Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 6 2.1 Ramme for aktiviteten... 6 3 Generell informasjon... 7 3.1 Beliggenhet og lisensforhold... 7 3.2 Reservoarforhold og mål for aktiviteten... 8 3.3 Boring og brønndesign... 9 3.4 Bunnforhold og bunnfauna... 11 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks... 12 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier... 12 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 12 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier... 13 4.3.1 Omsøkte sorte kjemikalier... 13 4.3.2 Omsøkte røde kjemikalier... 14 4.3.3 Omsøkte gule kjemikalier... 15 4.4 Valg av borevæskesystemer... 16 4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 16 4.5.1 Sementkjemikalier... 16 4.5.2 Hjelpekjemikalier... 17 4.5.3 Beredskapskjemikalier... 17 4.5.4 Riggkjemikalier... 17 4.5.5 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 18 4.5.6 Drenasje- og oljeholdig vann... 18 4.5.7 Oljeholdige brukte kjemikalier... 18 4.6 Utslipp av borekaks... 18 5 Planlagte utslipp til luft... 19 5.1 Utslipp ved kraftgenerering... 19 5.2 Brønntesting... 19 6 Avfallshåndtering... 20 6.1 Håndtering av borekaks... 20 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 20 6.3 Annet avfall... 20 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 21 8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp... 22 8.1 Miljørisiko... 22 8.2 Beredskap mot akutt oljeforurensning... 23 9 Konklusjon... 24 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 32
10 Referanser... 25 Vedlegg A... 26 Vedlegg B... 32 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 32
1 Sammendrag I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 7220/2-1 Isfjell, PL 714. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Spitsbergen som opereres av Transocean. Tidligst borestart er satt til medio oktober 2014, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 30 døgn inkludert permanent plugging. Brønnen ligger ca. 219 km fra nærmeste land, Måsøy kommune i Finnmark. Primært formål med er å påvise hydrokarboner i Stø Fm og havdypet på lokasjonen er ca. 426 m MSL. Det ble gjennomført en havbunnsundersøkelse for den planlagte brønnlokasjonen i 2013, og ingen koraller ble observert på det undersøkte området på og rundt lokasjonen. Det ble ikke observert hverken bløte eller harde koraller ved lokasjonen, videre ble det heller ikke observert noen rødliste-arter. Svampeforekomster ble kun observert i kategori lav tetthet. Brønnen er planlagt boret i følgende seksjoner: 36, 17 1/2, 12 1/4 og 8 1/2". 36 og 17 1/2 seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt vil bli pumpet ved behov for å rense hullet. For å stabilisere reaktiv leire vil det bli pumpet et vannbasert borevæskesystem med KCl før kobling av nytt borerør og før uttrekning av hullet. Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et KCl/glykol/polymer vannbasert borevæskesystem på de resterende seksjonene. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Det søkes om tillatelse til forbruk og utslipp av henholdsvis 150 og 104 tonn gult stoff. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av stoff i rød eller svart kategori. Resultater fra miljørisikoanalysen for boringen av 7220/2-1 Isfjell viste at miljørisikoen, for alle VØKer, ligger innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i boreperioden og under ALARP-nivået for den planlagte boreperioden. Det er satt krav til 4 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 42 timer. For barriere 3 og 4 og bariere 5 stilles det ikke spesifikke krav da det ikke forventes stranding innen 95-persentilen av utfallsrommet. Statoil vurderer at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 32
2 Innledning I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 7220/2-1 Isfjell i PL 714. Boringen skal utføres med en halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Spitsbergen som opereres av Transocean. BOP er plassert på havbunnen. Tidligst borestart er satt til medio oktober 2014, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 30 døgn inkludert permanent plugging. Søknaden gir en oversikt over planlagt kjemikalieforbruk og -utslipp i forbindelse med boreaktivitetene og tilbakepluggingen av. Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på utarbeidet en miljørisiko- og beredskapsanalyse [1]. 2.1 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 32
letebrønn 7220/2-1 Isfjell AU- EPND&W EXNC- 00702 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Brønnen ligger ca. 219 km fra nærmeste land, Måsøy kommune i Finnmark. Se oversiktskart i Figur 3.1. Letebrønn 7220/2-1 Isfjell har posisjon bredde 72 48 43 N og lengde 20 33 26 Ø. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse PL 714. Vanndypet hvor brønnen skal bores er 426 m MSL. Eierforholdene for utvinningslisens PL 714 fremgår av Tabell 3.1. Figur 3.1: Lokasjon for, PL 714 (Isfjell er vist som svart punkt). Tabell 3.1: Rettighetsha vere på Isfjell Selskap Andel Statoil Petroleum 50 % Eni Norge AS 30 % Petoro AS 20 % Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 32
3.2 Reservoarforhold og mål for aktiviteten Primært formål med letebrønn 7220/2-1 er å påvise hydrokarboner i sandsteiner av Jura alder (Stø,Nordmela og Tubåen formasjonene). Top reservoar (Top Stø) er prognosert på 829 m TVD RT ± 25 m. Et sekundært formål er å teste hydrokarbon potensialet i sandsteiner av Trias alder (Fruholmen og Snadd formasjonene) Reservoartrykket (Top Stø) estimeres til å ligge rundt 86 Bar (1.06 sg) og reservoartemperaturen ca 17 C. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 32
3.3 Boring og brønndesign Brønnen 7220/2-1 Isfjell er planlagt boret med sjøvann i topphullseksjonene og vannbasert borevæske i 12 ¼ og 8 1/2" seksjonen. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg, App A, tabell A-3. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Transocean Spitsbergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Transocean Spitsbergen er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er 426 m MSL. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser: Pilothull Borestedsundersøkelsen for den planlagte lokasjonen er per dags dato ikke ferdigstilt. Det planlegges derfor med et 9 7/8 pilothull på brønnlokasjon i tilfelle borestedundersøkelsen skulle vise at man kan vente grunn gass på lokasjonen. 36 og 17 ½ brønnseksjon De øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøs borevæske bli pumpet. Ved kobling av nytt borerør vil det bli pumpet vannbasert borevæske tilsatt KCl/Glykol/Polymer for å stabilisere reaktiv leire. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til vektet borevæske. 30 lederør og 20 x 13 3/8 overflaterør blir kjørt og sementert i hele sine lengder. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen, da stigerør ikke er installert. 12 ¼ og 8 ½ brønnseksjon For disse seksjonene er det planlagt å benytte tilsvarende vannbasert borevæskesystem som seksjonen over. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. 8 ½ seksjon bores til planlagt totalt dyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret før brønnen blir permanent plugget og forlatt. Tabell 3.2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks. Planlagt boredybde på 8 ½ seksjon er 1690 m MD RKB. Figur 3.2 viser brønn-skissen av beskrevet boreplan. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 32
Tabell 3.2 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Hullseksjon Dybde m(md) Seksjonslengde 9 7/8'' pilothull 466-625 159 Type borevæskesystem Utslipp av borevæske til sjø Kaks generert Kakshåndtering OLF faktor Egenvekt/ utvasking (fra-til) [m] [m 3 ] [m 3 ] [tonn/m 3 ] 36'' 466-514 48 Sjøvann/bentonitt piller/kcl basert fortrengningsslam Sjøvann/bentonitt piller/kcl basert fortrengningsslam 300 5 15 utslipp til sjø 3 230 35 91 utslipp til sjø 3 17 ½ 514-625 111 KCl/glykol/Pol. 350 38 99 utslipp til sjø 3 12 1/4'' 625-780 155 KCl/glykol/Pol. 350 13 34 utslipp til sjø 3 8 ½ 780-1690 910 KCl/glykol/Pol. 0 37 96 utslipp til sjø 3 P&A KCl/glykol/Pol. 0 0 0 utslipp til sjø 3 Totalt - 930 123 320 - - Figur 3.2 Brønnskisse for Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 32
3.4 Bunnforhold og bunnfauna Havdypet ved 7220/2-1 Isfjell er ca. 426 m MSL. Det ble gjennomført en havbunnsundersøkelse for den planlagte brønnlokasjonen i 2013, utført av DNV [2]. Resultatene fra undersøkelsen viste at havbunnen er relativt flat og hovedsakelig bestående av leire og sand. Ingen koraller ble observert på det undersøkte området på og rundt lokasjonen. Det ble ikke observert hverken bløte eller harde koraller ved lokasjonen, videre ble det heller ikke observert noen rødliste-arter. Artsrikhet og tilstedeværelse av individer var generelt lav. Svampeforekomster ble kun observert i kategori lav tetthet. Operasjonen er planlagt på DP (dynamic positioning) og det vil da ikke være behov for å legge ut anker. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 32
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 32
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbakeplugging og er basert på prognoser av væskerater, samt worst case doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk. Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 4.2. Tabell 4.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier. Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på Isfjell består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 4.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp Total mengde grønt stoff 4404 3355 Total mengde gult Y1 stoff 150 104 4.3.1 Omsøkte sorte kjemikalier Kjemikalier i lukkede system: Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.2 er registrert i NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 32
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. For riggen er hydraulikkoljen Shell Tellus S2 V 32identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av et år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på riggen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om tillatelse til forbruk av 20 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Tabell 4.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/installasjon Prosentandel miljøfarge Estimert Produkt Funksjon Leverandør forbruk Svart Rød Gul Grønn (l) Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 8,2 91,8 2000 Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Shell International Petroleum 6,4 93,6 16000 Company Ltd Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Castrol Offshore 6,5 93,5 2000 Sum 20000 4.3.2 Omsøkte røde kjemikalier Det søkes ikke om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med rød miljøklassifisering. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 32
4.3.3 Omsøkte gule kjemikalier Tabell 4.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i gul miljøkategori, fordelt på Y-klassifisering og bruksområder. Tabell 4.3 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul miljøklassifisering fordelt på bruksområder Bruksområde Forbruk Utslipp Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul Y1 Grønn Gul Y1 BOP kjemikalier 29,7 29,7 8,1 6,8 8,1 6,8 Vaskekjemikalier 10 10 8 1,8 7,8 1,8 Gjengefett 0 0 0 0,2 0,0 0,0 Vannbasert borevæske 4131 3337 3994 137,3 3242,7 94,5 Sementering 390 94 387 3,3 93,8 0,3 Slop rensing 8 3 8 0,6 2,5 0,5 Totalt 4569 3474 4404 149,9 3355 104,0 Alle produktene som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gul/y1, som anses å ha akseptable miljøegenskaper. En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikkeakkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Vannbasert borevæske Det er kun planlagt å bruke to gule kjemikalier, Glydril MC og Safe Scav HSN,i borevæsken. De resterende produktene i borevæsken er grønne PLONOR kjemikalier. Sementkjemikalier Det er kun planlagt å bruke kjemikalier i med grønn- eller gul/y1-miljøklassifisering. Riggkjemikalier Det er kun planlagt å bruke kjemikalier i med grønn- eller gul/y1-miljøklassifisering. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 32
4.4 Valg av borevæskesystemer 36 og 17 ½ seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). For å stabilisere reaktiv leire vil det bli pumpet et vannbasert borevæskesystem med KCl før kobling av nytt borerør og før uttrekning av hullet. Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et KCl/glykol vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Tabell A-1 i App A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen. 4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier 4.5.1 Sementkjemikalier Tabell A-3 i App A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. For er det tatt høyde for primærjobbene 30" lederør, 13 3/8 overflaterør og 9 5/8 produksjonsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum Forlengelsesrør og tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og spacer til sjø. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner vi: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull. Tilbakeplugging av brønnen I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 32
4.5.2 Hjelpekjemikalier Det henvises til kapittel 4.3.1 for informasjon om kjemikalier i lukkede systemer. Ut over dette er det ikke planlagt å bruke andre hjelpekjemikalier. 4.5.3 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er om søkt av planlagte kjemikalier. Det er kun produkter med Plonor eller gul miljøklassifisering som kan bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i App. B tabell B-1 4.5.4 Riggkjemikalier Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i tabell 4.3. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker er gitt i App. A tabell A-6. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket. En oversikt over gjengefett er gitt i App. A tabell A-5. Vaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4. Sloprensekjemikalier Transocean Spitsbergen har sloprenseanlegg installert og det vil være behov for å bruke noe kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Kjemikaliene som vil bli benyttet er et flokkuleringskjemikalie og et ph-regulerende kjemikalie, begge i gul miljøklasse. Det er estimert at en mindre andel av flokkuleringsmiddelet vil følge vannfasen til sjø mens all forbruk av ph-regulerende kjemikalier ventes å følge vannfasen til sjø. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-7. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 32
4.5.5 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. 4.5.6 Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og renset før utslipp. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø fra slop renseanlegg ombord. En oversikt over kjemikalier brukt i forbindelse med rensing av oljeholdig vann, finner en i App A, tabell A 7. Den totale miljøgevinsten vil være stor når en kan behandle oljeholdig vann om bord og redusere mengden avfall som sendes til land, selv om en vil ha et lite forbruk og utslipp av gule kjemikalier i prosessen. De resterende mengdene som ikke kan behandles om bord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. 4.5.7 Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er brine, vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. 4.6 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks fra topphullsseksjoner er vist i tabell 3.2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 32
5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på riggen er estimert til 42 tonn per døgn, hvor planlagte operasjonen har en estimert varighet på 30 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. OLF standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nmvoc nmvoc Dieseldrevne Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp motorer [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] Sum per døgn 42 3,17 133 0,007 0,29 0,07 2,94 0,0028 0,12 0,005 0,21 Totalt for 30 døgn 1260 3994 8,82 88,20 3,53 6,30 5.2 Brønntesting Det vil ikke bli gjennomført brønntesting for. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 32
6 Avfallshåndtering Norsk Olje & Gass (NOG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop (7144, 7145, 7031) er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Etter at riser er satt, vil vannbasert borekaks fra de nedre seksjonene gå til sjø over shaker. 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. 6.3 Annet avfall Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 32
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barriærer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 32
8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Statoil har i forkant av boreoperasjonen for gjennomført en miljørisikoanalyse og en beredskapsanalyse [1]. Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt oljeforurensning. Miljørisikoanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte oljeutslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Statoils krav til beredskap for den planlagte aktiviteten er satt ut fra at det er beregnet behov for antall NOFOsystemer for den spesifikke aktiviteten, og krav til responstid er satt ut fra best oppnåelig responstid for systemene ut til borelokasjon. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFO [3] og Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin veileder [4] for miljørettede beredskapsanalyser. 8.1 Miljørisiko Miljørisikoanalysen er utført med verktøyet OPERAto for letebrønner i Barentshavet, som er utviklet av DNV. OPERAto gir sesongvise resultat på influensområde, miljørisiko og strandingsstatistikk og ansees som likeverdig med en fullstendig miljørisikoanalyse. Arter som tilfredsstiller kravene til VØK (verdifulle økologiske komponenter) med hensyn til sårbarhet overfor oljeforurensning er med i analysegrunnlaget. Naturressursene det er blitt analysert på er: sjøfugl på åpent hav og kystnært, sjøpattedyr, iskant og strandhabitater. Oljedriftssimuleringer er gjennomført for følgende rater for overflateutblåsning: 400, 5000 og 7500 Sm3/d, og følgende rater for sjøbunnsutblåsning: 400 og 2500 Sm3/d, i kombinasjon med følgende varigheter: 2, 5, 14, 35, 70 og 100 døgn. Vektet utblåsningsrate er beregnet til 1750 Sm³/d. Resultatene fra miljørisikoanalysen for viser at miljørisikoen, for alle VØKer, ligger innenfor Statoil sine operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivået. Det konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boringen av er akseptabel. For mer informasjon knyttet til miljørisiko for den planlagte aktiviteten henvises det til den gjennomførte miljørisikoanalysen [1]. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 32
8.2 Beredskap mot akutt oljeforurensning Krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av 7220/2-1 Isfjell er oppsummert i Tabell 8.2. Det er satt krav til 4 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 42 timer. For barriere 3, 4 og 5 stilles det ikke spesifikke krav da drivtiden er lenger enn 20 døgn. Tabell 8.2 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av Barriere 1 2 Systemer og responstid Barriere 3 og 4 Systemer og responstid 4 NOFO-systemer Første system innen 5 timer Fullt utbygd barriere innen 42 timer, både vintersesong og sommersesong Ingen spesifikke krav. Ressurser mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAer. Barriere 5 Systemer og responstid Fjernmåling og miljøundersøkelser Ingen spesifikke krav. Ressurser mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAer. Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 32
9 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 32
10 Referanser 1. Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 7220/2-1 Isfjell (vedlagt) 2. DNV report. Visual mapping in the Barents Sea 2013 (Report no: 16AKYSL-15 / 2013-1476, 2014-03-07) 3. NOFOs planverk - www.nofo.no 4. OLF/NOFO (2007). Veileder for miljørettet beredskapsanalyser Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 32
Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 32
letebrønn 7220/2-1 Isfjell Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Handelsnavn Funksjon Forbruk per Utslipp per Forbruk Utslipp Miljø- % av stoff kjemikalie kjemikalie klassifisering Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2 BARITE Weighting material Grønn 1162,5 1168,5 100 0 0 1162,5 0,0 0,0 1168,5 0,0 0,0 Citric Acid Alkalinty control agent Grønn 2,1 1,9 100 0 0 2,1 0,0 0,0 1,9 0,0 0,0 DUO-TEC NS Viscosifier Grønn 13,2 8,0 100 0 0 13,2 0,0 0,0 8,0 0,0 0,0 GLYDRIL MC Clay Swelling Inhibitor Gul 134,6 94,5 0 100 0 0,0 134,6 0,0 0,0 94,5 0,0 G-Seal Bridging Agent Grønn 1,2 1,1 100 0 0 1,2 0,0 0,0 1,1 0,0 0,0 Lime Alkalinty control agent Grønn 2,1 1,9 100 0 0 2,1 0,0 0,0 1,9 0,0 0,0 BENTONITE Ocma Viscosifier Grønn 73,1 65,3 100 0 0 73,1 0,0 0,0 65,3 0,0 0,0 Optiseal II LCM Grønn 2,6 1,9 100 0 0 2,6 0,0 0,0 1,9 0,0 0,0 POLYPAC ELV Fluid loss agent Grønn 36,9 24,8 100 0 0 36,9 0,0 0,0 24,8 0,0 0,0 POTASSIUM CHLORIDE Clay Swelling Inhibitor Grønn 2686,7 1958,4 100 0 0 2686,7 0,0 0,0 1958,4 0,0 0,0 Safe Scav HSN H2S Scavenger Gul 2,6 0,0 0 100 0 0,0 2,6 0,0 0,0 0,0 0,0 SODA ASH Alkalinty control agent Grønn 5,9 5,2 100 0 0 5,9 0,0 0,0 5,2 0,0 0,0 Sodium Bicarbonate Alkalinty control agent Grønn 2,6 1,9 100 0 0 2,6 0,0 0,0 1,9 0,0 0,0 Trol FL Fluid loss agent Grønn 2,6 1,9 100 0 0 2,6 0,0 0,0 1,9 0,0 0,0 VK-150 Bridging Agent Grønn 2,1 1,9 100 0 0 2,1 0,0 0,0 1,9 0,0 0,0 Sum 4131 3337 - - - 3994 137,3 0,0 3243 94,5 0,0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 32
letebrønn 7220/2-1 Isfjell Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske Det planlegges ikke for oljebasert boring på denne brønnen Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 32
letebrønn 7220/2-1 Isfjell Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet (tonn) Utslipp kjemikaliet (tonn) Forbruk stoff % av stoff (tonn) Gul Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Y1 Gul Y2 Utslipp stoff (tonn) Grønn Gul Y1 Gul Y2 BARAZAN Viscosifier Grønn 0,17 0,17 100,00 0,00 0,00 0,17 0,00 0,00 0,17 0,00 0,00 BARITE Weighting Agent Grønn 60,79 60,79 100,00 0,00 0,00 60,79 0,00 0,00 60,79 0,00 0,00 CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine Grønn 5,49 0,82 100,00 0,00 0,00 5,49 0,00 0,00 0,82 0,00 0,00 Cement Class G Cement Grønn 241,91 22,46 100,00 0,00 0,00 241,91 0,00 0,00 22,46 0,00 0,00 CFR-8L Dispersant Gul 3,67 0,13 64,00 36,00 0,00 2,35 1,32 0,00 0,08 0,05 0,00 ECONOLITE LIQUID Extender Grønn 1,07 0,27 100,00 0,00 0,00 1,07 0,00 0,00 0,27 0,00 0,00 EZ-FLO II Flow Enhancer Grønn 0,24 0,02 99,62 0,38 0,00 0,24 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 GASCON 469 Gas-Control Grønn 6,33 0,28 100,00 0,00 0,00 6,33 0,00 0,00 0,28 0,00 0,00 Halad-350L Fluid Loss Gul 5,78 0,07 84,95 15,05 0,00 4,91 0,87 0,00 0,06 0,01 0,00 Halad-400L Fluid Loss Gul 2,87 0,25 78,95 21,05 0,00 2,26 0,60 0,00 0,20 0,05 0,00 HR-5L Retarder Grønn 3,68 0,13 100,00 0,00 0,00 3,68 0,00 0,00 0,13 0,00 0,00 NF-6 Defoamer Gul 0,49 0,24 7,43 92,57 0,00 0,04 0,45 0,00 0,02 0,22 0,00 Tuned Light XLE Blend Series Cement Grønn 55,72 6,98 100,00 0,00 0,00 55,72 0,00 0,00 6,98 0,00 0,00 Tuned Spacer E + Spacer Additive Grønn 1,46 1,46 100,00 0,00 0,00 1,46 0,00 0,00 1,46 0,00 0,00 WellLife 734-C Tensile Strength Grønn 0,51 0,04 100,00 0,00 0,00 0,51 0,00 0,00 0,04 0,00 0,00 Sum 390,174 94,104 - - - 386,923 3,251 0,000 93,774 0,330 0,000 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 32
letebrønn 7220/2-1 Isfjell Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet Utslipp kjemikaliet % av stoff Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul Y1 Gul Gul Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Y2 Y1 Gul Y2 Microsit Polar Vaskemiddel Gul 9,6 9,6 81,2 18,8 0,0 7,76 1,79 0,00 7,76 1,79 0,00 Sum 9,6 9,6 - - - 7,8 1,8 0,0 7,8 1,8 0,0 Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett Forbruk stoff Utslipp stoff Forbruk Utslipp % av stoff Miljø- Handelsnavn Funksjon kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Gul Gul Gul Grønn Gul Y1 Grønn Gul Y1 Grønn Gul Y1 Y2 Y2 Y2 Jet-Lube NCS-30ECF Gjengefett (Borestreng) Gul 0,15 0,015 1,1 98,9 0,0 0,002 0,144 0,0 0,000 0,014 0,0 Jet-Lube Seal-guard ECF Gjengefett (Foringsrør) Gul 0,04 0,004 2,4 97,6 0,0 0,001 0,043 0,0 0,0001 0,004 0,0 Sum 0,19 0,019 - - - 0,003 0,186 0,0 0,000 0,019 0,0 Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier Handelsnavn Funksjon Forbruk stoff Utslipp stoff Forbruk Utslipp % av stoff Miljø- kjemikaliet kjemikaliet klassifisering Gul Gul Gul Gul Gul Grønn Grønn Grønn Gul Y2 Y1 Y2 Y1 Y2 Y1 Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Hydraulikkvæske Gul 10,2 10,2 32,61 67,4 0,0 3,31 6,84 0,00 3,31 6,84 0,00 Pelagic GZ BOP Glycol (v2) Antifrysemiddel Grønn 14,8 14,8 100,00 0,0 0,0 14,8 0,00 0,00 14,76 0,00 0,00 Pelagic Stack Glycol v2 Antifrysemiddel Grønn 4,8 4,8 100 0 0 4,83 0,00 0,00 4,83 0,00 0,00 Sum 29,7 29,7 - - - 22,9 6,8 0,0 22,9 6,8 0,0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 32
letebrønn 7220/2-1 Isfjell Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av sloprensekjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljø - klassifisering Forbruk kjemikalie Utslipp kjemikalie Grønn % av stoff Gul + Y1 Gul Y2 Grønn Forbruk Gul + Y1 Gul Y2 Grønn Utslipp til sjø Pax XL 60 Flokkuleringsmiddel Gul 5,6 0,4 99,6 0,4 0,0 5,6 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 MO- 67 ph regulering Gul 2,7 2,7 80,0 20,0 0,0 2,1 0,5 0,0 2,1 0,5 0,0 Sum 8,3 3,1 7,8 0,6 0,0 2,5 0,5 0,0 Gul + Y1 Gul Y2 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 32
letebrønn 7220/2-1 Isfjell Vedlegg B Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B-1 gir en oversikt over hvilke kjemikalier som kan bli benyttet. Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på Isfjell Handelsnavn Funksjon Miljø- klassifisering % av stoff Konsentrasjon Grønn Gul Y1 kg/m3 NOBUG Micro biocide Grønn 100 0 2-50 ltr/m³ NULLFOAM Defoamer Gul 0 100 0.1-1 ltr/m³ OPTISEAL II Lost Circulation Material Grønn 100 0 0-200 kg/m³ RHEOCHEK Thinner Grønn 100 0 2-20 kg/m³ Safe-Scav HSN Hydrogen sulhide scavanger Gul 36 64 10-20 kg/m³ Star-Lube Lubricant Grønn 69,15 30,85 1-3 % vol Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 32