Utgitt av: Norges Håndballforbund Redaksjon: Tone Kluge Opplegg: Torbjørn Johnsen Illustrasjoner: Øistein Kristiansen Grafisk prod.: Kurer Grafisk AS Utgitt: August 1997 Opplag: 20 000
Velkommen til håndballfamilien Som foresatt til en håndballspillende jente eller gutt, er du en naturlig del av det lokale håndballmiljøet. Du er dermed med i et sosialt miljø som gir deg god kontakt med både voksne, ungdom og barn. Du vil få nye venner og knytte kontakter til nye miljøer. Sammen vil dere oppleve trivsel, hygge, og ikke minst spenning, både på og utenfor håndballbanen. I ethvert miljø er ALLE de involverte ansvarlige for positiv kommunikasjon og kreativ utvikling, dette gjelder selvfølgelig i håndballmiljøet. Et godt samspill mellom foreldre, trenere, ledere og spillere må til for å skape en positiv stemning rundt laget. Trygghet, trivsel og glede er grunnpilarene. Det å sammen takle medgang og motgang er en viktig utfordring. La oss sammen utvikle håndballmiljøer der TRAVLE, TRYGGE UNGER TRIVES.
Håndball som lagspill Idretten vår er en lagidrett. LAGET står i sentrum under selve håndballspillet. Dette betyr at samarbeid, felles innsats og oppmuntring fra kameratene er viktig for at laget skal fungere godt. Disse stikkordene bør prege laget både i samspillet på håndballbanen og i det sosiale samværet ellers. Men håndball er en lagidrett på mer enn en måte. Like viktig som samarbeidet spillerne imellom, er samspillet mellom laget og voksenpersonene rundt laget. Dette gjelder særlig samspillet mellom trenerne, lederne, foreldrene og spillerne. Dersom disse gruppene aktivt trekker i samme retning, til lagets beste, kan vi virkelig snakke om lagspill. Kommunikasjon er nøkkelordet for å få istand et slikt samarbeid. På foreldremøter og klubbkvelder kan trenere, ledere, foreldre og kanskje spillere, møtes til sosialt samvær og diskusjon. Her kan klubbens virksomhet, sportslige og sosiale mål drøftes, og alle grupperingene kan få fram sine meninger. Her kan du bidra til å utvikle lagspill og samarbeid både på og utenfor håndballbanen.
Med mor og far på laget. I våre dager er det blitt slik at de aller fleste barn ønsker seg foreldre som har mer TID. De ønsker at mor og far interesserer seg for og engasjerer seg i deres fritidsaktiviteter. Unger vokser opp bare en gang! Foreldre bør bidra så langt de makter til å gjøre oppvekstårene positive for barna. Møt derfor opp til trening og kamp så ofte du kan. Vær engasjert i det du opplever, gi ros - og litt ris hvis det er nødvendig. Unger setter pris på ærlighet og rettferdighet. Vær positiv overfor ditt eget barn, og overfor ALLE de andre på laget - husk at det er LAGET som vinner - eller taper. Barn liker å snakke med voksne. Ta kontakt med alle, kanskje mest de som ikke har hatt den største framgangen i det siste, eller de som nettopp har gjort en eller annen tabbe. Å bli glemt eller oversett er den største straff et barn kan få. Og ikke minst: Hvorvidt barna «blir lenge» i sin fritidsaktivitet avhenger svært ofte av foreldrenes interesse og engasjement.
Med mor og far på tribunen De aller fleste foreldre har ambisjoner på sine barns vegne. Alle ønsker vi vel at ungene skal lykkes i det de holder på med. Så langt er alt vel og bra, verre er det med de foreldrene som setter overambisiøse mål for sine poder. Vi har vel sett dem (og kanskje vært en av dem), de overivrige foreldrene på tribunen. De skriker og gestikulerer og forteller hele idrettshallen hva de små skal gjøre og ikke gjøre. I alle håndballkamper har vi dommere, eller kamp-veiledere som vi kaller dem når de yngste er i aksjon. Disse gjør en viktig og vanskelig jobb. Unngå negative tilrop, selv om du er uenig i enkelte avgjørelser. Det bare ødelegger, både for spillerne og dommerne. Utidige tilrop og forsøk på styring fra tribunen gjør både barna og dommerne usikre. De blir opptatt av om de gjør «feil», og om de vinner eller taper. Gleden ved å mestre, gleden ved fellesskapet og gleden ved den frie utfoldelsen forsvinner. Engasjement fra foreldrene, også på tribunen, er viktig, forutsatt at engasjementet styres i positiv retning for hele laget. Først da blir det til glede for ungene, lederne,
Med mor og far i ledelsen. Håndballklubben er til for ungene, håndballklubben arbeider for at ungene skal ha et godt sted å være, håndballklubben arbeider for at ungene, gjennom idretten, skal utvikle seg til positive, kreative og ærlige individer. Det er DINE unger det er snakk om. Er det ikke da naturlig at DU hjelper til med planlegging og drift av klubben, slik at tilbudet til barna blir best mulig. Det er utrolig mye som skal gjøres i en veldrevet klubb, og alle jobber, både små og store er like viktige. Vær positivt engasjert i klubben, vær frimodig nok til å foreslå ting du føler du kan bidra med. Ikke ALLE skal lede klubben eller være speaker på kampene. Noen skal vaske drakter eller steike vafler også! Skaff deg tid til å bidra til beste for ungene i deres fritid. Dersom DU tar et tak for klubben i den perioden ungene dine er aktive, vil ledermangelen forsvinne umiddelbart.
Foreldre + håndball = sant Positivt foreldreengasjement er viktig for håndballen generelt og for ungene spesielt. Unger liker at foreldrene kommer på kampene. Det er fint om du spør om treninga var gøy, og at du bemerker positiv utvikling rent håndballmessig. Klubben er helt avhengig av foreldreengasjement for å holde hjulene igang. ALLE foreldre har en eller annen egenskap som klubben trenger i den daglige driften. Du også! Foreldre + unger = klubben. Foreldre + håndball = sant.