Norges Officielle Statistik, række VI, (Statistique Officielle de la Norvège, série



Like dokumenter
I. Évolution du commerce mondial

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

Eksamen FSP5020/PSP5013 Fransk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

BEFOLKNINGSFORHOLDENE

Laser vert : moins de plus de 300. Acheter Laser PRODUITS CHAUDS. Pointeur Laser étanche



* très facile ** facile *** difficulté moyenne **** difficile ***** très difficile I : Incontournable

Norges Officielle Statistik, række V. (Statistique Officielle de la Norvège, série V.)

LIBER BVEL MAGI SVB FIGVRÂ I

Roulements à rouleaux cylindriques

Norges Officielle Statistik, række VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.)

Roulements à rouleaux cylindriques

Alt for ofte blir problemer med avløpsrør i bygninger løst ved å bytte ut gamle defekte rør med nye. Dette innebærer tapphull- og utgravingsarbeide

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET

Norges O ffisielle Statistikk, rekke VII.

Brosses intérieures avec manche

Norges Officielle Statistik, række VI, (Statistique Officielle de la Norvöge, série

Norges Officielle Statistik, række V.

FORTEGNELSE OVER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

Bienvenue au 50 ème anniversaire du Lycée René Cassin d Oslo. Velkommen til det 50. jubileumet til Den Franske Skolen i Oslo

FOLKEMENGDENS BEVEGELSE

St.prp. nr. 3 ( )

EKSAMEN FRA0502 Fransk II HØSTEN 2012

Eksamen FSP5020 Fransk I PSP5013 Fransk nivå I. Nynorsk/Bokmål

Norges Offisielle Statistikk, rekke VI.

Clôture Métallique. Portails / Portillons / Accessoires

Disjoncteurs sélectifs

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge

Norges Officielle Statistik, række V. (Statistique officielle de la Norvège, série V.)

Design d'un champ de vecteurs tangents

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL ET TECHNOLOGIQUE NORVÉGIEN. Langue vivante 2

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX.

Sommaire. Montre MOVETIME Family Aperçu de la montre... 1 Touche Marche-Arrêt Retrait des bracelets Résistance à l eau...

EKSAMENSOPPGAVE FRA1300 Fransk basisemne Vår 2012

Informations sur l'hépatite A, B et C et comment éviter la contamination

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL ET TECHNOLOGIQUE NORVÉGIEN. Mardi 23 juin Langue vivante 2

Eksamen FSP5020/PSP5013 Fransk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister.

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Tri sélectif de déchets. Kildesortering

REQUÊTE APPLICATION KLAGESKJEMA

BEHANDLINGEN AY FORSØMTE

Norges Officielle Statistik, række V.

5HVVRXUFHVKXPDLQHV HWILQDQFLqUHVGX',3

STATISTISK AARBOK ANNUAIRE STATISTIQUE

Norges Offisielle Statistikk, rekke VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série. Trykt 1916:

(Statistique Officielle de la Norvège, série V.

1Iii INDUSTRISTATISTIK FOR AARET 1908 NORGES OFFICIELLE STATISTIK, V RIKSFORSIKRINGSANSTALTEN.

Kommunikasjonsperm. Overvåking og undersøkelser side 1. Smerter side 2. Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3. Sengeleie og stell side 4

Mise à jour des marges requises

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL ET TECHNOLOGIQUE NORVÉGIEN. Langue vivante 2 ÉPREUVE DU MARDI 21 JUIN 2016

FRANSKLÆRERFORENINGENS STYRE

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl.

FR Fransk språk 2

Norges Officielle Statistik, række V. (Statistique officielle de la Norvège, série V.)

Cliquer sur la version désirée klikk på ønsket versjon. Règlement financier - Année scolaire Betalingsreglement for skoleåret

Mes architectes ont 10 ans!

Corrigé du BTS, groupement A, Nouvelle-Calédonie, novembre 2008

PREPARATION BREVET BLANC 1 CALCUL FRACTIONNAIRE : AIDE : d'abord transformer l'écriture du nombre entier 1. Tout nombre a peut s'écrire 1

CUMMINGTONIT FRA SAUDE,

Rapport annuel p. 4 Reise til Frankrike?... p. 8 Felles språkdag... p. 12 Examens du BI. p. 16 Travailler du vocabulaire. p. 20 Et plus...

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.)

La gestion de la classe Le premier contact avec sa classe La première heure de classe

ARBEIDSMÄRKE DET STATISTISKE CENTRALBYRAA. SIVENDE ING. KRISTIANIA. kommission HOS II. A SCH E G C O. Pris kr DU ROYAUME DE NOR1EGE.

1. Intégrales définies et indéfinies I. (a) Soit b > 0. Montrer que pour tout x > 0 la fonction. 2 b. F (x) = arctan bx. 1 (1 + bx) x. f(x) = x t dt.

UTGIT AV SOCIALAVDELINGEN UNDER DEPARTEMENTET FOR SOCIALE SAKEI?, HANDEL, INDUSTRI OG FISKERI TILLEGSHEFTE TIL «SOCIALE MEDDELELSER» 1915

Norges Officielle Statistik, række V. (Statistique Officielle de la Norvège, série V.)

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL

Norges Officielle Statistik, række VI.

Norges Officielle Statistik, række VI,

m15/1/aynor/hp2/nor/tz0/xx Monday 11 May 2015 (morning) Lundi 11 mai 2015 (matin) Lunes 11 de mayo de 2015 (mañana) 2 hours / 2 heures / 2 horas

M03/108/S(2) NORWEGIAN A1 STANDARD LEVEL PAPER 2 NORVEGIEN A1 NIVEAU MOYEN ÉPREUVE 2 NORUEGO A1 NIVEL MEDIO PRUEBA 2

ALKOHOLSTATISTIK. NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V FORBRUK AV BR1ENDEVIN, VIN OG 014 I NORGE il. DET STATISTISKE CENTRALBYRAA.

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Energie et corrélation. Systèmes de Traitement du Signal Polytech Marseille INFO 2016

Senter for Interkulturell Kommunikasjon Misjonsv. 34, 4024 Stavanger, Norway Phone (+47) Fax (+47) Homepage:

Norges Officielle Statistik, række VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.)

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL

NORVÉGIEN Vendredi 19 juin 2015

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL

5.1 Peuvent adhérer au Syndicat toutes personnes qui en reconnaissent les principes.

L AFFAIRE ROSENBLATT

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvége, série IX.)

Folketellingen i Norge

NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V FØRSTE HEFTE. BEDRIFTER, ARBEIDERE OG EIERE.

BACCALAURÉAT GÉNÉRAL

NORGES BERGVERKSDRIFT

Mars Assemblée générale 2013 La Norvège pays exotique? La oss skravle.. Kurs i Frankrike.. Frankrig og den koloniale arv

On remet la machine en route

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun

Comportement du discordantiel «ne» dans six points d enquêtes du corpus PFC

IUFM DE BOURGOGNE DIJON

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

6092-DV Document 5

Transkript:

Norges Officielle Statistik, række VI, (Statistique Officielle de la Norvège, série Trykt 9: bill et des Nr.. Markedspriser paa korn og poteter 86-9. (Données sur les prix da pommes de terre 86-9). Indtvegts- og formuesforhold efter skatteligningen 9. (Revenus et fortunes selon l'imposition de l'exercice 9). Norges sparebanker 9. (Caisses d'épargne) 6. Fattigvæsenet 9 og. (Assistance publique) de la 7. Folkemængdens bevægelse 906-90. IL Sammendrag. (Mouvement Résumé.) II. et 90. les années 906 pendant population 8. Norges fiskerier 9. (Grandes peches maritimes) 9. Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) 0. Norges telegrafvæsen 9/. (Télégraphes et téléphones de l'état). Norges kommunale finanser 0. (Finances des communes). Private aktiebanker 9 og 9. (Banques privées par actions). Skifteviesenet samt overformynderierne 9 og 9. (Successions, faillites et biens pupillaires). Arbeidsledighet og Arbeidslediglietskasser. (Chômage et caisses de chômage.). Skolevæsenets tilstand 9. (Instruction publique.) 6. Rekrutering 9. (Rec.rutement.) 7. De offentlige jernbaner 9/. (Chemins de fer publics) 8. Ulykkesforsikringen 9. (Assurances contre les accidents du travail) 9. Veterinærvæsenet og kjetkontrollea 9. (Service vétérinaire et l'inspection de la viande.) - 0. Fagskolestatistik 9/ og 9/. (Écoles professionnelles). Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances). Sindssykeasylenes virksomhet 9. (Hospices d'aliénés.). Norges postvtesen 9. (Statistique postale.). Husholdningsregnskapei for handelsfunktionærer m. v. (Budgets de families d'em- -. Dødelighetstabeller for det norske folk 90/0-90/. (Tables de mortalité - 6. Forsømte barn 9 og 9. (Traitement des enfants moralement abandon/os.) 7. Beretninger om amternes økonomiske tilstand 906-90. og II. (Rapports - 8. Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances) 9. Civil retspleie 9, 9 og 9. (Justice dale) 0. Fabriktmllingen 909. Fjerde hefte. Produktionsstatistik. (Recensement indu- -. Folkemængdeqs bevegelse 9. (Mouvement de la population). Kommunale skatteligninger i landdistriktene 9, 9 og halvaar 9. -. Industristatistik 9. (Statistique industrielle.). Fiskerforsikringen 9. (Assurances contre les accidents des ntarins pêcheurs). Folkemængdens bevægelse 90-90. Hovedoversigt. (Aperçu général ployés du commerce, etc.) selon les expériences 900-90/.) des préfets sur l'étal économique et social des préfectures.) strict 909. IV. Statistique de la production) (Revenus et fortunes dans les districts ruraux.) - mouvement de la population en Norvége pendant les années 90 et 90) 6. Sundhetstilstanden og. medicinalforholdene 9. (Rapport sur l'état tanitaire et médical) 7. Indtægt, formue og fordelingen av den kommunale skat 9-9 (Revenus, fortunes et répartition de l'impôt communal) 8. Norges sparebanker 9. (Caisses (f épargne)

NORGES OFFICIELLE STATISTIK. VI. 99. FORSØMTE OG FORBRYDERSKE BARN I NORGE. (Enfants moralement abandonnés et enfants criminels en Norvège. Recherches statistiques) EN STATISTISK UNDERSØKELSE AV HARTVIG NISSEN, BYRAACIIEF I JUSTISDEPARTEMENTET. Utgit av DET STATISTISKE CENTRALBYRAA. KRISTIANIA. I KOMMISSION HOS H. ASCEHOUG & C O. 97.

Johannes Bjørnstads boktrykkeri.

Byraaet gir sig herved den ære at fremlægge en av byraachef Hartvig Nissen for den departementale Barnevernskomité utarbeidet statistisk undersøkelse over forsømte og forbryderske barn i Norge. Arbeidet offentliggjøres ogsaa som bilag til Barnevernskomiteens Om arbeidets øjemed og grundlaget for undersøkelsen henvises til nedenstaaende forord av forfatteren. Det Statistiske Centralbyraa, Kristiania april 97. N. Rygg. John Egeland. For ord. Denne undersøkelse om forsømte og forbryderske barn i Norge har jeg gjort efter opdrag av Barnevernskomiteen av 9. Øiemedet har været at gi en saavidt mulig alsidig, men samtidig kortfattet oversigt over de barn som kommer ind under myndigheternes forsorg, væsentlig i henhold til loven om forsømte barn og straffeloven, over de midler som brukes overfor barnene, og over det man vet om forsorgens virkninger. Enkelte sider av disse spørsmaal har været undersøkt til forskjellige tider og paa forskjellige steder. Men en samlet og indgaaende utredning av spørsmaalene har tidligere ikke været lagt frem. Undersøkelsen er bygget dels paa den officielle statistik (Behandlingen av forsømte barn, Kriminalstatistikken, Folketællingerne 900 og 90 m. v.), dels paa tidligere offentliggjorte specialundersøkelser av direktør for Bodsfængslet Anders D a a e, ekspeditionschef i Justisdepartementet Fr. Wox en og av mig, dels paa en række nye undersøkelser som er utført i anledning av nærværende arbeide. Arbeidet er planlagt i samraad med ekspeditionschef Woxe n, som ogsaa under arbeidets gang jevnlig har hjulpet mig med raad og veiledning. Jeg bringer ekspeditionschefen en varm tak for denne støtte. Vinderen i Aker, december 96. Hartvig Nissen.

Indhold. A. Vergeraadenes virksomhet... Antal barn som vergeraadene har tat sig av. Indledning. Barn som er besluttet bortsat: Riket. Byerne ialt. Bygderne.. Barn som er besluttet bortsat: Kristiania. Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen II Bortsættelsesmaaterne i almindelighet 6. Riket. Byerne ialt. Bygderne. _ 6. Kristiania. Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen 7 IH. Særlig om bortsættelse i familie eller barnehjem.. 8. Riket. Byerne ialt. Bygderne 8. Kristiania. Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen 0 IV. Særlig om bortsættelse i almindelige skolehjem.... Riket. Byerne ialt. Bygderne. Kristiania. Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen V. Særlig om bortsfettelse i særlige skolehjem 7. Riket. Byerne ialt. Bygderne. 7. Kristiania. Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen 8 VI. Særlig om bortsættelse i tvangsskoler 0 B. Skolehjemmenes virksomhet.. C. Domfældte barn I. Indledning II. Gutter.. Kriminaliteten i almindelighet. By og land.. 8. Forbrydelserne.. Straffene. Betinget dom 8 6. Tilbakefald III. Piker.. IV. Tillwg: Betinget undlatelse av paatale. 8 D. Slutning........ 60 Tabeller. Vergeraadenes virksomhet. Tabel a. Barn som vergeraadene har besluttet bortsat i aarets lop. Anfal. 66 b. Barn som vergeraadene har besluttet bortsat i aarets lop. Bortsættelsesmaaterne proëentvis. 67 Side

Side Tabel a. Barn som vergeraadene i de største byer har besluttet bortsat. Antal. 68 - b. Barn som vergeraadene i de største byer har besluttet bortsat Bortsættelsesmaaterne procentvis 70 - c. Barn som vergeraadene i de største byer har. besluttet bortsat Aldersklasserne procentvis 7 --. Barn i forpleining ved aarets utgang. Riket.... 7 -. Barn i forpleining ved aarets utgang, anbragt av vergeraadene i de største byer 76. Barn skrevet ut av familieforpleining i 90 og 9, bortsat efter beslutning av vergeraadene i Kristiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger og Drammen. Alder 78 -- 6. Barn skrevet ut av familieforpleining eller tvangsskole i 90 og 9, bortsat efter beslutning av vergeraadene i Kristiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger og Drammen. Senere straffældelser i forbindelse med bortsættelsens varighet og alder ved utskrivningen 79 Skolehjemmenes virksomhet. Tabel 7. Barn i skolehjemmene ved budgetaarenes begyndelse og slutning. Tilgang og avgang 80 8. Gutter skrevet ut av skolehjemmene i 90 og 9. Alder ved utskrivningen i forbindelse med alderen ved optagelsen og grunden til optagelsen 8 9. Piker skrevet ut av skolehjemmene i 908, 909, 90 og 9. Alder ved utskrivningen i forbindelse med alderen ved optagelsen og grunden til optagelsen 8 0. Barn skrevet ut av skolehjemmene. Alder ved optagelsen og opholdenes varighet (gutter skrevet ut 90 og 9, piker skrevet ut i 908-9) 86. Barn skrevet ut av skolehjemmene. Senere straffældelser i forbindelse med opholdets varighet og alder ved utskrivningen 88. Oplysninger for hvert enkelt av de almindelige skolehjem m. h. t. de utskrevne barns senere straffældelser inden aar (jfr. tabel ).... 90. Oplysninger om det antal ganger de fra skolehjemmene i 90 og 9 utskrevne gutter er blit straffet (jfr. tabel ) 90 Domfældte barn. Tabel. Mænd og kvinder Straffet for forbrydelser ved dom. 898-9. 9 - a. Mænd. Straffet for forbrydelser ved dom. 90 (90)-9. Antallet. Procentvis fordeling paa bygder og byer 9 - b. Mænd. Straffet for forbrydelser ved dom. 90 (90)-9. Antal domfældte pr. 0 000 av tilstedeværende middelfolkemængde i tilsvarende aldersklasser. 9 6. Kvinder. Straffet for forbrydelser ved dom. 90 (90)-9... 9 7. Mænd. Straffet for forbrydelser ved dom. Straffene. 96-8. Mænd. Straffet for forbrydelser ved dorn. Tyvsforbrydelser (tyveri, naskeri) begaat av gutter under 8 aar 97 9. Betinget straffeeldte under aar. 9 og 9 98 0. Gutter under 8 aar. Gaat.ut av kreds- og hjælpefængslerne i 90 og 9. Tilbakefald inden aar 00. Gutter under 8 aar, Betinget dømt til fængselsstraf i 90 og 9 Tilbakefald inden aar 0

Table des matières. A. Activité des conseils de tutelle I. Nombre des enfants dont les conseils de tutelle ont pris soin. Introduction. Enfants dont le placement a été décidé : Royaume. Villes : total Communes rurales. Enfants dont le placemenqa été décidé Christiania,Bergen,Trondhjem, Stavanger, Drammen II. Modes de placement en général 6. Royaume. Villes : total. Communes rurales 6. Christiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen 7 III. Concernant spécialement le placement dans des familles ou des asiles d'enfants 8. Royaume. Villes: total. Communes rurales 8. Christiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen 0 IV. Concernant spécialement le placement dans des internats correctionnels ordinaires. Royaume. Villes : total. Communes rurales. Christiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen V. Concernant spécialement le placement dans des internats correctionnels spéciaux 7, Royaume. Villes : total. Communes rurales.... 7. Christiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen 8 VI. Concernant spécialement le placement dans des écoles correctionnelles 0 B. Activité des internats correctionnels C. Enfants ayant subi une condamnation I. Introduction II. Garçons. Criminalité en général. Villes et campagne 8. Crimes. Peines. Condamnations conditionnelles 8 6. Récidives III. Filles IV. Supplément: Dispenses conditionnelles de mise en accusation 8 D. Conclusion 60 Tableaux. Activité des conseils de tutelle. Tableau a. Enfants dont les conseils de tutelle ont décidé le placement dans le courant de l'année. Nombre 66 - b. Enfants dont les conseils de tutelle ont décidé le placement dans le courant de l'année. Modes de placement, en chiffres pour cent 67 a. Enfants dont les conseils de tutelle des plus grandes villes ont décidé le placement. Nombre 68 b. Enfants dont les conseils de tutelle des plus grandes villes ont décidé le placement. Modes de placement, en chiffres pour cent.. 70 - c. Enfants dont les conseils de tutelle des plus grandes villes ont décidé le placement. Classes d'age, en chiffres pour cent 7 Page.

Tableau. Enfants placés, à la fin de l'année. Royaume 7 -. Enfants placés, A la fin de l'année, et dont le placement a été opéré par les conseils de tutelle des plus grandes villes... 76 -. Enfants dons la durée du placement dans une famille est expirée en 90 et 9, placés suivant décision des conseils de tutelle de Christiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger et Drammen. Age... 78 6. Enfants dont la durée du placement dans une famille est expirée OU qui sont libérés des écoles correctionnelles en 90 et 9, placés suivant décision des conseils de tutelle de Kristiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger et Drammen. Condamnations ultérieures conjointement avec la durée du placement et l'age lors de la libération Activité des internats correctionnels. Tableau 7. Enfants dans les internats correctionnels du commencement et A la tin de l'exercice budgétaire. Entrée et sortie 80-8. Garçons libérés des internats correctionnels en 90 et 9. Age lors de la libération conjointement avec l'age ft l'entrée et le motif de l'entrée 8 - t. Filles libérées des internats correctionnels en 908, 909, 90 et 9. Age lors de la libération conjointement avec l'age A l'entrée et le motif de l'entrée 8-0. Enfants libérés des internats correctionnels. Age à l'entrée et durée des séjours (garçons libérés en 90 et 9, filles libérés en 908 9) 86 -. Enfants libérés des internats correctionnels. Condamnations ultérieures conjointement avec la durée du séjour et l'age lors de la libération 88 -. Renseignements pour chacun des internats correctionnels séparément, concernant les condamnations ultérieures infligées dans les ans aux enfants libérés (Voir Tableau ) 90 -. Renseignements sur le nombre des condamnations subies par chacun des garçons libérés des internats correctionnels en 90 et 9 (Voir Tableau ) 90 Enfants ayant subi des condamnations. Tableau. Hommes et femmes. Condamnés pour crimes parjugement. 898 9 9 - a. Hommes. Condamnés pour crimes par jugement. 90 (90) 9. Nombre. Répartition en chifres pour cent entre les communes rurales et les villes 9 - b. Hommes. Condamnés pour crimes par jugement. 90 (90) 9. Nombre des condamnés par 0 000 individus de la population moyenne présente dans les classes d'age correspondantes. 9 6. Femmes. Condamnées pour crimes par jugement 90 (90)-9 9 7. Hommes. Condamnés pour crimes par jugement. Peines.... 96-8. Hommes. Condamnés pour crimes par jugement. Vols (vol, recel, filouterie) commis par des garçons de moins de 8 ans 9-9 97-9. Condamnés conditionnellement de moins de ans 9-9. 98-0. Garçons de moins de 8 ans. Sortis des prisons de districts et des prisons auxiliaires en 90 et en 90 et 9. Récidive dans les ans 00 -. Garçons de moins de 8 ans. Condamnés conditionnellement A la peine de la prison en 90-9. Récidive dans les ans... 0 Page.

Résumé en français. Le Bureau de Statistique de la Norvège présente ici le résultat de recherches statistiques entreprises par M. Hartvig Nissen, Chef de Bureau au Ministère de la Justice, concernant les enfants moralement abandonnés et criminels en Norvège. En renvoyant d'ailleurs aux données contenues dans les tableaux suivants, on fait accompagner cette oeuvre d'un court résumé des principaux résultats de ces recherches. Le nombre des enfants dont les conseils de tutelle ont pris -soin augmenta considérablement dans le courant de la période dont il est ici question, notamment dans les villes et surtout pour ce qui est des filles D'une manière générale, le placement d'environ sept dixièmes des enfants placés fut effectué par les conseils de tutelle des villes, et celui de trois dixièmes par les conseils des districts ruraux. Le placement de la plupart des enfants a eu lieu dans des f amilles (asiles d'enfants). Ceci s'applique autant aux villes qu'aux districts ruraux, aux garçons qu'aux filles. Les conseils de tutelle des districts ruraux semblent avoir employé ce modo de placement it un plus fort degré que ceux des villes, notamment en ce qui concerne les garçons. Il a été encore plus ordinaire de placer les filles que les garçons de cette manière. Le nombre des enfants placés dans des familles par les conseils de tutelle des villes a considérablement augmenté de la première la deuxième moitié de la période, surtout en ce qui concerne les filles. Les conseils de tutelle des districts ruraux ont fait usage de ce mode de placement vis à vis d'un nombre d'enfants (tant garçons que filles) un peu moins élevé dans la deuxième que dans la première moitié de la période. Une partie essentiellement considérable des enfants placés dans des familles (ou asiles d'enfants) l'a été à, cause de la dépravation des parents ou. de CEUX qui en tiennent lieu. Les conseils de tutelle prennent, pour ce motif, soin des enfants plus souvent dans les villes que dons les campagnes. Et les conseils de tutelle tant des villes que des districts ruraux s'occupent, pour ce motif, plus fréquemment des filles que des garçons. Après les placements dans les familles (ou asiles d'enfants) viennent, au point de vue du nombre, les placements dans les in t er n a t s c or re ctio Il e s o r dinair e s. Jusqu'en 909, les garçons, pour environ un cinquième, ot p'us tard pour environ un quart, étaient placés de cette manière. Ce mode de placement a été appliqué A un nombre inférieure de filles que de garçons. Il a 6t6, placé dans les internats correctionnels ordinaires un plus grand nombre

clé garçons dans la dernière que dans la première moitié de la période, noianiment par les conseils de tutelle des villes. En ce qui concerne les filles, c'est le contraire qui a été le cas. Spécialement les conseils de tutelle des districts ruraux ont placé de cette manière moins de filles dans la dernière que dans la première moitié de la période. Les internats correctionnels spéciaux ont reçu un nombre considérablement inférieur d'enfants que les internats ordinaires. Et ceci est le cas à, un degré encore plus élevé pour les filles que pour les garçons. Le placement dans ces internats a peu à, peu diminué. En ce qui concerne les garçons, le changement semble avoir commencé avec l'année 908. Le nombre des garçons placés dans l'internat correctionnel spécial fut beaucoup moins considérable dans la deuxième que dans la première moitié de la période. La diminution est relativement plus grande encore dans les campagnes que dans les villes. Aussi le nombre des filles placées par les conseils de tutelle des villes dans les internats correctionnels spéciaux a décru. Le nombre des filles des districts ruraux était demeuré le même (d'ailleurs très peu élevé). Des résultats communiqués sur les recherches relatives à l'activité des conseils de tutelle des cinq villes les plus grande s, il ressort, entre autres, que la diminution est considérable dans le nombre des garçons dont le conseil de tutelle de Bergen a pris soin, tandis que celui de Trondhjem aussi bien que celui de Stavanger se sont occupés d'un nombre considérablement supérieur de garçons dans la dernière des deux périodes quinquennales dont il est ici question que dans la précédente. Si l'on excepte Bergen, le nombre des filles a augmenté dans toutes ces villes, surtout Stavanger. Il ressort également que les travaux du conseil de tutelle de Christiania ont davantage concerné lcs jeunes enfants dans la deuxième que dans la première période quinquennale. Cela s'adresse surtout aux garçons, mais A un certain degré aussi aux filles. Pour les quatre autres villes le développement s'est en partie produit dans le sens inverse. Cette modification introduite dans les travaux du conseil de tutelle de Christiania se fait spécialement remarquer par les placements dans les familles (ou les asiles d'enfants). A cause de la dépravation des parents ou de ceux qui en tiennent lieu, il a été procédé au placement de plus d'enfants jeunes qu'agés, de plus de filles que de garçons et davantage de Christiania que des quatre autres villes. Les garçons ont ordinairement été un peu plus jeunes que les filles lors de la cessation de leur séjour dans les familles où ils étaient placés, de même que d'une manière générale la durée de leur placement a été plus courte que pour les filles. Très peu des enfants qui ont été placés dans des familles ont été punis dans les trois ans qui ont suivi la cessation de leur séjour dans ces familles. Les enfants que les cinq villes ont placés dans des internats co r- rectionnels ordinaires en 90-9 ont ordinairement été Oum âgés que les enfants placés en 90-909,

* En exceptant Trondhjem, qui a placé Bastö (' intérnat correctionnel spécial pour garçons) plus de garçons pendart la dernière période quinquennale que dans la précédente, il y a diminution dans le placement par ces villes dans les internats correctionnels spéciaux. Dans de tels internats, les conseils de tutelle des cinq villes n'ont presque pas placé d'enfants au-dessous de ans ; exception remarquable est faite seulement pour Christiania dans la première des deux périodes de cinq années. Si nous passons de l'a c ti vit é des conseils de tutelle à celle d e s inter nats c or r e e ti on nel s, nous trouvons que la plupart des garçons sont entrés Pl'internat avant l'âge de ans. Les filles étaient généralement un peu plus âgées que les garçons tant å l'entrée qu'a la sortie. Très peu d'enfants sont restés dans les internats correctionnels ordinaires jusqu'à la limite d'å'ge la plus élevée (8 ans). Aucun garçon n'avait, en sortant de Bastö, plus de 9 ans, et une seule fille est restée dans l'internat correctionnel spécial jusqu'à, l'âge de ans. La durée des séjours dans les internats correctionnels se trouve en général en rapport avec l'âge l'entrée, de manière que la durée diminue â, mesure que l'âge croît. On ne peut indiquer aucune différence dans la durée des séjours suivant que les enfants de même âge à, l'entrée sont sortis des internats ordinaires ou des internats spéciaux. La plupart des garçons au-dessous de 7 ans et des filles au-dessous de 8 ans ont ét6 congédiés conditionnellement, tandis qu'au contraire les enfants au-dessus de cet âge sont congédiés définitivement. Les garçons sont, pour la plus grande majorité, entrés dans les internats correctionnels pour cause d'actes criminels, surtout le vol. Prés des quatre dixièmes des garçons savoir ceux qui à, l'entrée avaient au moins quatorze ans et avaient commis des crimes auraient pu être punis au lieu d'être placés dans des internats correctionnels. Comme motifs du placement, les actes criminels ne sont pas aussi fréquents pour les filles que pour les garçons La plupart des filles sont entrées dans les internats correctionnels par suite d'inconduite sous une forme ou sous une autre. On doit dire que le résultat du traitement dans les internats correctionnels est satisfaisant, si l'on emploie comme mesure les condamnations ultérieures. A peine un cinquième de tous les garçons de plus de ans a (lé puni dans les trois ann:es subséquentes. Cette proportion était un peu plus satisfaisante pour ceux qui étaient sortis des internats correctionnels ordinaires, moins favorable pour ceux qui étaient sortis de Bastö, plus favorable plus les garçons étaient jeunes lors de leur sortie. Presque tous ceux qui furent punis après la sortie, avaient (lé placés dans l'internat correctionnel à, cause d'actes criminels. Très peu de filles furent punies après leur sortie des internats correctionnels. Parmi les enfants au-dessus de ans qui commettent des crimes, et dont les conseils de tutelle ne prennent ou ne peuvent prendre soin, il y a un trôs

* grand nombre, et certainement croissant, d'enfants qui ne sont pas condamnés, parce qu'ils ne sont pas poursuivis par le ministère public la condition qu'ils aient une bonne conduite, etc., pendant un certain temps. Dans la plupart des cas, ce genre de traitement semble avoir suffi à, empêcher les enfants de commettre de nouveaux crimes. Mais il y a aussi beaucoup d'enfants qui sont cités en justice et qui subissent une condamnation. Après quelques ann 'es de criminalité croissante, le nombre des g a r g ons condamnés pour crimes atteignit son point culminant en 898. Il y eut ensuite un mouvement de décroissance jusqu'en 907, époque À paertir de laquelle commença une nouvelle augmentation. Celle ci continua jusqu'en 90, lorsque la classe d'âge de 6 et 7. ans dont les conseils de tutelle ne prennent pas soin accusa une augmentation sur 907 qui était relativement cinq fois plus forte que la croissance relative aux classes d'âge au-dessus de 8 ans Tandis que la criminalité de ces classes d'âge plus élevées continuait à croître jusqu'en 9, celle des garçons de 6 et 7 ans faisait voir une certaine diminution, l'augmentation de 907 à, 9 continuant toutefois à, rester trois fois plus grande parmi eux que parmi les plus âgés. La classe d'âge de -6 ans avait aussi davantage de condamnés en 9 qu'en 907. Et ce n'est pas seulement d'une manière absolue que le nombre des condamnés a augmenté. Et pour les enfants de - ans et notamment pour ceux de 6-7 ans, il y a, par rapport à, la population, davantage de condamnés en 9 qu'en 907. En d'autres termes, la criminalité de la jeunesse a montré, pendant ces années, une tendance prononcée à croître. Comme conséquence des conditions spéciales des grandes villes, on pourrait s'attendre à ce que Christiania fournît une contribution relativement plus grande que les campagnes et les autres villes it la criminalité de la jeunesse. Il en est tellement loin d'être ainsi qu'elle laisse voir au contraire un apport beaucoup moindre à, la classe d'âge et - ans qu'on aurait pu s'y attendre à, en juger d'après le contingent que fournit la ville à, la criminalit. totale. Même pour les enfants de 6 et 7 ans, la situation est â, ce point de vue favorable à la capitale. Mais dès qu'il s'agit des garçons un peu plus Aga, ceux de 8, 9 et 0 ans, les rapports sont inverses. Le nombre pour lequel la ville de Christiania contribue à ces classes d'âge est relativement plus élevé que celui qu'elle fournit â, la criminalité totale. La situation satisfaisante existant parmi les garçons au-dessous de 8 ans est certainement due â, ce que le conseil de tutelle de Christiania a réussi a exercer, d'une manière beaucoup plus radicale que les autres conseils de tutelle, son pouvoir sur les garçons de moins de 6 ans. Ceci a eu une influence qui continue à se faire sentir parmi les garçons de 6 et de 7 ans. Mais plus tard les heureuses conséquences de l'activité du conseil de tutelle se trouvent obscurcies par le contingent d'éléments nouveaux et mauvais que le conseil de tutelle, d'après les règlements actuels, ne peut atteindre.

* La diminution déjà mentionnée dans la criminalité de la jeunesse que l'on pouvait remarquer en 9 et 9, ne concernait exclusivement que les villes. Dans les districts ruraux les chiffres s'élevèrent encore pendant ces deux années, tant d'une manière absolue que par rapport à la population. L'augmentation de 907 à, 90 a été plus forte pour le vol que pour les autres crimes. La diminution qui suivit jusqu'en 9 fut le plus faible pour ce qui conce ne les voleurs. Dans toutes les classes d'âge que comprennent nos recherches, les vols jouent sans comparaison le plus grand rôle, et de plus en plus grand plus les garçons sont jeunes. fl y a eu relativement plus de condamnations pour vol dans les villes que dans les campagnes. C'est surtout parmi les voleurs que Christiania compte relativement beaucoup moins de condamn:s dans les classes d'âge inférieures à 8 ans que le reste du royaume. L'augmentation dans le nombre 'des garçons au dessous de 8 ans qui sont condamnés pour vol revient spécialement aux condamnations pour crime commis pour la première fois. Les peines ti l'aide desquelles les tribunaux veulent arrêter la criminalité de la jeunesse sont à un degré tout à, fait prédominant, de courtes peines de prison au-dessous de 60 jours, et ce non seulement dans les cas où le crime est commis pour la première fois, mais aussi en cas de récidive. Il est vrai qu'on remarque un usage décroissant des peines les plus courtes (au-dessous de 0 jours), notamment dans la classe d'âge de 6-8 ans. Mais en même temps, il y a, pour ce qui concerne les garçons de 6 et 7 ans, une tendance sensible à, faire de moins en moins usage des peines de plus de 90 jours. Si l'on se concentre de plus en plus autour des peines inférieures à 90 jours, cela provient certainement de la circonstance que l'on fait un usage toujours plus fréquent des jugements conditionnels, qui ne peuvent en effet être appliqués, si la peine de la prison est sup 'rieure à 90 jours. Les effets de la peine, en prenant comme mesure les r6cidives, sont moins satisfaisants plus les condamnés sont jeunes. Ceci s'applique autant aux peines purgées qu'aux condamnations conditionnelles. Mais comme on pouvait s'y attendre, les récidives sont moins fréquentes parmi les jeunes gens que les tribunaux ont cru pouvoir condamner conditionnellement, que parmi ceux envers lesquels les tribunaux n'ont pas trouvé pouvoir employer cette forme de condamnation. Quoique l'effet de la condamnation soit moins satisfaisant parmi les plus jeunes, il en est cependant ainsi que, même parmi eux, la plupart se tiennent à l'avenir éloignés de la carrière du crime Mais parmi ceux qui sont condamnés de nouveau, il y a un nombre déplorablement grand d'individus qui ré. cidivent une fois après l'autre. Ils sont sans cesse condamnés à, une courte peine de la prison pour finir enfin par entrer dans le pénitencier. Quelquesuns se sont arrêtés dans la voie du crime, tandis que d'autres continuent, pendant une longue série d'années, plusieurs jusque dans la vieillesse, à se faire réincarcérer indéfiniment. D'autre$ encore Cknissent par entrer dans les

6* rangs des vagabonds et passent la plus grande partie de leur vie dans des maisons de travail, en faisant de temps en temps de courts séjours dans les prisons. Le nombre des filles qui sont condamnées n'est pas grand, beaucoup inférieur à celui des garçons. Il a fortement baissé. Aussi en ce qui concerne les filles, nous trouvons que Christiania fournit au nombre des condamnées audessous de 8 ans un contingent qui est considérablement inférieur it celui qu'il procure au nombre total des condamnées. Ceci est probablement dû également à l'activité du conseil de tutelle. La plupart des filles sont de même que les garçons condamnées pour vol. La majorité absolue des peines a été aussi pour les filles la prison de courte durée. Les condamnations conditionnelles ont été appliquées encore en plus grand nombre vis-à-vis des filles que des garçons. La récidive est en général moins fréquente pour les filles que pour les garçons. Dans la période qui environne 9, les conseils de tutelle ou les autorités judiciaires se sont occupés, en moyenne par an, de 00 enfants audessous de 8 ans. Pour environ 00 cas, l'affaire a été arrangée par les conseils de tutelle sans recourir au placement de l'enfant. Environ 00 enfants ont été placés dans des familles (ou asiles d'enfants), dont A peu près 00 par suite de la dépravation des parents ou de ceux qui en tenaient lieu. Environ 00 enfants ont été placés par les conseils de tutelle dans des internats correctionnels (quelques-uns d'entre eux dans des écoles correctionnelles). Un certain nombre d'enfants n'a été l'objet d'aucune poursuite â. certaines conditions de bonne conduite, tandis qu'environ 00 ont subi une condamnation. Sur ce nombre, 00 en furent quittés pour une condamnation conditionnelle, tandis que 00 durent purger leur peine. D'après tout ce que nous savons des effets produits par les travaux con- * sacrés â, tous ces enfants par les autorités, nous avons tout lieu de croire que d'une manière générale ces efforts portent de bons fruits. Mais il existe un terrain sur lequel les effets ne sont pas satisfaisants : Les travaux concernant les enfants les plus âgés, ceux qui se trouvent au moment du passage à l'âge mûr, ne donnent pas les résultats qu'ils devraient. Vis-à-vis d'eux, les autorités n'ont pas reçu les moyens d'action qu'elles doivent nécessairement posséder pour résoudre cette partie de leur tâche dans leurs travaux pour le bien de l'enfance.

A. Vergeraadenes virksomhet. De undersøkelser som i det følgende meddeles om vergeraadenes virksomhet, er først og fremst bygget paa den av Kirkedepartementet utgivne statistik Behandlingen av forsomte barn". Enkelte unoiagtigheter, som har indsneket sig i dennes tabeller, er dog rettet. Man har imidlertid fundet at burde meddele ogsaa endel yderligere oplysninger end dem som er offentliggjort i den nævnte statistik. Dette gjælder fast og fremst det vigtige spørsmaal i hvilken alder vergeraadene tar sig av barnene. Nu at utarbeide de opgaver som det kunde were Ønskelig at faa med, for alle rikets vergeraad, vilde dog bli et saa stort arbeide, at man har fundet at burde noie sig med saadanne opgaver fra do største byer, Kristiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger og Drammen. Fra vergeraadene i disse byer har man ogsaa faat personalopgaver efter et opstillet skema over de barn som i kalenderaarene 90 og 9 blev skrevet ut av forpleining i familie, barnehjem og tvangsskole For disse barns vedkommende har man da kunnet meddele oplysninger om deres alder saavel ved optagelsen som ved utskrivningen og om forpleiningens varighet. Endvidere har man ved at sammenholde disse' opgaver med Fængselsstyrelsens strafferegister kunnet meddele oplysninger om hvor mange barn er blit straffet inden aar efter utskrivningen. Vergeraadene begyndte som bekjendt sin virksomhet den lste september 900. Den første beretning om deres virksomhet omfatter tiden /9 900 - /,) 90, mens de følgende beretninger er avgit for kalenderaaret. Opgaverne i den forste beretning egner sig følgelig ikke i alle henseender til sammenligning med de følgende aars opgaver. Sammenligningerne vil derfor i enkelte opgaver ta sit utgangspunkt i 90. UndersØkelserne gaar for hele riket til 9, for de byer til 9. I. Antal barn, som vergeraadene har tat sig av.. Indledning. Det er aar om andet et stort antal barn som vergeraadene maa ta sig av paa en eller anden maate. For de fleste barns vedkommende ordnes saken ved en henstilling til skole eller hjem om at revse barnet, eller ved at vergeraadet l a

i møte gir barnet en advarsel. I andre tilfælder beslutter vergeraadet at sætte barnet bort, oftest i familie (eller barnehjem, sjeldnere i skolehjem eller tvangsskole. Følgende opgave gir en oversigt over virksomheten for hele riket og for gutter og piker underett : Sakernes antal. Avgjorte saker i aarets løp. Antal omhandlede barn. blev besluttet bortsat i familie eller barnehjem efter lovens, i skolehjem, i tvangsskole efter lovens. Av disse barn blev saken ordnet uten bortsættelse for /9 900- / 90 90 90 90 90 906 907 908 909 90 9 9 9 9 70 987 689 79 6 99 96 7 60 8 90 67 6 8 7 97 0 7 77 6 678 80 6 67 9 78 7 8 779 80 67 7 0 76 87 0 7 9 07 77 78 8 0 9 6 Vi ser her at det fra 90 av gjennemgaaende er bare omkring en fjerdedel, i enkelte aar endog bare litt over en femtedel, som vergeraadene beslutter at sætte bort paa den ene eller anden maate. Som eksempel paa hvorledes de forskjellige virkemidler brukes, meddeles følgende for aarene 9 og 9 sammenlagt: Antal. Procent. Barn ialt.... 6 7 00,0 Saken ordnet uten bortsættelse for.. 80 77,0 Besluttet sat bort : i familie (barnehjem). 0 6, i alm. skolehjem.. 0,9 i særlig skolehjem.. 8 0,9 i tvangsskole... 9 0,8 ialt,0 Efter denne oversigt vil i det følgende bli nærmere omhandlet de barn som vergeraadene har besluttet bortsat.

. Riket. By erne ialt. Bygderne. I de 6 første maaneder ( september 900 december 90) blev i hele rik et besluttet bortsat av vergeraadene gutter og 8 piker. I det følgende aar, 90, var antallet gutter og piker. Som det fremgaar av tabel a, har de tilsvarende tal i de senere aar stadig været højere. Bevægelsen har gaat i bølgegang. Det højeste antal viser for gutternes vedkommende 9 med 7 og for pikernes 9 med. Av by ernes vergeraad blev i 90 besluttet bortsat gutter og 88 piker. Efter nogen bølgegang er hoidepunktet her naadd i 9 med 99 gutter og 9 piker. B y g d ern e s vergeraad tok sig i 90 av 0 gutter og 6 piker. Antallet er ogsaa her gaat op og ned. Det var for gutternes vedkommende højest i 9 med 68 gutter, for pikernes høiest i 906 med 86. Tar vi 90 som utgangspunkt, vil den r e ati v e s tigning i de omhandlede aar vise sig at være følgende: Gutter. Piker. Gutter. Piker. Aar. C) 8 g Pg g g Aar. () 8 g cg,a aag 90 00 00 00 00 00 90 8 0 90 7 8 90 906 60 6 69 907.66 6 8 67 00 6 09 9 00 908 9 0 6 909 0 6 6 90 0 66 6 9 7 7 76 9 6 9 60 9 6 6 67 88 9 8 0 89 0 7 0 8 Det fremgaar av denne tabel meget tydelig at antallet av barn som vergeraadene har tat sig av, er øket relativt adskillig sterkere i byerne end i bygderne, saavel for gutternes vedkommende (hvor dog de to aar 906 og 9 danner undtagelser) som i endnu højere grad for pikernes vedkommende. Det fremgaar endvidere at økningen stort set er størst blandt piker i byerne, dernæst blandt gutter i byerne, asa blandt gutter i bygderne og endelig mindst blandt piker i bygderne, for hvis vedkommende tallet flere ganger endog har været lavere end det var i 90. Av det samlede antal gutter faldt i 906 paa byerne 68 0/0, paa bygderne V, og i 908 paa byerne 77 0/a, paa bygderne 0/s, av det samlede antal p ik er faldt i 90 paa byerne 6 0/0, paa bygderne 9 0/0, og i 909 paa byerne 79, paa bygderne 0/a. de øvrige aar ligger fordelingen mellem disse yderpunkter. Stort set har gjennemsnitlig noget over 70 0/0 været bortsat av byernes vergeraad, noget under 0 0/ 0 av bygdernes. I aarenes løp er selvsagt antallet av barn som er i forplein i n g, steget sterkt. For hele rikets vedkommende er en oversigt herover

meddelt i tabel. Ved utgangen av 90 var der i forpleining gutter og 6 piker. Ved utgangen av 90 var de tilsvarende tal 0 og 06, og ved utgangen av 9 henholdsvis 7 og 99, saaledes at der paa sidstnævnte tidspunkt var ialt 0 barn i forpleining. I tilknytning til tabellen meddeles her de tilsvarende tal for byerne og for bygderne : Gutter. Piker. 90 90 9 90 90 9 Byerne 9 7 08 7 7 70 Bygderne. 6 68 90 09. Kristiania Bergen, Trondhjem Stavanger, Drammen. I tabel a er git oplysninger om hvor mange barn er b e slutt et b or t- s a t av vergeraadene i de største byer i de to fem-aarsperioder 90 909 og 90-9. Som man vil se, er for gutternes vedkommende det samlede antal ikke væsentlig forandret fra den ene periode til den anden, mens det for pikernes vedkommende er gaat en del op, særlig for de mindre byer, hvor stigningen (fra 7 til ) utgjør omtrent 6 pct. I tilknytning til tabellen meddeles følgende opgave for hver enkelt av de byer : Aar. Gutter. Piker. Kristi- Ber- Trond- Stav- Dram- Kristi- Ber- Trond- Stav- Dramania. gen. hjem. anger. men. ania. gen. hjem. anger. men. 90 909 90 9 88 8 87 98 6 87 7 06 7 9 0 7. 9 6 9 7 8 8 For gutternes vedkommende er antallet omtrent det samme i begge perioder i Kristiania og Drammen. I Bergen er det gaat ikke ubetydelig ned, hvorimot det er steget adskillig saavel i Stavanger som særlig i Trondhjem. For pikernes vedkommende er antallet omtrent det samme i begge perioder i Bergen, mens det er steget i de fire øvrige byer, fremforalt i Stavanger. Barnenes alder ved bortsættelsen findes for de byers vedkommende meddelt i tabel a. Man ser at for disse byer tilsammen er der foregaat en forskyvning fra den første av de omhandlede fem-aarsperioder til den anden forsaavidt gutterne angaar. Antallet av gutter under aar steg nemlig ganske

betydelig, mens antallet av gutter over aar gik tilbake. For pikernes vedkommende er ogsaa det absolute antal av barn under aar steget, men earntidig er ogsaa antallet av barn over ' aar steget, om end relativt svakere. Følgende sammendrag er her av interesse (jfr. tabel e) : Gutter. Piker. Antal Av 00 ialt bortsatte var Antal Av 00 ialt bortsatte var under aar over aar under aar over aar under aar over aar under aar over aar 90-909 97 90-9 6 799 70 8, 6,9 6,, 6 08 7 6, 6, 7,6 6,7 Mens vergeraadenes arbeide med gutterne saaledes efterhaanden er flyttet mere over paa de mindre barn, er dette ikke tilfældet for pikernes vedkommende. Forklaringen hertil ligger visselig i at vergeraadene allerede i det forste av de to femaar tok sig av relativt mange flere piker i en yngre alder end de gjorde med gutterne. Som man ser faldt nemlig da 6, pet. av pikerne og 8, pct. av gutterne paa aldersklasserne under aar. I 90-9 var knapt /6 av gutterne mot noget over / av pikerne sat bort i en alder av under 7 aar. I tilknytning til tabellen meddeles følgende opgave over barnenes alder ved bortsættelsen i hver enkelt av de byer : Aar. Kristiania. Under Over aar. aar. Under aar. Bergen. Trondhjem. Over Under aar. aar. Over aar. Stavanger. Under Over Under aar. aar. aar. Drammen. Over aar. Gutter: 90-909 90-9 86 07 0 7 7 7 9 9 78 7 77 0 6 Piker: 90-909 90-9 9 99 60 9 6 8 7 8 Efter denne opgave var av 00 som blev besluttet bortsat, under aar :

6 Aar. Gutter. Piker. Kristi- Ber- Trond- Stav- Dram- Kristi- Ber- Trond- Stav- Dramania. gen. hjem. anger. men. ania. gen. hjem. anger. men. 90-909 90-9,0 9, 8,,9,0 8,6,0, 8,9,7 6, 6,,, 6,9 7,9 8,8 78,0 70,0 6, Det viser sig her at den forskyvning i arbeidet som foran er pekt paa for de byer underett, ikke er karakteristisk for hver enkelt av dem. Bortset fra en ubetydelig forandring for gutternes vedkommende i Stavanger, er det bare Kristiania vergeraad som relativt har flyttet arbeidet mere over paa de yngre barn. Dette gjælder fremforalt gutterne, for hvis vedkommende procenten av dem under aar er gaat op fra til næsten 0, men er i nogen grad ogsaa tilfældet for pikernes vedkommende (procenten goat op fra 6 til 6). Av 00 gutter bortsat fra de fire mindre byer underett var under aar i 90-909 mot i 90 --9, altsaa ingen nævneværdig forskyvning i forholdet mellem gutter over og under aar. En opgave over antallet av barn i forpleining ved utgangen av de aar 90, 90 og 9 findes i tabel. For hver enkelt a -V. de byer var det samme forhold følgende : Aar. Gutter. Kristi- Ber- Trondania. gen. hjem. Stavanger. Dram- Kristi- Bermen. ania. gen. Piker. Trond- Stav- Dramhjem. anger. men. 90.. 90.. 9.. 9 6 6 6 98 76 6 7 6 00 7 8 7 07 8 8 8 7 Man vil her særlig lægge merke til at Bergen hadde en tredjedel færre barn i forpleining ved utgangen av 9 end 9 aar tidligere, mens tallene for- Ovrig er gaat op, tildels meget betydelig. Stigningen er særlig stor i Trondhjem (for baade gutter og pikers vedkommende) og i Stavanger for pikernes vedkommende. II. Bortseettelsesmaaterne i almindelighet.. Riket. Byerne ialt. Bygderne. Like fra vergeraadene begyndte sin virksomhet, er de fleste barn sat bort f a milie eller barnehjem (opgaverne skjelner ikke i denne anven-

7 delse mellem disse to bortsættelsesmaater), jfr. tabellerne a og b. Dette gkelder saavel riket underett som byerne og bygderne særskilt, saavel gutter som piker. Bygdernes vergeraad synes gjennemgaaende at ha brukt denne bortsættelsesmaate sterkere end, byernes. Dette falder særlig i Øjnene for gutternes vedkommende. Stort set er av alle bortsatte omkring / av gutterne og 80 90 pct. av pikerne anbragt paa denne maate enkelte undtagelser ikke regnet med. I de almindelige skolehjem er av gutter anbragt mellem,9 pct. (i 906) og 9, pct (900 0). Som almindelig regel kan man si at indtil 909 er omtrent /, senere omkring / blit bortsat paa denne maate. Forholdsvis færre piker er anbragt i almindelige skolehjem. Bortset fra det forste beretningsaar, da mere end / av pikerne blev anbragt paa denne maate, har tallet ikke været over 7 pct. (90), men har været nede i 6 pct. (908). I de senere aar synes forholdsvis færre piker anbragt i almindelige skolehjem end i de tidligere nar. De særlige skolebjem har tat imot en betydelig mindre procent av saavel gutter som piker end de almindelige skolehjem, undtagelse danner alene byerne i 90 med litt større procent for, gutterne i det særlige skolehjem end for gutterne i de almindelige Efter 907 er ikke noget aar saa meget som 0 pct. av gutterne blit anbragt i det særlige skolehjem, i de seneste aar endog ikke mere end 6 pct. For pikernes vedkommende er denne bortsættelsesmaate endnu betydelig mindre anvendt. Indtil 9 har tvangsskoler bare været oprettet for gutter og bare av Kristiania, Bergen, Trondhjem og Stavanger kommuner. I alle de nar vi her behandler, har aldrig været anbragt i tvangsskole mere end 8,6 pct. av samtlige bortsatte gutter (i 90). Av byernes vergeraad er i enkelte aar 0 pct. blit anbragt i tvangsskole.. Kristiania. Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen. Oplysninger om bortsættelsesmaaterne er for disse byer meddelt i tabellerne a og b. Tar vi først for os gutter n e, falder det for alle aldersklasser underett straks i oinene at bortsættelse i familie (eller barnehjem) og i almindelige skolehjem er steget fra det ene fem-aar til det andet, saavel for Kristiania som for de fire andre byer tilsammen. Samtidig er færre gutter anbragt i det særlige skolehjem i 909--9 end i det forutgaaende fem-aar ; de mindre byer særskilt har dog anbragt nogen faa gutter mere i tvangsskole i sidste end i første fem-aarsperiode (som for nævnt har Drammen ikke tvangsskole). Ved sammenligning mellem Kristiania paa den ene side og de fire øvrige byer paa den anden side, vil man finde at Kristiania i begge fem-aar har sat forholdsvis flere barn bort i familie (eller barnehjem), i det særlige skolehjem og i tvangsskole

8 end de andre byer, som til gjengjazld har sat forholdsvis flere barn i de almindelige skjolehjem end Kristiania.. Stort set gaar dette forhold igjen indenfor de enkelse aldersgrupper. Ved at se nær mere paa aldersklasserne finder man at den relative økning i antallet av bortsaattelser i familie (eller barnehjem) og i de almindelige skolehjem falder for den førstnævnte bortsættelsesmaate væsentlig paa de yngre aldersklasser, for den sidstnævnte særlig paa de ældre barn. En undtagelse fra den avtagende indsættelse i det strengere skolehjem gjør Kristiania med aldersklassen mellem og 6 aar, idet procenttallet her er steget fra 9, til 9,. Man vil se at Kristiania har anbragt forholdsvis mange flere i tvangsskole end de andre byer, og at dette fremforalt er tilfældet i aldersklasserne mellem og aar og mellem og aar. I disse aldere er omtrent /, av de i Kristiania bortsatte barn anbragt i tvangsskole. Ogsaa for pik ern es vedkommende er bortsaettelse i familie (eller barnehjem) steget fra det ene fem-aar til det andet. Det samme gj elder for de mindre byer ogsaa bortsaattelse i almindelige skolehjem, mens denne anbringelsesmaate er gaat noget tilbake for Kristianias vedkommende. Den stigende anvendelse av bortsættelse i familie (eller barnehjem) gaar for alle byer underett gjennem samtlige aldersklasser. III.' Særlig om bortsættelse i familie eller barnehjem.. Riket. Byerne ialt. Bygderne. I tiden. september 900-. december 90 blev i hele rik et besluttet bortsat i familie eller barnehjem (efter lovens ) 8 gutter og 6 piker, jfr. tabel a. I 90 var antallet 8 gutter og piker. Antallet har senere stadig været højere. Det har gaat litt op og ned. For gutternes vedkommende var det højest i 906 med 0 (8 i 9, i 9) for pikernes i 9 med (96 i 9). Deler man -aarsperioden 90-- 9 i to seksaarsperioder (90 907 og 908 9), er der i hver av disse sat bort av gutter henholdsvis 689 og 88 og av piker henholdsvis 88 og 6. Dette betyr en stigning fra den ene til den anden periode av pct. for gutternes og av pct. for pikernes vedkommende. Av by ernes vergeraad blev i 90 besluttet bortsat paa den her omhandlede maate 7 gutter og 6 piker. Det høieste antal saadanne anbringelser viser 9 med 6 gutter og 7 piker. I hver av seksaarsperioderne 90-907 og 908 9 blev sat bort henholdsvis og 7 gutter, 89 og 867 piker. Stigningen fra den ene periode til den anden utgjør for gutternes vedkommende 9 pct. og for pikernes 7 pct. Bygd ern es vergeraad satte i 90 bort i familie eller barnehjem 6 gutter og 8 piker. Det største antal barn er sat bort i 906, gutter og

7 piker. I de to seksaarsperioder blev sat bort henholdsvis og 66 gutter, 9 og 89 piker. Nedgangen utgjør for gutterne omtrent pct., for pikerne vel pct Efter dette har byernes vergeraad sat bort i familie eller barnehjem flere barn i 908 9 end i 90-907. For bygdernes vedkommende er det motsatte tilfældet. Bevægelsen er i rækkefølge denne : piker i byerne + 7 pct., gutter i byerne -- 9 pct., piker i bygderne pct., gutter i bygderne pct. Av dem som sættes bort i familie eller barnehjem; er en stor.del anbragt der paa grund av forældres eller forsørgeres lastefuldh e t. Oplysninger om dette forhold er først offentliggjort fra 90 av. I tilknytning til opgaverne i tabel a meddeles her følgende opgaver som viser hvor mange av 00 som var besluttet bortsat i familie eller barnehjem, var bortsat paa denne maate paa grund av forældres eller forsørgeres lastefuldhet : Aar. Gutter. Piker. Riket. Byerne. Bygderne. Riket. Byerne. Bygderne. 90 9 9 9 0 6 8 6 9 76 9 66 8 7 68 79 69 76 0 6 6 6 Disse tal synes at vise at byernes vergeraad tar sig av barnene av den her omhandlede grund i større utstrækning end bygdernes vergeraad. For pikernes vedkommende er dette særlig iøinefaldende. Dernæst viser tallene og det meget tydelig at vergeraadene forholdsvis meget oftere tar sig av pikerne av denne grund end av gutterne. Denne forskjel springer sterkt i øinene for byernes vedkommende. En oversigt over antallet av barn som var i f or pleining ved a ar ets utgang i familie og i barnehjem, er for hele riket underett og for hver enkelt av disse bortsættelsesmaater meddelt i tabel. I tilknytning til tabellen meddeles her en tilsvarende opgave særskilt for byerne og bygderne for de tre aar 90, 90 og 9, men med noget rummeligere aldersgrupper : lb

Gutter. Piker. Alder. Byer. Bygder. Byer. Bygder. 90 90 9 90 90 9 90 90 9 90 90 9 Bortsat i familie. Under 7 aar. Mellem 7 og Over aar 7 79 7 0 08 08 9 0 0 0 60 9 8 7 6 66 6, 6 7 7 0 0 7, 86 9 6 Bortsat i barnehjem. Under 7 aar Mellem 7 og Over aar 0 9 6 9 0 9.! 0 0 li 9. Kristiania. Bergen, Trondhjem, Stavanger, Drammen. Det fremgaar av tabel a at ant allet av barn som i de byer blev beslut t et bortsat i familie eller barnehjem, var noget større i femaarsperioden 90-9 end i 90-909. For gutternes vedkommende gik antallet op fra 770 til 89 (8 pct.). Større er den relative stigning for pikernes vedkommende, nemlig fra 6 til 8 eller noget over pct. Stigningen er for deres vedkommende sterkest i de mindre byer, hvor den utgjør mere end 0 pct. (fra 8 til 7). I tilknytning til tabellen meddeles følgende opgave for hver enkelt av de byer : Aar. Gutter. Piker. Trond- Stayhjem. Dram- Kristi- anger. men. ania. Stavanger. Drammen. Bergen. Trond hjem. Kristiania. Bergen. 90-909 90 9 0 7 0 8 0 8 9 08 8 7 8 6 79 Det falder straks i øinene at for Bergens vedkommende er antallet baade av gutter og av piker gaat ned, for gutternes vedkommende endog med 0 pct. Men endnu mere fremtrædende er stigningen i Stavanger, hvor antallet av gutter er gant op med 8 pct. og av piker med endog 0 pct. Stigningen er ganske botydelig ogsaa i Trondhjem, særlig for gutternes vedkommende ( pct.). I Kristiania er antallet av gutter gant op med 8 pct., av piker med 8 pct.

Følgende sammendrag av tabel a og e gir en oversigt over barnenes alder ved bortsættelsen : Gutter. Piker. Aar Antal. Av 00 ialt bortsatte var Antal. Av 00 ialt bortsatte var Under Over aar. aar. Under aar. Over aar. Under Over Under Over aar. aar. aar. nar. 90-909 90-9 97 6 7 0,6 6, 8, 6, 6 7 6 7, 7, 7, 7,8 I tilknytning til tabellen meddeles følgende opgave over barnenes alder ved, bortsættelsen i hver enkelt av de byer : Kristiania. Bergen. Trondhjem. Stavanger. Drammen. Under aar. Over aar. Under Over aar. aar: Under Over aar. aar. Under Over aar. aar. Under Over aar. aar. Gutter. 90-909 9 78 79 8 90 9 87 8 7 6 6 0 6 Piker. 90-909 7 98 9 6 9 9 90-9 96 6 6 6 I 8 Man vil ved granskning av de to sidste opgaver finde at den forskyvning i vergeraadenes arbeide fra de større gutter (over aar) til de mindre, som vi foran s. - allerede har fundet for alle bortsættelsesmaater underett, træder endnu tydeligere frem ved bortseettelse i familie eller barnehjem Og man vil ved at undersøke forholdet for hver enkelt av de fem byer ogsaa her finde, at det er Kristiania vergeraad som denne omlægning i arbeidet skyldes, yr. s. 6. Av 00 gutter bortsat fra Kristiania var 9 under aar i 90-909, mot 6 i 90 9. Forøvrig er forskyvningerne ikke særlig fremtrædende, delvis gaar de i nogen grad motsat den nævnte forskyvning i Kristiania. Av 00 gutter bortsat fra de fire mindre byer underett var 7 under aar i 90 909, mot 60 i 90-9, altsaa en litet merkbar forskyvning. Det fremgaar av tabellerne a c at en betydelig større del av dem som var anbragt i familie eller barnehjem, var anbragt der paa grund av forfelar e s eiler 0 rsorgeres lastefulahet i 90-9 end i