Betongseminar 26.04.2018 Dan Arve Juvik
BETONGKVALITETER NS EN 206 Siviligeniør Dan Arve Juvik
Bakgrunn Avtale om fri flyt av varer og tjenester mellom EU og EFTA felles standarder Forpliktet til å ta i bruk europeiske standarder Fellesbestemmelser nasjonale tilegg
Begreper Egenskapsdefinert betong Egenskaper definert av betongprodusenten Foreskreven betong Kunden bestemmer resepten Juridisk ansvar!
Trykkfasthetsklasse Sylinderfasthet er grunnlag for trykkfasthet B 35 Betong sylinderfasthet 35 MPa LB 35 Lettbetong sylinderdfasthet 35 MPa
Miljøklasser (NS 3420) 1986 Miljøklasser LA: Lite aggressivt miljø Typer konstruksjoner Konstruksjoner innendørs NA: Noe aggressivt miljø MA: Meget aggressivt miljø SA: Særlig aggressivt miljø Konstruksjoner utendørs og i fuktig miljø innendørs Konstruksjoner i sjøvann og for konstruksjoner utsatt for klorider, f.eks. sjøsprøyt, og for konstruksjoner utsatt for mildere kjemisk angrep Konstruksjoner utsatt for sterke kjemiske angrep
Bindemiddel Miljøklasse Maksimum masseforhold Minimum bindemiddelmengde Ved frost i våt tilstand Minimums armeringsoverdekning LA 0,90 225 kg/m 3 25 mm NA 0,60 250 kg/m 3 Luftinnføring 35 mm MA 0,45 300 kg/m 3 Luftinnføring 50 mm
Eksponeringklasser Innføring av 20 eksponeringsklasser som erstatter 4 miljøklasser (LA, NA, MA, SA) fra 1986 X0 = ingen risiko for korrosjon eller angrep XC1,2,3,4 = korrosjon framkalt av karbonatisering XD1,2,3 = korrosjon framkalt av klorider som ikke stammer fra sjøvann XS1,2,3 = korrosjon framkalt av klorider fra sjøvann XF1,2,3,4 = Fryse /tineangrep XA1,2,3 = kjemisk angrep (naturlig jord/grunnvann) XA4 = landbruksbetong (husdyrgjødsel) XSA = særlig aggressivt miljø
Eksponeringsklasse M 90 M 60 M 45 MF 45 M 40 MF 40 X0 x x x x x x XC1, x x x x x XC2, XC3, XC4, XF1 XA1, XA2, XD1, XS1, XA4 x x x x XF2, XF3, XF4 x x XD2, XD3, XS2, XS3, XA3 x x XSA 1) 1) Betongsammensetning og beskyttelsestiltak fastsettes særskilt. Betongsammensetningen skal minst tilfredsstille kravene til M 40
STYRKE OG MASSEFORHOLD HENGER SAMMEN! Bestandighetsklasse B45 MF40 Fasthetsklasse
Kloridinnhold
Maksimal kornstørrelse Klasser i forhold til største kornstørrelse i tilslaget D max D er lik øvre siktstørrelse for definisjon av tilslaget i samsvar med NS EN 12620
Konsistens Klasse Synkmål i mm S1 10 til 40 S2 50 til 90 S3 100 til 150 S4 160 til 210 S5 220 Andre konsistensklasser: Vebeklasser Komprimeringsklasser Utbredingsklasser
D2 SU = D1 + D2 2 D1
Beskrivelse av betong Bestandighetsklasse Maksimum steinstørrelse B45 MF40 Cl0.10 D 16 max mm S5 Fasthetsklasse kloridklasse konsistensklasse
Etterbehandling Sivilingeniør Dan Arve Juvik
Etterbehandling sikrer Gunstige herdebetingelser, hindrer avdampning og tar vare på varmen Hindrer / reduserer svinnriss Sikrer bedre overflater Må utføres umiddelbart etter utlegging
Delaminering / uttørking av toppskikt
Herdemembran Hindrer vannavdampning Hindrer plastiske svinnriss Styrker betongoverflaten Må påføres etter anviste mengder for små mengder har tilnærmet ingen virkning
Hindre avdamping UBEHANDLET MAPECURE 1, 0,3 kg /m 2
Nedkjøling
Nedkjøling
Må påføres så fort som praktisk mulig.
Mapecrete Film NOR Midlertidig herdemembran som påføres helt fersk betong Hindrer plastiske svinnriss Gjør det enklere å glatte betongen finere overflater Øker slutt styrke og vedheft i betongoverflaten. Utstøping Umiddelbar påføring av Mapecure Film NOR Mapecure Film NOR gjør det enklere å glatte betongen
Mapecure 1 Voksbasert herdemembran Danner film som er motstandsdyktig mot sol og vind Effektiv, Egnet ved utendørs støp av høykvalitet beton Kaier Dammer Broer Etc. Må fjernes mekanisk før evt. overflatebehandling.
Mapecure WF 75 All round membran i vann suspensjon Effektiv Reduserer ikke vedheft Kan benyttes på all betong Miljøvennlig Reagerer ikke med plastmaterialer
OBS! Organisk akrylbasert herdemembran i kombinasjon med plasttildekking
Eksponerte gulver som skal overflateherdes med Mapecrete LI Hardener 1. Utstøping 2. Umiddelbar påføring av Mapecure film Nor 3. Skuring og glatting 4. Vannherding i min. 7 døgn Det kan med fordel benyttes oppfuktet fiberduk, som legges PE- plast over
Enkleste prosedyre 1. Utstøping 2. Umiddelbar påføring av Mapecure film NOR 3. Skuring og glatting 4. Påføring av Mapecure WF 75 så fort som praktisk mulig
Værforhold og andre tiltak Selv med bruk av herdemembran må normale regler følges Ikke direkte sol Fuktighet minimum 60% Dekke til åpninger I bygget Ved oppvarming om vinteren ikke blås tørr luft Ikke støp i for sterk vind
Det er aldri tid til å gjøre jobben skikkelig, men det er alltid tid til å gjøre den om igjen!
Miljøbetong
Norsk betongforenings miljøbrosjyre 41
Norsk betongforenings miljøbrosjyre Termisk masse Lavkarbonbetong, lavkarbon konstruksjoner Bestandighet og levetid Resirkulering og gjenbruk Betong som støydemper Permeabel betong, drenering av overflatevann Sementproduksjon med redusert CO 2 utslipp Karbonfangst på sementfabrikk 42
Termisk masse. Betongens varmekapasitet kan brukes til å dempe temperaturvariasjonene gjennom døgnet, og dermed spare energi både til oppvarming og kjøling 43
Miljøklassifisering av byggverk LEED og BREEAM NOR er poengbaserte miljøklassifiseringssystemer for bygg Framtidens byer / FutureBuilt, offentlige initiativ basert på reduksjonsmål, målt mot referansebygg Klimagassregnskap.no er en web basert modell for livsløpsberegning av klimagassutslipp for bygg, utviklet av Statsbygg. Prosjekter med absolutte karbonmål eller absolutte energimål «Nullutslipps» prosjekter Powerhouse 44
45
BREEAM NOR Materialer er 1 av 9 kategorier Konstruksjonsutforming / materialeffektivitet er ikke en kategori Poengbasert «Outstanding» krever > 85% av antall oppnåelige poeng Minstestandard for en rekke delpunkter i de ulike kategoriene 46
Credits Cat. no Category available Weighting 1 Management 20 12 % 2 Health & Wellbeing 17 15 % 3 Energy 25 19 % 4 Transport 9 10 % 5 Water 8 5 % 6 Materials 11 14 % 7 Waste 6 8 % 8 Land Use & Ecology 10 10 % 9 Pollution 13 8 % All Sum 129 100 % 47
Miljødeklarasjon av materialer Den miljødeklarasjonen som er mest utbredt for byggematerialer i Norge, er Environmental Product Declaration (EPD). FABEKO og BEF har utviklet EPD kalkulatorer for fabrikkbetong og betongelementer. EPD Norge sertifiserer og publiserer EPD ene. 48
49
50 201 kg CO 2 /m 3
Norsk Betongforenings publikasjon nr. 37 Lavkarbonbetong Publisert i 2015 Gratis nedlastbar (www.betong.net) for medlemmer av Norsk Betongforening Nedlastbar mot gebyr for andre 5 1
Hva er lavkarbonbetong? Betong med redusert karbonavtrykk! Mer enn 90% av karbonavtrykket kommer fra sementen 5 2
Lavkarbonklasser i NB 37 B20 M90 B25 M90 B30 M60 Betongkvalitet B35 M(F)45 B35 M(F)40 B45 M(F)40 B55 M(F)40 Klasse Maksimalt tillatt klimagassutslipp [kg CO 2 ekv pr m 3 betong] Lavkarbon A 170 180 200 210 230 240 250 Lavkarbon B 200 220 240 270 300 310 320 Lavkarbon C 240 260 280 320 350 360 370 Bransjereferanse 280 300 320 370 410 420 430 Klimagassutslippet oppgis for 1 m 3 betong og livsløpet fra råvareuttak til betongprodusentens fabrikkport 5 3
Virkemidler Optimalisert betongsammensetning (lavt sementforbruk) Flyveaske eller slaggsementer Tilsatt flyveaske og silikastøv som sementerstatning Regelverket favoriserer løsninger der flyveaske eller slagg er malt inn i sementen Norcem og Cemex satser på utvikling av komplette sementprodukter (lavkarbonsement) Lavkarbonsementer og lavkarbonbetong blir «straffet» med strengere krav til masseforhold i bestandighetsklasse M60 i NS EN 206 pga. redusert motstand mot karbonatisering 5 4
Eksempel B30 M60 fra Trondheim Lavkarbonklasse Delmaterialer C A Standardsement FA 328 kg/m 3 257 kg/m 3 Flyveaske (k = 0,7) 0 kg/m 3 57 kg/m 3 Silikastøv (k = 1,0) 0 kg/m 3 10 kg/m 3 Vann 181 kg/m 3 169 kg/m 3 SP 2,3 kg /m 3 3,9 kg /m 3 Tilslag 1844 kg/m 3 1856 kg/m 3 5 5
Utfordringer Lite betongkunnskap blant miljørådgiverne, og lite miljøkunnskap hos RiB er. Lærestoffet i del B er rettet mot begge gruppene Bransjereferansen er satt «konservativt». Mange leverandører ligger mye bedre an i utgangspunktet Lavkarbon A skal være krevende må framtvinge tiltak Noen produsenter har mulighet til å gå langt under Lavkarbon A Store regionale forskjeller Lavkarbonbetong kan gi tekniske utfordringer i produksjon Rask utvikling i bransje, forventer tidlig revisjonsbehov for NB37 5 6
Regionale forskjeller 5 7
Vinterstøp med lavkarbonbetong er løsbart Noe retardert, sen avbinding Kan kompenseres med tilsetningsstoffer Treg betong, sen avforming Kan kompenseres noe med tilsetningsstoffer Redusert egenvarme, krever vintertiltak fyring tildekking isolasjon varm betong Gode støpelighetsegenskaper 5 8
Optimale løsninger krever kompetanse, analyse, nytenking og tverrfaglighet. 59