2015 kullet byggdesign Når studentene begynner har de skyhøye forventninger, som her til å få dragene til å fly.
Den første designen
Det gikk ikke skyhøyt med dragene, men så ble man bedre kjent med hverandre, og klare for 3 år i Grimstad
UIA trangt om plassen, men folk trives
Betonglaben og mye annet 3D fresen på Mekatronic
Fornybar energi
BYGGDESIGN Studiet i byggdesign skal utdanne kandidater med bred kompetanse innen byggfag. De vil få et bredt grunnlag i formgiving, konstruksjonsteknikk, arealplanlegging og bruk av relevant dataprogramvare. Bygningsingeniøren samarbeider tett med andre faggrupper, særlig med arkitekter. Man erkjenner at en god dialog er avhengig av at man kjenner hverandres forutsetninger og ståsted, og ikke minst fagets sjargong eller språk. Derfor får studenter på byggdesign en basisk opplæring i design og arkitektur gjennom frihåndstegning, prosjektoppgaver og teori. Erfaringer og tilbakemeldinger så langt har vist at det fungerer.
Tegningen, strek for strek kan gi erfaringer og innsikt som ikke fotografiet eller DAK-tegningen kan gi.
Skissestudier fra det første prosjektet: En bussholdeplass
En fysisk modell som testes og bearbeides - prototyping
Ferdig prosjekt formet i dak (Sketchup)
Studiet har to fordypningsretninger: Konstruksjonsteknikk som gir dypere ferdigheter og teoretiske kunnskaper innen prosjektering, materiallære og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold). Teknisk planlegging som gir dypere ferdigheter og teoretiske kunnskaper innen prosjektledelse, design/arkitektur og arealplan/vegbygging. Bachelorstudiet i byggdesign kvalifiserer for videre masterstudier. Universitetet i Agder kan tilby kandidatene masterprogram i bygg og industriell økonomi og teknologiledelse. For de som ønsker en arkitektutdannelse, har universitetet avtale med Aalborg Universitet om at kandidater fra bachelorstudiet i byggdesign er kvalifisert for å søke masterstudiet i arkitektur og design i Aalborg.
Et av valgfagene under teknisk planlegging er arkitektur og byggekunst. Dette faget har en fordypningsdel som går på trehusbygging. Her er studenter på befaring til massivtrehuset på Vessøya. (BGM)
Massivtre elementer 25 cm Fast rockwool
Byggeplasserfaring omsatt til undervisningsmateriale Massiv tre vegg/tak isolert og kledt
Men også konvensjonelle bindingsverkshus studeres og følges opp
Kengo Kuma
Kengo Kuma
Det er også på sin plass å ta med Fornybar energi Studiet gir en dyp forståelse av fornybar energi og miljøproblematikk, men også en god oversikt over ikke-fornybare energiressurser og teknologier. Man lærer hvordan man konstruerer smarte elkraftsystemer og nye energieffektive bygg som passivhus og plussenergihus. Norge har et enormt potensial for energiøkonomisering i industrien og i bygningsmassen. Bachelorstudiet i fornybar energi er et teknologitungt studium som gir deg god breddekompetanse og et helhetsperspektiv innenfor både energiproduksjon og energibruk. På Campus Grimstad er det laboratorier for elkraftteknikk, hydrogen og brenselceller, solfangere og klimateknikk, solcellestrøm, bioenergi og forbrenningsteknikk.
Passivhuset på Biestø GAIA arkitekter
Bacheloroppgave i samarbeid med Snøhetta Utemøbler til Kunsthøgskolen i Bergen
Masteroppgaven til Håvard Ø. Kirkebøen. (case Pentagon, studentblokka på Ås) Han sammenliknet et massivtrebygg med et likt konvensjonelt bygg i stål og betong. (Her stilte Veidekke solid opp med kalkulasjonshjelp). Konklusjonen var at prisen var omtrent lik (1,4% forskjell) men at det det lå betydelige potensial til kostnads-reduksjon for massivtrebygget. Økt eksponering av elementenes (synlig tre) overflater er ønskelig. Dette krever imidlertid at det må finnes alternative løsninger for å innfri funksjonskrav knyttet til lyd og brann. En videre forenkling av de byggetekniske løsningene vil gi utslag på både prosjekt-økonomi og byggetid. Dersom det kan oppnås økt grad av eksponering, vil dette også kunne ha innvirkning på blant annet innemiljø. Det er også interessant å videreutvikle massivtreets allerede høye grad av prefabrikasjon, gjennom økt modulbasert tankegang på resten av bygningskomponentene.
Areal- og veiplanlegging Hovedtema boligbygging bomiljøer Det handler om samfunnsbygging, det å skape fysiske rammer for samfunn hvor det er trygt å vokse opp og hvor alle kan føle seg delaktige i forskjellig grad. Boligområdet Tre Gudor i Viken, Skåne (2000 2001)
Skisser og mulighetsstudier
Kart med registreringer fra byggeområdet
Testing av snødrift med vifte og semulegryn
Testing av snødrift med vifte og semulegryn
Arkitektur : Flere visuelle strukturer satt sammen. Hver har sin egen Karakter og tydelige identitet. Arkitektur (og design) er basert på dette samspillet, Kunsten er å forene dem slik at det oppstår en visuell helhet som alle systemene blir en del av. Det man kan kalle intern konsistens Ofte kan det være en god strategi å la et av «systemene» lede an.