BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT 2006
2
BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ("BIVIRKNINGSGRUPPEN") ÅRSRAPPORT 2006 Innhold Side BAKGRUNN... 4 SAMMENDRAG... 5 BIVIRKNINGSREGISTRERING... 6 KLINISK VIRKSOMHET... 10 INFORMASJONSVIRKSOMHET RÅDGIVNING... 15 FORSKNING... 18 FAGUTVIKLING... 20 ORGANISERING LOKALER PERSONALET... 23 ØKONOMI... 25 VIRKSOMHETSPLAN... 26 3
BAKGRUNN Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ble opprettet som en prosjektgruppe av Helsedirektoratet i 1992 under Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen (UIB). Utgangspunktet var den pågående amalgamdebatten. 1. januar 1999 ble gruppen permanentgjort med finansiering over statsbudsjettet. Virksomheten er nå organisert i Universitetsforskning i Bergen AS (UNIFOB AS) under avdeling Unifob helse. UNIFOB AS er UiBs hovedredskap og foretrukne samarbeidspartner i universitetets eksternt finansierte forskningsvirksomhet. Unifob utfører forskning og annet faglig arbeid innen alle UiBs fagområder. Arbeidet skjer vanligvis i nær kontakt med universitetets egne miljøer. Gjennom samarbeid med Unifob får oppdragsgiver dermed tilgang til UiBs totale faglige kompetanse. Bivirkningsgruppens hovedoppgaver er: Utredning av henviste pasienter Informasjon og forskning om bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer Registrering og overvåking av innsendte bivirkningsrapporter til det nasjonale Bivirkningsregisteret for odontologiske biomaterialer 4
SAMMENDRAG Virksomheten i Bivirkningsgruppen har foregått på hovedområdene: Bivirkningsregistrering, utredning, informasjon, forskning og utvikling. Bivirkningsregistrering Data fra bivirkningsregisteret viser ingen store endringer i spekteret av rapporterte reaksjoner i forhold til 2005. Amalgamrelaterte bivirkninger dominerer bildet liksom tidligere. Rapporterte tilfeller om reaksjoner knyttet til metaller og plastfyllingsmaterialer forekommer begge i cirka 20-30 % av rapportene. Avkrysningsrutene i bivirkningsskjemaet for opplysninger om bla. materialbruk, objektive funn og subjektive symptomer sikrer en mer presis rapportering enn tidligere. Eksempelvis inneholder de aller fleste rapportene nå opplysninger om antatt mistenkt materiale. Det arbeides videre med å se på mulighetene for å danne internasjonale samarbeidsprosjekt for overvåkning av odontologiske materialer. Fortsatt forekommer det rapportering av legemiddelreaksjoner til Bivirkningsgruppen. Rapportøren blir da kontaktet med anmodning om også å rapportere dette til Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) lokalt. Klinisk utredning I løpet av 2006 mottok Bivirkningsgruppen 100 pasienthenvisninger. 89 pasienter ble ferdig utredet i 2006. Den medisinske og odontologiske grunnutredningen av pasienten utføres hovedsakelig lokalt av pasientens faste lege og tannlege. Samarbeidet med andre medisinske fagmiljø, særlig innen dermatologi, er viktig og er blitt videreført. Siden høsten 2001 har klinikkpasienter fylt ut et spørreskjema om hvordan de opplever møtet med Bivirkningsgruppen. De aller fleste angir da blant annet at de synes de ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen. Informasjon Bivirkningsgruppens informasjonsblad, Bivirkningsbladet, sendes rutinemessig til alle nyhenviste pasienter, samt etter anmodning til tannpleiere, tannleger, leger og andre spesielt interesserte. Bivirkningsbladet formidler blant annet informasjon om bivirkninger av dentale materialer, diagnostiske metoder, behandlingsalternativer og aktuelle resultater av pågående forskning. Bivirkningsgruppen har ellers bidratt med foredrag ved flere kurs for tannhelsepersonell i Norge. Vi får mange henvendelser via telefon, telefaks, og i økende grad e-post, fra både pasienter og helsepersonell angående generelle og konkrete materialspørsmål. Forskningsvirksomhet Det foregår samarbeid med både miljømedisinsk, samfunnsmedisinsk, toksikologisk, psykologisk og medisinsk fagmiljø. Dette har i 2006 resultert i bidrag ved en internasjonal vitenskapelig kongress. Bivirkningsgruppen har i 2006 på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet rapporten Tannmaterialer og helse: Erfaringer fra klinisk utredning av pasienter med mistanke om bivirkninger fra tannmaterialer. Komité-/utredningsarbeid Bivirkningsgruppen har deltatt i arbeidet med Veileder i utredning av pasienter ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer ved Sosial- og helsedirektoratet. Arbeidet er en del av oppfølgingen av utredningen Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge (Statens helsetilsyn, 8-98; IK-2652). Bivirkningsgruppen har i tillegg medvirket i en arbeidsgruppe ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med å ta frem en medisinsk metodevurdering vedrørende helseeffekt av å skifte ut amalgamfyllinger ved mistanke om plager eller helseskader fra amalgam. Organisering - personalet Bivirkningsgruppen er organisert som en seksjon under avdelingen for Unifob helse i UNIFOB AS. Til gruppen er knyttet et fagråd med representanter fra fagområdene medisin, odontologi og psykologi. Fagrådet har hatt to møter i 2006. 5
BIVIRKNINGSREGISTRERING Registrering av bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer er en av de sentrale oppgavene i Bivirkningsgruppen. Fra starten i 1993 til utløpet av 2006 er det mottatt 1602 rapporter, hvorav 123 er mottatt i løpet av 2006. Sammenliknet med 2005 er det i 2006 ingen betydelig forandring av antall rapporter. Tre rapporter gjelder tannhelsepersonell i yrkessammenheng. Dette er forhold som sorterer under Arbeidstilsynet, men ettersom yrkesallergi kan ha relevans vis á vis problemstillingen om reaksjoner hos pasienter, er det ønskelig med en melding også til Bivirkningsgruppen. Fra 1. januar 2005 er det etablert en ny takst for offentlig stønad til tannbehandling A6, Rapportering til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Det ytes stønad fra Folketrygden til tannleger som fyller ut og sender inn Bivirkningsskjema ( Rapportering av uønskede reaksjoner/bivirkninger hos pasienter i forbindelse med odontologiske materialer ) til Bivirkningsgruppen. Honoraret i 2006 var 310 kroner og hele beløpet blir refundert fra Folketrygden. Det er følgelig ingen egenandel for pasienter. Årlig fordeling av bivirkningsrapporter Årstall Antall rapporter Totalt 1993 124 124 1994 210 334 1995 160 494 1996 119 613 1997 95 708 1998 69 777 1999 122 899 2000 81 980 2001 94 1074 2002 99 1173 2003 114 1287 2004 70 1357 2005 122 1479 2006 123 1602 I 2005 ble utformingen av bivirkningsskjemaet noe endret, se versjon 5.4 (side 29). Presisjonsgraden ved rapportering øker, men til tross for dette, var det 20 av rapportene i 2006 som ikke inneholdt opplysninger om antatt mistenkt materiale. Fortsatt forekommer det rapportering av legemiddelreaksjoner til Bivirkningsgruppen. Rapportøren blir da kontaktet med anmodning om å rapportere dette til det regionale legemiddelinformasjonssenteret (RELIS). 6
Resultat fra bivirkningsrapportene Liksom tidligere år er de fleste rapportene fra privatpraktiserende tannleger. Dette henger sammen med at pasientgrunnlaget deres overveiende er voksne pasienter med økende behov for tannbehandling og derved økt mulighet for forekomst av bivirkninger. Fortsatt er det en antatt underrapportering, spesielt fra Østlandet. Fordeling av rapportører (%) 1993-2005 2006 Tannleger, offentlig 22,7 13,8 Tannleger, privat 62,3 74,0 Tannpleier 0,1 0 Leger 8,5 1,6 Uspesifisert 6,4 10,6 Innsendte rapporter fordeling etter landsdeler (%) Område 1993-2005 2006 Østlandet 22,8 21,1 Sørlandet 12,9 12,2 Vestlandet 49,4 56,9 Midt-Norge 6,5 5,7 Nord-Norge 8,5 4,1 Vel 70 % av bivirkningsrapportene i 2006 gjelder kvinner. Fem rapporter manglet opplysninger om alder og en rapport manglet opplysning om kjønn. Innsendte rapporter 2006 - fordeling etter pasientenes kjønn og alder Antall 25 20 15 10 5 0-19 20-29 30-39 40-49 Aldersgruppe 50-59 60-69 70- Kvinner (n=82) Menn (n=35) 7
I rapportene for 2006 var det ofte angitt mistanke om bivirkninger fra flere odontologiske behandlingsformer for samme pasient. Fyllingsterapi forekom hyppigst med 27 %. Fast protetikk utgjorde ca 19 %, og avtakbar protetikk utgjorde ca 6 %. Vel 40 % av rapportene manglet opplysninger om type av behandling. Det er viktig å overvåke om den økte bruken av plastbaserte fyllingsmaterialer og nyere plastbaserte sementer fører til økt frekvens av sensibilisering og allergiske reaksjoner. Andelen rapporter relatert til kompositter og sementer har holdt seg forholdsvis stabil gjennom de fire siste årene, mens andelen rapporter relatert til amalgam har økt noe sammenlignet med 2005. Type materiale som er involvert i rapporter (% for hvert år) 100 Prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Virksomhetsår Amalgam Plastfyllingsmaterialer, sementer Metaller, legeringer Materialer for korttidsbruk (<30 dager) I de fleste rapportene for 2006 var det anført hvilke materialer som var antatt å ha forårsaket reaksjonen(e). Diagrammet ovenfor viser andelen (i prosent) av rapporter med angitte materialer. En og samme rapport kan omhandle flere materialkategorier. 92 av rapportene anga et eller flere av materialkategoriene som er angitt i diagrammet. 11 rapporter anga andre materialer og 20 rapporter manglet informasjon om materiale. Rapporter gjeldende tannhelsepersonell i yrkessammenheng I 2006 har Bivirkningsgruppen mottatt tre rapporter som gjelder tannhelsepersonell i yrkessammenheng. Materialene som ble mistenkt for å være årsak til disse reaksjonene, var amalgam, kompositt, og bondingmaterialer. Funn og diagnoser som ble nevnt i rapportene var allergi, lokale irritasjoner, rhinoconjunktivit, luftveisplager og myalgi. 8
Konklusjoner - bivirkningsregistrering Bivirkningsgruppen mottok 123 bivirkningsrapporter i 2006, hvor av 3 om tannhelsepersonell Det fortsatt en antatt underrapportering Det ses ingen signifikant økning av antall rapporter i 2006 sammenliknet med tidligere år til tross for at tannleger fra og med 2005 kan bruke takst A6, Rapportering til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Eventuelle variasjoner av rapporterte reaksjoner vil vises over tid. Hvilke materialer som antaes å ha forårsaket reaksjonene har, sammenlignet med tidligere år, ikke endret seg betydelig. Systemets effektivitet og kvalitet beror på at tannleger/leger/tannpleiere bidrar med sine observasjoner Nye materialer som antas å være årsak til reaksjoner, følges spesielt nøye 9
KLINISK VIRKSOMHET Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer har hatt samme mandat og oppgaver i 2006 som i 2005. Det er fremdeles mange og tidkrevende telefonhenvendelser både fra pasienter og helsepersonell angående kliniske problemstillinger som bruk av dentale materialer, diagnostikk i forbindelse med mistenkte reaksjoner på dentale materialer og spørsmål angående trygdesaker. Bivirkningsgruppen har også hatt flere henvendelser i forbindelse med mistanke om yrkesrelaterte helseplager hos tannhelsesekretærer. Pasientutredning I 2006 mottok Bivirkningsgruppen 100 pasienthenvisninger. 40 pasienter (33 kvinner og 7 menn) ble kalt inn til klinikk og undersøkt. 5 henvisninger er henlagt av forskjellige årsaker. 49 pasientsaker ble behandlet skriftlig ut fra innhentede opplysninger fra pasientens tannlege og lege. Utredningskapasiteten er den samme som forrige år. Før pasienten kan få time, innhentes opplysninger om tidligere tannbehandling og utfylt bivirkningsskjema fra pasientens tannlege, resultat fra relevante laboratorieprøver, supplerende opplysninger fra pasientens lege og eventuelle epikriser fra relevante spesialistundersøkelser. Det kan i enkelte tilfeller ta lang tid og mange purringer før alle opplysninger foreligger. Den totale ventetiden er avhengig av hvor lang tid det tar før alle nødvendige opplysninger er mottatt av Bivirkningsgruppen. Alle pasienter får tilbud om time til klinisk undersøkelse innen en måned etter at alle nødvendige opplysninger er mottatt av Bivirkningsgruppen. Henvisning til spesialist Pasienter med mistanke om allergi mot dentale materialer, blir henvist til vurdering hos spesialist i hudsykdommer på hjemstedet. I enkelte tilfeller blir pasienter henvist til spesialist i oral medisin og oral kirurgi for biopsi av slimhinnelesjoner. Tilbakemelding til pasientens tannlege og lege sendes like etter konsultasjonen i Bivirkningsgruppen. Resultat av eventuelle supplerende undersøkelser hos spesialist ettersendes sammen med endelig vurdering fra oss. Ventetiden hos hudspesialist kan i mange tilfeller være mer enn et halvt år, og det kan derfor ta lang tid før en endelig vurdering kan sendes henviser. 28 pasienter er i løpet av 2006 henvist til hudlege med tanke på allergi. Indikasjonene for henvisning og eventuell epikutantest med dental serie er generelt i samsvar med forslag til retningslinjer fra 1999 (Morken et al: Epikutantesting ved mistanke om bivirkninger av dentale materialer. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:1554-6). Oppfølging Som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet har Bivirkningsgruppen i løpet av året fortsatt oppfølgingsarbeidet av tidligere utredete pasienter. Det er sendt ut spørreskjema der en bl.a. ønsker å kartlegge hvilken tannbehandling pasienten har hatt etter utredning i Bivirkningsgruppen, om de har fulgt våre råd og deres nåværende helsetilstand. Resultater fra oppfølging av pasienter vil i løpet av våren 2007 publiseres i Tidsskrift for Den norske lægeforening og Den norske tannlegeforenings Tidende. Oppfølging av alle pasienter med spørreskjema vil fortsette fortløpende 1 ½ til 2 år etter at pasientene har vært til utredning i Bivirkningsgruppen. 10
Noen resultater fra den kliniske utredningen av pasienter som har vært undersøkt i Bivirkningsgruppen (40 pasienter) og pasienter som har vært utredet ut fra tilsendt dokumentasjon fra pasientens lege og tannlege (49 pasienter) Primærhenviser 1993-2005 2006 Totalt Tannlege, offentlig 158 10 168 Tannlege, privat 422 63 485 Lege 186 16 202 Totalt 766 89 855 Pasientens bosted 1993-2005 2006 Totalt Østlandet 124 13 137 Sørlandet 20 2 22 Vestlandet 553 62 615 Midt-Norge 24 10 34 Nord-Norge 45 2 47 Totalt 766 89 855 Henvisningsgrunn Flere ulike henvisningsgrunner kan forekomme hos en og samme pasient 1993-2005 2006 Totalt Ikke spesifisert materiale 84 14 90 Amalgam 557 50 607 Metaller, fast protetikk 104 12 116 Plast, sementer 48 7 55 Avtakbar protetikk 38 8 46 Endodontisk materiale 8 4 10 Annet 13 0 13 11
Noen resultater fra den kliniske utredningen av pasienter som har vært undersøkt i Bivirkningsgruppen i hele prosjektperioden Allergitesting 1993-2005 2006 Totalt Positiv dental serie 219 9 228 Negativ dental serie 172 8 180 Testet positivt mot eget materiale 4 0 4 Positiv reaksjon på annen relevant serie 62 4 66 Henvist, venter på svar 0 7 7 Henvist, pasienten avbestilt time 1 0 1 Resultater fra allergitesting med dentalserie (Chemotechnique Diagnostics) Antall positive reaksjoner Reaksjoner på flere testsubstanser kan forekomme hos én og samme pasient Positiv allergitest på: 1993-2005 2006 Totalt Nikkel 105 5 110 Gull 76 1 77 Bestanddeler i plastmaterialer (12 ulike testsubstanser) 72 4 76 Kobolt 57 1 58 Palladium 42 5 47 Kvikksølv 26 1 27 Krom 24 0 24 Kobber 10 0 10 Kolofonium 8 0 8 Eugenol 4 0 4 Aluminium 1 0 1 Tinn 1 0 1 12
Anbefalinger gitt av Bivirkningsgruppen Samme pasient kan få flere anbefalinger 1993-2005 2006 Totalt Skifte ut fyllinger pga allergi 48 1 49 Skifte ut fyllinger pga kontaktlesjon 31 5 36 Unngå stoffer i fremtidig behandling pga allergi 82 1 83 Spesielle funn bør utredes videre hos lege 108 13 121 Behandling av tidligere udiagnostisert sykdom 75 3 78 Behandling av odontologisk sykdom* 68 8 76 Annet 73 10 83 Avventer svar fra allergitest 0 8 8 *for eksempel karies, periodontitt, osteitis Resultater fra evaluering (2006) Jeg ventet at Bivirkningsgruppen skulle finne årsaken til mine problemer Jeg var selv nokså sikker på hva årsaken til problemene mine var Jeg ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen Jeg opplevde de ansatte i Bivirkningsgruppen som flinke fagfolk De ansatte i Bivirkningsgruppen behandlet meg med respekt Under utredningen fikk jeg tilstrekkelig informasjon Utredningen i Bivirkningsgruppen svarte til de forventningene jeg hadde Jeg ble fortalt at Bivirkningsgruppen kun skulle gjøre en utredning og ikke behandling Det tok urimelig lang tid fra jeg var henvist til jeg ble innkalt Det er viktig å ha et offentlig tilbud for utredning av bivirkninger på fyllingsmaterialer 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Medianverdier (skala 1 til 9) Evaluering av Bivirkningsgruppens utredningsarbeide Også i 2006 fikk alle pasienter som ble innkalt til klinikk, et spørreskjema for en anonym evaluering av blant annet hvordan hun/han opplevde møtet og mottakelsen ved Bivirkningsgruppen. Spørreundersøkelsen er et ledd i en kontinuerlig vurdering av utredningsarbeidet i Bivirkningsgruppen. Svar avgitt i 2006 (av 30 pasienter) viser at de aller fleste syns at de blir vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen og føler at de blir møtt med respekt. De fleste er enige i at det er viktig å ha et offentlig tilbud for utredning av bivirkninger overfor tannfyllingsmaterialer. Flere enn halvparten syns ikke at det tar urimelig lang tid fra henvisningstidspunkt og til de blir innkalt. Svarene er gitt på en skala fra 1 ("stemmer helt") til 9 ("stemmer overhodet ikke"). 13
Konklusjoner - klinisk virksomhet I 2006 har Bivirkningsgruppen mottatt 100 pasienthenvisninger. 89 pasienter ble utredet (40 pasienter ble undersøkt på klinikk og 49 pasientsaker ble papirbehandlet). 5 henvisninger ble henlagt av ulike årsaker. De fleste henvendelser er, liksom tidligere år, amalgamrelaterte Utredningsmodellen fungerer godt. Innhenting av opplysninger fra tannlege og lege lokalt krever mye tid. Stort sett alle pasienter er blitt tildelt time i Bivirkningsgruppen innen en måned etter at alle opplysninger foreligger Bivirkningsgruppen har svart på en rekke skriftlige og muntlige henvendelser Alle pasienter blir fulgt opp via et spørreskjema etter 1½ til 2 år Kontakt med andre fagmiljø er ønskelig og nyttig, og retter seg i første rekke mot disiplinene psykologi og dermatologi 14
INFORMASJONSVIRKSOMHET RÅDGIVNING Informasjons- og rådgivningsarbeidet utføres på ulike nivåer, og i 2006 ble gruppens arbeid presentert i flere ulike sammenhenger. Generelle henvendelser fra pasienter og helsepersonell En stor del av informasjonsvirksomheten har bestått av muntlig og skriftlig kontakt med pasienter og helsepersonell. Det kan for eksempel være spørsmål om prosedyrer for henvisning av pasient til Bivirkningsgruppen, helseproblemer relatert til bruken av tannfyllingsmaterialer eller tannlegens behov for konkrete råd angående materialvalg ved allergiproblematikk. I noen tilfeller har pasienter fått stilt diagnosen amalgam-, kvikksølv- og gullforgiftning med anbefaling om å skifte ut eksisterende tannmaterialer av utøver av alternativ medisin, og tannlegen ønsker en second opinion. Mange av henvendelsene er svært tidkrevende. Dette gjenspeiler de ulike, og til tider vanskelige problemstillingene, som tannleger og annet helsepersonell står overfor i møte med pasienter med varierende innslag helseplager. Råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger Bivirkningsgruppen har utarbeidet råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger (Den norske tannlegeforenings Tidende 2002, 112(1) 50-51). Hensikten er å fremme gode prosedyrer slik at kvikksølveksponeringen holdes på et lavest mulig nivå av hensyn til pasienter, tannhelsepersonell og miljøet ellers. Rådene er jevnlig formidlet, og er også lagt ut på Bivirkningsgruppens internettsider. Bivirkningsbladet Bivirkningsgruppens informasjonsblad - Bivirkningsbladet - inneholder blant annet informasjon til pasienter om bivirkninger, behandlingsalternativer og resultater fra forskning innen området. Tidligere utgitte temanummer av Bivirkningsbladet sendes ved behov til nyhenviste pasienter samt til henvisende leger / tannleger og andre interesserte. Arbeidet med Bivirkningsbladet er resursskrevende og i 2006 har ingen nye nummer av bladet blitt utgitt, men arbeid med nye nummer pågår. Internett Internettadressen vår, www.uib.no/bivirkningsgruppen, gjenspeiler koplingen til Universitetet i Bergen. Internettsidene oppdateres og kompletteres kontinuerlig og inneholder eksempelvis følgende: Generell presentasjon av Bivirkningsgruppen. Link for nedlastning av Bivirkningsbladet og Bivirkningsskjemaet. Informasjon om arbeid med forslag til ny veileder vedrørende utredning av pasienter. Bivirkningsgruppens rapport om erfaringer fra den kliniske utredningen av pasienter. Trygdeverkets refusjonsregler. Informasjon om indikasjoner for epikutantesting ved spørsmål om allergi overfor dentale materialer. Arbeid pågår med å gi internettsidene helt nytt utseende. 15
Trygdesaker Rikstrygdeverket gir i sitt Rundskriv til folketrygdloven 5-22, retningslinjer om bidrag til dekning av utgifter til tannlegehjelp, jfr. bokstav c) Allergiske, lichenoide eller lignende reaksjoner (punkt 1 Lokale reaksjoner og punkt 2 Fjernreaksjoner ). I retningslinjene er det bl.a. et vilkår at søknad om bidrag må være innsendt, og forhåndstilsagn fra trygdekontoret foreligge, før behandling iverksettes. Denne saksbehandlingsregelen brytes i en del pasientsaker. Det dreier seg da om pasienter som først foretar en utskifting av eksempelvis sine amalgamfyllinger for egen regning, og som deretter sender søknad om bidrag fordi de er blitt kvitt sine symptomer og subjektive plager. Bivirkningsgruppen blir da av og til bedt om å komme med en uttalelse i slike saker. Undervisning i grunnutdanning for tannleger Bivirkningsproblematikk inngår nå som en del av undervisningen i grunnutdanningen for tannlegestudenter i Norge. Intervjuer og kontakter med media Januar 2006 Björkman L. Ny forskning om amalgam og helse. Nor Tannlegeforen Tid 2006; 116: 46-50. 12.01.06 Intervju med Gunvor Bentung Lygre i Dagens Medisin. Får refusjon for å melde bivirkninger 31.08.06 Intervju med Gunvor Bentung Lygre i Dagens Medisin. Tvil om amalgam Desember 06 Omtale i programmet for Vestlandsmøtet i forbindelse med foredraget ved Gunvor Bentung Lygre. Det farlige amalgamet og den snille kompositten eller var det omvendt? 20.04.06 Intervju med Gunvor Bentung Lygre på forskning.no. Hvor farlig er amalgam? Mai 06 Reportasje i Den norske Mor og Barn undersøkelsens Nyhetsbrev 2006 ved Gunvor Bentung Lygre. Mors amalgam barnets helse 02.11.06 Intervju med Lars Björkman, sitert i artikkel i Stavanger Aftenblad. Fjernet amalgamfyllinger: Tre av fire fikk bedre liv Bivirkningsgruppen har holdt følgende kurs/forelesninger og presentasjoner: 14.02.06 Presentasjon av Bivirkningsgruppen. Valentineseminar, Det odontologiske fakultet, UiB. BERGEN - Gunvor Bentung Lygre 31.03.06 Presentasjon: Ny forskning om amalgam og helse. Forskningsseminar, Det odontologiske fakultet, UiB. BERGEN - Lars Björkman 28.04.06 Forelesning. Studentundervisningen angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Det odontologiske fakultet, UiB. BERGEN - Lars Björkman 05.05.06 Presentasjon av Bivirkningsgruppens virksomhet. Studiebesøk fra Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold. BERGEN - Lars Björkman, Vigdis Helland, Gunvor Bentung Lygre 12.05.06 Forelesning. Angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Kurs for tannteknikere. BERGEN - Lars Björkman 16
01.06.06 Forelesning. Studentundervisningen angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Det odontologiske fakultet, UiO. OSLO - Lars Björkman 22.06.06 Forelesning. Bivirkningsgruppen hva gjør vi og hva har vi funnet? Opplæringsdag for ansatte, Det odontologiske fakultet, UiB. BERGEN - Lars Björkman 22.08.06 Forelesning. Improvement of health after removal of amalgam fillings? Seminar for ansatte, Unifob Helse. Norlandia Marsteinen Hotell. SOTRA - Lars Björkman 24.08.06 Presentasjon. Dagens praksis når en pasient mener å ha helseplager fra sine amalgamfyllinger. Kostnader ved utskifting av amalgamfyllinger; erfaringer fra Bivirkningsgruppens utskiftingsprosjekt. Seminar om Hvilke helseeffekter kan man forvente seg ved utskifting av amalgamfyllinger?. Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten. OSLO - Gunvor Bentung Lygre 07.09.06 Foredrag. Bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer. Kurs ved Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold. HALDEN - Lars Björkman 13. - 15.09.06 Posterpresentasjoner. Exposure to silver from dental amalgam restorations (Lundekvam BF, Björkman L, Lægreid T, Lilleng P). Validity of Self-assessment of Exposure to Amalgam Restorations. The IADR Pan European Federation (Lygre GB, Björkman L). DUBLIN, IRLAND 03.11.06 Forelesning. Angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Studentundervisning (lisenskurs/kvalifiseringsprogram). Det odontologiske fakultet, UiB. BERGEN - Lars Björkman 05. - 06.12.06 Presentasjon. Erfaringer av klinisk utredning ved Bivirkningsgruppen. Fagrådsmøte, Bivirkningsgruppen. Solstrand Hotell. OS - Gunvor Bentung Lygre 14.12.06 Forelesning. Studentundervisningen angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Det odontologiske fakultet, UiO. OSLO - Lars Björkman Konklusjoner - informasjonsvirksomhet - rådgivning Publikum har behov for informasjon om odontologiske biomaterialer, hvordan de brukes og eventuelle bivirkninger som kan forekomme Bivirkningsgruppen har målrettet brukt internett til informasjonsformidling i 2006 I Bivirkningsgruppens informasjonsblad Bivirkningsbladet gis informasjon om bivirkninger, behandlingsalternativ, aktuelle forskningsresultater, etc. Arbeidet med Bivirkningsbladet er resursskrevende og i 2006 har ingen nye nummer av bladet blitt utgitt. Arbeid med nye nummer pågår. Bivirkningsgruppen får jevnlig henvendelser fra tannleger og annet helsepersonell blant annet ved spørsmål om og valg av odontologiske biomaterialer Råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger er jevnlig formidlet, og er også lagt ut på Bivirkningsgruppens internettsider 17
FORSKNING Bivirkningsgruppen har samarbeidet med andre fagmiljøer innen toksikologi, miljømedisin, samfunnsmedisin, psykologi og odontologiske biomaterialer. Dette har blant annet resultert i følgende prosjekter samt vitenskapelige publikasjoner, og rapporter: Prosjekter Effekter av amalgamutskifting hos pasienter med mistenkte bivirkninger av amalgam: 20 tilfeldig utvalgte pasienter som ble undersøkt av Bivirkningsgruppen i perioden fra 1993 til 1999 får amalgamfyllinger byttet til andre materialer og følges i 5 år etter utskifting med blant annet blodprøver, spørreskjema og psykologisk testing. Formålet med prosjektet er å studere forandringer i helsetilstand og livskvalitet over tid hos pasienter med mistenkte bivirkninger av amalgam etter utskifting av amalgamfyllinger. Alle pasienter er ferdige med utskiftingsdelen og de fleste pasientene har blitt undersøkt igjen tre år etter at utskiftningen ble klar. En del bakgrunnsdata fra prosjektet har tidligere blitt presentert på en internasjonal vitenskapelig konferanse. Resultatene viser at behandlingsgruppen var sammenlignbar med referansegruppen med hensyn til alder, amalgammengde og kvikksølv i blod og urin. Ved baseline, hadde begge gruppene samme symptomintensitet hva gjelder intraorale, orofasiale og generelle symptomer. Resultatene fra The Minnesota Multiphasic Personality Inventory-2 (MMPI-2) fra behandlingsgruppen var i samsvar med resultatene rapportert fra en sammenlignbar gruppe pasienter (Dalen et al 2003). Randomiserte kliniske forsøk vil kunne gi viktig informasjon angående forandringer av symptombelastning etter amalgamutskifting hos pasienter med symptomer relatert til amalgam. Blod som biomonitor for metaller i sentralnervesystemet og andre organer. Kvikksølv i blod som indikator for eksponering: Formålet med denne studien er å få mer kunnskap om bruken av kvikksølv i blod som indikator for eksponering og relasjoner til kvikksølv i hjerne, thyroidea, hypofyse samt negler og muskel. I denne studien vil vi skille mellom organisk og uorganisk kvikksølv. Resultatene kan ha betydning for bedømmelsen av kvikksølv i blod hos kvikksølveksponerte pasienter. Prosjektet skjer i samarbeid med Avd. for patologi, Haukeland Universitetssykehus og med Karolinska Institutet i Stockholm. Data fra studien foreligger og er under bearbeidelse for publisering i vitenskapelige tidsskrifter. I tillegg vil vi studere utlekk av andre metaller fra amalgamfyllinger og relasjoner mellom eksponering og konsentrasjoner i hjerne og andre vev. Oppfølgingsstudie av pasienter undersøkt av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer: Denne studien er en del av Bivirkningsgruppens kvalitetssikring av den kliniske virksomheten. Målet er å undersøke forandringer i symptombildet i relasjon til hvilken odontologisk behandling de ulike pasientene har gjennomgått. Vi kommer til å undersøke om pasienter som har fått fjernet sine amalgamfyllinger har fått en bedre helsetilstand sammenlignet med de pasienter som ikke har tatt bort amalgamfyllingene. Vi vil også søke etter mulige faktorer som har innvirkning på om pasientenes helsetilstand bedres etter utskifting av dentale materialer. Dette vil kunne ha betydning forfremtidige indikasjoner for å anbefale utskifting. 18
Effekter av prenatal eksponering for kvikksølv fra amalgamfyllinger: Bivirkningsgruppen samarbeider med Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB om et prosjekt innen Den norske Mor & Barn undersøkelsen der en registrerer opplysninger om mors eksponering fra tannfyllingsmaterialer under svangerskapet og mulige virkninger på barns helse og utvikling. Plast i saliva: Formålet med prosjektet er å foreta en kvalitativ og kvantitativ analyse av utlekkstoffer fra plastbaserte polymerbaserte dentale materialer i human saliva over tid etter at innsetting av nye fyllinger er utført. Resultatene vil kunne ha betydning for å vurdere den potensielle klinisk-toksiske og/eller allergene profil fra dentale plastmaterialer, samt være av betydning ved vurdering av resultater fra allergitesting med dentalserie. Prosjektet er et samarbeid med NIOM og Universitetet i Bergen (Odontologisk institutt oral farmakologi). Publikasjoner Björkman L, Lygre GB. Tannmaterialer og helse: Erfaringer fra klinisk utredning av pasienter med mistanke om bivirkninger fra tannmaterialer. Rapport. Bergen: Bivirkningsgruppen/UNIFOB Helse; 2006. http://www.uib.no/bivirkningsgruppen/bvgtxt/ Rapport_fra_Bivirkningsgruppen_2006.pdf Lygre GB, Björkman L. Validity of self-assessment of exposure to amalgam restorations. J Dent Res, Vol. 85 (Spec Iss B): 620 (The IADR Pan European Federation), 2006. http://iadr.confex.com/iadr/pef06/techprogram/abstract_85669.htm Lundekvam BF, Björkman L, Laegreid T, Lilleng P. Exposure to silver from dental amalgam restorations. J Dent Res, Vol. 85 (Spec Iss B): 298 (The IADR Pan European Federation), 2006. http://iadr.confex.com/iadr/pef06/techprogram/abstract_85452.htm Lund Håheim L, Lygre GB, Dalen K, Eide R, Karlsson S, Lyngstadaas S, et al. Helseeffekt av å skifte ut amalgamfyllinger ved mistanke om plager eller helseskader fra amalgam. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2006. Report No.: 10-2006. Björkman L, Vahter M. Letter to the Editor: Comment on: A cascade analysis of the interaction of mercury and coproporphyrinogen oxidase (CPOX) polymorphism on the heme biosynthetic pathway and porphyrin production by Heyer et al., Toxicol Lett. 2006; 161:159 66, Toxicol Lett, doi:10.1016/j.toxlet.2006.11.012 Vahter M, Björkman L, Goessler W. Letter to the Editor: Concentrations of in spot urine samples need adjustment for variation in dilution Comment on: Distribution of urinary selenium and arsenic among pregnant women exposed to arsenic in drinking water in Environ Res. 2006;100(1):115 122, Environ Res, doi:10.1016/j.envres.2006.11.004 Lygre GB, Helland V, Gjerdet NR, Björkman L (2006) Oppfølging av pasienter med helseplager relatert til tannfyllinger. Akseptert for publisering i Tidsskrift for Den norske lægeforening og i Den norske tannlegeforenings Tidende, mars 2007. 19
FAGUTVIKLING I løpet av året har Bivirkningsgruppens personale hatt tverrfaglig samarbeid med ulike miljøer, samt deltatt i ulike kurs, møter og seminarer for å opprettholde og videreutvikle kompetansen innen vårt fagområde. Dermatologisk-odontologisk nettverk For å sikre en best mulig klinisk utredning av pasienter i landets ulike regioner, har Bivirkningsgruppen samarbeidet med regionale team bestående av dermatolog og tannlege med kompetanse innen oral kirurgi og oral medisin. Ved behov kan det regionale teamet vurdere pasienter med hud- og slimhinnereaksjoner overfor dentale materialer. Norsk Dermatologisk Selskap har vedtatt retningslinjer for testmetoder ved mistanke om allergi overfor dentale biomaterialer, og de blir lagt til grunn i det regionale utredningsarbeidet. Kontaktpersoner Region (sykehus) Dermatolog Tannlege Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø St. Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus Sentralsjukehuset i Stavanger Rikshospitalet Universitetsklinikk, Oslo Ullevål Universitetssykehus HF, Oslo Rosemarie Braun Margareta Johnsson Lene Frøyen Sandvik Bjarte Steinkjer Joar Austad Jan-Øyvind Holm Ivar Parmann Asle Hjelle Arne Geir Grønningsæter Sigrid I. Kvaal Bruken av nettverket varierer, men fungerer fint når behovet melder seg. Bivirkningsgruppen arbeider med å tilrettelegge for økt regionalisert klinisk utredning av pasienter. Planene har blitt diskutert med representanter for de odontologiske kompetansesentrene som er opprettet i Tromsø (TkNN; Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge) og i Arendal/Helseregion Sør ved et møte i Bergen i desember 2006. Utrednings- og komitéarbeid Bivirkningsgruppen har medvirket i arbeidet for Sosial- og helsedirektoratet med en ny veileder for leger og tannleger: Veileder i utredning av pasienter ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer. Dette arbeidet vil fortsette i 2007. Som et bidrag i arbeidet med en ny veileder har Bivirkningsgruppen på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport med tittel Tannmaterialer og helse: Erfaringer fra klinisk utredning av pasienter med mistanke om bivirkninger fra tannmaterialer. Rapporten inneholder en oppsummering av resultater og erfaringer fra den kliniske virksomheten ved Bivirkningsgruppen. Målgruppe er tannleger og leger. 20