218 Norddal og Stordal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga April 218
Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide 6: Folketal, barn og ungdom Slide 7: Folketalsvekst etter type Slide 8: Fødselsoverskot Slide 9: Fødslar, del av folketal Slide 1: Folketalspyramide Slide 11: Tal personar 67 år og eldre Slide 12: Forsørgarbyrde Slide 13: Del 8 år og eldre Slide 14: Innvandring etter region Slide 15: Innvandring etter land Slide 16: Innvandring etter alder Slide 17: Kvinner per 1 menn, 2-39 år Næringsstruktur og sysselsetting: Slide 18: Sysselsettingsendring, kart Slide 19: Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) Slide 2: Arbeidsplassdekning, kart Slide 21: Endring i arbeidsplassdekning Slide 22: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter innpendling Slide 23: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter utpendlng Slide 24: Største utpendlingskommune Slide 25: Årleg vekst i folketal og sysselsetting (Panda-tal for 216, blir truleg oppdatert med SSB-tal før sommaren) Næringsstruktur og sysselsetting (forts.): Slide 26: Næringsstruktur, kart Slide 27: Næringsstruktur i kommunen Slide 28: Næringsstruktur etter kjønn Slide 29: Sysselsette etter næring og sektor Vidaregåande utdanning Slide 3: Elevar etter utdanningsprogram Slide 31: Elevar etter vidaregåande skole Slide 32: Gjennomføring, alle utdanningsprogram Slide 33: Gjennomføring, etter utdanningsprogram Folkehelse, barnehage og sjukeheim Slide 34: Utdanningsnivået 16 år og eldre Slide 35: Utdanningsnivået 16 år og eldre, fordelt på kjønn Slide 36: Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar Slide 37: Tal plassar på sjukeheimsavdelingar Bustadar og hushald Slide 38: Tettleik av bustadbygg og fritidsbygg, kart Slide 39: Hushald etter type Slide 4: Bustadar etter type Slide 41: Igangsette og fullførte bustadar Kommunal planlegging Slide 42: Tal på oppstartsvarsel for plansaker Berre offentlege kjelder blir brukt i presentasjonen 2
Demografi 3
Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 212 til 217 4
Demografi Folketalsutvikling, 2 til 218 3 5 3 3 12 3 24 2 929 2 893 2 811 2 824 2 84 2 81 2 74 2 77 2 831 2 783 2 764 2 791 2 72 2 719 2 672 2 668 2 642 2 5 2 1 5 1 5 2 21 22 23 Tal personar 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 Innvandrarar Befolkninga utan innvandrarar SSB sine framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) og MMM (ingen nettoinnvandring) ligg til grunn for framskrivingane. 5
Demografi 35 Barn og ungdom, 1986 til 218 3 25 Tal personar 2 15 1 5 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 6
Demografi Folketalsvekst etter type, 22 til 217 8 6 4 2 Tal personar -2-4 -6-8 -1 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Fødselsoverskot 6-6 -1-9 5-2 -6-3 -6-11 8-12 -25-11 -6 Nettoinnflytting, innenlands -51-78 -24-32 -15-8 -15 7-54 -19-11 -67-9 -35 12-14 Nettoinnvandring 7 2 38 21 8 22 51 56 12 11 3 8 6 13-5 -6 Endring i folketal -36-82 13-2 -3-61 3 61-48 -19 27-71 -1-47 -4-26 Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Endring i folketal 7
Demografi 7 Fødselsoverskot, 1986 til 217 6 5 4 Tal personar 3 2 1-1 -2-3 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Fødselsoverskot Tal levande fødde Tal døde 8
Demografi 2, % Relativ del fødde av folketalet 1,8 % 1,6 % 1,4 % Del fødslar av folketal 1,2 % 1, %,8 %,6 %,4 %,2 %, % 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Del fødde av folketal 9
Demografi Folketalspyramide, 2 og 218 Aldersgruppe 1+ 95-99 9-94 85-89 8-84 75-79 7-74 65-69 6-64 55-59 5-54 45-49 4-44 35-39 3-34 25-29 2-24 15-19 1-14 5-9 -4 1 4 6 23 42 54 75 83 71 117 92 96 68 71 51 57 65 12 91 76 55 3 1 24 33 49 57 7 84 88 11 85 94 71 72 63 5 7 17 98 79 34 15 1 5 5 1 15 Tal personar Menn, 218 Kvinner, 218 Menn, 2 Kvinner, 2 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 1
Demografi 8 Tal personar 67 år og eldre 7 6 5 4 3 2 1 1986 1988 199 1992 1994 Personar 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 232 234 236 238 24 Historisk, 1986 til 217 Framskriving, 218 til 24 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 11
Demografi 5 Forsørgarbyrde for eldre, 1986 til 218 4 Forsørgarbyrde 3 2 1 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218, historisk Møre og Romsdal, historisk Noreg, historisk Definisjon av forsørgarbyrde for eldre: Forholdet mellom tal personar i aldersgruppa 2 til 66 år (yrkesaktive) og tal eldre personar 67 år og eldre (yrkespassive). SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 12
Demografi SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 13
Demografi Innvandrarar etter region, utvalde år 3 25 4 268 251 257 247 37 33 32 35 4 3 215 2 Tal innvandrarar 15 1 5 6 9 4 4 4 3 3 3 13 14 Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom- Region Amerika Oseania 21 213 216 217 2 18 14
Demografi 9 Innvandrarar etter land, 21, 217 og 218 (15 største land) 8 77 75 7 57 4 16 1 7 7 3 8 6 6 4 61 6 Tal innvandrarar 5 4 48 48 39 32 3 2 17 16 14 15 1 11 1 1 9 9 8 9 8 8 7 7 6 5 6 8 6 6 5 5 21 217 218 15
Demografi 16
Demografi 14 Kvinner per 1 menn, 2 til 29 og 3 til 39 år 12 1 8 6 4 2 1986 1988 199 1992 Tal kvinner per 1 menn 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 Kvinner per 1 menn, 2-29 år, historisk Kvinner per 1 menn, 3-39 år, historisk 17
Næringsstruktur og sysselsetting 18
Næringsstruktur og sysselsetting 16 Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) 14 Indeksert tal sysselsette (1986 =1) 12 1 8 6 4 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Møre og Romsdal Noreg, fastland Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 19
Næringsstruktur og sysselsetting 2
Næringsstruktur og sysselsetting Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare. 21
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 217, sortert etter tal innpendlarar Rakkestad Skiptvet Askim Moss Eide Nesset Ørsta Hareid Vågå Molde Sula Rauma Vestnes Sykkylven Giske Haram Ørskog Skodje Ålesund Stranda 114 82 42 21 1 6 4 14 4 3 17 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 9 1 12 13 16 19 3 32 47 8 15 1 5 5 1 Tal utpendlarar Tal innpendlarar 22
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 217, sortert etter tal utpendlarar Førde Valle Lillehammer Giske Stavanger Rauma Sykkylven Sandøy Sula Sokkelen sør for 62 N Trondheim Molde Bergen Oslo kommune Vestnes Haram Skodje Ørskog Stranda Ålesund 114 82 42 2 2 2 3 3 4 4 5 6 7 8 1 1 13 14 17 21 1 1 3 1 1 13 9 12 16 19 32 3 47 8 15 1 5 5 1 Tal utpendlarar Tal innpendlarar 23
Næringsstruktur og sysselsetting Største utpendlingskommune, 217 Relativ del utpendlarar Største Tal sysselsette til største Del sysselsett i Bostedskommune utpendlingskommune etter bosted utpendlingskommune bustadkommune Molde Fræna 13 495 2,8 % 83,9 % Ålesund Sula 24 418 3,1 % 8,2 % Kristiansund Molde 11 27 2,4 % 83,5 % Vanylven Ulstein 1 559 3,5 % 74,9 % Sande Herøy 1 258 9,3 % 7,1 % Herøy Ulstein 4 32 1,3 % 74,4 % Ulstein Hareid 4 239 9,6 % 64,6 % Hareid Ulstein 2 41 26, % 49,8 % Volda Ørsta 4 375 17,4 % 63,9 % Ørsta Volda 5 422 19,6 % 63,2 % Ørskog Ålesund 1 151 21,9 % 47,9 % Norddal Stranda 832 7,6 % 73,3 % Stranda Sykkylven 2 436 4,4 % 82,4 % Stordal Ålesund 494 13,4 % 58,3 % Sykkylven Ålesund 3 94 8,9 % 79,6 % Skodje Ålesund 2 48 39,1 % 34,8 % Sula Ålesund 4 594 42,2 % 43,8 % Giske Ålesund 4 132 39,1 % 48,4 % Haram Ålesund 4 492 17, % 68,2 % Vestnes Molde 3 149 7, % 74,7 % Rauma Molde 3 657 6,9 % 79,5 % Nesset Molde 1 432 19,6 % 5,1 % Midsund Molde 948 14,1 % 73,9 % Sandøy Ålesund 615 2,4 % 88,9 % Aukra Molde 1 646 27,2 % 56,7 % Fræna Molde 4 949 3,4 % 52,9 % Eide Molde 1 778 19,3 % 52,2 % Averøy Kristiansund 2 827 2,5 % 61,8 % Gjemnes Molde 1 282 21,6 % 51,1 % Tingvoll Kristiansund 1 441 12,1 % 63,1 % Sunndal Molde 3 425 1,4 % 88,5 % Surnadal Sunndal 2 994 3,4 % 81,2 % Rindal Surnadal 1 6 18,5 % 66,4 % Halsa Surnadal 719 9,9 % 7,4 % Smøla Kristiansund 1 92 3,3 % 87,7 % Aure Kristiansund 1 739 6,7 % 77,7 % 24
Næringsstruktur og sysselsetting Årleg vekst i folketal og sysselsette etter bu- og arbeidsstad 15 1 5 Tal personar -5-1 -15 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Endring i folketal -95-36 -82 13-2 -3-61 3 61-48 -19 27-71 -1-47 -4-26 Endring i sysselsette (etter bustad) 95-9 -11 3 21 38-2 -39-5 34 32-9 -67-3 -5 9-7 Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) 11-2 -72 33 3 16 12-46 -85 51 61-63 -85-16 -88 36-39 Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 25
Næringsstruktur og sysselsetting 26
Næringsstruktur og sysselsetting 45 % Næringsstruktur i kommunen, 217 4 % 39 % 35 % 32 % 3 % 26 % 26 % 28 % 25 % 2 % 22 % 19 % 22 % 21 % 15 % 12 % 1 % 5 % 4 % 2 % 4 % 5 % 6 % 6 % 8 % 8 % 2 % 3 % 4 % % Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Møre og Romsdal Norge, fastland Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 27
Næringsstruktur og sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, 217 35 3 298 Sysselsette med arbeidsstad i regionen 25 2 15 1 17 211 59 189 127 59 5 42 2 29 21 47 16 12 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Menn Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 28
Vidaregåande utdanning Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 217 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting 5 1 15 2 25 3 35 4 Tal sysselsette Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak 29
Vidaregåande utdanning Elevar etter utdanningsprogram, studieår 217/218 5 45 45 4 35 3 25 2 21 15 12 1 6 6 7 8 5 2 1 2 3 4 2 4 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon (ny og gammel ordning) Musikk, dans og drama Tal elevar Naturbruk Påbygging Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 3
Vidaregåande utdanning 4 Elevar etter vidaregåande skole, studieår 217/218 35 34 33 3 Tal elevar 25 2 15 18 12 1 1 7 5 2 2 3 3 2 1 5 Akademiet Heltberg Akademiet Heltberg Akademiet Vgs Molde AS Akademiet Vgs Ålesund AS Andre Atlanten videregående skole Borgund vidaregåande skole Fagerlia vidaregåande skule Fannefjord videregående skole Fræna vidaregåande skole Gjermundnes vidaregåande skule Haram vidaregåande skule Herøy vidaregåande skule Avd Herøy vidaregåande skule,avd Kristiansund videregående skole Molde videregående skole Rauma videregående skole Romsdal videregående skole Spjelkavik videregående skole Stranda vidaregåande skule Sunndal vidaregåande skole Surnadal vidaregåande skule Sykkylven vidaregåande skule Tingvoll vidaregåande skole Ulstein vidaregåande skule Vestborg Vgs Volda vidaregåande skule Ørsta vidaregåande skule Ålesund videregående skole Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 31
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Alle utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 32
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Studieførebuande utdanningsprogram Yrkesfagleg utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 33
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6, % Utdanningsnivået i befolkninga* 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % 198 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 34
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 % Utdanningsnivået i befolkninga*, etter kjønn, 2 og 216 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang Kvinner, 2 4 % 45 % 14 % 1 % Menn, 2 38 % 5 % 1 % 2 % Kvinner, 216 27 % 46 % 22 % 5 % Menn, 216 32 % 51 % 12 % 5 % *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 35
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 1% Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar 2 9% 18 8% 16 Del barn i private barnehagar 7% 6% 5% 4% 3% 14 12 1 8 6 Tal barn i barnehagar 2% 4 1% 2 % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Del barn i private barnehagar (venstre akse) Tal barn i barnehagar (høgre akse) 36
Folkehelse, barnehage og sjukeheim Tal plassar på sjukeheimsavdelingar, 29 til 216 54 52 5 Personar 48 46 44 42 4 29 21 211 212 213 214 215 216 Tal sjukeheimsplassar 53 53 53 53 53 53 45 47 37
Bustadar og hushald 38
Bustadar og hushald Hushald etter type 45 4 396 414 35 341 3 29 265 Tal hushald 25 2 226 15 139 1 97 59 5 29 Åleinebuande Par utan heimebuande barn Par/mor/far med barn under 18 år Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 og eldre) Fleirfamiliehushald 25 217 39
Bustadar og hushald Bustadar etter type 1 2 1 52 1 92 1 8 Tal bustadar 6 4 2 157 85 93 27 5 9 161 38 57 92 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper 26 217 Det var ei endring i datagrunnlaget frå 212. Det gjer at tala frå før 212 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 212 og seinare. 4
Bustadar og hushald Igangsette og fullførte bustadar 2 18 16 14 12 Tal bustadar 1 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Igangsette bustadar 17 12 6 5 3 11 2 1 4 5 2 9 13 19 7 5 2 Fullførte bustadar 17 1 18 1 6 4 5 2 1 6 6 19 9 4 3 41
Kommunal planlegging Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 42