Avgjørelse av klage på Fylkesmannen i Oppland sitt vedtak om skadefelling av jerv i Nord-Fron og Sør-Fron kommuner

Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 Lillehammer Trondheim, 20.06.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/359 Saksbehandler: Anders Braa Avgjørelse av klage på Fylkesmannen i Oppland sitt vedtak om skadefelling av jerv i Nord-Fron og Sør-Fron kommuner Miljødirektoratet tar klagen fra NOAH for dyrs rettigheter, Foreningen Våre rovdyr, Norges Naturvernforbund og WWF til følge. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre. Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen i Oppland av 6. april 2018. NOAH-for dyrs rettigheter, Foreningen Våre rovdyr, Norges Naturvernforbund og WWF Verdens naturfond sendte 5. mars en felles klage på Fylkesmannen i Oppland sitt vedtak om skadefelling av jerv av 8. februar 2018, jf brev av 12. februar 2018. Bakgrunn Fylkesmannen i Oppland gav fellingstillatelse på 1 jerv i Nor-Fron og Sør-Fron øst for E6 etter søknad om skadefelling fra Nord-Fron, Sør-Fron, Sel og Vågå kommuner datert 22. januar 2018. Fellingstillatelsen ble gitt til Nord-Fron og Sør-Fron kommuner og forbeholdt medlemmer i de kommunale skadefellingslagene i de to kommunene. Fellingstillatelsen ble begrenset til perioden 9. til og med 15. februar 2018. Fylkesmannen gav dispensasjon fra viltlova 21 c) til bruk av snøskuter til grovlokalisering av jerv, og ev. utkjøring av mannskap i forbindelse med skadefellingen. Fylkesmannen viser til at det ble felt få dyr i lisensfellingsperioden og det var store jerveskader på sau i beitesesongen 2017 og tidligere år i dette området. Skadefelling ble iverksatt for å redusere skadepotensialet i kommende beitesesong. Klagen Klagerne mener Fylkesmannen ikke har hjemmel til å iverksette skadefelling fordi det ikke er skadepotensiale i februar måned. Beitesesongen starter mer enn 4 måneder etter. Lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsforvaltningen, ikke skadefelling. Klagerne mener at Stortinget har vært tydelig på at det er Miljødirektoratet skal ha myndigheten til å vurdere ekstraordinære uttak av jerv, ikke fylkesmennene. Klagerne mener det framstår som absurd Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

at Fylkesmannen tillater skadefelling fordi Miljødirektoratet ikke vil iverksette skadefelling i nasjonalpark, og i tillegg vil tillate bruk av snøskuter der. Nasjonalparken er viktig leveområde for villrein, og sårbar for skutertrafikk. Klima- og miljødepartementet har stadig understreket behovet for en tydelig soneforvaltning av bl.a. jerv. Klagerne kan ikke se at dette er ivaretatt i fellingstillatelsen. Klagerne mener det ikke er vurdert om fellingskvoten for lisensfellingen er urealistisk høy i forhold til en forvaltning mot bestandsmålet. Det er vanskelig å forstå hva som menes med å få hjelp til å ligge enda tettere på bestandsmålet når antall ynglinger i Oppland var på 4 etter hiuttak i 2017, - det samme som målet for regionen. Klagerne viser til at en må over 20 år tilbake i tid for å finne så lave tap til jerv i Oppland som i 2017. Skadene oppstår vanligvis sent i beitesesongen. Klima- og miljødepartementet understreket i brev av 20. mai 2016 behovet for økt oppmerksomhet på tapsforebyggende tiltak i områder prioritert for jerv og særlig fokus på tidlig sanking. Klagerne mener det er stort forbedringspotensial for tidlig sanking i det området skadefellingstillatelsen ble gitt. Klagerne mener tillatelsen til bruk av snøskuter inne i nasjonalparken er i strid med verneformålet. Slik trafikk utsetter villreinen for stress, som kommer i tillegg til forstyrrelse fra annen trafikk og menneskelig virksomhet. Slike dispensasjoner skaper presedens. Fylkesmannen sin behandling av klagene Fylkesmannen behandlet klagen i brev av 6. april. Fylkesmannen viser til at de har myndighet til å iverksette skadefelling fram til 15. februar såfremt det er vedtatt betinget kvote for skadefelling, og kvoten ikke er fylt. Rovviltnemda vedtok en kvote for betinget skadefelling på 4 jerv og en lisensfellingskvote på 12 jerver i sesongen 2017/2018. Etter Fylkesmannens vurdering er ikke skadefellingskvoten fylt etter at en har tatt ut 5 jerv i lisensfellingsperioden (4 på lisensfelling og 1 på skadefelling). Miljødirektoratet bes likevel om en spesiell vurdering av dette forholdet opp mot rovviltforskriften 7, 5. ledd. Fylkesmannen viser til at de kun unntaksvis har iverksatt skadefelling av jerv i sluttfasen av lisensfellingsperioden, jf. brev fra Miljødirektoratet (Direktoratet for Naturforvaltning) 3. mars 2008. Svært få jerver er felt på slike tillatelser sammenlignet med skadefellingstillatelser gitt av Miljødirektoratet. Området har stor betydning som beiteområde for sau. Mer enn 14 500 sau beiter i området, og det er stort potensiale for tap i beitesesongen 2018 fordi det ikke har lyktes å ta ut jerv på lisensfelling. 1 jerv ble felt i området etter vedtak fra Miljødirektoratet i februar, men Fylkesmannen har vektlagt nemnda sin prioritering av uttak av 2 dyr i området. Fylkesmannen mener det bør tas ut en større andel av lisensfellingskvoten i særlig tapsutsatte områder, og at en kan ligge tettere på bestandsmålet som er satt for jerv i Oppland. 2

Fylkesmannen er enig med klagerne i at tidlig sanking er et aktuelt tiltak, også i Fron, men peker på at det av ulike årsaker er vanskelig å gjennomføre. Over halvparten av de påviste tapene av sau ble påvist før midten av august i Fron østside. Når kriteriene for å åpne for skadefelling er tilstede, mener Fylkesmannen at det må gis gode nok rammer for å kunne maksimere muligheten for felling. I dette tilfellet ble det derfor gitt dispensasjon til bruk av snøskuter til grovlokalisering og utkjøring av mannskap. Av hensyn til å gjennomføre fellingsforsøket rasjonelt ble det åpnet for felling også innenfor nasjonalparken. Klagen er oversendt til nasjonalparkstyret for vurdering av bruken av snøskuter i verneområdet opp mot verneformålet. Fylkesmannen ser ikke at klagen bidrar med noen vesentlige momenter som ikke var vurdert på vedtakstidspunktet. I likhet med klagerne ser likevel Fylkesmannen at tiltaket kan skape presedens for andre områder med jerv og beitedyr, og ber om en klargjøring av hvordan dette virkemiddelet bør praktiseres av Miljødirektoratet. Klagen oversendes til Miljødirektoratet for endelig behandling. Lovgrunnlaget Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) danner den juridiske rammen for Miljødirektoratets vedtak i saken. Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i enhver region. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 til 10 og 12 er omtalt senere i vedtaket. Det vises til naturmangfoldloven 18 første ledd c), jf. rovviltforskriften 9, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. 3

Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 13 ynglinger av bjørn. Det skal være 4 6 årlige ynglinger av ulv. 3 av disse skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge. Ynglinger utenfor ulvesonen skal medregnes. Der en del av reviret ligger i Sverige skal en yngling medregnes med en faktor på 0,5. Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskriften 9 (Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling): Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften 8, eller Miljødirektoratet, jf 13. Fylkesmannen kan delegere sin myndighet til iverksetting av slik felling til kommunen i særskilte tilfeller. Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forsksriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til a) Områdets betydning som beitemark b) Skadenes omfang og utvikling c) Potensialet for fremtidige skader d) Muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte dyr kan være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven 35. Generelt om skadefelling Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen setter de overordnete rammebetingelsene for uttak av rovvilt, og Stortinget har i rovviltforliket i 2011 presisert at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av disse bestemmelsene. Bernkonvensjonens artikkel 9 er sentral hva gjelder adgang til uttak av rovvilt for å beskytte bestemte interesser. Bestemmelsen inneholder to generelle vilkår i tillegg til flere spesielle vilkår. For at det skal kunne gjøres unntak fra artiklene 6 og 7 og gis tillatelse til felling av rovvilt, må begge de generelle vilkårene være oppfylt samt ett av de spesielle vilkårene. Det første generelle vilkåret er at det ikke finnes noen annen 4

tilfredsstillende løsning. Det andre generelle vilkåret er at unntaket ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse. De mest aktuelle spesielle vilkårene er at felling skal avverge alvorlig skade på blant annet husdyr og tamrein, eller for å ivareta allmenne helse og sikkerhetshensyn, luftsikkerhet eller andre overordnede samfunnsinteresser. Bestemmelsen er gjennomført i naturmangfoldloven 18. Skadefelling er en skademotivert felling av enkeltindivider av rovvilt for å stanse eller forhindre en skadesituasjon. Skadefelling skal ikke brukes for å redusere bestandens utbredelse eller størrelse. På lik linje med alt uttak av rovvilt er det et vilkår å vurdere om andre tiltak vil ha tilfredsstillende effekt for å stanse eller forebygge skade, og at uttaket ikke vil være til skade for bestandens overlevelse. Hvilke andre tiltak som vurderes vil være avhengig av type situasjon, f. eks. tidlig nedsanking av tamdyr og beite innenfor rovdyravvisende gjerder, eller tiltak for å prøve å endre en uønsket atferd gjennom blant annet skremmeforsøk. Skadefelling skal unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere det aktuelle problemet, og dette vurderes også etter prinsippet om differensiert forvaltning. Kunnskapsgrunnlaget Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. Rovdata er den sentrale leverandør av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. Jervebestanden overvåkes ved å påvise antall årlige ynglinger og fangstgjenfangstmetodikk ved innsamling av DNA fra møkkprøver. Siste endelige rapport om bestandsstatus for jerv i landet etter ynglesesongen 2017 ble lagt fram av Rovdata i oktober 2017 (NINA Rapport 1391). Til sammen 40 ynglinger ble påvist (dokumentert eller antatt sikker) i 2017. Det er 1 yngling mer enn det nasjonale målet for landet. Av disse ble 10 ynglinger tatt ut av forvaltningen. I Oppland ble det påvist 6 ynglinger, hvorav 2 ble tatt ut. Målet for Oppland er 4 årlige ynglinger. 5 jerver ble belastet lisensfellingskvoten i Oppland sesongen 2017/2018, hvorav 1 hannjerv ble felt av Statens naturoppsyn etter vedtak om skadefelling av Miljødirektoratet 5. februar. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastingen jervebestanden blir utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Jervebestanden er ikke avgrenset av tilgjengelig areal. Utover enkelte påkjørsler skjer avgangen av voksen jerv i hovedsak gjennom lisensfelling og skadefelling, slik at miljøforvaltningen i stor grad har oversikt over den samlede belastingen. Når det gjelder føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, kommer dette til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap (samme lov 8) tilgjengelig. Etter Miljødirektoratets syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Om arealdifferensiering i rovviltregionene Av rovviltforliket i 2011 fremgår det at soneinndelingen må forvaltes tydelig. Det vil si at det skal være tydelige forvaltningsmessige forskjeller i henholdsvis prioriterte rovviltområder og prioriterte beiteområder. Rovviltet gis tydelig prioritet innenfor rovviltprioriterte områder og det skal praktiseres en høy terskel for tillatelse til uttak av rovvilt i slike områder. Tilsvarende skal det være en lav terskel utenfor prioriterte rovviltområder hvor felling er det viktigste skadeforebyggende tiltaket. 5

Miljødirektoratet sin vurdering Fylkesmannen har myndighet til å iverksette skadefelling såfremt det foreligger kvote i tidsrommet 1. juni til 15. februar. I dette tilfellet er det en ledig kvote på 4 jerver som kan benyttes frem til 15. februar. Dyr som er felt på skadefelling etter at vedtak om kvote for lisensfelling er vedtatt belastes lisensfellingskvoten, jf. rovviltforskriften 7, 4. ledd. Avverging av en akutt skadesituasjon med vesentlig skadepotensiale er i kjernen av Fylkesmannens bruk av skadefelling etter rovviltforskriften 9, men det er også hjemmel for at skadefelling kan benyttes selv om det er en tid fram til neste beitesesong, så lenge omstendighetene tilsier at store problemer kan forventes i det aktuelle området når bufe slippes på beite. I brev av 3. mars 2008 ba den gang Direktoratet for naturforvalting fylkesmennene om å være restriktive med å iverksette skadefelling på bl.a. jerv i lisensfellingsperioden, men sa samtidig at det i enkelttilfelle kan være aktuelt med skadefelling i januar/februar også av hensyn til sau. En av forutsetningene må være at dette er områder med kroniske jerveskader på sau. Etter rovviltforliket i 2011 (Representantforslag 163S, 2010-2011) har Miljødirektoratet i større omfang enn tidligere iverksatt skadefellingsforsøk på jerv også i perioden forut for 15. februar. Bakgrunnen er forliket punkt 2.2.11 som pålegger forvaltningen å gjøre nødvendig uttak så langt det er mulig i lisensfellingsperioden. I rovviltforliket punkt 2.2.5 fastslås det at Miljødirektoratet har myndighet til å fatte vedtak om ekstraordinære uttak for så langt som mulig å få tatt ut resterende lisensfellingskvote etter drøfting med rovviltnemndene. Disse presiseringene og endringene i praksis tilsier at fylkesmennene bør være ytterligere restriktive med å iverksette skadefelling av jerv mot slutten av lisensfellingsperioden når det ikke foreligger fare for akutte tap. Etter en samlet vurdering iverksatte Miljødirektoratet et skadefellingsforsøk i samme område 5. februar i år. 1 hannjerv ble felt samme dag i beiteprioritert område i Nord-Fron kommune. Ev. behov for ytterligere uttak har vært fortløpende vurdert. Miljødirektoratet har hatt dialog om behovet for skadefelling i dette området med Fylkesmannen og rovviltnemnda i region 3. Skadefelling etter rovviltforskriften 9 skal være et redskap for å redusere skade i størst mulig grad rettet mot bestemte individer, og ikke for å forvalte bestanden. Fylkesmannen har i sitt vedtak delvis begrunnet sin avgjørelse med at det er tatt ut få dyr i Oppland på lisensfellingskvoten, og at det er behov for å ligge tettere på bestandsmålet som er satt for jerv i regionen. Miljødirektoratet vurderer at denne delen av begrunnelsen ikke er i samsvar med rovviltforskriften 9. Når Fylkesmannen er kjent med at Miljødirektoratet gjør konkrete vurderinger om forebyggende skadefelling mot slutten av lisensfellingsperioden, er det dessuten uheldig at Fylkesmannen konkluderer med et annet utfall. Det er en forutsetning for skadefelling at det ikke finnes andre forebyggende tiltak som med rimelighet kan iverksettes. Særlig gjelder det innenfor jervesonen, der andre tiltak enn felling skal prioriteres. Fellingstillatelsen gjaldt i begge Fron-kommunene øst for E6 i både jervesonen og beiteprioritert område. I brev av 20. juni 2016 fra statsråd Vidar Helgesen ble det gitt oppdrag til rovviltnemndene å utrede mulighetene for økt bruk av tidlig sanking som forebyggende tiltak for sau i jerveprioriterte områder. Miljødirektoratet ser at det er utfordringer knyttet til koordinering av sanking og etablering av alternative beiter, men mener det er et potensiale for en større bruk av 6

tidlig sanking i de mest skadeutsatte områdene i prioritert jerveområde i Fron. Selv om en stor andel av påviste skader er registrert tidlig i beitesesongen på Fron nordside i fjor, er det ikke urimelig å anta at en stor andel av det reelle tapet oppstår sent i beitesesongen også her. Fylkesmannen gav dispensasjon fra viltloven 21 c) til å benytte 2 snøskutere under skadefellingsforsøket på jerv. Fylkesmannen har hjemmel til å gi slik dispensasjon etter rovviltforskriften 9, 3. ledd, som sier at fylkesmannen kan knytte nærmere vilkår til tillatelsen, herunder metoder for felling. I kommentarene til forskriften går det fram at Fylkesmannen kan sette til side de regler som ellers gjelder i viltloven om felling/jakt- og fangstmetoder, jf. Ot.prp.nr.37 (1999-2000), kap. 4.1 og 4.4. Ved vurdering av å bruke snøskuter må nytteverdien som hjelpemiddel for skadefelling vurderes opp mot andre konsekvenser av bruken. Stress og forstyrrelse av dyrelivet, inkludert villrein, er åpenbare negative virkninger særlig på denne tiden av året. Fylkesmannen har påpekt dette dilemmaet i sin fellingstillatelse og viser til at innenfor nasjonalparken må vernemyndigheten kunne vise til områder som skal kunne unntas fra skuterkjøring av slike hensyn. I behandling av klagen sier Fylkesmannen at fellingsvedtaket ikke er vurdert i forhold til vernebestemmelsene for verneområdene, siden denne myndigheten ligger til nasjonalparkstyret for verneområdene i Rondane og Dovre. Miljødirektoratet er enig med Fylkesmannen i at han ikke skal gjøre en egen vurdering opp mot vernebestemmelsene, men understreker at Fylkesmannen må gjøre en selvstendig vurdering av hvordan verneformålet og verneverdier vil bli påvirket av en fellingstillatelse. Dette er en del av en samlet vurdering av om det skal gis fellingstillatelse, og i så fall med avgrensning av fellingsområdet og andre vilkår. Nasjonalparkstyret vil normalt ta utgangspunkt i at Fylkesmannen har gjort denne vurderingen i forkant av vedtak og dispensasjon fra viltlovens bestemmelser, og legge det til grunn for sin behandling av søknad om dispensasjon for bruk av skuter innenfor verneområdet. Konklusjon Fylkesmannen etterspør tydeligere føringer for bruk av skadefelling som forebyggende virkemiddel mot skade fra jerv på sau mot slutten av lisensfellingsperioden. Miljødirektoratet understreker at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet for bestandsregulering, men at det noen ganger kan være nødvendig å iverksette ekstraordinære uttak for å begrense skadepresset i utsatte områder der det har vært lite uttak på lisensfelling. Det er Miljødirektoratet sitt hovedansvar, også mot slutten av lisensfellingsperioden, dersom sporforhold og hensynet til yngletid tilsier at dette er det mest gunstige tidspunktet for nødvendig uttak. Fylkesmannens vedtak etter 9 skal ikke grunngis med behov for forvaltning av bestanden, og skal i hovedsak være knyttet til akutte skadesituasjoner. Miljødirektoratet viser også til at til at fylkesmannen skal gjøre en helhetlig vurdering av behovet for uttak, for dispensasjon fra viltlovens bestemmelser og avgrensning av fellingsområdet, uavhengig av om Fylkesmannen har myndighet i forhold til for eksempel bruk av motorkjøretøy eller til å vurdere om vedtaket vil være i strid med verneformål. 7

Miljødirektoratet har også i noen grad lagt vekt på at vedtaket i liten grad har opplyst om muligheter og gjennomføring av forebyggende tiltak i jervesonen i dette området. Særlig gjelder det tidlig sanking, som kan være et effektivt tiltak mot skade mot slutten av beitesesongen. Miljødirektoratet tar klagen til følge og omgjør Fylkesmannen i Oppland sitt vedtak om skadefelling av jerv i Nord-Fron og Sør-Fron kommuner på østsiden av E6 av 12. februar 2018. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Yngve Svarte avdelingsdirektør Knut Morten Vangen seksjonsleder Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. Kopi til: Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Rovviltnemnda region 3 v/fylkesmannen i Postboks 987 2626 Lillehammer Oppland Nord-Fron kommune Nedregate 50 2640 VINSTRA Sør-Fron kommune Kommunevegen 1 2647 SØR-FRON 8