BEKJENNELSESSPIZIRSMALET

BEKJENNELSESSPIZIRSMALET OG DET NORSKE MISJONSSELSKAP 1 1840. OG 1850-ARENE 2," OLAV GUTTORM MYKLEBUST I en tidligere artikkel i dette tidsskrift (1959 s. 148-161) har vi forsakt i vise hvorledes bekjennelsesgrunnlaget ble forskjellig utformet i de forskjellige tiltak som vokste ram i hva vi kan kalle gjennombruddstiden i den protestantiske verdensmisjon, dvs. tiden fra ca. 1790 ti1 1850. Mot den europbiske bakgrunn vi der skisserte, vil vi ni betrakte gjennombruddsselskapet i vir norske misjonsbevegelse: Det norske misjonsselskap (NMS)- med sikte pi en id6-historisk eller (<typologisk>> pla- sering av dette. NMS ble ti1 i det desennium som fremfor noe annet markerer konfesjonalismens seier i protestantisk - i farste rekke kontinentalt og her igjen saerlig i luthersk - kirkeliv og misjonsvirksomhet. At selskapet i denne situasjon fikk en konfesjonell karakter, var si i si en selvf0lgelighet. Det forberedende arbeide hadde her i landet - som i andre land - v ~rt preget av interkonfesjonelle, resp. antikonfesjo- nelle eller overkonfesjonelle synsmiter. Vi sikter ti1 slike menn - alle nidkjzre for evangeliet og Guds rike - som den dansk-norske Carl von Biilow, fhv. offiser, agent for det engelske Continental Society (ti1 utbredelse av kristen kunnskap pi det europbiske fastland), evangelist og kolportar, svermer, gjendaper og kirkestormer, gjennom sine forbindelser og i samarbeid med herrnhuterne i Stavanger grunnlegger av den farste misjonsforening i virt land; - Gabriel, Jan Theodor og Casper Kielland samt Saren Schiatz, alle bradrevenner, varme og vidhjertede kristne, men uten dypere forstielse for konfesjonelle og kirkelige sparsmil; - og Knudsen'ene, farger m. m. Fredrik Tobias, en typisk representant for tidens religiase uro og uklar-

het, men med atskillig autoritet i <drieren kretser (betegnende nok var det han som vigslet Lammers ti1 frikirkeforstander etter at denne hadde nedlagt sitt presteembete og brutt med statskirken), og hans sann, Hans Christian, misjonsvekker og misjonser av xunert, (luthersk-reformert) type, kunstner og drammer, full av estormende Omvendelsesivern, men temmelig 10s i lzren, med bl. a. et subjektivistisk-mystisk kirkesyn. En eksponent for interkonfesjonalismen er ogsi J. W. Cappelen, den norske student som ble middel ti1 at den brste misjonskomitb i vbrt land kom i stand, ti1 understattelse av Baselselskapet, ved hvis misjonsskole han hadde fitt sin utdannelse og i hvis tjeneste det var tanken han skulle ha reist ut. Som Cappelen selv i sin gjerning som misjonsvekker var mer aavbalansert,) enn f, eks. H. C. Knudsen, si var ogsi misjonskomiteen av 1826 i Christiania mer aavklareta i konfesjonell henseende. Denne komitk var i sin sammensetning og virksomhet i grunnen ganske ~kirkelig,. Det interkonfesjonelle besto vesentlig i at gavene man samlet inn, gikk ti1 et irunertx selskap. Allerede i 1830-irene begynte en konfesjonell reaksjon mot interkonfesjonalismen i misjonsarbeidet i gjare seg gjeldende i virt land. Enkelte prester angrep i skrift og tale de irsvzrmeriske og secteriske Vildfarelsera man her sto overfor. Ikke minst vendte kritikken seg mot Bradremenigheten, udenne urene Spire i Kirke-Agerenw (for i sitere Wexels). En luthersk-konfesjonell misjonsvirksomhet var det vi mitte fi ogsi i Norge, en misjonsvirksomhet som i likhet med Det danske Missionsselskab ville arbeide for at <<den hellige almindelige Christen- Kirkea kunne <<blive udbredt blandt Hedningerne i apostolisk Fodspoer med dens rene Guds Ord og dens uforvanskede Sacramenten) (for igjen i sitere Wexels). Omkring 1840 ble Christiania et sentrum for konfesjonelle misjonsbestrebelser. Christiania misjonsforening, grunnlagt av H. C. Knudsen, fir gjennom de teologiske studenter som slutter seg ti1 denne, i lapet av et par Br et <<kirkeligw preg. Den konfesjonelle tendens kommer enda tydeligere ti1 uttrykk i misjonskomiteen av 1842 ti1 understattelse av Schreuder, representan-

ten par excellence i virt land for en kirkelig misjonsvirksomhet. For Schreuder og hans meningsfeller var <<kirkeligx fwrst og fremst ca 7co?~fcsjonell betegnelse. Sam misjonaer, skriver han i sin swknad om ordinasjon, vil han evirke fra den evangeliske lutherske Kirkes Standpunlct>). Enhver Ordets tjener og misjonaeren i s~rdeleshet atraenger ti1 at staae paa en bestemt erkjendt, fast Kirkegrundu (brev ti1 NMS, mars 1843). Samtidig rned fastleggelsen av denne akirkeligex kurs i misjonsarbeidet i Christiania - i misjonsforeningen si vel som i misjonskomiteen av 1842 - fikk konfesjonalismen vingefang ogsi i de stavangerske misjonsbestrebelscr. Denne kjensgjerning er forutsetningen for den forening av kreftene som snart fulgte. Et viktig punkt i denne forbindelse er det rundskriv flere (<misjonsvenner>) i Stavanger i 1841 sendte ti1 landets misjonsforeninger om opprettelse av et norsk misjonsselskap rned en egen misjonsskole. Dettc skriv inneholder bl. a. en formulering av den dogmatiske basis for undervisningen ved den planlagte misjonsskole, forfattet av pastor M. A. Gjor, som Haugvaldstad - ni lederen av arbeidet for en selvstendig norsk misjonsvirksomhet - radforte seg rned i lacre- og bekjennelsessporsmil. Avsnittet der denne formulering forekommer, lyder i sin helhet slik: avi fole os ogsaa forpligtede ti1 at underrette Eder, Brodre, om at man forelobig har vacret af den Formeniag, at Missionsskolens Laerer helst burde soges blandt vort Lands theologiskc Kandidater, hvorhos han - hvad vi ere forvissede om, at I er enige rned os i - maatte forpligtes ti1 at nndervise Disciplene i Bibelens Laerdom i Overensstemmelse rned vor Kirkes Troesbekjendelse ved Daaben og Indstiftelsesordet ved den hellige Nadvere samt Kirkens Bekjendelses-Skrifter, altsom Norske Lovs 2 B. 1 K. og den af Przsterne hersteds aflaeggende Eed naermere bestemmer.~ (Norske Lovs 2. boks 1. kap. lyder som fmlger: <<Den Religion skal i Kongens Riger og Lande alene tilstaedes, som overeens kommer rned den hellige bibelske Skrift, det Apostoliske, Nicaeniske og Athanasii Symbolis, og den uforandrede Aar et tusinde, fem hundre og tredive overgivne Augsburgske Bekjendelse og Lutheri liden Katechismo.)>)

Vi har sitert dette avsnitt in extenco bide fordi det i seg selv er symptomatisk for den nye situasjon arbeidet for misjonen ni var kommet i, og fordi den formulering av bekjennelsesgrunnlaget det inneholder, gikk uforandret inn i selska- pets grunnregler (de opprinnelige grunnreglers 4, om under- visningen ved misjonsskolen).og ogsi i reglementet for mis jonsskolen. Pi det konstituerende mprte holdt Schreuder i et eget votum fram nprdvendigheten av at bekjennelsesgrunnlaget ble umisforstielig fastslitt ogsi i 5 5 i grunnreglene (om misjonrerene). Pi den annen side la Jan Theodor Kielland fram en betenkning hvor s i vel den Gjprr'ske formulering av bekjennelsesgrunnlaget sorn det Schreuder'ske saervotum ble imoteg&tt. Ordene <<vor Kirkes Troesbekjendelse ved Daaben og Indstiftelsesordet ved den hellige Nadveren, hevdet Kielland, var overflodige og ville fi skadelige folger, bl. a. ved $ stille i skyggen slike sentrale momenter i kristenlivet - i seg selv like betydningsfulle som trosbekjennelsen ved dipen - som vekkelse, syndserkjennelse, omvendelse, gjenfodelse. Som man vil se, et forsvar for det usubjektive>) overfor hva brprdrevennene og andre folte var en overbetoning av det <<objektivez. Matet vedtok bekjennelsesgrunnlaget i den foreslitte form, og for si vidt gtapte)) Kielland. Pi den annen side <<tapten ogsi Schreuder, for si vidt som hans forslag om presisering av bekjennelsesgrunnlaget ogsi i 5 ikke fikk statte. Ved omredigering av grunnreglene syv ir senere <want)> imidlertig begge i og med at ordene uvor Kirkes Troesbekjendelse ved Daabenn osv. falt bort samtidig som forpliktelsen pi bekjennelsen - som for prvrig ble stiende - fikk spesiell adresse ti1 misjo- naerene. Disse ble gjennom den nye 4 i grunnreglene innprentet i <laere i overensstemmelse med den hellige Skrift og den norske Kirkes Bekjendelses-Skriftern (under henvisning ti1 Norske Lovs 2 B 1 K og ti1 presteeden) og i forvaltningen av sakramentene & arette sig efter den norske Kirkes Ritual)). Har Det nordtyske misjonsselskaps statutter tjent som forbilde for NMS's opprinnelige grunnregler (jfr. saerlig form&-

paragrafen som NMS har overtatt s8 godt som uforandret), har et annet <(unertn tysk misjonsselskap - det rhinske - gitt v8rt selskap dets fwrste misjonaerinstruks. Ogsi nir det gjelder misjonaerinstruksen, viser en sammenlikning en klar forskyvning i den norske omarbeidelsen fra aprotestantiska ti1 (<luthersk~ bekjennelsesgrunnlag. I sin opprinnelige aorske)) form inneholdt instruksen formuleringen av bekjennelsesgrunnlaget i grunnreglene av 1842 ( 4), men senere ble ogsi her ordene war Kirkes Troesbekjendelse ved Daabena osv. slclyfet. I instruksen, slik den ble revidert i 1858, heter det at misjonaerene ahave stedse at betragte sig som den norske evangelisklutherske Kirkes Sendebud), og at de mom saadanneu har sat holde sig de i Grundreglerne for det Norske Missionsselskab $ 4 givne Bestemmelser efterretlige.,) En viss spenning gjorde seg som kjent gjeldende i begynnelsen av 1840-irene mellom Stavanger og Christiania, men denne gjaldt selskapsformen og misjonsskolen, ikke laeren og bekjennelsen. Om de konfesjonelle retningslinjer for virksomheten var det full enighet mellom selskapets ledelse og Schreuder, resp. komiteen i Christiania og de forskjellige foreninger som stwttet ham. Vi viser igjen ti1 Schreuder's brev ti1 NMS (mars 1843), hvor han gjar det helt klart at selskapets og hans eget standpunkt er ett og det samme, nemlig <(reen Forkyndelse af den gamle evangelisk-lutherske Tro)). Som styret vet, heter det videre, godkjenner han aprinciperne i Selskabets Grnndbestemmelser eller Statuters, og han kan amed frit Bifald,, aunderkastes seg disse. De motsetninger vi er vitne ti1 i selskapets gjennombruddstid, dreier seg ikke om folkelynne og kristendomstype: vestlandsk pietisme kontra ostlandsk ortodoksi. Heller ikke dreier de seg om hvem som skal ha ((maktenx: geistligheten eller legfolket, embetsmennene eller almuen. De dreier seg om den lutherske bekjennelse. Brsdrevennene gjorde betydelige innrwmmelser i forhandlingene om denne sak i irene 1841-42, men de forsto neppe helt ut den nidkjaerhet for fedrenes tro som 18 bak den konfesjonelle interesse hos menn som Wexels, Kaurin, 16 - Norsk Tidsskrift for hfisjon. - IV. 241

Gjar, Schreuder og Andreas Hauge (senere ogsi Blessing og ikke minst Dons). Det var ikke sin egen posisjon eller sine geistlige interesser disse menn kjempet for. De handlet ut fra en legitim og levende omsorg for den bekjennelse de som innehavere av det kirkelige laereembete fulte seg samvittighetsforpliktet pi. Det fremstilles gjerne slik at det var &re retningerw som gikk sammen om opprettelsen av NMS, nemlig bradrevennene, haugianerne og de geistlige. De siste omtales ogsi som ade kirkelige,), men denne betegnelse kan like godt anvendes om haugianerne som om prestene. Slik vi ser det, er det riktigere i tale om to retninger i selskapets eldste historie: bradrevennene og xden norsk-lutherske Dee1 af Selskabetw (for i bruke Blessing's meget treffende karakteristikk av <(de kirkelige,)). Den betydeligste eksponent for den herrnhutiske reaksjon mot akonfesjonaliseringenr av selskapet, var nok Gabriel Kielland, sokneprest i den norske statskirke, men samtidig medlem av Bradremenigheten (som ifalge hans egne ord hadde vaert ti1 wberegnelig velsignelse, for ham). Nettopp i sparsmilet xmisjon og bekjennelses kommer Kielland's herrnhutiske synsmiter klart ti1 uttrykk. I misjonsarbeidet, hevder han, mi vi esti i Ands forening med alle Guds barn,. En overfaring av eden gamle Christenheds Religionsstridighederx ti1 misjonsmarken - altsi konfesjonell misjousvirksomhet - er forkastelig. Men nettopp denne vei var det jo Schreuder og NMS hadde slitt inn pi. Den lutherske kristendoms- og kirketype synes Kielland i ha stitt merkelig fremmed overfor. I et brev ti1 Gossner (mars 1848) - den <<overkonfesjonellew Gossner! - skriver han om medlemmene av NMS's styre at de for det meste er (<dude ortodokse og gjerningshelligen, og om Schreuder at hail ilrke er oen arm synderw! Brytningene omkring bekjennelsen nir sitt haydepunkt i striden om misjonsskolen. De er den direkte foranledning ti1 at 100- irs jubileet for denne institusjon farst ble feiret i L og ikke for 16 i r siden. (Misjonsskolen ble grunnlagt 1843, gjendpnet 1859.) Bakgrunnen for striden var en frykt som etter hvert

begynte i gjore seg gjeldende hos selskapets luthersk-konfesjonelle ledelse, en frykt for at misjonselevene, som hadde omgang med brodrevennene, var blitt smittet av den herrnhutiske ind. Det man fryktet hos herrnhuterne, var deres mange1 pi konfesjonell overbevisning og kirkelig holdning. Brodremenighetens retning, skriver professor Kaurin i forbindelse med den sak vi her behandler, karakteriserer seg ikke asom nogen bestemt Afvigelse fra vor Kirkes Laerdomme, men mere som en Loshed og Vaghed i kirkelig Henseende, en Mange1 pas klar Opfattelse og Fastholden av det Objective i Christeadommenn. Etter forslag fra Kaurin ble elevene forelagt folgende sp~rsmil ti1 skriftlig besvarelse: al. Erkjende I, at vor Kirkes symbolske B0ger i sine Troessaetninger og Laerdomme ikke indeholde Nogetsomhelst, der er uoverensstemmende med den hellige Skrift, og ville I saaledes uden nogen Forbeholdenhed forpligte Eder ti1 at laere overensstemmende med disse Kirkens Bekjendelsesskrifter? a2. Betragte I Pastor Schreuders Retning og Virksomhed saaledes at I, saavidt den er Eder bekjendt, troer at kunne slutte fuldt aandeligt Broderskab med ham?,) Besvarelsene av disse sporsm$l ble funnet tilfredsstillende. Men brodrevennene var dypt bekymret. En av dem, lijopmann Svend E. Svendsen, folte seg endog kalt ti1 gjennom et belzrende skriv (august 1847) i minne hovedstyret om selskapets formil (slik Svendsen og herrnhuterne forsto det) : ilcke i utbre avore egne Meningera (altsi den luthersk-konfesjonelle kristendomsforst$else) og slett ikke vire kirkelige <<Skikke og Ceremonier>> (altsi en luthersk-konfesjonell kirkeordning), men desu Christi Riges Udbredelse,,. Hadde s$ herrnhuterne arbeidet forgjeves? Og likes& deres indsfrender Knudsen'ene? I stedet for de <<subjektive>) synsmiter disse hyllet, seiret jo det aobjektives standpunkt stort. I den sammenheng NMS stir i, fremtrer den luthersk-konfesjonelle konsolidering som en l~istorisk nodvelzdighet. Det som spiritualistene og unionistene betraktet som en ulykke for selskapet, var i virkeligheten dets redning. A legge arbeidet opp 243

pi en annen mite kunne - slik situasjonen var - aldri ha fart ti1 et samlende, landsomfattende foretagende om misjonen. Bekjennelsesgrunnlaget og forholdet ti1 kirken mitte ordnes pi en tilfredsstillende mite. Vi forstbr godt de falelser som fikk Schiatz - og senere ogsb H. C. Knudsen - ti1 B foresli opprettelse av et nytt misjonsselskap, et selskap hvor det lutherskkonfesjonelle skulle vike plassen for det uevaugeliskex. Men vi mb vaere takknemlige for at dette esubjektivex selskapsideal ilcke ble realisert. Et typisk uttrykk for H. C. Knudsen's spiritualistiske syn er en artikkel han skrev i Det norske Missionsblad (Missions- Blad) i 1856, og hvor han gir falgende utkast ti1 et virkelig levende misjonsselskap: $ 1. Selskapets eneste lov er at man ikke mi lage lover, men bare virke for hedningernes frelse. 5 2. Vi ber om misjonaerer og sender dem ut ti1 det land Herren vil vise dem. $3. Selskapet har ingen fonds. 5 4. VBr misjon har intet med kirken i gjare og holder helst sine mater utenfor kirkene, gjerne under Bpen himmel. Navnet pi selskapet, skriver han, mb gjerne lyde (i likhet med et selskap grunnlagt av kristne blant negrene i Surinam, Hollandsk Guyana): uden Herre Jesus elsker de Arme og Elendigex. Som man vil se, innebaerer dette syn en blank avvisning av nadvendigheten og betydningen av en fast bekjennelse. Bekjennelsen, hevder Knudsen, er en blott og bar menneskelig foranstaltning. Den angir ikke den xegentlige), kirke. Det ville vaere galt B si at bradrevennene og Knudsen'ene &aptex, likesi galt som i si at Schreuder og hans meningsfeller i NMS's ledelse i gjennombruddstiden aseiret,. Det er et samspill av krefter her som har vaert ti1 rik velsignelse for virksomheten. NMS harer klart ti1 den <(konfesjonellen kategori av misjonsselskaper, naermere bestemt den gruppe hvor det uobjektives ikke har fitt egenverdi, ikke er blitt et mil i seg selv, men bevisst og konsekvent er satt i relasjon ti1 det <<subjektivex, m.a.0. hvor disse to momenter g L opp i en hayere enhet. NMS er syntesens selskap. Det forener seg - i den dialektiske spenning som er ett med livet selv - vekkelse og tradisjon, 244

nhdegave og embete. Disse kontrere krefter er ikke konkurrenter, men komponenter i en helhetsvirkelighet. Som eksponent for enheten av hnd og form har NMS fortsatt en stor oppgave i norsk kirkeliv og misjonsarbeid. KILDER OG LITTERATUR Brev, protokoller og andre dokumenter i Det norske misjonsselskaps arkiv, Stavanger (1840- og 1850-&rene). Ailgemeine Instruction fiir die Missionare der Rheinischen Missions-Gesellschaft. Det rhinske misjonsselskaps arkiv, Barmen. Det Fahrsundske Missions-Selskabs Forhandlings-Protocol (1835 ff), Farsund. Hanna He?rems Erindringer. Universitetsbibliotekets manuskriptsamling, Oslo. Aktstykker ti1 Belysning af Forholdet mellem Biskop Schreuder og Det Norske Missionsselskab fra Biskopens Ordination indtil Generalforsamlingen 1873. Stavanger 1876. Birkeli, Emil: En srkenvandrer. Norges fsrste Afrlkamisjonser H. C. Knudsen. Oslo 1925. Danbolt, Erling: Misjonstankens gjennombrudd i Norge. I. Misjonsappellens tid. Oslo 1947. Kielland, Hjalmar Chr. (utg.): En gammel Prests efterladte Papirer. Breve fra og ti1 Gabriel Kirseblom Kielland. Kristiania 1922. Knudsen. F. T. og hans Ssn H. C. Knudsens Levnetsbeskrivelse. Christiania 1867. Krieie, E.: Geschichte der Rhelnischen Mission. Barmen 1928. Myklebust, 0. G.: Det norske misjonsselskaps historie. Ssr-Afrika. N.M.S.' historie i hundre Br, bd. 111. Stavanger 1949. Nome, John: Demringstid i Norge. Fra misjonsinteresse ti1 misjonsselskap. Stavanger 1942. Nome, John: Det norske misjonsselskaps historie i norsk klrkeliv, bd. 1-11. Stavanger 1943. Schreiber, A. W.: Bausteiue zur Geschichte der Norddeutschen Missionsgesellschaft. Bremen 1911. Sommerfelt, Halfdan E.: Den norske Zulumission. Christiania 1865. Stavem, 0.: Et bantufolk og kristendommen. Det norske missionsnelskaps syttlaarige zulumission. Stavanger 1915. Svennevik, Hj. og E. M. Wgskeland (red.): Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 &r. Flekkefjord 1946. 245

Thrap, D.: Wilhelm Andreas Wexels. Livs- og Tidsbillede. Christiania 1905. Thrap, D.: Bredremenigheten i Norge. Christiania 1908. Thunem, A,: Biskop Hans Paludan Smith Schreuder. Oslo 1944. Norsk Missions-Blad (Det norske Missionsblad, Missions-Blad, Missionsblad for Israel), 1827ff. Norsk Missions-Tidende 1845 ff. Tids-Skrift for Kirke-Kranike og Christelig Theologie (utg. av W. A. Wexels), 1836-1839. Aarsberetninger for det Norske Missionsselskab 1842-1859. Stavanger 1843 ff.