Trondsdalen - Referanse: Blindheim T. 2017. Naturverdier for lokalitet Trondsdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5963) Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Aurskog Høland Inventør: TBL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 90% boreonemoral 10% Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Det undersøkte området på 627 daa utgjør en markert sprekkedal over en lengde på ca. 3 km og ligger 3 km nord for Løken i Aurskog-Høland kommune. Berggrunnen i området er fattig noe som gir seg utslag i alt overveiende fattig vegetasjon i form av lyngskogstyper. Små flekker med med lågurtskog og berglendt rik sikevannspåvirket mark finnes og stedvis er det noe rikere blåbærskog med innslag av småbregner. Et lite parti med storbregneskog finnes innenfor naturtypelokalitet 1. Det er også noe intermeidær sumpskog stedvis og selv om det alt vesentligste av myrarealene i sør er fattige finnes mindre partier med litt rikere myrvegetasjon. som en følge av de topografiske forholdene er det en god del nakent berg, bratte bergvegger og berglendt skrinn skog. Grana dominerer i områder med litt dypere løsmasser, mens det er mye furu på de skrinnere delene. Det finnes spredt med osp, særlig i de sørvestre delene, bjørk er det mye av i dalbunnen hvor det er fuktig og her er det også noe svartor på forsumpet mark. Rogn og selje finnes spredt. Blader av ask ble sett i en sumpskog i nord. Påvirkningen i området er todelt med en nordre halvdel som nesten utelukkende har yngdre skog og en søndre halvdel som har en stor andel eldre hogstmoden skog. Skogen i den søndre delen er imidlertid også sterkt påvirket av tidligere hogster og gamle trær, grov død ved og gammel død ved er helt fraværende. Det aller meste av granskogen også i den søndre delen ser ut til å ha kommet opp etter tidligere flatehogster, mene de furudominerte områdene i større grad ser ut til å ha vært plukkhogd, men også i disse bestandene er skogen overveiende ung i økologisk forstand. Hogstflata nord for Svarttjenn som bare delvis er inkludert i undersøkelsesområdet hadde gran på rundt 150 år enkelte graner med denne alderen står spredt igjen i området, særlig innenfor de avgrensede naturtypelokalitetene. Av rødlistede arter ble det kun registrert en forekomst av svartsonekjuke knyttet til død ved og gubbeskjegg finnes spredt på kollen nord i naturtypelokalitet 1. Potensialet for sjeldne og trua arter knyttet til gammelskogsstrukturer vurderes generelt som lav og da det er marginalt med rik vegetasjon er potensialet for arter knyttet til rike vegetasjonstyper og rikt berg også dårlig. Det ble ikke funnet noen trær med lavarter fra lungeneversamfunnet på osp i området, noe som tyder på liten kontinuitet i dette treslaget i dalen. Området skårer lavt eller null på alle gammelskogsparametere, noe høyere på vegetasjonsvariasjon, topografi og treslagsvariasjon, men lavt igjen på artsmangfold og rikhet. Samlet vurderes området å ikke være verneverdig (-) selv om det finnes mindre lommer med noe mer verdifull skog, særlig avgrensede naturtypelokaliteter. En avgrensning av søndre halvdel fra høyde 277 kunne kanskje forsvares med en stjerne. Området har i liten grad kvaliteter som er vurdert som mangelfult representert i verneområdene, jfr. Framstad (2002, 2003, 2010). Feltarbeid Lokaliteten ble befart i løpet av en feltdag under gunstige værforhold. Tidspunktet for registreringen og tiden brukt i området vurderes å ikke være begrensende for vurderingene som er gjort. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er spilt inn til frivillig vern av grunneier og er kartlagt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det undersøkte området er 627 daa stort og utgjør en nesten 3 km lang nord-sørgående sprekkedal. Tidligere undersøkelser Det er tidligere registrert tre mis figurer innenfor området. Ingen kjente artsfunn. Naturgrunnlag Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 90% boreonemoral 10%. Deler av de vestvendte bratte liene har et boreonemoralt preg.
Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Trondsdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Trondsdalen Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 27,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert i år av navn, firma i forbindelse med prosjekt. Nyregistrert lokalitet/erstatter gammel lok (Husk å angi BN nummer fra naturbase for lokaliteter som skal erstattes). kilder oppgis, med litteraturreferanse, person og datoer for besøk. Henvisning til rødlister (anvendt utgave) og versjoner for faktaark som er benyttet ved verdsetting. Beliggenhet og naturgrunnlag: Grov beskrivelse av hvor lokaliteten ligger, spesielle forhold ved avgrensningen, brukes særlig der det grensene er diskutable eller særlig viktige (store kvaliteter langs grensene) m.m., Naturgrunnlag kun dersom det er noe spesielt, dvs. ikke minst avvik fra det en bør forvente. Kan få inn alle poengene i fra en til tre setninger maks! Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Angivelse og eventuell problematisering av naturtype med tilhørende utforming(er). Oppgi NiN-natursystemtyper på grunntypenivå. Rent vegetasjonsbeskrivende, trivielt artsmangfold (inkl. treslag) knyttes til hver grunntype i dette kapitlet. Eventuell forekomst av rødlistede naturtyper angis her. Beskrivelse av skogstruktur skal ikke føres her. Bruk, tilstand og påvirkning: Beskrivelse av relevant informasjon om forhold rundt hevd, skogstruktur, fysiske inngrep m.v. Hvis mulig og relevant skal denne informasjonen, med særlig vekt på tilstandsvariabler, knyttes til beskrivelsessystemet i NiN. Spesiell menneskelig påvirkning bør konkretiseres (eksempelvis hva slags type avfall eller husdyr). Artsmangfold: Informasjon om artsmangfold som medvirker direkte til verdien føres hit. Rødlistearter og andre forvaltningsmessig interessante arter oppgis. Eventuelle spesielle funn kan utdypes kort (antall, perspektiver på forekomst). Videre potensial for rødlistearter i relevante grupper vurderes. Fremmede arter: Hvilke fremmede arter, samt hvor vanlig de er og opprinnelse (plantet, frøspredd mv) nevnes. Hvis ingen er påvist, så føres det også inn. Del av helhetlig landskap: Den aktuelle lokalitetens funksjon for bevaring av denne naturtypen i området vurderes. Er lokaliteten en del av et nettverk med like eller liknende typer eller på annen måte kan sees i en større sammenheng, eller bør den i første rekke betraktes som en isolert forekomst? Dette er viktig informasjon for å kunne gjøre gode vurderinger om samlet belastning (jfr. 10 nml) ved eventuelle inngrep. Verdivurdering: Hvilke utslag på vekting for hver enkelt aktuell parameter oppgis, samt oppsummeres i henhold til oppgitte retningslinjer i en samlet lokalitetsverdi. Hvis det ut fra eget faglig skjønn vurderes korrekt å avvike fra denne verdien, så legges det deretter inn, med både en faglig begrunnelse på avviket samt synlig formulering av at dette er et avvik. Skjøtsel og hensyn: Her skal miljøet og mangfoldet sin sårbarhet for ulike former for påvirkning (eller fravær av slike) oppgis, samt eventuelt konsekvenser av bestemte påvirkninger. NB! En skal formulere dette på en nøytral måte, og ikke som krav til bestemte forvaltningsformer (hva er best for naturverdiene, hva er mindre bra, ikke at en må eller skal gjøre slik og slik). 2 Trondsdalen-Basteheia Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 19,4daa Innledning: Lokaliteten er registrert i år av navn, firma i forbindelse med prosjekt. Nyregistrert lokalitet/erstatter gammel lok (Husk å angi BN nummer fra naturbase for lokaliteter som skal erstattes). kilder oppgis, med litteraturreferanse, person og datoer for besøk. Henvisning til rødlister (anvendt utgave) og versjoner for faktaark som er benyttet ved verdsetting. Beliggenhet og naturgrunnlag: Grov beskrivelse av hvor lokaliteten ligger, spesielle forhold ved avgrensningen, brukes særlig der det grensene er diskutable eller særlig viktige (store kvaliteter langs grensene) m.m., Naturgrunnlag kun dersom det er noe spesielt, dvs. ikke minst avvik fra det en bør forvente. Kan få inn alle poengene i fra en til tre setninger maks! Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Angivelse og eventuell problematisering av naturtype med tilhørende utforming(er). Oppgi NiN-natursystemtyper på grunntypenivå. Rent vegetasjonsbeskrivende, trivielt artsmangfold (inkl. treslag) knyttes til hver grunntype i dette kapitlet. Eventuell forekomst av rødlistede naturtyper angis her. Beskrivelse av skogstruktur skal ikke føres her. Bruk, tilstand og påvirkning: Beskrivelse av relevant informasjon om forhold rundt hevd, skogstruktur, fysiske inngrep m.v. Hvis mulig og relevant skal denne informasjonen, med særlig vekt på tilstandsvariabler, knyttes til beskrivelsessystemet i NiN. Spesiell menneskelig påvirkning bør konkretiseres (eksempelvis hva slags type avfall eller husdyr). Artsmangfold: Informasjon om artsmangfold som medvirker direkte til verdien føres hit. Rødlistearter og andre forvaltningsmessig interessante arter oppgis. Eventuelle spesielle funn kan utdypes kort (antall, perspektiver på forekomst). Videre potensial for rødlistearter i relevante grupper vurderes. Fremmede arter: Hvilke fremmede arter, samt hvor vanlig de er og opprinnelse (plantet, frøspredd mv) nevnes. Hvis ingen er påvist, så føres det også inn. Del av helhetlig landskap: Den aktuelle lokalitetens funksjon for bevaring av denne naturtypen i området vurderes. Er lokaliteten en del av et nettverk med like eller liknende typer eller på annen måte kan sees i en større sammenheng, eller bør den i første rekke betraktes som en isolert forekomst? Dette er viktig informasjon for å kunne gjøre gode vurderinger om samlet belastning (jfr. 10 nml) ved eventuelle inngrep. Verdivurdering: Hvilke utslag på vekting for hver enkelt aktuell parameter oppgis, samt oppsummeres i henhold til oppgitte retningslinjer i en samlet lokalitetsverdi. Hvis det ut fra eget faglig skjønn vurderes korrekt å avvike fra denne verdien, så legges det deretter inn, med både en faglig begrunnelse på avviket samt synlig formulering av at dette er et avvik. Skjøtsel og hensyn: Her skal miljøet og mangfoldet sin sårbarhet for ulike former for påvirkning (eller fravær av slike) oppgis, samt eventuelt konsekvenser av bestemte påvirkninger. NB! En skal formulere dette på en nøytral måte, og ikke som krav til bestemte forvaltningsformer (hva er best for naturverdiene, hva er mindre bra, ikke at en må eller skal gjøre slik og slik).
Tabell: Artsfunn i Trondsdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Fraxinus excelsior ask VU Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Moser Neckera crispa krusfellmose 1 2 Sopper Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Trondsdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Trondsdalen - Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Trondsdalen-Basteheia Samlet vurdering - * * 0 0 * ** ** ** * 0 - Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.
Trondsdalen (Aurskog-Høland, Akershus). Areal 0daa, verdi - 354 38 høgda Tuesætertjenna 368 Trollkjerka 266 ætra Abbortjenn 352 Øvre 208 Igletjenn 193 Botnersætra Nedre igletjen 37 315 Basteheia 2 226 36 Aurekytetjennet Trondsdalen 1 Jorud Nordre 147 Tyrihjellen Brannåsen Søndre Gravtjenn 6635000mN 270 206 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1:16 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert 27.03.2017 grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte 32 Nitteberg Gravtjenn- Maltjennåsen 637000mE 38 639000mE
Bilder fra området Trondsdalen Vestvendt brattlendt bergskog er vanlig i søndre del av området Foto: Terje Blindheim Nordre del av området inneholdt nesten utelukkende yngre skog i hogstklasse 3. Foto: Terje Blindheim Søndre del av kjerneområde 1 med intermediær sumpskog med gran og svartor og en del død ved. Foto: Terje Blindheim Intermediær rik og ganske påvirket sumpskog i nord. Foto: Terje Blindheim