KOKSTAD ØST STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Bergen Tomteselskap AS Rapporttype Støyutredning 09-03-2015 KOKSTAD ØST STØYUTREDNING

2-(12) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 5100035 Oppdragsnavn: Kokstad øst Dokument nr.: c-rap-01 Filnavn: c-rap-01 støyutredning.docx Revisjon 00 01 Dato 29-03-2012 09-03-2015 Utarbeidet av Jørgen Grythe Silje Haugen Kontrollert av Trond Sørgjerd Ellen Kleve Godkjent av Jørgen Grythe Silje Haugen Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 01 05-03-2015 Støysonekart for Bybanen og flystøy Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

STØYUTREDNING 3 (12) INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER... 5 2.1 Miljø... 5 2.2 Støy en kort innføring... 5 2.3 Definisjoner... 6 3. MYNDIGHETSKRAV... 7 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 9 4.1 Trafikkdata... 9 4.2 Bybanen... 9 4.3 Fly... 10 4.4 Beregningsmetode og inngangsparametere... 10 5. RESULTATER... 10 5.1 Støysonekart... 10 5.2 Oppsummering... 10 FIGUROVERSIKT Figur 1 Reguleringsplan... 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 7 Figur 3 Boligområder... 11 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 7 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 8 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 8 Tabell 5 Trafikkparametre benyttet i beregningene... 9 Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 10 VEDLEGG Vedlegg 1: Trafikkdata Vedlegg 2: Støysonekart 1, veg - sør Vedlegg 3: Støysonekart 2, veg nord Vedlegg 4: Støysonekart, Bybanen sør Vedlegg 5: Støysonekart, fly, 1,5 meter Vedlegg 6: Støysonekart, fly, 4 meter

4-(12) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING Det er i forbindelse med reguleringsarbeider og konsekvensutredning av Kokstad øst vurdert støysituasjonen i området i henhold til gjeldende lovverk. Denne rapporten tar for seg forutsetninger, myndighetskrav og resultater av støyberegninger. Figur 1 viser reguleringsplan for området. Gult viser områder for boliger og lilla viser områder for næring. Figur 1 Reguleringsplan

STØYUTREDNING 5 (12) 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy.

6-(12) STØYUTREDNING 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltsverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn.

STØYUTREDNING 7 (12) 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" (T-1442) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF Flyplass 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien.

8-(12) STØYUTREDNING Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax (db) natt, kl. 23-07 45 L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien.

STØYUTREDNING 9 (12) 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. Nasjonal transportplan 2010-2019 angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til 2040. Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,0 %. Årsdøgntrafikken som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i Vedlegg 1. Det er lagt til grunn trafikktall for år 2030. Andre trafikkparametre er gjengitt i Tabell 5. Tabell 5 Trafikkparametre benyttet i beregningene Trafikkfordeling (%) Andel tunge (%) Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt 07-19 19-23 23-07 07-19 19-23 23-07 Farts- begrensning 84 10 6 10 10 10 50 km/t 4.2 Bybanen Ved støyberegninger fra jernbane legges følgende trafikkdata til grunn: Togtype Antall togmeter fordelt på dag/kveld/natt Hastighet på jernbanestrekningene I henhold til M-128-2014, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012), er det hensiktsmessig å modellere støy fra trikk som tilsvarende for NSBs lokaltog BM69. Bybanen i Bergen benytter én type vogner, Variotram fra Stadler Pankow. Vognsettet er 32 meter langt. Trafikktall er basert på informasjon fra Bybanen Utbygging og rapport «BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal Flesland Teknisk forprosjekt Luftoverført støy» datert desember 2010 av Norconsult. Fartsgrenser og høyde i terrenget er hentet fra «Ill-plan-profil-B3-Sandsli- Flesland-ny.pdf» på Bybanen Utbygging sine internettsider. Beregningsgrunnlaget for sporvogner er oppsummert i Tabell 6. Tabell 6 Nøkkeltall for sporvogner. Togtype Antall togmeter Dag Kveld Natt Hastighet Sporvogn, Variotram 8 869 m 3 072 m 2 240 m 80 km/t

10-(12) STØYUTREDNING 4.3 Fly Beregninger av flystøy er utført av SINTEF IKT. Beregningssituasjonen er for år 2050. Det er beregnet med en punkttetthet på 10 x 10 meter. Bygninger er ikke med i beregningene. 4.4 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse av jernbane- og vegtrafikkstøy er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for jernbane- og vegtrafikkstøy 1. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.1 De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 7. Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. 5. RESULTATER 5.1 Støysonekart Støysonekartene er gitt som vedlegg. 5.2 Oppsummering Kommuneplanens arealdel for Bergen kommune benytter støysoneinndeling iht. T-1442. Krav til utearealer for boliger er at støynivå ikke skal overstige L den = 55 db. Støysonekartene for veg, vedlegg 2 og 3, viser at en del boliger ligger i gul og rød sone. Dette gjelder spesielt lengst sør mellom rundkjøringene, og lengst nord (område A, C og D i figur 3). Boligområdet i sør mellom rundkjøringene er også delvis utsatt for gul og rød støysone fra Bybanen (område C). 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

STØYUTREDNING 11 (12) Støysonekartet for flystøy ved 4 meter viser at boligområdet lengst nord ligger i hvit støysone (D) og boligområdene i sør ligger i gul støysone fra flystøy (A, B og C). Støysonekartet ved 1,5 meter viser at boligområdet i nord og mellom rundkjøringene i sør vil ha utendørs oppholdsarealer under L den = 55 db fra flystøy (C og D). Boligområdene i sør lenger vest har støynivåer over L den = 55 db fra flystøy (A og B). Merk at bygninger kan ha en skjermingseffekt som ikke er tatt med i beregningene av flystøy. Figur 3 Boligområder Boligområde A er utsatt for støy fra vegtrafikk og fly. Boligområde B er utsatt for støy fly og noe fra vegtrafikk, men flystøy er mest dominerende støykilden. Boligområde C er utsatt for støy fra vegtrafikk, Bybanen og fly. Boligområde D er utsatt for støy fra vegtrafikk.

12 (12) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: TRAFIKKDATA VEDLEGG 2: STØYSONEKART 1, VEG - SØR VEDLEGG 3: STØYSONEKART 2, VEG NORD VEDLEGG 4: STØYSONEKART, BYBANEN SØR VEDLEGG 5: STØYSONEKART, FLY, 1,5 METER VEDLEGG 6: STØYSONEKART, FLY, 4 METER

! " # $ % $!! = > E? @ F O V P W A G Q R S H B C C T D G I U @ I & + ', ( - ), -. + - -. +... + / /. + 0 - A J K L G I M N J T X R Y Z [ \ ] 1 ^ 2 _ 3 ` 1 a 4 b 5 6 7 8 9 9 9 : 7 6 8 ; < 9 : < ; 9 8 ;

t svatne Bir keland myra Tveite t svatne Bir keland Tv er be kk en yrane Tjernm Tegn og symboler Støynivå 2 sonekart Lden db(a) 65 <= 55 <= Veg Bygning < 65 Vann Støyskjerm Viktige beregningsparametre Nordisk beregningsmetode Antall refleksjoner sonekart: 1 Beregningshøyde sonekart: 4 m Oppløsning sonekart: 5 x 5 m Støykilder: lokalveier Oppdragsnr: 5100035 Oppdragsnavn: Kokstad øst Lengdeskala 1:5000 0 25 50 100 150 200 m Dato: 29.03.2012 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00

Tegn og symboler Støynivå 3 sonekart Lden db(a) 65 <= 55 <= Veg Bygning < 65 Vann Støyskjerm Viktige beregningsparametre Nordisk beregningsmetode Antall refleksjoner sonekart: 1 Beregningshøyde sonekart: 4 m Oppløsning sonekart: 5 x 5 m Støykilder: lokalveier Oppdragsnr: 5100035 Oppdragsnavn: Kokstad øst Lengdeskala 1:5000 0 25 50 100 150 200 m Dato: 29.03.2012 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00

114/352 114/233 114/13 114/268 115/208 114/137 114/246 114/170 114/266 114/276 114/244 114/245 /207 115/216 /190 114/252 114/170 114/185 115/189 /320 115/11 111/83 114/264 114/369 114/243 111/97 114/265 114/136 114/206 114/267 114/254 114/251 114/206 111/121 /122 111/96 114/247 114/255 111/82 111/1 111/98 115/183 114/1 114/210 114/202 115/145 115/146 115/164 114/256 114/208 114/212 111/99 114/249 115/195965/111 975/198 115/111 5/1682 11/21 114/176 114/248 111/108 /206 /205 115/191 115/204 115/188 115/187 5/192 /189 11 /188115/216 115/186 115/202 115/185 /193 115/201 115/184 115/194 115/200 115/148 115/149 114/369 115/151 115/152 t svatne Bir keland 115/150 114/185 115/11 115/154 115/155 111/109 111/82 114/182 115/156 114/209 115/157 115/158 114/249 111/100 114/182 115/79 115/230 111/172 111/1 111/171 /123 114/261 114/6 115/76 114/170 114/198 115/64 114/1 115/39 115/8 115/53 /271 111/23 114/136 114/240 319 114/220 /181 114 114/240 114/197 114 /3 /242 114/285 111/148 114/333 114/290 114/211 114/258 114/136 114/96 114/215 114/200 111/134 114/241 114/292 /259 111/136 114/136 /184 114/219 111/90 111/133 114/95 114/204 111/90 114/205 114/207 114/181 114/216 114/181 111/82 /92 114/214 114/92 111/3 111/53 114/91 114/6 er be kk en /114 114/181 114/253 114/213 114/207 114/309 114/227 114/183 114/119 /272 114/31 114/30 114/23 114/83 114/124 111/7 114/24 /115 114/191 114/22 114/327 88 114/1 114/325 114/326 114/4 114/314 114/367 114/165 114/130 /138 114/3 114/169 /168 114/223 114/1 114/141 114/335 114/166 114/334 115/8 115/95 114/62 114/363 114/1 114/190 114/189 114/296 114/2 114/321 t svatne Bir keland /127 114/29 114/228 114/136 114/123 114/89 114/302 114/303 114/50 114/260 114/127 114/36 114/32 114/184 114/281 114/90 111/52 114/88 Tv 114/58 4/126 11 114/26 114/287 114/112 114/293 114/286 1 114/27 114/85 14/5 3 114/364 114/33 /35 4/275 11 /54 114/28 114/194 111/42 115/26 114/136 114/125 114/ 4/294 114 114 1128 8 /291 /289 114/34 114/6 114/328 /82 115/27 114/1 114/367 114/236 /181 111/89 myra Tveite 114/19 114/238 114/196 114/2974/136 11 114/348 114/347 4/69 114/34911 114/136 114/329 5 /30 04 336 111/88 115/40 114/170 114/131 114/194 111/139 /271 111/124 114/76 114/ 111/89 115/62 114/77 114/ /166 114/236 111/91 111/165 115/59 115/60 115/54 114/185 98 114/2 114/357 114/333 111/23 114/209 114/136 111/82 /169 114/299 114/210 111/96 115/69 52 115/2 /8 115/86 114/336 114/351 114/336 yrane Tjernm 111/47 114/6 Tegn og symboler Støynivå 4 sonekart Lden db(a) 68 <= 58 <= Veg Bygning < 68 Vann Viktige beregningsparametre Nordisk beregningsmetode Antall refleksjoner sonekart: 1 Beregningshøyde sonekart: 4 m Oppløsning sonekart: 5 x 5 m Støykilder: Bybanen Oppdragsnr: 5100035 Oppdragsnavn: Kokstad øst Lengdeskala 1:5000 0 25 50 100 150 200 m Dato: 09.03.2015 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00

1 Punktresultater i 1.5 meter sortert i tre grupper, grønt LDEN<52 dba, gult 52<LDEN<55 dba, oransje LDEN>55 dba. Fargesjatteringene er noe påvirket av flatefarger som ligger i bakgrunnskartet.

Punktresultater i 4 meter sortert i fire grupper, grønt LDEN<52 dba, gult 52<LDEN<55 dba, oransje 55<LDEN<62 dba og rød LDEN>62 dba. 2