ANALYSE 2018 FORELØPIGE TALL 5. april 2018 Mandal 49 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 1 justert for inntektsnivå Fylke: nr. 1 Gruppe: nr. 1 Nøkkeltallene er langt bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Forbedringsskår: 34 Det er en overvekt av nøkkeltall som viser positiv utvikling det siste året, når vi tar hensyn til hvor tungt vektet hvert nøkkeltall er i barometeret. Likevel er dette ørlite etter normalen for Kommune-Norge. Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 1 av 25
Plasseringer i Kommunebarometeret 2010-18 Dette er plasseringene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Serien er ikke sammenliknbar over tid, fordi innholdet i barometeret også har endret seg over tid. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Nøkkeltallene alene 36 102 89 63 76 24 18 37 12 Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger 5 25 38 23 20 5 6 10 1 Rangering inntektsnivå 380 380 392 397 406 399 351 332 332 Grunnskole 83 207 111 92 95 36 53 91 48 Pleie og omsorg 15 67 141 194 116 99 70 86 13 Barnevern 123 116 67 69 57 51 105 117 133 Barnehage 110 242 198 203 152 244 220 150 186 Helse 220 177 233 362 324 373 394 Sosial 154 115 241 149 180 221 237 183 49 Kultur 415 390 386 288 316 272 245 217 Økonomi 284 379 387 344 349 154 117 171 168 Kostnadsnivå 197 79 53 199 39 48 108 98 Miljø og ressurser 291 281 134 107 42 121 78 114 Saksbehandling 84 62 54 12 116 137 128 Vann, avløp og renovasjon 171 66 166 2 69 26 Utvikling over tid (sammenliknbar serie) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Nøkkeltallene alene 318 18 109 82 28 18 11 11 12 Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger 217 28 44 30 5 3 5 2 1 Grunnskole 68 60 36 39 30 48 Pleie og omsorg 79 101 107 113 78 48 45 57 13 Barnevern 92 48 101 117 155 133 Barnehage 41 148 143 181 114 172 156 123 186 Helse 385 389 360 267 403 396 400 394 Sosial 144 114 179 151 155 214 127 59 49 Kultur 326 359 380 361 331 288 307 239 217 Økonomi 282 306 299 172 116 170 168 Kostnadsnivå 31 20 47 51 86 98 Miljø og ressurser 67 38 234 193 230 147 93 96 114 Saksbehandling 48 75 112 12 180 136 128 Vann, avløp og renovasjon 5 19 33 34 26 Plasseringene i denne tabellen er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2018-barometeret. Plasseringene vil derfor AVVIKE fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 2 av 25
Plasseringen er foreløpig, ettersom en del data først blir publisert i juni. Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Mandal på en 18. plass. Nøkkeltallene er langt bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Endelig tabell blir offentliggjort 21. juni. Mandal er helt i toppsjiktet innen pleie og omsorg. Kommunen er også inne på Topp 100- lista hva gjelder vann, avløp og renovasjon, grunnskole, sosialtjeneste og enhetskostnader. Kommunen har sin svakeste plassering innen helse (394. plass). Kommunal Rapport gjør noen endringer i metoden hvert år. Nye og bedre nøkkeltall kommer til, mens andre fjernes. Dette påvirker kommunen. Det er i tillegg viktig å huske at mange ting ikke blir målt. En god plassering et enkelt år kan skyldes tilfeldigheter - på samme måte som en dårlig plassering. Likevel: I hovedsak vil kommuner som ligger langt nede på en tabell, som regel ha en del å lære av kommunene som er i toppen av den samme tabellen. Grunnskolen: Avgangskarakterene på 10. trinn i Mandal har vært en del under middels de siste fire årene, målt mot resten av Skole-Norge. Resultatene i fjor var omtrent på samme nivå som snittet de siste fire årene. 19 prosent av elevene på 5. trinn de siste fire årene ligger på laveste mestringsnivå (av fem). Det er en statistikk som er blant de beste i landet. På ungdomsskolen oppfyller de aller fleste lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning. Pleie og omsorg: Hele 84 prosent av de ansatte har fagutdanning. Mandal er blant de beste i landet. Snittet i Kommune-Norge er på 74 prosent. Andelen er litt lavere nå enn for ett år siden. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt flere plasser avsatt til demente enn i normalkommunen. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Mandal er 55 prosent av plassene ment for demente. Kommunene skal gi et tilbud til funksjonshemmete også utenom arbeid og studier. I Mandal er det 74 prosent som har fått oppfylt sitt behov. Andelen er høy målt mot resten av landet. Snittet i Kommune-Norge er 60 prosent. De beste ligger på 85 prosent. Barnevern: Når vi korrigerer andelen av barn som er i barnevernet for behovet, er andelen i Mandal på 8 prosent. Snittet er 5 prosent. Kommunen har en god statistikk for saksbehandlingen i barnevernet. Kommune- Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 87 prosent. Av barn med tiltak er 27 prosent i fosterhjem eller institusjon. Snittet i Kommune- Norge ligger på 27 prosent. I barometeret regnes høy andel tiltak i hjemmet som positivt. Barnehage: Bemanningen i barnehagene i Mandal er klart lavere enn i de beste kommunene. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er 6 barn per årsverk. 41 prosent av ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er 36 prosent. Andelen menn som jobber i barnehagene i Mandal er godt under snittet. Hva skal til for å nærme seg de beste kommunene? 75 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 77 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en marginal feilkilde. Helse: Legedekningen i Mandal er en del lavere enn i mediankommunen. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet. Det er ledig plass på 27 prosent av fastlegelistene. Det er litt lav dekning av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen. Antall ansatte med videreutdanning innen psykisk helse er litt Kommunebarometeret 2018 i et nøtteskall En årlig rangering av alle kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Litt forenklet kan vi si at vi måler Norges beste kommune. Første rangering ble publisert i 2010. 2018-barometeret inkluderer 152 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier. Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting, vurderinger og eventuelle feil i framstillingene. Vi har forutsatt at kommunene har rapportert korrekt. I noen få tilfeller har vi fjernet data som har framstått som mistenkelige. I de tilfellene står kommunen uten data. Hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge, for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon. Kommunebarometeret er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men om det ser ut til at kommunen har noe å lære av andre - basert på hvor nær kommunens målbare resultater er kommunene med best resultat. Barometeret lavere enn i normalkommunen, målt mot antall innbyggere. Sosialtjeneste: Unge mottakere går litt kortere tid på sosialhjelp i Mandal enn i normalkommunen. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Blant de under 25 år, er andelen på sosialhjelp korrigert for behovet på 2,8 prosent, mens snittet i Kommune-Norge ligger på 3,7 prosent. Sosialstønad gis i over 10 måneder til 10 prosent av de som mottar støtte. Andelen er ikke spesielt høy, kommunen er på 74. plass på denne tabellen. Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er litt over normalen. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. Økonomi: Korrigert netto driftsresultat var 1,9 prosent i fjor. Mange kommuner leverte bedre marginer. Teknisk beregningsutvalg anbefaler en pluss på 1,75 %. Mandal havner på 304. på denne tabellen for 2017. Målt over de siste fire årene har driftsmarginen vært solid. Netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (45 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Investeringsnivået har vært ganske lavt i Mandal de fire siste årene. Kostnadsnivå: Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Mandal er lave. Kommunen er på 26. plass på denne tabellen. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene midt på treet. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. Kostnadene innen barnevernet ligger ganske høyt, målt mot resten av landet. er heller ikke en konkurranse i å drive billigst, uten hensyn til tjenestene. Det er viktig å huske på at det kan finnes gode forklaringer bak en svak tabellplassering, og at tilfeldigheter vil spille en rolle. Viktigere enn tabellplasseringen er om kommunen har fått bedre eller dårligere nøkkeltall det siste året. Vi publiserer fra i år en forbedringsskår, som viser nøkkeltall som har blitt bedre minus nøkkeltall som har blitt dårligere, justert ut fra hvor stor vekt nøkkeltallet har i barometeret. Vil du lese mer om kildene som er brukt? Gå til denne artikkelen: kommunal- Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 3 av 25
Kommunens forbedringsskår 100 Andel forbedret Andel forverret Ingen endring 75 50 25 0 KB 11 KB 12 KB 13 KB 14 KB 15 KB 16 KB 17 KB 18 Andel forbedret 23 27 38 50 45 51 49 44 Andel forverret 5 8 6 11 11 8 8 11 Ingen endring 25 25 24 27 35 36 39 42 Andelen av kommunens egne nøkkeltall som har blitt bedre eller dårligere det siste året, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. Indikatorer som ikke kan sammenliknes med året før regnes inn i «ingen endring». I en typisk kommune har forbedringsskåren de siste årene ligget på mellom +30 og +40 prosent, ettersom Kommune-Norge jevnt over har bedre nøkkeltall innen mange viktige indikatorer. Det vanlige er altså at Kommune-Norge ifølge målbare nøkkeltall leverer bedre hvert år. Kommunens forbedringsskår målt mot Kommune-Norge 50 Landet 25 0 KB 11 KB 12 KB 13 KB 14 KB 15 KB 16 KB 17 KB 18 Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mest vekt på sentrale nøkkeltall. Ikke alle nøkkeltall kan forbedres, og noen nøkkeltall reflekterer en fast skala mellom kommunene (hvor noen får bedre resultat på bekostning av andre. Men i stor grad er det mulig å forberdre seg innen de indikatorene som er i bruk i Kommunebarometeret. Det indikerer også utviklingen i Kommune- Norge samlet: Hvert år er det en klart større andel av nøkkeltallene som blir bedre, enn dårligere. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 4 av 25
Grunnskole 48.plass som har blitt bedre 33 20 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 %) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år (10 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (10 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (10 %) SKOLEBIDRAG: Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet, snitt siste to år (10 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 1.-7. trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 8.-10. trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning, 1.-7. trinn (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning, 8.-10. trinn (2,5 %) 40,7 39,2 40,3 363 41,4 44,5 3,4 2,1 2,7 40,5 40,3 40,4 225 41,0 43,1 3,6 3,2 3,0 74 79 73 87 73 86 4,5 5,0 3,9 18,5 18,6 19,3 12 19,5 6,0 6,0 6,0 6,7 6,5 6,2 32 6,2 5,1 5,4 6,0 3,2 3,4 3,7 39 2,9 5,5 5,4 5,3 3,4 3,4 3,4 116 3,7 3,5 3,5 3,5 59 72 63 161 70 100 2,6 3,7 2,3 74 84 86 62 68 100 4,3 4,9 5,0 93 100 100 1 95 100 4,2 6,0 6,0 99 99 97 143 96 100 5,7 5,7 5,0 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 93 93 93 30 91 95 5,9 5,7 5,3 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 88 89 89 37 86 90 5,2 5,6 5,7 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 1.-4. trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 5.-7. trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 8.-10. trinn, snitt siste fire år (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 5.-7. trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 8.-10. trinn som har leksehjelp (2,5 %) 3,5 3,6 4,0 26 5,2 3,3 6,0 5,9 5,5 8,0 7,8 7,9 60 9,3 5,9 5,4 5,4 5,2 9,0 8,9 8,8 80 10,2 6,6 5,3 5,2 5,0 0 0 0 365 16 68 1,0 1,0 1,0 11 14 12 283 29 82 1,7 1,9 1,7 9 10 5 109 8 51 2,0 2,1 1,5 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 5 av 25
Grunnskole 48.plass som har blitt bedre 33 Mandal er blant de 100 beste på årets tabell. Avgangskarakterene på 10. trinn i Mandal har vært en del under middels de siste fire årene, målt mot resten av Skole-Norge. Resultatene i fjor var omtrent på samme nivå som snittet de siste fire årene. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er omtrent på normalnivået. Ny statistikk kommer i slutten av mai. Frafallet har økt betydelig fra 2010- til 2011-kullet (som ble talt opp i fjor). Er det bare tilfeldige variasjoner, eller ligger det større utfordringer bak? 19 prosent av elevene på 5. trinn de siste fire årene ligger på laveste mestringsnivå (av fem). Det er en statistikk som er blant de beste i landet. På 8. trinn ligger 6 prosent av elevene på det nederste mestringsnivået (av fem). Statistikk publisert i fjor indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. En betydelig andel av lærerne i barneskolen som underviser i norsk, engelsk og matte, oppfyller ikke de nye kompetansekravene, ifølge statistikken. På ungdomsskolen oppfyller de aller fleste lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning. På 7. trinn sier 93 prosent av elevene at de trives godt. Andelen er nær de beste kommunene i landet. Ifølge Elevundersøkelsen sier 89 prosent av elevene på 10. trinn at de trives godt. Det er da et relativt stort mindretall som ikke trives. I snitt sier 86 prosent at de trives godt. Andelen elever i småskolen som får spesialundervisning er lav målt mot de fleste andre kommuner. Det teller positivt i barometeret. Andelen er omtrent som for ett år siden. På 5.-7. trinn får 7,9 prosent av elevene spesialundervisning. Det er ganske lavt målt mot mange andre kommuner. På ungdomsskolen får 8,8 prosent av elevene spesialundervisning. Snittet for landet er 10,2 prosent. Ingen elever på 1. 4. trinn får leksehjelp. Er det virkelig ikke interesse, eller er denne aldersgruppa bare nedprioritert? På 5. 7. trinn er det langt færre som får leksehjelp i Mandal enn snittet i Skole-Norge, som er på 29 prosent. På ungdomsskolen er omfanget av leksehjelp omtrent som ellers i landet. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Avgangskarakterene på 10. trinn i Skole- Norge har fortsatt å øke det siste året, men ikke like raskt som før. At valgfag er med i beregningsgrunnlaget, har bidratt til høyere karakterer på 10. trinn. Andelen elever som har fullført videregående med bestått innen fem år, har også økt litt nasjonalt. Snittet er nå på 73 prosent. I Kommunebarometeret 2018 har vi skiftet ut snittskåren på nasjonale prøver med andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå. Denne indikatoren skiller litt mer enn den gamle. Andelen elever på laveste mestringsnivå er høyest på 5. trinn, hvor elevene bare er delt inn i tre nivåer, og vesentlig lavere på 8. og 9. trinn. Andelen lærere som oppfyller de nye kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk har økt nasjonalt. 70 prosent av lærerne som underviser i fagene på barneskolen har minst 30 studiepoeng i faget. På ungdomsskolen er andelen nå 68 prosent. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 6 av 25
Pleie og omsorg 13.plass som har blitt bedre 58 20 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 %) 87 87 84 10 74 84 6,0 6,0 6,0 SYKEHJEM: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov (10 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (10 %) KORTTIDSPLASSER: Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorg (5 %) 70 76 90 214 76 91 3,1 3,8 5,8 52 53 55 113 38 88 4,3 4,2 4,1 16 17 21 237 20 60 2,8 2,8 2,7 BEMANNING: Tid med lege på sykehjem (5 %) 22 28 28 216 1 58 2,0 2,5 2,7 BEMANNING: Tid med fysioterapeut på sykehjem (5 %) 29 26 31 146 0 58 3,6 3,2 3,5 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) DAGTILBUD: Antall vedtak om dagaktivitet, målt mot andel over 80 år som ikke bor på institusjon (5 %) REHABILITERING: Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon per 1.000 innbyggere over 67 år (5 %) PROFIL: Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie (5 %) HJEMMETJENESTE: Andel vedtak om hjemmetjenester som iversettes innen 15 dager (5 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) TRYGGHET: Antall trygghetsalarmer, målt som andel av hjemmeboende eldre over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut per 1.000 innb. over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av geriatrisk sykepleier per 1.000 innb over 80 år (2,5 %) HJEMMETJENESTE: Mottakere av matombringing, gruppa over 80 år som ikke bor på institusjon (2,5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studier (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn per 1.000 innbyggere (5 %) 93 94 85 248 84 100 5,4 5,5 4,6 22 21 26 35 10 28 5,8 5,0 5,7 1 1 1 343 4 14 1,3 1,3 1,3 6,7 5,9 6,6 112 4,8 10,3 3,8 3,5 3,8 97 97 97 262 95 100 4,3 4,8 5,0 67 131 25 344 0 4,9 4,2 5,7 48 51 53 62 40 58 4,7 5,1 5,4 0,2 250 5,3 13,6 1,0 6,1 4,2 4,0 295 8,9 23,6 2,2 1,8 1,9 12 43 81 78 77 211 77 96 3,8 3,4 3,2 76 77 74 58 60 85 5,1 5,3 5,0 9 21 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 7 av 25
Pleie og omsorg 13.plass som har blitt bedre 58 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, har isolert sett en marginalt negativ effekt. Mandal er blant de 100 beste på årets tabell. Hele 84 prosent av de ansatte har fagutdanning. Mandal er blant de beste i landet. Snittet i Kommune-Norge er på 74 prosent. Andelen er litt lavere nå enn for ett år siden. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Mandal er det hele 90 prosent som er i denne kategorien. Det kan synes som om omsorgen i veldig stor grad er hjemmebasert. Snittet er 76 prosent. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt flere plasser avsatt til demente enn i normalkommunen. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Mandal er 55 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er omtrent som for ett år siden. Kommunen har ikke veldig mange plasser avsatt til korttidsopphold. De beste kommunene ligger på 60 prosent. Mandal ligger på 21 prosent. Tiden med lege per beboer på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Målt per beboer er tiden med fysioterapeut på sykehjem i Mandal middels. Kommunen ligger på 31 minutter, mens de beste er oppe på 58 minutter. En liten del av rommene på sykehjem er ikke regnet som moderne enerom. I Kommune- Norge er andelen enerom på 84 prosent. Nesten alle vedtak om hjemmetjeneste blir satt i verk innen 15 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Ifølge Helsedirektoratet kom alle utskrivningsklare pasienter fra Mandal tilbake til hjemkommunen samme dag som de ble utskrevet fra sykehuset. Mange kommuner har god statistikk her. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer langt over snittet (40 prosent). Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det 77 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Snittet i Kommune-Norge er på 76 prosent. De beste ligger på 96 prosent. Kommunene skal gi et tilbud til funksjonshemmete også utenom arbeid og studier. I Mandal er det 74 prosent som har fått oppfylt sitt behov. Andelen er høy målt mot resten av landet. Snittet i Kommune- Norge er 60 prosent. De beste ligger på 85 prosent. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Nasjonalt har 74 prosent av ansatte i pleie og omsorg fagutdanning. Andelen økte jevnt fram til 2014, men har siden vært ganske stabil. Én av fire mangler altså fagutdanning i sektoren. Samtidig er det litt flere ergoterapeuter i Kommune-Norge enn før, snittet er nå 5,3 terapeuter per 1.000 gamle innbyggere en klar økning fra året før. Antallet geriatriske sykepleiere har også økt tydelig det siste året.av dem som bor på sykehjem, har 76 prosent omfattende pleiebehov. Andelen fortsatte å øke nasjonalt i 2017, hvilket indikerer at innsatsen fortsatt dreies over mot hjemmebasert omsorg, og at man må være mer pleietrengende enn før for å få sykehjemsplass. Det er anslått nasjonalt at fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens, men antallet plasser for demente på sykehjem nasjonalt ligger på omtrent halvparten av dette nivået. Av sykehjemsplassene er nå i gjennomsnitt 20 prosent korttidsplasser. Den andelen har også økt de siste årene. For første gang på 10 år økte ikke legedekningen på sykehjem i fjor. I snitt er det 33 minutter med lege per beboer per uke. Tiden med fysioterapeut gikk ned nasjonalt i fjor, for første gang siden 2009. Snittet per beboer på sykehjem er nå under 25 minutter. I barometeret brukes flere indikatorer som publiseres spesielt av Helsedirektoratet. Andelen gamle som får et tilbud om dagaktivitet har økt marginalt, til drøyt 10 prosent. Det er en liten tendens til at flere vedtak om hjemmetjenester tar lang tid å behandle. Andelen som er håndtert innen 15 dager har i snitt gått ned til drøyt 95 prosent. Per mars/april mangler statistikk for utskrivningsklare pasienter i 3. tertial i fjor. Denne statistikken er dermed ikke direkte sammenliknbar bakover tid før vi har komplette tall for hele 2017. Andelen funksjonshemmete som får bistand enten til å delta i jobb, studier eller fritidsaktiviteter, er nasjonalt tilnærmet den samme som tidligere, ifølge tallene fra Helsedirektoratet. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 8 av 25
Barnevern 133.plass som har blitt bedre 65 10 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 OMFANG: Andel barn i barnevernet, korrigert for behovet (15 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (15 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (10 %) INSTITUSJON: Andel barn i institusjon og fosterhjem (10 %) INSTITUSJON: Andel barn i institusjon og fosterhjem, snitt siste fire år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 mindreårige (10 %) ÅRSVERK: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, f244 (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan, siste fire år (5 %) 6,4 6,7 8,0 285 5,0 3,5 4,1 3,9 3,4 97 93 96 133 87 100 5,7 5,3 5,6 94 95 96 29 84 96 5,8 5,9 5,9 25 26 27 44 27 18 4,7 4,2 4,0 29 28 27 70 27 18 4,0 4,1 4,1 3,8 4,7 4,8 209 4,8 8,8 2,1 2,4 2,5 23 21 22 329 15 9 2,1 2,4 2,0 82 78 95 282 94 100 3,3 2,0 5,1 84 82 83 255 92 100 3,5 2,7 2,3 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) 78 77 91 212 85 100 4,0 3,7 5,1 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år (2,5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (2,5 %) 80 79 83 171 83 99 4,3 4,0 4,1 9 311 12 116 11 700 120 9 064 19 919 2,5 3,2 3,1 2 3 3 12 0 3 4,3 6,0 6,0 Endringer i metoden i Kommunebarometeret slår marginalt positivt ut. Når vi korrigerer andelen av barn som er i barnevernet for behovet, er andelen i Mandal på 8 prosent. Snittet er 5 prosent. Kommunen har en god statistikk for saksbehandlingen i barnevernet. Kommune- Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 87 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken god. Av barn med tiltak er 27 prosent i fosterhjem eller institusjon. Snittet i Kommune-Norge ligger på 27 prosent. I barometeret regnes høy andel tiltak i hjemmet som positivt. Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Mandal er noe lavere enn i normalkommunen. I fjor var bemanningen om lag uendret. Antall barn per årsverk er en alternativ måte å måle bemanningen på. I Mandal er det relativt mange barn per årsverk; 22 mot et landssnitt på 15 barn. Nærmest alle barn som er omplassert, har en omsorgsplan. I Kommune-Norge er det 94 prosent som har omsorgsplan. Målt over de siste fire årene er det en del barn som har manglet en omsorgsplan. Andelen barn med tiltak og utarbeidet plan er høy. I tre av de fire siste årene har kommunen oppgitt at den har spurt brukerne. Det er meget bra. Hvordan blir svarene brukt for å bedre tjenesten? -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Et nytt nøkkeltall er andelen barn i barnevernet, justert for behovet slik det er definert i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. I barometeret er det positivt at andelen er lav, men man kan også argumentere for at lav andel kan indikere at barnevernet ikke er nok involvert. Likevel i utgangspunktet må det være positivt at barn ikke er omfattet av tiltak. I snitt er 5 prosent av barna omfattet av tiltak, men variasjonene mellom kommunene er store, fra 3 til over 12 prosent. Andelen saker som tar mer enn tre måneder å behandle, gikk litt ned også i fjor. I snitt er det nå bare 13 prosent av sakene som bryter den normale saksbehandlingsfristen i lovverket. Andelen fristbrudd har nasjonalt aldri vært lavere. Av barn som er i barnevernet, er 27 prosent plassert i institusjon eller fosterhjem. Andelen har nasjonalt vært stabil de siste årene. Bemanningen i barnevernet blir fortsatt bedre. Målt mot antall mindreårige har bemanningen økt med 80 prosent i Kommune-Norge over de siste ti årene. I fjor økte denne dekningsgraden med 4 prosent. I snitt er det 15 barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 9 av 25
Barnehage 186.plass som har blitt bedre 23 10 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp BEMANNING: Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager (15 %) Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 6,0 5,9 6,1 203 6,0 4,6 2,8 3,0 2,3 BEMANNING: Antall barn korrigert for alder per årsverk i private barnehager (5 %) FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning, kommunale barnehager (15 %) FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning, andre barnehager (5 %) FAGUTDANNING: Andel ansatte i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning, kommunale barnehager (15 %) FAGUTDANNING: Andel ansatte i andre barnehager med relevant utdanning (5 %) KJØNN: Andel ansatte som er menn, alle barnehager (7,5 %) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste år (7,5 %) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager som har åpent minst 9 timer hver dag (5 %) 6,5 6,4 6,3 198 6,2 5,0 1,7 2,1 2,2 100 100 100 1 95 100 6,0 6,0 6,0 100 100 100 1 95 100 6,0 6,0 6,0 43 41 41 84 36 48 5,3 4,8 4,5 36 36 39 136 37 47 2,4 4,0 4,2 7,0 8,0 6,3 118 9,1 13,4 3,4 3,8 2,9 74 77 75 203 77 100 3,5 3,7 3,3 71 72 74 253 75 94 3,1 3,2 3,2 95 95 95 311 93 100 5,5 5,3 5,4 STØRRELSE: Barn per barnehage (5 %) 39 39 38 204 48 18 3,9 3,9 3,9 STØRRELSE: Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (5 %) STØRRELSE: Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (2,5 %) DEKNINGSGRAD: Andel barn 1-5 år med barnehageplass (2,5 %) 5,7 5,7 5,3 306 5,9 11,9 1,6 1,6 1,2 5,3 5,3 5,5 170 5,2 9,2 1,8 1,9 2,0 92 92 91 188 91 98 4,4 4,1 3,8 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, har isolert sett en marginalt negativ effekt. Bemanningen i barnehagene i Mandal er klart lavere enn i de beste kommunene. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er 6 barn per årsverk. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var bemanningen omtrent uendret i Mandal i fjor. Alle styrere og ledere i de kommunale barnehagene har godkjent utdanning, i likhet med i mange andre kommuner. 41 prosent av ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er 36 prosent. Andelen menn som jobber i barnehagene i Mandal er godt under snittet. Hva skal til for å nærme seg de beste kommunene? 75 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 77 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en marginal feilkilde. Over tid er statistikken midt på treet, målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge. 95 prosent av barnehagene i kommunen er registrert med lang åpningstid. Barnehagene i kommunen har ifølge statistikken i snitt 38 barn. Snittet i Kommune-Norge er 48 barn. 91 prosent av barna har barnehageplass. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Bemanningen uttrykkes nå i barn per årsverk, i stedet for det noe vanskelig tilgjengelige «oppholdstimer per årsverk». Bemanningen var uendret i fjor i snitt, med 6 barn per voksen i kommunale barnehager og 6,2 barn per voksen i private barnehager. Siden kommunene har det samlete ansvaret for å levere barnehagetjenester til innbyggerne, tar vi fra nå også med noen data for private barnehager. Blant styrere, pedagogiske ledere og andre ansatte er det på nasjonalt nivå svært liten forskjell på utdanningsnivået mellom kommunale og andre barnehager. 95 prosent av styrere og ledere har godkjent utdanning, mens 36 prosent av ansatte totalt har pedagogisk utdanning. Andelen menn ansatt i barnehager økte igjen i fjor, til drøyt 9 prosent i snitt. Andelen har nå økt ti år i strekk. Andelen av barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage, fortsetter å øke nasjonalt. Snittet er nå 77 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt. Andelen barnehager som er åpne lenge er et nøkkeltall som er hentet inn igjen i barometeret. Vi kjenner ikke til det faktiske behovet i hver kommune. Nasjonalt har 93 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 10 av 25
Helse 394.plass som har blitt bedre 55 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 10,5 11,0 10,3 266 11,0 22,9 1,9 2,0 1,8 FASTLEGE: Andel av fastlegelistene som er åpne (5 %) 21 14 27 372 36 100 2,1 1,1 1,7 FASTLEGE: Andel av fastlegelistene som mangler lege (5 %) 0 0 0 1 1 0 6,0 6,0 6,0 FASTLEGE: Andel ledige listeplasser (5 %) 3 4 11 257 5 35 1,5 1,5 2,6 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall med videreutdanning innen psykisk helsearbeid, per 10.000 innbyggere (5 %) 80 83 85 205 78 185 2,4 2,5 2,5 10,9 10,3 8,9 184 8,9 25,5 3,2 2,8 2,4 JORDMOR: Antall årsverk per 10.000 fødte (5 %) 117 106 116 116 671 2,1 1,7 1,6 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (5 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) VAKSINE: Andel 2-åringer som er med i vaksinasjonsprogrammet (10 %) VAKSINE: Andel 9-åringer som er vaksinert mot meslinger (10 %) MEDISINBRUK: Total medisinbruk, per 10.000 innbyggere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (5 %) 204 195 144 37 126 5,4 5,7 5,1 81 96 80 223 87 100 3,6 5,5 4,2 56 48 59 416 86 100 1,8 1,0 1,9 95 95 94 154 95 98 5,4 5,1 4,9 92 92 92 291 95 98 3,5 3,2 3,5 701 701 702 391 671 582 1,2 1,1 1,1 213 188 195 174 178 599 2,9 2,6 2,6 Endringer i metoden i Kommunebarometeret slår marginalt positivt ut. Legedekningen i Mandal er en del lavere enn i mediankommunen. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet. Det er ledig plass på 27 prosent av fastlegelistene. Det er litt lav dekning av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen. Antall ansatte med videreutdanning innen psykisk helse er litt lavere enn i normalkommunen, målt mot antall innbyggere. Mandal har 116 jordmødre per 10.000 fødte barn. Dekningen er lav målt mot resten av Kommune-Norge. Fire av fem elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Snittet er 87 prosent. 59 prosent av nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. Landsgjennomsnittet er på 86 prosent. En del av 9-åringene i kommunen er ikke vaksinert mot meslinger, ifølge statistikken. Kan kommunen bidra til at andelen vaksinerte øker? -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Legedekningen fortsetter å øke, slik den har gjort de siste ti årene. Snittet er 11 leger per 10.000 innbyggere, men småkommunene har langt høyere legedekning enn dette. I barometeret har vi tatt med flere nøkkeltall knyttet til fastleger, for å rette mer oppmerksomhet om tilgangen på disse. Andelen av fastlegelistene som faktisk er åpne, er nå nede i 36 prosent nasjonalt. Det er ikke mange fastleger som mangler totalt, men vi kjenner ikke til hvor mange av disse som for eksempel er vikarer. Det blir flere helsesøstre og jordmødre i Kommune-Norge. Hvis kommunen ikke står oppført med jordmor eller helsesøster, har vi gitt kommunen blank verdi ettersom mange kommuner har forklart at tjenesten leies inn fra andre. I tallene fra Statistisk sentralbyrå er det jordmor og helsesøster registrert ansatt i kommunen som er talt opp. Antall innleggelser på sykehus er per 2. tertial i fjor, og dermed ikke direkte sammenliknbar med tidligere år. Det er et betydelig fall i andelen barn med helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår. Snittet i Norge har falt fra 95 til 87 prosent på bare ett år. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 11 av 25
Sosialtjeneste 49.plass som har blitt bedre 50 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 SOSIALHJELP: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 %) SOSIALHJELP: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) SOSIALHJELP: Andel mottakere 25-66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp, korrigert for behovet (10 %) SOSIALHJELP: Andel mottakere 18-24 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp, korrigert for behovet (10 %) SOSIALHJELP: Andel som går over 6 måneder på stønad (5 %) SOSIALHJELP: Andel av mottakere med stønad i over 10 måneder (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) 3,7 4,0 3,3 206 2,2 3,5 3,2 4,4 4,1 3,6 4,1 123 2,5 3,5 4,4 3,8 5,9 4,9 4,9 36 5,9 3,9 5,4 5,7 5,5 3,7 3,4 2,8 66 3,7 2,4 5,2 5,5 5,6 25 22 24 102 38 15 3,9 4,7 4,5 11 9 10 74 20 5 4,6 5,2 5,0 57 53 44 264 41 17 1,7 2,6 2,4 29 48 48 12 45 3,6 5,7 6,0 64 71 77 174 57 245 1,9 2,2 2,6 87 88 76 132 69 100 5,0 5,1 4,1 6 7 132 9 74 1,2 1,3 Unge mottakere går litt kortere tid på sosialhjelp i Mandal enn i normalkommunen. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden for de unge var omtrent uendret i fjor. For de over 25 år er stønadstiden omtrent som i normalkommunen. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. Når vi korrigerer for behovet, går 4,9 prosent av de over 25 år på sosialhjelp. Andelen er ganske lav. Snittet er 5,9 prosent. Blant de under 25 år, er andelen på sosialhjelp korrigert for behovet på 2,8 prosent, mens snittet i Kommune-Norge ligger på 3,7 prosent. 24 prosent av dem som går på sosialstønad mottar den i minst 6 måneder. Andelen er litt lavere enn i normalkommunen, mens landsgjennomsnittet er på 38 prosent. Sosialstønad gis i over 10 måneder til 10 prosent av de som mottar støtte. Andelen er ikke spesielt høy, kommunen er på 74. plass på denne tabellen. Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er litt over normalen. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. Et mulig verktøy i sosialtjenesten er at brukerne har en individuell plan. I Mandal er dette lite brukt. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Stønadslengden for unge mottakere gikk marginalt opp også i fjor, til knapt 4,4 måneder. Vi må tilbake til 2009 for å finne lengre stønadstid. Blant mottakere over 25 år er stønadstiden den lengste som er registrert de siste ti årene i snitt 5,3 måneder. Et nytt nøkkeltall i barometeret er andelen på sosialhjelp, korrigert for behovet slik det er definert av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Det er store variasjoner mellom kommunene. 38 prosent nasjonalt får sosialhjelpen i mer enn 6 måneder. Andelen økte i fjor, og er nasjonalt på sitt høyeste nivå de siste 10 årene. Om lag halvparten av disse får stønad i mer enn 10 måneder, en andel som også gikk opp i fjor. Nasjonalt har 41 prosent av de med sosialhjelp, dette som hovedinntekt. Andelen har falt betydelig det siste året, og er nå på det laveste nivået i nyere tid. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 12 av 25
Kultur 217.plass som har blitt bedre 39 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (7,5 %) 4,6 4,7 4,7 118 4,6 9,2 3,3 3,3 3,3 BIBLIOTEK: Andel av voksne som er aktive lånere på biblioteket (fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (5 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (15 %) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger (15 %) 23 22 22 52 26 5,2 5,0 5,1 4,8 3,6 3,6 167 3,0 7,4 3,1 2,8 2,7 601 387 465 308 1 294 2 925 2,0 1,7 1,8 747 729 955 138 775 1 649 3,3 3,3 3,7 KINO: Kinobesøk per innbygger (2,5 %) 2,4 2,6 2,5 66 2,2 4,0 3,9 3,8 4,1 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking), per 1.000 innbyggere (15 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innb. under 20 år (10 %) FRIVILLIGE: Andel av kulturutgiftene som er overført til frivillige (10 %) 5,1 4,5 3,4 177 12,5 2,5 2,4 1,9 11 13 13 333 15 52 1,4 1,7 1,6 10 12 11 283 24 1,8 2,2 2,2 1,2 1,3 1,2 224 11,7 1,4 1,5 1,4 0,4 8,0 18,7 1,0 Besøket i biblioteket er på et normalt nivå, målt per innbygger. Av de voksne i kommunen er det 22 prosent som er registrert som aktive lånere på biblioteket. Det er relativt bra. Likevel: Kan kommunen gjøre noe for å få andelen høyere? Utlånet fra biblioteket er litt lavere enn i normalkommunen, viser tallene for 2016. Netto utgifter til idrett og anlegg er på 955 kroner per innbygger. Det gir en 138. på denne tabellen. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Mandal er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikk- og kulturskole er ganske lav målt mot de fleste andre kommuner. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. tallene er beheftet med usikkerhet. I Mandal får elevene litt færre timer undervisning enn i normalkommunen. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Det er viktig å huske at kommunene ikke blir kompensert i rammetilskuddet for lønns- og prisvekst innen kultur (og flere andre sektorer). I en del kommuner vil dermed pengebruken til kultur naturlig falle over tid. Statistikken for bibliotek er ikke oppdatert for 2017 foreløpig. Vi vet derfor foreløpig ikke om besøket har fortsatt å øke, slik det gjorde året før. Ifølge nyeste utgave av Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking, er det nå bare 14 prosent av voksne nasjonalt som er aktive lånere på biblioteket. En tredel av lånerne har forsvunnet de siste ti årene, kanskje ikke så overraskende gitt den generelle medieutviklingen. Et spørsmål er om det skal få noen effekt for biblioteket, i så fall hvilken? Netto driftsutgifter til tiltak for barn og unge er om lag uendret fra tidligere, justert for lønns- og prisvekst. Derimot øker fortsatt pengebruken på idrett og idrettsanlegg. Utgiften økte med hele 7 prosent i Kommune- Norge i fjor, etter at vi har tatt hensyn for deflatoren. Det er svært mye.15 prosent av de mellom 6 og 15 år går nå på kultur- og musikkskole nasjonalt. Andelen ble litt lavere det siste året. I kommunene hvor tilbudet er mest populært, er det sju ganger så mange som går på kulturskolen, som i de kommunene med færrest elever. Besøk på fritidssenter gikk litt opp i fjor, og er nasjonalt nå på det høyeste nivået siden 2009. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 13 av 25
Økonomi 168.plass som har blitt bedre 65 10 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp DRIFTSMARGIN: Korrigert netto driftsresultat siste år, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 4,8 2,1 1,9 304 3,5 6,7 4,1 2,6 2,8 DRIFTSMARGIN: Korrigert netto driftsresultat siste fire år, i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DRIFTSMARGIN: Brutto driftsresultat siste år i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DISPOSISJONSFOND: Endring i disposisjonsfond siste år (5 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 1,4 2,0 2,3 178 2,7 5,7 3,6 3,3 3,1 2,7 1,6 0,6 312 3,2 7,1 4,1 2,9 2,6 9,7 11,2 11,9 146 11,5 25,7 3,3 3,3 3,2 3,5 1,6 0,7 259 1,5 5,2 5,0 3,2 3,2 43 39 33 229-13 2,8 3,3 3,7 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (5 %) -4,0-4,0-6,1 95-16,7 4,2 5,0 4,6 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 0,5 0,6 0,4 198 0,3-2,0 2,8 2,8 3,0 11,0 9,5 9,6 125 14,7 5,2 4,2 4,7 5,0 42 46 49 72 59 26 4,6 4,1 3,9 2,8 4,4 4,0 184 5,6 0,1 4,6 3,9 3,8 Korrigert netto driftsresultat var 1,9 prosent i fjor. Mange kommuner leverte bedre marginer. Teknisk beregningsutvalg anbefaler en pluss på 1,75 %. Mandal havner på 304. på denne tabellen for 2017. Resultatet var omtrent som for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driftsmarginen vært solid. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer. Netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (45 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Det siste året har gjeldsgraden gått klart ned. Mandal har ingen problemer hva gjelder å betjene gjelda. Netto finans, før avdrag, utgjør bare 0,4 prosent. Snittet i Kommune- Norge er 0,3 prosent av inntektene. Investeringsnivået har vært ganske lavt i Mandal de fire siste årene. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Kommunal Rapport korrigerer netto driftsresultat for å vurdere driftsøkonomien. Korrigeringen er knyttet til premieavvik på pensjon og netto avsetninger til bundne fond. Begge påvirker netto driftsresultat. Korrigeringen har i år liten betydning i de fleste kommuner, men kan ha stor betydning i kommunene som mottar tilskudd til sammenslåing på vegne av dem som skal gå sammen til én kommune 1. januar 2020. I 2016 var korrigert netto driftsresultat for hele Kommune-Norge 3,5 prosent av brutto driftsinntekter. Tre år på rad har marginene vært langt over det Teknisk beregningsutvalg anbefaler for å ha en sunn økonomi (1,75 %). Dermed er også tidsserien snittet de siste fire årene klart forbedret for nesten alle kommuner. Godt driftsresultat nasjonalt betyr også at lista lagt høyt for å få gode karakterer. Derfor er det viktig å være oppmerksom på kommunens egen utvikling, og ikke bare se på tabellplasseringen. Disposisjonsfondet er penger politikerne kan bruke til akkurat hva de selv lyster, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på 11,5 prosent av brutto driftsinntekter, det høyeste som er målt noen gang.disposisjonsfondet bør samtidig vurderes opp mot premieavviket i balansen, som i nesten alle kommuner må føres som en driftsutgift i årene framover. I fjor falt oppsamlet premieavvik videre, og utgjør i snitt for Kommune-Norge 5,6 prosent av brutto driftsinntekter. Netto renteeksponert gjeld er en indikator som viser lavere gjeldsgrad enn netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. I snitt er renteeksponert gjeld på 36 prosent av brutto driftsinntekter, det samme som for ett år siden. Gjeldsgraden øker altså ikke lenger, selv om investeringsnivået har gått litt opp de siste årene. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 14 av 25
Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 15 av 25
Korrigert netto driftsresultat (regnskapsår) 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kommunen -1,1 0,0-0,1-0,6 0,3 0,6 4,8 2,1 1,9 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 3,2 3,7 3,5 Anbefalt nivå 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Netto driftsresultat forteller imidlertid ikke alltid hvordan den reelle, langsiktige driftsmarginen er, fordi det er enkeltinntekter og utgifter som forstyrrer bildet. Grafen viser utviklingen i korrigert netto driftsresultat for kommunen som konsern. Anbefalt nivå er Teknisk beregningsutvalgs generelle anbefaling for kommunesektoren (1,75 %). I realiteten har netto driftsresultat vært høyere enn den virkelige driftsmarginen skulle tilsi de siste årene. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat for to faktorer: netto premieavvik (f170/f171) og netto avsetninger til bundne fond. Tidligere justerte vi også for momskompensasjon for investeringer, som til og med 2013 også havnet i driftsregnskapet. I mange kommuner spiller korreksjonen liten rolle, men generelt vil korrigert netto resultat være lavere enn det som er oppgitt som netto driftsresultat. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 16 av 25
Enhetskostnader 98.plass som har blitt bedre 20 5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Snitt Topp Kommunens karakter KB 2016 KB 2017 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2018 KB 2016 KB 2017 KB 2018 GRUNNSKOLE: Netto utgifter til grunnskole per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (30 %) 11 868 11 989 12 064 26 13 342 11 999 6,0 5,9 5,9 PLEIE OG OMSORG: Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (35 %) 16 576 17 213 17 780 217 17 024 13 965 4,1 4,0 3,5 BARNEHAGE: Netto utgifter til barnehage per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (15 %) 7 692 8 382 8 305 186 8 360 7 471 5,2 4,5 4,7 BARNEVERN: Netto utgifter til barnevern per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 2 307 2 901 4 337 357 2 189 1 171 3,7 3,0 1,1 SOSIALTJENESTE: Netto utgifter til sosialtjeneste per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 2 029 2 017 2 147 98 2 522 929 4,5 4,9 4,4 KOMMUNEHELSE: Netto utgifter til kommunehelse per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 2 423 2 378 2 616 122 2 603 1 938 4,6 4,9 4,4 ADMINISTRASJON: Netto utgifter til administrasjon per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 3 117 3 166 2 993 45 3 789 2 795 5,6 5,6 5,7 Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Mandal er lave. Kommunen er på 26. plass på denne tabellen. Kostnadene var omtrent uendret i fjor, justert for lønns- og prisveksten. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene midt på treet. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. Kostnaden i barnehagene var omtrent uendret i fjor, justert for lønns- og prisveksten. Kostnadene innen barnevernet ligger ganske høyt, målt mot resten av landet. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Kostnaden er beregnet ut fra netto utgifter i tjenesten i fjor, korrigert for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet for 2018. Dermed fanger vi opp ulikheter som går på størrelse, sammensetning osv. gitt at inntektssystemet perfekt korrigerer for forskjellene. Den historiske kostnaden er justert for kommunal lønns- og prisvekst, slik at alle tall presenteres i faste 2017-kroner. Dermed er det lett å se om tjenesten blir dyrere eller rimeligere fra år til år. Målet for en kommune er ikke å drive billigst mulig, men å ha riktig kostnad ut fra hvordan tilbudet er prioritert og befolkningen sammensatt. En høyt prioritert tjeneste bør ha en høyere kostnad enn en som er lavt prioritert, målt mot resten av landet. I Skole-Norge økte kostnaden med knapt 1 prosent fjor, etter at vi også har korrigert for private skoler. Sett i et stort perspektiv har det vært små variasjoner i kostnaden de siste fem årene. Pleie og omsorg er den største sektoren. Kostnaden økte med knapt 1 prosent også her. Kommunene som er med i forsøket med statlig finansiert omsorg har fått sine tall korrigert tilsvarende statstilskuddet. Kommunene som drifter pleie og omsorg dyrest, ligger over 50 prosent over de rimeligst drevne kommunene i kostnad. Netto utgifter til barnehage har vært ganske stabile de siste årene, justert for lønns- og prisvekst, og er lavere enn toppåret 2014 (presentert i Kommunebarometeret 2015).Kostnadene i barnevernet økte med hele 11 prosent per innbygger i fjor, etter at vi altså har korrigert for lønns- og prisvekst. Det er den kraftigste økningen i nyere tid. Utgiftene øker mye både i de rimeligst og de dyrest drevne kommunene. Kommune-Norge bruker omtrent det samme som for ett år siden til administrasjon, målt per innbygger. Sett over tid har kostnaden gått betydelig ned 15 prosent over seks år. De billigste har en administrasjon som koster bare 3.000 kroner per innbygger i året. I fjor klarte de billigste å drive enda rimeligere, mens de dyreste innen administrasjon økte sine kostnader ganske betydelig. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 17 av 25