NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET

Like dokumenter
vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold

GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL. Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Vestsideelvene i Jostedalen

Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold ved utvidelse av N. Vinstra kraftstasjon.

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN

Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

FØREHANDSMELDING OM OVERFØRING AV VESTSIDEELVANE OG HEVING AV DAM TUNSBERGDALSVATN. Dam Tunsbergdalsvatn og Leirdøla.

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

uby Jk. MEL KRAFTVERK etter utbygging RandiPytteAsvall HYDROLOGISKAVDELING NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Vanntemperatur i Follsjø i 1999, 2001 og 2006

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Hydrologiske data til bruk for planlegging av overføring av Vestsideelvene (076.DZ), Luster kommune i Sogn og Fjordane

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Vannføring i Suldalslågen i perioden 10. april til 30. juni.

Notat. Vanntemperatur i Vallaråi Bøelva ved utløp av Sundsbarm kraftverk. Bakgrunn: Vassdrag og Utbygging Energidisponering og Handel

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

PROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

ph-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Temperatureffekter og vassdragsregulering. Kjetil Arne Vaskinn

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel

OPPDRAGSRAPPORT TILLEGGSUTBYGGINGER I ØVRE DELER AV OTRA MULIGE ENDRINGER I VANNTEMPERATUR OG ISFORHOLD. Ils ØVRE OTRA.

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Konsekvenser av overføring av Vestsideelvane, Luster kommune Fagrapport fisk

VEDLEGG 1: OVERSIKTSKART, REGIONAL PLASSERING (1: ) OVERSIKTSKART, UTBYGGINGSPLANAR I NORDDALSFJORDEN(1:60 000)

uå, NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK HYDROLOGISK AVDELING FAULEVATN KRAFTVERK Utbyggingens virkning på vanntemperatur og isforhold

NOTAT KU Åseralprosjektene

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

VEDLEGG 1: OVERSIKTSKART, REGIONAL PLASSERING (1: ) OVERSIKTSKART, UTBYGGINGSPLANAR I NORDDALSFJORDEN(1:60 000)

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

NOTAT 12. november 2013

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

5.9 Alternativ MB-17 Konsesjonsvilkårene med mulighet for unntak i enkelte år, med kraftverkkjøring ned til 5 m 3 /s

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Hjartdølavassdraget

Altautbyggingen O P P D R A G S R A P P O R T A. Vanntemperatur og isforhold om vinteren ( ) Randi Pytte Asvall

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Bare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier

Gjesåssjøen - Hydrologiske forhold og konsekvenser ved terskelbygging

Konsekvensutredning Vestsideelvane. Fagrapport landskap

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Saksprotokoll. Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak: 117/11. Behandling:

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag Notat nr.

VEDLEGG 1: OVERSIKTSKART, REGIONAL PLASSERING (1: ) OVERSIKTSKART, UTBYGGINGSPLANAR I NORDDALSFJORDEN(1:60 000)

Konsekvenser av overføring av Vestsideelvane, Luster kommune. Fagrapport naturressurser og vannkvalitet

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

NVE - NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK. Randi Pytte Asvall TYIN KRAFTVERK. Virkninger av ombygging på vanntemperaturog isforhold HYDROLOGISK AVDELING

Altautbyggingen O P P D R A G S R A P P O R T A. Vanntemperatur- og isforhold om vinteren ( ) Randi Pytte Asvall

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk

NORGES VASSDRAGS OG ELEKTRISITETSVESEN VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN

Sauland kraftverk O P P D R A G S R A P P O R T A. Virkninger på vanntemperatur- og isforhold. Ånund Sigurd Kvambekk

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

Innføring i REGINEs inndelingssystem

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET

Konsekvenser av overføring av Vestsideelvene, Luster kommune Fagrapport kulturminner og kulturmiljø

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

Flomberegning for Jostedøla

Transkript:

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET (5)

OPPDRAGSRAPPORT 18-85 Rapportens tittel: Dato: 1985-12-5 VESTSIDEELVENE. MULIGE VIRKNINGER AV Rapporten er: Apen OVERFØRING Pc4 VANNTEMPERATUR- OG ISFORROLD Opplag: 6 Saksbehand1er/Forfatter: A svarlig: Randi Pytte Asvall Iskontoret Gidt,/ v/l Syver Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Sammendrag: For å undersøke mulige virkninger på vanntemperaturforholdene av overføring av Vestsideelvene til Tunsbergdalen, ble det sommeren 1984 foretatt en del manuelle måleserier av vanntemperatur, i tillegg til de målinger som utføres i forbindelse med Jostedals-utbyggingen. Analyse av resultatene viser at overføringen vil få helt minimale virkninger på vanntemperaturforholdene. Det vil heller ikke bli merkbare virkninger på isforholdene. NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET ISBN 82-554-438-4

FORORD Mulige virkninger av Jostedals-utbyggingen (tidligere kalt Breheimen-Jostedalen) på vanntemperatur- og isforhold i Jostedøla er tidligere utredet av Iskontoret. I forbindelse med planlegging av overføring av Vestsideelvene til Leirdøla kraftverk er Iskontoret bedt om å vurdere mulige virkninger av denne overføringen på vanntemperatur- og isforhold vassdraget. Oslo, desember 1985,r) ljøystein Aars I fung. fagsjef

INNHOLD Side UTBYGGINGSPLANER 3 VIRKNINGER PÅ VASSFØRINGSFORHOLDENE 3 VANNTEMPRRATURFORHOLD 4 ISFORHOLD 6 LITTERATUR 6

3 UTBYGGINGSPLANER Sideelver til Jostedøla fra vestsiden, Vestsideelvene, planlegges overført til Tunsbergdalsmagasinet som er magasin for Leirdøla kraftverk, og utnyttet her. Med Vestsideelvene menes her følgende elver fra nord til syd: Tverradøla og Røykjedøla som har utløp i Krundøla, videre Vassdøla nord og Kyrkjedøla som danner Sagarøyelvi, Liadøla og Vassdøla som danner Sperleelvi, Kvernelvi og Hompedøla som alle har utløp i Jostedøla. Planen foreligger i to alternativer. Alternativene adskiller seg fra hverandre I hvor langt nord overføringen går. Alternativ 1 tar med de nevnte elvene som renner direkte til Jostedøla, mens alternativ 2 også tar med overføring av de to nevnte tilløpselvene til Krundøla (fig. 1). VIRKNINGER PÅ VASSFØRINGSFORHOLDENE Virkningen av overføringen på vassføringsforholdene er vurdert av Statskraftverkene i rapporten "Regulering av Vestsideelvene i Jostedalen. Reguleringens virkning på vannføringsforholdene i Jostedalsvassdraget". Virkningen av reguleringen er vurdert i forhold til beregnede forhold etter Jostedals-utbyggingen. Vassføringsforholdene etter Jostedals-utbyggingen før og etter overføringen av Vestsideelvene etter alternativ 1 og 2 er beregnet tre steder i hovedvassdraget, i Jostedøla etter sammenløp med Krundøla (fig. 2) i Jostedøla før sammenløp med Leirdøla (fig. 3) i Jostedøla ved Gaupne (fig. 4) Beregningene er utført på grunnlag av vassføringsdata fra perioden 1964-75. Øverste del av figurene viser karakteristiske verdier av vassføring uten overføring av Vestsideelvene, nederst vises medianvassføringer før og etter overføring etter alternativ 1 og 2. Målestedet "Jostedøla etter sammenløp med Krundøla" (fig. 2) berøres ikke av alternativ 1, og i alternativ 2 blir vassføringen ubetydelig redusert. Ved målestedet "Jostedøla før sammenløp med Leirdøla" reduseres vassføringen i hovedelva i juni/juli med ca. 1% etter alternativ 1 og med ca. 15% etter alternativ 2. Medianvassføringen før regulering varierer I denne perioden mellom ca. 8 m3/s og ca. 1 m3/s. Videre nedover til Gaupne er det bare ubetydelige endringer i forholdene (fig. 4).

4 3. VANNTEMPERATURFORHOLD Vanntemperaturforholdene i Jostedøla er tidligere omtalt i VHoppdragsrapport 2-81: "Breheim-utbyggingen. Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag". Måleprogrammet er opprettholdt som et ledd i undersøkelser for skjønnet. Her inngår vanntemperaturmålinger i Jostedøla ved Myklemyr, Alsmo og Gaupne. For å belyse virkningen av Vestsideelvene på vanntemperaturforholdene 1. Jostedøla, ble det sommeren 1984 i tillegg foretatt manuelle måleserier av vanntemperaturen i sideelvene til Jostedøla før sammenløp med Jostedøla og forskjellige steder i Jostedøla, i alt på 13 målesteder (fig. 5). Pkt. Sted 31-61 Leirdøla ovf. sammenløp med Jostedøla 31-62 Jostedøla ovf. sammenløp med Leirdøla 31-66 Sperleelvi 31-67 Jostedøla ovf. sammenløp med Sperleelvi 31-68 Sagarøyelvi ovf. sammenløp med Jostedøla 31-69 Jostedøla ovf. sammenløp med Sagarøyelvi 31-7 Vanndøla ovf. sammenløp med Jostedøla 31-71 Jostedøla ovf. sammenløp med Vanndøla 31-72 Jostedøla ovf. sammenløp med Geisdøla 31-73 Geisdøla ovf. sammenløp med Jostedøla 31-78 Jostedøla ved Øyagjerdet 31-79 Jostedøla ovf. avløp Leirdøla kraftverk 31-82 Hompedøla/Kvernelvi etter sammenløp og før sammenløp med Jostedøla Den lengste måleserien av vanntemperatur for uregulerte forhold foreligger fra Jostedøla ved Alsmo, som ligger ovenfor sammenløp med Leirdøla, med målinger fra 1976. Analyse av dataene fra 1976-84 viser at vanntemperaturen I juli-september i 1984 lå forholdsvis mer middelverdien for perioden. 1984 kan i denne sammenheng betraktes som et tilmermet "normalt" år (fig. 6). Det fremgår imidlertid at det er betydelige variasjoner fra år til år. Resultatene av de manuelle måleseriene er gjengitt grafisk for hvert enkelt måletidspunkt som funksjon av avstanden fra havet fig. 7. Det fremgår her at vanntemperaturen i hovedelva stiger svakt nedover vassdraget. I hele måleperioden har alle de uregulerte sideelvene betydelig høyere temperatur enn hovedelva, og Wstsideelvene vanligvis noe lavere temperatur enn elvene på østsiden av dalen. Leirdøla er regulert. Når det ikke er tilløp til Leirdøla fra Tunsbergdalsmagasinet er vanntemperaturen om sommeren høy i Leirdøla, men tilsig av kaldere magasinvann reduserer temperaturen i Leirdøla merkbart. Dette var situasjonen i tiden 1.-2. august 1984. I figurene 8, 9, 1 er vanntemperaturen vist som funksjon av tiden. Fig. 8 viser vanntemperaturen i Jostedøla ovenfor sammen-

5 løp med henholdsvis Geisdøla, Sagarøyelvi og Leirdøla. Fig. 9 viser temperaturen i Vestsideelvene og i Jostedøla ovenfor Leirdøla, og fig. 1 viser temperaturen i elvene på østsiden og i Jostedøla ovenfor Leirdøla. Disse figurene illustrerer at temperaturen i sideelvene om sommeren er markert høyere enn I hovedelva, og at temperaturgangen i hovedtrekkene er ensartet i hovedelva og i sideelvene på begge sider av dalen. Temperaturforskjellen er størst i de varme periodene. I Vestsideelvene kan temperaturen da være ca. 2 C høyere enn I hovedelva mens sideelvene fra øst har enda noe høyere temperatur. I Krundøla ble temperaturen sommeren 1984 registrert hver 4. time og temperaturen kl. 17 er i fig. 11 presentert sammen med temperaturen målt manuelt i Jostedøla på omtrent samme tid like nedenfor sammenløpet (ovenfor sammenløpet med Geisdøla). Det fremgår at vanntemperaturen også i Krundøla er høyere enn i hovedelva, men temperaturen i Krundøla er lavere enn i de øvrige Vestsideelvene. Under nåværende forhold bidrar derfor sideelvene til å heve temperaturen i hovedelva. Det fremgår av de hyppigere målinger i Krundøla at vanntemperaturen kan ha til dels store variasjoner mellom de tidspunkt det er målt i de manuelle måleseriene (2 ganger I uken). Ved overføring av Vestsideelvene vil disse bli tørre rett nedenfor overføringsstedet, videre nedover til hovedelva vil det bli tilsig fra lokalfeltet. Om sommeren vil temperaturen i Vestsideelvene ved sammenløp med Jostedøla, som følge av redusert vassføring, bli litt høyere enn nå. Stort tilsig av grunnvann og overløp ved inntaket vil redusere temperaturstigningen. Temperaturen vil synke noe raskere om høsten og stige litt raskere om våren. Resten av året blir det meget små endringer. I vurderingen av virkninger av utbyggingen av Jostedøla er det antatt at vanntemperaturen i Jostedøla vil bli høyere, i størrelsesorden 1-2 C. Dette vil redusere temperaturforskjellen mellom hovedelva og Vestsideelvene, og derved redusere virkningen av overføring av Vestsideelvene. Ved målingene sommeren 1984, det vil si uregulerte forhold i Jostedøla, var Vestsideelvene om sommeren gjennomgående ca. 2 C varmere enn hovedelva. Etter Jostedals-utbyggingen er det antatt at vanntemperaturen I Jostedøla kan bli 1-2 C høyere enn nå. Ved en temperaturforskjell på vannet I hovedelva og Vestsideelvene på ca. 2 C vil fraføringenav Vestsideelvene kunne medføre en svak temperaturstigning i hovedelva, I størrelsesorden,2-,3 C. Med den antatte stigning i vanntemperaturen i hovedelva i forbindelse med Jostedals-utbyggingen vil virkningen av overføringen av Vestsideelvene på vanntemperaturen i Jostedøla reduseres ytterligere.

6 ISFORHOLD I de elvene der vassføringen reduseres kan det bli noe mer svellisdannelse enn nå, men dette vil neppe ha noen praktisk betydning. Isforholdene i Jostedøla etter regulering av Jostedøla er beskrevet i VH-oppdragsrapport 2-81, og en regner ikke med at isforholdene vil endres merkbart ved Jostedals-utbyggingen. Overføringen av Vestsideelvene vil ikke påvirke isforholdene i Jostedøla. LITTERATUR Asvall, R. Pytte 1981: Breheim-utbyggingen. Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag. Oppdragsrapport 2-81 fra Hydrologisk avdeling, Vassdragsdirektoratet. Engen, I. K. og Lundquist, D. 1985: Regulering av Vestsideelvene i Jostedalen. Reguleringens virkning på vanntemperaturforholdene og flomforho1dene i Jostedalsvassdraget. Statskraftverkene 1986: Overføring av Vestsideelvene i Jostedalen til Leirdøla kraftverk. Søknad av januar 1986. 9494o/EK

- ----- * 4:29,4 OJEA,N. L/,------ - OJER,), "4. 1,3 km. / 5, icriss s, 1.31cm2 / i'1nssogl4 5, km,..--., 1 '... -...,clik,uid9, 1 AGAROYELVI r,-...;,--, s \ ILIASitaLSOREEN ' s. 5 149,4,... \ t 5,5 km2 : ts.,... -.,s,...,...,!liar4lsireen7 ' % 11km \ (... /... '..., -........, \,( \, % ' \,... _... _... %, I r' 1:1,... \, '..., '4.5.5.,4 / \, / S \ 11,4k11,2 ( \r.: t Lskm, ;:r5 TUNSBERGOA EN TONSBERGDA EN NRV 47 LRV 1.4 2,111km, HOMPE ILA HRV 475 LRV 44 2,11km. HOMPE ILA 2 3 4. km 3 5km Alt. 1 Alt. 2 Fig. 1. Utbyggingsplan for overføring av Vestsideelvene til Tunsbergdalsvatn. Til venstre vises alternativ 1 og til høyre alternativ 2.

C1 tf) 1-1 -maksimun øvre kvartil - median nedre kvartil -minimun JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES c I før regulering etter regulering, alt.1 - etter regulering, alt.2 Lt") 1-1 Lt) JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Fig. 2. Øverst vises karakteristiske vassføringsverdier i Jostedøla etter sammenløp med Krundøla før regulering av Vestsideelvene (5-døgnsmidler). Nederst vises medianvassføringer (5-døgnsmidler) i Jostedøla etter sammenløp med Krundøla før og etter regulering.

9 CN1 maksimum øvre kvartil median nedre kvartil - rainiinui 1-1 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES C pr-1 øfør regulering -----etteregulering, alt.1 etter regulering, alt.2 Lf) t--4 I JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Fig. 3. Øverst vises karakteristiske vassføringsverdier i Jostedøla før sammenløp med Leirdøla før regulering av Vestsideelvene (5-døgnsmidler). Nederst vises medianvassføringer (5-døgnsmidler) i Jostedøla før sammenløp med Leirdøla før og etter regulering.

1 maksimum øvre kvartil median nedre kvartil -minimum Lf) JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES før regulering etter regulering, alt.1 etter regulering, alt.2 1-4 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Fig. 4. Øverst vises karakteristiske vassføringsverdier i Jostedøla ved Gaupne før regulering av Vestsideelvene (5-døgnsmidler). Nederst vises medianvassføringer (5-døgnsmidler) i Jostedøla ved Gaupne før og etter regulering.

11 Krund%?.. e...2, Geisdalsvatnt NV1211 731,,, * 7721: 7 (..' sag arøy eivt e; 1/, 1, -, 68 4 CNIO t t s.t.v.4"1 87 swc, Åsetevatnet ecte. _., i'i,,z.. t..-.». 86 frernstef c., N,,, k.,,,..., itste Ofsarvatn -.., N... I ;.: c. -1, <r r. Tunsbergdois - 82 Smrvevatne votnit Kringlevstnet 4 7 8 c!.4 14 -. 6'BO1 ): 88viergrovi 78c4" fot,1,64 6-A- JOA., E.A Fig. 5. Figuren viser kart over målesteder for vanntemperatur i de manuelle måleseriene sommeren 1984. TEMPERATURDATA (DØGN-VERDIER) FOR STNR 316-3 REFERANSEPERIODE : 1976-1984 u AR: 1984... 1 % 1 i,,", Å ),.. 1%. % I 1 1 i \ V i i."" ' \ i 1.. t n 4 ' Na, / '... L \ i \ r*,... I 1.,...' 1 1., '. i '... '..., 1 % \ t i /..."" i \....., \ i ''''' I.t...--, ; 1L, \ i -.,..,,,...% 11/\ ',...\ I \ -.1., / V i f /\ fl..."- T\ \ JUL ALIG ZEP Fig. 6. Døgnverdier av vanntemperatur ved AIsmo (maks., median og min.) i perioden 1976-84. Verdiene for 1984 er trukket med hel strek.

12 27.7.84 14 3.7.84 111 111 12 12 I 11 1 s v,, - - - --..- r 1 % s', x --- --,. _,..95 _,. -,, s, 1 s V, \ % t x... -,, \,, k' i i..»...'1.'"""...., tis s s 1 2 3 tal 2 3 1C11 14 2.8.84 14 6.8.84 11/ /11 12 11 31 1 1 a \ V : X KM i KM 3 7 2 3 44,14 1.8.84 13.8.84 mm.-.-- 12' ''' 2.J p 12 11tt`.._...,il V 1,.."\....... \... 3 \3 \ s\. $... %.?; KM 3 23 K Fig. 7. Figuren viser temperaturen i Jostedøla (hel strek), i Vestsideelvene (V) og i to sideelver fra øst (ø) samt i Leirdøla (L). Langs x-aksen er angitt avstand fra havet.

13 17.884. 14 14 2.8.84 111 li 12 12 11 11 1 V - 1 12 3 KM 14 24.8.84 74 27.8.84 19 19 12-12 11 11 1 1... - V (+, øm 2 ao 2 li 31.8.84 14 3.9.84 19 111 12 12 11 t 1 V 9 r- ti - ("."., \ 1% '.5-1 øe 3 KM6 KM 1 23 Fig. 7 forts.

14 11 7.9.84 14 11.9.84 15 12 I I ---- as) ". e 2 3 KM 3 18.9.84 14 21.9.84 15 18 (2 12 I 1 11 $ V ; ; ', % \...... - L s a ø...,... s,...., a, -... - ' I Kri KM 123. li 24.9.84 28.9.84 11 12 11 1 v ø ; s". 2 KM 3 2 KM 3 Fig. 7 forts.

15 V ANNTEMPERATUR 1984 JOSTEDØLA OVF. SAMMENLØP MED ST.NR. 5 1? 2 GEISDØLA ST.NR. 3 162 LEIRDØLA ST.NR. 5 469 o o SAGARØYELVI to St c). co. to Leirdøla Sagerøyelva Geisdøla JUL. AUG SEP Fig. 8. Vanntemperaturen I hovedelva ovenfor Geisdøla, ovenfor Sagarøyelvi og ovenfor Leirdøla. V ANNTEMPERATUR 1984 ST. NR. 5 182 x x HOMPEDøLA/KVERNELV I - ST. NR. 5 166 o o SPERLEELV I ST.NR. 5168 o a o SAGARØYELV I ST. NR. 5 462 JOSTEDØLA OVF LE I RDØLA St JUL AUG SEP Fig. 9. Vanntemperaturen I Vestsideelvene som inngår i alt. 1 sammenholdt med vanntemperaturen i Jostedøla ovenfor Leirdøla.

16 VANNTEMPERATUR 1984 ST.NR. 81.73 å å GE I SDØLA ST.NR 31-7 * * VANNDØLA ST.NR. 3162 a a a JOSTEDØLA OVF. LE I RDØLA JUL AUG SEP Fig. 1. Vanntemperaturen i sideelvene fra øst sammenholdt med vanntemperaturen i Jostedøla ovenfor Leirdøla. V ANNTEMPERA TUR 1864 ST.NR. 3112KRUNDØLA ST.NR. 8172 JOSTEDØLA OVF. CE I SDØLA 9 (I) - JUL AUG SEP Fig. 11. Vanntemperaturen I Krundøla målt hver dag kl. 17 sammenholdt med vanntemperaturen i Jostedøla nedenfor sammenløpet måli 2 ganger I uken.