NORSOK STANDARD U-101N Rev. 1, Aug. 1999 Pusteutstyr for dykking Denne NORSOK standarden er utviklet med bred bransjedeltagelse fra interesserte parter i den norske petroleumsindustrien og eies av den norske petroleumsindustrien representert av OLF og TBL. Det er lagt vekt på at innholdet i denne NORSOK-standard skal være korrekt, men hverken OLF eller TBL eller noen av deres medlemmer tar ansvar for bruk av denne standard. Norsk Teknologisenter Telefon: + 22 59 01 00 Oscarsgt. 20, Postboks 7072 Majorstuen Telefaks: + 22 59 01 29 N-0306 Oslo E-post: norsok@nts.no Hjemmeside: www.nts.no/norsok Ettertrykk forbudt
Forord 2 Innledning 2 1 Omfang 3 2 Normative referanser 3 3 Definisjoner og forkortelser 3 3.1 Definisjoner 3 3.2 Symboler og Forkortelser 4 4 Konstruksjonskrav 5 4.1 Generelt 5 5 Ytelseskrav 6 5.1 Generelt 6 5.2 Pustearbeid 6 5.3 Minuttvolum 8 5.4 Tidevolum 8 5.5 Pustetrykk 8 5.6 Hydrostatisk ubalanse 8 5.7 Maksimalt over-/ undertrykk 8 5.8 Karbondioksidinnholdet i inspirasjonsgassen 8 5.9 Temperatur i inspirasjonsgassen 8 6 Prøving 9 6.1 Generelt 9 6.2 Krav til pustesimulator 9 6.3 Prøvingsprosedyrer 10 6.4 Dokumentasjon 12 NORSOK standard Page 1 of 12
Forord NORSOK-standardene blir utviklet av den norske petroleumsindustrien for å ivareta tilfredsstillende sikkerhet, verdiskapning og kostnadseffektivitet for nåværende og fremtidige utbygginger i petroleumsindustrien. Videre er det meningen at NORSOK-standardene hovedsakelig skal erstatte selskapsspesifikasjoner og retningslinjer i regelverket og vil kunne brukes som referanseverk av disse. NORSOK-standardene er normalt basert på anerkjente internasjonale standarder, med tillegg av bestemmelser som anses nødvendige for å oppfylle omforente krav i den norske petroleumsindustrien. Der dette er relevant vil NORSOK-standardene brukes som den norske industriens innspill i det internasjonale standardiseringsarbeidet. De berørte NORSOK-standarder vil bli trukket tilbake ved utvikling og utgivelse av internasjonale standarder. NORSOK-standardene utvikles i henhold til konsensus-prinsippet som gjelder generelt for det meste av arbeidet med standarder og i henhold til de prosedyrer som er definert i NORSOK A-001. Utvikling og utgivelsen av NORSOK-standardene støttes av OLF (Oljeindustriens Landsforening) og TBL (Teknologibedriftenes Landsforening). NORSOK-standarder administreres og utstedes av NTS (Norsk Teknologisenter). Innledning Denne NORSOK standarden er basert på Retningslinjer for evaluering av pusteutstyr for bruk i bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten som ble publisert i fellesskap av Oljedirektoratet og the Department of Energy (UK) 22 januar 1991. Denne NORSOK standarden utfyller videre grunnleggende krav i EU Council Directive av 21.12.89 når det gjelder personlig verneutstyr (PPE) (89/686/EEC). Et gitt pusteapparat kan bare aksepteres av de anerkjente prøvingssentrene når de enkelte komponentene tilfredsstiller kravene for prøvingsspesifikasjonen, som kan være en fullstendig standard eller del av en standard, og praktiske ytelsesprøvinger er blitt utført på hele utstyret der dette er spesifisert i gjeldende standard. Dersom hele utstyret av en eller annen grunn ikke blir prøvd, er det tillatt å simulere utstyret under forutsetning av åndedrettskarakteristikkene er like karakteristikkene for hele utstyret. Dette er den norske oversettelsen av NORSOK standard for pusteutsyr. Hvis det finnes uoverensstemmelser mellom den engelske og den norske versjonen, er det den engelske som gjelder. NORSOK standard Page 2 of 12
1 Omfang Denne NORSOK standarden gjelder for konstruksjon og prøving av pusteutstyr for bruk i bemannede undervannsoperasjoner ned til en dybde på 400 meter. Denne standarden kan også brukes for evaluering av pusteutstyr som benyttes på større dyp enn 400 meter. Denne NORSOK standarden kan benyttes for prøving og vurdering av alt pusteutstyr beregnet for dykking. 2 Normative referanser Følgende standarder innbefatter bestemmelser og veiledninger som, gjennom referanser i denne teksten, utgjør bestemmelser og veiledninger i denne NORSOK-standarden. De siste utgavene av referansene skal benyttes med mindre annet er avtalt. Andre anerkjente standarder kan brukes forutsatt at det kan godtgjøres at de tilfredsstiller eller overgår kravene og veiledningene i standardene som det henvises til nedenfor. NS-EN 132 NS-EN 134 NS-EN 135 NS-EN 144-1 Åndedrettsvern Definisjoner av termer og piktogrammer Åndedrettsvern Terminologi for komponenter Åndedrettsvern Liste over likeverdige termer Åndedrettsvern Ventiler for gassflasker Del 1: Gjengeforbindelserfor innsetningsstuss NS-EN 148-1 Åndedrettsvern Gjenger for masker og munnbitt Del 1: Normert skrukopling NS-EN 148-2 Åndedrettsvern Gjenger for masker og munnbitt Del 2: Sentralkopling NS-EN 148-3 Åndedrettsvern Gjenger for masker og munnbitt Del 3: Skrukopling M 45 x 3 3 Definisjoner og forkortelser 3.1 Definisjoner For bruk av denne NORSOK standarden gjelder følgende definisjoner. De er tatt fra EN 132 så langt dette har vært mulig. Skal Bør Kan: Verbal form som brukes til å uttrykke krav som skal overholdes strengt for at standardens krav skal være oppfyllt. Ingen avvik tillates med mindre dette er akseptert av alle parter. Verbal form som brukes til å uttrykke at blant flere muligheter er det en som er særlig egnet, uten å nevne eller utelukke andre, eller at et visst handlingsforløp foretrekkes, men ikke nødvendigvis er påkrevd. Verbal form som brukes for å uttrykke et tillatt handlingsforløp innenfor standardens grenser. eller: Kan: Omgivelsestrykk (PA): Pustegass: Hydrostatisk ubalanse (HI): Verbal form som brukes for å angi muligheter og evner, både i fysisk eller fysikalsk sammenheng og i årsakssammenheng. Trykket i det omgivende medium i nivå med dykkerens munn (målt i kpa). (For prøvingsformål er omgivelsestrykket lik prøvingstrykket). Luft eller gassblanding som egner seg for pusting ved omgivelsestrykket. Trykkforskjellen mellom referansetrykket (Pr) og lungecentroidtrykket (Plc), HI = Pr Plc (målt i kpa). Den hydrostatiske ubalansen kan være positiv, negativ eller null, avhengig av stillingen på pusteventilen (eller tilsvarende NORSOK standard Page 3 of 12
innretning) og dykkerens orientering. Den hydrostatiske ubalansen kan bare måles når det ikke er noen strømning av pustegass. Lungecentroid trykk (Plc): Bemannede undervannsoperasjoner: Over- / undertrykk: Primært pusteutstyr: Trykk som opprettholder lungenes normale hvilevolum (målt i kpa). Lungecentroidtrykket kan måles ved et punkt 1,24 kpa lavere enn- og 0,7 kpa bak halsgropen eller 2,84 kpa lavere enn- og 1,4 kpa bak munnen. Aktivitet der mennesker befinner seg under overflaten og / eller er utsatt for økt omgivelsestrykk. Maksimums- og minimumstrykk som dykkeren kan bli utsatt for dersom utstyret skulle svikte (målt i kpa). Trykket er relatert til referansetrykket og vil gi konstruksjonsparametere for trykkbegrensningsventilen, stengeventiler og strømningssikringer. Dette trykket er ikke arbeidstrykket for normal drift. Pustepusteutstyr i den modus som vanligvis brukes av en dykker i vannet. Minuttventilasjon: Volum av pustegass som pustes ut av dykkeren i løpet av ett minutt (målt i 1 BTPS. min -1 ). Tilførselstrykk: Respirasjonstrykk: Referansetrykk: Returtrykk: Overtrykket for pustegass ved enden av tilførselsslangen der denne er koplet til pusteutstyret på kroppen til dykkeren, i forhold til omgivelsestrykket. Trykkforskjellen i dykkerens munn ved innånding og utånding, i forhold til referansetrykket (målt i kpa). Trykket i dykkerens munn med avslappede pustemuskler og ingen strøm av pustegass (målt i kpa). Undertrykket i pustegassen i returslangen ved enden av forbindelsesslangen der denne er koplet til pusteutstyret festet til dykkerens kropp, i forhold til omgivelsestrykket (målt i kpa). Temperatur på innåndingsgass:temperaturen på pustegassen som pustes inn av dykkeren (målt ved dykkerens munn i o C) Testdybde: Testtrykk: Tidevolum: Dybde målt ved dykkerens munn (målt i meter sjøvann, msv). Trykk ved prøvingsdybden. Når det gjelder prøvinger settes dette lik omgivelsestrykket (målt i kpa eller MPa). Volum av pustegass som pustes ut av dykkeren for hvert åndedrag (målt i l BTPS). Pustearbeid: Ekstra ytre arbeid som er nødvendig for å bruke pusteutstyret (målt i J 1-1 ). Ref. 5.2.1 i denne standarden. 3.2 Symboler og Forkortelser BA Pusteutstyr BIBS Innebygd pustesystem BTPS Kroppstemperatur, omgivelsestrykk, mettet med vanndamp Hl hydrostatisk ubalanse l liter msv meter sjøvann, relativ tetthet er lik 1,01972 ms millisekunder min minutt RMV minuttvolum PA omgivelsestrykk W pustearbeid P pustetrykk NORSOK standard Page 4 of 12
Pr referansetrykk STPD Standard temperatur og trykk for tørr gass (0 o C, 101,3 kpa og 0 kpa vanndamp) 4 Konstruksjonskrav 4.1 Generelt For å finne ut om pusteutstyr er egnet for formålet, skal det foretas en fullstendig evaluering. En fullstendig evaluering av pusteutstyret skal inkludere vurdering av faktorer som: a) ytelse, b) prøvingskriterier, c) ergonomisk utforming, d) støy, med hensyn til hørselsskader og kvaliteten på kommunikasjonen, e) materialenes egnethet, f) pålitelighet, g) vedlikehold og hygieniske rutiner, h) sikkerhetsanalyse, i) evaluering av det totale tilførsels-/retursystemet, j) bemannet prøving, k) kvalitetssikring, l) oksygeninnhold i pustegassen. Denne NORSOK standarden beskriver minimumsstandarden og dekker ikke alle de ovenstående faktorene, men bare delvis de tre første. Det er av stor betydning at de andre faktorene også inkluderes i en total vurdering. Det er ikke gitt at alle kravene i denne NORSOK standarden kan oppfylles for alle typer pusteutstyr. Ulike kriterier for vurdering av pusteutstyret vil normalt legges til grunn avhengig av om utstyret er et primært- eller et sekundært system. De mest/minst kritiske parameterne skal defineres, og i slike tilfeller skal systemets funksjon gis prioritet. Et eksempel er pusteutstyr som skal brukes av en reservedykker, og som må være lette å ta på seg. Dette kravet er viktigere enn for eksempel kravene som gjelder støy med referanse til hørselsskader. Hver ny type av pusteutstyr og ethvert utstyr som er blitt modifisert på en slik måte at det kan påvirke prøvingsresultatene, skal prøves i henhold til denne NORSOK standarden. Den endelige prøvingen skal utføres på utstyr som er serieprodusert. Pustemekanisk prøving bør utføres på minst fem enheter. Prøving av prototypen er ikke tilstrekkelig som endelig prøving. Prøving av hvert enkelt sett av pusteutstyr vil vanligvis ikke være nødvendig dersom produsenten har et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem under produksjonen. En tilfredsstillende første evaluering i henhold til denne NORSOK standarden kan være akseptabel. Denne NORSOK standarden bør blant annet brukes for å: a) gi råd når det gjelder konstruksjonsparametere for utstyret, b) fastsette prosedyrer for ubemannet prøving, c) få et sammenligningsgrunnlag ved vurdering av pusteutstyr. Denne NORSOK standarden forutsetter at pusteutstyret er konstruert slik at det fungerer på en sikker måte og at passende og kompatible materialer er benyttet. Det er viktig at pusteutstyret gjennomgår tilfredsstillende ubemannet- og bemannet prøving før det tas i bruk operasjonelt. Hvilke parametere som skal vurderes ved bemannet prøving er ikke tatt med i denne NORSOK standarden. Ved vurderingen av andre typer enn primært undervannspusteutstyr, slik som BIBS, sveisemasker og nødpusteutstyr, kan det brukes modifiserte kriterier for godkjennelse basert på denne NORSOK standarden (noen er angitt i denne NORSOK standarden). NORSOK standard Page 5 of 12
5 Ytelseskrav 5.1 Generelt Dette punktet beskriver i hovedsak minimumskravene til ytelse for pusteutstyret basert på fysiologiske faktorer. 5.2 Pustearbeid 5.2.1 Beregning av pustearbeidet Det pustearbeid (W) som utføres når pusteutstyr gjennomgår prøving, fastsettes på grunnlag av trykk- og volummålinger. Området innenfor trykk volumkurven representerer pustearbeidet i henhold til denne standarden. Ytterligere pustearbeid kan forekomme i svært spesielle tilfeller. Dette representeres av området (B) mellom trykk volum diagrammet og volumaksen, jf. figuren nedenfor. Dette arbeidet er forbundet med mulig positivt trykk under innåndingen og trekkes fra det totale pustearbeidet i denne standarden. I praksis betyr dette at området B ikke er tatt med i beregningen av pustearbeidet i denne standarden. Respirasjonssystemet vil bare til en viss grad dra nytte av positiv hjelp under innånding. Derfor, dersom det definerte pustearbeidet (A) inne i trykk volum diagrammet, eller den hydrostatiske ubalansen er nær sine øvre grenser, skal det tas hensyn til størrelsen på tilleggsarbeidet (B). Likeledes bør positive og negative bidrag under både innånding, og utånding, beskrives dersom disse bidrar vesentlig til beregningen av det totale pustearbeidet. Figure 1 Skjematisk fremstilling som viser pustearbeidet som en funksjon av pustetrykk og tidevolum Område A = Område B = Pustearbeidet (W) Tilleggsarbeid som normalt ikke inngår i definisjonen av pustearbeidet i denne NORSOK standarden. NORSOK standard Page 6 of 12
5.2.2 Forholdet mellom pustearbeid og minuttventilasjon Pustearbeidet dykkeren utfører ved bruk av pusteutstyret, kan variere med minuttvolumet. Pustearbeidet bør være så lavt som mulig. Figur 2 beskriver pustearbeid ved minuttvolum på mellom 7,5 og 90,0 l BTPS min -1. Figur 2 Forholdet mellom pustearbeidet og minuttvolum Linje 1 representerer foretrukne verdier for pustearbeidet (W). Når det gjelder dypdykking (dypere enn 180 msv), vil linje 1 representere maksimalverdier. Linje 1 fremkommer av ligningen: W = k + ( f RMV) når k = 0,5 l -1, f = 0,02. RMV = 7,5 75 l BTPS min -1. Linje 2 representerer maksimumsverdier for pustearbeid (W) ved dykkedybder grunnere enn 180 msv, og fremkommer av ligningen: W = k + ( f RMV) når k = 0,5 J l -1, f = 0,04, RMV = 7,5 75 l BTPS min -1. Pustearbeid i området RMV = 75-90 l BTPS min -1, eller tilsvarende øvre RMV-område for annet utstyr enn primært undervannspusteutstyr, skal være mindre enn 5 J l -1. Ved vurderingen av andre typer av utstyr enn primært undervannspusteutstyr, som nødutstyr for pusting, kan modifiserte kriterier for pustearbeid vurderes (se 5.3). NORSOK standard Page 7 of 12
5.3 Minuttvolum Pusteutstyret skal fungere tilfredsstillende innenfor maksimums- og minimumsgrensene som er gitt i denne NORSOK standarden, ved minuttvolum fra 15 til 75 l BTPS min -1. Maksimalt pustearbeid for intervallet 75 til 90 l BTPS min -1 skal være mindre enn 5 J l -1. For annet pusteutstyr enn det primære, kan modifiserte krav anvendes som følger: For BIBS er tilsvarende RMV områder 7,5 til 40 l BTPS min -1 og 40 til 62,5 l BTPS min -1. For sveisemaske og rømningsutstyr er tilsvarende RMV områder 15 til 40 l BTPS min -1 og 40 til 62,5 l BTPS min -1. For lungedrevet overlevelsesutstyr er tilsvarende RMV områder 7,5 til 22,5 l BTPS min -1. 5.4 Tidevolum Pusteutstyret skal fungere tilfredsstillende innenfor maksimums- og minimumsgrensene som er gitt i denne NORSOK standarden ved tidevolum fra ca. 1,0 til 3,0 l. For enkelte typer utstyr kan tidevolumet spille en vesentlig rolle for utstyrets ytelse. Det bør vurderes om det er et behov for å kreve at pusteutstyret skal fungere ved mindre/større tidevolum enn det som er angitt i dette punktet. Anbefalte øvre grenser for primære pusteutstyr er 4,0 l, mens tidevolumområdet for BIBS er 0.75 til 2,0 l, for sveisemasker og rømningsutstyr 1,0 til 2,0 l, og for lungedrevet overlevelsesutstyr 0,75 til 1,5 l. 5.5 Pustetrykk Pustetrykket (P) bør ideelt sett begrenses til ± 1,5 kpa og skal ikke overskride ± 2,5 kpa i relasjon til referansetrykket (Pr) i løpet av en pustesyklus. 5.6 Hydrostatisk ubalanse Den hydrostatiske ubalansen (HI) varierer med dykkerens stilling og pusteventilens plassering og kan påvirke den totale belastningen på dykkeren. Forskjellen mellom referansetrykket (Pr) og lungecentroidtrykket (Plc) bør være så liten som mulig. Referansetrykket skal være mellom minus 2,0 og pluss 1,0 kpa i forhold til lungecentroidtrykket, eventuelt til halsgropen. Disse grensene gjelder uansett om dykkeren står oppreist eller ligger med ansiktet ned. 5.7 Maksimalt over-/ undertrykk Dersom utstyret skulle svikte, skal over-/undertrykket ikke overstige ± 6,0 kpa. 5.8 Karbondioksidinnholdet i inspirasjonsgassen Konstruksjonen av pusteutstyret skal være slik at innåndet konsentrasjon av karbondioksid blir så liten som mulig. Volummidlet partialtrykket av karbondioksid i pustegassen som inhaleres bør, om mulig, begrenses til 1,0 kpa og skal aldri overstige 2,0 kpa ved prøvingen under forhold som er angitt i 6.4. 5.9 Temperatur i inspirasjonsgassen Temperaturen på gassen som innspireres skal kunne holdes stabil og skal ha tilstrekkelig reguleringsnøyaktighet slik at en unngår irritasjon av luftveiene på grunn av varme eller kulde. Temperaturen på gassen skal aldri overstige 37 o C. Dersom gassen som pustes inn ikke er fullstendig fuktet, skal maksimaltemperaturen senkes. For tørr pustegass, skal gasstemperaturen ikke overstige 32 o C. Tabellen i f 6.4.10 viser komfortable temperaturer med tørr pustegass. NORSOK standard Page 8 of 12
6 Prøving 6.1 Generelt Dette punktet beskriver prøvingsprosedyrene som skal følges for ubemannet prøving av pusteutstyr. Ubemannet prøving skal utføres ved et prøvingssenter med egnet utstyr og av kompetent personell. Prøvingssenteret skal dokumentere at utstyr og prosedyrer som benyttes tilfredsstiller kravene i denne NORSOK standarden eller tilsvarende anerkjent norm. Ytelseskarakteristikkene for pustesimulatoren skal bestemmes ved kalibrering og andre relevante prosedyrer. 6.2 Krav til pustesimulator 6.2.1 Oppsett for prøving av pusteutstyr Utstyret skal prøves så realistisk som mulig og ved operasjonelle parametere som er i henhold til produsentens anbefalinger. Simulatoren skal være slik at pusteutstyret kan prøves i forskjellige stillinger. Plassering av pusteventilen i forhold til halsgropen etc. og andre relevante faktorer som har virkning på prøvingsresultatene, skal beskrives i prøvingsdokumentene. 6.2.2 Prøvingsforhold Utstyret skal prøves med den gass og under de forholdene som det er tenkt brukt i (f.eks. helium-oksygenblanding, vann, luft, etc.) slik som det er dokumentert av produsenten. Når utstyret prøves i vann, skal det senkes ned til en dybde som er tilstrekkelig for å utelukke overflateeffekter. Det skal sikres at forholdene under prøving reflekterer de mest ugunstige driftsforholdene for utstyret. 6.2.3 Bølgeform Pustesimulatoren skal være i stand til å simulere en sinusformet bølgeform med en maksimal variasjon på ± 5%. Dersom denne bølgeformen har stor innvirkning på resultatene for visse typer av utstyr, kan det brukes en mer realistisk bølgeform i eventuelle tilleggsprøvinger. 6.2.4 Trykkmålinger Pustetrykk skal måles ved frekvenser opp til 5 Hz med mindre enn 3 db dempning. Dette er for å finne ut om pusteutstyret tilfredsstiller kravene som er angitt i 5.5. Målingene skal utføres med en nøyaktighet som er bedre enn 0,1 kpa. For å måle høyfrekvente trykkvariasjoner i pusteutstyret, skal måleutstyret kunne registrere dette ved frekvenser opp til 50 Hz med mindre enn 3 db dempning. Prøvingsdybden skal holdes innenfor ± 1% gjennom hele pustesyklusen. 6.2.5 Temperaturmåling Temperaturen i inspirasjonsgassen, skal måles med en nøyaktighet på ± 0,25 o C og en tidskonstant (63%) på 150 ms eller bedre. 6.2.6 Varmegjenvinning Når pusteutstyret benytter seg av varmen fra den pustegassen dykkeren puster ut, skal pustesimulatoren ha kapasitet for å produsere denne varmen. Denne varmen er en del av den totale varmetilførselen som er nødvendig for å oppnå den temperaturen som er stipulert i 6.4.10. 6.2.7 Prøvingstemperatur i omgivelsene Temperaturen på vannet som omgir utstyret i prøvingskammeret, skal holdes på 5 o C ± 2 o C. Temperaturen og den relative fuktigheten for pustegassen påvirker fryseegenskapene for pusteutstyret når dette er i bruk. NORSOK standard Page 9 of 12
6.2.8 Målinger av karbondioksid Partialtrykket for karbondioksid skal måles i gassen som pustes inn av pustesimulatoren. Volumveide gjennomsnittsverdier skal baseres på målinger med en tidskonstant (63%) av 150 ms eller bedre, og skal korrigeres for tidsforsinkelse og responstid i målesystemet. Målinger skal utføres med en nøyaktighet på ± 0,1 kpa. Dersom alternative målemetoder benyttes, skal oppnåelsen av tilsvarende eller bedre nøyaktighet dokumenteres. 6.2.9 Injeksjon av karbondioksid Pustesimulatoren skal ha mulighet for å injisere karbondioksid i pustegassen som angitt i 6.4.8. Dette gjøres for å simulere produksjonen av karbondioksid fra dykkeren. 6.2.10 Fuktighet i gassen som pustes inn og ut Dersom en fukter er innlemmet i pusteutstyret, skal utstyret prøves med fukteren i drift i henhold til produsentens anbefalinger. Pustesimulatoren skal være konstruert på en slik måte at pustegass som pustes ut fra simulatoren, kan tilnærmet mettes med vanndamp. I tillegg skal det være mulig å måle fuktighetsnivået i pustegassen. 6.3 Prøvingsprosedyrer 6.3.1 Prøvingsdybde Prøvinger skal utføres ved omgivelsestrykk tilsvarende de prøvingsdybdene som er gitt nedenfor: Med luft eller tilsvarende pustegass er de foretrukne prøvingsdybdene: 0, 10, 30 og 60 msv. Med helium-oksygen-blanding eller tilsvarende pustegass er de foretrukne prøvingsdybdene: 0, 50, 100, 200, 300 og 400 msv. Prøving av utstyret skal inkludere prøvinger ved: En dybde som tilsvarer, eller er mindre enn, minimumsdybden som utstyret er tenkt brukt på. En dybde som er større enn maksimumsdybden som utstyret er tenkt brukt på. Prøvinger på mellomliggende dybder skal utføres dersom prøvingsresultatene viser at interpolering ikke er mulig mellom disse. En bør da fortrinnsvis velge mellom følgende prøvingsdybder: 3, 20, 40, 50, 150, 250, 350 og 450 msv. 6.3.2 Virkninger av variasjoner i forsynings-/returtrykk Dersom pusteutstyrets yteevne kan variere med forandringer i forsynings- eller returtrykket, og/eller dykkerens dybde i forhold til dykkerklokken, skal det utføres tilleggsprøvinger for å fastslå slike eventuelle effekter. 6.3.3 Minuttvolum Det skal utføres prøvinger med relevante (se 5.3) minuttventilasjoner som skal velges blant følgende; 7,5; 15,0; 22,5; 40,0; 62,5; 75,0 og 90,0 l BTPS min -1. Prøvinger ved høyeste RMV vil indikere om utstyret fungerer under ekstrem belastning. Utstyret skal testes ved lavere minuttventilasjon etter RMV-prøvingen for å kontrollere at utstyret fremdeles fungerer tilfredsstillende. Det er viktig å inkludere dette i den totale evalueringen av pusteutstyret. NORSOK standard Page 10 of 12
6.3.4 Tidevolum Pusteutstyr skal prøves ved de relevante tidevolumer som er angitt i tabellen nedenfor. RMV Tidevolum Pustefrekvens (1 BTPS min -1 ) (1 BTPS) (n min -1 ) 7,5 0,75 10 15,0 1,0 15 22,5 1,5 15 40,0 2,0 20 62,5 2,5 25 75,0 3,0 25 90,0 3,0 30 6.3.5 Hydrostatisk ubalanse Pusteutstyr bør vurderes, og eventuelt prøves for å fastlegge under hvilke forhold den hydrostatiske ubalansen kan øke. 6.3.6 Maksimalt over-/undertrykk Prøving av maksimalt over-/undertrykk kan være en del av prøvingen i pustesimulatoren, men dette kan også utføres separat, avhengig av konstruksjonen av pusteutstyret. Et tilstrekkelig antall prøvinger skal utføres for å finne det maksimale over-/undertrykket. 6.3.7 Pustearbeid Pustearbeid skal bestemmes ved hver RMV som prøves. 6.3.8 Innholdet av karbondioksid i gassen som pustes inn Partialtrykket for karbondioksid skal måles ved et punkt som tilsvarer dykkerens munnåpning når dykkeren puster inn. Karbondioksid tilsvarende et volumveid gjennomsnittlig partialtrykk på ca. 4,0 kpa skal tilsettes pustegassen i simulatoren i henhold til relevante kombinasjoner som er vist i følgende tabell: RMV CO 2 - injeksjon (l BTPS min -1 ) (l STPD min -1 ) 7,5 0,3 15,0 0,6 22,5 0,9 40,0 1,6 62,5 2,5 75,0 3,0 90,0 3,6 6.3.9 Prøving av innebygd CO 2 -absorbator Prøving av en innebygd CO 2 -absorbator er avhengig av utformingen av selve enheten og ytelsen til absorbenten. Absorbentens ytelse med hensyn til variasjoner i fuktighet, temperatur, trykk og gasser, skal være bestemt. CO 2 -absorbatoren skal prøves et tilstrekkelig antall ganger med samme absorbsjonsmateriale for å fastslå enhetens kapasitet. MERKNAD: Maksimal levetid under bruk kan fastslås ved hjelp av den fastslåtte kapasiteten for CO 2 absorbatoren og gitte sikkerhetsfaktorer. Sikkerhetsfaktorene som skal benyttes avhenger av typen av pusteutstyr, dykkeroperasjon etc. NORSOK standard Page 11 of 12
6.3.10 Temperaturen i inspirasjonsgass Prøvinger på dybder mindre enn 150 msv skal utføres uten aktiv oppvarming av inspirasjonsgassen. Ved dybder på 150 msv eller mer, skal temperaturen på gassen som pustes inn være i henhold til følgende verdier: Dybde (msv) Gasstemperatur ( o C) 150 20 ± 2 200 20 ± 2 300 25 ± 2 400 30 ± 2 6.3.11 Oppvarmingsinnretning Når pusteutstyret har en innretning for oppvarming av pustegassen, skal utstyret prøves for å fastslå følgende: a) maksimums- og minimums gasstemperatur som oppnås, b) reguleringsnøyaktighet, c) evnen til å opprettholde stabil temperatur. Oppvarmingsinnretningens ytelse skal prøves ved dybdene som er nevnt i 6.3.1 og som et minimums minuttventilasjon på 15 og 40 l BTPS min -1, dersom disse er inkludert i RMV-området for det faktiske pusteutstyret. 6.4 Dokumentasjon Dokumentasjonen skal inneholde følgende: a) oppsummering av konklusjoner; b) presis og omfattende dokumentasjon fra produsenten. Denne skal som et minimum inkludere informasjon som skal følge hvert pusteutstyr og/eller delsammenstilling slik at opplært og kvalifisert personell kan sette den sammen og bruke den på en sikker måte, samt en generell beskrivelse av pusteutstyret som inkluderer maksimumsdybde, tilførsels- og returtrykk, sammenstilling, tillatte komponenter og forbindelser, påkrevde sikkerhetsinnretninger, mulig manglende kompatibilitet for sikkerhetsinnretninger når disse brukes sammen, risikovurdering (temperatur-/oppvarmingsforhold, sikt, type av arbeid), sjekkliste, hvordan å ta på og av, justeringer, vedlikehold (inkludert hygiene), lagring (inkludert lagringstid og inspeksjonsintervaller) krav til renhet for gassen; c) teknisk beskrivelse av rigging og testutstyr; d) prøvingsprosedyrer; e) avvik fra disse retningslinjene; f) prøvingsresultater; g) eventuelle kommentarer. NORSOK standard Page 12 of 12