Brukerveiledning Energi i Bygninger

Brukerveiledning Energi i Bygninger

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 INNLEDNING 5 KAPITTEL 1: INSTALLERING OG OPPSTART 6 1.1 Installering 6 1.2 Oppstart av program 6 1.3 Registrering og opplåsing 6 KAPITTEL 2: HVORDAN KOMME I GANG 7 2.1 Hvordan legge inn data for bygget 7 2.2 Hvordan simulere et bygg 9 2.3 Visning av resultater 10 2.4 Hvordan åpne en eksisterende fil 10 2.5 Hvordan lagre en fil 10 2.6 Hvordan skrive ut resultater 10 2.7 Bruk av hjelpetekst 11 KAPITTEL 3: BRUK AV INNDATAVEIVISEREN 12 3.1 Generelt om veiviseren 12 3.2 Struktur 12 3.3 Eksempel 12 KAPITTEL 4: BESKRIVELSE AV EN BYGNING 22 4.1 Gjennomgangseksempel : Et hotell i Oslo 22 4.2 Prosjekt 22 4.3 Klima 23 4.4 Data Bygning 24 2

4.5 Bygningselementer 28 4.6 Gulv på grunn 32 4.7 Vinduer 34 4.8 Kjellerelement 38 4.9 Avtrekksventilasjon 40 4.10 Driftsstrategi 42 4.11 El. tilførsel 43 4.12 Innetemperatur 45 4.13 Internlaster 47 4.14 Energikilder 51 4.15 CAV ventilasjon 62 4.16 VAV ventilasjon 67 4.17 Kjøling 67 KAPITTEL 5: BESKRIVELSE AV ENØKTILTAK 69 5.1 Fysisk beskrivelse av tiltak 69 KAPITTEL 6: SIMULERING OG RESULTATER 74 6.1 Simuleringsmuligheter 74 6.2 Dimensjonerende sommer 74 6.3 Dimensjonerende vinter 81 6.4 Energiregnskap 84 6.5 Simulering av enøktiltak og lønnsomhetsanalyse 88 6.6 Evaluering mot byggeforskrifter 93 6.7 Simulering av standard enøkrapport 98 6.8 Summeringssimulering 100 APPENDIX A: UTLEDNING AV KLIMADATA 103 A1 Nødvendige klimadata 103 3

A2 Antall klare døgn i måneden 104 A3 Døgnmiddeltemperatur klare dager 104 A4 Temperaturamplityde klare dager 105 A5 Døgnmiddeltemperatur overskyede dager 106 A6 Temperaturamplityde overskyede dager 107 A7 Månedsmidlere solflux horisontal flate 107 A8 Månedsmidlere vindhastighet 107 A9 Månedsmidlere absolutt fuktighet 108 A10 Månedsmidlere transmissivitet atmosfære 109 APPENDIX B :BEREGNING AV KONSTRUKSJONERS VARMEKAPASITET OG U-VERDI 110 B1 Beregning av effektiv varmekapasitet for konstruksjoner 110 B2 Beregning av U-verdi for konstruksjoner 113 B3 Fysiske data for vanlige bygningsmaterialer 119 APPENDIX C : REFERANSER 120 4

Innledning Energi i Bygninger 3.5 er et meget kraftig og fleksibelt program for effekt-, energi- og lønnsomhetsanalyser ved prosjektering, rehabilitering og ved ombygging. Programmet bygger på en modell hvor tilstanden i en bygning beregnes med intervaller på en time. Temperatur, vind og sol påtrykkes utenfra. Varmetilskudd fra personer, belysning og teknisk utstyr er innvendige drivkrefter. Sammen med data for ventilasjonsanlegg, romoppvarming og eventuell romkjøling utgjør disse parameterene inndata i en simuleringsmodell som produserer følgende resultater: Forløp romlufttemperatur for dimensjonerende døgn (sommer og vinter) Maksimal effekt romoppvarming, varmebatterier, romkjøling, kjølebatterier Årlig brutto og netto energibruk Årlig kostnad kjøpt energi Årlige utslippsmengder pga. energibruk Lønnsomhetsverdier for enøktiltak Evaluering mot byggeforskrifter og typisk energibruk Energi i Bygninger har vært i salg siden 1994, og det er solgt over 160 lisenser i Norge. Brukerne fordeler seg på konsulenter, entreprenører, energiverk, regionale enøksenter, universiteter, høgskoler, fagskoler, større byggherrer, produsenter av tekniske installasjoner, med flere. Strukturen i programmet er tilnærmet den samme som i versjon 3.0, modeller og algoritmer er heller ikke endret vesentlig, vi har konsentrert oss om å bedre brukervennligheten. De viktigste endringene er: Ny inndataveiviser gjør det raskere og enklere å legge inn data for bygningen som skal simuleres. Energi i Bygninger kan kjøpes i begrenset utgave (Std), denne utgaven er beregnet for raske overslagsberegninger ved hjelp av den nye inndataveiviseren. Brukere med begrenset versjon kan utveksle data med brukere av fullversjonen. Fullversjonen kalles nå EiB Pro Nye data for typisk energibruk gir en bedre evaluering av beregnet energibehov. Mulighet for innlegging av effekttariff. Nye valg i balansert ventilasjon: egne reduserte luftmengder på kalde dager, variabel tillufttemperatur regulert etter avtrekkstemperaturen Lykke til med bruk av programmet! 5

Kapittel 1: Installering og oppstart 1.1 Installering For å kunne bruke Energi i Bygninger må du ha en PC med Windows 95/NT 4 eller nyere. Programmet krever ca. 4 MB plass på harddisken. Installering fra CD-platen gjøres på følgende måte: 1. Sett inn CD-platen med Energi i Bygninger. Hvis CD-platen starter automatisk går du til punkt 5 2. Dobbelklikk på ikonet Min Datamaskin 3. Dobbelklikk på ikonet til CD-stasjonen 4. Dobbelklikk på filen Setup.exe 5. Installasjonsprogrammet starter, følg instruksene på skjermen. Siste versjon av programmet kan lastes ned fra www.programbyggerne.no. Som registrert bruker vil du få beskjed via mail når en oppdatering av programmet er lagt ut. 1.2 Oppstart av program Når installasjonen er ferdig finner du Energi i Bygninger 3.5 under Programmer i Startmenyen. Hvis du ønsker å legge en snarvei til programmet på skrivebordet kan du høyreklikke på navnet i startmenyen og velge Send til - Skrivebord som snarvei. 1.3 Registrering og opplåsing Første gang du starter Energi i Bygninger vil alle inndataverdier være låst til en fast verdi, for å låse opp programmet må du registrere deg som bruker, når du er registrert vil du motta en kode som låser opp programmet. Du finner knapper for registrering og opplåsing i dialogboksen som vises når du starter Energi i Bygninger. Når du fyller ut registreringsskjemaet må du angi om du ønsker Std eller Pro-versjonen, Std-versjonen egner seg til raske overslagsberegninger, mens Pro-versjonen gir mulighet for mer detaljerte analyser. Det er mulig for brukere med Std-versjon å utveksle data med Pro-versjonen. En Std-versjon kan enkelt utvides til Pro-versjon ved en senere anledning. Se hjelpeteksten for en detaljert forklaring av hvordan du registrerer og låser opp programmet. 6

Kapittel 2: Hvordan komme i gang 2.1 Hvordan legge inn data for bygget Fra versjon 3.5 er det to metoder for innlegging av data, i tillegg til den tradisjonelle måten som beskrives videre i dette avsnittet er det mulig å bruke Inndataveiviseren. Du finner en beskrivelse av denne i kapittel 3. Bygningen beskrives i et inndatavindu. Til venstre i vinduet vises en oversikt over inndatasidene som er lagt inn, til høyre vises aktiv inndataside. Langs venstre marg finner du en knapperad som brukes til å legge inn nye inndatasider. Øverst finner du en nedtrekksliste som inneholder feilmeldinger og advarsler. Et nytt inndatavindu inneholder tre inndatasider, første side inneholder prosjektinformasjon. I tillegg til å skrive inn prosjektnavn, referanser og kommentar må du velge bygningskategori (dette er spesielt viktig hvis du skal evaluere bygningen mot byggeforskriftene). Når du har fylt ut alle feltene går du videre ved å klikke på Neste side. På side nummer 2 velger du klimasted. Du kan enten klikke på kartet eller velge et sted i nedtrekkslista. Den tredje siden er bare en overbygning for elementene som beskriver bygningen før eventuelle enøktiltak er utført. Disse elementene legger du inn ved å bruke knapperaden langs venstre marg. Det er fjorten forskjellige type å velge mellom: Data bygning: Oppvarmet gulvareal og luftvolum, varmekapasitet innredning og skillekonstruksjoner, samt fastsettelse av infiltrasjon. 7

Bygningselement: Veggseksjoner, gulv, etasjeskiller, himlinger og dører og vinduer uten solinnstråling. Kan vende mot friluft eller en annen sone i bygningen. Gulv på grunn: Gulv som ligger direkte på grunnen. Gulv mot kald kjeller legges inn som et bygningselement, gulv i utgravd kjeller legges inn som kjeller. Kjeller: Oppvarmede rom med gulv og deler av vegg direkte mot grunn. Bare flater som ligger direkte mot grunn tas med. Vindu: Ett eller flere vinduer på samme fasade. Vinduene må være av samme type og ha tilnærmet lik solavskjerming. Avtrekksventilasjon: Ventilasjonsanlegg med avtrekksvifte(r). Naturlig ventilasjon og infiltrasjon bestemmes i Generelle Bygningsdata. CAV ventilasjon: Ventilasjonsanlegg hvor både tilluft og avtrekk er viftedrevet. Luftmengdene må være konstante i driftstiden. VAV ventilasjon: Ventilasjonsanlegg hvor luftmengdene varieres etter innetemperaturen. Ellers likt elementtypen over. Driftsstrategi: Fordeling mellom driftsdager og helge/fridager for hver enkelt måned i året. Elektrisitetsforsyning: Energipris elektrisitet og hvilke utslippsmengder som skal belastes energiproduksjonen. Innetemperatur: Reguleringstemperaturer for oppvarmingsanlegg, eventuell temperatursenking natt/helg legges inn her. Internlaster: Driftstid, effekt og varmetilskudd fra: belysning, teknisk utstyr og tappevannsoppvarming. Arbeidstid og avgitt effekt fra personer. Energikilde: Virkningsgrader, effektkapasitet, energipris og utslippsmengder for en energikilde som leverer til romoppvarming og/eller vannoppv./varmebatterier. Kjøling: Reguleringstemperatur, kjølefaktor, effektkapasitet og driftstid for kjøleflater i bygningen. Kjølebatterier for kjøling av tilluft beskrives i CAV/VAV. Alle bygningsbeskrivelser må minst ha følgende elementer før du kan kjøre simuleringer: 1. stk Data bygning 1. stk Bygningselement, gulv på grunn eller kjeller. (bygningskropp) 1. stk Driftsstrategi 1. stk Innetemperatur 1. stk. Elektrisitetsforsyning I tillegg er det ytterst uvanlig å ikke ha minst en energikilde og internlaster. Enøktiltak på bygningen beskrives ved å skifte ut bygningselementer som berøres av tiltaket. Tiltakets totale investeringskostnader, økonomiske levetid og endring i vedlikeholdsutgifter må også oppgis. Framgangsmåten for innlegging av enøktiltak er som følger: 8

Trykk på i knapperaden til venstre i vinduet Legg inn investeringsbeløp, økonomisk levetid og eventuelle vedlikeholdskostnader Plukk ut alle elementer som berøres av tiltaket. Legg inn nye elementer som beskriver bygningen etter at tiltaket er utført. Disse elementene skal erstatte de du plukket ut. Nye elementer vil legge seg under tiltaket i oversikten i den venstre delen av vinduet. Du kan legge inn så mange enøktiltak du vil. Du bør imidlertid være oppmerksom på at enøktiltak som erstatter det samme elementet må lønnsomhetsvurderes hver for seg. 2.2 Hvordan simulere et bygg Energi i Bygninger beregner energibruk, effektbehov, temperaturforløp og enøktiltakenes lønnsomhet ved å simulere forskjellige døgn over året. Simuleringen har en tidsintervall på 1 time, dvs. at temperaturer og effekter beregnes hver hele klokketime. Det finnes sju typer simuleringer: Dimensjonerende sommerforhold: Simulering av en gitt dato på sommeren, viser temperaturforløp over døgnet og maksimale effekter. Dimensjonerende vinterforhold: Simulering av en gitt dato på vinteren, viser temperaturforløp over døgnet og maksimale effekt. Energiregnskap: Simulering av alle dager i et helt år. Viser energibruk, energikostnad, utslippsmengder og temperaturvarighet månedsvis. Lønnsomhet enøktiltak: Simulerer tilstand før og etter at enøktiltakene er utført, beregner lønnsomheten ut fra differansen i årlig energikostnad (kjøpt energi). Evaluering mot byggeforskrifter: Sammenligner data for det innlagte bygget mot byggeforskriftene. U-verdier, luftmengder og energibruk evalueres. Varmetapsramme og energiramme beregnes og sammenlignes med resultater fra simuleringen. Enøkrapport: Utfører et utvalg av alle ovenstående simuleringer og presenterer et sammendrag av resultatene. Summeringssimulering: Simulerer flere inndatafiler og presenterer summen av resultatene. Resultatene fra hver enkelt simulering kan multipliseres med et heltall. Denne simuleringen kan brukes når man simulerer bygninger med flere soner og/eller mange like rom. 9

Før du kan utføre en simulering må du ha lagt inn et komplett bygg (se 2.1). Du finner knappene for simulering i knapperaden langs toppen av programvinduet. Når trykker på en av disse vil det komme opp en dialogboks med valg for simuleringstypen. Når disse er fylt ut trykker du på OK. Når simuleringen er ferdig åpnes et resultatvindu med tabeller og diagrammer (hvis du valgte å generere en HTML-fil vil det åpne seg to resultatvinduer). 2.3 Visning av resultater Med resultater menes tabeller og diagrammer som viser verdier fra simuleringene. Hvis du ønsker å få en forklaring av innholdet i en tabell eller et diagram kan du ganske enkelt dobbeltklikke det. Det er også mulig å kopiere innholdet til utklippstavla; du velger først ønsket tabell/diagram ved å klikke på det (bakgrunnen blir gul), deretter velger du Kopier i Rediger menyen (hurtigtast: Ctrl-C). Innholdet i tabellen/diagrammet kan nå limes inn i et annet program for videre behandling. Denne funksjonen kan f.eks. brukes når du jobber med en rapport i et tekstbehandlingsprogram, eller ønsker å bearbeide resultatene videre i et regneark. 2.4 Hvordan åpne en eksisterende fil For å aktivisere dialogboksen for åpning av filer trykker du på (menyvalg Fil - Åpne). Energi i Bygninger kan åpne tre filtyper: inndatafiler (*.EIB), resultatfiler (*.ERS) og HTML-filer (*.HTM). Når du installerer Energi i Bygninger lager installasjonsprogrammet en kobling mellom programmet og filtypene. Dette betyr at du også kan starte programmet med ønsket fil ved å dobbeltklikke på den i Utforskeren (Explorer). 2.5 Hvordan lagre en fil Når du vil lagre inndata eller resultater til disk trykker du på (menyvalg Fil - Lagre). Hvis det er første lagring vises en dialogboks der du blir bedt om filnavn og katalog der datafilen skal lagres. Hvis du har brukt en eksisterende fil som utgangspunkt for en ny bygning kan du lagre inndata og resultater under et nytt filnavn (eller katalog) med menyvalget Fil-Lagre Som. 2.6 Hvordan skrive ut resultater Når du vil ha en papirkopi av simuleringsresultatene trykker du på (menyvalg Fil - Utskrift). Resultatene i Energi i Bygninger er tilpasset stående A4 ark. For å se hvordan resultatene vil ta seg ut på papir kan du trykke på (menyvalg Fil - Forhåndsvisning). 10

2.7 Bruk av hjelpetekst Energi i Bygninger har en omfattende hjelpetekst som til enhver tid er tilgjengelig ved trykke på knapper merket Hjelp (Tastatur: F1). Hjelp er tilgjengelig fra knapperaden, dialogbokser og Hjelp-menyen. Hjelpeteksten inneholder også en del som beskriver algoritmene som brukes i simuleringsmodellen. 11

Kapittel 3: Bruk av Inndataveiviseren 3.1 Generelt om veiviseren Inndataveiviseren er en forenklet metode for innlegging av data. Veiviseren gjør det raskere og enklere å beskrive en bygning, det er også mulig å legge inn opptil seks forhåndsdefinerte enøktiltak samt utføre en forenklet simulering fra veiviseren. Veiviseren kan brukes når du ønsker å gjøre et raskt overslag av energibehov og dimensjonerende effekt vinter, den kan også brukes til å legge grunnlaget for en mere detaljerte simuleringer. 3.2 Struktur Inndataveiviseren vises i et eget vindu og behandles på samme måte som vanlig inndatadokumenter. Et nytt vindu kan åpnes fra Filmenyen. Filer kan lagres og åpnes på vanlig måte (filending for inndataveiviserfiler er.evv). Veiviseren er bygd opp av 14 sider (syv sider for beskrivelse av bygningen før tiltak og syv sider for beskrivelse av enøktiltak). Du går sekvensielt gjennom de syv første sidene. På den syvende siden kan du enten utføre en simulering eller fortsette med å legge inn enøktiltak. Manøvreringen foretas med knapper nederst på hver enkelt side. Dette følger standarden for veivisere (wizards) i Windows. 3.3 Eksempel Som et eksempel på bruk av veiviseren gås det i dette avsnittet igjennom innlegging av data for en fiktiv matvarebutikk. Bygningen er oppført i 1975 og har en grunnflate på 375 m². Etterisolering av tak skal vurderes. 3.3.1 Oppstart Fra Startmenyen velger du Programmer->Energi i Bygninger 3.5 Veiviser for å starte Energi i Bygninger med et nytt veiviserdokument. Hvis du allerede har Energi i Bygninger oppe velger du Nytt inndataveiviserdokument i Filmenyen. 12

3.3.2 Prosjekt og klima Ved oppstart ser veiviservinduet slik ut: Som navnet på den første siden i veiviseren antyder er det prosjektdata og klima som settes her. Det er fire felt på siden: 1. Prosjektnavn: Skriv inn Eksempel 2. Bygningskategori: Velg Butikk/kjøpesenter/varehus*. 3. Kommentar/forutsetninger: Skriv inn Fiktivt eksempel 4. Klimasted: Velg Bodø *Valg av bygningskategori er viktig i veiviseren. Bygningskategorien setter typiske verdier på mange av de påfølgende sidene i veiviseren og brukes også ved evaluering mot typisk energibruk og byggeforskrifter. Når du har lagt inn de fire verdiene trykker du på Neste > 13

3.3.3 Bygningskropp Veiviservinduet skal nå se slik ut: På denne siden er det selve bygningskroppen som skal beskrives, med bygningskropp menes gulv, vegger, tak og vinduer. Det er fem felter som må fylles ut: 1. Areal grunnflate: skriv inn 375* 2. Omkrets grunnflate: skriv inn 78** 3. Antall etasjer: skriv inn 1 4. Vindusareal: skriv inn 30*** 5. Bygningsmessig standard: Velg 1969-1980 *Legg merke til at verdiene under Engendefinerte arealer forandres når du endrer grunnflaten, hvis du kjenner bygningens ytterarealer kan disse legges inn direkte her. **Utvendig mål på butikken er 19x20 meter ***Dette er vindusarealet delt på oppvarmet gulvareal, vindusarealet blir altså 375 * 0.3 = 112 m². Når du har lagt inn de fem verdiene trykker du på Neste > 14

3.3.4 Ventilasjon Veiviservinduet skal nå se slik ut: På denne siden er det mekanisk (viftedrevet) luftskifte i bygningen som settes, følgende verdier må settes: 1. Velg Balanset ventilasjon 2. Luftmengde i driftstid: skriv inn 10 3. Luftmengde utenfor driftstid: skriv inn 3 4. Tilluftstemperatur: Skriv inn 18 5. Varmegjenvinner: Skriv inn 0.7* 6. Driftstider: Dra Start til 09:00 og Slutt til 20:00 *Det er midlere virkningsgrad over året som skal legges inn her Når du er ferdig trykker du på Neste > 15

3.3.5 Internlaster Veiviservinduet skal nå se slik ut: Her er det energibruk og varmetilskudd for belysning, teknisk utstyr og personer det gjelder. Følgende verdier legges inn: 1. Effekt belysning: Skriv inn 11* 2. Effekt teknisk utstyr: Skriv inn 16* 3. Driftstid: Dra Start til 09:00 og Slutt til 20:00 4. Gulvareal pr person: Skriv inn 19** 5. Arbeidstid: Dra Start til 09:00 og Slutt til 20:00 *Midlere effekt i driftstiden over hele året skal brukes **19 m² pr person gir et snitt på 375 / 19 = 20 personer i butikken Når du er ferdig trykker du på Neste > 16

3.3.6 Oppvarming Veiviservinduet skal nå se slik ut: Reguleringstemperatur og data for oppvarmingssystemet. Følgende skal legges inn: 1. Settpunkttemperatur: Skriv inn 20* 2. Oppvarmingsystem: Velg Primær: direkte el.; Sekundær: ingen** 3. Virkningsgrad primærkilde: Skriv inn 1.0 4. Energipris primærkilde: Skriv inn 0.58 *Dette er temperaturen som oppvarmingssystemet reguleres etter, for bygninger hvor oppvarmingssystemet ikke er termostatstyrt må midlere innetemperatur i fyringssesongen anslås. **Butikken har direkte elektrisk oppvarming. Det er mulig å ha oppvarmingssystemer med en eller to energikilder, den primære energikilden settes inn først når det er et oppvarmingsbehov, hvis oppvarmingsbehovet overstiger kapasiteten til primærkilden settes sekundærkilden inn. Når du er ferdig trykker du på Neste > 17

3.3.7 Elpris/kjøling Veiviservinduet skal nå se slik ut: Data for energipris elektrisitet og et eventuelt kjøleanlegg legges inn her. Følgende verdier må legges inn: 1. Fastbeløp: Skriv inn 3000 2. Energipris: Skriv inn 0.58 3. Lokal kjøling: Kryss av her 4. Settpunkttemperatur: Skriv inn 23 5. Maksimal effekt: Skriv inn 35 6. Kjølefaktor: Skriv inn 2.0 7. Driftstid: Dra Start til 00:00 og Slutt til 24:00 Når du er ferdig trykker du på Neste > 18

3.3.8 Veivalg Veiviservinduet skal nå se slik ut: Beskrivelsen av bygningen før enøktiltak er nå komplett. Som det fremgår av bildet er det tre mulige valg nå: 1. Simulering: Utfører en simulering og viser årlig energibehov, dimensjonerende effektbehov vinter og evaluering mot typisk energibruk for butikken. 2. Enøktiltak: Lar deg legge inn ett eller flere enøktiltak som senere kan lønnsomhetsvurderes. 3. Lag inndatadokument: Genererer et inndatadokument utfra verdiene som er lagt inn i veiviseren. Dette valget er bare tilgjengelig hvis du har fullversjonen av Energi i Bygninger. Inndatadokumentet som genereres kan brukes som utgangspunkt for en mer nøyaktig beskrivelse av butikken. Enøktiltaket etterisolering av loft ønskes vurdert for butikken, velg derfor Enøktiltak og trykk på knappen merket Enøktiltak > 19

3.3.9 Enøktiltak Veiviservinduet skal nå se slik ut: Her velger du hvilke tiltak som skal legges inn og renten som skal brukes ved lønnsomhetsberegningene. Følgende må legges inn: 1. Kryss av: Ekstra/etterisolering av bygningskropp 2. Kalkulasjonsrente: skriv inn 4* *Kalkulasjonsrenta er meget viktig når tiltakenes lønnsomhet beregnes, du kan trykke på Beregn kalkulasjonsrente for å anslå en renteverdi utfra hvordan tiltakene skal finansieres. Når du er ferdig trykker du på Neste > 20

3.3.10 Tiltak isolering Veiviservinduet skal nå se slik ut: Isolering av vegger, tak og gulv kan legges inn på denne siden. Følgende verdier må settes: 1. Investeringskostnad: Skriv inn 22000 2. Økonomisk levetid: Skriv inn 25 3. Vedlikeholdsutgifter: Skriv inn 0 4. Ekstra isolering av vegger: Krysses vekk 5. Ekstra isolering på loft/i takkonstr: Velg 20 cm isolasjon 6. Ekstra isolering gulv: Krysses vekk Når du er ferdig trykker du på Neste > 3.3.11 Simulering Hvis alt stemmer har du nå kommet tilbake til Veivalgsiden igjen. Her velger du Simulering og trykker på knappen merket Simulering nederst på siden. 3.3.12 Resultater Når du utfører en simulering fra veiviseren dukker det opp et resultatvindu med tabeller som viser årlig energibruk, effektbehov ved dimensjonerende vinterforhold, evaluering mot typisk energibruk for bygningskategorien og lønnsomhetsverdier for enøktiltak. Nederst i resultatene er det to tabeller som inneholder inndataverdiene fra veiviseren. 21

Kapittel 4: Beskrivelse av en bygning 4.1 Gjennomgangseksempel : Et hotell i Oslo Som et gjennomgående eksempel i brukerveiledningen skal vi bruke et hotell beliggende i Oslo. Dette er et hotell bygget på midten på av 60-tallet med vanlig byggestandard for den tiden. Hotellet har et gulvareal (oppvarmet) på ca. 5600 m². Oppvarmingen foregår i dag hovedsakelig med radiatorer, det vil si et sentralaggregat fyrt med olje. I kalde perioder dekkes også noe av oppvarmingen direkte elektrisk med panelovner. Ventilasjonssystemet i hotellet er et rent avtrekksanlegg som går kontinuerlig. Bygningsteknisk er hotellet utført i betong, med innvendig isolering. Hotellet har saltak med et uoppvarmet loft. Vinduer har to-lags glass og trekarm. Det er oppvarmet kjeller under deler av bygget (600 m²), og plate på mark (400 m²) på resten av gulvflaten. Mer nøyaktig data for bygget er gitt i utover i brukerveiledningen. Det vil i enkelte avsnitt også bli foreslått og beskrevet enøktiltak på bygget. Dette eksemplet er også lagt ved programmet i filen : hotell.eib (ligger i samme katalog som programmet, f.eks. C:\Programfiler\energi i bygninger 3.5). 4.2 Prosjekt Det er fire felt i denne inndatasiden. Prosjektnavnet er med i overskriften på alle resultatsider og bør derfor fylles ut. Bygningskategorien brukes ved evaluering mot byggeforskrifter. Referanse og kommentarfeltet er mer til intern bruk. 22

4.3 Klima Klima beskrives ved å velge et av stedene i klimadatabasen som følger med programmet. Dette kan enten gjøres ved å velge et sted i lista eller klikke på det aktuelle stedet på kartet. Ved å klikke på kartet vil det nærmeste klimastedet i databasen komme opp i lista. 4.3.1 Eksempel For bestemmelse av klimadata for vårt tilfelle(hotellet i Oslo), kan valg av klimasted gjøres som følger : 1. Klikk på i listen med inndatasider 2. Velg Oslo i nedtrekkslista øverst til høyre Inndatavinduet skal nå se slik ut. 4.3.2 Steder som ikke finnes i databasen I tilfeller der aktuelt sted ikke finnes i klimadatabasen, eller der et av klimastedene i databasen ikke representerer det aktuelle stedet godt nok, må brukeren definere klimadata selv. Man trenger da opplysninger om temperaturer, absolutt fuktighet, vindhastighet, atmosfærens transmissivitet, lengde- og breddegrad, antall klare dager, midlere solfluks på horisontal flate, med mere. Dette er behandlet nærmere i Appendix A. I Appendix A er det også oppgitt klimadata for noen andre steder enn de som er lagt inn i klimadatabasen. 23

4.4 Data Bygning På denne inndatasiden beskrives generelle data for bygningen, som størrelse på bygget, innvendig varmekapasitet og estimat av infiltrasjon. Infiltrasjon beskrives enten ved å angi en fast infiltrasjonsrate i luftomsetninger p.r. time, eller ved å angi byggets tetthet, skjerming i terrenget og innvendig høyde. I det siste tilfellet beregnes infiltrasjonsraten etter Lawrence Berkley Laboratory(LBL)-modellen. Bestemmelse av tetthet, skjermingsgrad og innvendig høyde er behandlet i avsnitt 3.4.3-3.4.5. 4.4.1 Eksempel I vårt hotell eksempel har vi følgende data : Et oppvarmet gulvareal og luftvolum på hhv. 5600 m² og 16 800 m³; tunge skillekonstruksjoner (etasjeskillere i betong), bygget er middels tett, ligger moderat skjermet i terrenget og har en innvendig høyde på 6 m. Innlegging av disse dataene kan gjøres på følgende måte : Klikk på i listen med inndatasider Klikk på øverst i knapperaden langs venstre side Skriv inn 5600 i feltet for Oppvarmet gulvareal Skriv inn 16800 i feltet for Oppvarmet luftvolum Velg Tung innr./tunge skillekonstruksjoner i lista Varmekapasitet innredning/skillekonstruksjoner Klikk på Vind/temperaturdrevet infiltrasjon Skriv inn 6 i feltet for Innvendig høyde Velg Middels tett/moderat skjermet i lista Tetthet/skjermingsgrad Dialogboksen skal da se slik ut : 24

25

4.4.2 Infiltrasjon Infiltrasjonen i et bygg er influert av en rekke faktorer og er derfor alltid vanskelig å bestemme. For bestemmelse av fast infiltrasjonsrate kan man f.eks bruke verdiene satt opp i NS3031, \3\ som et utgangspunkt. Tabell 4.4.1 : Infiltrasjonsrate i luftomsetninger p.r. time etter NS 3031. Beliggenhet Skjermingsgrad Luftveksling oms/h Innlandsstrøk og indre fjordstrøk med moderate vindforhold (0-2 m/s) Skjermet Fri Utsatt 0.1 0.15 0.2 Utsatte innlandsstrøk, kyststrøk på Sørlandet og ved ytre Oslofjord, midtre kyststrøk på Vestlandet og i Nord-Norge (2-5 m/s) Ytre kyststrøk på Vestlandet og i Nord-Norge. Høyfjellsstrøk (over 5 m/s) Skjermet Fri Utsatt Skjermet Fri Utsatt KOMMENTAR : Svakheten ved bestemmelse av infiltrasjon etter NS 3031, er at den kun tar hensyn til påvirkning fra vind og skjermingsgrad i terrenget. Den tar f.eks. ikke hensyn til viktige faktorer som temperaturforskjell ute-inne, klimaskjermens tetthet, byggets høyde og innvendige tetthet (skorsteinseffekten). Ved bruk av LBL-modellen må man oppgi noen flere data, med det gir en mer riktig fysisk beskrivelse av hvordan ulike faktorer influerer på infiltrasjon. 4.4.3 Tetthet For beskrivelse av klimaskjermens tetthet (for bruk i LBL-modellen) brukes det standardiserte tetthetsmålet n 50 som er luftomsetningen p.r. time ved en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjermen. Dette kan måles etter standarden NS Insta 130 Bygningers bestemmelse av lufttetthet, \4\. n 50 kan ligge under 1 oms/h for tette bygg og over 20 oms/h for meget utette bygg. Byggeforskriftene setter krav til at nye bygg skal ha n 50 under 4 oms/h for småhus, under 3 oms/h for bygg med inntil 2 etasjer og under 1.5 oms/h for bygg med mer enn 2 etasjer. n 50 måles med vinduer og ventiler lukket. I virkeligheten vil vinduer og ventiler i perioder være åpne, vi må derfor skjønnsmessig legge til for dette på verdien for n 50. I lista under tetthet/skjermingsgrad er det foreslått verdier for ulikt tette bygg. Eventuelt kan verdier for n 50 tas utfra tabellen presentert under, som er sammenfattet fra den europeiske prestandarden Calculation Methods for the Determination of Air Flow Rates in Dwellings, \5\. I tabell 4.4.2 velger man først den mest beskrivende konstruksjonstypen for bygget. Et representativ lekkasjetall (utgangslekkasjetall) for denne konstruksjonstypen er gitt. Legg så til eller trekk fra lekkasjetall- justeringer utfra de lekkasjekarakteristikker som passer for bygget. Utfra dette kommer man fram til et lekkasjetall/tetthets estimat for bygget som kan brukes i beregningen. 0.2 0.3 0.4 0.3 0.4 0.5 26

Tabell 4.4.2 : Bestemmelse av lekkasjetall(tetthet) utfra konstruksjonsløsninger Konstruksjonstype : Isolert trehus, lavt bygg n 50 (oms/h) Mur/blokkonstr. lavt bygg n 50 (oms/h) Betongbygg, høyt bygg n 50 (oms/h) Utgangs lekkasjetall (n50) 3 8 3 Justeringer : Dårlige sammenføyninger/skjøter +2 +2 +5 Ingen dampsperre +3 +3 - Kjeller eller kryprom +1 +1 - Åpen skorstein +1 +1 +1 Kompleks form på bygget (mange hjørner) +1 +1 +1 Utette gjennomføringer i etasjeskillere +1 +1 +1 Utett rundt vinduer +1 +1 +1 Mye vinduslufting +2 +2 +2 Oppdriftskanaler over tak +2 +2 +2 Senter rekkehus -1-2 - Ende rekkehus -0.5-1 - Isolering i hulrom (vegger) - -1 - Pussede vegger - -1-1 Vinduer/dører med gode tettelister/lukkemek. -1-1 -1 Alternativt kan man bestemme lekkasjetallet utfra byggets alder, siden eldre bygninger vanligvis er mer utette enn nye moderne bygg, se tabell 4.4.3. Tabell 4.4.3 : Bestemmelse av byggets lekkasjetall utfra alder. Byggeår eller tidspunkt for total n 50 (oms/h) rehabilitering av fasade Lufttett Middels konstruksjon Utett konstruksjon konstruksjon - 1940 9 12 15 1941 1960 2 8 15 1961 1975 1.5 5.5 10 1975 1988 1 3.5 6 4.4.4 Skjermingsgrad Skjermingsgraden er en koeffisient som tar hensyn til bygningens utsatthet i terrenget. Skjermingsgraden kan tas fra tabellen under. Tabell 4.4.5 : Bestemmelse av skjermingskoeffisient utfra byggets beliggenhet Skjermingsklasse Typisk beliggenhet Skjermingskoeffisient Ingen skjerming Ingen hindringer eller lokal skjerming 0.33 Lett skjerming Lett lokal skjerming med noen få hindringer 0.29 Moderat skjerming Moderat lokal skjerming, med noen hindringer nært bygget 0.24 Høy skjerming Høy lokal skjerming, hindringer rundt det meste av bygget 0.19 Meget høy skjerming Meget høy skjerming, store hindringer rundt hele bygget 0.11 27