Semesterevaluering høst 2017

Semesterevaluering høst 2017 Gjennomført og skrevet av Tone F. Gregers, Skolelaboratoriet for biologi, IBV, UiO Institutt for biovitenskap (IBV) har et eget kvalitetssikringssystem for undervisning beskrevet i «Kvalitetsarbeid og kvalitetssystem for undervisningen ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo». Kvalitetssystemet lister en rekke prosedyrer og premisser, blant annet at de tre første semestrene skal, så langt det lar seg gjøre, ha to emneansvarlige. I tillegg skal hvert semester ha en semesterkoordinator. For 1. semester høst 2017 på det nye bachelorprogrammet i biovitenskap var det opprinnelig Professor Finn-Eirik Johansen som var semesteransvarlig, men da han fikk stilling som forskningsdekan ved Fakultetet ble denne rollen naturlig nok nedprioritert. Semesteransvarlig har ansvar for gjennomføring av en semesterevaluering på tvers av emner (punkt 2 «Evaluering av semester» under kvalitetsarbeid). 15. desember fikk undertegnede, Tone F. Gregers, forespørsel fra undervisningsleder Professor Kristian Prydz om å gjennomføre semesterevalueringen for høsten 2017. Siden vi kom sent i gang med dette kvalitetsarbeidet falt noen av prosedyrene i kvalitetssystemet bort, men i samarbeid med leder av studieseksjonen, My Hanh Tu, lagde vi et nettskjema som ble sendt til alle studentene som går på studieprogrammet Biovitenskap den 19. desember 2017( for nettskjema, se vedlegg). Dette var totalt 153 studenter. Alle studentene fikk en påminnelse 18. januar 2018 (etter semesterstart). Totalt 42 studenter svarte på undersøkelsen. Emnene Bachelor i Biovitenskap er et helt nytt studieprogram som gikk første gang høsten 2017. Første semester består av to emner som gis ved IBV, BIOS1110 celle og molekylærbiologi og BIOS1100 innføring i beregningsmodeller for biovitenskap. I tillegg tar studentene enten KJM1101 generell kjemi eller KJM1002 innføring i kjemi: Figur 1. Skjermdump fra http://www.uio.no/studier/program/biovitenskap/oppbygging/

For BIOS1100 var det kun en emneansvarlig; Lex Nederbragt. For BIOS1110 var det to emneansvarlige; Melinka A. Butenko og Tone F.Gregers. Emneevaluering for BIOS1100 og BIOS1110 foreligger i egne rapporter. Studentene; fagbakgrunn og eksamen Vårt studieprogram har en kapasitet på 160 studenter. Til semesterstart høsten 2017 hadde vi mottatt 1043 søknader hvorav 224 var førstevalgsøkere. Dette tilsvarer 1.4 førstevalgsøkere pr studieplass, noe som er en liten nedgang i forholdt til 2016 der vi hadde 1.7 og 1.84 førstevalgsøkere til henholdsvis studieprogrammene biologi (BIO) og molekylærbiologi/biokjemi (MBK). Det er uklart hva årsaken til dette kan være. 240 studenter fikk tilbud om plass, 179 studenter takket ja og 161 studenter møtte til registrering: Biovitenskap 2017 Ramme Søknader Førstevalgsøkere Førstevalgssøkere pr. studieplass Tilbud Takket ja Møtt Poenggrense (ORDF/ORD)* 160 1043 224 1,40 240 179 161 44,8/46,2 Nedre poenggrense for inntak var 44.8 for førstegangssøkere, dvs de som søker seg med vitnemål fra videregående uten forbedringer og er under 21 år, og 46.2 for de som har jobbet/vært i militæret/folkehøgskole eller tjent andre ekstra poeng etter videregående. På slutten av semesteret var det 135 biovitenskapstudenter som avla eksamen i BIOS1100 og 123 biovitenskapstudenter som avla eksamen i BIOS1110. I den første BIOS1110 forelesningen spurte vi studentene om deres fagbakgrunn. I tillegg til biovitenskapstudentene har vi også både lektorstudenter (L), årsenhetstudenter (ÅER) og enkeltemnestudenter (EE). Disse er inkludert i tallene: Fag Andel studenter % Biologi 1 9,3 Biologi 2 1,6 Biologi 1+2 60 Ingen biologi 29,1 Matematikk S1+S2 37,7 Matematikk R1 30,4 Matematikk R1+R2 31,9

60% av alle studentene på BIOS1110 har full fordypning i biologi, mens nesten 30% har ingen biologi fra før. Drøyt 30% av studentene har full fordypning i R-matematikk. Hvis vi kun ser på biovitenskapstudentene som gjennomførte eksamen i alle tre emnene, hadde bakgrunn norsk videregående skole (ikke Steinerskole) og ikke hadde tatt tilsvarende eksamener fra før utgjorde de 112 studenter. Av disse hadde 34 (30%) studenter full fordypning i R-matematikk (R1+R2) 78 (70%) studenter ennten S1+S2 eller R1 51 (45%) studenter Kjemi1 + kjemi2 61 (54%) studenter ingen kjemi 80 (71%) studenter biologi1 + biologi2 32 (29%) studenter ingen biologi Vi ser at andelen med R2 og/eller full fordypning i biologi er nokså lik når vi sammenlikner den totale studentmassen med kun biovitenskapsstudentene. Ordinær eksamen i BIOS1100 ble holdt 12. desember, mens BIOS1110 ble holdt 15. desember. BIOS1100 ble gjennomført digitalt i Silurveien, mens BIOS1110 ble gjennomført analogt på lesesaler i Eilert Sundts hus. Eksamen i KJM1002 og KJM 1101 ble begge gjennomført som digital eksamen 24. november i Silurveien Konteeksamen ble gjennomført 22. januar i alle emner. Histogrammet under viser resultatene til de 112 biovitenskapstudentene som fulgte alle tre emner (BIOS1100, BIOS1110 og KJM1002/KJM1101) og som har norsk utdanning. Studenter som ikke er inkludert er de som: - har bestått emner fra før av som tilsvarer ett eller flere av de tre emnene - Ikke gikk opp til eksamen til ett eller flere emner (Ikke møtt, trukket eksamensmelding før eksamen) - Har utenlandsk videregående utdannelse eller gått på steinerskole 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 A B C D E F BIOS1100 BIOS1110 Kjemi

105 biovitenskapstudenter tok eksamen i KJM1002 og 21 biovitenskapstudenter tok eksamen i KJM1001. Det var langt høyere strykprosent for våre studenter i KJM1002 (23%) enn i KJM1101 (5%). Noe av årsaken til dette kommer frem i evalueringen under. Evaluering av semesteret 42 studenter svarte på nettskjema som ble sent ut. 31 studenter hadde fagkombinasjonen BIOS1100, BIOS1110 og KJM1002 mens 11 av studentene hadde fagkombinasjonen BIOS1100, BIOS1110 og KJM1100. Til tross for relativ lav svarandel fra studentene er tilbakemeldingene jevnt over ganske like og gir en god indikasjon på hvordan semesteret ble oppfattet av studentene. Emnesammensetning Vi bad studentene gi noen generelle kommentarer til emnesammensetningen. Noen av studentene svarer: «Veldig grei sammensetning av fag som har fungert bra» «Bra sammensetning av fag» «Veldig fornøyd med emnesammensetningen» «Gode fag å ha sammen» «Veldig bra semester! Grei start på bachelor. Ikke for vanskelig og ikke for hektisk timeplan» «Helt grei emnesammensetning» Siden kjemiemnene tas ved et annet institutt var vi interessert i å få noen generell kommentarer til kjemiemnet de tok. For KJM1101 sier de fleste at emnet var fint, men vanskelig. Emnet er også uten forelesninger og isteden kun basert på aktiv gruppeundervisning, der studentene er med og presenterer ulike temaer og oppgaver i plenum. Tre studenter sier: «Vanskelig. Veldig flott at man blir tvunget til å gjøre oppgaver» «Ville hatt forelesninger istedenfor aktive grupper. I hvert fall en av dagene» «Lærte veldig mye, ekstremt fint fag og dyktige forelesere/hjelpere/assistenter hele veien.» I KJM1002 var det derimot flere som var misfornøyd. Ulike administrative utfordringer på dette kjemiemnet skapte mye frustrasjon og fortvilelse hos studentene. «Mye rot rundt pensum, lab og generelt» «Veldig uoversiktelig og tidkrevende» «Utfordrende, men relevant» «Greit pensum, men kunne vært mer tilrettelagt for oss uten kjemi fra før»

«Lite informasjon, generelt vanskelig å få svar på ting man lurer på. Dårlig info om pensum og læringsmål» Sammenheng mellom BIOS-emnene Vi har forsøkt å samkjøre BIOS1110 og BIOS1100 så godt det lar seg gjøre, og var spent på om studentene opplevde det på samme måten. På spørsmål om i hvilken grad (ingen, liten, middels, stor) de har opplevd at det er en sammenheng mellom BIOS-emnene, svarer over 80% at de ser en middels eller stor sammenheng mellom de to BIOS-emnene: Andel % 70 60 50 40 30 20 10 0 Studentene sier: «Opplevde tydelig sammenheng mellom de to BIOS-emnene» «Sammenhengen gav forståelse for hvorfor BIOS1100 er nyttig, men inngikk ikke som en del av pensum og ble derfor ikke så relevant» «Bra å ha relaterte problemstillinger, og kunne løse oppgavene fra det ene faget med det andre.» «Fungerte bra, men vanskelig å lære seg både programmering og biologi når man ikke har hatt biologi fra før» «Greit, selv om det ikke er så stor sammenheng nå, så vet vi at det er viktig å kunne til arbeidslivet» At de emneansvarlige jobber med en sammenheng mellom emnene er bra og nødvendig. En student skriver at det ikke «inngikk som en del av pensum». Dette henviser antagelig til at ingen av oppgavene til eksamen i BIOS1100 hadde biologiske problemstillinger. For at studentene skal oppleve sammenhengen som relevant må også eksamen reflektere dette. Et par studenter nevner også at det er vanskelig å lære både programmering og biologi samtidig. Det er ikke vanskelig å forstå. Men forsking fra fysikk antyder at studenter som tidlig eksponeres for beregninger og modellering i fysikkfaget, utvikler en sterkere og mer varig forståelse av fysikk (Nieddere, 1991; Schecker, 1993). Nyere forskning innen fysikkutdanning har bekreftet dette der man har sett at studenter som har erfaring med programmering anvender fysikkunnskap på et høyere kognitivt nivå når de skal sette fysikken inn i nye sammenhenger (Kohlmyer, M. A, 2005). Vi er uansett inne i en ny tid. Florian Markowetz (2017) fra Universitetet i Cambridge argumenterer godt for at i dag kan man ikke lenger lære biologi uten å lære «computational biology», fordi «all biology is computational biology».

Det ville være interessant å få til noen studier som ser på sammenheng mellom programmering og læring av biologi ved vårt institutt. Til høsten skal to studenter på lektorprogrammet gjennomføre en undervisningsrettet master med problemstillinger knyttet til BIOS1100. Lex Nederbragt og Tone F. Gregers skal fungere som veiledere i samarbeid med ressurspersoner fra CCSE ved Fysisk institutt. Sammenheng mellom kjemi- og BIOSemnene Kjemiemnene, og da spesielt KJM1002 hadde en del administrative utfordringer som gjorde det vanskelig å samkjøre BIOS-emnene med KJM-emnene. Dette merket studentene og det kom også frem i evalueringen. Nesten halvparten av studentene så liten eller ingen sammenheng mellom biologi og kjemi, mens den andre halvparten så en og sammenheng. I dette spørsmålet skilte vi ikke mellom KJM-emnene 1002 og 1101. Andel i % 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Noen studenter sier: Det er greit å ha en oversikt over kjemi, fordi det kommer igjen i biologi senere. Men KJM1002 var såpass uoversiktlig at jeg ikke fikk tid til å se sammenhengen. Har ikke vært noe spesiell sammenheng. Lite fokus på biologidelen i kjemi. I KJM1002 har de hatt mest fokus på grunnleggende kjemiske prinsipper og ikke knyttet det altfor mye opp mot biologi. Kjemiemne ble i svært liten grad knyttet til biologi, noe som gjorde det vanskelig å se sammenhengen. Mens en annen sier: Jeg hadde aldri hatt biologi før, så jeg syns det hjalp å lære mer om grunnleggende biokjemiske sammenhenger og hvordan feks ATP fungerer, og pensumboka i kjemi var superinteressant med mange biologiske eksempler, selv om det ble behandlet mer kursorisk

enn som hovedfokus for kjemipensumet. Kunnskapen fra de to fagene utfyte hverandre på en bra måte. Noen gav også uttrykk for at de ikke så noen sammenheng, men syntes heller ikke det var spesielt viktig. Arbeidsbelastning Vi ønsket å vite hvordan studentene opplevde den totale arbeidsbelastningen i første semester. Majoriteten av studentene syns arbeidsbelastningen var passe, mens over 40% mente det var for mye eller at det var overveldende. Andel i % 60 50 40 30 20 10 0 På spørsmål om arbeidsbelastningen i ett emne har gått ut over kapasiteten i andre emner, svarer 76,2% av studentene ja. Noen av studentene sier: Stort kjemi pensum gjorde at kjemi ble i stor grad prioritert, deretter BIOS1110, og BIOS1100 ble nesten kun arbeidet med under undervisning. Kjemien har absolutt tatt mer av arbeidstiden enn de andre fagene, og da de siste 2 ukene av BIOS 1100 ble tatt vekk brukte hvertfall jeg all den ekstra tiden på kjemi. Har bryt omtrent 70% av tiden på kjemifaget og fordelt det resterende på de to andre. Da vi ikke hadde forelesning i starten påvirket dette arbeidsmengden enormt. Arbeidsbelastningen i kjemi har for min del gått ut over de andre emnene, spesielt programmering. Kjemi har vært veldig krevende i forhold til de andre slik at det har gått ut over dem. Mye lesing i BIOS1110. Alle obligatoriske oppgaver fra KJM1101 tar opp mye tid og begrenser tid til BIOS1110

Svært få sier de har prioritert BIOS1110 eller BIOS1100, mens de fleste sier de har sett seg nødt til å prioritere kjemiemne. Dette ser ut til å ha vært uavhengig av om de har tatt KJM 1101 eller KJM 1002 Vi spurte også studentene om hvordan de syns fordelingen av obligatoriske oppgaver hadde fungert. 78,6% av studentene syns at fordelingen har vært jevnt fordelt gjennom semesteret. Dette har de emneansvarlige forsøkt å ta hensyn til i alle emnene, og det ser ut til å ha fungert stort sett bra. Det er riktignok BIOS1110 som får flest kommentarer på arbeidsmengden med laboratorierapport. Det er flere studenter som syns den var krevende, selv om det også var nyttig: BIOS1100 hadde en fin størrelse og hyppighet på obligene. KJM1002 var bra antall, men meget spesifikke på hva de var ute etter. BIOS1110 var bra, men kanskje litt for mange rapporter. Det eneste som kunne hope seg opp var rapporten i BIOS1110, med tanke på at den skulle leveres som en helhet på slutten av året. Men flere er fornøyde og sier: Fornøyd med fordelingen. Stor, men jevn arbeidsmengde. Lærer veldig mye av innleveringer! Ble veldig mange rapporter med lab i bios 1110, men jeg følte ejg lærte mye av det. Samsvar mellom semesteret i sin helhet og eksamen Constructive alignment handler om at det skal være et godt og tydelig samsvar mellom faglig innhold i undervisningen og hvordan studentene vurderes. Biggs and Tanner (2011) sier at Constructive alignment represents a marriage between a constructivistic understanding of the nature of learning, and an aligned design for outcomes-based teaching education. Vi spurte studentene hvor god samsvar de syns det hadde vært mellom semesteret i sin helhet og den endelige eksamen: Dårligere enn forventet og lite samsvar Som forventet og godt samsvar Bedre enn forventet og svært godt samsvar BIOS1100 19 59,5 21,4 BIOS1110 14,3 54,8 31 KJM1002 /1101 61,9 33,3 4,8 Svar angitt i % Av de tre emnene ser det ut til at kjemiemnene kommer dårligst ut hvor nesten 62% av studentene var misfornøyd med eksamen. BIOS1110 kommer best ut med BIOS1100 rett bak.

En student skriver: BIOS1110: veldig spesifikk eksamen, lite tid, virket ikke som elevene fikk vist hva de hadde lært. BIOS1100: bra eksamen!! God tid til å vise hva man kunne. KJM1002: Elendig eksamen, helt håpløst... Det var lite forskjell på de som hadde KJM1002 og KJM1101. Åtte av studentene hadde KJM1101 og fem av disse svarte Dårligere enn forventet mens tre av dem svarte som forventet. 17 studenter (av de som svarte) gjennomførte eksamen i KJM1002 og 13 av disse svarte dårligere enn forventet, tre svarte som forventet og en student var veldig positiv og mente eksamen var bedre enn forventet I BIOS1110 var det enkelte studenter som mente eksamen var for spesifikk og at de fikk for dårlig tid. I sensuren ble det kompensert for dårlig tid på denne eksamen (se egen rapport for BIOS1110). For BIOS1110 skrev en student: BIOS1110: Gjennom semesteret hadde vi fått mye trening i å snakke om biologi, men svært lite i å skrive om biologi, noe jeg tror hadde en stor negativ effekt for eksamensresultatene i faget. Dette henger godt sammen med hva vi emneansvarlige også erfarte etter sensuren. Studentene er for unge/uerfarne til å overlates til seg selv for skrivetrening. Så lenge eksamen er skriftlig bør skrivetrening også inn i undervisningen på grupper. Fysiske rammevilkår Til slutt spurte vi studentene om hvordan de opplevde de fysiske rammevilkårene gjennom semesteret, herunder inneklima, lesesalsplasser, seminarrom, auditorier, laboratorier og så videre. Her er studentene utelukkende positive til bikuben: Veldig bra! Så og si alle elsker bikuben De aller fleste er fornøyde med det meste. Noen nevner dårlig luft i auditoriet og seminarrommene, mens noen mener labene bør pusses opp. Noen klager også på at det har vært ujevn temperatur i bygget gjennom semesteret. Forslag til forbedringer Vi spurte til slutt studentene om de hadde noen forslag til forbedringer. Mange nevner igjen kjemi og utfordringene som har vært der. Mange etterlyser bedre kommunikasjon og samsvar mellom biologi og kjemiemnene. En student skriver: Det var for lite sammenheng de tre fagene seg i mellom. Det ga en følelse av "Jeg trodde jeg skulle begynne på biologi, men alt jeg jobber med er programmering og kjemi". Det kreves bedre samtale mellom instituttene for kjemi og biologi.

Det er også enkelte studenter som mener koplingen biologi og programmering er for krevende: Når det gjelder programmering er det bedre å fokusere på selve programmeringen først, og ikke legge så stor vekt på relativt vanskelige problemstillinger. «Ha mer fokus på programmering i programmering Oppsummering Etter evalueringen og det inntrykket både emneansvarlige og studieseksjonen har fått gjennom semesteret, kan vi konkludere med at første semester ble godt gjennomført. Ved IBV ble utfordringer med BIOS1100 løst ved å redusere pensum og lytte til studentenes ønsker om flere oppgaver og mer live-koding. Dette har Lex Nederbragt beskrevet i sin rapport fra BIOS1100. BIOS1110 gikk gjennomgående mye gode tilbakemeldinger, selv om eksamen for mange ble krevende. Det ser ut til at utfordringene på kjemi har hatt konsekvenser for hvordan studentene har jobbet med de to BIOS-emnene. Dette er uheldig med tanke på at de er våre studenter og at vi ønsker at de skal gjøre det best mulig i våre emner. Det er derimot stor fokus på dette mot høsten 2018 og utfordringene på kjemi vil ikke være de samme neste gang denne fagkombinasjonen går. BIOS1100 er også under utvikling og det vil bli en del endringer også i dette emnet. Den største utfordringen med BIOS1110 er kontinuiteten i lærerstaben til dette emnet. Emnet lider dessverre under stadig «brannslukningsforsøk», der få eller ingen vitenskapelig ansatte ønsker å ha ansvar for emnet. Resultatet er ofte midlertidige løsninger der det hvert år er uklart hvem som skal holde i det. Vi anbefaler på det sterkeste at instituttet finner en mer langsiktig og stabil løsning til dette emnet. BIOS1110 er et veldig verdifullt emne. Dette er det første biologiemnet studentene møter når de begynner på vårt studieprogram. I dette emnet får vi muligheten til å forme og påvirke de på en måte som gjør at de velger å fortsette på programmet. Det er på mange måter her vi legger grunnlaget for om deres interesse for biologi vedvarer. Helt til slutt legges det ved en kommentar fra en student som på mange måter oppsummerer det mange antakelig satt igjen med etter siste eksamen 15. desember 2017: «Dette semesteret har helt klart vært noe kaotisk. BIOS1110 har vært en dans på roser, og et helt fantastisk emne. Stort pensum, men overkommelig med så gode professorer, gruppetimer og lab. BIOS1100 har hatt sine utfordringer ettersom dette er et helt nytt emne. Likevel klarte de å rydde opp noe ved å kutte ned på pensum. KJM1002 har, etter min mening, ødelagt mye for de andre emnene. Det har vært dårlig lagt opp, ufullstendige pensumlister og dårlige forelesere. Den obligatoriske labben har også vært dårlig strukturert og tatt altfor mye tid i forhold til vårt utbytte. En har derfor blitt tvunget til å fokusere på dette emnet, samt BIOS1100 for å kunne stå eksamen. Det er trist at BIOS1100, og spesielt

KJM1002, skal gå utover BIOS1110 som mange var svært interessert i og ønsket å prioritere - men ikke kunne.» Referanser: Biggs, J and Tang, C. (2011): Teaching for Quality Learning at University, (McGraw-Hill and Open University Press, Maidenhead) http://hust.edu.oak.arvixe.com/media/197963/- John_Biggs_and_Catherine_Tang-_Teaching_for_Quali-BookFiorg-.pdf Kohlmyer, M. A. Student performance in computer modeling and problem solving in a modern introductory physics course. (Carnegie Mellom University, 2005) https://projects.ncsu.edu/ncsu/pams/physics/physics_ed/articles/kohlmyer_thesis.pdf Markowetz, F. (2017) All biology is computational biology. PLoS Biol 15(3): e2002050. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2002050 Niedderer, H., Schecker, H., & Bethge, T. (1991). The role of computer aided modelling in learning physics. Journal of Computer assisted learning, 7(2), 84-95. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/j.1365-2729.1991.tb00231.x Schecker, H. Learning physics by making models. Phys. Educ. 28, 102 (1993) http://iopscience.iop.org/article/10.1088/0031-9120/28/2/007/pdf