RAPPORT Luktrisikovurdering Franzefoss - Kristiansund

Kunde: Franzefoss Gjenvinning AS Att: Astrid Drake Postboks 53 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luktrisikovurdering Franzefoss - Kristiansund 1309 RUD Ordre nr.: Antall sider + bilag: 55256 26 Rapport referanse: Dato: KR-19429 10.11.2014 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 2.1 Astrid Drake Karina Ødegård SAMMENDRAG Molab har på oppdrag for Franzefoss revidert en luktrisikovurdering, som ble utarbeidet av AquateamCOWI og Franzefoss i siste halvdel av 2013. Det er i forbindelse med revisjonen foretatt målinger av eksponering ved bruk av passive prøvetakere i perioden 26. august til 16. september 2014. Den 16. september og 20. oktober ble det i tillegg foretatt luktmålinger. Franzefoss har i perioden logget bl.a. vind og temperatur. Siden forrige luktrisikovurdering har Franzefoss installert luktrensning på det som da fremkom som de største kildene, diffuse utslipp fra flere av lagertankene. Det er gjennomført spredningsberegninger ved bruk av spredningsmodellen CALPUFF for å beregne konsekvensen av utslipp fra anlegget. Det er benyttet beregnede lokale værdata for 2013 i tillegg til at lokale topografiske forhold er lagt til grunn for å beregne timevise vind- og spredningsforhold i et tettmasket lokalt rutenett (100 m) for et helt år. Det er lagt inn bygningsdata og utslippspunktene er lagt inn for best mulig å representere de faktiske forhold i modellen. Det er overveiende sannsynlig at normalutslippene fra Franzefoss er innenfor luktveilederens anbefalinger i normalsituasjon, men risikoen for overskridelse av anbefalingene øker ved svikt i renseeffekt over kullfilter eller ved hendelser knyttet til prosesshallen, slik som utblåsning gjennom sikkerhetsventil fra soilmaskinene. Lukt fra båter og andre nærliggende virksomheter er ikke vurdert, men gjennomgang av klagelogg viser en mulig sammenheng mellom levering av spillolje til båt og lukt. Så langt er det levert spillolje til båt én gang i 2014, og klage ble mottatt samme dag. Samlet sett er det middels risiko for tydelig lukt ved bebyggelse grunnet luktutslipp fra anlegget. Det er utfra denne reviderte vurderingen, i hovedsak to hendelser som vil kunne øke den totale luktrisikoen til stor luktrisko, og det er frafall av renseeffekt ved avlufting av tanker gjennom kullfilter og sikkerhetsventil fra soilmaskiner. Lager av tørrstoff, utslipp fra prosesshallen gjennom ventilasjon og porter, samt fra det biologiske rensetrinnet, medfører liten til middels luktrisiko. De passive prøvetakerne har jevnt over målt høyere konsentrasjoner ved bebyggelse langs Husøyvegen og ved Vadsteinsvikvegen 159 enn i umiddelbar nærhet av Franzefoss-anlegget. Dette kan til dels skyldes at

ordrenummer 55256 side 2 av 26 disse punktene har andre kilder, men kan også forklares ved at vind fra nordøst kan svinge rundt Husøya og ta med seg luft over Husøyvegen og inn i bukta der den kan sirkulere. En slik situasjon er fremkommet i spredningsberegningene, men er beregnet til å intreffe sjelden. Under slike forhold kan bebyggelsen langs Husøyvegen teoretisk eksponeres mer enn prøvepunktene nære Franzefoss-anlegget. Det er likevel vært såpass mange tilfeller av lav vindhastighet fra sørøst, at det ene punktet nær anlegget burde være høyere enn den er målt til, for at det skal kunne være hele forklaringen, hvilket gjør det sannsynlig at andre kilder enn Franzefoss også bidrar til eksponeringen hos naboene. Det er sannsynlig at trafikk eller annen virksomhet har medført deler av eksponeringen, eksempelvis av benzen. Ved den ene boligen er det i tillegg uforholdsmessig mye av noe som ser ut til å være butan, og vi har ingen holdepunkter til å si at Franzefoss er kilden til dette. Det er også sannsynlig at rehabilitering på gården ved Vadsteinsvikvegen har medført høyere nivåer av enkelte forbindelser, og dette kan muligens forklare eksponering for toluen i nivåer høyere enn forventet sammenlignet med andre komponenter. Det kan for øvrig se ut til at utslipp fra lagertanker gir det største bidraget fra Franzefoss, og at det for perioden kun er i umiddelbar nærhet av mudhallen det kan påvises organiske forbindelser som entydig kommer fra mudbassengene.

ordrenummer 55256 side 3 av 26 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Organisering og tid for gjennomføring av vurderingen... 4 3 Metode... 5 3.1 Luktmålinger... 5 3.2 Beregning av luktemisjon... 5 3.3 Luktrisikovurdering... 5 3.3.1 Hensikt... 6 3.3.2 Elementer i en risikovurdering... 6 3.3.3 Identifisering av prosesser, hendelser og uønskede hendelser... 6 3.3.4 Årsaksanalyse... 7 3.3.5 Sannsynlighet... 7 3.3.6 Konsekvens... 8 3.3.7 Luktrisiko... 9 3.3.8 Tolkning... 9 3.4 Spredningsberegninger... 9 4 Oversikt over anlegget... 10 5 Luktrisikovurdering... 12 5.1 Luktmålinger... 12 5.2 Hendelser og prosesser med vurdert luktrisiko... 12 5.2.1 Hendelser og prosesser som medfører lukt i hallen... 16 5.2.2 Hendelser og prosesser som medfører lukt utenfor hallen... 18 5.2.3 Andre uønskede hendelser som kan gi betydelig sannsynlighet for lukt til omgivelsene... 20 6 Måling av eksponering ved bruk av passive prøvetakere... 21 7 Tiltaksvurderinger... 26 8 Vedlegg... 26

ordrenummer 55256 side 4 av 26 1 Innledning Molab har på oppdrag for Franzefoss revidert en luktrisikovurdering, som ble utarbeidet av AquateamCOWI og Franzefoss i siste halvdel av 2013. Det er foretatt nye målinger på de mest relevante punktene, og målt på eksponering i omgivelsene ved bruk av passive prøvetakere. 2 Organisering og tid for gjennomføring av vurderingen Revisjonen er foretatt av Molab basert på nye målinger etter gjennomføring av tiltak og informasjon fra Franzefoss. Det er i forbindelse med revisjonen foretatt målinger av eksponering ved bruk av passive prøvetakere i perioden 26. august til 16. september 2014. Den 16. september og 20. oktober ble det i tillegg foretatt luktmålinger. Franzefoss har i perioden logget bl.a. vind og temperatur.

ordrenummer 55256 side 5 av 26 3 Metode Vurderingene er gjort med utgangspunkt i utkastet til retningslinjer for vurdering av lukt, som Klima og Forurensningsdirektoratet lager i samarbeid med Fylkesmennene. Retningslinjene setter opp rammer for en luktrisikovurdering og for hvordan luktemisjon beregnes og hvordan en atmosfærisk spredningsmodell skal anvendes. 3.1 Luktmålinger For å få et bilde av hvor mye lukt som slipper ut fra eksisterende anlegg er det i tillegg til befaring tatt utgangspunkt i luktmålinger, som er gjennomført av Molab as. Målingene er foretatt 23. oktober 2013, 16. september og 20. oktober 2014. Basert på informasjon fra Franzefoss, tidligere revisjon av denne luktrisikovurderingen og feltobservasjoner er det foretatt vurderinger og beregninger av luktutslipp (luktemisjon). Standarden NS-EN 13725 «Luftundersøkelse - Bestemmelse av luktkonsentrasjon ved dynamisk olfaktometri» beskriver generelle krav til prøvetaking og spesifikke krav til apparatur og måling av luktkonsentrasjon ved dynamisk fortynning og bruk av trenet luktpanel. Molab bruker et panel på fire personer, og luktpanelistene sniffer kontrollert på først en svært fortynnet og deretter gradvis mindre fortynnet luktprøve. Når alle luktpanelistene har kjent at det er en lukt tilstede, beregnes fortynningsfaktoren som gir en blanding av prøve og luft, som 50 % i en populasjon - rent statistisk - ikke vil kunne fornemme. En fortynningsfaktor på eksempelvis 500 tilsvarer en luktkonsentrasjon på 500 ou E /m 3. 3.2 Beregning av luktemisjon Luktemisjonen må i spredningsmodellen angis som en luktfluks i luktenheter per sekund, ou E /s. Da målingene er i ou E /m 3 må det derfor gjøres en omregning basert på målt eller estimert volumfluks av luft i kubikkmeter per sekund, m 3 /s. Dette kan være en utfordring i forhold til ventiler, dører, porter og åpne vinduer, som ikke har en klart definert luftstrøm. Luftstrømmen kan da estimeres med utgangspunkt i VDI 3880, som beskriver et rammeverk for å tilnærme luftutskiftingen i rom med passiv ventilasjon. Fra passive flater vil luktfluksen være produktet av arealspesifikk luktfluks (ou E /m 2 s) og flate (m 2 ). Den arealspesifikke luktfluksen måles ved hjelp av et flukskammer, som har en kontrollert laminær luftstrøm over en tydelig definert del av overflaten. 3.3 Luktrisikovurdering Luktrisikovurderingsmetodikken KVALUR er benyttet som verktøy i denne rapporten, og den er benyttet etter mønster av NS 5814 Krav til risikoanalyser. KVALUR-metoden har til hensikt å vurdere risiko for lukt hos mest berørte nabo. For hver luktkilde og hendelse beregnes en luktindeks, og er denne mindre enn 0,1, kan kilden eller hendelsen utelates fra videre konsekvensvurderinger. KVALUR-metoden er en probabilistisk risikovurderingsmetode utviklet spesifikt for vurdering av luktrisiko. Hensikten med metoden er å angi luktrisikoen som en indeks som angir hvorvidt hendelsen kan anses som relevant for lukt hos berørt nabo. Metoden er tilpasset bruk av spredningsmodeller, og kan også i noen tilfeller benyttes for et første estimat av luktfluks fra en kilde. En probabilistisk risikovurdering er karakterisert av to størrelser: sannsynligheten for en hendelse, og konsekvensen av hendelsen når den inntreffer. Disse multipliseres sammen og produktet blir et numerisk uttrykk for risikoen. I KVALUR-metoden normaliserer vi denne størrelsen mot avstanden til nabo.

ordrenummer 55256 side 6 av 26 3.3.1 Hensikt Risiko i forhold til lukt handler om hvor ofte lukthendelser inntreffer og hvilken konsekvens hver hendelse får. Med luktrisiko menes her ikke risiko for lukt på bedriftens område, men risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo eller i berørt område. Hensikten med en luktrisikovurdering er å gi en vurdering av risiko for lukt fra en virksomhet både samlet og for enkelthendelser, aktiviteter og prosesser. Vurdering av risiko kan gjøres på mange plan og innenfor de fleste områder. I forhold til lukt er det relevant for bedriften å få en oversikt over hvilke aktiviteter, hendelser og prosesser som gir lukt, og ut fra forventet frekvens og sannsynlig konsekvens kan det da gjøres tiltak tilpasset risikoen. En luktrisikovurdering kan med fordel være en kontinuerlig del av driften. Enhver endring i en aktivitet, prosess eller prosedyre kan medføre en endret luktrisiko, og anlegget bør derfor i kritiske tilfeller ha en løpende oversikt over eksisterende luktrisiko i tilknytning til sin egen drift. I en luktrisikovurdering skal uønskede hendelser også vurderes, slik at situasjoner som avviker fra normal driftssituasjon også blir belyst. 3.3.2 Elementer i en risikovurdering En luktrisikovurdering kan gjennomføres etter mønster av NS 5814 Krav til risikoanalyser. Alle aktiviteter, hendelser og prosesser gjennomgås da i forhold til sannsynlighet og konsekvens i forhold til luktemisjon. For å kunne sammenlikne luktrisikoen fra hver aktivitet er det fordelaktig om luktrisikoen kvantifiseres. Her er kvantifiseringen gjort overordnet med målinger på summer av utslipp fra hallen og enkelte delutslipp fra ventilasjon, tørrstoff og tanker. Viktige komponenter i luktrisikovurderingen er vurdering av: hvilke prosesser, hendelser og uønskede hendelser som kan inntreffe sannsynlighet for at en prosess, hendelse eller uønsket hendelse kan skje årsak til hendelsen/prosessen konsekvens når det skjer risiko 3.3.3 Identifisering av prosesser, hendelser og uønskede hendelser Alle aktiviteter med mulig luktrisiko søkes identifisert. Det betyr at alt arbeid der masser eller prosesser med mulig lukt håndteres, søkes identifisert. I denne identifikasjonsprosessen er det lett å overse hendelser, som ikke er ønskede, eller som ikke er del av planlagt drift eller utslipp. Typiske punkter, som lett kan overses, er diffuse utslipp ved håndtering av masser, åpning av ventiler o.l. diffuse utslipp ved åpning av porter og dører lekkasjepunkter/diffuse utslipp fra bygninger og arealer I tillegg tilkommer åpenbare punkter, som piper, skorsteiner, utløp fra kanaler og ventilasjon kummer og avløp

ordrenummer 55256 side 7 av 26 lokaliteter for mottak og utlevering eventuelle åpne arealer, slik som arealer med kompost, råvarer, produkter på lager, deponi, dammer og basseng prosesspunkter, slik som f.eks. separasjon, kverning, blanding, henstand, lufting, modning, etc. 3.3.4 Årsaksanalyse Årsaksanalysen tar utgangspunkt i hver enkelt, uønsket hendelse. Den er ofte svært kortfattet. Eventuelle årsakskjeder, som kan lede fram til den uønskede hendelsen, beskrives. Det tas hensyn til årsaksfjernende tiltak og eventuelle andre forhold som innvirker på årsakskjeden. En årsakskjede termineres dersom luktrisikoen knyttet til aktivitet eller prosess er liten. Årsaksanalysen kan utelates, dersom den ikke anses for relevant eller med sannsynlighet ikke vil medføre risikoreduserende innsikt. 3.3.5 Sannsynlighet Sannsynligheten kan tilnærmes med hvor ofte hendelsen kan forventes å skje, eller hvor ofte den skjer. For hendelser som er en del av den planlagte driften, bør det være relativt enkelt å estimere hvor ofte og hvor lenge. For uønskede hendelser er det lett å underestimere den reelle sannsynligheten, da tanker som det skal ikke skje kan bli dominerende i vurderingen. Sannsynlighet og målsetting er ikke det samme og bør ikke forveksles. Hvor ofte det faktisk har skjedd eller hvor ofte det skjer i egen virksomhet eller hos tilsvarende virksomheter, bør legges til grunn. Et typisk eksempel er branntilløp i forbindelse med deponi eller kompost. Det skal ikke skje og det er derfor en tendens til at det ikke legges inn i en vurdering. Likevel viser det seg at det kan skje flere ganger i løpet av et år, og det skal derfor tas med i en luktrisikovurdering. Sannsynligheten for en hendelse kan evalueres ved bruk av erfaringsdata ved eget eller tilsvarende anlegg. Sannsynligheten kan angis kvantitativt som forventet frekvens og varighet, f.eks. som andel av timene per år. Da lukt beregnes på timebasis, er minste enhet 1 time, slik at det for hver gang en hendelse inntreffer, regnes en hendelsestime. Innenfor en hendelsestime benyttes den største minuttvise luktemisjonen. Så lenge det er en sannsynlighet for at en hendelse vil skje, må sannsynligheten naturlig nok settes større enn null. sannsynlighet (P) = antall hendelsestimer (t y ) per år / 8760 timer per år 8760 Antall hendelsestimer per år kan godt være mindre enn 1, dersom hendelsen inntreffer sjelden. Ved sesongvariasjoner kan sannsynligheten for en hendelse godt angis sesongvis, f.eks. ved at det beregnes sannsynlighet per måned eller kvartal. I forbindelse med spredningsberegninger i forhold til lukt beregnes gjerne maksimal månedlig 99 % timefraktil. For å tilnærme dette korrigeres sannsynligheten for en hendelse, slik at en hendelse som skjer

ordrenummer 55256 side 8 av 26 mer enn 1 % av tiden anses som kontinuerlig. Dette gjøres ved at den korrigerte sannsynligheten (P korr ) settes 100 ganger større enn P, og dersom P korr blir større enn 1, settes den lik 1. 100 1 1 3.3.6 Konsekvens Konsekvensen i forhold til lukt, kan normalt angis som hvor mange som vil bli berørt, eller i hvilken avstand en kan forvente å kjenne lukt. Identifikasjon av beliggenhet og avstand til eventuelle berørte naboer og områder er derfor nødvendig, slik at estimerte konsekvenser kan ses i forhold til dette. Spesielle forhold, som kan påvirke konsekvensen, er viktig å få identifisert. Dette er gjerne forhold knyttet til meteorologi og topografi, slik som inversjonseffekter og kanaliseringseffekter. Lukt har en tendens til å renne nedover i terrenget ved lite vind i kaldt vær, og det kan være relevant å ta hensyn til dette i en risikovurdering. Innenfor hvilken avstand det kan forventes lukt kan estimeres ved: Erfaringsdata ved bruk av driftspersonell og/eller naboer Målinger eller estimater av luktemisjon og en forenklet spredningsberegning Konsekvensen kan angis kvantitativt som influensområdet for hendelsen, og den kan være vurdert utfra erfaring. En hendelse som kan luktes en km unna, gis da et influensområde på 1 km. Alternativt kan luktemisjonen ved hendelsen/prosessen estimeres og influensområdet beregnes, f.eks. gjennom en spredningsmodell. Kriteriet for influensområde bør uansett ligge nærmest mulig opptil krav som stilles i en eventuell utslippstillatelse. Dersom luktemisjonen er kjent, enten den er målt eller beregnet, kan konsekvensen (K) fra bakkenære kilder anslås utfra følgende uttrykk: 1,8, der Q er luktemisjonen angitt som luktenheter per sekund (ou/s), og K angir influensområdet i meter. 1 Dersom forholdet mellom luktemisjon og influensområde brukes for å estimere luktemisjon, skal influensområdet ikke være den normale spredningsradiusen, men indikere avstand med lukt ved opplevd «worst case». Q kan da estimeres utfra uttrykket: 0,46, Q kan også estimeres utfra værobservasjoner og avstand med lukt eller målt konsentrasjon i gitt avstand fra kilde ved bruk av gaussiske spredningsalgoritmer, eller ved bruk av spredningsmodeller. Dette er nødvendig i de tilfeller der luktkilden ikke er bakkenær eller har en stor utstrekning i forhold til influensområdet (K), og Q ikke kan måles på kilden. 1 Uttrykket har fremkommet ved modellering av en bakkenær kilde i OML.

ordrenummer 55256 side 9 av 26 3.3.7 Luktrisiko Luktrisiko er en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Dersom både sannsynlighet (frekvens) og konsekvens (influensområde) er kvantifisert, kan risikoen gis et tall: risiko = sannsynlighet x konsekvens = frekvens x influensområde Mange aktiviteter skjer på forskjellige steder på et anlegg og avstand til nærmeste berørte nabo kan variere, og når maksimal månedlig 99 % timefraktil legges til grunn for vurdering av lukt, vil 7 hendelsestimer i løpet av en måned kunne gi uønsket utslag. Det kan derfor være hensiktsmessig å foreta en form for vekting i forhold til dette. Indeksen for luktrisiko (I) kan derfor angis som: der P korr er korrigert sannsynlighet, K er influensområdet i meter og d nabo er avstand til nærmeste berørte nabo i meter. 3.3.8 Tolkning Tolkning gjøres i forhold til indeksens størrelse og bør ses i sammenheng med eventuelle tiltak, som kan endre spredningen. Tabell 1. Tolkning av luktrisikoindeks, KVALUR-metoden. Luktrisikoindeks Tolkning I 1 Indeks større enn Stor risiko for at hendelsen vil medføre lukt hos nærmeste berørte eller lik 1 nabo. Ikke akseptabelt. Må gjennomføre risikoreduserende tiltak. 0,5 I<1 Indeks større enn Middels til stor risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo. eller lik 0,5 og Kan være til hinder for at aktiviteten kan gjennomføres, og mindre enn 1 risikoreduserende tiltak må vurderes. 0,1 I<0,5 Indeks større enn eller lik 0,1 og mindre enn 0,5 I<0,1 Indeks mindre enn 0,1 Liten til middels risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo. Er ikke til hinder for at aktiviteten kan gjennomføres, men risikoreduserende tiltak bør vurderes. Liten risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo, ved at lukthendelsen enten inntreffer såpass sjelden at det må anses som tilforlatelig, eller hendelsen avgir så lite lukt at ingen blir berørt. Aksepteres. Risikoreduserende tiltak kan vurderes. 3.4 Spredningsberegninger For å beregne konsekvens av luktutslipp er det benyttet en atmosfærisk spredningsmodell, CALPUFF. I Norge vil en vanlig røykfanemodell ikke kunne simulere de komplekse vindsystemene som følger av daler og fjorder. En røykfanemodell vil normalt forutsette at en forurensning beveger seg i en rett linje, og så gjøres det en form for korreksjon for å tilnærme enkle terrengeffekter. Molab benytter derfor istedenfor en «puff»-modell, som tar hensyn til at lokale vindsystemer ikke er uniforme og at en forurensing beveger seg i tid og rom med skiftende vind, temperatur, terreng og turbulens.

ordrenummer 55256 side 10 av 26 4 Oversikt over anlegget Anlegget ligger på Husøya ca. 550 m fra nærmeste nabo. Anlegget består av en prosesshall med mottak for mud, kaks og slop vann. Mud og kaks overføres til bassenger og går derfra inn i soilmaskiner, som separer ut vann, tørrstoff og olje. Det flytende går til to settlingstanker og oljen overføres til en lagertank. Vannet går deretter inn i kjemisk og biologisk renseprosess sammen med slop vann før det slippes ut. Figur 1. Anleggets plassering på Husøya. Avstand til nærmeste nabo, ca. 550 m. 11 Figur 2. Grovskisse av anlegget.

ordrenummer 55256 side 11 av 26 Tørrstoffet legges på et midlertidig lager i en åpen lagerhall. Utenfor prosesshallen er det 12 tanker, som benyttes som lager for flytende råstoff og ferdigvare, samt for settling. Figur 3. Forenklet prinsippskisse av prosessen.

ordrenummer 55256 side 12 av 26 5 Luktrisikovurdering 5.1 Luktmålinger Det er foretatt luktmålinger 23. oktober 2013 og 16. september 2014, og resultatene fra disse målingene er oppsummert i Tabell 2. Disse målingene er benyttet som input til luktrisikovurderingen. Tabell 2. Revidert oversikt over luktutslipp basert på målinger foretatt 23. oktober 2013, 16. september og 20. oktober 2014. Del av anlegget Luktemisjon Kommentarer ou/s Lagertanker Tank 9, 10, 12, 14, 15 + 760 Luktutslippet fra hallen vil avtrekk R1/R2 e. kullfilter Tank 11 over tank 4000 SUM 4760 Biologisk rensetrinn, ventilasjon 1650 Hall Ventilasjon 10000-20000 Porter 0-5000 SUM 10000-20000 Lager av tørrstoff Lager 350-1650 Fra soilmaskiner 60 SUM 410-1710 SUM (avrundet) 17000-28000 variere med aktiviteten i hallen. Det er i spredningsberegningene antatt en luktmengde på 12000 ou/s fra hallen, hvorav 20-25 % går gjennom portene når de er åpne. 350 ou/s er benyttet for tørrstofflager. Ved måling i september og oktober 2014 var det satt opp ventilasjon fra tank 9, 10, 12, 14 og 15 som ventilerer av luft fra disse tankene og leder det gjennom et kullfilter. Det ble i tillegg målt fra tank 11. Type lukt varierer fra de forskjellige kildene. Fra hallen er det lukt av olje og noe H 2 S, mens tørrstoffet har sin egen lukt. Lukten fra tankene er svært særegen og beskrives her som «cracket olje». Denne lukten er skarpere og oppleves mer ubehagelig enn ordinær oljelukt. Luktemisjonen (utslippet) angis her med benevningen ou/s, altså luktenheter per sekund. En luktenhet i en kubikkmeter luft (ou/m 3 ) tilsvarer terskelverdien, det vil si den luktkonsentrasjonen der 50 % av en befolkning kan antas å ikke kjenne en lukt, mens de resterende 50 % vil kunne fornemme at det er en lukt, hvorav noen få vil gjenkjenne lukten. Ved 2-3 ou/m 3 vil flere gjenkjenne lukten, og ved 5-10 ou/m 3 vil den kunne oppleves som intens av enkelte. 5.2 Hendelser og prosesser med vurdert luktrisiko Det er her tatt utgangspunkt i hendelser og prosesser i og utenfor prosesshallen. Alle utslippene, med unntak av ventilasjon fra hallen, og tankavlufting gjennom kullfilter, kan antas å tilsvare bakkenære utslipp, på grunn av at turbulens under ugunstige forhold vil trekke utslippet ned på bakkenivå. Avstanden til nabo er omtrent den samme for alle utslippspunktene. Samlet sett er det middels risiko for tydelig lukt ved bebyggelse grunnet luktutslipp fra anlegget. Det er utfra denne reviderte vurderingen, i hovedsak to hendelser som vil kunne øke den totale luktrisikoen til stor luktrisko, og det er frafall av renseeffekt ved avlufting av tanker gjennom kullfilter og sikkerhetsventil fra soilmaskiner. Lager av tørrstoff, utslipp fra prosesshallen gjennom ventilasjon og porter, samt fra det biologiske rensetrinnet, medfører liten til middels luktrisiko.

ordrenummer 55256 side 13 av 26 Total v/redusert rensing over kullfilter tank 9, 10 og 12 etter kullfilter v/ redusert rensing sikkerhetsventil soilmaskiner Total - normal lager tørrstoff - høy hall - åpne porter hall - lukkede porter tank 11 biologisk rensetrinn lager tørrstoff - lav tørrstoff ved soilmaskiner tank 9, 10 og 12 etter kullfilter - normal sammendrag av luktrisiko Figur 4. Sammendrag av luktrisiko (KVALUR luktrisikoindeks). 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 luktrisikoindeks Det er gjennomført spredningsberegninger ved bruk av spredningsmodellen CALPUFF for å beregne konsekvensen av utslipp fra anlegget. Det er benyttet beregnede lokale værdata for 2013 i tillegg til at lokale topografiske forhold er lagt til grunn for å beregne timevise vind- og spredningsforhold i et tettmasket lokalt rutenett (100 m) for et helt år. Det er lagt inn bygningsdata og utslippspunktene er lagt inn for best mulig å representere de faktiske forhold i modellen. Alle luktutslippene er her beregnet som om de er konstante og uten variasjon og i størrelse med det som er vist i Tabell 2. Det er beregnet for følgende: 1. Summen av alle kilder 2. Det biologiske rensetrinnet 3. Summen av utslipp fra prosesshallen a. Totalutslipp med lukkede porter b. Totalutslipp med 25 % av utslippet gjennom åpne porter 4. Tanker (lager og settlingstanker på utsiden av prosesshallen) a. Tank 11 (slop) b. Tank 9, 10, 12, 14 og 15, samt avtrekk R1/R2 etter kullfilter 5. Tørrstofflageret inkl. tørrstoff på utsiden av prosesshallen Antall timer per år er 8760, og 87 timer tilsvarer 1 % av timene. Kravet i Miljødirektoratets luktveileder (TA 3019) tilsier at det kan være inntil 7 lukttimer (timemiddel > 1 ou/m 3 ) per måned, og erfaringsmessig tilsvarer dette totalt mellom ca. 20 og 60 lukttimer i løpet av et år. Det er overveiende sannsynlig at utslippene fra Franzefoss er innenfor luktveilederens anbefalinger i normalsituasjon, men risikoen for overskridelse av anbefalingene øker ved svikt i renseeffekt over kullfilter eller ved hendelser knyttet til prosesshallen. I løpet av en lukttime (timemiddel > 1 ou/m 3 ), kan det forventes episoder med tydelig lukt i løpet av timen. I løpet av en luktfornemmelsestime (timemiddel > 0,35 ou/m 3 ) kan det forventes at lukt kan fornemmes og i episoder gjenkjennes i løpet av timen. Opplevd frekvens av lukt vil for de fleste være i intervallet mellom

ordrenummer 55256 side 14 av 26 antall luktfornemmelsestimer og antall lukttimer. Lukt vil derfor oppleves i perioder selv når eksponeringen er innenfor anbefalingene i luktveilederen. Lukt fra båter og andre nærliggende virksomheter er ikke vurdert, men gjennomgang av klagelogg viser en mulig sammenheng mellom levering av spillolje til båt og lukt. Så langt er det levert spillolje til båt én gang i 2014, og klage ble mottatt samme dag. Tabell 3. Oppsummering luktrisiko ved normal drift basert på spredningsberegningen. RØD = stor risiko: >1 % av årets timer. ORANSJ = middels til stor risiko: 0,5-1 %. GUL = liten til middels risiko: 0,1-0,5 %. GRØNN = liten risiko: 0,01-0,1 %. Luktrisiko er her definert som sannsynlighet for overskridelse av timemiddel 1 ou/m 3. Luktfornemmelsesrisiko er her definert som sannsynlighet for overskridelse av timemiddel 0,35 ou/m 3. Lukt fra ikke-planlagte hendelser inngår ikke. Område Luktrisiko (timer med tydelig lukt) Luktfornemmelsesrisiko (litt lukt i korte perioder) Bebyggelse Husøya liten liten til middels Vadsteinsvikvegen 159 liten til middels middels til stor Mellom Smedvika og liten til middels stor Dalvikneset (Nord for Husøya) Sydlig del av Markussundet liten middels til stor (langs land begge sider) Bolgvågen liten liten til middels

ordrenummer 55256 side 15 av 26 Figur 5. Total beregnet luktrisiko for lukt fra alle kilder i normalsituasjon med åpne porter. Plottene angir luktrisiko som andel årlige lukttimer (øverst) og andel årlige luktfornemmelsestimer (nederst). RØD = stor risiko: >1 % av årets timer. ORANSJ = middels til stor risiko: 0,5-1 %. GUL = liten til middels risiko: 0,10,5 %. GRØNN = liten risiko: 0,01-0,1 %. INGEN FARGE = svært liten risiko: <0,01 %.

ordrenummer 55256 side 16 av 26 5.2.1 Hendelser og prosesser som medfører lukt i hallen Figur 6. Luktrisiko for lukt fra hallen i normalsituasjon (12000 ou/s) med lukkede porter (venstre) og åpne porter (høyre). Plottene angir luktrisiko som andel årlige lukttimer. RØD = stor risiko: >1 % av årets timer. ORANSJ = middels til stor risiko: 0,5-1 %. GUL = liten til middels risiko: 0,1-0,5 %. GRØNN = liten risiko: 0,01-0,1 %. INGEN FARGE = svært liten risiko: <0,01 %. Det samlede luktbidraget i hallen kommer bl.a. fra følgende kilder: 1. Mottak og flytting av mud og kaks 2. Bassenger med mud, kaks og vann 3. Soilmaskiner 4. Åpne prosesstanker for kjemisk rensing av vann Målingene foretatt i oktober 2013 viser at det kan være en luktavgivelse i hallen på rundt 20000 ou/s når det er bevegelse i mudbassenget nærmest laboratoriet. Uten annen aktivitet er luktavgivelsen estimert til ca. 10000 ou/s. I spredningsvurderingene er 12000 ou/s benyttet som dimensjonerende verdi, hvilket medfører en luktrisiko på i underkant på 0,4, når spredningsberegningene legges til grunn. Dette er en lavere vurdering enn i 2013-vurderingen, men denne var vurdert på en mer worst -casevurdering på inntil 20000 ou/s over tak og inntil 5000 ou/s gjennom port. Luktkonsentrasjonen i takventilasjonen ble målt til mellom 940 og 1600 ou/m3, avhengig av aktivitet. Ved åpne porter ble andel av luktutslippet fra hallen gjennom port, estimert til ca. 20-25 % når portene er åpne. Dette kan variere noe med vindforhold. Mottak av mud og kaks Ved mottak og flytting av mud og kaks i hallen eksponeres det mot luft. Vannholdig mud og kaks med lite H2S er i denne omgang ikke ansett å gi særlig luktrisiko. Bassenger med mud, kaks og vann Bassenger og mud med vann avgir noe lukt også når de står i ro. Relativt store overflater, og selv lite lukt per m2, kan gi et stort samlet luktutslipp. Det forventes noe større luktavgivelse når vannoverflaten

ordrenummer 55256 side 17 av 26 fortyrres, og spesielt i mudbassenget nærmest laboratoriet er frigis det sulfidlukter når bassenget tilføres vann. Denne type hendelser gir økt luktrisiko. Etter mottak fra båt vil det lukte litt mer olje i prosesshallen gjerne i en periode på rundt et døgn. Soilmaskiner Det er noe lukt rundt soilmaskinene, men dette vurderes som lite i forhold til andre kilder i hallen. Det vil av og til være noen små lekkasjer på prosessutstyret, f.eks. pakninger o.l. som må byttes. Lukten kan da ha noe karakter av «cracket olje». Åpne prosesstanker for kjemisk rensing av vann Prosesslinjen for kjemisk rensing går gjennom tanker, og disse er ofte åpne, hvilket medfører luktutslipp til hallen.

ordrenummer 55256 side 18 av 26 5.2.2 Hendelser og prosesser som medfører lukt utenfor hallen Figur 7. Luktrisiko for lukt fra tørrstoff (øverst venstre), fra lagertanker etter kullfilter (øverst høyre), biotrinnet (nederst venstre) og tank 11 (nederst høyre). Plottene angir luktrisiko som andel årlige lukttimer. RØD = stor risiko: >1 % av årets timer. ORANSJ = middels til stor risiko: 0,5-1 %. GUL = liten til middels risiko: 0,1-0,5 %. GRØNN = liten risiko: 0,01-0,1 %. INGEN FARGE = svært liten risiko: <0,01 %. Luktutslipp utenfor hallen, utover takventilasjon og porter er: 1. Tørrstoff fra soilmaskiner 2. Sikkerhetsventil soilmaskiner 3. Ventilasjon fra biologisk rensetrinn 4. Lager av tørrstoff 5. Utslipp fra naturlig trykkutjevning tank 11 6. Utslipp fra ventilasjon av tank 9, 10, 12, 14 og 15, samt avtrekk R1/R2 etter kullfilter 7. Utslipp tilknyttet lasting av spillolje

ordrenummer 55256 side 19 av 26 Tørrstoff fra soilmaskiner Når tørrstoffet fra soilmaskinene blir avlevert utenfor hallen ved soilmaskinene. Tørrstoffet er varmt og det støver også noe. Det samlede arealet med tørrstoff er relativt lite, noe som gir et relativt lite luktpotensiale. Dersom det antas en overflate av tørrstoff på 2 m 2 for hver soilmaskin og en spesifikk luktfluks på 10 ou/s/m 2 (3,3 ou/s/m 2 ble målt på lageret), vil dette tilsvare totalt 60 ou/s. Dette gir et influensområde på rundt 25 m og en luktrisikoindeks på 0,05. Sikkerhetsventil soilmaskiner Av og til utløses sikkerhetsventilen fra en eller flere av soilmaskinene, og dette blåses ut rett på utsiden av hallen ved soilmaskinene. Luktpotensialet for dette er ikke målt, da det er en vanskelig måling å utføre, og inngår derfor ikke i spredningsberegningene, men det kan antas at den er relevant i forhold til mulig lukt hos nabo. «Soil 4» har i løpet av 1 måned (oktober 2014) hatt 13 utblåsninger. «Soil 2» og «Soil 3» har i samme periode til sammen hatt 5 utblåsninger. Dette gir mindre enn 20 utblåsninger i snitt per måned for tre maskiner, noe som er noe i overkant dersom vindretningen er ugunstig når utblåsningen skjer. Dette er den samme situasjonen som i september 2013, og det kan antas at dette ikke vil endres uten tiltak. Dersom det antas et influensområde tilsvarende avstand til nærmeste nabo, vil dette tilsvare en luktrisikoindeks på 1. Det bør bemerkes at hver utblåsning er på ca. et halvt minutt, og dermed svært kortvarig. Lukten har karakter av «cracket olje». Selv om luktutslippet kun varer i underkant av et minutt, må det påregnes at eventuell luktbelastning vil vare flere minutter. Ventilasjon fra biologisk rensetrinn Denne ble målt til 1650 ou/s både den 23. oktober 2013 og 16. september 2014. Utslippet er nedadrettet ca. 1 m over bakkenivå. 1650 ou/s tilsvarer et influensområde på 220 m og derved en luktrisikoindeks på 0,4. Basert på spredningsberegningene er luktrisikoindeksen justert ned til 0,2-0,3. Lager av tørrstoff Tørrstoffet lagres i egen hall med grunnflate 20 x 25 m. Det ble målt en spesifikk luktfuks på 3,3 ou/m 2 /s den 23. oktober 2013, og denne kan antas å være relativt stabil, selv om det kan antas at den vil være størst for det tørrstoffet som nylig har kommet fra soilmaskinene, og minst for det som har ligget lengst på lager. Dersom en antar en total flate med tørrstoff på 500 m 2, vil dette tilsvare et luktutslipp på 1650 ou/s. 1650 ou/s tilsvarer et influensområde på 220 m og derved en luktrisikoindeks på 0,4. Ved måling 16. september 2014 var lageret betydelig mindre fullt og luktemisjonen ble nedjustert til 350 ou/s og en luktrisikoindeks på 0,1-0,2. Lukten kan erfaringsvis oppleves som noe høyere på sommeren når sola steiker på. Reaktor R1/R2 Innblanding av kjemikalier skjer i reaktor i underetasjen i prosesshallen. I forbindelse med dette kan det avgis det sulfidlukter. Avtrekk til kullfilter. Utslipp fra ventilasjon fra tanker Tre av tankene (9, 10 og 12) avgir mer lukt enn de andre, og disse avluftes derfor ved påsatt ventilasjon der luften ledes gjennom et kullfilter og slippes ut over tak. Dette er en vesentlig endring fra luktrisikovurderingen i 2013, da det kun var naturlig ventilasjon fra disse tankene. I tillegg avluftes tank 14 og 15 gjennom det samme kullfilteret, sammen med avtrekk fra R1/R2.

ordrenummer 55256 side 20 av 26 Lukten fra tankene etter kullfilter kan nå bebyggelse på den andre siden av sjøen dersom renseeffekten over kullfilter ikke er tilstrekkelig, og dette var tilfelle ved måling 16. september 2014 (luktemisjon 43000 ou/s) og luktrisikoindeksen basert på spredningsberegningene ble da beregnet til ca. 1,2. Luktrisikoindeksen for bebyggelse på Husøya var lavere og beregnet til 0,7. Det ble foretatt ny måling 20. oktober 2014 etter skifte av kullfilter, og selv om det fremdeles var målbare nivåer i utslippspunktet (760 ou/s) ble den beregnede luktrisikoen ikke kvantifiserbar (tilnærmet 0). Beregnet renseeffekt: ca. 99,5 %. Det vurderes om det skal installeres en sensor for å redusere sannsynligheten for utslipp grunnet redusert effekt gjennom kullfilter. I tillegg er det noe naturlig avlufting fra tank 11, målt og beregnet til 4000 ou/s. Dersom dette ledes gjennom kullfilteret kan det antas som sannsynlig at total luktemisjon etter kullfilter er mindre enn 1000 ou/s når kullfilteret har tilstrekkelig kapasitet. Lukt ved levering av spillolje til bil og båt Klagelogg i forbindelse med lukt er gjennomgått for å se om det finnes et mønster i forhold til leveranse av spillolje. I forhold til leveranse til bil (2-3 lass per uke) er klager mottatt både før og etter fylling, og det er ikke mulig å påvise et mønster som gir en entydig årsakssammenheng. I perioden uke 13 til uke 37 ble det levert 39 ganger til bil, og i 4 av disse ukene ble det registrert luktklager. I 2 av disse tilfellene er det en mulig sammenheng mellom klage og lasting til bil. I forhold til fylling til båt kan det se ut til at det er en mulig sammenheng, men antall tilfeller er få (det ble levert ett båtlass på 670 m 3 30/4-14). 5.2.3 Andre uønskede hendelser som kan gi betydelig sannsynlighet for lukt til omgivelsene Disse hendelsene inntrer såpass sjelden at de her ikke er vurdert i forhold til luktrisiko, da frekvensen/sannsynligheten er svært lav. Dersom de skulle inntreffe mer enn en gang per år, bør de vurderes mer spesifikt. 1. Stopp i ventilasjon i prosesshallen vil medføre en endring i utslippet ved at 100 % da vil gå ut av hallen på bakkenivå, mot ca. 25 % når ventilasjonen er på og fungerende. Dette vil kunne medføre lukt over anbefalt nivå hos nærmeste nabo. 2. Lekkasje fra / overfylling av tanker. Dette vil gi uønskede luktutslipp, som kan antas å nå nabo. Det er flere aktive tiltak iverksatt for å redusere sannsynligheten for at dette skjer, f.eks. ved at det også er nivåkontroll på kontrollrommet. 3. Massiv overpumping, rørbrudd eller slangebrudd vil kunne gi større utslipp. 4. Brann og/eller eksplosjon. I tillegg til materielle skader vil dette kunne medføre lukt i nærmiljøet. 5. Flodbølge/stormflo. Stormflo vil normalt vær varslet. Størst sannsynlighet for at dette medfører økt risiko for utslipp til sjø. I forhold til lukt er dette mindre kritisk.

ordrenummer 55256 side 21 av 26 6 Måling av eksponering ved bruk av passive prøvetakere Det ble i perioden 26. august til 16. september 2014 plassert ut passive prøvetakere (tenax-rør) i nærområdet rundt Franzefoss på Husøya for å undersøke om det kunne spores spredning av organiske komponenter. Det ble i samme periode logget vær på en lokal værstasjon satt opp hos Franzefoss, og for referanse ble det hentet inn værdata fra flyplassen i Kristiansund. Plasseringen av de passive prøvetakerne er markert med bokstavene A, B, C, D og E i Figur 8. Tenax-rørene ble analysert på ATD-GC/MS, og tilsvarende målinger foretatt med aktiv prøvetaking over mudbasseng og etter kullfilter ble brukt til referanse. Vindroser for perioden er vist i Figur 9 og Figur 10. Det kan forventes størst konsentrasjoner i omgivelsene ved lave vindhastigheter, markert med rødt og oransj i vindrosene. Vindrosen for Husøya kan være noe påvirket av nærliggende bygning. Resultatene av ATD-GC/MS-analysene er i sin helhet vist i vedlegg, mens en overordnet visuell presentasjon av resultatene er vist i Figur 11. Figur 8. Plassering av passive prøvetakere (A-E).

ordrenummer 55256 side 22 av 26 Figur 9. Vindrose Kristiansund flyplass for perioden. Figur 10. Vindrose Franzefoss Husøya for perioden.

ordrenummer 55256 side 23 av 26 mudhall VOC 712 mg/m 3 etter kullfilter VOC 1050 mg/m 3 400000 150000 300000 200000 100000 100000 50000 0 0 5 10 15 20 0 0 5 10 15 20 A VOC 9 µg/m 3 B VOC 3 µg/m 3 3 2 2 1 1,5 1 0,5 0 0 5 10 15 20 0 0 5 10 15 20 C VOC 242 µg/m 3 D VOC 135 µg/m 3 150 60 100 40 50 20 0 0 5 10 15 20 0 0 5 10 15 20 E VOC 217 µg/m 3 80 60 40 20 0 0 5 10 15 20 Figur 11. Overordnet resultat av screeninganalysene. Vertikal akse viser estimert gjennomsnittlig konsentrasjon i μg/m 3 toluen-ekvivalenter, og horisontal akse viser retensjonstid ved ATD-GC/MSanalysen. Måling etter kullfilter tilsvarer ca. 400000 ou/m 3, og det er etter måling foretatt tiltak. Måling i mudhall er foretatt rett over mudbasseng. De passive prøvetakerne har jevnt over målt høyere konsentrasjoner i punkt C, D og E enn i A og B. Det kan være hensiktsmessig å se nærmere på to hypoteser for hva som er kilde til eksponering av VOC i omgivelsene rundt Franzefoss på Husøya.

ordrenummer 55256 side 24 av 26 1) VOC (og lukt) kommer fra Franzefoss 2) VOC (og lukt) kommer fra andre kilder Eksponeringen vil åpenbart komme både fra Franzefoss, og fra andre kilder. Men er det mulig å se mønstre eller nivåer av enkeltkomponenter som styrker den ene hypotesen, og svekker den andre? Kan det sies at eksponeringen i overveiende grad kan komme fra det ene eller det andre? Det at C, D og E er høyere enn A og B, kan være noe merkelig, dersom Franzefoss er hovedkilden. Men det kan forklares ved at vind fra nordøst kan svinge rundt Husøya og ta med seg luft over Husøyvegen og inn i bukta der den kan sirkulere. En slik situasjon er fremkommet i spredningsberegningene og illustrert i Figur 12. Under slike forhold kan C og D teoretisk eksponeres mer enn A og B. Det må bemerkes at situasjonen er sjelden, og det har vært såpass mange tilfeller av svak vind fra sørøst (vindrose Figur 10), at A burde være høyere enn den er målt til, for at det skal kunne være hele forklaringen. Figur 12. Illustrasjon av situasjon der mulige utslipp fra Franzefoss ledes rundt Husøya. Beregnet scenario i spredningsberegningen med CALPUFF (Værdata tilsvarende 2012-12-31 kl. 17-18). Derimot ligger både C og D nærme veien, og det er sannsynlig at trafikk eller annen virksomhet har medført deler av eksponeringen, eksempelvis av benzen. C har i tillegg uforholdsmessig mye av noe som ser ut til å være butan, og vi har ingen holdepunkter til å si at Franzefoss er kilden til dette. Det er også sannsynlig at rehabilitering på gården ved E har medført høyere nivåer av enkelte forbindelser, og dette kan muligens forklare eksponering for toluen i nivåer høyere enn forventet sammenlignet med andre komponenter. Det må derfor holdes for svært sannsynlig at andre kilder enn Franzefoss gir eksponering av VOC hos naboene. Et gjennomsnittlig nivå på < 300 μg/m3 VOC er ikke lavt, men heller ikke spesielt høyt. Målingene ved bruk av passive prøvetakere vil ikke fange opp kortvarige hendelser, og lukt fra for eksempel utblåsninger fra sikkerhetsventil fra soilmaskiner vil mest sannsynlig ikke kunne påvises på målinger som representerer et gjennomsnitt over flere uker. Til det vil konsentrasjonsbidragene over den relativt korte eksponeringstiden, sett i forhold til målingenes varighet, være for små. Det må likevel holdes

ordrenummer 55256 side 25 av 26 for sannsynlig at det i 2014 har vært lukthendelser i tilknytning til utblåsning fra soilmaskinene, og dette fremkommer ikke i spredningsberegningene. Det kan for øvrig se ut til at utslipp fra lagertanker gir det største sporbare bidraget av VOC fra Franzefoss, og at det for perioden kun er i umiddelbar nærhet av mudhallen det kan påvises organiske forbindelser som entydig kommer fra mudbassengene. Metoden som er benyttet, måler ikke H 2 S, og nivået av merkaptaner (organiske sulfidforbindelser) er ikke målbart i omgivelsene. Resultatene indikerer at luktrisikoen fra hallen kan være noe lavere enn det som fremkommer i luktrisikovurderingen.

ordrenummer 55256 side 26 av 26 7 Tiltaksvurderinger Utfra vurdert luktrisikoindeks og beregnet spredning er det mest sannsynlig at lukt fra lager- og settlingstanker utenfor prosesshallen er den største bidragsyter til lukt til omgivelsene. Lukt fra prosesshallen kan likevel bli signifikant, spesielt når støtutslipp fra sikkerhetsventil for soilmaskinene tas med i denne betraktningen. Kullfilteret som brukes på avluftingen fra tank 9, 10, 12, 14 og 15 samt avtrekk fra R1/R2 må følges opp for å sikre tilsiktet effekt. Overflaten på bassengene i prosesshallen bør forstyrres i minst mulig grad, og for å redusere avgivelse av H 2 S bør det vises varsomhet med resirkulering av vann via bassengene. Dersom det kan legges avtrekk nærmere bassengoverflaten vil dette være et nyttig tiltak for atmosfæren i den delen av hallen der folk normalt oppholder seg og arbeider. Betydningen for arbeidsmiljøet ved å holde prosesstankene for den kjemiske renselinjen for vann åpne, bør vurderes. Ekstra oppmerksomhet i forhold til lukt anbefales i forbindelse med inn- og utleveranser med båt og ved driftsituasjoner som gir raske endringer i nivåer i tanker som ikke ventileres til kullfilter. 8 Vedlegg Luktmålinger foretatt 2013-10-23, 2014-09-16 og 2014-10-20 Resultater screening-analyser ATD-GC/MS

Kunde: Aquateam as Att.: Karina Ødegård Postboks 6875 Rodeløkka 0405 OSLO Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA Ordre nr.: RAPPORT Luktbestemmelse (NS-EN 13725) Franzefoss Frei Antall sider + bilag: 52171 2 Rapport referanse: Dato: KR-17749 25.10.2013 Versjon: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 1 Marco Venzi Prøvene ble tatt av Molab den 23.10.2013 i henhold til norsk standard NS-EN 13725. RESULTATER Prøve merket: Analysedato: 24.10.2013 1. Tank 9 kl. 11:15 2. Tank 10 kl. 11:30 3. Tank 12 kl. 11:55 Parameter Enhet KA-083665 KA-083666 KA-083667 luktkons. i db db oue 55,5 ± 1,6 54,7 ± 1,5 58,7 ± 1,5 luktkonsentrasjon ou E /m 3 350 000 300 000 750 000 luktkons. 95%-intervall ou E /m 3 240 000 510 000 210 000 420 000 520 000 1 100 000 Prøve merket: Analysedato: 24.10.2013 4. Avkast biotrinn kl. 12:30 5A. Avkast hall Åpne porter. Uten omrøring. kl. 14:18 5B. Avkast hall Porter stengt. Uten omrøring. kl. 14:40 Parameter Enhet KA-083668 KA-083669 KA-083670 luktkons. i db db oue 34,3 ± 1,9 29,8 ± 1,5 30,8 ± 1,2 luktkonsentrasjon ou E /m 3 2 700 940 1 200 luktkons. 95%-intervall ou E /m 3 1 700 4 200 660 1 300 900 1 600 Prøve merket: Analysedato: 24.10.2013 5C. Avkast hall Porter stengt. Med omrøring. kl. 14:55 5D. Avkast hall Åpne porter. Med omrøring. kl. 15:10 6. TS-hall arealmåling kl. 15:55 Parameter Enhet KA-083671 KA-083672 KA-083673 luktkons. i db db oue 30,0 ± 2,3 32,0 ± 2,3 35,0 ± 2,0 luktkonsentrasjon ou E /m 3 1 000 1 600 3 200 luktkons. 95%-intervall ou E /m 3 590 1 700 930 2 700 2 000 5 000 Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard

Ordrenummer: 52171 Side 2 av 2 ANALYSEINFORMASJON Dynamisk olfaktometri er en sensorisk bestemmelse av luktkonsentrasjon utført med et olfaktometer av typen ECOMA T07 og et luktpanel bestående av fire personer etter Norsk Standard, NS-EN 13725. Bestemmelsen blir foretatt innen 30 timer etter prøvetakingen, og angir luktgraden av en luftprøve som ou E (european odour unit)/m 3. Analysen er akkreditert av NA. Parameter Metode/Analyseteknikk Relativ usikkerhet (%) Deteksjonsgrense Enhet Luktkonsentrasjon Olfaktometri / NS-EN 13725 Usikkerhet oppgitt pr. resultat 5 ou E /m 3 MERKNADER Molab har ikke deltatt i planlegging av prøvetakingen. Prøvene 5A-5D representerer ulike tilstander/scenarioer i produksjonshallen: 5A: Porter er åpne i hver side av bygget. Ingen omrøring i bassengene. 5B: Alle porter er lukket. Ingen omrøring i bassengene. 5C: Alle porter er lukket. Omrøring i basseng. 5D: Porter er åpne i hver side av bygget. Omrøring i basseng. Analyseresultatene viser svak eller ingen kovarians mellom de ulike scenarioene (5A-5D) og luktkonsentrasjon. Ventetiden mellom de ulike prøvene var minst 10 min, slik at tilstanden i hallen fikk noe tid til å stabilisere seg mellom prøvene. Denne ventetiden kan ha vært noe kort. Situasjonen med gjennomtrekk mellom portene gir spesielt utslag ved en bestemt vindretning. Vinden hadde en annen retning under prøvetakingen, dette kan forklare at portåpning ser ut til å ha liten effekt. Lukten fra hallen er spesielt vanskelig å bestemme, dette gjenspeiles i variasjonen mellom paneldeltakerne slik det er rapportert. Dette kan ha medført noe ustabile målinger. Generelt er ikke olfaktometri en god metode for å avdekke små prosessvariasjoner, repeterbarheten for metoden er for svak når det benyttes kun 4 paneldeltakere, slik det skal gjøres iht. standarden. Emisjonsdata for utslippspunktene og spesifikk luktfluks for arealmålingen: Utslipp Volumstrøm (m 3 /h) Temp ( C) Luktkons. (ou E /m 3 ) Luktfluks (ou E /s) 1. Tank 9 90 13 350 000 8 750 2. Tank 10 90 15 300 000 7 500 3. Tank 12 90 14 750 000 18 750 4. Avkast biotrinn 2 200 28 2 700 1 650 5. Avkast prod.hall (ett avkast) 18 000 23 1 600 * 8 000 Spesifikk luftstrøm (m 3 /(h m 2 )) Luktkons. (ou E /m 3 ) Spesifikk luktfluks (ou E /(s m 2 )) 6. Arealmåling TS-Hall 3,7 3 200 3,3 * Høyeste luktmåling er benyttet for å beregne luktfluks fra 5.Avkast produksjonshall. Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard

Kunde: Franzefoss Gjennvinning AS Att: Astrid Drake Postboks 53 1309 RUD Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA Ordre nr.: RAPPORT Bestemmelse av lukt NS-EN 13725 Antall sider + bilag: 55256 1 Rapport referanse: Dato: KR-19250 23.09.2014 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 1 Tilbudsnr. 1937 Lilian Karlsen Prøvene ble tatt av Molab den 16. september 2014 RESULTATER Prøve merket: Analysedato: 2014-09-17 8. Tørrstoffhall kl. 11:10 3. Etter kullfilter kl. 08:42 4. Etter kullfilter kl. 08:55 7. Ut fra BIO kl. 11:00 6. Tank 11, sloppvann kl. 10:50 Parameter Enhet KA-093047 KA-093048 KA-093049 KA-093050 KA-093051 Luktkons. i db db oue 28,2±1,3 56,2±1,0 55,7±1,5 34,3±0,56 60,2±1,5 Luktkonsentrasjon ou E /m 3 667 419500 373800 2670 1060000 Luktkons. 95%-intervall ou E /m 3 495-900 Prøve merket: Analysedato: 2014-09-17 1. Før kullfilter kl. 08:00 333200-528200 2. Før kullfilter kl. 08:05 Parameter Enhet KA-093052 KA-093053 Luktkons. i db db oue 60,5±0,56 59,5±1,3 Luktkonsentrasjon ou E /m 3 1121000 890000 Luktkons. 95%-intervall ou E /m 3 986000-1280000 660000-1200000 262200-532800 2350-3040 741500-1507000 ANALYSEINFORMASJON Dynamisk olfaktometri er en sensorisk bestemmelse av luktkonsentrasjon utført med et olfaktometer av typen ECOMA T07 og et luktpanel bestående av fire personer etter Norsk Standard NS-EN 13725. Bestemmelsen blir foretatt innen 30 timer etter prøvetakingen, og angir luktkonsentrasjonen i en luftprøve som ou E (european odour unit)/m 3. Analysen er akkreditert av NA. Parameter Luktkonsentrasjon olfaktometri / NS-EN 13725 A = Akkreditert prøving. Dersom ikke annet er oppgitt angis usikkerheten med 95 % konfidensnivå. A Relativ usikkerhet (%) oppgitt per resultat Metode/Analyseteknikk Akkrediteringsstatus Deteksjonsgrense Enhet 5 ou E /m 3

Kunde: Franzefoss Gjennvinning AS Att: Astrid Drake Postboks 53 1309 RUD Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA Ordre nr.: RAPPORT Bestemmelse av lukt NS-EN 13725 Antall sider + bilag: 55256 1 Rapport referanse: Dato: KR-19250-2 21.10.2014 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 0 Tilbudsnr. 1937 Lilian Karlsen Prøvene ble levert hos Molab den 21. oktober 2014 RESULTATER Prøve merket: Analysedato: 2014-10-21 Etter kullfilter Etter kullfilter Parameter Enhet KA-093054 KA-093055 Luktkons. i db db oue 37,0±2,0 36,5±3,0 Luktkonsentrasjon ou E /m 3 5040 4490 Luktkons. 95%-intervall ou E /m 3 3180-7990 2240-9000 ANALYSEINFORMASJON Dynamisk olfaktometri er en sensorisk bestemmelse av luktkonsentrasjon utført med et olfaktometer av typen ECOMA T07 og et luktpanel bestående av fire personer etter Norsk Standard NS-EN 13725. Bestemmelsen blir foretatt innen 30 timer etter prøvetakingen, og angir luktkonsentrasjonen i en luftprøve som ou E (european odour unit)/m 3. Analysen er akkreditert av NA. Parameter Luktkonsentrasjon olfaktometri / NS-EN 13725 A = Akkreditert prøving. Dersom ikke annet er oppgitt angis usikkerheten med 95 % konfidensnivå. A Relativ usikkerhet (%) oppgitt per resultat Metode/Analyseteknikk Akkrediteringsstatus Deteksjonsgrense Enhet 5 ou E /m 3

Side 1 av 8 Analyserapport: 55256 Tittel: Screening VOC Analyse av VOC på ATD-GC/MS Oppdragsnr.: 55256 Prøveopplysninger: Oppdragsgiver: Franzefoss Passiv og aktiv prøvetaking med ATD-Tenax Adresse: Prøvetatt av: Lilian Karlsen Mottatt: 17.09.2014 Kontaktperson: Astrid Drake Analysert: 23.10.2014 Sekvens 55256-VOC Prøvingsmetode: Analyse av VOC på ATD-GC/MS Datafiler: 55256-01 Kvalitetssikring: Interkalibrering: Analysert av: Lilian karlsen Health & Safety Laboratory, Sheffield, England Rapport ut: 30.10.2014 WASP, BTEX on Tenax, Environmental levels Rapportert av: Lilian Karlsen Benevning: ng/l = µg/m 3 = (mg/m 3 )/1000 Kommentar: RT: Retensjonstid på analysekolonnen. Areal: Arealet til komponenten i kromatogrammet. RSI: Reverse Search Index. Søk på funnet massespekter i forhold til spekter i NIST-bibliotek (Hvor RSI=1000 er et perfekt treff). Analytikers sign.

Side 2 av 8 Prøve: 55256-01 Tittel: Rør nr: Mi051856 Screening VOC Sted/operasjon: A ved oljeutskiller Filnavn: 55256-01 Prøveopplysninger: Dato: 26.08.2014 Passiv og aktiv prøvetaking Prøvetakingstid (min): kl 12:25-30045 min Prøvetakingsvolum (liter): med ATD-Tenax (MS-identifisering) Navn RT Areal RSI Cas # (som toluenekvivalenter) isobutane 1,82 2969265 801 72-28-5 1 Acetic acid, anhydride with formic acid 2,05 5335976 903 2258-42-6 2 Propanoic acid 3,41 518706 767 79-31-2 0 Toluen 3,75 433573 801 108-88-3 0 Butanoic acid 3,85 787474 764 107-92-6 0 Cyclotrisiloxane, hexamethyl- 4,05 2727841 849 541-05-9 1 Benzaldehyde 8,45 640067 821 100-52-7 0 Tridecane 15,07 3651009 838 629-50-5 1 Tetradecane 17,27 6293350 845 629-59-4 2 ng/l Totalt karakterisert VOC 7 Total VOC 9

Side 3 av 8 Prøve: 55256-02 Tittel: Rør nr: Mi052072 Screening VOC Sted/operasjon: B ved utkjørsel Veidekke Filnavn: 55256-02 Prøveopplysninger: Dato: 26.08.2014 Passiv og aktiv prøvetaking Prøvetakingstid (min): kl 12:40-29905 min Prøvetakingsvolum (liter): med ATD-Tenax (MS-identifisering) Navn RT Areal RSI Cas # (som toluenekvivalenter) Acetic acid, anhydride with formic acid 2,05 5335976 903 2258-42-6 2 Cyclotrisiloxane, hexamethyl- 4,05 3187329 800 541-05-9 1 Benzaldehyde 8,45 812522 821 100-52-7 0 ng/l Totalt karakterisert VOC 3 Total VOC 3

Side 4 av 8 Prøve: 55256-03 Tittel: Rør nr: Mi016282 Screening VOC Sted/operasjon: C Husøyveien 42 Filnavn: 55256-03 Prøveopplysninger: Dato: 26.08.2014 Passiv og aktiv prøvetaking Prøvetakingstid (min): kl 12:50-29890 min Prøvetakingsvolum (liter): med ATD-Tenax (MS-identifisering) Navn RT Areal RSI Cas # (som toluenekvivalenter) Butane 1,71 415213139 927 106-97-8 133 isobutane 1,82 3227842 805 72-28-5 1 2-Methyl-5-hexene-3-ol 2 62881188 805 32815-70-6 20 Heksan 2,11 9509287 815 110-54-3 3 Cyclobutane,ethyl- 2,29 11522228 889 4806-61-5 4 Hexane,2-methyl- 2,48 6237925 855 591-76-4 2 Benzen 2,55 26534526 837 71-43-2 8 Heptane 2,76 6258185 829 142-82-5 2 Toluen 3,75 86148312 928 108-88-3 28 Cyclotrisiloxane, hexamethyl- 4,05 4566260 801 541-05-9 1 Ethylbenzene 5,49 3269348 911 100-41-4 1 m-xylene 5,7 13525702 907 108-38-3 4 o-xylene 6,27 3480495 916 95-47-6 1 1,3,5-Trimethylbenzene 8,01 719403 802 108-67-8 0 Benzaldehyde 8,45 1691102 806 100-52-7 1 1,3,4-trimethylbenzene 9,01 677715 856 95-63-6 0 benzoic acid 14,78 1256392 839 65-85-0 0 ng/l Totalt karakterisert VOC 210 Total VOC 242

Side 5 av 8 Prøve: 55256-04 Tittel: Rør nr: Mi011857 Screening VOC Sted/operasjon: D Husøyveien 46 Filnavn: 55256-04 Prøveopplysninger: Dato: 26.08.2014 Passiv og aktiv prøvetaking Prøvetakingstid (min): kl 13:05-29873 min Prøvetakingsvolum (liter): med ATD-Tenax (MS-identifisering) Navn RT Areal RSI Cas # (som toluenekvivalenter) isobutane 1,82 64869047 906 72-28-5 21 2-Methyl-5-hexene-3-ol 2 132356598 809 32815-70-6 42 Heksan 2,11 17450525 833 110-54-3 6 Cyclobutane,ethyl- 2,29 11522228 889 4806-61-5 4 Hexane,2-methyl- 2,48 26916435 898 591-76-4 9 Benzen 2,55 49559679 811 71-43-2 16 Heptane 2,76 9861428 851 142-82-5 3 Toluen 3,75 13661830 928 108-88-3 4 Cyclotrisiloxane, hexamethyl- 4,05 4395373 802 541-05-9 1 Ethylbenzene 5,49 5447096 924 100-41-4 2 m-xylene 5,7 22147884 922 108-38-3 7 o-xylene 6,27 5021678 918 95-47-6 2 1,3,5-Trimethylbenzene 8,01 960277 815 108-67-8 0 Benzene,1-ethyl-4-methyl- 8,12 403140 804 622-6-3 0 Benzene,1-ethyl-2-methyl- 8,26 396726 811 611-14-3 0 Benzaldehyde 8,45 1352410 805 100-52-7 0 1,3,4-trimethylbenzene 9,01 1037020 856 95-63-6 0 ng/l Totalt karakterisert VOC 118 Total VOC 135

Side 6 av 8 Prøve: 55256-05 Tittel: Rør nr: Mi022766 Screening VOC Sted/operasjon: E Vadsteinsvikveien 138 Filnavn: 55256-05 Prøveopplysninger: Dato: 26.08.2014 Passiv og aktiv prøvetaking Prøvetakingstid (min): kl 13:20-30065 min Prøvetakingsvolum (liter): med ATD-Tenax (MS-identifisering) Navn RT Areal RSI Cas # (som toluenekvivalenter) Butane 1,71 15602711 861 106-97-8 5 isobutane 1,82 12791442 834 72-28-5 4 2-Methyl-5-hexene-3-ol 2 73267333 807 32815-70-6 23 Heksan 2,11 15008929 835 110-54-3 5 Cyclobutane,ethyl- 2,29 23428110 909 4806-61-5 7 Hexane,2-methyl- 2,48 13297847 840 591-76-4 4 Benzen 2,55 51131726 816 71-43-2 16 Heptane 2,76 13190348 857 142-82-5 4 hexane, 2,4-dimethyl- 3,07 2857898 814 589-43-5 1 2-Octene 3,15 3497945 839 111-67-1 1 Heptane,2-methyl- 3,49 3161258 810 592-27-8 1 1-Octene-4-methyl- 3,61 4511009 849 13151-10-5 1 Toluen 3,75 208259798 909 108-88-3 66 Octane,2-methyl- 5,25 553401 814 3221-61-2 0 Ethylbenzene 5,49 17540642 938 100-41-4 6 m-xylene 5,7 76568390 927 108-38-3 24 o-xylene 6,27 42503826 820 95-47-6 14 1,3,5-Trimethylbenzene 8,01 4333206 893 108-67-8 1 Benzene,1-ethyl-4-methyl- 8,12 1743776 838 622-6-3 1 Benzene,1-ethyl-2-methyl- 8,26 1659724 911 611-14-3 1 Benzaldehyde 8,45 1534120 810 100-52-7 0 Benzene,1-ethyl-3-methyl- 8,52 1529858 848 620-14-4 0 1,3,4-trimethylbenzene 9,01 4616866 903 95-63-6 1 ng/l Totalt karakterisert VOC 189 Total VOC 217

Side 7 av 8 Prøve: 55256-06 Tittel: Rør nr: Mi011804 Screening VOC Sted/operasjon: Mudhall, aktiv Filnavn: 55256-06 Prøveopplysninger: Dato: 26.08.2014 Passiv og aktiv prøvetaking Prøvetakingstid (min): 60 min Prøvetakingsvolum (liter): 6 med ATD-Tenax (MS-identifisering) Navn RT Areal RSI Cas # (som toluenekvivalenter) 1-butanol 2,56 101174728 863 71-36-3 27537 Toluen 3,81 3121684 883 108-88-3 850 hexane,2,4-dimethyl- 4,08 8640621 857 589-25-2 2352 Ethylbenzene 5,49 2208638 839 100-41-4 601 m-xylene 5,7 5097993 890 108-38-3 1388 Nonane 6,14 21778222 840 111-84-2 5928 o-xylene 6,27 2052233 896 95-47-6 559 Ethanol,2-butoxy- 6,52 11407450 873 111-76-2 3105 Octane,3,6-dimethyl- 6,96 3343924 832 15869-94-0 910 Cyclohexane,propyl- 7,15 3520317 832 1678-92-8 958 Hexane,4-ethyl-2-methyl- 7,69 2017950 867 3074-75-7 549 1,3,5-Trimethylbenzene 8,01 1556391 833 108-67-8 424 Benzene,1-ethyl-4-methyl- 8,12 2054520 901 622-6-3 559 Benzene,1-ethyl-2-methyl- 8,26 1605675 896 611-14-3 437 Benzene,1-ethyl-3-methyl- 8,52 1850242 814 620-14-4 504 Decane 8,82 85229327 851 124-18-5 23197 Benzene,1,2,3-trimethyl- 9,1 4480185 900 526-73-8 1219 Decane,4-methyl- 9,42 2396441 849 2847-72-5 652 2-Propyl-1-pentanone 9,97 22958331 865 58175-57-8 6249 Undecane 12,13 1717339 856 1120-21-4 467 Tetradecane 15,17 835196135 852 629-59-4 227321 undecane,2,6-dimethyl- 15,41 1509017 860 17301-23-4 411 Hexadecane 17,36 1143090435 821 544-76-3 311123 Naphtalene,2-methyl- 17,95 2417910 801 91-57-6 658 Heptadecane,2,6-dimethyl- 18,64 2228591 868 54105-67-8 607 Decane,2,3,5,8-tetramethyl- 20 2224113 847 192823-15-7 605 ng/l Totalt karakterisert VOC 619170 Total VOC 712045

Side 8 av 8 Prøve: 55256-07 Tittel: Rør nr: Mi052098 Screening VOC Sted/operasjon: Etter kullfilter Filnavn: 55256-07 Prøveopplysninger: Dato: 26.08.2014 Passiv og aktiv prøvetaking Prøvetakingstid (min): 15 min Prøvetakingsvolum (liter): 1,5 med ATD-Tenax (MS-identifisering) Navn RT Areal RSI Cas # (som toluenekvivalenter) 2-Butene 1,75 894958445 848 107-01-7 40598 Hexanal-3-methyl- 1,88 2867258613 653 19269-28-4 130067 Propanal,2-methyl- 2,03 419757399 675 763-89-3 19041 1-Pentene,4-methyl- 2,33 47962790 777 691-37-2 2176 Cyclobutene,3,3-dimethyl- 2,48 872891958 874 16327-38-1 39597 Oxetane,2,3,4-trimethyl- 2,6 2509837141 858 32347-12-9 113853 Isopropylcyclobutane 2,74 1030562522 748 872-56-0 46749 2-Heptene-1-ol 2,89 301682004 712 33467-76-4 13685 1,4-Dioxane 3,05 145413690 871 123-91-1 6596 Disulfide,dimethyl- 3,54 1668564559 881 624-92-0 75691 Heptane,3-methyl- 3,66 110507182 891 589-81-1 5013 Toluen 3,81 1229264213 883 108-88-3 55763 2-Heptene,3-methyl- 3,93 544605586 909 3404-75-9 24705 1-Heptene,5-methyl- 4,08 1089689916 764 13151-04-7 49431 Octanal 4,32 307381996 740 124-13-0 13944 Cyclohexane,ethyl- 4,91 73707417 827 1678-91-7 3344 Dimethyl Sulfoxide 5,34 115047933 887 67-68-5 5219 Heptane,4-propyl- 5,47 56033027 826 3178-29-8 2542 Ethylbenzene 5,49 66048202 891 100-41-4 2996 m-xylene 5,7 192517666 891 108-38-3 8733 Nonane 6,14 282899108 856 111-84-2 12833 o-xylene 6,27 109519702 900 95-47-6 4968 Ethanol,2-butoxy- 6,52 1206061768 883 111-76-2 54710 Octane,3,6-dimethyl- 6,96 49661457 813 15869-94-0 2253 Cyclohexane,propyl- 7,15 47916783 788 1678-92-8 2174 Benzene,1-ethyl-4-methyl- 8,12 49450492 906 622-6-3 2243 Benzene,1-ethyl-2-methyl- 8,26 130469308 899 611-14-3 5918 Dimethyl-trisulfide 8,7 713943669 891 3658-80-8 32387 Decane,4-methyl- 9,42 48274398 862 2847-72-5 2190 1-Hexanol,2-ethyl- 9,97 211207340 817 104-76-7 9581 Methyl n-butyl disulfide 10,31 83591637 840 60779-24-0 3792 Undecane 12,13 906170518 835 1120-21-4 41106 Tetradecane 15,17 1691226090 848 629-59-4 76719 ng/l Totalt karakterisert VOC 910618 Total VOC 1047210