Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk

Like dokumenter
Hvilke krav og løsninger finnes? Når er etterlysende systemer

Lover, normer, forskrifter og veiledninger

ETTERLYSENDE SKILT OG SIKKERHETSSKILT

Detaljprosjektering av et

Valg av ledesystemer

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Nødlys og ledesystemer Lyskulturs publikasjon nr 7 6. utgave

Utgang fra branncelle

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

Utgang fra branncelle

Veiledning om tekniske krav til byggverk Rømningsvei

Byggteknisk forskrift (TEK17)

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

Norsk standard NS :2009

Ytelse. Tekniske egenskaper for etterlysende sikkerhetsskilt. Tekniske opplysninger. Tid etter borttak av lyskilden (i minutter) Luminans (mcd/m 2 )

Utgave Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

12-6. Kommunikasjonsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

Norsk standard NS :2009

TEK 10 - Brannsikkerhet

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

ASAS Sertifisering AS Utdrag fra Arbeisplassforskriften Utdrag fra Arbeidsplassforskriften

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

ELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg

TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

Forledet av ledesystem en vurdering av visuelle ledesystem for rømning i byggverk

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

TEK 10 med veiledning

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Overordnet brannstrategi

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

Dør, port mv.

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

OMSORGSBOLIGER PÅ SOLE, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby Kommune

Skilting Kvalitet Utdrag fra: Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1.

Utgave Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm.

Universell utforming. Gjennomgang av NS Glamox anbefalinger

BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

SKILT OG LEDESYSTEMER

Byggteknisk forskrift (TEK17)

RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING

Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten

Utgave Bredde Høyde

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat

Valg av nød- og ledesystem ved Sanderud sykehus

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Beskrivelse av oppdraget:

Systemvalg. Elektrisk baserte. Systemer, produkter,overvåking. Foredragsholder: Daglig leder Nortek security & Technology AS, Øyvin Sylte

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm.

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>.

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

7-41 Planløsning, størrelse og utforming

Our mission Total solutions in security and technology

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

TEK17 byggtekniskforskrift. TEK i uteområder PÅL LYNGSTAD Oslo, FAGUS Vinterkonferansen Forenkling, tydeliggjøring og bedre struktur

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

KS kommunenettverk universell utforming mai 2017 BODØ. Hva skjer i fylkene innen arbeidet med universell utforming?

Utgave Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

B. Ny bygning for herberge.

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Universell utforming

Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

Gangvei, balkong, rekkverk. Arbeidslokaler og driftsbygninger i landbruket

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

T: E: W: side 2

Direktoratet for byggkvalitet V/ Ketil Krogstad Mariboes gate OSLO Høringssvar på forslaget til ny byggteknisk forskrift TEK 17

NOTAT - BRANNSIKKERHET

VEILEDNING TILRETTELEGGING FOR INNSATS

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Falbes gate 18, 0170 Oslo Dalsbergstien 22, 0170 Oslo. Nye takterrasser og mezzanin/mellometasje. Brannteknisk notat. Innholdsfortegnelse

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

NOTAT - FOR OPPFØLGING

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler.

Historikk Endelig versjon. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE Første utkast for kommentar RAPPORTNR SPFR A14113

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Hamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Planleggingskriterier for nødlysanlegg og ledesystemer

O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og februar 2016

Transkript:

Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk 1

NYTTEN AV OG BEHOV FOR LEDESYSTEMER: Forskriftens funksjonskrav gjelder for alle objekter og krever at et byggverk skal utformes (ved bruk av en kombinasjon av brannverntiltak) og utføres for hurtig og sikker rømning. Ledesystemet er således et av flere tiltak som kan bidra til dette avhengig av rømningsforholdene og funksjonaliteten i bygget. Mennesker reagerer vidt forskjellig i ulike situasjoner og det er ikke uvanlig at den nødvendige rømningstiden i et byggverk i enkelte tilfeller er fra 5-10 minutter. Følgende forhold er viktige for å sikre rask rømning, noe et ledesystem og dets utforming kan bidra med klart definerte rømningsveier som den enkelte kan oppfatte tidlig i evakueringsforløpet; entydig merking som bidrar til økt forfytningshastighet; begrense usikkerhet som kan lede til panikk; redusere mulighetene og behovet for endringer i rømningsruten under evakuering pga usikkerhet, noe som kan medføre tap av tilgjengelig rømningstid; bidra til å gi innsatsstyrken raskere tilgang til bygget. For å sikre at ledesystemet er effektivt, skal følgende forhold ivaretas merking inne i selve oppholdssonen/branncellen; merking av utgang fra oppholdssonen/branncellen; merking i rømningsveien og utganger til sikkert sted; merkinger skal være synlig fra alle steder i rømningsveien og være lesbare. Behovet for ledesystemer vil være avhengig av hvor godt menneskene som oppholder seg i bygget kjenner rømningsruten, men erfaring viser at ledesystemer benyttes i følgende enkeltscenarier eller en kombinasjon av disse ved rømning og evakuering som følge av en utløst brannalarm der det ikke er tegn til branneller røykutvikling i bygget; ved rømning og evakuering ved bortfall av kunstig belysning; ved rømning og evakuering som følge av uforutsette hendelser som brann- og røykutvikling. VALG AV KOMPONENTER SKAL IVARETA : nødvendigheten av at komponenter er montert både høytsittende og lavtsittende og behovet for supplerende skilting på mellomnivå for å forsterke den visuelle informasjon; minst fotometriske verdier og størrelser for komponenter spesisert i denne standarden; at etterlysende komponenter eksponeres for lys i henhold til krav også i alternative evakueringssveier som ikke brukes til daglig; nødstrømsforsyning som automatisk gir kraft til elektriske komponenter når den normale kraftforsyningen faller ut; at ledesystemer vil være effektive i minst 60 minutter, dersom ikke annet er angitt (jf. Teknisk forskrift TEK og veiledning til TEK). 2

3

LAVTSITTENDE LEDESYSTEM I BYGGVERK NS 3926:2017 Utforming Generelt Hovedkomponenten i visuelle ledesystemer er en lavt montert ledelinje på gulv eller vegg supplert med montering på høyt- og/eller mellomnivå. Dører til og i flukt- og rømningsveier skal gis spesiell oppmerksomhet ved bruk av markeringsskilt og markering av døråpnere og vertikaler. Symboler og farger for ledesystemer utformet i henhold til denne standarden skal baseres på krav spesifisert i NS-EN ISO 7010 og NS-ISO 3864. Retningsangivelser skal angis med sikkerhetssymbolene E001 og E002, som angitt i NS-EN ISO 7010:2012 for markeringsskilt, med tillegg av retningspil type DIN NS-ISO 3864-3:2011. Den tekniske utforming en av de ulike ledesystemene er beskrevet i punkt 6 for elektrisk baserte systemer og i punkt 7 for etterlysende systemer. Synlighet Ledesystemenes komponenter skal ikke tildekkes eller skjermes av andre informasjonssystemer, møbler eller andre installasjoner slik at den komplette funksjonen til ledesystemer forringes. Synlighet til ledesystemer skal sikres under alle forhold, også i motlys. Lavt monterte ledelinjer skal vises i en avstand på 10 m. Ledelinjer montert på mellomnivå, som forsterkning til lavt monterte ledelinjer og synliggjøring av håndløpere og arkitektoniske elementer langs flukt- og rømningsveien, skal vises i en avstand på 10m til 20m. For høyt monterte markeringsskilt skal avstandsfaktor være z :S100 for alle områder. Andre typer skilt skal være underordnet og markert med en annen farge enn komponenter for ledesystemer, og de skal ikke kunne konkurrere med ledesystemers informasjon under en rømningsfase. Ledesystemer skal utformes slik at den visuelle informasjonen gir tilstrekkelig kontrast mot omgivelsene. For kontrastforhold ved universell utforming, se NS 11001. 4

LAVTSITTENDE LEDESYSTEM I BYGGVERK NS 3926:2017 Markeringskilt Markeringsskilt skal alltid brukes med retningspil. Piler i markeringsskilt skal kun brukes for å angi rømningsretning. Markeringsskilt ved rømningsdører i flukt- og rømningsveien skal angis med pil opp i betydningen rett framover. Skiltet angir ikke retningsangivelser som skal tas for den videre flukt-og rømningsveien. Sikkerhetsskiltenes farge, utforming og grafikk skal samsvare med NS-ISO 3864-1 og NS-EN ISO 7010. Montering på høyt nivå Markeringsskilt skal som hovedregel plasseres i en høyde på 1,8 m - 3,0 m over gulv. Der dette ikke er mulig av praktiske årsaker (for eksempel lav himlingshøyde), velges alternativer som er mest mulig synlige. Markeringsskilt plasseres over alle rømningsdører og ved retningsendringer slik at merkingen er synlig fra hvilket som helst sted. Markeringsskilt skal monteres med en avstand som sikrer kontinuitet i informasjonen og synlighet i hele flukt - og rømningsveien. Markeringsskilt kan plasseres med en avstand på høyst 5 m langs ledelinje i for eksempel blindkorridorer, og på kritiske steder som ved retningsendringer og forgreininger. Høytmonterte markeringsskilt i rom med stor takhøyde, dvs. over 4m, skal suppleres med merking ved lavere monteringshøyde innenfor en avstand på høyst 1m over dør. 5

LAVTSITTENDE LEDESYSTEM I BYGGVERK NS 3926:2017 Spesielle farer i rømningsveier Ledelinjer skal utformes slik at de bidrar til å unngå hindringer. Farer og hindringer langs flukt- og rømningsveien, for eksempel plassering av elektrisk utstyr og trykkbeholdere eller framstikkende konstruksjoner, skal merkes med hensiktsmessig varselmerking i henhold til NS-ISO 3864-1 og NS-EN ISO 7010 Merking av sikkerhetsutstyr Brannslokkings- og sikkerhetsutstyr i forbindelse med flukt- og rømningsvei merkes i henhold til NS-EN ISO 7010 med farger i henhold til NS-ISO 3864-4. Eksempler er manuelle meldere for brannalarm, manuelle utløsere for slokkeanlegg, nødåpnere, alarm knapper på rømningsplaner og førstehjelpsposter. Universell utforming Flukt- og rømningsveier og rømningsutstyr for personer med nedsatt funksjonsevne skal merkes særskilt. Se NS 11001 og NS-EN ISO 7010 :2012, E24 og E060. Møtepasser og sikre områder Områder som er ment som møteplasser skal utstyres med sikkerhetsskilt i henhold til NS-EN ISO 7010. Særskilt vurdering av behov skal gjøres. For nødvendig belysning utendørs, se (4.1.2 g) i NS-EN 1838:2013. Rømningsplaner Rømningsplaner skal plasseres i henhold til rømningsstrategien og utformes i henhold til NS 3925. Etasjeplan og nødvendige delplaner skal settes opp i hver etasje. 6

LAVTSITTENDE LEDESYSTEM I BYGGVERK NS 3926:2017 Byggverk under oppføring og rehabilitering For byggverk under oppføring eller rehabilitering skal rømningsmerking ivaretas i form av høyt monterte markeringsskilt. Områder som under rehabilitering er avstengt for vanlig bruk, kan merkes provisorisk. I områder som er under rehabilitering, og som er åpne for vanlig bruk, skal merkingen håndteres på lik linje som resten av bygget. Standarden omhandler ikke belysning av flukt- og rømningsveier i bygg under oppføring eller rehabilitering. Lokaler avstengt for vanlig bruk under rehabilitering Det skal være mulig å ta seg ut til et sikkert sted eller til et uteområde fra ethvert sted på byggeplassen. Skilt skal spesielt plasseres i områder der det er komplekse flukt- og rømningsveier, og der det opprettes flukt- og rømningsveier som vil være annerledes enn i ferdig byggverk. Markeringsskilt skal plasseres slik at de er synlige i byggeperioden, og skiltene skal tilpasses endringer i flukt- og rømningsveiene i byggeperioden. Alle markeringsskiltene skal enten ha innebygd batteribackup i henhold til krav i punkt 6, eller være belyst kontinuerlig med ladebelysning i henhold til krav i punkt 7. Det skal tilrettelegges for at provisorisk kraftforsyning anordnes slik at kraftforsyning til ledesystemene eller ladelyset ikke brytes ved tilfeldige endringer av den generelle provisoriske forsyningen til arbeidslys og arbeidsverktøy/-maskiner. Separate kurser i provisoriske fordelinger for dette formålet skal være sikret og merket med bruksområde. Fargemerking skal være i henhold til NS-ISO 3864 og symbol W012 i NS-EN ISO 7010:2012 med underskiltteksten: sikkerhetsbelysning. 7

LAVTSITTENDE LEDESYSTEM I BYGGVERK NS 3926:2017 Tilleggsopplysning for ledelinjer I ledelinje kan det legges inn tilleggsopplysninger, for eksempel avstand til utgang og underordnet retningsmerking. Det skal ikke benyttes piler som tilleggsopplysning med hensyn til rømningsretning, unntatt ved blindkorridorer der markeringsskilt monteres lavt, høyt eller på mellomnivå for å lede personer bort fra blindkorridorer. I åpne områder kan ledelinje benyttes til å definere flukt- og rømningsvei gjennom aktuelle områder. Kontinutet av ledelinjer Visuelle ledesystemer skal monteres slik at de oppfattes som kontinuerlige og sammenhengende i flukt- og rømningsveier. Brudd i ledelinje skal ikke være større enn 0,2 m, med mindre det er dører langs flukt- og rømningsveier. I så fall kan ledelinje på vegg aksepteres å ha et brudd på høyst 1 m. Ved brudd på mer enn 1 m kan ledelinje på vegg kombineres med enkeltstående elementer på dørblad/-karm i henhold til 5.7, eller ledelinje på gulv mellom dørkarm eller dørsmyg. I flukt- og rømningsvei med fri rømningsbredde mindre enn 2 m er det tilstrekkelig å ha ledelinje på en side. 8

Ledelinje består av enkeltstående element Kontinuitet for ledelinjer bestående av enkeltstående elementer skal sikres ved at diameter på de sirkulære elementene skal være minst 40 mm, og avstanden mellom elementene skal være høyst 250 mm. Lav monteringshøyde Ledelinje er den komponenten i ledesystemer som ivaretar kontinuiteten og skal fortrinnsvis monteres lavt og så sammenhengende som mulig på vegg, eller gulv. Montering av ledelinje i gulv avhenger av overflatens beskaffenhet. Ledelinje som monteres på eller i gulv, skal sikres mot fysisk påkjenning. Ledelinjen skal lede personer forbi hindringer og alle framstikkende arkitektoniske elementer. Monteringshøyde på mellomnivå Monteringshøyden mellom 1,2 m og 1,8 m på veggene kan brukes til supplerende merking for å forsterke ledesystemets synlighet. Monteringshøyden til vertikaler og dørhendelmarkering benyttes primært mellom 0,4 m og 1,2 m. Annen supplerende merking i en høyde mellom 0,4 m og 1,2 m kan vurderes for å gjøre det lettere å identifisere rekkverk eller arkitektoniske hindringer i flukt- og rømningsveien. Markeringsskilt med tilleggsangivelse av rømningsretning skal brukes i tilknytning til flukt- og rømningsveier (for eksempel korridorer, trapperom, vestibyler og entreer}. For markeringsskilt montert på mellomnivå skal maksimal avstand mellom disse være 10 m 9

OPPMERKING AV RØMNINGSDØRER I BYGGVERK NS 3926:2017 Merking av dører Dørvridersiden av karmen skal merkes (vertikalt) fra gulvet og opp til samme høyde som dørvrideren. Det er normalt tilstrekkelig å merke dørkarmen nærmest dørklinken på enfløyede dører. For tofløyede dører og dører som er bredere enn 1,2 m (13M) eller større, merkes begge sidene. Åpne- og låseanordninger på rømningsdører skal identifiseres tydelig ved å merke dørhåndtaket eller andre åpningsmekanismer på døren eller ved nødlys ved utgangen. Markeringsskilt ved rømningsdører skal monteres på vegg ved siden av beslaget for åpning av dør. Unntaksvis kan markeringsskilt monteres på dørblad. Rømingsdører Åpne- og låseanordninger, og dørkarmer merkes i henhold til overnevte post. Karmmerking skal minst være 25 mm bred 10

Skyv - Push Skyv - Push Knus glasset Trykk for å åpne dør Skiltsymboler på ved rømingsdør Dørklinkefolie med pil ned til høyre Dørklinkefolie med løpende mann i dør 11

OPPMERKING AV TRAPPEROM I BYGGVERK NS 3926:2017 NS 3926:2017 Komponenter for trapper For trapper, enkelttrinn eller ramper skal alle nivåendringer merkes slik at det ikke er fare for å snuble eller skli. I tillegg til ledelinje kan det på viktige støtteinnretninger og rekkverk monteres en supplerende ledelinje. Opptrinn skal kun merkes der rømning skjer oppover. Hensikten med både elektriske og etterlysende ledelinjer er å markere flukt- og rømningsveien. I denne standarden er det ikke gitt krav til å spesifisere horisontalt belysningsnivå i flukt- og rømningsveiens senterlinje eller vertikalt belysningsnivå ved sikkerhetsutstyr. Ledesystemer i fleretasjes bygninger (mer enn to plan) skal inkludere et system for etasjenummerering i alle trapperom. 12

Trapper,nivåendringer og ramper Trapper skal som hovedløsning merkes med en heltrukken linje i fremre kant av hvert trappetrinn. Ved rømning ned trapp merkes det i det horisontale planet av trinnet, ved rømning opp merkes det i det vertikale planet av trinnet. Linjen skal være minst 10 mm bred og med en luminans på minst 20 mcd/m2, I inn/nedtrukket maksimum 50 mm fra trinnets framkant og dekke tilnærmet hele trinnets bredde. Der det i trapper anvendes løsninger og materialvalg i kombinasjon (homogen betong, terrasso, marmor, edle tresorter, teppebelegg, strekkmetall, stålplater, herdet glass, osv.) som vanskeliggjør muligheten for teknisk å kunne integrere hovedløsningen, kan en av følgende alternative løsninger benyttes: Et element på hver side av trinnet i form av firkant, sirkel, oval eller lignende objekt. Objektets areal skal minst være 1000 mm2, og plasseres i forhold til trinnets framkant. Linje som følger trappens profil på den ene siden, kombinert med merking på motsatt side av hvert trinn, med elementer som i punktet over. Nivåendringer skal merkes. Trapper som er tiltenkt begrenset bruk, eksempelvis fra tekniske rom, kan gis en forenklet merking med ett element per trinn eller linje som i punktet over. Det presiseres at slik merking ikke skal benyttes i trapper tiltenkt allmenheten. 13

SPESIELLE BETINGELSER FOR ELEKTRISKE KOMPONENTER NS 3926:2017 Kraftforsyning og driftsbetingelser Nødstrømforsyning og driftsbetingelsene skal være i henhold til NEK EN 60598-2-22 og NEK HD 60364-5-56. Elektriske ledesystemer skal forsynes fra en sekundær kraftforsyning (NEK EN 50171 for sentraliserte systemer med nødvendig kapasitet) som ivaretar de overordnede krav til driftstid for ledesystemer ved bortfall av primærforsyning. Den sekundære strømkilden skal for syne alle elektriske komponenter i aktuell bruksperiode etter byggets brannklasse, slik at komponentene beholder synligheten. Sekundær strømkilde skal ha et system for overvåking (kontroll), slik at feil avdekkes og varsles til driftspersonell med ansvar for utbedring og kompenserende tiltak. Det skal sikre s at nødstrømsforsyningene er ladet opp til enhver tid som man kan forvente at bygget er i bruk, slik at rømning kan skje på en sikker måte. Aktivering av ledesystemer ved strømsparing Elektriske visuelle ledesystemer som ikke er aktive i en normaltilstand, skal aktiveres ved lokalt nettutfall eller utløst brannalarm. Dersom det er styringer som gjør at normalbelysningen ikke er tent eller tenner ved bevegelse, eller at all normalbelysning går på ved brannalarm, skal det visuelle elektriske ledesystemet tennes ved brannalarm dersom det ikke er tent i normaltilstand. Når elektriske visuelle ledesystemer aktiveres, skal de lystekniske kravene oppnås iløpet av 5 sek. Luminans Generelt For elektriske ledelinjer kan fargen være grønn eller hvit med kontrastkrav som i etterfølgende punkter. Ledelinje bestående av punktlysarmaturer og tilhørende retningsangivelse Avstanden mellom punktlysarmaturene skal være høyst 250 mm. Lysintensiteten til punktlyskilder i denne type armaturer skal være minst 100 med. Lyset som kommer fra en punktlysarmatur, kan produseres av en gruppe mindre lyskilder som samlet oppfattes som en lysende flate. Dersom punktlys armaturene har en utførelse som en lysendeflate, skal gjennomsnitts luminansen være minst 20 cd/m2 Punktlysarmaturer med punktlyskilder som benyttes til retningsangivelse, skal ha punktlyskilder med en lysintensitet på minst 100 med. For punktlysarmaturer med lysende flater som benyttes til retningsangivelse, skal luminansen på den grønne fargen være minst 20 cd/m2. Kontrastfargen skal enten være hvit med en luminans som er minst fem ganger større enn grønnfargens luminans, eller den skal være svart. Ledelinje bestående av linjelyskilder Luminansen til linjelyskilder i ledelinje skal være minst 20 cd/m2. For å gi tilstrekkelig god synlighet i lyse omgivelser skal fargen på ledelinjen være grønn eller hvit, med mindre bakgrunnen også er grønn eller hvit eller at linjelyskildens luminans er minst to ganger høyere enn luminansen for arealet som omgir linjelyskilden. I slike tilfeller kan tilstrekkelig kontrast mot arealet som omgir linjelyskilden oppnås med kontraststriper som har en minste bredde på 5 mm på hver side av linjelyskilden. Kontraststripene som benyttes, skal være svarte for hvite linjelyskilder, og hvite eller svarte for grønne linjelyskilder. Elektriske ledelinjer skal aktiveres ved lokalt nettutfall eller utløst brannalarm. Minste bredde på linjelyskildene skal være på 10 mm. To linjelyskilder med en bredde på 5 mm med høyst 1 mm avstand mellom linjelyskildene kan brukes. 14

Ledelinje bestående av enkeltstående lysarmaturer Enkeltstående lysarmaturer som benyttes som ledelinje, skal ha en gjennomsnittlig luminans på minst 20 cd/m2. Kontrastfargen skal være hvit og ha en luminans som er minst fem ganger større enn grønnfargens gjennomsnittlige luminans. Den lysende flaten hos enkeltstående lysarmaturer skal være minst 5000 mm2, hvor den korteste sidekanten skal være minst 50 mm. Alternativt kan minste diameter være 100 mm for sirkulære armaturer Armaturene skal være merket med grafiske symboler De enkeltstående lysarmaturene skal kunne oppfattes som en linje. Avstanden d mellom armaturene skal vurderes med henblikk på dette. Største senteravstand mellom separate lysarmaturer kan beregnes etter følgende formler: 1) For rektangulære armaturer d = 20 x korteste sidekant av den lysende flaten (mm) 2) For sirkulære og kvadratiske armaturer d = 10 x diameter på den lysende flaten (mm) Største senteravstand skal ikke overstige 2 m. Dersom avstanden mellom to armaturer i ledelinjen blir større enn beregnet verdi d på grunn av en døråpning, skal det monteres en ekstra lysarmatur umiddelbart etter døråpningen i rømningsretningen. Markeringsskilt Gjennomsnittlig luminans for sikkerhetsfargen på skilt skal være minst 100 cd/m2. Forholdet mellom største og minste luminans innenfor sikkerhetsfargen eller kontrastfargen hvit skal ikke være større enn 10:1. Stor variasjon i luminans mellom tilstøtende punkter bør unngås. Forholdet mellom de gjennomsnittlige luminansene for henholdsvis sikkerhetsfarge og kontrastfarge skal ikke være mindre enn 5:1 og ikke større enn 15:1. Retningsangivelse ved ledelinje av punktlyskilder Grafisk symbol for retningsangivelse skal plasseres ved siden av eller integrert i ledelinjen. Retnings angivelsenes korteste dimensjon skal være minst 30 mm. Punktlyskilder kan benyttes for å angi omrisset av det grafiske symbolet for retningsangivelse. Fargen skal være grønn eller hvit. De grafiske symbolenes dimensjon skal være minst 80 mm. Største avstand mellom punktlyskildene i symbolet skal være 5 mm. Retningsangivelse ved ledelinje av linjelyskilder Grafisk symbol for retningsangivelse kan plasseres i umiddelbar nærhet av eller være integrert i ledelinjen. For separat retningsangivelse skal korteste dimensjon være minst 30 mm. Dersom bredden på linjelyskildene er minst 30 mm, kan retningsangivelse plasseres direkte på linjelyskilden. Ved bruk av hvite linjelyskilder skal retningsangivelsen være hvit og ha minst samme luminans som linjelyskilden. Kontrastfargen skal være svart. Ved bruk av grønne linjelyskilder skal retningsangivelse være grønn og ha minst samme luminans som 0 linjelyskilden. Hvit kontrastfarge kan erstattes med svart kontrastfarge forretningsangivelsen. Retningsangivelse bestående av punktlyskilder i henhold til Retningsangivelse ved ledelinje av punktlyskilder kan benyttes. Trapper, nivåendringer og ramper Trapper, nivåendringer og ramper skal merkes som angitt på side 12-13. Trappeneser skal merkes med lysende striper bestående av linje- eller punktlysarmaturer på alle trappetrinn. Rømningsdører Rømningsdører merkes i henhold til poster på side 10-11 15

REGELVERK VED SKILTING HVORDAN FØLGE REGELVERKET VED SKILTING SIKKERHETSSKILTING OG SIGNALGIVING PÅ ARBEIDSPLASSEN Innledende bestemmelser Sikkerhetsskiltingen skal hurtig og tydelig rette oppmerksomheten mot de formål og situasjoner som kan innebære fare. Sikkerhetsskiltingen skal ikke erstatte nødvendige, verne innretninger. Varig skilting og merking Forbud, advarsler, ufravikelige krav, rømningsveier og førstehjelpsutstyr skal være varig merket med sikkerhetsskilt. Varig sikkerhetsskilting og/eller varselfarger skal brukes for å angi plassering og identifsering av brannslokkingsutstyr. Steder der det er fare for sammenstøt eller fare for fall skal merkes varig med varselfarger og/eller med sikkerhetsskilt. Bruk av sikkerhetsskilt og signaler Skilter og signalinnretninger skal kontrolleres før de settes i drift og deretter jevnlig rengjøres, vedlikeholdes, kontrolleres, repareres og, om nødvendig erstattes, for å sikre at de fungerer korrekt og virker etter hensikten. SIKKERHETSSKILTING Særskilte krav Symboler for sikkerhetsskilting skal være i henhold til NS 3926 /ISO 7010 /ISO 3864 / NS-ISO 6309 Sikkerhetsskilt skal lages av materiale som egner seg for det miljøet de skal stå i. Sikkerhetsskilt skal være av en slik størrelse og farge og lysegenskapene av en slik art, at skiltene lett kan sees og forstås. 16

SIKKERHETSSKILT SIKKERHETSSKILTER SOM SKAL BRUKES Forbudsskilt Forbudsskilt skal ha rund form, sort symbol på hvit bakgrunn, kantbord og diagonal linje i rødt, rødfargen skal dekke minst 35% av skiltflaten. Fareskilt Fareskilt skal ha, trekantform, symbol på gul bakgrunn med sort kantbord og gulfargen skal oppta minst 50% av skiltflaten. Påbudsskilt Påbudsskilt skal ha, rund form, hvitt symbol på blå bakgrunn og blåfargen skal oppta minst 50% av skiltflaten. Rømningsskilt Rømninsskilt skal ha rektangulær form, eller kvadratisk form, grønn bakgrunn og etterlysende symboler og skal være i henhold til kravene i NS 3926 Alarmskilt Alarmskilt skal ha kvadratisk form, fotoluminiserende symbol på rød bakgrunn og rødfargen skal oppta minst 50% av skiltflaten, symbol fra NS-ISO 6309. Brannvernskilt Brannvernskilt skal ha rektangulær eller kvadratisk form, fotoluminiserende symbol på rød bakgrunn og rødfargen skal oppta minst 50% av skiltflaten. 17

IV Tilrettelegging for rømning og redning 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider (3) I byggverk hvor fukt- og rømningsveiene er lange og har retningsendringer eller skal benyt- tes av mange personer, skal ukt- og rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk, byggverk beregnet for et stort antall personer og byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 skal ha ledesystem. Veiledning til tredje ledd God merking av uktveier og utganger til rømningsveier og god belysning og merking i rømningsveiene, vil redusere den nødvendige rømningstiden. Det er skiltstørrelse og kontrastforhold som bestemmer lesbarheten. Ledesystemet skal kunne benyttes av de som oppholder seg i byggverket i følgende enkelt scenarier eller i en kombinasjon av disse: Ved evakuering som følge av en utløst brannalarm der det ikke er tegn til brann- eller røykutvikling i bygget Ved rømning og evakuering ved bortfall av kunstig belysning Ved rømning og evakuering som følge av uforutsette hendelser som brann og røykutvikling Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys som skal bidra til å lede personer raskt til et sikkert sted. Komponentene i ledesystemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Størrelsen på brannceller og persontall legges til grunn for valg av type ledesystem. For prosjektering og utførelse av ledesystem vises til NS 3926-1:2017. Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften), stiller krav om nødbelysning der arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belys- ningen. Denne forskriften stiller også krav om at rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys som er tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfeller med svikt i den ordinære belysningen. For prosjektering og utførelse av nødbelysning vises til NS-EN 1838:2013. Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, kan kravene i de to forskriftne ses i sammenheng. Ledesystem og nødbelysning kan prosjekteres slik at disse installasjonene samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og effektiv rømning. Preaksepterte ytelser Ledesystem i fuktveier og rømningsveier må omfatte ledelinjer som oppfattes kontinuerlig, i form av komponenter på gulv eller lavt plasserte på vegg. Rømningsmerking må være synlig og lesbar fra alle steder i uktveien og rømningsveien. Alle byggverk må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Unntak kan gjøres for utgang fra boenheter og fra små rom der slike skilt åpenbart er unødvendige. Rømningsveier i store boligbygninger med flere boenheter i mer enn 2 etasjer må ha ledesystem. REGELVERK VED SKILTING HVORDAN FØLGE REGELVERKET VED SKILTING SIKKERHETSSKILTING OG SIGNALGIVING PÅ ARBEIDSPLASSEN Innledende bestemmelser Sikkerhetsskiltingen skal hurtig og tydelig rette oppmerksomheten mot de formål og situasjoner som kan innebære fare. 18

Kontorbygninger med store kontorlandskap, skoler med store undervisningsbaser og byggverk eller del av byggverk som er offentlig tilgjengelig og ligger under terreng, må ha ledesystem i uktveier og rømningsveier. I store brannceller der det ikke er spesielt tilrettelagte uktveier i branncellen fram til rømningsveiene, må det vurderes om hele branncellen må utstyres med ledesystem tilsvarende som for rømningsveiene. Det kan være nødvendig at ledesystemet omfatter automatisk taleinformasjon. Ledesystem i byggverk i brannklasse 1 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 30 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strøm- brudd). Ledesystem i byggverk i brannklasse 2 og 3 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). 19

For nærmere orientering og spørsmål ta kontakt med: Arild tlf. 909 50 257 E-post: arild.hoseth@infratek.no Bjørn tlf. 400 84 084 E-post: bjorn.geeves@infratek.no Gunnar tlf. 916 11 990 E-post: gunnar.eriksen@infratek.no Infratek Norge AS Breivollveien 31, 0668 Oslo +47 23 12 88 00 - www.infraglow.no