Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB

Like dokumenter
Testing av behandlingsteknologier

Testing av teknologier for behandling av ballastvann. Tor Gunnar Jantsch,

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

Utfordringer ved ballastvann renseteknologi testing

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER

Testing av renseteknologi for ballastvann

HumusTek 1 og LavFos 2. RFF FoU prosjekter i VA-teknologi

A T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Testing av rengjøring og renhet

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Sikkerhetskabinett Bio-3309

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Behandling av ballastvann

Norsk testing av teknologi for rensing av ballastvann

Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 13. juni 1996

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi

Nye teknologier for regulering og rensing overvann. Daglig leder Finn Staff. ECOfilters a.s.

On-line overvåkning av råvannskvalitet

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Svartediket 8.april 2008.

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Forbedret primærrensing ved bruk av koagulant og/eller polymer i kombinasjon med Salsnes Filter finsiler

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Membranfilter som hygienisk barriere

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Registrering av mikroplast

The global leader in aquaculture technology

Membranfiltrering i akvakultur

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse Bergen

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Den reneste form for avslapning. SpaTime det nye sortimentet for boblebadpleie

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

God desinfeksjonspraksis

Katalog RIKTIG PRISET, ENKELT Å BRUKE SERVICE OG SLITEDELER SETT 2014

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Miljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy

NOAH-konferensen 2019-Farlig avfall og det sirkulære samfunn BEHANDLINGSLØSNINGER FOR FLYVEASKE

Samråd Oslo 26. januar, 2007

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

O-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg

Presentasjon av Brattvåg Vannverk

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Grunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere?

Firma Presentasjon 2015

Hvorfor bryr forsikringsselskapene seg om H2S?

En milepæl for slambehandling i havbruk

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

TermoRens Offshore Service as. Rens av Drikkevann system og Legionella kontroll med Anodix 2015

Vann vårt viktigste næringsmiddel

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk

Regelverk om legionella

Miljøteknologiordningen

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Drikkevann om bord i skip

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Test av SwanTech N2 (CL1012) i Nilfisk GD930S2 28/9/2014. Passform:

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Vannbehandling - for akvakultur

Avløpsrensing med Salsnes Filter

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

Transkript:

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB

Oversikt Aquateam Sjøvann (SV) + Ballastvann (BV) Teknologioverføring SV BV BV erfaring Forståelse Lab og Pilotskala LabPilot Fullskala BV utfordringene? Oppsummering Utfordringene Pilot Fullskala

Aquateam og sjøvann Sjøvann og offshoreinstallasjoner Trykkstøtte (siden 1984) Injeksjonskvalitet, strenge krav Partikkelinnhold (reservoar avhengig, men ca 95% alt > 2µm diam) Strenge krav til vannhygiene Hygiene (korrosjon / forsuring, < 10 2 ml -1, alle bakterier) Store volumer og høye rater 10 000 110 000m 3 behandlet vann dag -1 Enkelt å se sammenheng mellom SV behandling og BV behandling

Sammenligningene Sjøvannsinjeksjon Store volumer med høye hastigheter (rater) Krav til partikkelfjerning Hygieniske barrierer Fjerne bakterier (korrosjon, H 2 S osv) Klor, filtrere, organiske biosider Kontinuerlig drift Sjelden lagring av behandlet vann Krav til vannet som er umiddelbart behandlet Ballastvann Høye rater Krav til partikkelfjerning Hygieniske barrierer Behandle vann til visse krav Fjerning av fytoplankton, zooplankton og bakterier Filtrering, UV?, biosider?, oksidanter? Andre fysiske metoder? Periodisk drift Lagring av vann (rene tanker?) Krav til vannet som skal slippes ut (f.eks. D5 kriterier)

Aquateam aktiviteter BV Lab Pilot FP7 prosjekt ATLANTIS Pre-lab tester Labsystemer Pilot (i feltet) Multibiocidal delivery technology FP7 prosjekt UV-Mon Real time bio-monitoring Eksisterende teknologier Bistått teknologi eiere og rederier til å: Optimalisere teknologiene Forstå teknologiene som er brukt i BV systemer Ta dette videre i markedet Uavhengig tredjeparts vurdering av IMO resultater / G8 / G9 tester

Lab/pilot og BV håndtering For å forstå hvordan BV kan best behandles så er det viktig å forstå tre ting: Kravene D2 Veiledningene (guidelines) oppdatert 2008 Hva skal behandles Fysiske parametere rundt vannet Sjøvann / brakkvann / hvordan dette kan endre seg over tid / geografisk sett Hva skal vannet behandles med Filtrering Type hygieniske barrierer (biosider, fysisk-behandling osv)

Krav til behandling IMO D-2 beskriver behandlingsnivået < 10 m -3 50 µm minimum størrelse (zooplankton) < 10 ml -1 < 50 µm > 10 µm minimum størrelse (fytoplankton) Prokariotiske arter V. cholerae < 1 cfu 100 ml -1 E. coli < 250 cfu 100 ml -1 Enterococci < 100 cfu 100 ml -1 Veiledningene (G2, G8 og G9) gir rammer for hvordan testene kan gjennomføres Lett å forstå (svart og hvitt)

Vannet inneholder mye rart: Partikler Plast Mikroplast Organisk Humus Uorganisk Sand / leire Organismer Fisk Skalldyr Fytoplankton Zooplankton Bakterier Varierende størrelser Kjemi i tillegg ph, hardhet, ledningsevne osv KOMPLEKST Forståelse for vann

Behandlingsteknologi Hva behandles BV med? Filtrering (nøyaktig nok?) Kjemisk / fysiske prosesser Kan de nøytraliseres? Klarer de å håndtere ratene? Lenge nok eksponering Er de formulert riktig (rekkefølge, styrke) Kan effekten reverseres UV? Kan repareres Varmebehandling Fysiskbehandling Kavitasjon (ultralyd..) Filtrering ENTEN som eksponering til aktive forbindelser ELLER For å fjerne målorganismer UV Kjemisk behandling Elektro-oksidering (klor, brom, ozon osv) Organiske biosider

Labtester Enkle tester Teknologien fungerer I et rent miljø I et skittent miljø I forskjellige saliniteter Målorganismer Drepes av teknologien Gjenvekst forhindres Filtrering / forfiltrering fungerer Enkelt kvalitetssikring Småskala pilot-tester Teknologien i riggen likner det som skal i piloten Ratene er reelle og likner ifht størrelsen på fullskala piloten

Begrenset med tilgang til et laboratorium Mobilisering nødvendig analyseutstyr Planlegge nøye gjennom hva skal testes Tilfredsstille kvalitet på testene Brukbart vannkvalitet for selve testen Skittent nok Rent nok Kan gå over lengre tid Pilot-tester

Lab Pilot Resultatene må vise / gjenspeile teknologieffekt på alle trinn Kan ikke være overraskelser grunnet feil dimensjonering eller andre tekniske forskjeller Oppsett må planlegges nøye gjennom hvert trinn Ikke lurt å droppe parametere underveis

BV-utfordringene Konkrete utfordringer med BV: Filtrering Normen er 50µm Mange fytoplankton faller under 50µm Kjedeformede, lange men tynne organismer Lett faller gjennom filter på ca 50µm Om filtrering optimaliseres Bedre effekt av teknologien Mindre nøytralisering (fysisk/kjemisk) av teknologiene grunnet fjerning av flere partikler Større behov for forbedret filterdrift Footprint, effekt og energiforbruk Teknologien måtte kunne være liten nok til å få plass i eksisterende/modifisert båtkonstruksjon Tilgang slik at service og vedlikehold kan gjennomføres Bruke minimalt av energi Variasjon i vannkvalitet Sted til sted / tidspunktene

Variasjoner i vannkvalitet Dag 1, 3 timers forskjell i prøvene 2 prøver Dag 2, 4 timers forskjell i prøvene 4 prøver 40µm 14µm Betydelige forskjeller i: Konsentrasjoner Partikkelstørrelsesfordeling

Oppsummering Det er mulig å gjennomføre teknologiutvikling / transfer fra lab til fullskala Dette krever kjennskap til: Regelverk, vannkvalitet og dokumentasjon Prosessen er ikke enkelt, men enkle ting må ikke oversees Ikke ta the norm som den rette Kan være lurt å utfordre vanlige praksis Testing og tredjepartsvurderinger er nødvendig for å utvikle eksisterende og nye teknologier videre

THANK YOU! WWW.AQUATEAM.NO