-=--~------------------------------------------------

r. gjeringsadvokaten o 7 JAN 1013 OSLO TINGRETT -=--~------------------------------------------------ Avsagt: 04.01.2013 i Oslo tingrett, Saksnr.: 12-048326TVI-OTIR/07 Dommer: Tingrettsdommer Dagfinn Grønvik Saken gjelder: Krav om erstatning Syrinxian Kommanditbolag Manstone's Aktiebolag Advokat Nina Lea Gjerde mot Landbruks og Matdepartementet Regjeringsadvokaten v/advokat Magnus Schei Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

DOM Saken gjelder krav om erstatning på grunn av mangelfull gjennomføring av EØS avtalen vedrørende kåring av hester til avl og om EØS reglene får anvendelse på hester med opprinnelse utenfo r avtaleområdet. Framstilling av saken Saksøker m.l, Syrinxian Kommanditbolag, eier hesten Syrinxian. Det er en varmblodstraver født i 2006 i USA med registreringsnummer US -OD 5724. Den ble tatt inn til Sveri ge. Den ble avlsvurdert i Sverige 20 11. Saksøker nr. 2, Manstone's Aktiebolag, eier hesten Mob Muscl e. Det er en varmblodstraver født i 2001 i USA med registreri ngsnummer US-X 6420. Den ble tatt inn til Sverige. Den ble avlsvurdert i Sveri ge i 2011. Begge hestene ble framstilt fo r kåring, avlsvurdering i Norge 7. mars 20 12. For Syrinxian ble det gitt avslag med begrunnelse "samlet lav vurdering som ikke kompenseres av interessant avstamning. " For Mob Muscle ble det gitt avslag med begrunnelse "samlet vurdering med vekt på svake unghest prestasjoner som ikke kompenseres av hingstens prestasj oner som eldre. " Stevning for overprøving av kåringen ble mottatt av Oslo tingrett 4. mai 201 2. Klagenemnda fo r kåringsavgjørelser for varmblods traver tok i møte 5. juni 2012 ikke klagene til følge. Hovedforhandling ble avholdt 10. og 11. desember 2012. Saksøkerens påstandsgrunnlag Saksøkeren anfører at forbudet i forskrift 13. januar 1999 m. 67 om godkjente (reinavlalregistrerte) dyr av hestefamilien (kåringsfo rskriften) 12 mot å nytte andre hingster til avl enn de som er kåret i Norge i samsvar med forskri ftens 9 til 11 og regler gitt i medhold av forskriften, er i strid med direktiv 90/427IEØF artikkel 3. Det bestrides at direktivene 90/427IEØF og 90/428IEØF ble gjennomført i norsk rett i tilstrekkelig grad. Det ble fe ilakti g lagt ti l grunn at det norske obligatori ske kåringssystemet kunne opprettholdes (<<fe il m. 1»). Det å stille et obligatorisk krav til kåring i Norge for hingster som allerede benyttes til avl i sin hj emstat leder til merutgifter - 2-12-048326TVI -OTIR/O?

for hingste- og hoppeeiere, og er etter saksøkers syn en restriksjon på samhandelen for hestedyr i strid med direktiv 90/427IEØF artikkel 3. Norske myndigheter unnlot å gjennomføre direktiv 90/427IEØF i tilstrekkelig grad etter at Sverige i sak C-206/05 ble felt for å ha et tilsvarende regelverk som det norske kåringsregelverket (<<feil nr. 2»). Eventuell rettsvillfarelse fra statens side fritar ikke for ansvar; verken for feil nr. I eller feil nr. 2. Avkom etter de to hingstene Syrinxian og Mob Muscle er forhindret fra å starte i travkonkurranser arrangert i Norge. Det er i strid med direktiv 90/4281EØF. Subsidiært anføres at kåringsforskriften 12 jf. 9 til II er en restriksjon på samhandelen av hestedyr i strid med EØS-avtalen artikkel Il som ikke kan rettferdi ggjøres under EØS-avtalen artikkel 13. Saksøker anfører at dagens norske obligatoriske kåringskrav er en restriksjon som utgjør en vilkårlig forskjell behandling og som er i strid med proporsjonalitetskravet, ved at det går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå de påberopte hensyn. På bakgrunn av de ovennevnte forhold har saksøker lidt et økonomisk tap. Det er dette økonomiske tapet som saksøker krever dekket av den norske stat som følge av brudd på Norges EØS-rettslige forpliktelser, jf. Sveinbjornsd6ttir-saken (E-9197), Karlsson-saken (E-4/0 I) og Rt 2005 s. 1365 Finanger Il. Ved beregning av tapet vises til avtaler og vitneforklaringer om avtalte parringer. Det anføres at EØS avtalen rar virkning i saken selv om hestene er født i USA. Det dreier seg først og fremst en hindring som rammer sæden til hestene. Saksøkerens påstand l. Staten v/landbruks- og matdepartementet dømmes til å betale erstatning fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til NOK 853 000 til Syrinxian Kommanditbolag NOK 338350 ti l Manstone Aktiebolag 2. Staten v/landbruks- og matdepartementet dømmes til å betale sakens omkostninger med tillegg av lovens rente fra forfall og til betaling skjer. Saksøktes påstandsgrunnlag Prinsipalt bestrides det at det foreligger brudd på EØS-retten. - 3-12-048326TVI-OTIR/07

Hestene er født i USA og de omfattes ikke av EØS avtalen Direktiv 90/427 IEØF er korrekt gjennomført i norsk rett. Det er ikke i strid med direktivet å ha nasjonale bestemmelser om kåring som i 12, jf. 9-11 i forskrift om godkjente (reinavlalregistrerte) dyr av hestefamilien så lenge det ikke er fastsatt harmoniserte regler på området. Det bestrides at bestemmelsene er i strid med de alminnelige reglene i EØS-avtalen artikkel Il og 13. De nasjonale bestemmelsene om kåring gjelder uavhengig av nasjonalitet og opprinnelse, og staten kan ikke se at de negati vt påvirker utenlandske aktører i større grad enn norske. Kåringsbestemmelsene forfølger legitime hensyn og at kåringsinstituttet i så måte er egnet. Det finnes heller ikke andre mindre restriktive tiltak som ville gitt det samme beskyttelsesnivået som norske myndigheter har valgt. Det anføres at direktiv 90/428IEØF er korrekt gjennomført i norsk rett. Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag, det er ikke et "grovt og åpenbart" brudd på EØSretten. Det er ikke sannsynliggjort et økonomisk tap av den størrelsesorden som er anført. Det foreligger ikke årsakssammenheng mellom enkelte av tapspostene og de anførte bruddene. Saksøktes påstand l. Staten vi Landbruks- og matdepartementet frifinnes. 2. Staten vi Landbruks- og matdepartementet tilkjennes sakskostnader. Rettens vurdering Retten finner at Staten v/landbruks- og matdepartementet må frifinnes fordi hestene Syrinxian og Mob MuseIe er født i USA og dermed ikke har sin opprinnelse i EU eller EØS området, avtalepartene. De er dermed ikke omfattet av de EØS bestemmelsene som er påberopt som påstandsgrunnlag. Med EØS avtalen ble Norge, de øvrige EØS land og EU enig om en omfattende samarbeids- og handelsavtale som blant annet omfatter fritt varebytte, men det gjelder bare varer med opprinnelse innenfor avtalepartene. EØS avtalen artikkel 8 gjengis: -4-12-048326TVI-OTIR/07

J. J samsvar med bestemmelsene i denne avlale skal del innføres fritt varebylle mellom avtalepartene. 2. Med mindre annet er særskili angitl,jår arlikkel JO lil 15, 19, 20 og 25 til 27 anvendelse bare for produkter med opprinnelse i avtalepartene. For dyr opprinnelsesreglene presisert i EØS-avtalens protokoll 4. Artikkel 4. Produkterji-emstilt i sin helhet J. Følgende skal anses somji-emstilt i sin helhet i EØS: c) levende dyr født og alet der; d) produkter av levende dyr alet der; Flere steder i EØS-avtalens hoveddel tatt inn intensjonserklæringer om at partene skal bestrebe seg på å videreutvikle samhandelen på områder der det under EØS ikke er fu ll frihandel. Det gjelder blant annet handel med landbruksvarer. I EØS artikkel 19 (2) heter det at partene skal "fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer". Det er ikke inngått noen endringsavtaler som har betydning for saken. I vedlegg til EØSkomiteens beslutning nr. 4/20 Il hvor det framgår at levende dyr må være fremstilt i sin hel het innen avtaleområdet for å være omfattet av avtalen. Retten finner det etter dette klart at dyr med opprinnelse i tredjeland som hestene Syrinxian og Mob Muscle som har sin opprinnelse i USA ikke er omfattet av EØS avtalen. Det vises også til Rt-2004-834 (Vannscooterdommen) Retten finner det klart at direktiv 90/427IEØF og direktiv 90/428IEØF heller ikke får anvendelse for hester med sin opprinnelse fra tredjeland. Direktivene omhandler landbruksvarer som er regulert i EØS avtalens artikkel 19. Det framgår av artikkel 8 (2) at artikkel 19 bare får anvendelse "for produkter med opprinnelse i avtalepartene." Saksøker har anført at saken i realiteten gjelder hestenes sæd slik at sæden skal regnes som produkt av levende dyr, og dermed være omfattet av EØS avtalen. Retten er ikke enig i dette. Saksøkers påstandsgrunnlag har dreid seg om kåring av hestene. Import av sæd reguleres av andre regler som ikke er en del av saken. Fra saksøkerne har det i deres partsforklaring også framkommet opplysninger om at det var delvis svenske eiere til hestene i USA. Heller ikke dette har relevans i forhold til opprinnelsesreglene. - 5-12-048326TVI-OTI RIO?

Etter dette blir saksøkte å frifinne. Saksøkte har vunnet saken fullt ut og sakskostnadene avgjøres etter tvisteloven 20-2. Retten finner saksøkeren skal fritas for erstatningsansvar i medhold av tredje ledd fordi tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på at saksøkte først inntok opprinnelsesreglene i sitt påstandsgrunnlag i hovedforhandlingen. Det faktum at hestene var født i USA har vært klart fra første stund. Saksøkeren fikk dermed ikke rimelig mulighet til å vurdere dette påstandsgrunnlaget. De øvrige påstandsgrunnlagene var det god grunn til å prøve rettslig, det vises blant annet til at EU domstolen dømte Sverige i sak C-206/0S, det gjaldt også USA import. Retten tilkjenner fø lgelig ikke sakskostnader. Dommen er ikke avsagt innen lovens fr ist. Grunnen er rettsferie i jula. DOMSSLUTNING 1. Staten v/ Landbruks- og matdepartementet frifinnes. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke. Retten hevet cj Dagfinn Grønvik r1j~ Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges. -6-12-048326TVI-OTIR/O?

Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. AnkefTisten er en måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykke I ig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke ti/lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke - uavhengig av verdien av ankegjenstanden - nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte kraveller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: ankedomstolen navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger hvilken avgjørelse som ankes om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes den faktiske og rettslige begrunnelse for at det fore ligger feil de bevisene som vil bli ført grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. - 1-12-048326TVI-OTIR/O?

Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i fingret/en Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det gruimlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lov forståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. - Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. - 2-12-048326TVI-OTIR/Ol