R108947. Rettinger til John Haugan. Formler og tabeller. ISBN 978-82-562-7195-5 1. opplag 2011. Rettingene er satt med rødt



Like dokumenter
URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk

ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Eksamensoppgave i KJ1000 Generell kjemi med laboratorium

Om REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer

UNIVERSITETET I OSLO

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle sporsnuil på oppgavene skal besvares, og alle spors111d1teller likt til eksamen.

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Materialgjenvinningspotensiale i farlig avfall

Hva er sirkulær økonomi og hvilke muligheter finnes for norsk næringsliv?

1. Oppgaver til atomteori.

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Grunnstoffa og periodesystemet

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

Eksamensoppgave i KJ1000 Generell kjemi med laboratorium

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

UNIVERSITETET I OSLO

Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau

Innholdsfortegnelse 1-2

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN og en kolonnetest i henhold til CEN/TS

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

Positiv materialidentifikasjon (PMI)

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor.

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

NGU-dagen, 6. februar Innledning EU analysene 2010 og 2014 Produksjon av kritiske råstoffer primær og sekundær

Eksamensoppgave i KJ1000 Generell kjemi med laboratorium

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

1.3.1 Prefiksene i Tabell 6 brukes for å danne navn og symboler for desimale multipler av SIenhetene.

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

UNIVERSITETET I OSLO

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator med tomt minne Nødvendige formler og tabeller er inkludert i oppgavesettet. Linje

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

Kap. 1 Fysiske størrelser og enheter

Hvorfor studere kjemi?

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

Transport av radioaktivt materiale i unntakskolli

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

NGU Rapport Fordeling av sporelementer i grunnvann fra 476 borebrønner i fast fjell, analysert med ICP-MS.

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator med tomt minne

Cambridge Assessment International Education Cambridge International General Certificate of Secondary Education

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

Kapittel 1.10 Bestemmelser om sikring (security)

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

HYDROGEN FOR UTSLIPPSFRI TRANSPORT

Cambridge Assessment International Education Cambridge International General Certificate of Secondary Education

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

Cambridge Assessment International Education Cambridge International General Certificate of Secondary Education

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Cambridge Assessment International Education Cambridge International General Certificate of Secondary Education

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Kjemiolympiaden uttak. Fasit.

NO/EP P a t e n t k r a v

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Atomets oppbygging og periodesystemet

Cambridge Assessment International Education Cambridge International General Certificate of Secondary Education

Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose: Undersøkelse i 2005

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Transkript:

R0897 Rettinger til John Haugan Formler og tabeller ISBN 978-8-56-795-5. opplag 0 Rettingene er satt med rødt

Rettelser side Logaritmisk derivasjon d f ¼ a dg f g þ b dh h Rettelser side Geometrisk rekke s ¼ a hvis og bare hvis jkj < k Rettelser side 7 Uniform rotasjon: transformasjoner v ¼ v 0 þ! r a ¼ a 0 þ! v 0 þ! ð! rþ! v 0 er coriolisakselerasjonen! ð! rþ er sentripetalakselerasjonen Rettelser side 7 Rettelse side 6 III ¼ þ i ¼ i y ¼ e x A sin x þ B cos x. Dynamikk for rotasjonsbevegelse Rettelser side 7 Eulers utvidete metode y 0 n þ ¼ y 0 n þ h y 00 n, n ¼ 0,,,... Rettelser side 8 8. Sylinderkoordinater i R Punktet P angis ved koordinatene r, og z z L ¼ I! ðrotasjon om en symmetriakseþ L ¼ L C þ r C mv C ðbevegelig momentpunktþ M ¼ I ¼ I d! dt Rettelser side 7 (kraftmomentsetningen) Arbeid og energi (rotasjonsbevegelse) Effekt: P ¼ dw dt ¼ M! z P(r, q, z) Rettelser side 9 Magnetisk moment ¼ IAu N x q r y Kraftmoment på strømsløyfe M ¼ B Rettelser side 0 Divergens r A ¼ @ @ ð A Þþ @A sin @ þ @ sin @ ðsin A Þ Rettelser side 7 Sirkelbevegelse v ¼! r a ¼! v ðjvj ¼konstantÞ ¼! ð! rþ Potensiell energi til strømsløyfe i magnetfelt E p ¼ B Rettelser side 9 Magnetisk moment ¼ e m L Egenspinnets magnetiske moment e s ¼ g s m ~ S, g s ¼

Rettelser side 8 8 Grunnenhetene i SI Størrelse SI-enhet Symbol Definisjon Tid sekund s Et sekund er 9 9 6 770 perioder av den stråling som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåer i grunnstilstanden for cesiumatomet. Lengde meter m En meter er lengden av den strekning som lyset tilbakelegger i tomt rom i løpet av =99 79 58 av et sekund. Masse kilogram kg Et kilogram er massen av den internasjonale kilogramnormalen. Strøm ampere A En ampere er den konstante elektriske strøm som frembringer en gjensidig kraft på 0 7 newton per meter leder når strømmen går gjennom hver av to rettlinjede, parallelle, uendelig lange ledere med sirkulært og neglisjerbart lite tverrsnitt, og lederne er anbrakt i en meters innbyrdes avstand i tomt rom. Temperatur kelvin K En kelvin er brøkdelen =7,6 av den termodynamiske temperatur for vannets trippelpunkt. Lysstyrke candela cd En candela er lysstyrken i en gitt retning fra en kilde som sender ut monokromatisk stråling med frekvens 50 0 hertz og med en strålingsstyrke i den gitte retning lik =68 watt per steradian. Stoffmengde mol mol Et mol er stoffmengden i et system som inneholder like mange elementære entiteter som det er karbonatomer i 0,0 kilogram karbon. Når enheten mol nyttes, må elementærentitetene spesifiseres. Disse kan f.eks. være atomer, molekyler, ioner, elektroner eller andre partikler, eller grupper av slike partikler. Definisjonene er tatt fra Norsk Standard med unntak av meterdefinisjonen som er en oversettelse av den engelske teksten vedtatt internasjonalt i 98. Rettelser side 0 Universalkonstanter Størrelse Symbol Sammenheng med andre konstanter Verdi Enhet Lysfarten i vakuum Permeabilitet i vakuum Permitivitet i vakuum c 0 0 0 ¼ =ð 0 c 0 Þ,997 9 58 0 8 0 7 8,85 9 0 ð 0 9 =6Þ m=s Vs=Am As/Vm Gravitasjonskonstanten Tyngdeakselerasjonen ved 5 bredde G g 6,670 0 9,806 65 Nm =kg m=s Atomær masseenhet Elektronets hvilemasse u m e,660 57 0 7 9,09 5 0 5,85 80 0 kg kg u forts.

Rettelser side og Periodesystemet,00797 H 0,08 s Hydrogen 6,99 Li 0,5,85 9,0 Be Atomnummer Massetetthet [0 kg/m ] 7,9 5,996 Cr [Ar]d 5 s Krom Atommasse* [u] Symbol Elektronkonfigurasjon Navn s s s s Litium Beryllium,9898 Na 0,97,7, Mg * En verdi i parentes er atommassen til den mest stabile isotopen. 5 6 7 [Ne]s Natrium Magnesium 5 6 7 8 9 9 9,0 0 0,08,956 7,90 50,9 5,996 5 5,98 6 55,87 7 K 0,86,55,0,5 6, 7,9 7, 7,86 8,9 7 85,7 8 87,6 9 88,905 0 9, 9,906 95,9 (98) 0,07 5 Rb,5,6,7 6,9 8, 0,,5,, 55,905 56 7, 57 8,9 7 78,9 7 80,98 7 8,85 75 86, 76 90, 77 * Cs,90,5 6,7, 6,6 9,,0,6,5 87 () 88 (6) 89 (7) 0 (6) 05 (6) 06 (6) 07 (6) 08 (65) 09 ** Fr [Ne]s Ca Sr Ba Ra Sc Y La Ac Ti Zr Hf Rf 5,0 V Nb Ta Db Cr Mo W Sg Mn [Ar]s [Ar]s [Ar]d s [Ar]d s [Ar]d s [Ar]d 5 s [Ar]d 5 s [Ar]d 6 s [Ar]d 7 s Kalium Kalsium Scandium Titan Vanadium Krom Mangan Jern Kobolt [Kr]5s [Kr]5s [Kr]d 5s [Kr]d 5s [Kr]d 5s [Kr]d 5 5s [Kr]d 5 5s [Kr]d 7 5s [Kr]d 8 5s Rubidium Strontium Yttrium Zirkonium Niobium Molybden Technetium Ruthenium Rhodium Tc Re Bh Fe Ru Os Hs 58,9 Co 0,905 [Xe]6s [Xe]6s [Xe]5d 6s [Xe]f 5d 6s [Xe]f 5d 6s [Xe]f 5d 6s [Xe]f 5d 5 6s [Xe]f 5d 6 6s [Xe]f 5d 7 6s Cesium Barium Lantan Hafnium Tantal Wolfram Rhenium Osmium Iridium Rh 9, Ir (66) Mt [Rn]7s Frankium [Rn]7s Radium [Rn]6d 7s Actinium [Rn]5f 6d 7s Rutherfordium [Rn]5f 6d 7s Dubnium [Rn]5f 6d 7s Seaborgium [Rn]5f 6d 5 7s Bohrium [Rn]5f 6d 6 7s Hassium [Rn]5f 6d 7 7s Meitnerium * 58 0, 59 0,907 60, 6 (5) 6 Ce Pr Nd Pm 6,67 6,77 7,00 7,5 50,5 Sm ** [Xe]5f 5d 0 6s [Xe]f 5d 0 6s [Xe]f 5d 0 6s [Xe]f 5 5d 0 6s [Xe]f 6 5d 0 6s Cerium Praseodym Neodym Promethium Samarium 90,08 9 () 9 8,0 9 (7) 9 Th Pa U Np,7 5, 9,07 9,5 () Pu [Rn]5f 0 6d 7s Thorium [Rn]5f 6d 7s Protactinium [Rn]5f 6d 7s Uran [Rn]5f 6d 7s Neptunium [Rn]5f 6 6d 0 7s Plutonium

H Hg Tc gass væske kunstig framstilt 5 6 7 5 0,8 6,05 7,0067 8 5,999 9 8,998 0 B C,,6,7,,585 0,8 6,985 8,086 5 0,978 6,06 7 5,5 8 Al Si,70,,8,07,95,66 N P O S F Cl 0,7 8,006 He s Helium 0,8 Ne s s p s s p s s p s s p s s p 5 s s p 6 Bor Karbon Nitrogen Oksygen Fluor Neon 9,98 Ar 0 Aluminium Silisium Fosfor Svovel Klor 8 58,7 9 6,5 0 65,7 69,7 7,59 7,9 78,96 5 79,909 6 Ni Cu 8,9 8,96 7, 5,9 5, 5,7,9,,8 6 06, 7 07,870 8,0 9,8 50 8,69 5,75 5 7,60 5 6,90 5 Pd Ag,0 0,5 8,65 7, 7,0 6,69 6,,9 5,9 78 95,09 79 96,967 80 00,59 8 0,7 8 07,9 8 08,980 8 (09) 85 (0) 86 Pt Au, 9,,6,, 9,8 9, 9, 0 (8) (8) Ds Rg Zn Cd Hg (88) Cn [Ne]s p Ga In Tl [Ne]s p Ge Sn Pb [Ne]s p As Sb Bi [Ne]s p Se Te Po [Ne]s p 5 Br I At [Ne]s p 6 Argon [Ar]d 8 s [Ar]d 0 s [Ar]d 0 s [Ar]d 0 s p [Ar]d 0 s p [Ar]d 0 s p [Ar]d 0 s p [Ar]d 0 s p 5 [Ar]d 0 s p 6 Nikkel Kopper Sink Gallium Germanium Arsen Selen Brom Krypton [Kr]d 0 5s 0 [Kr]d 0 5s [Kr]d 0 5s [Kr]d 0 5s 5p [Kr]d 0 5s 5p [Kr]d 0 5s 5p [Kr]d 0 5s 5p [Kr]d 0 5s 5p 5 [Kr]d 0 5s 5p 6 Palladium Sølv Kadmium Indium Tinn Antimon Tellur Jod Xenon [Xe]f 5d 9 6s [Xe]f 5d 0 6s [Xe]f 5d 0 6s [Xe]f 5d 0 6s 6p [Xe]f 5d 0 6s 6p [Xe]f 5d 0 6s 6p [Xe]f 5d 0 6s 6p [Xe]f 5d 0 6s 6p 5 [Xe]f 5d 0 6s 6p 6 Platina Gull Kvikksølv Thalium Bly Vismut Polonium Astat Radon 8,60 Kr,0 Xe () Rn [Rn]5f 6d 9 7s Darmstadtium [Rn]5f 6d 9 7s Roentgenium [Rn]5f 6d 0 7s Copernicium 6 5,96 6 57,5 65 58,9 66 6,50 67 6,90 68 67,6 69 68,9 70 7,0 7 Eu Gd Tb Dy Tm 5,6 7,89 8,7 8,5 8,80 9,05 9, 6,98 9,8 Ho Er Yb 7,97 Lu [Xe]f 7 5d 0 6s [Xe]f 7 5d 6s [Xe]f 9 5d 0 6s [Xe]f 0 5d 0 6s [Xe]f 5d 0 6s [Xe]f 5d 0 6s [Xe]f 5d 0 6s [Xe]f 5d 0 6s [Xe]f 5d 6s Europium Gadolinium Terbium Dysprosium Holmium Erbium Thulium Ytterbium Lutetium 95 () 96 (7) 97 (7) 98 (5) 99 (5) 00 (57) 0 (58) 0 (59) 0 Am Cm Bk Cf Fm Md,7 Es No (60) Lr [Rn]5f 7 6d 0 7s Americum [Rn]5f 7 6d 7s Curium [Rn]5f 9 6d 0 7s Berkelium [Rn]5f 0 6d 0 7s Californium [Rn]5f 6d 0 7s Einsteinium [Rn]5f 6d 0 7s Fermium [Rn]5f 6d 0 7s Mendelevium [Rn]5f 6d 0 7s Nobelium [Rn]5f 6d 7s Lawrencium

Rettelser side og 5 Grunnstoffenes termiske egenskaper 5 6 7 H (g) 59 0,9 58 00 5 0,6 Li Be 7,0 79,5 78 7 0 0 8 570 7,5 85 967,6 Na Mg 69,6 98 5,6 5 5 50 68 0 88 0 7,90 5, 5 6 7 8 9 9 K 0 Ca Sc Ti V Cr 5 Mn 6 Fe 7 Co 8 6, 8 59 8,5 675 7,8 887 8,5 887,8,7 55,7 95 99 59,7 98 8 6 9 00 0 87 80 7 70 8 76 00 80 757 757,5 658 9,75 5 70 5 57 8,9 86 77 8 6 6,5 79 0,7 9 887 6,80 5 877 6,5 7 Rb 8 Sr 9 Y 0 Zr Nb Mo Tc Ru 5 Rh 90 9 769 95 5, 85 7, 5 5,0 607 0 6,7 7 8, 966 58(s) 6 5 05 5 90 0 5 6 0 5 50 5 50 0 6 70 0,87 0 67,6 80 97, 75 77 6, 67 97 7,5 8 5557 6,8 0 77 77 5, 55 Cs 56 Ba 57 La 7 Hf 7 Ta 7 W 75 Re 76 Os 77 Ir 9 6, 76 90 6,0 7 6,5 996,5 80 77,7 07 6,5 07 6(s) 8 57 0 5 70 70 9 7 80 000 0 8 77 690 90 67,09 88 70 57,7 57 8, 557 8,8 8 567, 0 7 7,90 87 Fr 88 Ra 89 Ac 0 Rf 05 Db 06 Sg 07 Bh 08 Hs 09 Mt 7 700 050 8 677 0 00 A.nr. Symbol Lineær utvidingskoeffisient [0-6 K ] Termisk ledningsevne [Wm - K ] Spesifikk varmekapasitet [J kg - K ] Smeltepunkt [ºC] Spesifikk smeltevarme [0 J kg ] Kokepunkt [ºC] Spesifikk fordampingsvarme [0 6 J kg ] 58 Ce 59 Pr 60 Nd 6 Pm 6 Sm 795 95 0 07 07 7 8 75 68 0 7 88 07 60 76 900 90 Th 9 Pa 9 U 9 Np 9 Pu, 70 600,5 67 57 60 8 5 5 6 8 9 8 7, 6 7,7 90 7

5 6 7 5 B 6 C 7 N 8 O 9 F 0 8 He Al Si 5 P 6 S 7 Cl 8 Ar 0 0,9 0,6 0,0 0,8 0,8 8 Ni 9 Cu 0 Zn Ga Ge As Se 5 Br 6 (g) 70 0, 5, 500 69 6 Pd 7 A 8 Cd 9 I 50 S 5 Sb 5 T 5 I 5 X 0,05 00, 67 (g) 0 (g) 8 (g) 9 (g) 9 7, 000 7 000 0,07 5,7 0,07,8 0,0, 0,06 6,7 509 7 50 00 96 0,00 90 8 0, 750 88 0,6 00 6 0,086, 660,5 07 7 6 9 (g) 0 (g) 89 8 97 70 65 0,0 8 0,0076 90 0,06 9, 90 7 707 55 750 80 76 5 500 6 50 86,7 5 6,8 08 9,7 0 9, 0 5,7 98 6 60 6 7 7 (g) 56 90 0 00 05 0 7 0 80, 60 80 50 66 0,00(g) 0,009 9,5 87 6,7 85 58,75 89 908,76 75 0,6 87,6 0 87,86 685 0,76 9 58 5 0,08 Ne 0,58 Kr Rettelser side 7 5 Termiske egenskaper for noen væsker Egenskaper ved atm trykk Massetetthet ved 0 o C 0 kg m Gjennomsnittlig kubisk varmekapasitet Spesifikk utv. koeff. ved 0 o C J ½0 5 K Š kg K Frysepunkt [ o C] Spesifikk smeltevarme kj kg Kokepunkt [ o C] Spesifikk fordampingsvarme kj kg 6 Termiske egenskaper for noen gasser Spesifikk varmekapasitet ved 0 o C Egenskaper ved atm trykk Betegnelse Atomtall Massetetthet kg m c p J kg K c v J kg K c p J mol K c v J mol K

Rettelser side 8 og 9 7 Grunnstoffenes elektriske egenskaper, 0 9 (H ) H Li 8,55,7 +,7 0 5,0 7,5, 0 5 Be Resistivitet [0 8 Wm] Resistivitetens temperaturkoeffisient [0 K ] Magnetsik suseptibilitet ved 00 K c = M/H = magnetisering/ magnetiserende felt A.nr. Symbol Na Mg,,5 5,5, +8,5 0 6 +,8 0 5 5 6 7 8 9 9 K 0 Ca Sc Ti V Cr 5 Mn 6 Fe 7 Co 5 6 7 5 B 6 C 7 N 8 O 9 F 0,8 0,8 0 5 Al Si 5 P 6 S 7 Cl 8,65,9 +,08 0 5 (, 0 grafitt),7 0 5 (, 0 grafitt) 0, 0 6 0 (gult S) (Cl ) 8 Ni 9 Cu 0 Zn Ga Ge As Se 5 Br 6 7 6,7 0 9 (N ) 0 7,97 0 5 +,00 0 6 (O ) 0,6 0 5, 0 8 8 He,05 0 9,78 0 9,0 0 8 Ne Ar Kr

Rettelser side 50 og 5 8 Grunnstoffenes kjemiske egenskaper H, amf,6 Li Na Be,0 bas 5, 75,6,5 amf 9, 8, 0,9 bas, bas Mg Atomnummer Elektronegativitet (Paulings skala) Vanlige oksidasjonstrinn (Mest stabile understreket) Syre-base-egenskaper til oksid ( = t oksid, bas = basisk oksid, amf = amfotært oksid) NØKKEL Cr,6 6,, 6,8 6,5 5, 7, 7,6 5,0 5 6 7 8 9 9 K 0 Ca Sc Ti V Cr 5 Mn 6 Fe 7 Co Symbol ionisasjonsenergier,. og. trinn [ev] 5 6 7 5 B 6 C 7 N 8 O 9 F 0,0 8, 5, Al Si 5 P 6 S 7 Cl 8,5 amf,5 ±,,,,8 amf, ±, 5,,5 ±,, 6,0 ±,, 5, 7 0 6,0 8,8 8, 6,,0 9,7 0,,,0,8 8 Ni 9 Cu 0 Zn Ga Ge As Se 5 Br 6 8 He,6 5, Ne,0 ±, 5,,,5 9,6,5,6 5,,0 7, 5,0,6, Ar 5,8 7,6 Kr

Rettelser side 5 Samsvarende damptrykk og temperatur for noen materialer Temperaturverdiene i uthevet skrift gjelder for likevekt mellom fast stoff og gassfase Trykk [torr] Rettelser side 55 8 Farger i den synlige delen av spekteret Grenseverdiene er ikke eksakt definert. Rettelser side 58 Toatomige molekyler Molekyl Kjerneavstand [pm] Vibrasjonsenergi v ¼ 0! v ¼ [ev] Dissosiasjonsenergi v ¼ 0! v ¼ [ev] Ionisasjonsenergi [ev] Elektrisk dipolmoment ½0 0 CmŠ Karakteristisk rotasjonstemperatur [K] Rettelser side 6 6 Elementærpartikler Rettelser side 6 7 Kvarker a. Kvarker og leptoner Ladning [u] Kvarker u ¼ opp c ¼ sjarm t ¼ topp = d ¼ ned s ¼ sær b ¼ bunn =

8 Egenskaper ved halvledere Materiale Båndgap ved 00 K [ev] Mobilitet ved 00 K [m V s ] Effektiv masse m =m elektroner hull elektroner hull Dielektrisitetskonstant Rettelser side 66 Løselighetsprodukter for noen salter ved 5 C Reaksjoner: M m X n ðsþ! mm nþ ðaqþ Verdier beregnet fra ln K sp ¼ G RT Sulfater SO Fosfater PO Karbonater CO Kromater CrO Sulfider S Hydroksider OH Fluorider F Klorider Cl Bromider Br Jodider I Cu þ,9 0 7,7 0 6,7 0 6, 0 9 Mg þ 9,86 0 5 6,8 0 6 5,6 0 7, 0 Hg þ 6, 0 5 (svart), 0 6,8 0 9 Rettelser side 67 og 68 Potensialer for noen eletrokjemiske reaksjoner Mg þ þ e! Ma AIF6 þ e! AI þ 6F H PO þ e! P þ OH ZnO þ H O þ e! Zn þ OH ClO þ H O þ 6e! Cl þ6oh Hg þ þ e! Hg þ NO þ Hþ þ e! NO þ H O,70,069,8,5 0,6 0,90 0,957 Mo þ þ e! Mo CrO þ H O þ e! CrðOHÞ þ 5OH O þ H O þ e! HO þ OH NO þ H O þ e! N þ OH Cr O 7 þ H þ þ 6e! Cr þ þ 7H O Co þ þ e! Co þ ð mol=l H SO Þ FeO þ 8H þ e! Fe þ þ H O 0,00 0, 0,076 0,0,,8,0 Rettelser side 69 Dissosiasjonskonstanter for noen syrer Navn Syre! H þ + Base K a pk a Rettelser side 70 5 Noen fysiske egenskaper for vanlige plastmaterialer Type Kjemisk oppbygning Massetetthet [kg/dm ] Elastisitetsmodul [N/mm ] Strekkfasthet [N/mm ] Bruddforlengelse [%] Bøyefasthet [N/mm ] Trykkfasthet [N/mm ] Gjennomgangsresistans [ m ] Høyeste brukstemperatur [ C]

Rettelser side 7 8 Viskositet for noen væsker og gasser Fluid Temperatur [ C] Viskositet [Pas] Vann 0,787 0 0,07 0 0 0,7975 0 0,00 0 60 0,665 0 00 0,88 0 Maursyre 0,80 0 Eddiksyre 8,0 0 Smørsyre 0,50 0 Metanol 0 0,597 0 Etanal 0,00 0 n-propanol 0,56 0 Glyserin 0, 0,90 0 0,95 Dietyl-eter 0 0,8 0 0 0, 0 0 0,97 0 Fenol 8,7 0 50,9 0 Smøreolje 0 5, 0,0 0 0,986 0 0,5 0 0, 00 6, 0 Luft 5,9 0 6 0 7,08 0 6 8 8,7 0 6 0 9,05 0 6 60 0,0 0 6 00, 0 6 Karbondioksid 0,9 0 6 0,8 0 6 Hydrogen 0 8,5 0 6 0 8,76 0 6 Metan 0 0,6 0 6 0 0,87 0 6 Oksygen 0 8,90 0 6 0 0,8 0 6 Vanndamp 00,55 0 6 50,5 0 6 00 6,5 0 6

Rettelser side 7 9 Planetene, Pluto, Månen og Sola Masse [kg] Ekvatorradius [m] Gjennomsnittlig solavstand [m] Siderisk omløpstid [a] Roitasjonstid Massetetthet [0 kg/m ] Tyngdeaksel. [m/s ] Baneplanets vinkel med ekliptikken Antall måner påvist per 0 Venus,9 0 6,05 0 6,08 0 d þ 0,6 5, 8,9 0 0 Mars 6,5 0,0 0 6,8 0,6 h,88,9,7 5 0 Jupiter,9 0 7 7, 0 7 7,78 0 9,8 h,86, 5 8 0 6 Saturn 5,7 0 6 6,00 0 7, 0 0, h 9,6 0,7 0 9 0 6 Uranus 8,7 0 5,5 0 7,87 0 0,8 h 8,0, 8,9 0 6 0 7 Neptun,0 0 6, 0 7,50 0 5,8 h 6,78,6 7 0 Pluto*, 0 6,5 0 6 5,90 0 6, d 8,, 0,6 7 9 0 * IAU bestemte i 006 at Pluto ikke lenger skulle kalles planet