HØYTIDER, HELLIGDAGER OG TRADISJONER I NORGE

NORSK-TYRKISK HØYTIDER, HELLIGDAGER OG TRADISJONER I NORGE SEVGI ØZALP MELTEM AFAK LUNDSTEN 9 788230 003404

FORORD er et støttehefte til bruk i klasser med språklige minoriteter - først og fremst på 4.- 10. klassetrinn. Heftet tar sikte på å styrke elevenes muligheter for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Ved å lære om høytider, helligdager og tradisjoner i Norge kan elevene styrke sin sosialkompetanse og kulturelle kompetanse. Heftets innhold er lett fattelig. Innholdet vil lette elevenes innlæring av grunnleggende begreper, ideer, perspektiver og kunnskaper. Temaheftet vil også lette lærernes arbeid. anbefales også til bruk i opplæringen av nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen og den videregående skolen. Voksne innvandrere kan også dra nytte av å bruke heftet i voksenopplæringen. Jeg tror at heftets innhold også er nyttig for minoritetsspråklige foreldre. For å kunne hjelpe barnas skolefaglige og språklige utvikling må de selv beherske de kunnskapene. Heftene gir gode muligheter til det. Prosjektgruppen tar sikte på å utarbeide heftet i ere tospråklige utgaver. Tospråklig støttemateriell bør anses som et viktig supplement til de eksisterende lærebøkene i skolene. Det å utvikle tospråklig støttemateriell handler om å tilpasse pedagogikken til målgruppens forutsetninger og behov. Det handler om å bidra til å styrke deres læringsmuligheter på skolen. Tospråklig støttemateriell er en slags håndstrekning til de minoritetsspråklige elevene. Det handler om å legge forholdene til rette for og

for å lette deres deltagelse i læreprosesser i skolefag. Tospråklig støttemateriell bygger på følgende pedagogiske loso: Å gi alle elever reelle muligheter til å ta i bruk sitt totale språklige repertoar for å konstruere og styrke deres kunnskapsmessige plattform og kognitivakademiske norskspråklige ferdigheter i sentrale temaområder i ulike skolefag. At heftene har ulike versjoner, men felles lærestoff, virker inkluderende og fellesskapsfremmende. De kan brukes av ere elevgrupper i en og samme gruppe eller klasse, eller i parallellgrupper eller klasser. Jeg er glad for at slike tospråklige hefter om sentrale temaer begynte å bli tilgjengelig for minoritetsspråklige i norsk skole. Jeg håper at støttematerialet vil bli godt likt av lærere og elever. Undertegnede er åpen for konstruktive kommentarer og forbedringsforslag. Tilbakemeldinger fra brukerne vil hjelpe alle medarbeidere, som jobber i de ulike delprosjektene for å utvikle tospråklig støttemateriell, for å forbedre produktene i tiden som kommer. ble utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Jeg retter en stor takk til direktoratets engasjement i opplæringen av språklige minoriteter og støtte. Jeg er av den oppfattning at feltet vil komme et viktig skritt videre når mer tospråklig støttemateriell blir gjort tilgjengelig for ere elevgrupper og lærere. En stor takk retter jeg også til forlagssjef Alf Bergli for hans interesse for opplæringen av språklige minoriteter. Jeg ønsker alle tospråklige lærere, elever og foreldre lykke til med bruk av Kamil Øzerk Prosjektleder

Høytidsdager I alle land, kulturer og religioner finnes det dager som feires eller markeres på en spesiell måte. Dette gjøres for eksempel for å minnes en historisk hendelse, både religiøse og nasjonale. I Norge markerer vi en rekke nasjonale og religiøse høytidsdager. Slike dager stammer fra historiske hendelser. Nedenfor skal vi først omtale religiøse høytidsdager, og tradisjoner knyttet til disse og nyttårsaftenen. Deretter skal vi ta opp andre merkedager og nasjonale høytidsdager. Jul RELIGIØSE HØYTIDER I NORGE Juleforberedelsene starter fra fjerde søndag før juleaften og finner sted 24. desember hvert år. Den fjerde søndagen før julen heter 1. søndag i advent.

DN VE MLL BAYRAMLAR Bütün ülkelerin din ve kültürlerinde kutlanan özel günler vardr. Bu özel günler, bir tarihi veya dini amaçla kutlanr. Böyle günler o ülkenin dini ve resmi günleridir. Bu günlere bal olarak kutlanan belli gelenekler ve görenekler vardr. Bu bölümde Norveç te kutlanan dini bayramlar ve gelenek haline gelmi baz özel günleri tanmaya çalacaz. DN BAYRAMLAR VE YEN YIL Noel kutlamalar KUTLAMALARI Noel gecesi her yl 24 aralk gününe rastlar. Noel hazrlklar bu geceden önceki dördüncü pazarda balar. Bu dört hafta hazrlk dönemine advent zaman denir. Advent zamanndaki her pazar günü bir mum yaklarak bekleme zamannn süresi belirtilir. Bu süre içerisinde çocuk yuvalarnda ve okullarda çeitli etkinlikler düzenlenir. Bu çalmalarda çocuklar deiik noel süsleri ve hediyeler

Den tiden fra første søndag i advent til julaften kalles adventstiden. Hver søndag før juleaftenen tennes et adventlys som markerer ventetiden før julen. Ventetiden markeres også på skoler og barnehager hvor det arrangeres juleverksteder. Her lages julegaver, julekort og julepynt. Ventetiden markeres også i kirker og i hjemmet. Fargen lilla er et kjent adventfarge og mange familier bruker adventskalender som nedtelling til juledagen. Adventstiden er en viktig førjulstid som ofte består av handling, baking av julekaker og til julerengjøring. Julen feires i forbindelse med Jesu fødsel og varer i tre dager. Julen er den mest tradisjonsbundne høytiden i Norge. Noen familier har egne juletradisjoner de følger, men de mest vanlige er å pynte seg, gå rundt juletreet, gi og få gaver og å få besøk av julenissen. I mange familier leses det religiøse fortellinger. Mange velger å delta i julegudstjenester i kirken. Mattradisjonene i julen er også viktige, og varierer fra familie til familie. Mange prioriterer tid med familien. Familien organiserer og planlegger julen sammen. De besøker

hazrlarlar. Ayrca evlerde ve kiliselerde de çeitli çalmalar yaplr. Noelde en yaygn kullanlan renk eflatundur. Baz aileler de bekleme süresinde küçük hediyelerden oluan bir takvim hazrlarlar. Bu takvim 24 günden oluup son günü 24 aralk gününü gösterir. Bekleme sürecinin noel kutlamalarnda önemli bir yeri vardr. Aileler bu dönemi ev temizlii, alveri ve yemek yaparak geçirir. Noel kutlamalar sa Peygamberin doumu balantsnda kutlanr ve üç gün sürer. Birçok aile için noel kutlamalar çok önemli ve özeldir. Bu kutlamalar ve yaplan hazrlklar aileden aileye büyük farkllklar gösterir. Bu kutlamalarda yaygn olarak yaplan adetler arasnda yeni yl aacnn etrafnda dönmek, hediye vermek ve hediye almaktr. Bu bayramn bir dier özellii de Noel Baba geleneidir. Birçok aile kiliseye giderek, dini hikayeler dinler ve kilise ziyaretinde bulunurlar. Noel yemeklerinin de geleneksel bir yeri vardr. Noelde aileler biraraya gelerek noel hazrlklarn birlikte yapmaya özen gösterirler. Caddeler, okul ve çocuk yuvalar renkli klarla süslenir.

hverandre, lager kaker, pynter juletre og hus. Butikker, skoler, barnhager og gater blir også pyntet til jul. Selv om julen i dag markeres som en kristen høytid, ble den feiret i Norge også før kristendommen kom til landet. I gamle dager varte julen fra 13. desember til 13. januar. Man festet og spiste og feiret at innhøstingen var ferdig. Arbeidslivet tar 3-4 dagers ferie i juletiden. Disse dagene er markert med rødt i kalenderen. Skolene tar rundt to ukers juleferie. Noen velger å tilbringe juleferien i varmere land. Like før og under julehøytiden ønsker man til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeidere og naboer. Mange pleier å sende julekort med gode ønsker til familie og venner. I de senere årene er det også vanlig å sende julehilsener per sms eller e- post.

Noel kutlamalar çok eskiye dayanan bir gelenektir. Hristiyanlk dini henüz Norveç e yaylmadan önce de böyle bir gelenein varlndan söz edilir. Eski zamanda yaplan kutlamalar 13 aralktan 13 ocaa kadar devam ederdi. Bu kutlamalarda ba ve bahçe ilerinin bitmesini, bolluk ve bereketin sürekli olmasn kutlarlard. Noele rastlayan günlerde iyerleri 3-4 gün, okullar iki haftaya yakn tatile girerler. Baz kiiler bu tatil günlerinde scak ülkelere gitmeyi tercih ederler. Noel kutlamalar öncesi ve Noel kutlamalar srasnda insanlar birbirlerine yi Noeller dileklerinde bulunurlar. Birçok kii birbirlerine noel kart gönderir. lerleyen yllarda kart yerine cep telefonuyla veya internet araclyla tebrik mesajlar gönderilir.

Dagene mellom 3. juledag og nyttårsaftenen kalles romjulen. I romjulen holdes skoler stengt, men offentlige kontorer og butikker er åpne. Påsken Påske er en religiøs høytidsdag i Norge. Den omtales også som helligdag. I den kristne tradisjonen feires påske for å minnes at Jesus ble korsfestet og drept, og sto opp igjen fra de døde. Første påskedag kan tidligst falle på 22. mars og senest 25. april. Selve påsken varer i tre dager. I tillegg til disse tre påskedagene, regnes palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag, som viktige dager i påsken.

Üçüncü noel gününden sonra balayan ve yeni yla kadar geçen süreye romjul denir. Bu süre içerisinde okullar kapaldr. yerleri ve maazalarn birçou ise bu günlerde açktr. Paskalya Hristiyanlk dininin dier önemli bir bayram da paskalyadr. Paskalya haftas, sa Peygamber in çarmha gerilii, ölümü ve tekrar diriliinin yldönümü olan kutsal günleri içerir. Paskalya günü, en erken 22 mart, en geç te 25 nisan tarihlerine denk gelir ve üç gün sürer. Bunlara ek olarak (palmesöndag) (skjærtorsdag) ve (langfredag) paskalya bayramnn önemli günleridir.

Påskeegget er et av de symbolene vi forbinder mest med påsken. Egget er symbolet for fruktbarhet og nytt liv, og dekorering av egg er en vanlig påsketradisjon. Andre vanlige symboler i påsken er påskeliljen, fastelavnsris og påskekylling. Gult og lilla blir regnet som påskefarger. Viktige mattradisjoner i påsken er ulike retter tilbredt av lam. Mange familier går i kirken under denne høytiden og deltar i påskegudstjenesten. Før kristendommen ble innført i Norge feiret man vårfest. Denne festen var omtrent på den tiden vi feirer påsken i dag. Vårfesten ble feriert at naturen våknet til liv igjen etter en lang vinter. Mange av symbolene fra vårfesten ble smeltet inn i påsketradisjonen og er fortsatt i bruk i dag I påsken har arbeidslivet 4-5 dagers fri, mens skolen holdes stengt i 8-10 dager.

Paskalya yumurtas, paskalya tavan ve civcivi, paskalya zamba ve süslenmi aaç dallar bu dönemde en çok kullanlan sembollerdir. Sar ve eflatun renkleri paskalya renkleri olarak kabul edilir. Yemek geleneinde ise kuzu etinden yaplan yemek ceitleri yaygndr. Paskalyada kiliselerde ayinler düzenlenerek günün önemi anlatlr. Paskalya kutlamalar çok eskiye dayanan bir gelenektir. Hristyanlk dini henüz Norveç e yaylmadan önce de böyle bir gelenein varlndan söz edilir. Paskalya tarihlerine denk gelen bu günlerde bahar elencesi düzenlendii bilinir. Dinsel anlamnn yansra paskalya, üretkenli, tabiatn yeniden diriliini anlatr. Paskalyada 4-5 gün bayram tatili vardr. Ancak okullar 8-10 gün kapaldr. Birçok aile paskalya tatillerini da evlerinde

Mange pleier å ferie påsken på fjellet hvor man står på ski og soler seg i vårsolen. Mange forbinder også påsken med appelsin og kvikk- lunsj og at familien spiller spill sammen og løser kryssord. Flere og flere benytter også påskeferien til å dra til utlandet og da helst til varmere land. En annen tradisjon som har utviklet seg i Norge, er at man ser på kriminalserier på TV og leser kriminal- og spenningsromaner. Like før påskeferien og i påskeferien ønsker man til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeider e og naboer. Mange pleier å sende gode ønsker til sine nærmeste og venner med kort, e-post eller SMS. Pinse Pinsen er også en kristen høytid. Den feires femti dager etter den dagen kristne tror at Jesus stod opp igjen fra det døde. Ifølge den kristne troen feires Pinse fordi det var den dagen da Den Hellige Ånd ble gitt til mennesker. Noen menigheter legger

kayak yaparak geçirirler. Burada portakal ve çikolata yemek ve günelenmek zamanla bir gelenek haline gelmitir. Ayrca aileler oyunlarla ve bulmaca çözerek birlikte ho vakit geçirirler. Paskalya tatilinde polisiye filmler izlemek ve polisiye kitaplar okumak ta yaygndr. Noel tatilinde de olduu gibi bu tatilde de birçok aile scak ülkelere tatil yapmak üzere giderler. Paskalya tatilinden hemen önce ve paskalya tatilinde insanlar birbirilerine iyi paskalya dileklerinde bulunurlar. Hamsin yortusu (pinse). Hamsin yortusu Hristiyanlk dininde paskalyadan elli gün sonra kutlanan dini bir gündür. Hristiyanlk inancna göre bu gün kutsal ruhun insanlara verildigi gündür. Bu gün ilk kilisenin kurulduu gün olarak da bilinir.

større vekt på markeringen av pinse enn andre. I pinse pleier troende mennesker å ønske hverandre god pinse. Pinsen blir regnet som fødselsdagen til den kristne kirken. Kristihimmelfartsdag Ifølge den kristne tro er det på Kristihimmelfartsdag hvor Jesus dro opp til himmelen. Denne dagen arrangeres spesielle gudstjenester i kirken. Skolene og arbeidslivet har fri på denne dagen. Santa Lucia 13. desember markeres Santa. Lucia dagen til minne om piken Lucia. Lucia var en pike fra Italia. Hun levde på øye Sicilia for over 1700 år siden. Lucia var kristen og fikk flere og flere til å tro på Gud. Dette likte ikke keiser Diokletian, og bestemte seg derfor for Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Sankta Lucia, Sankta Lucia! Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår, Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Hz. sann göe çekildii gün (Kristihimmelfartsdag) Bu günün de Hristiyanlk dininde önemli bir yeri vardr. Bu günde Hz. sa nn göe çekildiine inanlr. Kiliselerde özel ayinler düzenlenir. Bu dini bayramlarn hepsinde okullar ve resmi daireler tatildir. Azize Lucia (Santa Lucia) Her yln 13 aralk günü Azize Luciay anma günüdür. Lucia, yaklak 1700 yl önce Hristiyanln ilk yaylmaya balad dönemlerde yaamtr. Aslnda bir italyan olan Azize Lucia, Sicilya adasnda oturmutur. Lucia tanrya inandn söyler. Ancak zamann imparatoru Diokletion bu durumdan holanmaz. Bunun için Luciasnn öldürülmesi emrini verir. Lucia Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Sankta Lucia, Sankta Lucia! Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår, Sankta Lucia, Sankta Lucia! inanc uruna ehit olur. ehit olmak bir insann inand bir ey

å drepe henne. Lucia døde som martyr, noe som betyr at hun valgte å dø for sin tro. Senere ble hun opphøyet til helgen. Den 13. desember hvert år feires til minne om henne Barna kles i hvitt og mens jentene får glitterbånd i håret får guttene bånd rundt livet. Fremst i toget går Lucia jenta. Hun er som de andre barna ikledd hvitt, men har i tillegg også en krans med lys på hodet. Alle i Luca toget bærer på hvite lys og synger Lucia sangen. Nyttårsaften På nyttårsaften markerer vi overgangen mellom to år. I de fleste kulturer markeres dette på ulike måter. I Norge feires nyttårsaften på natten mellom 31. desember og 1. januar. Mange holder

uruna ölmesidir. Lucia tanrya inanyor ve onu seviyordu. Onun içinde bu uurda ehit oldu. Daha sonra azizelik mertebesine yükseltilir. Bunun için her yln 13 aralk tarihi Azize Lucia günü olarak kabul edilir. Avrupa ülkelerinde özellikle kuzey Avrupa ülkelerinde yani sveç, Norveç ve Danimarkada Azize Luciay konu alan klarla dolu bir gün olarak kutlanr. Bunun nedeni azizenin karanlk bir çada getiren bir kii olmasna inanlmasdr. Bir k elencesi olarakta kabul edilen bugün yln en uzun ve en karanlk gecesi olarak kabul edilir. Çocuk krelerinde ve okullarda çok özel olarak kutlanr. Bugün çocuklar beyaz giysiler giyinirler. Kzlar kafalarna parlak tellerden bant takarlar. Olan çocuklar da parlak teller bellerine balarlar. Gösterinin en önünde azize Luciay temsil eden kz banda klarla süslenmi bir taç tar. Çocuklar klarla arklar söyleyerek dolarlar. Daha sonra da çocuklar kendi yaptklar bugüne özel kurabiyeleri yerler.

nyttårsfest for familie og venner. Man tar farvel med det gamle året og ønsker det nye velkommen. For noen betyr overgangen til et nytt år oppgjør med det gamle. Man ser tilbake på det gamle året og på hva en har gjort, og hva enn vil gjøre annerledes i det nye året. Flere og flere markerer nyttårsaftenen med god mat og drikke. Kalkun er et vanlig middagsrett på denne dagen. Nøyaktig klokken 12 om natten sender enn ut fyrverkeri. Fyrverkeri er farlig for barn, og det er viktig at det alltid er voksne som tenner på fyrverkeriet. ANDRE MERKEDAGER I Norge er det en rekke merkedager som ikke er religiøse høytidsdager eller offisielle fridager. I denne delen av heftet skal vi omtale de ulike merkedagene. 6. Februar Samefolkets dag Samene er urfolket i Norge og 6. februar er samefolkets dag. Dagen feires på ulike måter i

Yeni yl kutlamalar Yeni yl akam, yeni bir yla girildii gece kutlanan bir gündür. Yeni yl kutlamalar toplumdan topluma, kültürden kültüre farkllklar gösterir. Norveç te 31 aralk gecesi kutlanr. Birçoklar bugünü aile ve yakn akrabalarla kutlarlar. Bu gece geçen yla güle güle derken gelecek yeni ylada hogeldin denir. Yeni bir yla balarken, biten yl içerisinde neler yaptmz, neler örendiimizi gözden geçiririz. Çevremize yararl olup olmadmz, zamanmz iyi kullanp kullanmadmz düünürüz. Birçok kii yeni yl akam için özel yemekler yaparlar. Hindi etinden yaplan yemekler yaygndr. Saatler gece yars saat 12.00 yi gösterince havaya havaifiekleri atlr. Havaifiekleri