Rapport fra forskningskampanjen 2013: Dafniejakten

Rapport fra forskningskampanjen 2013: Dafniejakten

!!!! Forord! Forskningskampanjenerenårligkampanjeforskolensomblearrangertførste gangi2003.denarrangeresavforskningsrådetognettverkformiljølærei forbindelsemedforskningsdagene.etforskningsmiljøinngåralltidsomen tredjesamarbeidspartner.i2013handletkampanjenomdyrelivivannog samarbeidendeforskningsmiljøvarnorskinstituttfornaturforskning(nina). EnstortakkkanrettestilforskerBjørnWalseng(NINA)ogalleeleveroglærere forflottforskningsinnsats.175innsendteprøverfra158skoleroverhelelandet hargittøktkunnskapomdyrelivetidammer. Påwww.forskningskampanjen.nokandulesemeromdetteårligetilbudet! 1 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

Innhold Sammendrag 3 Bakgrunnogfakta 4 Krepsdyr 5 Vannlopper 6 Hoppekreps 7 GeorgOssianSars 8 Rødlista 9 Elevenesfunn dammene 10 Hvaslagsdammerbleundersøkt? 10 Ledningsevne 11 Funnavarter 12 Funnavkrepsdyr 12 Funnavdafnier 15 Funnavsjeldnearter 17 Nykunnskapogsåommuslingkreps 18 Funnavandrearterennkrepsdyr 20 Norskenavntildafniene 25 Viderebrukavresultatene 26 Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 2

! Sammendrag! Forskningsoppdragettilnorskeskoleeleveri2013varkartleggingavsmådyri ferskvannsdammer.spesieltvarviopptattavåfinnetredafniearter:daphnia' pulex,d.'magnaogd.'longispina.dafnieneersmåkrepsdyr,somvioftefinneri dammer.norskinstituttfornaturforskning,nina,harkartlagtutbredelseni Norge,menselvsagtikkeundersøkthverlilledam.Medelevenes forskningsinnsatserkunnskapenøkt bådeomhvorsmådyreneer,oghvorde ikkefinnes. Elevenefantmyelivi dammenedeundersøkte.45 artervannlopper,og30ulike hoppekrepsblefangeti eleveneshåver.kartenesom viserutbredelsenavdafnia' pulexkanrevideresetterat skolenefantdenoveralt,fra sørtilnordilandet.foren delsjeldnearteravsmådyr harelevenegjennom forskningskampanjenøkt kunnskapenbetydelig. Artsdatabankenslisterover ' Daphnia'longispina enavdevanligstforekommende DafnieneiNorge.Foto:FrodeFalkenberg. funneroppdatert,ogvurderingenavhvorvanligarteneer,kanrevurderes (Simocephalus'exspinosus).Eleveneharfunnetartersomerrødlistet (Ceriodaphnia'laticaudata),ogdeharfangetoppsmådyrsombareharvært settetfåtallgangerherilandet(cyclops'bisetosus).av130kjentearterav hoppekrepsogvannlopper,fantelevene75,altsåble58%avartenefunnet.et prosjektforåkartleggedelitekjentegruppeneostracoderogharpactoiderhar fåttgodhjelpgjennomkampanjen.resultateneforalledyregruppeneerlagttil iartsdatabanken,oversiktenoverartsfunninorge.eleveneharbidradd betydeligtilåøkekunnskapenombiologiskmangfoldinorge.datagrunnlaget bestårav175prøverfratilsammen158forskjelligeskoler. 3 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

Bakgrunn!og!fakta! Kortomåretsoppgave Iåretskampanjeskulleelevenefinneenpassendedam,samlesmådyrmedhåv ogtaenvannprøve.etteråhaundersøktdyrenebledelagtpåettilsendt prøveglassmedkonserveringsvæske.detoglassenemedhenholdsvisdyrog vannprøveblesendttilnorskinstituttfornaturforskning(nina).itilleggskulle klassenregistreresinefunnavdyrpånettetogregistrerenoenopplysninger sombeskrevdammendehaddeundersøkt.dessutenkunnedeværemedpåå stemmeoverforslagtilnorskenavnpådetredafnienevivarpåspesielljakt etter. EleveroglærerfraØvergårdMontessoriskoleiTromskasterplanktonhåvenihåpomspennende fangst.foto:renatehartridge. Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 4

Krepsdyr Deallerflestekrepsdyrenefinnerviinnenfortregrupper:vannlopper, muslingkrepsoghoppekreps.ikampanjenerrepresentanterforalletre gruppenefunnet. INorgeerdetregistrert80artervannlopperog50arterhoppekreps.Kunnoen fåartererkommettiletteratzoologengeorgossiansarsbeskrevkrepsdyrene isistehalvdelav18003tallet.dafnienehørertilvannloppene. Øverstservienhoppekreps(Calanoida),ognederstfravenstreeivannloppe(Bosmina),ogen muslingkreps(ostracoda).illustrasjoner:brageførlandogperottojohansen. 5 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

Vannlopper Vannloppeneerenartsrikgruppeiferskvannmedstorvariasjoniutseende. Størrelsenkanvarierefra0,2mm(Alonella'nana)tildestorerovformenesom kanbliopptil18mm(leptodora'kindti).deformerersegbådekjønnetog ukjønnet.detsisteersærligtilfelleisommermånedenedajomfrufødseler vanlighosdeflestearter.omhøstendukkerogsåhanneroppogkjønnet formeringresultererihvile3egg,somoverlevervinterenogutviklersegvidere nestevår.deflestevannloppeneskaffersegmatvedåfiltrerevannet.den viktigstefødenerplanteplankton alger,menvannloppenespiserogså bakterieroghjuldyr.polyphemus'pediculus,l.'kindtiogbythotrepes'longimanus erdeenesterovformene.omtrententredjedelavarteneleverfritti vannmassene planktonisk3ogerviktigfødeforplanktonspisendefisk.resten leveristandsonen.noenartervandrerogsåmellomstrandsonenogdefrie vannmassene. ' Daphnia'pulex(tilvenstre)ogDaphnia'longispina.Illustrasjoner:GeorgO.Sars. Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 6

Hoppekreps Hoppekrepsenharetkarakteristiskutseendemedtoparantennerforanpå dyret.forkroppensmalneravmothalepartietsomenderitohalevedheng (furca).eggenesitterfestettilbakkroppenhoshunneneogklekkestilnauplier. Dissegjennomgårførstseksnaupliestadierogderetterfemcopepodittstadier førvoksentstadium.detfinsbåderovformer,gripereogalgespisereblant hoppekrepsene.omtrenthalvpartenavdenorskearteneleverplanktonisk, mensrestenhartilholdinneistrandsonen.hoppekrepseneerviktigfiskeføde. Hoppekrepsenedelesitreordener,Calanoida,CyclopoidaogHarpacticoida, derutbredelsentildetoførsteergodtdokumentert,mensdetderimotikke foreliggeropplysningeromharpacticoideneutoversars'beskrivelser.deto vanligegruppene,calanoideneogcyclopoidene,skillespålengdenavdet fremsteantenneparetsomerlengsthoscalanoidene.harpacticoideneersmå, ogsystematikkenforgruppenharværtuavklart.ninaermediprosjektet HARPOSTsomskaløkekunnskapenomdennegruppen. Cyclopoid(tilvenstre)ogharpactoidhoppekreps.Illustrasjoner:Per3OttoJohansen. 7 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

Fakta:GeorgOssianSars FordemsomforskerpåferskvannidagerarbeidetsomzoologenGeorgOssian Sarsgjordemidtpå18003tallet,sværtviktig.Hanundersøktedammerogvann rundtkristiania,somoslohetdengangen,ogbeskrevogtegnetde krepsdyrenehanfant.hanskrevavhandlingenomdeichristianiasomegn forekommendeferskvandskrebsdyr,derhanpresentertedevannloppenehan fant,hele63arter.sarsgjordeengrundigjobb,forsidendenganghar forskernebarefunnet17nyearteravvannlopperinorge.tegningenehan lagdeavdesmådyrenehankunneseilupe,blirbruktavforskernedendagi dag,ogerbruktidennerapporten.deerlikefineogdetaljertesomdebildene mankansegjennomenstereolupe. ToavGeorgO.Sars'tegningeravvannloppenChydorus'sphaericus. Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 8

Fakta:Rødlista Norskrødlisteforartererenoversiktover plante3ogdyreartersompåenellerannenmåteer truetavutryddelse,erutsattforbetydelig reduksjonellerernaturligsjeldne.dennyeste rødlistainorgeblepublisertavartsdatabankeni 2010. Arteneblirkategorisertidissekategoriene: RE=Lokaltutryddet(RegionallyExtinct).Artersom erutryddetsomreproduserendeilandet.ifølge IUCNskaldennekategorienkunbenyttesnårdet ikkeersporavtvilomatartenerutryddetilandet. ItilleggskalartenhareprodusertiNorgedesiste 200årene. CR=Kritisktruet(CriticallyEndangered).Artersomerdirektetruetogsomhar 50%risikoforådøutfra10til100årframitid. EN=Sterkttruet(Endangered).Artersomharhøyrisikoforutdøing,nærmere bestemt20%risikoforådøutfra20til100årframitid. VU=Sårbar(Vulnerable).Artersomertruetoghar10%risikoforådøutinnen 100år. NT=Nærtruet(NearThreatened).Hensynskrevendeartersomikketilhører kategoricr,enellervu,mensompga.tilbakegangkreverspesiellehensynog tiltak.inorgehardisseartene5%sannsynlighetforådøutinnen100år. DD=Manglerdata(DataDeficient).Idennekategorienblirdetplassertarter derkunnskapenerforlitentilåvurderesituasjonen.artersomblirplasserti dennekategorienerartersomtroligvillehavnetpårødlistahvisenhaddenok kunnskaperomdem. LC=Livskraftig(LeastConcern).DetteerartersomikkeertruetiNorge.Iden nyerødlistaerdetlikeveltattmed17avdisseartene,fordideerrødlistetpå verdensbasis.!! 9 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

Elevenes!funn!!dammene! Hvaslagsdammerbleundersøkt? Elevenebeskrevdammenevedåvelgeblantdisseseksalternativene:myrdam, næringsrikdamijordbrukslandskap,størrevann,svabergdam,selvgravddam ogannentypedam.iutgangspunktethaddevihåpetpåatflestmuligskoler skullefinneentenensvabergdamellerennæringsrikdami jordbrukslandskap,bådefordislikedammererliteundersøktogfordidetvar håpomåfinnedaphnia'magnaislikedammer.detskullevisesegatflest skoleroppsøktedetsomblekarakterisertsomenmyrdam(figur1).detteer sannsynligvisrepresentativtforhvaenfinnernårenskaloppsøkeetvannspeili nærområdettilenskoleinorge.mangeavdammeneblekategorisertsom annentypedam.detvarkuntreskolersomhaddefunnetframtilen svabergdam,mensettyvetallsskolerhaddeundersøktennæringsrikdami jordbrukslandskapet.ikampanjenbledetgittveiledningomgravingavegen dam.femskolerharregistrertselvgravddam,ogfunnetenrekkearter. Hvordandeundersøktedammenefordelersegilandetervistifigur2.Detkan synessomommyrdammerernoeoverrepresentertinordmensnæringsrike dammerijordbrukslandskapervanligstpådetsentraleøstlandet.ikke overraskendefinnervitodammeravsistnevntekategoriogsåpåjæren. Figur1.Hvordande undersøktedammene fordelersegmedhensyn påtype.!! Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 10

Figur2.DeforskjelligedammenesfordelingiForskningskampanjen2013. Ledningsevne VannprøverbleinnsendtforatNINAskullekunnemåleledningsevnenivannet. Vannetsevnetilåledeelektriskstrømavhengeravsaltinnholdet,somigjen gjenspeilerhvaslagsmiljødeteridammen.resultateneavdissemålingenevil blibruktnårninaskaloppdaterefaktaarkeneomkrepsdyr.!! 11 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 12 0 10 20 30 40 50 60 70 antall!prøver!(n=175)! antall!individer! Funn!av!arter! Innholdetavdyri deinnsendte glassenevarierte fraprøversomvar tomme,ogtil prøverderdetble funnetmerenn 10000individer (figur3).i majoritetenavde 26prøvenesom mangletkrepsdyr varandrearterellergruppertilstede.detvarkuninoenfåtilfelleatdyr manglethelt.herkunnedetværesmåhumuspartiklerellerfrøsomkanhablitt forveksletmedåværesmåkrepsdyr.tilsammen45prøverinneholdtmellom 100og1000individer,mensilikemangeprøverbledetfunnetmerenn1000 individer.detteerimponerende. Funnavkrepsdyr INorgeerdetregistrert80artervannlopperog50arterhoppekreps(figur4). Selvomforskningskampanjeniutgangspunktetfokusertepåtredafniearter, endtevioppmedatdetbleregistrerthele45artervannlopperog30arter hoppekreps,tilsammen75arter.dettetilsvarer58%avartenesomer registrertinorge.dethøyeartsantalletmåtilskrivesatkampanjenkomtilå inkluderemangeforskjelligetyperferskvannslokaliteter. Forholdetmellomantallartervannlopper/hoppekrepseromtrentsom forventet,detvilsi2:1.erfaringfratidligerestudiereratandelhoppekreps økermednæringsinnholdivannet. Figur3.Antallindividerkrepsdyriprøvene.

Figur4.Antallartervannlopperog hoppekrepssomerfunnetinorgeoghva somblefunnetiforbindelsemed forskningskampanjen. Figur5.Antallartervannlopperoghoppekrepsi prøvenesombleanalysertiforbindelsemed forskningskampanjen. Antallarterideprøvenederdetblefunnetkrepsdyr,kunnevarierefraénarttil hele17arter(figur5)medetgjennomsnittpåiunderkantavseksarter.detvar prøvenefrastor3elvdalungdomsskoleogkjellerkunnskapssentersomvarmest artsrike.prøveneblehertattirespektivekjemsjøenognitelva. Funnavdevanligstekrepsdyrene Ikkeuventetvarvannloppen Chydorus'sphaericusden vanligstearten.denblebåde funnetiflestprøverogvar ogsådenartensomoftest dominerte(figur6).deter kunvannloppenebosmina' longispinaogalonopsis' elongatasomervanligerei Norge.C.'sphaericuser funneti67%avalle undersøktevannforekomster (figur7).denerlitenogharenkulerundfasong.hunnener0,3 0,5mmstor, menshannenerendamindre.arten,somfinsihelelandet,erenlittoralart, 13 Forskningskampanjen20133Dafniejakten Figur6.Dominansforholdtildetivanligsteartene. Prosentandelprøversominneholdtarten.

detvilsiatvifinnerdeninneistrandsonen.igrunnenæringsrikeinnsjøerkan detogsåhendeatvifinnerdeniplanktonet,mendetteersjeldent.artenhar envidtoleranseforulikvannkvalitet.vifinnerdenbådeisureogbasiske,i næringsfattigeognæringsrikelokaliteter.denerogsåfunnetfrahavnivåog opptilhøyfjellet(1545moh). Figur7.NINAsfaktaarkomChydorus'sphaericus. DennestvanligsteartenetterC.'sphaericusvarhoppekrepsenEucyclops' serrulatus.ogsådenneartenersværttolerantforvarierendemiljøforhold.ide surestevannforekomstenemanglerdenimidlertid,ogharderforværtbrukt somenindikatoriforbindelsemedovervåkingavsurnedbør.viharsettat artenerenavdeførstetilåkoloniserenyetablertevannforekomster,for eksempelfangdammer.pålandsbasiserdenfunnetica.40%avalle undersøktevannforekomsterogfinsfrahavnivåtilhøyfjell(1486moh). Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 14

Funnavdafnier Detvarmedgledevikunneregistrereattoavdeartenevihaddefokusertpåi forkantavforskningskampanjen,daphnia'longispinaogd.'pulex,endtepå respektive3.og6.plassoverdevanligstefunnene.deblefunnetihenholdsvis 31og28lokaliteter,somfordelersegfrabådefraøsttilvestogfrasørtilnordi landet(figur8).fellesforbeggeartervaratnårdeførstforekommer,er sjansenstorforatdeogsådominerer.avsamtligeartervard.'pulexdenarten somoftestdominertenårdenførstvartilstede.detteerioverenstemmelse meddenkunnskapenviharomartenfrafør.denklarersegnår miljøforholdeneblirekstreme,ognårandrearterfårproblemerogforsvinner helt,kand.'pulexnærmesteksplodereiantall.deterikkeutengrunnatetav forslageneiforbindelsemednavnekonkurransen,varatdenskullehete møkkadamdafnie.deflestefunneneblegjortinæringsrikedammeri kulturlandskapetsamtidetosvabergdammenederdetblefunnetdyr (BlomdalenogKjerringøyskole). Figur8.Funnavdafnieri forbindelsemed Forskningskampanjen. 15 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

NårviviserdenyefunneneavD.'pulexieksisterendeutbredelseskart,viserdet nyeartskartetatartenkanpåtreffesnærsagtoveralt(figur9).unntakeri høyereliggendelokaliteter.gjennomkampanjenharvifåttnyefunnbåde lengstinordoglengstisør,samtpånordvestlandet. Nårdetgjelderdentredjeartenvifokusertepåiforbindelsemed forskningskampanjen,daphnia'magna,bledenikkefunnet.vihaddeforventet åfinnedenisvabergdammer.dessverrefikkvikundatafratreslikederdet somalleredetidligerenevntblefunnetd.'pulexito.iforbindelsemed rødlistingavkrepsdyr,bled.'magnaikkevurdertdavimangletdatafraden typenlokaliteterdervikunneforventeåfinneden.resultatenefra forskningskampanjenbekrefteratartenersjelden,menrødlistingavarten kreverflereundersøkelserisvabergdammer. Figur10.Oppdatert utbredelseskartfordaphnia' pulex. Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 16

DetvanligstekrepsdyretiNorge,Bosmina'longispina,kompå4.plasspålista overdevanligstefunnene.denerfunneti90%avnorske ferskvannsforekomster.deterimidlertidkunismåvannforekomsteratarten kanmangle.detteforklarerhvorfordenikkeblefunnetoftereivår undersøkelsederdetblefokusertpådammer.deterspesieltinæringsrike dammerijordbrukslandskapetatdenmangler,noeviogsåfikkbekreftet. Funnavsjeldnearter Simocephalus'exspinosus, somblefunneti11 lokaliteterogsomvar dominantitre,eroftestå finneinæringsrike dammer.sammenmed Daphnia'pulexerdenen indikatorpåatvannethar høybelastningav næringssalter.framtil tidligpå19903talletvar artensettpåsomsvært sjelden.itilleggtilåvære Figur10.Forekomstenav12artersomblefunnetunder forskningskampanjenogsomerforholdvissjeldnepålandsbasis. beskrevetavg.o.sars,vardenkunregistrertiéndampåringerike.på19903 talletbledetgjortflerestudieravdammerikulturlandskap,ogdervistedet segats.'exspinosusvarenvanligart.nårviinkluderervåredata,erarten registrerti94lokaliteterpålandsbasis,detvilsiica3%avalleundersøkte lokaliteter. FemavtilsammenseksnorskeartertilhørendeslektenCeriodaphniable registrertivårundersøkelse.toavartene,c.'quadrangulaogc.'pulchella,er vanligforekommende.deblefunnetirespektive15ogåttelokaliteterivår undersøkelse.detreøvrige,c.'laticaudata,c.'megopsogc.'reticulata,ermer sjeldne.denførstnevnte,c.'laticaudata,ertidligerebareregistrertiseks dammerrundtoslo.fravårundersøkelseforeliggerdetfunnfraskjønnhaug skole,østioslo,samtfratolokaliteteribergensområdet.detbetyrat 17 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

Forskningskampanjenharøktantalletregistreringeravartenmed50%,fra sekstilni.artenervurdertsomsterkttruet(en)inorskrødlisteforarter. Cyclops'bisetosuservurdertsomsårbar(VU)irødlista.Denblefunneti Ortunvannet,Bergen,avenklassefraSælenoppvekstsenter.Tidligereerarten funnetisyvdammerpåøstlandet toilierogfemiøstfold. LiksomdetsomvartilfelleforD.'magna,varhellerikkecalanoidenDiaptomus' castorvurdertirødlistesammenhenggrunnetdatamangel.argumentethervar atartengåridvaleomsommerenogderforlettkanblioversett.vår undersøkelseblegjennomførtienperiodedaartenikkeeraktiv.denble funnetisalamanderdammeniosloavbjerkevideregåendeskole.vedågåi dvaleomsommeren,erartengodttilpassetenlokalitetdervikanantaatdet erstorsjanseforåblirspist,blantannetavamfibier. Ilyocruptus'sordidusvariforkantavvårundersøkelseregistrerti34lokaliteteri Norge.DenerenbunnlevendeformsomsynesåhaenvidtoleranseforpHog sommedfåunntakerfunnetirelativtelektrolyttfattigelokaliteter.i kampanjenbledenfunnettosteder,påkjellerogibergen. Diacyclops'languiduserkunpåtruffet22gangeriNorge.Iforskningskampanjen bledenfunnetienmyrdamavenklassefranorheimskolepåkarmøy. Tidligerefunnergjortitilsvarendelokalitet. Nykunnskapogsåommuslingkreps Prøvenefraskoleneblirundersøktogsåformuslingkreps.Enart foreløpigkalt Pigg3muslingkreps vartidligerebarekjentfraområdetrundtoslofjorden.i forskningskampanjenbledenfunnetikjeldevatnetavstrynvideregåendeskole etfunnsomersværtinteressantforforskerne.enannen,ikkeheltvanligart, somerfunnetavflereskoler,ernotodromas'monacha.deterenantrasittgrå litenkreps,somkjennespådenflateundersiden.artenharspesialisertsegpå dentynnehinnenavbakterierogorganiskepartiklersomliggerpå overflatehinnenavvannet.denhengersomenskøyteløperpåundersidenav vannhinnen,ogskraperavnæringspartikler. Ogsåmervanligemuslingkrepsermediflereavprøvene.Detgjelderfor eksempelcandona'candida(somviforeløpigkallerhvitmuslingkreps).dener Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 18

elfenbenshvitogblank,utennoebehåringoger,medsinedrøyt1mmganske stor.denmanglersvømmehår,menkryperrundtpåbunnenellerlittnedeiløst mudder.denfinnesbådeidammerogtjern,menogsåibekkeroggrøftesigder detfinnesvann.enannenvanligartsomflereskolerharsendtinn,er Cyclocypris'ovum(vikallerdenforeløpignøtte3muslingkreps).Denerbare halvpartensåstor(0,5mm)ogganskelettåbestemmefordidenernestenhelt rund,ognøttebrunavfarge.denharlangefinesvømmehårsomgjernestikker utavskallet,ogdensvømmersomplanktonrundtpågruntvannidammerog tjern. MarkusLindholmogAndersHobækvedNorskinstituttforvannforskning analysererfunneneformuslingkreps.selvføralleprøveneergjennomgått, konkludererdemedatdetergjortflereinteressantefunnsomvilblilagtvedi dennasjonalekartleggingen. UndersøkelsenefraForskningskampanjen2013gamangespennenderesultater.Skolenesinnsatshar gittossmyenykunnskapomforekomstenogutbredelsentilsmåvannlevendeskapninger.foto: RenateHartridge. 19 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

Funnavandrearterennkrepsdyr Itilleggtilkrepsdyrbleogsåandrevannlevendedyr,tilsammen42 arter/grupper,registrertiprøvene.fireavdissetilhørervirveldyrene.hervar detsnakkomvanligfrosk(rana'temporaria),litensalamander(triturus' vulgaris),trepiggetstingsild(gasterosteus'aculeatus)samtenfisksomvargått delvisioppløsningogsomikkelotsegartsbestemme. Virvelløse!dyr! 38arter/gruppersomble funnettilhørergruppen virvelløsedyr.detolvvanligst forekommendegruppeneer vistifigur11.deto bunnlevendeformende fjærmygg(chironomidae)og fåbørstemark(oligochaeta)var oftesttilstedeiprøvene. Førstnevntegruppe (chironomidae)blefunneti merennhalvpartenav prøvene,mensfåbørstemarkvarnoemindrevanlig. Figur11.Detolvvanligstetaxautenomsmåkreps,somble funnetiprøvene. Fjærmyggfinsialletyperavferskvannsbiotoperderdeallerflesteogsåhører hjemme.navnethardefåttdadevoksnehannmyggeneharfjærformete antenner.larveneharetlitehodeforanpåenleddetogslankkroppsomer svaktbuet.dekanoftehaenrødligfarge,noesomskyldeshemoglobinsom effektivisereroksygenopptaketietellersoksygenfattigmiljø.fjærmyggene utgjøretviktigbindeleddiomsettingenavnæringsstofferiinnsjøerogelver. Tettheterpåmerenn100000larverprm 2 erikkeuvanlig.detteerdenmest artsrikedyregruppeniferskvanninorge,medioverkantav500registrerte arter. Fåbørstemark:Forutenatdetfinsarteravmeitemarkirennendevann,finsdet ogsåandreformeravfåbørstemarkiferskvannsombl.a.kanutgjørestore tettheteribunnsubstratettilinnsjøer.disseserutsomminiatyrerav meitemarkenslikvikjennerden,menertynnereogkortere.dekanoverlevei Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 20

etoksygenfattigmiljø,ogergodtegnetsomindikatorartervedforskjellige typerorganiskbelastning. Harpactoider!og!muslingkreps!(ostracoder):Detblefunnetindividerav muslingkrepsi40prøverogharpactoideriniprøver(figur12).beggegruppene bleisintidbeskrevetavg.o.sars,menetterathandødeerdettearbeidet ikkeblittfulgtoppinorge,ogarteneerlitekjent.ogsåinternasjonalterdet stortsettkopieravarbeidettilg.o.sarssomerblittbruktinøklenesom brukesvedidentifiseringavarter. Figur12.Funnavharpactoider ogmuslingkrepsi forskningskampanjen. Muslingkrepsenefinsbådeihavetogialletyperavferskvannshabitater.Et ovaltskallomslutterdyretsomiutseendeharmyetilfellesmedenliten musling,heravnavnet. 21 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 22 Hodedelenutgjørdetmesteavdyretdarestenavkroppenersterktredusert. Muslingkrepsenblirsjeldenstørreenn1mm.Detfinsnoenplanktoniske muslingkreps,mendeflestehartilholdnærbunnen.algerervanligsteføde, mendetfinsogsåkjøtteteresombl.a.ernærersegpåsneglogfåbørstemark. Døgnfluer:Etterfjærmyggenevar døgnfluervanligsteinsektgruppei prøvene.døgnflueneregnessomvåre mestprimitiveinsekter.somvoksne hardeenmegetkortlevetid,hannene oftebarenoenfåtimer,mens hunnenekanbliopptil2 3uker. Døgnflueneharufullstendig forvandling,ogsomlarveiferskvann kandenleveiflereår,ogkan gjennomgåopptil23hudskifter. Døgnflueneharreduserte fordøyelsesorganerogtarikkenæring tilsegsomvoksne.påhversideav bakkroppensitterdetenradmed buskformedegjellersombrukestil oksygenopptak.bakerstharnesten alleartenetrerelativtlangehaletråder.døgnflueneervanligeibåderennende ogstilleståendevann.detfinnesplantespisere,artersomleveravdødt biologiskmaterialeogrenerovformer.bådelarverogvoksnedøgnfluerer attraktivfødeforstørreorganismer.døgnflueneeregnetsom indikatororganismeriforsuringssammenheng,fordideterstoreforskjelleriph3 toleransemellomartene. Vannmiddene,nummerfempålista,harenkulerundkropp.Hodeterlitemed ettellertoparøyne.voksnemiddognymfererpredatorerpåvannlevende insekterogandreryggradsløsedyr.deterikkeuvanligatsmårødenymferav middsitterfestettilandrevanninsekter,f.eks.teger.rundtårhundreskiftetble detaventomologensigthorgjortetomfattendearbeidmedåkartleggeog beskriveferskvannsmiddinorge.tilsammen44avartenesomblefunneti Norgevardengangnyeforvitenskapen.Enrevideringavdennorske middfaunaenharresultertiatviidaganseratdeterfunnet151arter. DøgnflueillustrertavPer3OttoJohansen.

Hjuldyreneerenartsrikgruppesomhovedsakeligfinsiferskvann.Deterstor variasjoniutseendedermunnåpningenalltideromgittavenciliekrans.de flesteermikroskopiske,mendetfinsartersomkanbliopptil3mm.hjuldyrene produsererentenhvileeggellerdeharhvilestadiersomresultererienstor spredningsevne,ogmangeartererderforkosmopolitiske.deterpåviststørst artsrikdomiplanterike,oftebrunevann,mensnæringsrikelokaliteterharde størsteindividtetthetene.tilsammenerdetpåvistca300arter ferskvannshjuldyrinorge,hvoravdeflesteleveristrandsonen.ikampanjenble detfunnethjuldyri16dammer. SveveP!eller!fantommyggene,somblepåvisti14avprøvene,erkarakterisert vedatkroppenergjennomsiktigogatdenhartoiøynefallendeluftfyltekamre. Larveneutførervandringermellomoverflateogbunn.Deerattraktivesom fiskefødeogerderforvanligstifisketommelokaliteter,ofteismåmyrtjern.de leveriførsterekkeavkrepsdyr(hoppekrepsogvannlopper),menkanogså ernæresegavandrevirvelløsedyr. Buksvømmerne,somblefunneti13 prøver,erentidligkolonisatorav nyetablertevannforekomster.den bevegersegfrittogerengod svømmer.denharoftetilholdnær bunnenderdenhovedsakeligleverav plantekost.denmåmedjevne mellomromopptiloverflatenforå fornyeluftbeholdningensomden oppbevarermellomvingeneog bakkroppen.detfins50arterinorge. BuksvømmerillustrertavPer3OttoJohansen. Vårfluelarver,påvisti12prøver,er karakterisertvedenpølseformet,leddetkroppmedetbeinparpåhvertavde treleddenesomsitterbakhodet.pådetbakersteleddethardenenkraftigklo. Larveneleverfracaettårogopptiltreårførdetvoksneinsektetklekkes.De voksnekanminneomsommerfugler,menskillesfradissevedatvingeneikke erdekketmedsmåskjellmenistedenerhårkledde.vårflueneskillesofteitre økologiskegrupper,frittlevende,nettspinnendeoghusbyggende.mensde frittlevendeerrovformersomfinsibåderennendeogstilleståendevann, 23 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

erdenettspinnendeavhengigavatvanneteribevegelsedadespinner fangstnettforåsileutnæringfravannstrømmen.dehusbyggendevårfluene byggerhusrundtkroppenavstedegetmaterialetilbeskyttelsemotrovdyr,og dissefinsibådestilleståendeogrennendevann.deterregistrert191 vårfluearterinorge. Vannymfer,somtilhørerøyenstikkerne,blepåvisti 11avprøvene.Øyenstikkerneerliksomdøgnfluene regnettilvåremestprimitiveinsekter,derblant annetdevoksneindivideneikkekanfoldevingene sammenpåryggen.øyenstikkerlarveneerlett gjenkjenneligepådenkarakteristiskefangmasken somdenbrukertilåfangebyttedyrmed.både larverogvoksneøyenstikkereerrovdyroglever hovedsakeligavandreinsekter.! Øyenstikkernebeståravtounderordener,libeller ogvannymfer.libellelarveneerkraftigereenn vannymfenesomharenlangogslankkroppmed tregjellevedhengbakerstpåbakkroppen.den størstelibelleartenharenkroppslengdepåca.7 cm,mensdeminstevannymfeneerca.halvparten sålange.øyenstikkerneervanligeivegetasjoneni alletyperferskvannsbiotoper.skogs3ogmyrtjern harofterikforekomstavøyenstikkere.denfullvoksnelarvenklatreroppav vannetderdenklorersegfastpåenplantestengel,ogetteratdenerblitttørr, kryperdetvoksneinsektetut.inorgeerdetregistrert45arteravøyenstikkere, herav14vannymferog30libeller.libellerblefunneti24avdeinnsendte prøveglassene. VannymfeillustrertavBrageFørland.! Muslingbladføtter:Enlitenkuriositetiforbindelsemedforskningskampanjen eratiprøvenfrafrydenbergskole(røyken)bledetpåvistetparindividerav muslingbladføtter.disseminneromstoremuslingkrepsderstørrelsenvarierer mellom5og15mm.deterkuntoarterinorge,hvoravlimnadia'lenticularisl., somerdenvanligste,erutbredtisørøst3norge.utenomg.o.sars' observasjonererikkeartenbeskrevetiandrearbeider. Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 24

Norske!navn!til!dafniene! Detredafniearteneeleveneharjaktetpå,harhellerikkenorskenavn.Deter Artsdatabankensomfastsetternavn,etteråhørtpåeksperteneoghatten høringsrunde.deterutarbeidetprinsipperfornavnsettingen.arterskalha beskrivende,gjernevakrenavn.gruppetilhørighetbørkommefrem,ognavnet skalværebådespråkligkorrektoglettåuttale.artsdatabankenerigangmed arbeidetmedågidafnienenavn,ogelevensavstemmingskalvære retningsgivendefornavnevalgene. Klasseneblebedtomåvelgenorskenavnpådetredafnieartene.Detblegitt trealternativerforhverart: Daphniamagna Daphniapulex Daphnialongispina 1. magnumdafnie 2. kjempedafnie 3. kystdamdafnie 1. møkkadamdafnie 2. damdafnie 3. taggklodafnie 1. müllersdamdafnie 2. nåledafnie 3. damnåldafnie Navneforslagenesomfikkfleststemmervar: Daphnia'magna kjempedafnie,daphnia'pulex møkkadamdafnieog Daphnia'longispina nåledafnie.elevenesforslagerretningsgivendefor arbeidetmednavnsettingen. ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' Daphnia'magna ellerkjempedafnie.deteriallefalldet besteforslagettilnorsknavnpåartenifølgenorske skoleelever.foto:frodefalkenberg. 25 Forskningskampanjen20133Dafniejakten

Videre!bruk!av!resultatene Detstorematerialetsomble sendtinnikampanjenharført myenykunnskapmedseg.det blegjort59funnavdafnier.i Artskart,Artsdatabankens offisielleoversiktoverfunnav arterinorge,bledetregistrert 28funnavDaphnia'pulex,5% avalleobservasjonersomer gjortavdennearten. Norsk!rødliste!for!arter: Informasjonomflerearterder datagrunnlagetertynt,vilbli ForskerBjørnWalsengfraNorskinstituttfor naturforskning(nina)hargåttgjennommaterialetfra Forskningskampanjen2013,ogerbegeistretfordennye kunnskapennorskeskoleeleverharbidrattmed. Foto:IngvilBjørnæs. interessantkunnskapsgrunnlagnårnorskrødlisteforarterskaloppdateres nestegang,i2015. Oppdaterte!faktaark:NINAharfaktaarkfor125ferskvannskrepsdyr.Detervist eksemplerpåslikeidennerapporten.faktaarkeneinneholderopplysninger bådeomutbredelse,typelokalitetogledningsevneforvannet.forallearter derdetergjortfunniforskningskampanjenvilfaktaarketblioppdatert. Elevenesregistreringeravbådeartogledningsevneblirdabenyttet. Prosjektet!HARPOST:Iforbindelsemedkartleggingavdyregruppersomer dårligkjentinorge,hardetoforskningsinstitutteneninaognivaetpågående prosjektsomerkaltharpost.dettegårutpååkartleggeutbredelsentil norskearterharpactoiderogmuslingkreps(ostracoder).gjennom forskningskampanjenfikkvigoddrahjelptildettearbeidetvedatdetble funnetindivideravmuslingkrepsi40prøverogharpactoideriniprøver. Oppdaterte!offisielle!artskart:Alleinnsendtedyrderartsbestemmelsener verifisertavforsker,erblittoverførttilartsdatabankensartskart. ObservasjonenekangjenkjennespåArtskartderdeermerketmedMiljølære somkilde. Forskningskampanjen2013 Dafniejakten 26

Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N0-0131 Oslo Telefon: +47 22 03 70 00 Telefaks: +47 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no ISBN: 978-82-12-03297-2 (PDF) Dafiejakten rapport fra forskningskampanjen 2013 Design: Melkeveien designkontor Forsidefoto: fotolia.com