STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE



Like dokumenter
ECOPRODUCT. Nytt brukervennlig produktvalgsverktøy v Katharina Th. Bramslev NAL NABU. ECOproduct

NETTVERKSMØTE FOR PROSJEKTLEDERE OG FORETAKSLEDERE

Isolasjonsprodusentenes forening

TEK 10 - Miljø og helse

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

Miljøriktig materialvalg Fagseminar

Kap. VIII Miljø og helse

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Innspill TEK Ingve Ulimoen

Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI , Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

Dokumentasjonskaos Jørgen Gilberg Norsk Byggtjeneste AS

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli as.no Moe Polyplan AS as.

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den:

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

YTELSESBESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR BYGNINGSFYSIKK

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

målfastsettelse hambra/grønn Byggallianse

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hva er miljøprogrammering?

Miljødeklarasjoner for trelast

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS

Termografi som et verktøy i FDV

Miljøstrategi

Hva, hvem, hvordan, når og når

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

M: Medvirkningsansvar i kravsområder med tverrfaglig prosjektering og dokumentert egenkontroll. Landskapsarkitekt Interiørarkitekt.

Grensesnittmatrise prosjektering, MAKS-rutine

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

GRINDATUNET Byggetrinn MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar TF 201 Totalentreprise

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA

Miljøoppfølgingsskjema

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fuktskadet regelverk? Forskriftsformuleringer som ikke er vanntette

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Ny plan- og bygningslov

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar

Norsk bygningsfysikkdag 2005

1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...

Tekniske installasjoner i Passivhus.

TEK 10 På vei mot TEK 15 Krav til byggmoduler og BA-moduler. MATHIEU VEULEMANS Norsk utleiekonferanse, Clarion Hotel Gardemoen

Er lufttette hus farlige for helsen?

Hva kommer rundt neste sving?

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Tekniske krav for hytter. Hva gjelder i dag, og hvordan bør de være i fremtiden?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Passivhusstandarden NS 3701

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

KOMFORT PÅ KONTORET. Norsk Bygningsfysikkdag Steinar Grynning

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Krav til produktdokumentasjon

Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen , januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Forutsetninger for godt dagslysdesign

PROSJEKT NR: Skogvollveien 35 Bygningsfysisk premissnotat Fuktsikring. UTFØRT : Tor Kristensen. OPPDRAGSGIVERS NAVN: Omsorgsbygg Oslo KF

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ROM EIENDOM AS ADRESSE KIRKEGATA 15, 0048 OSLO SENTRALBORD FAKS E-POST WWW ROMEIENDOM.

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Brukerveiledning. Byggeportalen Byggenormserien, Planserien, pbl for praktikere, Byggkatalogen og ECOproduct. Brukerveiledning Byggeportalen 1

Norsk bygningsfysikkdag 2007

Hvordan velge miljøriktige

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

Tilstandsanalyse av inneklima

Bygninger og inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU

Solcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD

Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft

Transkript:

STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE

Inneklima er så mye... som henger sammen!

Funksjonsbaserte Bygg Samspill mellom Bygningsutforming, Installasjoner og Brukere Kvalitet på prosejektering og utførelse Kvalitet på materialer og utførelse Installasjoner-RIB energibærer ventilasjon effektivitet styring drift etc Myndighetskrav varmeisolering og tetthet forurensninger ventilajon dagslys fukt støy utslipp drift og vedlikehold estetikk Bygning-ARK bygningens plassering bygningens orientering størrelse form fasadeutforming materialer etc Resultatet og kvalitet på det ferdige byggverket vil være avhengig av samspilet mellom bygningens utforming, type og utforming av tekniske installasjoner og bruken av bygningen. Samspillet mellom bygningen, tekniske installasjoner og bruksmessige og organisatoriske tiltak må fastlegges i en tidlig fase i miljøkonseptet Uteklima forurensning i luften forurensning i grunn vind, nedbør Brukerne komfort krav bruksmønster aktiviteter drift og vedlikehold styring etc Drift og vedlikehold

Definere mål EIER/BRUKER Ikon for eier Bekrefte firmaets grønne profil Tifredse brukere Lave driftskostnader ARK Arkitektonisk kvalitet Transparang og åpenhet Dagslys Utsikt Fleksibilitet Naturlig ventilasjon Lav miljøbelastning Universell utforming RIB/RIE Lang levetid Fleksible systemer Lavt energiforbruk Fornybar energi Lav miljøbelastning God luftkvalitet God termisk konfort Lave driftkostnader

BYGGEPROSESSEN OG DENS AKTØRER PLANFASEN Utarbeiding av plan med bestemmelser PROGRAMMERINGSFASEN Funksjonsanalyse som kan resultere i et Funksjons- og romprogram, miljøprogram og teknisk program Byggprogramering som bekreftes ved at det utarbeides et Byggeprogram. PROSJEKTERINGSFASEN Gjennomføring av konkurranser på grunnlag av byggeprogrammet UTFØRELSESFASEN AVHENDING RIVING Uarbeiding av avfallsplaner

BYGGEPROSESSEN OG DENS AKTØRER Forprosjekt/ konseptnivå Krav Ytelser Fastsetting av krav (Pbl + TEK) Omsetting av krav til ytelser Detaljprosjektering Løsninger Omsetting av ytelser til løsninger Byggeplass Utførelse på byggeplass Utførelse i samsvar med prosjektterte løsninger Driftsfase Drift og vedlikehold Drift og vedlikeholdsrutin

Miljøkonsept for tiltaket Teknisk forskrift: FUNKSJONSKRAV REN veiledning: Fortolker funksjonskravene i form av YTELSER ------------------------------------------------------------- Funksjonstankegangen i Teknisk forskrift åpner for implementering av ny teknologi, nye produkter, mer energieffektive miljøriktige produkter og løsninger

Funksjonsbaserte Bygg TEK 8-1 Byggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og levevilkår forringes. Materialer og produkter til bruk i byggverk skal være fremstilt med forsvarlig energibruk og med sikte på å forhindre unødig forurensning. Byggverk skal være prosjektert og oppført slik at lite energi går med og lite forurensning oppstår i byggverkets levetid, inkludert riving Godt innemiljø Lavest mulig energibruk Positiv miljøpåvirkning God estetisk kvalitet Bærekraftig stedutvikling Enkelt og effektivt vedlikehold Lang levetid (tiden som bygningen eller de produkter og byggevarer som inngår i bygget oppfyller krav til ønsket funksjon under de forutsatte bruksbetingelser) Universell utforming (like muligheter og rettigheter for alle)

Formulering og valg av verdikriterier Akseptabelt energibehov Energieff. plassering og bygningsutforming Effektive installasjoner Fornybar energi Effektiv arealbruk Bygningsfysikk Solavskjerming Varmeisolering Tett klimaskjerm Min. lm kuldebroer Materialer m.god varmelagringsevne

Formulering og valg av verdikriterier Universell utforming Funksjonalitet Brukbarhet Sikkerhet Inneklima Fremkommelighet Orienterbarhet Lydforhold Luftkvalitet

Formulering og valg av verdikriterier Arkitektonisk kvalitet Funksjonalitet Stedstilpasning Materialbruk Lys og skygge Robuste materialer med lang levetid Materialer som kan gjenbrukes Lavemitterende materialer Utslipp av helseog miljøfarlige kjemikalier Mulighet for enkelt og effektivt vedlikehold

Formulering og valg av verdikriterier Innemiljø Luftkvalitet Stråling Fukt Termisk Akustikk Uteluft Emisjoner Prosesser Ventilasjon Lavemitterende materialer Utslipp av helseog miljøfarlige kjemikalier

MILJØRIKTIG PROSJEKTERING - MILJØ

MILJØRIKTIG PROSJEKTERING - RESSURSER

MILJØRIKTIG PROSJEKTERING - YTRE MILJØ

Funksjonsbaserte Bygg 8-2 Energibruk Krav til energieffektivitet a) Energitiltak b) Samlet energibehov c) Minstekrav Krav til tetthet

Funksjonsbaserte Bygg 8-2 Energibruk Tetthet Lufttetthet: 1,5 (1,5) luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Lufttetthet for småhus: 2,5 (4,0) luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Småhus: Sammenbygd i kjeder eller rekker, med en etasjehøyde på ikke over 3 etasjer og høyst to boenheter i høyden, der bygningens høyde faller innenfor høydene som er angitt i pbl 70.

Objekt Vent.syst PFT-måling høst oms/time Funksjonsbaserte Bygg Krav til tetthet PFT-måling vinter oms/time Tetthet-luk. lukkede vent. oms/time Vent åpne vent. oms/time O1 Mek.avtr 0,48-4 4,5 O2 0,42 0,50 6 6,6 O3 0,36 0,70 6,8 7,7 O4 0,38 0,21 5,6 6,2 T1 0,37 0,36 3 3,6 T2 0,35 0,26 2,4 3,4 T3 0,25 0,42 3 3,7 T4 0,28 0,29 2,5 3,2 O5 Naturlig 0,72 0,86 4,6 8 O6 0,51 0,74 6,3 12 O7 0,26-7,8 9,1 O8 0,18 0,19 3,9 4,5 T5 0,30-6,8 7 T6 Bal.vent 0,62 0,69 2,1 - T7 0,72 0,84 7,4 - T8 0,49-3,2 - T9-0,29 1,9 -

Funksjonsbaserte Bygg 8-3 Innemiljø 8-33 Forurensninger Pkt 2 Forurensninger fra materialer Pkt 3 Forurensninger fra prosesser og aktiviteter Pkt 4 Radon

Funksjonsbaserte Bygg 8-3 Innemiljø 8-33 Forurensninger Pkt 2 Materialers miljøegenskaper

Produkt: (produsent og navn på produkt) Innemiljø Avgassing Avgivelse av partikler eller fibrer Depoteffekt for støv Depoteffekt for gasser Helse- og miljøfarlige stoffer stofflister Ressursbruk Utslipp av helse og miljøskadelige stoffer iht. myndighetenes ulike Råmateriale Energimengde Energitype Avfallshåndtering Avfallsmengde Drivhuseffekt Emisjon av gasser som bidrar til global oppvarming 2 2 3 1 2 4 6 6 5 2 7

For hvert produkt kommer også øvrig informasjon: Produkt: (produsent og navn på produkt) Fuktbestandighet: God Renholdsvennlighet: Dårlig Levetid: Miljømerking: Vurderingsgrunnlag:* 15 år Svanen Miljødeklarasjon type III 3.partskontrollert Dato for vurderingsgrunnlaget: 19.08.05 * Følgende alternativer er relevant: Miljømerking type I miljømerke Miljømerking type II egendeklarerte miljøpåstander Miljømerking type III miljødeklarasjon, ikke tredjepartskontrollert Miljømerking type III miljødeklarasjon, tredjepartskontrollert

Slik ser det ut på dataskjermen PDF Kobling mot Nobb varer Miljøprofil Nivå 2

Funksjonsbaserte Bygg Radon Pkt. 4 Radon Nedre tiltaksgrense: 200 Bq/m3<radon<200 Bq/m3 BØR gjøre tiltak Øvre tiltaksgrense: 400 Bq/m3<radon MÅ gjøre tiltak Aktuelle tiltak: Tetting mot grunn Ballansert ventilasjon

Funksjonsbaserte Bygg Ventilasjon 8-34 Ventilasjon Bygning SKAL ha naturlig eller mekanisk ventilasjon Boliger BØR sikres ventilasjon tilsvarende 0,5 luftvekslinger pr. time Ventilasjon i yrkes- og publikumsbygg MÅ tilføres minst 7 l/s person MÅ tilføres minst 1 l/s pr. m2 BTA

Funksjonsbaserte Bygg Dagslys 8-35 Lys Alle rom SKAL ha tilfredsstillende dagslysforhold BØR sikre en gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet på 2 % Kan antas oppfylt når dagslysflaten er minst 10 % av rommets gulvareal

Funksjonsbaserte Bygg Fukt 8-37 Pkt.2 Fuktsikring Byggverk SKAL utføres slik at fukt fra grunn, overflatevann og fukt i luften ikke trenger inn og gir fuktskader i bygningsdeler og konstruksjoner Pkt. 3 Våtrom - Det BØR ikke benyttes fuktømfintlige materialer - Våtrom SKAL ha sluk Pkt. 4 Byggfukt - Materialer MÅ tørkes ut til fuktinnhold under kritiske verdier - Det MÅ monteres dampsperre

Funksjonsbaserte Bygg Lydforhold og vibrasjoner 8-4 Bygning og /eller brukerområde som del av bygning skal beskyttes mot støy og vibrasjonerutenfra eller som oppstår ved forventet bruk av bygning. Pkt 2 Luftlyd. Skille mellom brukerområde SKAL ha tilfredsstilende l lydisolerende egenskaper Pkt 3 Trinnlyd.. Pkt 4 Etterklang. Rom SKAL ha tilfredsstillende lydabsorpsjonsegenskaper Pkt 5 Støy fra tekniske instalasjoner. Pkt 6 Utendørs støy.

Funksjonsbaserte Bygg Reng jøring før bygning tas i bruk 8-38 For å begrense forurensning til inneluften SKAL overflater i rom, kanaler ol være rengjort og frie fra synlig støv og fett før bygning tas i bruk

STorefjell 7.-8. mars 2007 Takk for oppmerksomheten