Årsstatistikk medlemmer forvaltede boliger tilknyttede boliger borettslag 94 boligbyggelag

Transkript

1 Årsstatistikk medlemmer forvaltede boliger tilknyttede boliger borettslag 94 boligbyggelag

2

3 Juni 2004 Forord NBBL utgir med dette vårt statistiske årshefte for Heftet er basert på opplysninger fra medlemslagene om deres organisasjon, boligforvaltning, boligbygging og boligomsetning pr Statistikkens første del gir en generell beskrivelse av medlemslagenes virksomhet, mens andre del gir statistiske opplysninger om hvert enkelt lag. Publikasjonen med statistiske opplysninger om NBBLs medlemslag har blitt utgitt årlig siden 1960, og representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en stor og viktig del av boligsektoren. Statistikken er innhentet og utarbeidet av rådgiver Dag Rune Arntsen, prosjektleder Roar Vigdal og førstesekretær Brita Schmidt Pedersen i NBBL. Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er nedlagt i å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken. 3

4 Innhold Sammendrag 5 1. Organisasjon Medlemsutvikling Administrasjon 7 2. Forvaltningsvirksomhet Eieform Boligbyggelagenes størrelse Utvikling i boligforvaltning Geografisk spredning 9 3. Byggevirksomhet Igangsatte boliger Ferdigstilte boliger Bygging etter boligtype Bygging av omsorgsboliger De ti mest byggeaktive medlemslag Planer om igangsetting i Boligomsetning Omsatte brukte boliger Utvikling i bruktboligpriser Opplysninger om de enkelte medlemslag 14 4

5 Sammendrag Organisasjon Pr hadde NBBL 96 medlemslag, fordelt på 94 boligbyggelag og 2 andre boligselskaper. Av de 96 medlemslagene hadde 81 lag egen administrasjon, 4 lag ble administrert av andre boligbyggelag, mens 11 lag ble administrert av en kommune, et regnskapskontor e.l. Boligbyggelagenes medlemstall var ved årsskiftet I løpet av 2003 meldte det seg inn personer, mens personer meldte seg ut eller ble strøket fra lagenes medlemsregistre. I tillegg kom Agder Boligbyggelag, med nærmere medlemmer, inn som nytt medlem i NBBL i Medlemslagene hadde ved utgangen av året ansatte som utførte årsverk i Forvaltningsvirksomhet Ved utgangen av 2003 bestod boligsamvirkets boligmasse av boliger i tilknyttede borettslag. Utover dette forvaltet boligbyggelagene, enten direkte eller gjennom heleide datterselskaper, boliger i frittstående borettslag, boligsameier, utleiestiftelser m.m. Boligbyggelagenes forvaltningsmasse pr var dermed boliger. Byggevirksomhet Boligbyggelagene igangsatte boliger i Det var 10 prosent færre enn i I 2003 utgjorde dette 12 prosent av den samlede igangsetting i Norge. Boligbyggelagene fullførte boliger i Dette var 16 prosent færre enn i 2002, og utgjorde 12 prosent av den totale ferdigstillingen i Norge. Boligomsetning Det ble omsatt brukte boliger i boligsamvirkets tilknyttede borettslag i var (68%) blokkleiligheter, mens (32%) var småhus. Gjennomsnittsprisen på en brukt bolig i boligsamvirket var kr i Dette var 3,1 prosent høyere enn i Siden 1993 har realprisveksten (prisvekst korrigert for inflasjon) på en borettslagsbolig økt med 150 prosent. 5

6 1. Organisasjon De statistiske opplysningene i denne publikasjonen baserer seg på innhentete opplysninger fra NBBLs medlemslag. Ved utgangen av 2003 var 94 boligbyggelag samt LHL Bygg og Østli Borettslag medlemmer av NBBL. Dette var tre færre medlemslag enn ved utgangen av 2002, og seks færre enn ved utgangen av I 2003 ble Lørenskog Boligbyggelag og Skedsmo Boligbyggelag slått sammen til Lørenskog og Skedsmo Boligbyggelag. Videre ble Tønsberg og Omegn Boligbyggelag og Nøtterøy Boligbyggelag slått sammen til Tønsberg-Nøtterøy Boligbyggelag. Hurum Boligbyggelag gikk inn i Lier Boligbyggelag og Salangen Boligbyggelag meldte seg ut av NBBL. I 2003 ble dessuten Agder Boligbyggelag nytt medlem av NBBL. 1.1 Medlemsutvikling Ved utgangen av 2003 var det registrert medlemmer i NBBLs medlemslag. Dette var ca flere enn ved utgangen av Til sammen personer meldte seg inn i et boligbyggelag i 2003, mens personer meldte seg ut eller ble strøket fra medlemsarkivene. I tillegg kom Agder Boligbyggelag, med nærmere medlemmer, inn som nytt medlem i NBBL i I alt 72 av de 96 medlemslagene hadde en nettovekst eller et uendret antall medlemmer i Innmeldingen var størst i OBOS, med en netto økning på medlemmer, men også Trondheim og Omegn Boligbyggelag og Bergen og Omegn Boligbyggelag kunne vise til en firesifret økning, med henholdsvis og medlemmer. Av de medlemmene var (65%) personer såkalte ikke-boende medlemmer, dvs at de ikke er andelseiere i ett av de tilknyttede borettslagsboliger som dette boligbyggelaget forvalter. Av de boende medlemmene var juridiske medlemmer. Figur 1. Antall medlemmer i boligsamvirket

7 1.2 Administrasjon Av NBBLs 96 medlemslag hadde 81 lag egen administrasjon. Fire medlemslag ble administrert av andre boligbyggelag, mens 11 lag ble administrert av en kommune, et regnskapskontor eller lignende. Ved utgangen av 2003 var det i boligbyggelagene ansatte, som i fjor utførte årsverk. var 217 årsverk lagt til lagenes tekniske avdelinger. 35 boligbyggelag hadde en økning i bemanningen i 2003, mens 9 boligbyggelag reduserte antall ansatte. Siden 1994 har det vært en sterk årlig vekst i aktiviteten i boligbyggelagene, om enn noe avtakende i Ved utgangen av 2003 var antall ansatte 56 prosent høyere enn ni år tidligere. Figur 2: Antall ansatte og årsverk i boligbyggelag

8 2. Forvaltningsvirksomhet Ved utgangen av 2003 bestod boligsamvirkets boligmasse av boliger i tilknyttede borettslag. Utover dette forvaltet boligbyggelagene, enten direkte eller gjennom heleide datterselskap, boliger. Disse er organisert i frittstående borettslag, boligsameier, utleiestiftelser m.m. Boligbyggelagenes forvaltningsmasse pr var dermed boliger. 2.1 Eieform Eieform Stift. med utlån/tilsk. Stift. med annen finansiering TOTALT Tabell 1. Forvaltede boliger fordelt etter eierform Direkte forvaltning Datterselskap Total forvaltning Antall selskaper Antall boliger Antall selskaper Antall boliger Sum selskaper Sum boliger Boligbyggelagenes hovedoppgave innen forvaltning knytter seg til de tilknyttede borettslagene, dvs borettslag som er stiftet av boligbyggelagene. Av de boligene som ved utgangen av 2003 utgjorde boligbyggelagenes forvaltningsmasse, var 74 prosent organisert i denne eieformen. I overkant av boliger var i frittstående borettslag, mens de øvrige boligene hadde andre eie- og tilknytningsformer, som vist i tabellen ovenfor. 2.2 Boligbyggelagenes størrelse under forvaltning Over Antall medlemslag 12 Antall boliger Prosentvis andel av antall boliger 64,1 % Gj.snittlig ant. bol. pr. medlemslag ,7 % Under TOTALT ,2 % 100 % Tabell 2. Forvaltede boliger fordelt etter boligbyggelagenes størrelse Tabell 2 baserer seg på total forvaltningsmasse hos boligbyggelagene, og avspeiler en stor spredning i boligbyggelagenes størrelse. Ved årsskiftet forvaltet de 12 største boligbyggelagene nesten to tredjedeler av den totale forvaltningsmassen blant lagene. OBOS er i en særstilling med over boliger. De 46 minste lagene forvaltet drøyt 5 prosent av boligene. 8

9 2.3 Utvikling i boligforvaltning Figur 3 viser utviklingen i boligbyggelagenes forvaltede boliger siden I disse årene har total forvaltningsmasse økt fra boliger i 1994 til i Blant boligene i tilknyttede borettslag har økningen vært på boliger mens i den øvrige forvaltningsmassen har oppgangen vært på boliger. Dette innebærer at i de senere år har mange sameier, frittstående borettslag etc valgt å få et boligbyggelag som forretningsfører. Denne utviklingen viser at lagene besitter stor konkurransekraft innen boligforvaltning. Figur 3: Forvaltede boliger i boligsamvirket, Geografisk spredning Kommunens innbyggertall Over innb Antall BBL-boliger Antall Prosentfordeling boliger ,1 % Befolkningstall* Antall Prosentfordeling innbyggere ,7 % innb ,3 % ,3 % Under innb ,5 % ,0 % TOTALT % % Tabell 3: Boligsamvirkets forvaltningsmasse og Norges befolkningsmengde, fordelt etter kommunestørrelse. (*Kilde: SSB, Befolkningstall pr ) Tabell 3 viser fordelingen av boligbyggelagenes forvaltede boliger og folketall, fordelt etter kommunenes størrelse. Borettslagsboliger har generelt en urban tilhørighet. Mens en fjerdedel av befolkningen holder til i kommuner på over innbyggere, finner vi 55 prosent av forvaltningsmassen der. Videre bor 27 prosent av befolkningen i kommuner på under innbyggere, mens boligbyggelagenes boliger kun er representert med 2,5 prosent i disse områder. 9

10 3. Byggevirksomhet Blant NBBLs medlemslag ble det i 2003 satt i gang boliger. Dette var en nedgang på nærmere 10 prosent fra året før. Videre ferdigstilte lagene boliger i 2003, og det var 16 prosent færre enn i Igangsatte boliger År Igangsatte boliger Igangsatte boliger Boligsamvirkets andel - Norge totalt* - boligsamvirket av total igangsetting ,5 % ,3 % ,3 % ,6 % % ,6 % ,8 % ,9 % ,2 % ,3 % ,9 % Tabell 4. Igangsatte boliger, (*Kilde: SSB) Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det på landsbasis ble registrert igangsatt boliger i Dette var en økning på under én prosent fra Boligsamvirkets andel av total igangsetting var på 12 prosent. 3.2 Ferdigstilte boliger År Ferdigstilte boliger Ferdigstilte boliger Boligsamvirkets andel - Norge totalt* - boligsamvirket av ferdigstilte boliger ,4 % ,9 % ,4 % ,4 % ,1 % ,4 % ,8 % ,3 % ,9 % ,9 % ,8 % Tabell 5. Ferdigstilte boliger, (*Kilde: SSB) På landsbasis var det en nedgang i antall ferdigstilte boliger på 2 prosent fra 2002 til 2003 I boligsamvirket var nedgangen på 16 prosent. Dette innebærer en reduksjon i boligsamvirkets andel av ferdigstilte boliger fra 14 prosent i 2002 til 12 prosent i

11 3.3 Bygging etter boligtype Figur 4 viser ferdigstilte boliger i boligsamvirket i de siste ti år, fordelt etter boligtype. Av de ferdigstilte boligene i boligsamvirket i 2003 var (69%) blokkleiligheter, mens 797 (31%) var boliger i ulike småhusprosjekter. Vi må tilbake til 1974 for å finne året med en mer blokkdominert boligbygging. Hovedårsaken til dette er at byggingen i boligsamvirket har sin dominans i storbyene. Nærmere halvparten av ferdigstillingen i 2003 var lokalisert til de fem største byene, og her var blokkandelen 88 prosent. Figur 4. Ferdigstilte boliger fordelt etter boligtype, Bygging av omsorgsboliger År Omsorgsboliger i boligsamvirket Andel av ferdigstilte boliger i boligsamvirket 18 % 14 % 47 % 36 % 28 % 42 % 37 % 33 % 26 % 14 % Tabell 6. Ferdigstilte omsorgsboliger i boligsamvirket Siden Husbanken i februar 1994 innførte oppstartingstilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser har boligbyggelagene spilt en sentral rolle på oppføringssiden. I de siste 10 årene har boligsamvirket ferdigstilt i overkant av boliger, og av disse har vært omsorgsboliger. 11

12 3.5 De ti mest byggeaktive medlemslag Boligbyggelag OBOS Bodø BBL Tønsberg-Nøtterøy BBL Hetland BBL LHL Bygg Drammen BBL Vestlandske BBL Hamar og Omegn BBL Larvik BBL Horten BBL TOTALT Ferdigstilte boliger Tabell 7. Medlemslagene med høyest antall ferdigstilte boliger i 2003 Nesten to tredjedeler av boligsamvirkets bygging i 2003 ble gjort i regi av de ti mest byggeaktive lagene. Likevel var det 49 av NBBLs medlemslag som ferdigstilte boliger i Planlagt igangsetting i 2004 Ved inngangen til 2004 hadde boligbyggelagene planer om å igangsette boliger i løpet av året. Boligene skal oppføres gjennom 175 prosjekter, og i alt 58 av de 96 medlemslagene har byggeplaner i I figur 5 har vi satt opp boligbyggelagenes plantall år for år siden 1994, og sammenlignet disse med det som faktisk ble igangsatt. I hele perioden har det vært et betydelig sprik mellom planlagt og faktisk igangsetting. NBBL tror imidlertid at "frafallet" i 2004 blir mindre enn i tidligere år. Norges Banks mange rentenedsettelser i 2003 og 2004 har ført til økt etterspørsel etter både nye og brukte boliger, noe som har resultert i økt byggeaktivitet hos boligbyggelagene. NBBLs prognose er i overkant av igangsatte boliger i Figur 5. Planlagt og faktisk igangsetting i boligsamvirket,

13 4. Boligomsetning I 2003 skiftet av boligsamvirkets boliger i tilknyttede borettslag eier. I tallet ligger, i tillegg til vanlige markedssalg, også overdragelser ved arv etc. 4.1 Omsatte brukte boliger Av de eierskiftene i boligbyggelagenes tilknyttede borettslag var (68%) av boligene blokkleiligheter, mens (32%) var småhus. Figur 6. Antall omsatte brukte boliger i boligsamvirket, Utvikling i bruktboligpriser Figur 7 har NBBLs omsetningsstatistikk som kilde, og viser årlig gjennomsnittspris for en omsatt borettslagsbolig. Tallene er fordelt etter kjøpesum pluss andel felles-gjeld. Gjennomsnittsprisen i 2003 var kroner og det var 3,1 prosent høyere enn i I forhold til 1993 har det vært en realprisvekst på 150 prosent. Figur 7. Priser på brukte boliger i boligsamvirket, Kroner i tusen. 13

14 Total i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie * i småhus i blokk igangsatt i ferdigstilt i * Follo BBL, Arendal BBL og Stavanger BBL mangler tall for romfordeling og fordeling etter boligtype på forvaltningsmassen. 14

15 Østfold Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Moss ,6 8,2 27,2 11, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk FORVALTNINGSMASSE INKL igangsatt i ferdigstilt i

16 Østfold Rakkestad Rygge Sarpsborg SUM ,5 110, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

17 Akershus Eidsvoll Follo* Lørenskog Nannestad Nittedal og Skedsmo , , i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i *Follo BBL mangler tall for romfordeling etter boligtype på sine forvaltede boliger 17

18 Akershus Romerike Ullensaker Østli brl Ås SUM ,5 2, , i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

19 Oslo Ensliges Landsforb LHL Bygg OBOS USBL SUM ,6 19, , i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

20 Hedmark Elverum Hamar Kongsvinger Moelv SUM , ,2-46, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

21 Oppland Gjøvik Lillehammer Otta SUM , , i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

22 Buskerud Drammen Kongsberg Lier Modum ,1 7, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

23 Buskerud Nedre Eiker Nesbyen Ringerike SUM , i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

24 Vestfold Holmestrand Horten Larvik ,2 16, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

25 Vestfold Sandefjord Tønsberg og SUM Nøtterøy ,1 46,4 121, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

26 Telemark Bamble Borgestad Kragerø Notodden ,6-6 3, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

27 Telemark Porsgrunn Rjukan Skien SUM , , i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

28 Aust-Agder Arendal* Risør SUM ,5 0,3 8, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i * Arendal BBL mangler tall for romfordeling og fordeling etter boligtype på sine forvaltede boliger 28

29 Vest-Agder Agder Kristiansand SUM , , i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

30 Rogaland Haugalandet Haugesund Hetland Jæren Karmøy ,2 11,4 10, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

31 Rogaland Sandnes Skåre Stavanger* SUM , , i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i * Stavanger BBL mangler tall for fordeling etter boligtype for sine forvaltede boliger, og har tall for romfordeling kun på sine tilknyttede boliger 31

32 Hordaland Bergen og Omegn Kvinnherad Odda Stor-Bergen ,16 2,2 1 49, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

33 Hordaland Stord Tyssedal Vestlandske SUM ,6 0, , i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

34 Sogn og Fjordane Florø Sogn og Årdal SUM fjordane ,7 15 3,5 21, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

35 Møre og Romsdal Kristiansund Møre og Sunndal Ålesund SUM Romsdal , ,2 8,5 20,25 3,2 12,1 44, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

36 Sør-Trøndelag Melhus Orkdal Skaun Trondheim SUM ,8-74,45 79, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

37 Nord-Trøndelag Levanger Namsos Namsskogan Verdal SUM ,2 17, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

38 Nordland Bodø Brønnøysund Indre Salten Mo i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

39 Nordland Mosjøen Narvik Svolvær SUM ,6 3 68, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

40 Troms Harstad Tromsø SUM ,7 30,1 36, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

41 Finnmark Alta BYBO, Nordkapp Porsanger Hammerfest ,2 0,5 0, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

42 Finnmark Sør-Varanger Vadsø SUM ,5-11, i tilknyttede borettslag i frittstående borettslag i boligsameie i småhus i blokk igangsatt i 2003 ferdigstilt i

43

44 A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er fellesorganisasjonen for norske boligbyggelag. Boligbyggelagene, de tilknyttede borettslagene og NBBL utgjør boligsamvirket. Boligbyggelagene har til sammen individuelle medlemmer. Boligsamvirket er dermed en av landets største medlemsbevegelser. NBBL arbeider for å bedre rammebetingelsene til borettslag og boligbyggelag. Overfor sentrale myndigheter er NBBL en pådriver for en sosial boligpolitikk som sikrer alle en god bolig og et godt bomiljø. NBBL fremforhandler og forvalter avtaler som gir boligsamvirkets medlemmer rabatter og fordeler på områder som boligkreditt, teletjenester, forsikringsløsninger og finansiering. NBBL bistår boligbyggelagene i juridiske spørsmål, administrerer felles forsikringsordninger, driver en utstrakt kursvirksomhet og gir ut ulike publikasjoner, blant annet tidsskriftet BO. NBBL har 94 boligbyggelag som medlemmer og eiere. Boligbyggelagene forvalter nesten boliger i tilknyttede borettslag. Utover dette er boligbyggelagene forretningsførerere for over boliger i frittstående borettslag, boligsameier, utleiestiftelser mm. Boligbyggelagene driver sin virksomhet i over 220 kommuner over hele landet. Boligbyggelagene har til formål å bygge og forvalte boliger for sine medlemmer. Styrene i boligbyggelagene velges av medlemmene på årlige generalforsamlinger. Boligbyggelagene tar initiativ til byggingen av nye borettslag. Boligbyggelagene er forretningsførere for borettslagene, og sørger blant annet for å få inn husleie, håndtere lån og føre regnskaper. Borettslagene eies og styres av beboerne. Styrene i borettslagene velges på årlige generalforsamlinger. Over mennesker sitter som tillitsvalgte på grunnplanet i landets borettslag. Øvre Vollgt. 11 P.b. 452 Sentrum, 0104 Oslo Tlf: , Fax: e-post: nbbl@nbbl.no