Innledning VI BYGGER FOR UTØVERNE.

Transkript

1 Kjøring

2 Innledning Banebygging handler mye om å ha innsikt og forståelse i hvordan hest og vogn fungerer ute i terrenget, slik at vi kan gi utøverne en god utfordring og glede i sporten vår. Det er også viktig at banebygger tenker på publikum når vi bygger baner og trasser. Det er her viktig å ha klare skiller mellom klassene slik at Lett klasse ikke kjører en Middels bane, da utfordringene til hest og kusk kan bli for store. Dette kan fort bli et problem i maratonhinderet, der det i Lettklasse er uerfaren hester eller kusker som ikke er trent for den utfordringen dem blir utsatt for kan gi skader på hester og folk. Når vi er ute å bygger baner er det viktig å sette sikkerheten for deltagere, publikum og funksjonærers i høysetet slik at man kan unngå skader. Dette gjelder i trassene, sikkerhetssone og ikke minst ut av hinder i maraton der farten kan være høy. Men også der hestene ferdes til og fra banene og stallen. Ofte går trassene på offentlig vei. Da må kuskene følge trafikkreglene og det kan være behov for vakter utplassert på strekkene for å sikre sikkerheten for ekvipasjene. Som Banebygger er det viktig å holde seg oppdatert på alle endringer som kommer i KR I og KR IX. Det kan komme endringer eller korrigeringer hvert år. VI BYGGER FOR UTØVERNE.

3 Om kjørebanebygger i KR I og KR IX KR IX 973 Kjørebanebygger (KB) 1. Navnet på banebygger bør angis i proposisjonene i hht KR I I en kombinert konkurranse behøver ikke banebyggeren være den samme for B- og C-konkurransene. 3. Banebyggeren er ansvarlig for banestrekning og merking av bane, bygging av hinder samt måling av banen. 4. Når banebyggeren har forvisset seg om at banen er helt klar, skal dette rapporteres til TD. 5. TD kan først gi tillatelse til start av konkurransen når banebyggeren har rapportert at alt er klart. Deretter har overdommeren ansvaret for gjennomføringen av konkurransen. 6. Kun banebyggeren og dennes medhjelpere har rett til å endre på eller arbeide på noen del av banen. Om en kusk eller en person med tilhørighet til en ekvipasje på noen måte påvirker eller prøver å påvirke banen, medfører dette eliminering av ekvipasjen. 7. KB kan også være KD under C-konkurranser t.o.m. L- stevne. KR I 164 Banebyggere Ved alle stevner i sprang, feltritt og kjøring (unntatt ved kun dressurprøve) skal det være til-strekkelig autorisert banebygger i funksjon. Banebyggerne skal konstruere de baner, og even-tuelt klargjøre de løyper etc., som det skal konkurreres på, ut fra KRs bestemmelser og god praksis. Banebyggerne har også ansvar for konstruksjon av de hindrene som stilles til rådighet på oppvarmingsbaner. Stevnearrangøren skal stille nødvendig mannskap under ledelse av ba-nemester til banebyggerens disposisjon.

4 1. Banebyggers ansvar og plikter. 2. Stevnekategorier. 3. Dressur. 4. Maraton. 5. Presisjon. Innholds fortegnelse. 6. Autorisasjon av Banebyggere.

5 Banebyggers ansvar og plikter Det er av stor betydning at Banebygger er med å utforme stevne invitasjonen. Slik at de forhold som omhandler banene er innenfor reglementene. Besiktigelse av stevneplassen og anlegg. Dette skal gjøres i god tid før stevnet starter og banebygger skal tegne banen og kart. Hinder materiell. Hva finnes av hindermateriell og hva må lages. Oppvarmings bane til Dressur og Presisjon er viktig å få på plass under planleggingen av stevnet og senest under Besiktigelse av stevneplassen. Kart og tegninger skal være klart før stevnet starter. Sette opp Dressur reil. Merking av trasser og hinder. Bygge hinder med straffesone. Oppmåling av trasse. Reparasjons team under konkurransen. Bygge, merke og måle opp Presisjonsbanen.

6 Stevnekategorier:

7

8 Dressur (A-konkurranse) Banebygger har ansvar for oppsetting og merking av dressur banene på et kjørestevne. Oppsetting av Reil: Her er det viktig å få riktig vinkel fra starten. Det kan være greit å starte med en av langsiden og rette av denne først med en lang snor eller tau som ikke er elastisk. Konstruer en 90* vinkel i enden av reilen ( det kan gjøres ved å måle seg opp 8m langs langsiden og markere et punkt. Ta så å fest et målebånd i samme ende som du målte deg ut ifra på langsiden og mål deg 6m ut på kortsiden og lag en bue. Ta så et måle bånd og mål deg ned fra 8m merke mot 6m buen med et målebånd på 10m. Der målebåndets 10 meters merke møter 6m buen vil da bli en 90* vinkel. Kontroller diagonalene slik at disse er like når banen er ferdig oppsatt. Mål opp avstandene på alle bokstaver og plasser markørene slik at bokstavene er synlige fra begge sider 1m fra reilen. Det bør også være en markering på reilen der bokstaven er plassert, gjerne en bred teip ca. 5cm bred. Skisse med bokstav plassering og avstander mellom bokstavene se de kommende sider

9 Konstruksjon av 90*vinkel Man trenger et tau/snor på over 100m og gjerne et målebånd på 50m eller mer under bygging av dressur banen. 6m 10m 8m

10 Mål på dressur baner.

11 Mål på dressur baner. Reil

12 Maraton (B-konkurranse) KR IX 951 Maratonbanen 1. a) En full maratonbane består av tre etapper, som benevnes A, D og E. I etappe A er gangarten fri, i etappe D er gangarten skritt, i etappe E er gangarten fri med følgende unntak: Etter siste hinder, men maks 500m fra mål, er gangarten skritt eller trav. Lengder og tempi for hver etappe: se Tillegg 3 og 4. b) Den totale lengden av banen skal ikke overstige 17 km inklusive korteste kjørbare vei i hinder. Transportstrekninger mellom etappene regnes ikke med. E-etappen skal motsvare ca 1 km pr hinder 2. Naturlige hinder i form av gjerdeåpninger, skarpe svinger, vann og bratte bakker kan legges inn på alle etapper. Bakker bør unngås på skrittetappene. 3. På etappe E kan kunstige hinder komplettere naturlige hinder. Hinder omgis av en straffesone, innenfor hvilken ekvipasjen straffes for kjørefeil og påløpt tid. 4. Optimaltiden på hver etappe skal kunne regnes ut i hele minutter, og distansene tilpasses dette. 5. START-skilt på hver etappe må plasseres slik at ekvipasjen kan starte fra holdt. Ved avslutningen av hver etappe skal det være et MÅL-skilt. Etter ca. 50 meter plasseres STARTskiltet for neste etappe. Ved slutten av etappen D skal det være en passende plass for obligatorisk pause. 6. Hele banen skal merkes med tydelige retningsmerker, som bør plasseres på høyere side av kjøreveien, for eksempel svarte piler på gul bunn. På etappene A og E skal avstandsmarkeringer settes ut for hver kilometer fra starten på etappen.

13 Maraton (B-konkurranse) KR IX 7. Røde og hvite skilt (flagg) skal markere alle obligatoriske passeringer i banen, så som start, mål, eventuelle ekstra passeringsporter (pliktporter) og inngang og utgang i straffesoner rundt hindrene. Ekstra passeringsporter skal nummereres fortløpende innenfor hver etappe og må være klart synlige på en fornuftig avstand. Disse passeringsportene skal finnes nummerert på banetegningen. Ekvipasjene må passere markeringene med rødt skilt på høyre side og hvitt skilt på venstre side med det korrekte antall personer jf. 924 på vognen. Dersom en feilpassering rettes opp før neste pliktport eller hinder passeres, straffes ekvipasjen kun med den medgåtte tid. Enhver obligatorisk passering må respekteres overalt på banen, hvis ikke medfører dette eliminering. Observatør skal notere at hver passeringsport passeres i riktig retning, i riktig rekkefølge og med riktig antall personer på vognen.

14 Maraton (B-konkurranse) KR IX 8. Inspeksjon av maratonbanen a) Minst 7 dager før konkurransen må hele banen være tilgjengelig for inspeksjon og godkjenning av teknisk delegat. Om det er upraktisk at kunstige hinder er bygd allerede ved inspeksjonen, må målsatte skisser av disse hinder være tilgjengelig, samt en plan som markerer plasseringen i terrenget. b) På stevnets første dag skal kart over banen og tegninger av hindrene med mål deles ut til dommere, funksjonærer og deltagere. Kartet skal angi plassering av hindre og passeringsporter. Kartet og hindertegningene skal være slik utformet at de gir et godt inntrykk av banen og hindrene og gjøre det enkelt å følge løypa ute i terrenget. c) Når banen er offisielt åpnet, kan deltagerne fritt inspisere banen når de ønsker det. Deltagerne må holde seg til banens veier og spor i overensstemmelse med banetegning og banens passeringsporter, og rette seg etter stevneledelsens bestemmelser om at deler av banen kan være stengt for motortrafikk. d) Etappene er stengt for inspeksjon av deltagerne når den første ekvipasjen har startet på A-etappen. Hinderne er stengt for inspeksjon av deltagerne når den første ekvipasjen har startet på E-etappen. e) Uvedkommende kjøretøyer av ethvert slag er forbudt i straffesonene. NRYF kan gi dispensasjon for funksjonshemmede fra forbud mot bruk av motoriserte og andre kjøretøyer. 9. Det skal være forsvarlig skille mellom publikum og ekvipasjene når den første deltageren har startet i B-konkurransen.

15 Maraton (B-konkurranse) KR IX 952 Maratonhinder 1. Antall hinder i ulike klasser, se 922. Se også Avstanden mellom hindrene skal være minst 200 m, og siste hinderet skal være minimum 300 m og maksimum 500 m fra mål på etappe E, såfremt ikke teknisk delegat godkjenner unntak. Dersom TD godkjenner at mål E ligger mer en 500 meter fra siste hinder, skal det merkes 500 meter til mål. 3. Et hinder består av forskjellige deler (stolper, vann, trær, sandbanker etc.) med en eller flere obligatoriske porter. Hinder kan konstrueres hvis det ikke finnes naturlige deler, eller lages ved å forstørre eller forsterke naturhinder. Hinderdeler som kan være farlige for hestene, må unngås. Hvis banebyggeren bruker noe i hinderet som kan virke skremmende på hestene, må han lage en passende alternativ vei som gir tilstrekkelig plass for hestene til å kunne fullføre hinderet uten å bli skremt. Hinder må konstrueres av kraftig materiale, som ikke kan knekkes eller flyttes under konkurransen, i en naturlig stil som passer til landskapet. 4. Konstruerte vannhindre må ikke være dypere enn 40 cm. For naturlig vann kan teknisk delegat tillate en maksimal dybde på ca. 60 cm. Underlaget i alle vannhinder må være fast. Stolper og gjerder må settes opp i åpne vannhinder for å hindre at hestene går ut i dypt vann.

16 Maraton (B-konkurranse) KR IX 5. Hinderporter markeres med par av røde og hvite markeringer (skilt) med rødt til høyre. Porter som skal kjøres i en bestemt rekkefølge, markeres A, B, C osv. (maks. F). Porter som skal kjøres i valgfri rekkefølge, markeres ikke med bokstaver. Ingen port kan være smalere enn 2,50 m, og minst en vei gjennom hele hinderet skal være minimum 2,50 m bred. Konstruerte hinderdeler skal være minst 1,30 m høye. Maksimal lengde for et hinder er 250 meter målt på kortest mulige kjørevei. 6. Rundt et hinder skal det være en straffesone på 20 m fra de nærmeste skilt som markerer hinderet, unntatt der hvor naturlige eller permanent bygde innretninger virker naturlig som avgrensning og TD godkjenner avvik. Straffesonen skal markeres med plastbånd e.l. som ikke på noen måte hindrer ekvipasjene, men som tydelig markerer område stengt for publikum. Markeringen skal omfatte en sikkerhetssone ved inn- og utkjøring, som bør være 10 m. Inn- og utganger til straffesonen markeres med obligatoriske skilt uten bokstavpåtegning. Se skisse i Tillegg 5. Når noen del av ekvipasjen har kjørt inn i straffesonen, kan straffepoeng gis ifølge Hinder med nedrivbare deler av godkjent type (se Tillegg 6) er tillatt, opptil dobbelt så mange nedrivbare deler som hinder. Utøver som river, straffes med 2 straffepoeng for hver del som rives. Forsøk på å hindre at nedrivbar del faller, straffes på samme måte med 10 straffepoeng.

17 Maraton (B-konkurranse) A-etappe A-etappen er den første og her er gangarten fri. Valget av trasse er en viktig del av banebyggers jobb, dette gjøres i samarbeid med arrangøren. Mange steder kan det være forskjellige grunneiere og da er det viktig at arrangøren får dette avklart på et tidlig stadium. Slik at banebygger ikke kommer i konflikt med grunneiere under bygging. Start markeres med røde og hvite skilt, rød på høyre side og hvit på venstre side. Skiltene markeres med Start A. Mål markeres på samme måte men her skal skiltene merkes Mål A eller Finish A. A-etappen skal merkes med kilometers merker for hver kilometer (hvite skilt med sorte skrift). Piler skal markere kjøreretningen (Sorte piler på Gul bakgrunn). Dersom det er flere a-etapper i forskjellige klasser må klassene merkes (Gule skilt med sort tekst som markerer klassen) eller man kan bruke sorte piler på en annen farget bakgrunn. Dersom man bruker en annen farge på pilenes bakgrunn må dette komme godt fram for disse kuskene. All merking er på høyre side av kjøreretningen og være godt synlig for kuskene. Piler som skal viser retningen bør plassere ca. 10m før en sving og godt synlig på lang avstand om det lar seg gjøre. Pliktporter kan brukes i alle etappene der det er nødvendig. Disse merkes (PP1) og oppover på Røde og hvite skilt der rødt er på høyre side og hvit på venstre.

18 A-etappe Denne etappen kan det enkelte steder være mye asfalterte veier som brukes, dette er ikke optimalt da underlaget er hardt og gir økt belastning, og det kan komme i konflikt med andre trafikanter dersom vegen er mye trafikkert. Dersom det finnes områder av trassen som kan utgjøre en fare er det viktig å kunne sperre av og eller markere dette på en forsvarlig måte. Man må også forsikre seg om at det ikke er noen farlige hindringer i veien (slik som store hull i veibanen eller store stener som kan være til fare for hestene). Været kan ha stor innvirkning på trassen du har valgt, så dersom det regner mye må man hele tiden passe på at underlaget ikke er til for stor belastning for ekvipasjene. Dersom det er en trasse som inneholder mange bakker så kan det også være lurt å ikke ha maksimal lengde på etappen. Starten på etappen bør gå i et lett terreng slik at hestene får varmet opp, uten for store belastninger. Oppmåling av trassen bør gjøres så nøyaktig som mulig og gjerne 2 eller flere ganger. Dette for å kunne utelukke avvik i målingen av trassen. Nedtegning av kart kan gjøres manuelt eller elektronisk. Dette kommer an på hvilke muligheter du har. Kart kan du finne på sidene til den kommunen hvor stevnet skal foregå.

19 Klasse Maks lengde A-etappe banelengde og tempo Tempo i km/t Hest Tempo i km/t ponni kat.1 Tempo i km/t ponni kat.2 Tempo i km/t ponni kat.3 LC 3000m LB 5000m MB/MA 6000m ,5 10,6 VB/VA 8000m Tempo i km/t ponni kat.4 Tempo kat. 4 gjelder bare flerspent Par eller flere ponnier i en ekvipasje.

20 A-etappe og D-etappe eksempel på kart

21 Maraton (B-konkurranse) D-etappe D-etappen er en ren skritte etappe. Trassen på D-etappen bør legges til et område som er flatt og har fast grunn. Asfalt eller en fast grusvei er som regel det mest optimale. Da det er liten motstand for vognen og hesten/ponnien ikke må trekke for mye. Dette for å kunne senke pulsen og respirasjonen før Veterinær besiktigelsen etter D-etappen. Start markeres med røde og hvite skilt merket START D. Røde skilt på høyre og hvite på venstre. Mål markeres med røde og hvite skilt markert Mål D eller Finish D. Rød på høyre side og hvit på venstre. Piler skal markere kjøreretningen (Sorte piler på Gul bakgrunn). Dersom det er flere D- etapper i forskjellige klasser må klassene merkes (Gule skilt med sort tekst som markerer klassen) eller man kan bruke sorte piler på en annen farget bakgrunn. Dersom man bruker en annen farge på pilenes bakgrunn må dette komme godt fram for disse kuskene. All merking er på høyre side av kjøreretningen. Pliktporter kan brukes i alle etappene der det er nødvendig. Disse merkes (PP1) og oppover på Røde og hvite skilt der rødt er på høyre side og hvit på venstre.

22 Klasse Maks lengde Km/t Hest Km/t ponni kat.1 Km/t ponni kat.2 Km/t ponni kat.3 LC 500M 5,5 5,5 5,5 4 4 LB M MB/MA M VB/VA M D-etappe banelengde og tempo 6 5,7 5,7 5, ,7 5,7 5,4 4, Km/t ponni kat.4 Tempo kat. 4 gjelder bare flerspent Par eller flere ponnier i en ekvipasje.

23 Maraton (B-konkurranse) E-etappe E-etappen er den mest utfordrende delen i B-konkurransen. Her vil det ligge mange utfordringer for banebygger når det gjelder utforming av trasse og hinder. 1. Klasse inndeling. 2. Det er ikke bare hindrene som er en utfordring men også trasevalget. 3. Vi starter oftest med å finne plasser der det er mulig å plassere hindrene før vi prøver oss frem med den siste delen av trase valget. Noen steder ligger alt til rette for oss, andre steder må vi i samarbeid med arrangøren finne disse. 4. Noen kriterier for banen:

24 E-etappe 1. Klasse inndeling. Klasse inndelingen går fra Miniklasse til Vanskelig A. Miniklasse er en klasse for Introduksjon til grenen kjøring og tilpasset nye kusker og hester. Den kan brukes som eget stevne eller klasse på et vanlig kjørestevne. Åpen for kusker og/eller hester som ikke har startet klasser på høyere nivå enn Lett og alle får deltakersløyfe! Ellers er klassene delt inn i følgene: Lett C-LC Lett B LB Middels B-MB Middels A-MA Vanskelig B-VB Vanskelig A-VA Klassene har forskjellige lengder på alle etappene etter kunnskaps nivået til kusk og hest. I tillegg er vanskelighets graden på hindrene være en utfordring. Hindrene i lett klasse må være lette å forsere ellers vil ikke klassen være lette nok i forhold til en middels klasse. Kjøreveiene må ligge på et nivå som ligger innenfor den samme dressur klassen. Da dressuren er utgangs punktet for vanskelig hets graden i alle klassene.

25 E-etappe 2.Valg av trasse. Her er det viktig å ha en god dialog mellom arrangør og grunneiere på stevneplassen. Det er lett å komme i konflikt dersom man ikke forbereder seg godt nok. Derfor er viktig å forsikre seg om at alle berørte grunneiere er kontaktet og at arrangøren har inngått avtaler før byggingen er satt i gang. Dersom det er områder som er spesielt utsatt for vær og vind. Blir det viktig å følge med på utviklingen på stedet, og gjøre forebyggende arbeid der som det er nødvendig. Dette for ikke å belaste grunneier eller hestene for unødvendig, slitasje på grunn av dårlige bunn forhold. Utbedringene bør være gjort før trassen bygges og av arrangøren for stevnet. Mange og lange bakker kan være en stor utfordring for hestene/ponniene, og som ikke er trent i slike forhold. Dette er forhold som man må ta hensyn til under bygging av trassen, da hestene kan komme fra hele landet på et stevne. Noen kommer fra flat bygdene i Østfold der bakken er forholdsvis slakke og til noen fra fjell bygdene på vest landet der hestene klatrer hele tiden under trening. Da vil det være stor forskjell på hvordan hestene takler bratte bakker. Det er også viktig i forhold til at hestene skal ha igjen noe energi igjen til hindrene. Dersom man har valgt en trasse som er krevende for hestene/ponniene bør man korte litt ned på lengden for å kompensere for terrenget.

26 E-etappe E-etappen merkes på samme måte som A-etappe, med kilometers merker og sorte piler på gul bunn. Men her kommer også hinder som man må markere. Gule skilt med (til H1) i sort skrift og med pil i retning mot hinderet. Det kan i noen tilfeller være nødvendig med flere slike skilt til et hinder. De må stå synlig til ca. 10m før man tar av mot hinderet. Det er bedre å ha for mange skilt som viser retningen, en et for lite. Der det er kryss som må passeres flere ganger i forskjellige retninger er det viktig å ha klar sikt og eventuelt plassere en vakt i dette krysset, som kan stoppe eventuelle farer. Her er det også viktig å ha en godt synlig merking. Det er viktig å unngå møtene ekvipasjer i trassene, da dette fort kan utgjøre en fare når ekvipasjene er i stor fart. Det er heller ikke ideelt at ekvipasjene kjører side om side hvis det ikke er skilt med et gjære. Pliktporter kan brukes i alle etappene der det er nødvendig. Disse merkes (PP1) og oppover på Røde og hvite skilt der rødt er på høyre side og hvit på venstre.

27 E-etappe 3. Plassering av hinder kan vøre en stor utfordring der det ikke finnes hinder fra før. På nye stevneplasser kan da utfordringen være ekstra stor og oppgaven krevende. Plasseringen av hindret kan kreve mye arbeid som da oftest gjøres av arrangørens dugnadsgjeng, det samme gjelder byggingen av selve hindret. Det er da viktig at hinderet blir bygd etter KR sine spesifikasjoner. Bygging av hinder tar vi for oss senere. Det må være så god plass at der er mulig å kunne holde hesten i gang på utsiden av hinderet, dersom hinderet ikke er klart for neste ekvipasje. Det vil si utenfor straffe sonen som omgir hinderet. På de stedene der det er bygd hinder fra før, er det viktig å gå gjennom disse for å sikre seg at hindrene er hele og ikke skadet. Og at bunnen i hinderet er greit å kjøre på. Det kan være seg løse planker eller skruer og spiker som står ut av plankene. Der hindrene blir brukt i trening må man gjerne fylle etter grus eller sand på hinder bunnen. Der man må fjerne vegetasjon er det viktig at dette gjøres med tillatelse fra grunneier.

28 E-etappe kart

29 E-etappe Noen kriterier for bygging av E-etappe: 1. Det skal være ca. 1 hinder per kilometer. 2. Avstanden mellom hindene skal være minst 200m. 3. Siste hinder skal være minst 300m og maks 500m fra mål dersom ikke TD godkjenner unntak. Dersom avstanden til Mål er mer en 500m. Skal det settes opp et skilt som angir 500m til Mål. 4. Alle konstruerte hinder skal være over 130cm høye. 5. Inn og ut av hinder skal merkes med røde og hvite skilt. Rødt til høyre og hvit til venstre i kjører retningen. 6. Alle hinder må merkes med hinder nr. Som H1, H2, H3 ets. 7. Alle porter i hindret skal merkes med bokstavene A til F med røde og hvite skilt. Rødt til høyre og hvit til venstre i kjører retningen. 8. Ingen hinder skal være lenger en 250m den korteste veien. 9. Kunstige vannhinder skal ikke være dypere en 40cm. Naturlig vann opp til 60cm. 10. Det skal være en straffesone på 20meter fra ytterste port i hinderet. 11. Ingen porter kan ha en åpning på mindre en 2,5m.

30 E-etappe Banelengde og tempo Klasse Maks lengde Hest km/t Ponni kat.1 km/t Ponni kat.2 km/t Ponni kat.3 km/t Ponni kat.4 km/t LC LB MB/MA ,5 9,6 VB/VA

31 E-etappe Banelengde og tempo Km/t m/min Optimaltid er uttrykk for den laveste hastighet, uttrykt i meter pr. min., jf. spesifikasjonene for aktuell klasse og etappe, dvs. den lengste tid ekvipasjen får bruke på aktuell etappe uten å få straffepoeng. Optimaltiden utregnes slik: F.eks. hastighet 250 m/min, banelengde 5625 meter : 250 = 22,50 (minutter). Distanse i meter : km/t X 3,6 : 60 = tiden Distanse i meter : m/min = tiden

32 E-etappe hinder Et hinder kan være av en naturlig karakter slik som Trær,Vann, bakker, ets eller i en kombinasjon av disse. Et konstruert hinder kan bestå av store rundballer, Traktor dekk, Lysstolper, kasser, ets. Konstruerte hinder må ha en høyde på over 130cm. Et hinder kan også bestå av naturlige deler og konstruerte deler. Bygging av hinder er en del av oppgaven til en banebygger. Dette starter gjerne som en skisse på et ark, der figurene er plassert i forhold til hverandre med oppmålte avstander. Man velger ut hvilke materiale man skal bruke og hvilke festematteriel man skal bruke. Her er det viktig å bruke solide materialer så hinderet kan tåle store påkjennelser. Konstruksjonen må også være av en slik karakter at det ikke er til fare for hestene og folk. Festemateriellet må også ha en kraftig konstruksjon gjerne gjennomgående bolter eller kraftige franske skruer. Spiker bør unngås da disse er lett å rive ut og kan skade hestene. Man kan i noen hinder også ha rivbare deler, det vil si deler som faller ned dersom hesten eller vogna berører den delen av hinderet. Dette kan være lurt å legge dette inn i de hindrene som det er stor sjans for at hesten eller vogna vill treffe hinder delen. Rivbare deler skal markeres på hinder tegningen.

33 E-etappe hinder Bunnforholdene er også viktig der man plaserer et hinder, tåler bakken den påkjennelsen det er å bli tråkket opp over tid. Eller må man bygge opp en bunn i hinderet. Noen jordtyper er av en slik karakter at det fort vil bli vanskelig å kjøre der, slik som rødjord og leire. Dersom man bruker sand som dekke i et hinder, må det ikke være et for tykt lag av sand. For sand gir en stor motstand for julene på vogna. Det beste å forbedre bunnen i et hinder er å ha på Grus med steinmel i (grus 0-8)dette er en grusblanding som over tid gir en ganske fast bunn i hindret. I naturlige hinder kan det være mange ting man må tenke på, markering av røtter som stikker opp, grener som henger ned på kuskene, fjerning av steiner, fjerning av gamle kvister, ets. Det er ikke alltid lett å avgjøre om bunnen i hinderet vil tåle belastningen da bør men legge på et lite lage med dekke opp på bakken. Når man bygger bane er det også viktig å se gjennom gamle hinder for å fjerne gamle kvister og steiner som kommer opp av bakken. Og eventuelt fylle på mer masse i bunnen på hinderet. Det kan også være viktig å forsterke inn og ut gangen av et hinder, alle hestene passerer der så det blir fort tråkket opp.

34 E-etappe hinder Innfesting av hinder deler

35 E-etappe hinder Avrunding av hjørner i hinder deler

36 E-etappe hinder Hinder eksempel

37 E-etappe hinder Dekor av hinder

38 E-etappe hinder Dekor av hinder

39 E-etappe hinder Vann hinder

40 E-etappe hinder Naturlig vann hinder med konstruerte deler. Konstruert hinder. Inn/Ut? Starum 2011 Vann H5 Inn/Ut? Starum 2011 Båt H6 A D E A C

41 E-etappe hinder Her er et eksempel på et hinder som er innenfor normene som ligger i KR IX. Dette hinderet har en inngang og en utgang. Noen hinder kan ha samme inn og utgang så lenge det er plass til ventende ekvipasjer på utsiden av hinderet. Hinderet er markert med straffesone og det inneholder en konstruert del.

42 Presisjons Kjøring C-konkurransen Presisjons kjøring (C-konkurranse) er den siste delen av en komplett Maraton konkurranse. Hensikten med C-konkurranse er å teste hestenes kondisjon, lydighet og smidighet etter B-konkurransen, og kuskens dyktighet og kompetanse. Portenes plassering og vinkling i presisjon kan avgjøre om banen er lett, middels eller vanskelig. Dette er en stor utfordring der man har mange klasse og mange ombygginger av banen. Noe som kan ta mye tid. Det er viktig å ikke legge inn porter som kan være skremmende for hestene eller farlig å kjøre. Derfor er det viktig å ikke legge inn vanskelige momenter i lett klasse, men legge til rette slik at kuskene får gode og logiske kjøreveier. Uerfaren kusker har en tendens til å kjøre over evne i presisjon, så her må man være på vakt under byggingen. Dersom banen er kupert er det viktig å ikke legge en port slik at det kan være fare for velt, les terrenget nøye før du plaserer portene. Og prøv å unngå at det vil bli krasse svinger i ulendt terreng. Dette er også den delen av konkurransen det er mest publikum samlet rundt hestene og arenaen så man må passe på å ha klare skiller mellom publikum og deltagere.

43 Presisjons Kjøring KR IX C-konkurransen finner sted på en avgrenset bane, som helst skal være ca. 70 x 120 m eller en tilnærmet lik flate. Dersom dette ikke er mulig, skal antall hinder reduseres i samsvar med banens størrelse. Ridehus eller utendørs ridebane på ca. 20x60 (80)m kan benyttes der det ikke er mulig å finne annet passende område utendørs, men bare på D-stevne. Slik konkurranse virker imidlertid ikke kvalifiserende eller oppklassende og gir ikke stevnepoeng. Hvis banen ikke er avgrenset av naturlig eller permanent inngjerding, skal den av hensyn til publikums sikkerhet avgrenses med plastbånd, flyttbar rail e.l. (ikke taugjerde).

44 Presisjons Kjøring KR IX 961 Banen 1. I så vel feilbedømmelse (A) som tidsbedømmelse (C) må antall hinder ikke overstige 20. For bedømmelse over to deler se også I ridehus kan det legges opp til at ett og samme hinder kan kjøres to ganger (samme eller motsatt vei). Hinderet skal merkes med respektive nummer. se også 922. På utendørs bane skal banens totale lengde i begge tilfeller være mellom 500 og 800 m. I miniklasse skal banen være mellom 300 og 500 m med tilsvarende færre porter. Maksimumstiden i så vel grunnomgang som eventuell omkjøring beregnes etter tempi angitt i tabellen i Tillegg 11 etter følgende formel: Maksimumstiden = banelengde (m) x 60 avrundet til nærmeste hele sekund tempo (m/min) Ved kjøring på 20 x 60m bane er det ingen begrensninger på banelengden. 2. Startlinjen skal være høyst 40 m og minst 20 m fra det første hinderet. Mållinjen skal være høyst 40 m og minst 20 m fra det siste hinderet, dette gjeller ikke for kjøring i ridehus. Start- og mållinje skal være minimum 3 meter brede.

45 Presisjons Kjøring KR IX 3. Banen må bygges slik at ekvipasjene har en sjanse til å holde det oppgitte tempo gjennom hoveddelen av banen. Enkelthindre skal ikke plasseres nærmere hverandre enn 12 m (15 m for firspann og tandem). Visse hinder og kombinasjon av hinder kommer uunngåelig til å senke tempoet, men en slik banestrekning skal begrenses til en liten del av hele banen. 4. Det kan maksimalt være fire kombinasjonshinder i en bane utendørs og et innendørs. 5. Barnetegning med start og mål inntegnet for samtlige klasser skal foreligge ved stevnestart. 6. Banen skal være åpen for besiktigelse senest 60 minutter (senest 30 minutter for kjøring på 20x60/80 m) før start. Samtlige porter som skal benyttes, skal da være satt opp. Bare dersom banen bygges om, er det ny visning for de(n) aktuell(e) klasse(r). Ytterligere besiktigelse kan ikke kreves. All besiktigelse av banen skal skje til fots. På konkurransedagen kan kun kusker, lagledere og trenere i pent antrekk besiktige banen, utenom OD, TD, dommere, banebyggere og nødvendige funksjonærer. 7. Fremkjøringsplass med øvelseshinder bør være tilgjengelig, adskilt fra publikum. Steward skal være tilstede så lenge fremkjøringsplassen er i bruk.

46 Presisjons Kjøring KR IX 962 Hinder 1. Det er ikke tillatt med noe hinder som gjør rygging nødvendig. 2. Hvert hinder må nummereres og være markert med rødt flagg til høyre og hvitt flagg til venstre, plassert høyst 20 cm fra hver side av hinderdelene eller satt rett på kjeglene. I et kombinasjonshinder må hver del ha røde og hvite markeringer og være merket A, B osv. 3. Alle hinder som består av ett par kjegler, er enkelthinder. Alle andre hinder er kombinasjonshinder. Det kan ikke forekomme mer enn tre kombinasjonshinder på en bane. 4. Hinder med mindre enn 12 m (resp. 15 m) mellom markeringene, som «sikksakk», serpentin osv., må alltid markeres som et kombinasjonshinder og kan bestå av høyst fire par hindermarkeringer. 5. Deler av spranghinder bestående av stativ med bommer eller deler av en mur kan benyttes i stedet for, eller som tillegg til, rivbare markeringer. Riving av noen del av disse hinder medfører straffepoeng som for riving av et hinder.

47 Presisjons Kjøring KR IX 6. Enkelthinder a) Markeringene, kjeglene, må være av lik type og minst 30 cm høye og lagd av holdbart plastmateriale, som f.eks. trafikk-kjegler. En ball skal plasseres i en nedsenkning på toppen av markeringen, slik at ballen kun rives om markeringen berøres. Om ballen rives eller ekvipasjen ikke passerer mellom kjeglene, gis straffepoeng. Ballene skal ha tilnærmet lik vekt og størrelse. Om andre typer av enkelthindre benyttes, må dette angis i proposisjonene. Eksempel på enkelthinder i Tillegg 12. b) Avstanden mellom markeringene (kjeglene) skal være ifølge 922. Vognenes sporvidde fremgår av 924. Kjeglenes plassering skal være markert på bakken slik at en kjegle (innerkjegle i sving) har en konstant posisjon gjennom hele konkurransen. Markering på bakken gjøres slik at hinderets retning ikke forandres i forholdet til andre hinder. 7. Kombinasjonshinder a) Et kombinasjonshinder, bortsett fra serpentin og sikksakk, dobbel U og dobbel boks, kan bestå av høyst tre par markeringer merket med bokstaver. b) Et kombinasjonshinder kan konstrueres av valgfritt antall markeringer eller deler av spranghinder. Hinderets deler må de være nedrivbare og med en høyde av mellom 40 og 60 cm. Kombinasjonshinderet skal konstrueres slik at riv av en del ikke påvirker andre deler av kombinasjonen. c) Andre kombinasjonshinder enn serpentiner, sikksakk, dobbel firkant og dobbel U kan ikke være lengre enn 30 m målt langs midten på sporet. Hver gruppe av markeringer eller hinderdeler må henføres til noen av bokstavmarkeringene. Tegningene i Tillegg 13 viser hvordan kombinasjonshindrene skal utformes.

48 8. Tillatte kombinasjonshinder Presisjons Kjøring KR IX a) Vannhinder, med en bredde av minst 3 m og skrå sider og en vanndybde på mellom 20 og 40 cm med rivbare markeringer ved inn- og utkjøring, merket A og B, hvert par med innbyrdes avstand på minst 2,5 m. Se Tillegg 16. b) Trebro eller bro av lignende passende konstruksjon som godkjennes av TD, med vifteformet innkjøring, høyst 20 cm over bakken, med en bredde av 3 m og en maksimal lengde av 10 m. Planker eller gjerde på siden er frivillig. Par av rivbare markeringer (kjegler) merket A og B skal plasseres ved inn- og utkjøring til broen, hvert par med innbyrdes avstand på minst 2,5 m. Se Tillegg 16. c) Serpentin av høyst fire stolper eller kjegler med fire rivbare markeringer på annenhver side, merket A D. Avstander og bredder fremgår av Tillegg 14. d) En sikksakk består av inntil fire par markeringer satt med annenhver venstre og høyre kjegle i en rett linje, der fronten, midten eller bakkanten av kjeglene kan danne senterlinje. Avstander og bredder mm fremgår av Tillegg 15. e) Hinder i form av en enkel eller dobbel «L», enkel eller dobbel «U», enkel eller dobbel boks osv. Avstander og bredder fremgår av Tillegg 13. f) Kombinasjonshinder kan ikke benyttes i omkjøringen. 9. Når vannhinder og trebro inngår, skal det stå i proposisjonene. Se også tillegg 16.

49 Presisjons Kjøring Tempo Tempo for maksimumstid m/min Grunnomgang/omkjøring Klasse Hest Enbett Hest Par Hest Firspann Tandem Ponni Kat 1. Ponni Kat 2. Ponni Kat 3. Ponni Kat 4, LC og LB 200/ / / / / / /140 MB og MA 220/ / / / / / /160 VB og VA 250/ / / / / / /260 Tempo i ponni klassene gjelder for alle spanntyper med et unntak og det er for Tandem VB og VA der tempoet er satt til 240/250.

50 Presisjons Kjøring bygging av bane Et eksempel på baneteining i Presisjon

51 Presisjons Kjøring bygging av bane Plassering av Kjegler

52 Presisjons Kjøring bygging av bane Kombinasjoner

53 Presisjons Kjøring bygging av bane Kombinasjoner

54 Presisjons Kjøring bygging av bane Førde 2008

55 Presisjons Kjøring bygging av bane Bro i presisjon

56 Presisjons Kjøring bygging av bane Kombinasjon

57 Presisjons Kjøring bygging av bane

58 Autorisasjon av Banebyggere. KR I Tillegg 5 - Regler for autorisasjon av teknisk personell 1. Generelle bestemmelser 1.1. Lisens Lisensen foregår fortløpende i NRYFs arkivsystem. Forbundssekretariatet ajourholder registeret. I registeret skal registreres: a) deltagelse i kompetansegivende kurs b) dato for autorisering og autorisasjonsgrad Melding sendes til vedkommende og offentliggjøres i NRYFs informasjonsorganer. Det påhviler autorisert personell selv å føre liste over sin praksis. Denne må sendes inn årlig og eventuelt når opprykk skal vurderes. For dressurdommere se pkt Det påhviler kursansvarlig å rapportere til forbundssekretariatet hvem som har gjennomgått kurs og eventuelt resultat Autorisasjon Teknisk personell må ha gyldig medlemskap i klubb tilsluttet NRYF. NRYF oppnevner autorisasjonsmyndighet. Eventuell klage over avgjørelse truffet av autorisasjonsmyndighet avgjøres endelig av Teknisk Komité (TK/R) etter nødvendig undersøkelse. Forfremmelse i grad kan skje ved at autorisasjonsmyndigheten beslutter dette direkte, eller ved at samme instans innvilger søknad. Med slike søknader må følge mest mulig fyldige og relevante, bekreftede opplysninger. Kravene angitt for hver dommer-/banebyggerkategori må være oppfylt.

59 Autorisasjon av Banebyggere. KR I 1.3. Bortfall av autorisasjon mv.. Autorisasjonsmyndigheten kan beslutte degradering eller helt oppheve autorisasjon på faglig grunnlag eller ved manglende skikkethet. For liten eller utilfredsstillende praksis eller mang-lende kursdeltagelse i henhold til kravene for autorisasjonsgraden i løpet av de to siste kalenderår kan også medføre at vedkommende settes ned i grad (degraderes) eller at autorisasjonen helt bortfaller. Saksbehandlingsregler er gitt i KR I Tillegg 9 og 10. Ved manglende innrapportering av praksis i 2 år faller autorisasjonen automatisk bort, og vedkommende må eventuelt søke autorisasjonsmyndigheten om fornyet autorisasjon på samme eller lavere nivå Dispensasjon Autorisasjonsmyndigheten avgjør dispensasjonsspørsmål. Med unntak for dressurdommere og banebyggere er det unødvendig å søke dispensasjon for å fungere én grad over egen autorisasjonsgrad i henhold til «Krav for å oppnå de enkelte gradene» (se punkt 2-10), forutsatt at til-strekkelig høyt autorisert personell er til stede som ansvarshavende. Slik dispensasjon er generelt gitt i disse regler.

60 Autorisasjon av Banebyggere. KR I 1.5. Arrangering av kurs NRYF oppnevner kurslærere og arrangerer «seminar» for autorisert personell. I alle kompetansegivende kurs skal det undervises i det generelle reglement og det aktuelle grenreglement. På sprang- og dressurdommerkurs og sprangbanebyggerkurs skal det også undervises i for-hold som er spesielle for feltridning (dressur- og sprangprøven). Også kurs i utlandet kan være kompetansegivende, men vurderes i det enkelte tilfelle på bakgrunn av tilfredsstillende dokumentasjon Aldersgrenser Nedre aldersgrense for autorisasjon som dommer/banebygger er 18 år. For dom-mer/banebyggeraspiranter er grensen 16 år, med unntak for dressur og kjøring der aldersgren-sen er 18 år. Øvre aldersgrense er fylte 70 år. Det kan ikke gis dispensasjon fra aldersgrense-ne, men etter oppnådd aldersgrense kan personell fortsatt benyttes som medlem i appellkomité frem til fylte 80 år.

61 Autorisasjon av Banebyggere. KR I 10. Kjørebanebyggere (KB) Kjørebanebyggerne har kompetanse i maraton og i presisjonskjøringen Betegnelse (grader) Kompetanse (til og med) Kjørebanebyggeraspirant (KBA) LB, klubbstevne alle klasser Kjørebanebygger I (KB I) L-stevner Kjørebanebygger II (KB II) E-stevner Kjørebanebygger IV (KB IV) Internasjonale stevner etter (Int. Cand. Course Designer) FEIs reglement (FEI autoriserer) Kjørebanebygger V (KB V)» (Int. Course Designer)

62 Autorisasjon av Banebyggere. KR I Krav for å oppnå de enkelte grader KBA: a) Være fylt 20 år. b) Dokumentert erfaring fra arrangement av kjørestevne (f.eks.,. fungert som funksjonær i dommersekretariatet ved dressurprøven, respektive maraton og presisjonskjøring, eller er-faring som konkurransekusk). c) Gjennomført kjørebanebyggerkurs (KBAK) med godkjent teoretisk og praktisk prøve. KB I: a) Innehatt KBA-grad i minst 1 år med gjennomført praksiskrav. Bygget minst 2 maratonbaner og 2 baner for presisjonskonkurranse ved D-stevner eller høyere under kontroll av høyere autorisert banebygger. b) Bygget minst 2 maratonbaner og 2 baner for presisjonskonkurranse LB, alternativt bygget tilsvarende i høyere klasse under kontroll av høyere autorisert banebygger. c) Gjennomført kjørebanebyggerkurs (KBIK) med godkjent teoretisk og praktisk prøve. KB II: a) Innehatt KBI-grad i minst 1 år med gjennomført praksiskrav. b) Vist seg kompetent gjennom omfattende praksis og faglig dyktighet. c) Gjennomført kjørebanebyggerkurs (KBIIK) med godkjent teoretisk og praktisk prøve Krav for å opprettholde autorisasjonen a) Bygge maraton- og presisjonsbane på høyeste stevnetype man er autorisert for ved minst 1 kjørestevne pr. år. b) Delta på relevante kurs og fagseminar