Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 6 Utgitt 28. november 2002

2 Innhold Side Forskrifter 2002 Aug. 28. Forskrift om jakttid for elg og hjort, Mosvik (Nr. 978) Sept. 5. Forskrift om jakttider for elg og hjort, Meldal (Nr. 979) Sept. 5. Forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Orkdal (Nr. 980) Sept. 6. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Hammerfest kommune, Finnmark, Sjøkart nr. 97, 98, 99, 100 og 101. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr I, og IV, 1836 I, III og IV, nr II, III og IV, Hammerfest (Nr. 981) Sept. 6. Forskrift om bruk av og orden i Hammerfest havn, Hammerfest (Nr. 982) Aug. 28. Forskrift om utvidet hjortejakt, Flå (Nr. 1009) Sept. 10. Forskrift om utvida jakttid på elg og hjort, Gol (Nr. 1010) Sept. 11. Forskrift om adressetildeling, Hamar (Nr. 1011) Sept. 11. Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Lillesand (Nr. 1012) Sept. 13. Forskrift om sammenslåing i politi- og lensmannsetaten, Eigersund (Nr. 1013) Sept. 5. Forskrift om utvidet elgjakt, Alvdal (Nr. 1099) Sept. 5. Forskrift om utvidet beverjakt, Alvdal (Nr. 1100) Sept. 9. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nannestad (Nr. 1101) Sept. Sept. 12. Forskrift om åpning av jakt og fastsetting av minsteareal for hjort, Namsskogan (Nr. 1102) Forskrift om bygningsvedtekter til plan- og bygningslovens 85 midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt og lignende, Åfjord (Nr. 1103) Sept. 30. Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak, Forsand (Nr. 1104) Sept. 30. Forskrift om adgang til jakt etter hjort, Nes (Nr. 1105) Okt. 1. Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2002, Hurdal (Nr. 1106) Okt. 1. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Vegårshei (Nr. 1107) Okt. 3. Forskrift om politivedtekt, Re (Nr. 1108) Okt. 3. Forskrift om politivedtekt, Flekkefjord (Nr. 1109) Okt. 4. Forskrift om politivedtekt, Sel (Nr. 1110) Okt. 7. Forskrift om bruk av og orden i havner, Gildeskål (Nr. 1111) Okt. 10. Forskrift om politivedtekt, Eidfjord (Nr. 1113) Okt. 11. Forskrift om politivedtekt, Hemsedal (Nr. 1114) Juni 27. Forskrift om motorferdsel på Hersjøen (innsjønr. 252/vassdragsnr. 002 DACIB), Østre Toten (Nr. 1135) Sept. 2. Forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Elverum (Nr. 1136) Sept. 2. Forskrift om jakttider for hjortevilt, bever, kanadagås og stripegås, Elverum (Nr. 1137) Okt. 18. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 97 og 100. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr I, 1835 IV, 1836 III og 1836 IV, Hasvik (Nr. 1138) Sept. 26. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsboliger, Hol (Nr. 1170) Okt. 8. Forskrift om jakttider for hjort og elg, Granvin (Nr. 1171) Okt. 16. Forskrift om utvidet jakttid for elg, Hamar (Nr. 1172) Okt. 22. Forskrift om campingvedtekter, Gol (Nr. 1173) Okt. 23. Forskrift om politivedtekt, Bygland (Nr. 1174) Okt. 24. Forskrift om politivedtekt, Krødsherad (Nr. 1175) Okt. 24. Forskrift om bruk av og orden i havner, Lødingen (Nr. 1176) Okt. 25. Forskrift om utvidet jakttid på elg, Hol (Nr. 1177) Mai 28. Forskrift for innsamling av forbruksavfall BIR, Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal (Nr. 1188) Sept. 24. Forskrift om utvidet elg- og hjortejakt, Nes (Nr. 1189) Okt. 10. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens 66a, Sortland (Nr. 1190) Okt. 17. Forskrift om campingvedtekter, Hemsedal (Nr. 1191) Okt. 24. Føresegn om jakttider for hjort og elg, Ulvik (Nr. 1192)

3 Okt. 30. Forskrift om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe i Hordaland og Rogaland (Nr. 1193) Okt. 31. Forskrift om politivedtekt, Hol (Nr. 1194) Nov. 1. Forskrift om utvidelse av jakttiden for elg i Storvaldet Løvenskiold-Vækerø i Nordmarka, Oslo (Nr. 1195) Endringsforskrifter 2002 Aug. 16. Endr. i forskrift om fredning av Nautå naturreservat, Evenes (Nr. 1098) Okt. 9. Endr. i forskrift om freding av Krakksfjellet som naturreservat, Solund (Nr. 1112) Sept. 2. Endr. i forskrift om fredning for Simskarmyra naturreservat, Grane (Nr. 1169) Diverse 2002 Okt. 16. Delegering av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil liter brannfarlig gass på byggeplasser, Fredrikstad (Nr. 1115) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

4 5. sept. Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 28. november 2002 Nr aug. Nr Forskrift om jakttid for elg og hjort, Mosvik kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av viltnemnda i Mosvik kommune 28. august 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars og 3 pkt. 2 bokstav a. Kunngjort 12. september Formål Formålet med denne forskrift er å fastsette jakttid for all elg- og hjortejakt i Mosvik kommune for 2002 og inntil videre. 2. Jakttidsramme for elg For perioden fra og med 25. september til og med 1. oktober og fra og med 10. oktober til og med 31. oktober skal det være tillatt å jakte elg i Mosvik kommune. I perioden fra og med 2. oktober til og med 9. oktober skal all elg i samme område være totalfredet. 3. Jakttidsramme for hjort For perioden fra og med 10. september til og med 1. oktober og fra og med 10. oktober til og med 15. november skal det være tillatt å jakte hjort i Mosvik kommune. I perioden fra og med 2. oktober til og med 9. oktober skal all hjort i samme område være totalfredet. 4. Utvidelse av jakttiden Ved særlige bestandsmessige behov som skyldes ekstreme værforhold, endringer i trekkruter og beitetilgang m.v. kan viltnemnda utvide jakttiden med inntil 14 sammenhengende dager i perioden fra og med 1. november til og med 23. desember for elg, og fra og med 15. november til og med 23. desember for hjort. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. 5. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra og med 1. september sept. Nr Forskrift om jakttider for elg og hjort, Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Meldal kommunestyre 5. september 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars Kunngjort 12. september Jakttider For Meldal kommune gjelder følgende jakttider for elg og hjort: Elg: 25. september 1. oktober og 10. oktober 31. oktober. Hjort: 10. september 1. oktober og 10. oktober 15. november. Vald kan etter søknad få utvidet jakttid for elg/hjort med inntil 14 sammenhengende dager i perioden fra jaktavslutning og fram til 23. desember når særlige bestandsmessige behov foreligger. Med særlige bestandsmessige behov forstår kommunen trekkende bestander som belaster vinterbeitet og som vanskelig lar seg beskatte innen ordinær jakttid. Det vil være et vilkår for innvilgelse av søknad at utvidelsen ikke fører til fortrengning av andre brukere av utmarka.

5 5. sept. Nr Myndighet Myndighet etter denne forskrift har det kommunale organ som til en hver tid har ansvaret for den kommunale viltforvaltning. 3. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltloven Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 5. sept. Nr Forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Orkdal kommunestyre 5. september 2002 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg 5, jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9. Kunngjort 12. september Virkeområde Forskriften gjelder tømming og transport av slam fra slamavskillere, tette tanker mv. fra de eiendommer som omfattes av den kommunale slamtømming. Forskriften gjelder også tilhørende gebyrer. 2. Definisjoner Som abonnent regnes eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboka med eget gårds- og bruksnummer, eget festenummer eller seksjonsnummer og som er tilknyttet slamavskiller. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboka, men der fester eier de på tomten plasserte bygninger og utøver festerett slik som det framgår av lov om tomtefeste. Som slam regnes alle typer avløp fra husholdninger, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes av kommunale regler for mindre avløpsanlegg, og som er lagt under kommunal godkjenning. 3. Renovasjonsområde Forskriften gjelder for hele Orkdal kommune. Alle eiendommer som har slamavskiller, tett tank mv. er pliktig til å være med i ordningen. 4. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med stor bil, og at tømming av slam fra hvert kammer er mulig uten å flytte bilen. Slamavskilleren skal ikke plasseres mer en 50 meter fra kjørbar vei og med en høydeforskjell på mindre enn 7 meter. Overdekning av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Anlegg som ikke oppfyller krav til tilgjengelighet kan søke om unntak jf. 7 i forskriften. Kommunen kan da øke tømmegebyret jf. 6 i forskriften. Det er eiers plikt å sørge for at tømming blir utført d.v.s. at eier må ta kontakt med kommunen dersom tanken skal tømmes utenom de ordinære rutene, eller dersom kommunen ikke har registrert at abonnenter skal ha tømming i henhold til forskriften. Slamavskillere skal være dimensjonert og bygd i samsvar med VA-Miljøblad 48/2001 utgitt av NKF og NORVAR. 5. Tømming av slamavskillere mv. Varsel om når tømming vil finne sted skal sendes til abonnent 1 2 uker før tømming skal skje. Slikt varsel skal og annonseres i pressen. Tømmehyppighet: a) Eiendommer med fast bosetting og næringseiendommer tilknyttet slamavskiller, tømmes minimum hvert annet år. b) Eiendommer uten fast bosetting tilknyttet slamavskiller tømmes etter behov, men minimum hvert fjerde år. c) Tette tanker tømmes etter behov, men minimum hvert år. d) For kommunale slamavskillere og renseanlegg skal det fastsettes egne tømmerutiner. I spesielle tilfelle kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes og eventuelt låses 6. Gebyrer I medhold av forurensningslovens 34 kan kommunen kreve gebyr fra abonnentene som omfattes av ordningen. Selv om abonnenten nekter tømming eller at det av en annen grunn ikke kan foretas skal det likevel svares gebyr. Dette for å dekke opp kommunens kostnader i forbindelse med slamtømmingstjenesten, både kapitalkostnader og driftskostnader. Abonnenten skal betale et årlig gebyr. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunen. Gebyret graderes etter

6 6. sept. Nr størrelse på anlegget og evt behov for ekstrautstyr/merarbeid ved tømming. Avfallsgebyrer med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyrer gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. 7. Unntak Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra hele eller deler av denne forskriften. 8. Straff Overtredelse av denne forskriften straffes med bøter jf. forurensningslovens kapitel annet ledd. 9. Iverksetting Forskriften trer i kraft fra 1. januar Fra samme tidspunkt opphører tidligere forskrifter om slamtømming og bestemmelser vedrørende gebyr. 6. sept. Nr Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Hammerfest kommune, Finnmark, Sjøkart nr. 97, 98, 99, 100 og 101. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr I, og IV, 1836 I, III og IV, NR II, III og IV. Fastsatt av Kystdirektoratet 6. september 2002 i med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. 14 annet ledd og delegeringsvedtak av 22. februar Kunngjort 12. september Grensene i sjøen for Hammerfest havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: I farvannet Rognesund Sørøysundet Øyfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 34 NORDVERDI ØSTVERDI , , , , , ,000 I farvannet Sørøya Norskehavet Revsbotn: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 34 NORDVERDI ØSTVERDI , , , , , , , , , , , ,908 I farvannet Revsbotn Torskefjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 34 NORDVERDI ØSTVERDI , , , , , ,569 I farvannet Grøtnes Lianeset: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 34 NORDVERDI ØSTVERDI , , , , , ,000

7 6. sept. Nr Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. Ovenstående grenser gjelder fra 1. oktober sept. Nr Forskrift om bruk av og orden i Hammerfest havn, Finnmark. Fastsatt av Hammerfest havnestyre 2. september 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. 16 fjerde ledd. Stadfestet av Kystdirektoratet 6. september 2002 i med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr første ledd, jf. delegeringsvedtak av 16. oktober 1990 nr Kunngjort 12. september Kap. I. Havnedistriktet og havnemyndighetene I 1 1. (virkeområde) Forskriften her gjelder for Hammerfest havnedistrikt med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer. Om et tiltak krever tillatelse fra statlig myndighet etter lov om havner og farvann eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, er det ikke nødvendig med tillatelse etter forskriften (havnestyre) Som kommunens styringsorgan har havnestyret ansvaret for, og oppsyn med all bruk av og virksomhet i havnedistriktet. Havnestyret fører kontroll med havneadministrasjonens virksomhet (havneadministrasjonen) Havneadministrasjonen utøver den kommunale havnedriften. Havneadministrasjonen har det daglige tilsyn i havnedistriktet, og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i medhold av denne loven blir etterlevet. Under utøvelsen av sine tilsyns- og håndhevelsesoppgaver skal havneadministrasjonens tjenestemenn bære uniform i de tilfeller havnestyret finner det nødvendig, og ha tjenestebevis. Dette skal vises av tjenestemenn som ikke bærer uniform når det forlanges (vedtak om bruk av sjø- og landområder) Havnestyret kan nedlegge forbud mot bruk eller sette vilkår for bruk av sjø- og landområdene i havnedistriktet dersom: nyttetrafikken blir hindret fartøyers ferdsel innen havnedistriktet blir vanskeliggjort havnevirksomheten på land blir hindret visse bruksområder helt eller delvis utelukker hverandre vedtatte planer for bruken gjør det nødvendig bruken kan volde fare eller skade Begrensningen skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig. I kurante tilfeller kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig tiltak treffes (vilkår) Til enhver tillatelse etter forskriften her kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilkår (unntak) Havnestyret og havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften (delegering) Havnestyret kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften (sikkerhetskontroll) Havnestyret eller havneadministrasjonen kan iverksette undersøkelse av personer og gods som befinner seg i havnedistriktet når hensynet til sikkerheten i skipsfarten krever det. Dette reduserer ikke det ansvar rederen har etter sjøfartslovgivningen (straff) Overtredelse av forskriften her straffes med bøter etter havne- og farvannslovens 28. Kap. II. Fortøyning, opphold i havnen m.m (fortøyning, oppankring m.v.) Havneadministrasjonen kan bestemme om, hvor og på hvilken måte et fartøy kan fortøye ved kommunens anlegg. Fortøyning må ikke skje i bærende konstruksjonsdel for kai, bygning eller annen innretning. Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av fortøyningsassistanse ved anløp til kommunalt anlegg.

8 6. sept. Nr Fortøyninger, varp eller spring, må ikke uten tillatelse plasseres i eller utsettes over farled, eller stenge adkomsten til kaier, arealer eller på annen måte hindre ferdselen (karantene m.m.) Fartøyer som går i utenriks fart eller kommer fra områder med farlige smittsomme sykdommer, skal straks etter fortøyning ved kai ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at skadedyr kommer i land, etter havneadministrasjonens nærmere bestemmelser. Fartøyer som ankommer til havnen med karanteneflagg eller som beordres undergitt karantene, skal ankre på anvist ankerplass hvor fartøyet skal bli liggende inntil det gis ordre eller tillatelse til å gå til en annen ankrings- eller fortøyningsplass. Anvisning av eller ordre eller tillatelse til å gå til annen ankerplass eller fortøyningsplass gis av kommunens helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen (flytting av fartøyer) Havneadministrasjonen kan bestemme at et fartøy skal flyttes eller fjernes, dersom hensynet til trafikkforholdene eller havnens drift gjør dette nødvendig, eller det er fare for skade. Fartøyer med største lengde over 20 meter skal alltid ha tilgjengelig, tilstrekkelig mannskap for å kunne utføre havneadministrasjonens pålegg etter første ledd med mindre havneadministrasjonen bestemmer annet. Havneadministrasjonen kan bestemme at dette også skal gjelde mindre fartøyer (taubåtassistanse) Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy bruk av taubåt dersom dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner eller av hensyn til den øvrige ferdsel (bruk av propell og maskineri) Fartøy må ikke under opphold ved kai, bruke propell, herunder sidepropell, før umiddelbart før fartøyet skal gå. Under manøvrering til eller fra kai, skal det utvises forsiktighet slik at propellvannet ikke forårsaker skade på andre fartøyer eller havneanlegg. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Hjelpemaskineri som forstyrrer arbeidsforhold og omgivelser kan havneadministrasjonen pålegge stoppet. Under opphold ved kai er bruk av fremdriftsmaskineri som forstyrrer omgivelsene forbudt (dekking av utløpsåpninger) Under opphold ved kai skal fartøyer forsvarlig avstenge utløpsåpninger som vender mot kaien eller mot andre fartøyer i den utstrekning det er nødvendig for at spillvann, damp e.l. ikke skal være sjenerende eller volde fare (røykutvikling) Fartøyer i havnen må ikke forårsake sot eller røykutvikling som kan være til unødig sjenanse eller medføre skade (støyende arbeid o.l.) Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeid på fartøyer i havnedistriktet. Kap III. Bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg 3 1. (virkeområde med definisjon) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havnearealer og havneanlegg som eies eller disponeres av kommunen eller av selskap og sammenslutning der kommunen eier 50% eller mer, her benevnt kommunens havnearealer og havneanlegg. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- og sjøareale som brukes til havneformål (adgang til kommunens havnearealer og havneanlegg) Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgangen til kommunens havnearealer og havneanlegg (bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg) Enhver må rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av kommunens havnearealer og havneanlegg. Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten havneadministrasjonens tillatelse brukes til virksomheter som faller utenom havnens normale aktiviteter (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.) Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer o.l. Likeledes må ikke kommunens havnearealer brukes til friluftstilstelninger o.l. som opptar stor plass eller medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen (lossing, lasting og transport) Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at kommunens havnearealer og havneanlegg ikke påføres skader. Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kjøretøy eller fartøy uten forsvarlig underlag.

9 6. sept. Nr (tungt godshåndteringsutstyr) Ved bruk av tungt godshåndteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke overskrides (frist for utførelse av laste- og lossearbeid) Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for når lasting eller lossing skal være ferdig utført (lagring av losse- og lastemateriell) Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruken fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen anviser (oppbevaring av varer o.l.) Intet må opplegges på kommunens kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som tillates opplagt skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter. Adkomsten til lager, fartøyer, fortøyningsinnretninger, innretninger av betydning for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres. Varer o.l. skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest innen 48 timer, hvis havneadministrasjonen ikke tillater dem opplagt i lengre tid. Havneadministrasjonen kan flytte varene for eierens regning og risiko, når forholdene gjør det nødvendig. Kommunen er ikke forpliktet til å inngjerde eller føre tilsyn med opplagte varer på sine kaier, lager eller arealer (ut- eller ompakking av varer) Utpakking eller ompakking, bearbeiding o.l. som forurenser eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i havnen, er ikke tillatt på kommunens havnearealer og havneanlegg uten tillatelse fra havneadministrasjonen (fjerning av avfall) Den som har benyttet havnearealer eller havneanlegg til lossing eller lasting, plikter å fjerne avfall, emballasje, rester av last o.l. så snart som mulig etter at lossing eller lasting er avsluttet og senest innen arbeidstidens slutt eller til den tid havneadministrasjonen bestemmer. Avfall m.v. må kun anbringes på anvist sted (fjerning av kjøretøy) Kjøretøyer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller på en slik måte at det er til ulempe for havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens regning og risiko (varsel om skade) Den som har forårsaket skade på kommunens havnearealer, havneanlegg eller innretninger, plikter snarest mulig å melde dette til havneadministrasjonen. Kap. IV. Forskjellige bestemmelser 4 1. (vrak m.v. som kan volde fare eller skade) Vrak, synkeferdige fartøyer eller gjenstander som kan volde fare eller skade, må ikke føres inn i havnedistriktet uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen (sikring av fartøyer og gjenstander) Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade. Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak for å begrense faren eller skaden (bruk av offentlige arealer til plassering av fartøyer m.m.) Uten tillatelse fra havneadministrasjonen må fartøyer eller gjenstander ikke plasseres på kommunale havneanlegg og havnearealer. Det samme gjelder for plassering på andre kommunale og offentlige arealer med mindre plasseringen er kortvarig (overlastede fartøyer) Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sjødyktige fartøyer å forlate kai eller fortøyning, samt beordre slike fartøyer til nærmeste land eller kai (passering av flytende arbeidsredskaper m.m.) Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter o.l., eller hvor det pågår anleggsarbeid i og ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere hastigheten til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade (isbryting) Utenfor de alminnelige benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde skade eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen avgjør hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei (dykkerarbeid m.m.) Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten tillatelse fra havneadministrasjonen.

10 6. sept. Nr Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten skal markeringen være belyst. Bestemmelsen gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier, må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, og gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen (bruk av eksplosive varer) Eksplosive varer skal ikke brukes før det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen. Kap. V. Supplerende bestemmelser 5 1. (forbud mot bruk av sidepropell) Fartøyer skal ikke bruke sidepropell ved følgende kaianlegg uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen: a. Flytende kaikonstruksjoner i havnedistriktet (ferje- og fløttmannstrafikk) Innen havnedistriktet skal ingen drive ervervsmessig ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets tillatelse. Bestemmelsen her gjelder ikke når det kreves tillatelse fra annen myndighet (registrering av slepebåter, lektere o.l.) Den som disponerer losjiskip, lektere, slepebåter, vannbåter, bunkersbåter, verkstedbåter eller produksjonsfartøyer som bare skal anvendes innenfor havnedistriktet skal innen utgangen av januar hvert år, melde fra til havneadministrasjonen for registrering og gi de opplysninger havneadministrasjonen ber om. Fartøyer av denne art som tas i bruk innen havnedistriktet i løpet av året, skal innen 8 dager etter at de er tatt i bruk meldes til havneadministrasjonen. Dersom fartøy nevnt i foregående ledd ikke er påført registreringsnummer, kan det tildeles nummer av havneadministrasjonen som også bestemmer hvordan nummeret skal påføres fartøyet. Det registeret havneadministrasjonen fører etter denne bestemmelse skal være offentlig (passering av broer, kanaler m.v.) (tillatelse til anlegg og innretninger) Ingen må innen havnedistriktet legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området (vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen) Når bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes. Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse (arrangementer) Arrangør eller ansvarlig for regattaer, båtstevner, fritidsbåtsamlinger eller andre arrangementer som kan være til ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest 24 timer før arrangementets begynnelse gi melding til havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen kan kreve at arrangementet ikke må skje uten tillatelse (dykking) Dykking/undervannsarbeid innenfor Hammerfest havnedistrikt skal ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen, i et område fra strandlinjen og ut til linjer trukket fra: Sjømerker i Melkøysundet til Melkøya østre del, videre til Rypeklubbskjæret og derfra til Straumsnes; med unntak av: Områder fra samme strandlinjer og ut til linjer trukket fra: Fuglenes lykt til Meland, og fra Batterimoloen til Molvikbåen og til Rypeklubben vestre nes. Bestemmelsen her gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen (motorisert ferdsel) (luftputefartøyer) (seilbrett) Bruk av seilbrett må ikke finne sted i Hammerfest havnedistrikt uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen, i et område tilsvarende det som er definert i 5 8.

11 10. sept. Nr (luftfartøyer) Luftfartøy(er) kan, med mindre havneadministrasjonen bestemmer annerledes bare starte og lande i følgende område i Hammerfest havnedistrikt: a. Innenfor en rett linje trukket fra Grøtneset til Straumsneset (sjøkart 489) b. I øvrige områder, kun etter tillatelse fra Hammerfest havnevakt (opplag av fartøyer) Fartøyer med største lengde over 20 meter og som skal ligge i opplag i over en måned, skal meldes til havneadministrasjonen, som kan kreve at opplag ikke kan skje uten tillatelse. Havneadministrasjonen kan kreve et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. Denne forskrift gjelder ikke fartøyer som omfattes av statlige forskrifter om opplag (forbud mot visse typer motorisert ferdsel) 1 1 Ved lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter 39, gjelder et generelt forbud mot bruk av vannscootere og lignende. Kap. VI. Avsluttende bestemmelser 6 1. (opphevelse) Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft oppheves tidligere forskrifter gitt i medhold av 8 bokstav b og 56 i lov om havnevesenet av 24. juni 1933 med unntak av 1 annet ledd, 7 og 8 i havnereglementet av 20. november 1950 for Hammerfest havnedistrikt. 1 1 Havnereglementets 1 annet ledd lyder: Foruten dette sjøterritorium omfatter havnestyrets myndighetsområde alle anlegg, byggverk og grunnarealer som tilhører Hammerfest Havnevesen eller forvaltes av dette samt alle offentlige og private anlegg og byggverk som grenser umiddelbart til havnen. For ubebygget sjøgrunn dannes grensen for havnestyrets myndighetsområde oppover land av høyeste ordinære spring høyvannslinje. Havnereglementets 7 lyder: Fartøyer over 70 bruttotonn som ikke er rutegående med fast forhyret los om bord, skal under gang innen havnedistriktet anvende havnelos. Som havnelos er inntil videre beskikket havnefogden eller den han dertil bemyndiger. Havnelos rekvireres gjennom havnekontoret. Avgift for bruk av havnelos erlegges etter det til enhver tid gjeldende regulativ. Avgiften pliktes også erlagt om havnelospliktig fartøy har unnlatt å benytte los. Fritakelse for å betale havnelosavgift er kun her hjemmehørende skip og rutegående fartøyer med fast los om bord, og som ikke benytter havnelos. Havnereglementets 8 lyder: Maskindrevne fartøyer skal innen havnedistriktet ikke anvende større fart enn god sjømannsskikk og fartøyets manøvrering tilsier. Ikke under noen omstendigheter må farten være så stor at det oppstår skade sjø som kan volde skade eller fare for andre fartøyer eller havnens anlegg. Innefor moloen på Fuglenes skal maskindrevne fartøyer gå med sakte fart, dog ikke over 6 nautiske mil i timen (overgangsbestemmelser) Tiltak det kreves tillatelse til etter disse forskrifter, og som allerede var foretatt uten tillatelse etter tidligere gjeldende lovgivning og forskrifter, kan kreves omgjort med 3 måneders varsel. Dersom det ikke er mulig å varsle eieren av anlegget eller innretning, kan disse fjernes uten varsel. Forskriften trer i kraft 1. oktober II 28. aug. Nr Forskrift om utvidet hjortejakt, Flå kommune, Buskerud. Fastsatt av Flå kommunestyre 28. august 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars pkt. 2 bokstav a. Kunngjort 26. september I Flå kommune vil jakta på hjort inntil videre være fra og med 10. september til og med 29. november. 10. sept. Nr Forskrift om utvida jakttid på elg og hjort, Gol kommune, Buskerud. Fastsatt av Gol kommune 10. september 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars pkt. 2 bokstav a. Kunngjort 26. september Det er utvida jakttid på elg og hjort i Gol kommune, Buskerud, i tidsrommet 1. desember 2002 til og med 14. desember 2002.

12 11. sept. Nr sept. Nr Forskrift om adressetildeling, Hamar kommune, Hedmark. Fastsatt av Hamar kommunestyre 11. september 2002 med hjemmel i lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) 4 1 og forskrift av 19. oktober 1979 nr. 4 til lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) kapittel 15 og plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr Kunngjort 26. september Adressemyndighet Byggesaks- og oppmålingssjefen er i henhold til fullmakt fra kommunestyret kommunens adressemyndighet. 2. Nye adressenavn 2.1 Nye kommunale gate-, veg- og områdenavn vedtas av forvaltningsstyret. 2.2 Ved fastsetting av skrivemåten for adressenavn skal lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn følges. 3. Regler for tildeling av adressenummer (husnummer) 3.1 Nummereringen starter i bysentrum, tettstedssentrum eller ved hovedveg. 3.2 Innenfor tettbygd strøk (regulerte områder) gis adressenummer fortløpende, med like nummer (partall) på venstre side, og ulike nummer (oddetall) på høyre side av vegen. Det holdes av nummer til eventuell fortetting av boligmassen. 3.3 Utenfor regulert område (i spredt bebyggelse) nummereres etter avstand fra vegens startpunkt til avkjøringen. Adressenummeret skal være tilnærmet 1/10 av avstanden. 3.4 I områder med fritidsbebyggelse, som ikke har direkte adkomst fra veg, brukes områdenummerering. Nummer gis fortløpende i sirkel med urviseren. 4. Plikt til å sette opp skilt 4.1 Grunneier, fester eller bygningseier har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde husnummerskilt og eventuelle nødvendige henvisningsskilt til eiendommen. 5. Skiltenes plassering 5.1 Husnummerskilt og henvisningsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilken eiendom de knytter seg til. Skiltene skal være lett synlig fra den vegen/gata de hører til, og holdes hele og rene med tydelige tall og bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket. 5.2 Har bygningen inngangsdør eller portåpning umiddelbart til fortau eller vegkant, skal skiltene som regel plasseres like til høyre for døren eller porten, sett fra gate eller veg, i ca 2,5 meters høyde. 5.3 Dersom bygningen ligger slik til at det er vanskelig å se skiltet fra vegen, skal husnummerskiltet monteres ved innkjørselen på gjerde, portstolpe, på særskilt stolpe eller på postkasse. Er det flere adresseenheter knyttet til samme avkjøring, må hver enhet merkes med husnummerskilt. I tillegg må felles henvisningsskilt monteres ved avkjøringen. 5.4 Når flere eiendommer har avkjøring fra felles stikkveg fra hovedvegen, skal felles henvisningsskilt settes opp ved hovedvegen. Henvisningsskiltet må som minimum vise laveste og høyeste adressenummer for adresseenhetene langs stikkvegen. 6. Forskjellige bestemmelser 6.1 Adressemyndigheten, eller den han bemyndiger skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi nødvendige pålegg. 6.2 Pålegg som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre for eierens/festerens bekostning. 7. Ikrafttreden Disse bestemmelser trer i kraft når de er vedtatt av kommunestyret og lovlig kunngjort. Tidligere bestemmelser og regler oppheves samtidig. 11. sept. Nr Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Lillesand kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Lillesand bystyre 11. september 2002 med hjemmel i lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15. Kunngjort 26. september Serveringsstedene kan holde åpne fra kl til kl med mindre annet er fastsatt for det enkelte serveringssted. Forskriften er hjemlet i serveringslovens 15. Bestemmelsen kan ikke fravikes. Åpningstidsbestemmelsen gjelder ikke for den servering som foregår i hoteller eller andre overnattingssteder til overnattingsgjester. Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 3. januar 1984 nr om orden og åpningstider for overnattings- og serveringssteder, Lillesand kommune, Aust-Agder.

13 5. sept. Nr sept. Nr Forskrift om sammenslåing i politi- og lensmannsetaten, Eigersund kommune, Rogaland. Fastsatt ved Kgl.res. av 13. september 2002 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 16. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 26. september Eigersund politistasjon og Eigersund lensmannskontor slås sammen fra det tidspunkt Justis- og politidepartementet bestemmer november jf. vedtak av 27. september 2002 fra Politi- og justisdepartementet. 16. aug. Nr Forskrift om endring i forskrift om fredning av Nautå naturreservat, Evenes kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 16. august 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak av 3. november Kunngjort 17. oktober I I forskrift av 19. desember 1997 nr om fredning av Nautå naturreservat, Evenes kommune, Nordland, gjøres følgende endringer: Kapittel I skal lyde: I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et våtmarksområde ved Nautå i Evenes kommune, Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 19. desember 1997 under betegnelsen «Nautå naturreservat». Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. Miljøverndepartementets brev av 3. november 1988 om delegering av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning, er forskriften endret av Direktoratet for naturforvaltning 16. august Kapittel IV nr. 4 skal lyde: Motorisert ferdsel til vanns og til lands er forbudt. Forbudet gjelder også bruk av modellbåter, modellfly og brettseiling. Camping, teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. Kapittel V skal lyde: Bestemmelsene i kapittel IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i rednings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Utmarksbeite og utmarksslått som på vernetidspunktet eller der dette tidligere har vært vanlig. 3. Jakt på hjortevilt og fellefangst av mink. 4. Lovlig bruk av hund ved jakt på hjortevilt, og ved ettersøk etter skadet hjortevilt. 5. Vedlikehold av kraftlinjer. 6. Utøvelse av fiske. 7. Reparasjoner og vedlikehold av de kommunale og interkommunale vann- og avløpsledningene som krysser verneområdet, og bruk av motorkjøretøy i den forbindelse. 8. Motorisert ferdsel etter etablerte bilveier som krysser gjennom området. Kapittel IX skal lyde: Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet 1 etter denne forskriften. 1 Inntil videre er forvaltningen av verneforskriften lagt til Fylkesmannen i Nordland. Endringene trer i kraft straks. II 5. sept. Nr Forskrift om utvidet elgjakt, Alvdal kommune, Hedmark. Fastsatt av Alvdal kommunestyre 5. september 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9 og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars Kunngjort 17. oktober Utvidet jakttid på elg Jakttiden for elg innen Alvdal kommune utvides med 14 sammenhengende dager i perioden fra og med 1. november til og med 23. desember. 2. Begrensninger Utvidet jakttid gjelder i perioden fra og med 1. november til og med 14. november. Ved spesielle behov kan

14 9. sept. Nr perioden med 14 dagers sammenhengende jakt flyttes innen perioden fra og med 1. november til og med 23. desember i samråd med lokal viltmyndighet. Utvidet jakt betinger at småviltjegerne utestenges maksimalt i 1 uke i perioden fra og med 25. september til og med 1. oktober. 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra og med jaktåret sept. Nr Forskrift om utvidet beverjakt, Alvdal kommune, Hedmark. Fastsatt av Alvdal kommunestyre 5. september 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9 og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars Kunngjort 17. oktober Utvidet jakttid på bever Jakttiden for bever i Alvdal kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai. 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. januar sept. Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nannestad kommune, Akershus. Fastsatt av Nannestad kommune 9. september 2002 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9 jf. delegeringsvedtak av 19. juli Kunngjort 17. oktober Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og lignende, b) bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall når det ikke er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området, c) St. Hansbål, kaffebål og lignende (all brenning etter mørkets frambrudd eller brenning i perioden 15. april 15. september i eller i nærheten av skogsmark, krever brannsjefens tillatelse), d) halmbrenning i jordbruket når det ikke er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området. e) ranke- og flatebrenning i skogbruket når det ikke er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området. 6. Dispensasjon Helseetaten i Nannestad kommune kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av Helseetaten i Nannestad kommune i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret (eventuelt særskilt klagenemnd, eller til fylkesmannen dersom vedtaket er fattet av kommunestyret). 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 9. september 2002.

15 18. sept. Nr sept. Nr Forskrift om åpning av jakt og fastsetting av minsteareal for hjort, Namsskogan kommune, Nord- Trøndelag. Fastsatt av Namsskogan kommunestyre 12. september 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9 og 16, jf. forskrift av 22. mars 2002 nr. 151 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 17. oktober I Det er åpnet adgang til jakt etter hjort i Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag fylke. Minstearealet settes til dekar. Denne forskrift trer i kraft straks. II III 18. sept. Nr Forskrift om bygningsvedtekter til plan- og bygningslovens 85 midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt og lignende, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Åfjord kommunestyre 18. september 2002 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr Kunngjort 17. oktober Formål Denne forskrift har til formål å regulere plasseringen av midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg for lengre tidsrom enn 3 måneder og plassering i strandsonen langs sjø og vassdrag. Forskriften gjelder ikke for plassering på bygge- eller anleggstomt eller plassering av campingvogn på eiendom bebygd med helårsbolig i form av småhus, eller for plassering av mindre, bærbare telt. 2. Plassering av nevnte bygg Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt og lignende tillates bare plassert i kommunen innenfor nærmere avgrensete områder som gjennom reguleringsplan eller bebyggelsesplan avsettes til formålet. Tillatelse til bygging av «spikertelt» må gis gjennom reguleringsbestemmelsene. I 100-metersbeltet langs sjøen definert i plan- og bygningslovens 17 2, og i byggeforbudssonen langs vassdrag definert i kommuneplanen for Åfjord kommune, tillates heller ikke korttidsparkering i mer enn to dager. I områder utenom de nevnt i avsnittene ovenfor og i 1 kan likevel vogner på hjul uten fortelt tillates plassert enkeltvis etter søknad. 3. Forholdet til eksisterende campingplasser I samsvar med etablert praksis, kan campingvogner plasseres og påsettes standard fortelt i Monstad Camping, Langnesodden Camping, Hosnasand Camping, ved Momyrstua og Bakkan Gård. Bare i dagens område ved Momyrstua tillates bygd fortelt av andre materialer enn standard. Utvidelser av områdene kan likevel ikke skje uten forutgående planbehandling. 4. Fortelt til campingvogner I tilknytning til campingvogner tillates det standard fortelt som produseres for den enkelte vogntype og inntil 25 m 2 størrelse. Fortelt av andre materialer enn standard kan monteres etter følgende regler: 1. Størrelsen må tilsvare standard fortelt til campingvognen og ikke være større enn 20 m 2. Høyden skal ikke overstige campingvognen, men mønespiss kan likevel være inntil 30 cm høyere. Bredden kan være inntil 3,5 m og lengden som vognens lengde uten drag. Drag må ikke innebygges i fortelt eller terrasse. 2. Terrasse og fortelt kan ikke overstige 30 m 2 til sammen og skal tilpasses terrenget. 3. Fortelt og terrasse skal fjernes når campingvogn flyttes, og må kunne demonteres uten at det blir varige spor i terrenget. Grunnmur eller støpte/nedgravde pilarer tillates ikke. 4. Utforming og fargevalg skal harmonisere med campingvognene og bebyggelse på stedet. 5. Isolasjon må ikke være brennbar. 6. Det tillates ikke innlagt vann i vogn eller fortelt uten tilknytning til godkjent avløpsanlegg. 5. Forvaltningsmyndighet Plan- og bygningsmyndighetene etter kap. II i plan- og bygningsloven håndhever bestemmelsene i denne forskriften.

16 1. okt. Nr Dispensasjon Dispensasjon fra denne forskrift behandles og kan gis i samsvar med plan- og bygningslovens Straffeansvar Tiltak i strid med bestemmelsene i denne forskrift straffes etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens kap. XVIII. 8. Ulovlig byggearbeid mv. Ulovlig arbeid eller bruk etter denne forskrift behandles etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens kap. XIX. 9. Endringer Endringer i denne forskrift vedtas av kommunestyret etter forutgående høring i samsvar med forvaltningslovens kap. VII. 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft umiddelbart etter den er vedtatt i kommunestyret. 30. sept. Nr Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak til Forsand kommune, Rogaland. Fastsatt av Forsand kommunestyre 24. oktober 2001 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentleg forvaltning 3. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 30. september 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentleg forvaltning 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr Kunngjort 17. oktober Virkeområde Denne forskrifta får anvendelse for klagesaker etter forvaltningslova 28 andre ledd som gjeld dispensasjonsvedtak i samband med forvaltningsansvaret for den del av Setesdal-Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde som ligg i Forsand kommune, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldande regelverk. 2. Forholdet til forvaltningslova sin 28 andre ledd 28 andre ledd sin siste setning blir erstatta av Kommunen er klageinstans for de vedtak som vert treft, knytta til verkeområdet for denne forskrifta. 3. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gje naudsynt informasjon og bidra til evalueringa av forsøket. 4. Lovbestemmelser det er gjort unnatak frå Forskrifta sin 2 erstatter forvaltningslova sin 28 andre ledd siste setning. 5. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks, og varer til 1. mars sept. Nr Forskrift om adgang til jakt etter hjort, Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommune 30. september 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 151 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 17. oktober Det er adgang til jakt etter hjort i Nes kommune. 2. Minsteareal for jakt etter hjort settes til dekar. 3. Denne forskrift trer i kraft straks. 1. okt. Nr Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2002, Hurdal kommune, Akershus. Fastsatt av Utvalg for vilt, fisk og friluftsliv i Hurdal kommune, 1. oktober 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9 og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars pkt. 2. Kunngjort 17. oktober I Det åpnes for utvidet jakt etter elg fra og med 1. november 2002 til og med 14. november 2002 i de områder Hurdal kommune forvalter (elgvaldene 0239/01 og 0239/02). Denne forskriften trer i kraft straks. II

17 1. okt. Nr okt. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Vegårshei kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Vegårshei kommunestyre 1. oktober 2002 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 17. oktober I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter, 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vegårshei kommune (dette dokument), 4. Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ Leveringsvilkår Drikkevann/avløpstjenester Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg Bestemmelser for bruk av vannmåler. 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttende vegger og Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttende vegger. For detaljer se NS Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannledning. Husholdningsabonnenter: Abonnenter på vann og avløp med eiendom som benyttes til boligformål. Næringsabonnenter: Abonnenter på vann og avløp med eiendom som benyttes til næringsvirksomhet. Her inngår offentlig virksomhet og privat næringsvirksomhet.

18 1. okt. Nr Kombinasjon næring/bolig: Dersom bygningens bruksareal som benyttes til næringsformål utgjør 50% eller mer, skal bygningen betale årsavgift som næringsabonnent. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Tjenestedeklarasjon: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) Gebyr for leie av vannmåler Gebyr for midlertidig tilknytning Tilleggsgebyr. 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader. 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett og tatt i bruk. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, henholdsvis næring og bolig. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr for næring Betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige abonnenter. Forbruksgebyr Følgende abonnenter skal betale forbruksgebyr etter faktisk målt vannforbruk og pris pr. m 3 : næringseiendommer/næringsabonnenter offentlige virksomheter fritids- og hytteabonnenter helårsabonnenter med innlagt vann via sommervannledning eiendommer med svømmebasseng over 3 m 3. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk målt vannforbruk, eller etter stipulert forbruk basert på beregnet bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m 3. Omregningsfaktor for stipulert forbruk [M 3 /m 2 ] er definert i Gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog 8.

19 1. okt. Nr Selv om forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 7. Bruk av vannmåler For installasjon, bruk og ev. leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader med installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for ev. leie av vannmåler fremkommer av Gebyrregulativet. 8. Avvik i årsgebyret Dersom eiendom ikke er utstyrt med vannklosett kan det gjøres fradrag i forbruksgebyret på 50%. Fradraget bestemmes av rådmannen eller den han bemyndiger. Dersom eiendommen er ubebodd i mer enn ett år, betales kun abonnementsgebyr. Fritaket gjelder f.o.m. førstkommende termin etter at opphørsmelding er mottatt. Dersom boligen tas i bruk igjen tidligere enn ett år etter at opphørsmelding er mottatt, forfaller også det reduserte beløp til betaling ved neste termin. Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker henholdsvis fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Leveringsvilkår Drikkevann/Avløpstjenester. 9. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens Tekniske bestemmelser. 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. foruresningsloven 7. Iht. forurensningsloven 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven 74. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, gis et tilleggsgebyr basert på stipulert årsforbruk. 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr faktureres samlet i terminbeløp. Forrige år danner grunnlag for beregning av terminbeløp for forbruksgebyr. Avlesning av vannmåler foretas én gang pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning og tilleggsgebyr faktureres særskilt. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan nytt à konto-beløpet avtales. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakoples kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.

20 3. okt. Nr Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen eller den han bemyndiger. 14. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV-VI. og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse, jf. gebyrregulativet, er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. Dette vedtak kan ikke påklages. 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar okt. Nr Forskrift om politivedtekt, Re kommune, Vestfold. Fastsatt av Re kommunestyre 25. april 2002 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet 3. oktober Kunngjort 17. oktober Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: a. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue ol. b. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. c. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak.