c) redokspotensialforskjellen mellom NAD + /NADH H + og H + /O 2 er positiv? d) ΔG-verdien for elektronoverføringen er stor og negativ?
|
|
- Karsten Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring 2. semester Cellebiologi Kull H-04 Utsatt prøve 17. august 2005 kl Metabolsk syndrom gir sterkt økt risiko for å utvikle type 2 diabetes og hjerte-karsykdom. Kjente årsaker til syndromet er arv, overvekt og for lite fysisk aktivitet. Det er en nærmest epidemisk økning av tilstanden over hele verden. Det er nylig foreslått en ny definisjon for syndromet, der det viktigste er overvekt, spesielt i form av abdominal fettavleiring uttrykt som økt livvidde, samt minst to av følgende fire risikofaktorer: økt nivå av triacylglyserol i blodet, lavt nivå av HDL (high density lipoprotein), for høyt nivå av glukose i blodet og økt blodtrykk. 1. Beskriv mikroanatomisk hvordan fettvev er bygget opp. 2. Hvordan ser fettvev ut i vanlige histologiske snitt (parafinsnitt farget med hematoksylin og eosin)? Forklar dette utseende. 3. a) Beskriv kort hvordan fettsyrer mobiliseres fra fettvev. b) Beskriv kort i hovedtrekk ß-oksidasjonen av fettsyrer. c) Hvorfor kalles nedbrytningen av fettsyrer ß-oksidasjon? For spørsmålene 3-5 skal du angi hvilke(t) svar som er korrekt(e) og begrunne dette. 4. Aktiv ß-oksidasjon krever samtidig aktiv elektrontransportkjede. Skyldes dette at: a) ß-oksidasjonen er avhengig av en protongradient over indre mitokondriemembran? b) acylcoa-dehydrogenaseaktiviteten krever FAD og ß-hydroksyacyl-CoA dehydrogenaseaktiviteten krever NAD +? c) transport av fettsyrer over indre mitokondriemembran er avhengig av en protongradient over membranen? Det antas at fedmen er årsak til de fire øvrige risikofaktorene. Et hovedelement i behandlingen av syndromet er derfor å redusere fettmengden (slanking). Som kjent er dette svært vanskelig for mange mennesker, og man søker derfor etter metoder for å gjøre det lettere, inklusive medikamentell behandling. I 1930-årene ble 2,4-dinitrofenol i en periode brukt som slankemiddel, men midlet gikk ut av bruk da det ble oppdaget alvorlige bivirkninger. De senere årene er stoffet på vei inn igjen som slankemiddel, spesielt blant kroppsbyggere. 5. 2,4-Dinitrofenol er et eksempel på en frikopler. Forårsaker en frikopler at a) ATP-syntesen stimuleres fordi protongradienten blir redusert? b) ATP-syntesen stopper opp fordi protongradienten blir større? c) strømmen av elektroner gjennom elektrontransporten øker, samtidig som fosforyleringen av ADP stopper opp? d) elektrontransporten hemmes og derfor hemmes også fosforyleringen av ADP? 6. Er flyten av elektroner gjennom elektrontransportkjeden fra NADH til O 2 spontan fordi a) redokspotensialforskjellen mellom NAD + /NADH H + og H + /O 2 er negativ? b) ΔG-verdien for elektronoverføringen er nær 0?
2 2 c) redokspotensialforskjellen mellom NAD + /NADH H + og H + /O 2 er positiv? d) ΔG-verdien for elektronoverføringen er stor og negativ? 7. Hva skjer med den kjemiske energien som frigjøres ved redoksreaksjonene i elektrontransportkjeden i nærvær av en frikopler? En spesiell type fettvev kalles brunt fettvev. Det inneholder tallrike mitokondrier, der indre mitokondriemembran inneholder frikoplingsproteinet UCP1 (uncoupling protein-1). Individuelle forskjeller i mengde eller aktivitet av brunt fettvev er foreslått som en av faktorene som gir ulik tendens blant mennesker til å legge på seg, og man undersøker mulighetene for å øke mengden eller aktiviteten av brunt fettvev vha medikamenter. Differensiering av brune fettceller reguleres blant annet av gassen NO, som virker som sekundær budbringer. 8. Beskriv biologisk syntese av NO og en intracellulær signalvei der denne gassen inngår. To andre frikoplingsproteiner, UCP2 og UCP3, er identifisert. De er beslektet med UCP1, men har andre vevsfordelinger. UCP2-genet har 8 eksoner og spenner over 8 kb. Ekson 1 og 2 blir ikke translatert. 9. Tegn skjematisk strukturen av UCP2-genet. Hvor mange introner har dette genet? 10. Hva betyr betegnelsene eksoner og introner? 11. Hvorfor kalles ekson 1 og 2 eksoner når de ikke blir translatert? 12. Hva kalles den delen av ferdig bearbeidet mrna som inneholder ekson 1 og 2? 13. Beskriv kort hovedtrekk i spleiseprosessen, med angivelse av hvilke typer molekyler som inngår. Hos menneske sitter UCP2-genet på kromosom 11q13. I mus sitter det ortologe genet på kromosom 7, tett koplet til 'tubby'-mutasjonen, som er assosiert med fedme, i et kromosomområde som viser synteni med humant kromosom 11q Hva menes med uttrykket genetisk kopling, hvordan påvises dette og hvilken måleenhet brukes? 15. Uttrykket synteni brukes i genetikken på to ulike måter. Angi minst en av disse. UCP3 ligger 7 kb nedstrøms for UCP2. Det er undersøkt i hvilken grad polymorfismer i CP1 og UCP2 kan bidra til fedme gjennom virkninger på energimetabolismen. I et materiale fant man ved DNA-sekvensering tre informative polymorfismer: en missense-mutasjon og en stille (stum) mutasjon i kodende region i hhv UCP2 og UCP3 og en 45-bp insersjon/delesjon i ikke-translatert region av siste ekson i UCP2. De tre polymorfismene var i koplingsulikevekt (linkage disequilibrium) med hverandre. Heterozygoter for UCP2-polymorfismene ble funnet å ha høyere stoffskifte enn homozygoter.
3 3 16. Hva betyr i denne forbindelse uttrykkene nedstrøms, genetisk polymorfisme, missensemutasjon og stille (stum) mutasjon? 17. Hva er koplingsulikevekt? 18. Angi mulige mekanismer for hvordan mutasjoner i ikke-kodende region av et gen kan påvirke funksjonen av genet. Promotorregionen til UCP2 inneholder ikke noen TATA-boks, men er svært GC- rik. 19. Hva menes med uttrykkene promotorregion og TATA-boks? 20. Hvorfor opptrer dinukleotidet CpG (C etterfulgt av G) relativt sjeldent i genomet sammenliknet med de øvrige dinukleotidene? Og hvorfor finner vi ikke denne reduserte forekomsten av CpG i promotorregionen til mange gener? Av stor interesse i forbindelse med studier av genetiske mekanismer bak fedme og metabolsk syndrom er en gruppe kjernereseptor som tilhører steroid kjernereseptor-superfamilien og som kollektivt kalles PPAR. Navnet peroxisomal proliferator-activated receptors skyldes at de opprinnelig ble oppdaget fordi ligandene er stoffer som øker dannelsen av peroksisomer. De er nå vist å være reseptorer for lipidløselige stoffer, deriblant ulike fettsyrer, og å virke som transkripsjonsfaktorer for gener av sentral betydning for metabolismen. 21. Hva menes med generelle og spesielle transkripsjonsfaktorer? 22. Beskriv kort hvordan intracellulære reseptorer kan virke som transkripsjonfaktorer. Flere gener er nå vist å være assosiert med utvikling av fedme, som kan tilskrives tre ulike grunnleggende mekanismer: 1) relativt økt energi-inntak, 2) relativt redusert energiforbruk og 3) fortrinnsvis fordeling av inntatte kalorier til fettlagring. I musemodeller er det vist at defekter i enkeltgener kan påvirke en enkelt av disse mekanismene. Musemodellene er basert på innavlede stammer. Fra disse er det så utviklet kongene stammer, transgene mus og KO-mus (knock-outs). 23. Hva menes med en innavlet musestamme, en kongen musestamme, en transgen mus og en knock-out -mus? UCP-proteinene sitter i indre mitokondriemembran, men syntetiseres på frie ribosomer i cytosol. 24. Angi kort prinsippene for transport av proteiner inn i mitokondrier (og peroksisomer). Det normale UCP2-proteinet er vist å beskytte nerveceller mot apoptose, og økt uttrykk av proteinet i mitokondriemembranen ble i kulturer med isolerte mitokondrier vist å bevirke at oksygenradikaler i større grad ble frigjort utenfor i stedet for inne i mitokondriene. 25. Hva er oksygenradikaler og hvorfor er disse skadelige? 26. Beskriv kort hvordan mitokondrier normalt er involvert i regulering av apoptose.
4 4 Sensorveiledning for eksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring 2. semester Cellebiologi Kull H-04 Utsatt prøve 17. august 2005 kl Beskriv mikroanatomisk hvordan fettvev er bygget opp. Fettvev er en spesialisering av løst bindevev. Hvitt fettvev er det som forekommer alt overveiende hos menneske. Dette vevet inneholder et stort antall unilokulære fettceller/ adipocytter, omgitt av kapillærer og sparsomt med ekstracellulær matriks. En enkelt unilokulær adipocytt inneholder som navnet angir en enkelt dråpe med fett (lagret som triglyserider) i cytoplasma. Rundt dette finnes en tynn brem med cytoplasma. Kjernen er liten med kondensert kromatin. Cellene er meget store. I motsetning til hvitt fettvev, som har som oppgave å lagre energi som fett, har brunt fettvev i oppgave å forbrenne fett for å generere varme. Dette vevet er rikt på kapillærer, og fettcellene har her flere fettdråper (multilokulære adipocytter) og tallrike mitokondrier. (Brunt fettvev er kun undervist teoretisk, ikke vist som snitt). 2. Hvordan ser fettvev ut i vanlige histologiske snitt (parafinsnitt farget med hematoksylin og eosin)? Forklar dette utseende. Fordi innstøping i parafin innebærer bad i hydrofobe løsningsmidler, forsvinner fettdråpen under prosessen. I tillegg er det få ladde molekyler her, slik at fargene hematoksylin og eosin ikke vil farge fett. Dermed ses hvitt fettvev som et hønsenetting eller såpeskum -liknende vev, hvor fettdråpene er ufargete (hvite). 3. a) Beskriv kort hvordan fettsyrer mobiliseres fra fettvev. d) Beskriv kort i hovedtrekk ß-oksidasjonen av fettsyrer. e) Hvorfor kalles nedbrytningen av fettsyrer ß-oksidasjon? a) Hormonsensitiv lipase aktiveres, produktene fra lipasereaksjonen (frie fettsyrer og glyserol) går til blodbanen, der fettsyrene bindes til albumin, glyserol ikke. Begge taes opp i leveren. Mekanismer: Adrenalin og noradrenalin bør nevnes, de stimulerer fosforylering og aktivering av lipasen. Insulin er antilipolytisk, nedsatt insulinnivå medfører at insulin-avhengig hemming av lipasen forsvinner. b) Nedbrytningen skjer gjennom en syklisk prosess der to-karbonfragmenter kuttes fra C1-enden i form av acetyl-coa, med den resterende delen bevart som acyl-coa. Dette skjer i fire trinn. I de første tre oksideres C-3 metylengruppen (-CH 2 -) til en ketogruppe som følger: 1) oksidering (dehydrogenering) av enkeltbindingen mellom C2 og C3 til dobbeltbinding. 2) hydrering (tilsetting av vann) til dobbeltbindingen, slik at C3 omdannes til en alkoholgruppe. 3) videre oksidering (dehydrogenering) av C3 til en ketogruppe. Samlet er de tre trinnene analoge til omdannelsen av sitrat til oksaloacetat, og de samme elektronfrakterne brukes som akseptorer i oksidasjonstrinnene (hhv FADH 2 og NADH). Omdanning av C3 til ketogruppe medfører polarisering av bindingen mellom C2 og C3, som dermed blir lettere å spalte. Dette skjer ved trinn 4, som er kløyving av 3-ketoacyl-CoA vha av thiol-gruppen i HSCoA (thiolyse). Dermed frigjøres ett molekyl acetylcoa, samtidig som via har fått dannet en acylcoa-kjede forkortet med to C-atomer. (For umettede eller forgrenete fettsyrer og fettsyrer med oddetall C-atomer kommer tilleggsreaksjoner som ikke kreves beskrevet. Energiregnskap og enzymkomplekset/ navnene på enzymene som katalyserer reaksjonen forventes heller ikke beskrevet. )
5 5 c) Ved den alternative nomenklaturen av fettsyrer kalles C2 for αc-atomet og C3 for βc-atomet. Siden det er C3 som oksideres, kalles prosessen ß-oksidasjon. For spørsmålene 3-5 skal du angi hvilke(t) svar som er korrekt(e) og begrunne dette. 4. Aktiv ß-oksidasjon krever samtidig aktiv elektrontransportkjede. Skyldes dette at: a) ß-oksidasjonen er avhengig av en protongradient over indre mitokondriemembran? d) acylcoa-dehydrogenaseaktiviteten krever FAD og ß-hydroksyacyl-CoA dehydrogenaseaktiviteten krever NAD +? e) transport av fettsyrer over indre mitokondriemembran er avhengig av en protongradient over membranen? a) Galt, ß-oksidasjon medvirker heller til at gradienten bygges opp. Nærvær av protongradient betyr lite for ß-oksidasjonen. b) Riktig. Derfor vil det under ß-oksidasjon dannes FADH2 og NADH H+. Disse må reoksideres dersom ß-oksidasjonen skal kunne opprettholdes. Reoksidasjon av FADH2 og NADH H+ krever aktiv elektrontransport. c) Galt, transporten av fettsyrer er uavhengig av protongradienten. 5. 2,4-Dinitrofenol er et eksempel på en frikopler. Forårsaker en frikopler at e) ATP-syntesen stimuleres fordi protongradienten blir redusert? f) ATP-syntesen stopper opp fordi protongradienten blir større? g) strømmen av elektroner gjennom elektrontransporten øker, samtidig som fosforyleringen av ADP stopper opp? h) elektrontransporten hemmes og derfor hemmes også fosforyleringen av ADP? a) Galt. Frikopler stopper ATP syntesen ved at protongradienten reduseres. b) Galt. ATP-syntesen hemmes, men fordi protongradienten forsvinner. c) Riktig. Elektronstransporten stimuleres, men samtidig stopper ADP-fosforylering (ATPsyntese) fordi protongradienten elimineres. d) Galt. Det er ingen hemming av elektrontransporten, og derfor heller ingen kopling til fosforylering av ADP. 6. Er flyten av elektroner gjennom elektrontransportkjeden fra NADH til O 2 spontan fordi e) redokspotensialforskjellen mellom NAD + /NADH H + og H + /O 2 er negativ? f) ΔG-verdien for elektronoverføringen er nær 0? g) redokspotensialforskjellen mellom NAD + /NADH H + og H + /O 2 er positiv? h) ΔG-verdien for elektronoverføringen er stor og negativ? a) Feil. Spontan reaksjon krever positiv forskjell i redokspotensialer. Dersom det henvises til Nernsts ligning er det bra. b)feil. Når Δ-G verdien er ca. O, betyr det at reaksjonen er i likevekt. c) Riktig. Redokspotensialforskjellen er positiv (ca V). Derfor flyter elektronene spontant fra NADH til O 2. d) Riktig. Stor positiv redokspotensialforskjell, gir stor negativ ΔG-verdi, og spontan reaksjon. 7. Hva skjer med den kjemiske energien som frigjøres ved redoksreaksjonene i elektrontransportkjeden i nærvær av en frikopler? Omdannes til varme.
6 6 8. Beskriv biologisk syntese av NO og en intracellulær signalvei der denne gassen inngår. PBL-oppgaven i uke 15 dreier seg om nettopp dette (eksemplifisert ved behandling av ereksjonsvikt, der acetylkolin via muskarinreseptorer i kapillærendotel) stimulerer IP3- syntese, Ca ++ -frigjøring og aktivering av Ca ++ -avhengig nitrogenoksyd syntase (NOS). Gassen NO som produseres diffunderer inn i celler (ipbl- oppgaven glatt muskulatur i karveggen) der guanylat syklase aktivering gir øket syntese av syklisk GMP og aktivering av PKG med fosforylering av ukjente substratproteiner (med relaksasjon av muskelcellene som endepunkt i PBL-oppgaven). 9. Tegn skjematisk strukturen av UCP2-genet. Hvor mange introner har dette genet? Promotor-region, sete for transkripsjons-start, åtte eksoner og syv introner, seter for translasjons-start og -stopp, polyadenylerings-sete, sete for transkripsjons-stopp (er ofte vanskelig å definere eksakt i eukaryote gener). (Et pluss om også mer fjerntliggende cisregulatorelementer (enhancere og silencere) er nevnt, men kreves ikke.) 10. Hva betyr betegnelsene eksoner og introner? Expressed gene regions og silent (stumme) intragenic regions, dvs hhv deler av gen som blir uttrykt og deler som ikke blir det. 11. Hvorfor kalles ekson 1 og 2 eksoner når de ikke blir translatert? Fordi uttrykt (expressed) går på om sekvensen er til stede i det ferdig bearbeidete mrna, ikke om det blir translatert. 12. Hva kalles den delen av ferdig bearbeidet mrna som inneholder ekson 1 og 2? 5 -UTR dvs 5 -untranslated region eller 5 -ikke-translatert region. 13. Beskriv kort hovedtrekk i spleiseprosessen, med angivelse av hvilke typer molekyler som inngår. Med spleising menes fjerning av intronsekvenser i primærtranskripter for eukaryote mrna. Spleisingen foregår i cellekjernen. Prosessen utføres av spleisosomer, som består av protein- og RNA-komplekser. RNA-molekylene er relativt korte og betegnes U1, U2, osv. Noen av dem hjelper til med gjenkjenning av ekson/intron-overgangene gjennom baseparring (der intronene (nesten) alltid begynner med GU.. og slutter med.. AG). 14. Hva menes med uttrykket genetisk kopling, hvordan påvises dette og hvilken måleenhet brukes? Gener på ett kromosom er koplet hvis de segregerer sammen i meiose i mer enn 50% av tilfellene. Dette undersøkes enten ved genetiske analyser av allele varianter av genene i foreldre og avkom, evt hos et individ sammen med enkeltkjønnsceller fra individet. Måleenheten er cm (centimorgan), der 1 cm svarer til 1 % overkrysning. 15. Uttrykket synteni brukes i genetikken på to ulike måter. Angi minst en av disse. Den klassiske genetiske definisjonen av synteni er at to loci ligger på samme kromosom, uansett om de ligger nær hverandre (og er koplet) eller så langt fra hverandre at de ikke er koplet. Begrepet brukes nå også i stor utstrekning ved sammenlikning av genomer mellom ulike arter, og betyr i denne sammenheng at grupper av samsvarende (ortologe) gener ligger samlet i begge artene.
7 7 16. Hva betyr i denne forbindelse uttrykkene nedstrøms, genetisk polymorfisme, missensemutasjon og stille (stum) mutasjon? - Nedstrøms betyr videre i den retning RNA-polymerasen avleser genet. - Genetisk polymorfisme betyr tilstedeværelse av to eller flere alleler av et gen i en populasjon, der minst to alleler har en frekvens på mer enn 1% (påvises ved PCR, southernblotting eller (mikro-)sekvensering. - Missense-mutasjon - mutasjon i kodende region som gir endring av kodet aminosyre. - Stille (stum) mutasjon - mutasjon i kodende region som ikke gir endring av kodet aminosyre. 17. Hva er koplingsulikevekt? Koplingsulikevekt (linkage disequilibirium - LD) betyr at hyppigheten av kombinasjoner av alleler for koplede loci (haplotyper) avviker fra det man forventer å finne ved tilfeldig (random) assosiering. Dersom vi har locus A og B med allelene A1/A2 og B1/B2, har vi kombinasjonsmulighetene (haplotypene) A1B1, A1B2, A2B1 og A2B2. Dersom hyppigheten av hvert enkelt allel er 0.5, er forventet hyppighet av hver haplotype 0.25, gitt tilfeldig assosiering. (Med hyppigheten p og q for hhv allel 1 og 2, blir generelt forventede hyppigheter pa1 pb1, pa1 qb2, qa2 pb1 og qa2 qb2). Koplingsulikevekt betyr statistisk signifikant avvik fra de forventede verdiene. (Koplingsulikevekt kan skyldes at mutasjonene som gir opphav til allelene er relativt nylige, at individene vi undersøker ikke er et tilfeldig utvalg av populasjonen, eller at det er seleksjon for (eller mot) visse kombinasjoner av alleler.) 18. Angi mulige mekanismer for hvordan mutasjoner i ikke-kodende region av et gen kan påvirke funksjonen av genet. Vanligst er mutasjoner i promotorregion eller mer fjerntliggende cis-regulatorelementer, som påvirker transkripsjonshyppigheten, og mutasjoner i introner som påvirker normal spleising (f eks mutasjoner i spleisesetene på overgangen til eksoner, evt mutasjoner lenger inne i introner som gir opphav til kryptiske spleiseseter). Vi kan også ha mutasjoner i 5 -UTR og 3 -UTR (f eks i polyadenyleringsetet) som påvirker levetiden eller translasjonshyppigheten til mrna. (Vi kan videre ha mutasjoner i DNA langt fra genet som påvirker pakking og utfolding av DNA og dermed tigjengeligheten for RNA-polymeraser, og vi kan ha mutasjoner for transaktiverende regulatorelementer for et gen, men det forventes ikke svart her ettersom oppgaven er begrenset til mutasjoner i delene av DNA definert som tilhørende genet.) 19. Hva menes med uttrykkene promotorregion og TATA-boks? Promotorregionen er det regulatoriske DNA-området umiddelbart oppstrøms for transkripsjonsstart av et gen, der RNA-polymerasen og transkripsjonsfaktorer binder seg (men omfatter ikke mer distale cis-regulerende elementer (enhancere og sliencere). TATA-boks er navnet på en kort sekvens (konsensus TATAAA) som vanligvis ligger ~ 25 nukleotider oppstrøm for transkripsjons-start i promotorregionen av mange eukaryote gener, og som er involvert i binding av RNA-polymerase via et TATA-bindende protein. 20. Hvorfor opptrer dinukleotidet CpG (C etterfulgt av G) relativt sjeldent i genomet sammenliknet med de øvrige dinukleotidene? Og hvorfor finner vi ikke denne reduserte forekomsten av CpG i promotorregionen til mange gener? En hyppig skade av cytosin er deaminering. Deaminert cytosin blir til uracil, som oppdages av reparasjonsenzymet UDG (også kalt UNG). Cytosin i CpG er imidlertid gjenstand for metylering.
8 8 Deaminering av metylcytosin blir til thymin, som ikke oppdages av UDG. Vi får mismatch, men siden denne ikke oppstår ved feillesning på nysyntetisert tråd, er det vanskelig for mismatchreparasjonssystemet å avgjøre hvilken tråd feilen sitter på. Konsekvensen er at CpG lett muteres til TpG (CpA på motsatt tråd). Større relativ hyppighet av CpG i promotoregionen skyldes antagelig først og fremst at genregulerende proteiner blokkerer for metylering av cytosin, delvis også at mutasjoner i dette viktige genregulerende området holdes nede ved (rensende) seleksjon. 21. Hva menes med generelle og spesielle transkripsjonsfaktorer? Generelle transkripsjonsfaktorer inngår i et transkripsjonsiniteringskompleks for alle (i hvert fall de fleste) gener. Komplekset, som dannes på promoteren, er nødvendig for å binde RNApolymerasen til korrekt startsted for transkripsjon, for å hjelpe til med å separere de to trådene i DNA ved starten av avlesingen og for å frigjøre RNA-polymerasen (ved fosforylering) fra promoteren slik at transkripsjonen kommer i gang. Spesielle transkripsjonsfaktorer deltar i transkripsjonsregulering av subsett av gener. De binder seg til genregulatoriske DNA-elementer nær eller i promotoren eller i mer fjerntliggende cisregulerende DNA-elementer (enhancere og silencere). 22. Beskriv kort hvordan intracellulære reseptorer kan virke som transkripsjonfaktorer. Med intracellulære reseptorer forstås reseptorer som binder signalmolekyler frigjort fra andre celler og som har kommet seg inn i målecellens cytoplasma eller kjerne, der de binder seg til reseptor. Eksempler er reseptorer som binder steroidhormoner eller liknende små, fettløselige signalmolekyler. Ved ligandbinding vil cytoplasmatiske forflytte seg til kjernen der de inngår i transkripsjonskomplekser. Andre intracellulære reseptorer ligger fast i kjernen, men gjennomgår konformasjonsendringer ved binding av ligand slik at de nå bidrar til aktivering (evt hemming) av transkripsjon. 23. Hva menes med en innavlet musestamme, en kongen musestamme, en transgen mus og en knock-out -mus? Innavlede stammer - stammer av dyr (mus, rotter, bananfluer) der alle individene (gjennom mange generasjoners parring mellom bror og søster) er blitt genetisk identiske (tilsvarende eneggede tvillinger, bortsett fra kjønnsforskjell. Kongene stammer - stammer der deler av et kromosom er overført fra en innavlet stamme til en annen innavlet stammes genetiske bakgrunn ved avl gjennom mange generasjoner (stamme A og B krysses, avkommet (AxB) krysses mot stamme A, dette avkommet krysses igjen mot stamme A, osv i mange generasjoner). Transgene mus - mus som har fått transplantert inn et (fremmed)gen. Gjøres vanligvis på embryonale stamceller ved innføring av DNA som inkorporeres i cellens genomiske DNA ved rekombinasjon. Konstruktet med det transplanterte genet inneholder vanligvis seleksjonsmarkører som muliggjør seleksjon av ES-cellene med inkorporert konstrukt. ES-cellene settes så inn i livmoren på stimulerte hunnmus. KO-mus - her transplanteres inn i ES-cellene mutert (inaktivert) variant av et gen som erstatter det normale genet ved såkalt homolog rekombinasjon. Også her brukes seleksjonsmarkører for å sikre seleksjon av celler med inkorporert konstrukt. Vanligvis blir bare det ene av de to allelene inaktivert, men homozygoter lages enkelt ved krysninger (såfremt mutasjonen ikke er letal i homozygot tilstand). 24. Angi kort prinsippene for transport av proteiner inn i mitokondrier (og peroksisomer).
9 9 Proteiner transporteres inn i mitokondrier (og peroksisomer) etter translasjon i cytosol på frie ribosomer. Proteinene inneholder signalsekvenser (bestemte rekkefølger av aminosyrer) som formidler binding til reseptorer på organellens overflate. I samarbeid med chaperoner foldes så proteinet ut og tres gjennom translokasjonskanaler og inn i organellen. På innsiden av organellen kan så chaperoner assistere refolding av proteinet. For mitokondrier er det fire mulige adresser: matriks, innermembranen, intermembranøst rom og yttermembranen, der korrekt transport til disse krever ytterligere signaler (f eks hindrer stoppoverføringsignaler at transmembranproteiner går fullstendig gjennom membranen og inn i matriks, men detaljer her forventes ikke). 25. Hva er oksygenradikaler og hvorfor er disse skadelige? Med radikaler menes generelt molekyler eller ioner med uparrede elektroner, hvilket gjør dem svært reaktive. Oksygenradikaler er oksygenmolekyler som mangler et elektron. (Det er undergrupper av dem, kalt superoksidradikaler, hydroksylradikaler og hydrogenperoksid, som kan omdannes til hverandre.) De reagerer med andre molekyler ved å ta elektroner fra dem (oksidering). Ved at de dermed forandrer disse molekylenes kjemiske egenskaper, kan de forårsake irreversible skader, der hovedproblemet er skader på DNA. I kroppen produseres de fleste oksygenradikaler i elektrontransportkjeden ved ufullstendig overføring av elektroner til molekylært oksygen (hvilket betyr at mitokondrialt DNA er spesielt utsatt for skader). Oksygenradikaler kan imidlertid også dannes andre steder, som resultat av ioniserende stråling eller påvirking av kjemiske stoffer ved røyking eller luftforurensning. 26. Beskriv kort hvordan mitokondrier normalt er involvert i regulering av apoptose. Mange apoptose-signaler er avhengig av mitokondriene for å indusere død. Slike signaler fører til at det dannes porer i ytre mitokondriemembran. Poredannelsen involverer bl.a proteinet bax, som ligger i ytre mitokondriemembran, mens poredannelsen hemmes av proteinet bcl-2, som kan danne heterodimer med bax. Når bax induserer porer i ytre mitokondriemembran, lekker små mengder cytokrom-c ut i cytosol. Cytokrom-c vil i sin tur aktivere (i nærvær av ATP) den første av kaspasene i en kaspase-kaskade, som ender med at ulike substrater i cellen spaltes. Spaltingen av disse substratene (eks. lamin, PAPR, gelsolin) fører til at cellen får sin karakteristiske apoptotiske form og at den til slutt dør.
EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme).
EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme). Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl.
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerSENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerRepetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
DetaljerKapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll
DetaljerLEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerKapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:
Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk
DetaljerMED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1
MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerKapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
DetaljerObligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen
DetaljerUke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)
Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerProtein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer
FARGEGENETIKK Del 1: Introduksjon til genetikk av Cecilie Schleer Genetikk er læren om biologisk arvelighet. For å få fullt utbytte av fargegenetikk er det helt essensielt å forstå de genetiske begrepene
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerTranskripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler.
Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler. Først må DNA gjøres klart til transkripsjon. Dette kan innebære prosesser som nucleosom "unfolding",
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerCellular Energetics- Kap. 16
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no
DetaljerLourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As
Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner
DetaljerGENER, genregulering, og genfamilier
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?
DetaljerViktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
DetaljerGRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ARV
FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
DetaljerKontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00
Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 A. (18) Psoriasis er en sykdom som viser multifaktoriell arv. 1. Forklar hva som menes med begrepet multifaktoriell
DetaljerUNIVERSITETET I AGDER
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Detaljer2. Beskriv hvordan du ved hjelp av PCR etterfulgt av DNA-sekvensering kan påvise slike mutasjoner hos pasienter.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2008 Torsdag 15. januar 2009 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider, samt vedlegg på 1 side Hjelpemidler: Norsk rettskrivingsordbok Oppgavesettet utgjør
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerKapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
DetaljerOksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)
Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) * Det er av betydning for forståelsen av oksydativ fosforylering at man vet hvilke omdannelser
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
DetaljerOversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.
Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
DetaljerObligatorisk innlevering 3kb vår 2004
Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 1 I marsvin er mørk pels farge (F) dominant over albino (f), og hår (K) dominant over langt hår (k). Genene for disse to egenskapene følger prinsippet om uavhengig
DetaljerKokeboka, oppskriften og kirsebærpaien
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere
DetaljerOppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Torsdag 14. januar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider inklusive Vedlegg 1 Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør
Detaljer1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015
1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet
DetaljerKlinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser
PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen
DetaljerVcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi
Vcu UNIVERSITETET I OSLO ( K"nto ev-e
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerRegulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
DetaljerForeleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen
DetaljerGenkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging
NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerKapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
DetaljerBIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI
EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
DetaljerProteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er
DetaljerKlinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser
Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin
DetaljerUTSATT EKSAMEN Sensur faller innen
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 11.06.09. Sensur faller innen 02.07.09. BOKMÅL Resultatet
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerGenetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
Detaljerl-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t
UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerRegulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF
Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF 1 Regulering av gen-uttrykk på mange nivåer Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering
DetaljerSå, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD
Side 15 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD Del 1: OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl
NRGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR BITEKNLGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIKJEMI I 10.
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
DetaljerBokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11
NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden
DetaljerKjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym.
Figur s. 177 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerHolder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.
Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Mandag 6. juni 2005 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : xx
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerFarmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon
Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte
DetaljerEksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014
DetaljerIntroduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
Detaljer