Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Kolsås Ø 5 Referanse: Thylen A Naturverdier for lokalitet Kolsås Ø, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2016 Kommune: Bærum Inventør: ATH H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (780 daa) Areal: 779 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området ligger i lavlandet under marin grense og på kalken nær Indre Oslofjord, og har dermed svært gode forutsetnnger for et rikt artsmangfold. Området er godt avgrenset og arrondert ved at det er hele skogbevokste rygger som er avgrenset, grensende til dyrket mark og bebyggelse på flatene nedenfor. Det er samlet registrert 16 kjerneområder og eldre naturtypelokaliteter, de fleste med kalkbarskog eller kalkedelløvskog, men også flere med gammel barskog, rik sumpskog og ferskvann/våtmark. Mange av lokalitetene er kartlagt med A-verdi, bl.a. flere lokaliteter med den utvalgte naturtypen kalklindeskog. Området består av kalkrygger, dominert av kalkbarskog og kalkedelløvskog. I deler av området, spesielt i nedre del av lisider, men stedvis også oppe på ryggen, er løsmassesedimentene tykkere og kalkpåvirkningen på vegetasjonen noe mindre. Her finnes lågurtvegetasjon. Dælivann er en kalksjø/ rik kulturlandskapssjø, og rundtom finnes partier med rik vannkantvegetasjon, rik sumpskog og høystaudeskog. Området har et svært stort artsmangfold, totalt 37 rødlistearter av karplanter, sopp og moser er registrert. Markboende kalkskogssopper må framheves spesielt, og av de er slørsopper, vokssopper og rødskivesopper knyttet til edelløvskog med lind og hassel (kalklindeskog) de mest tallrike. Det er bl.a. registrert flere EN-arter (iht. rødlista 2015), og området må sies å være et viktig hotspot-område for kalkedelløvskogssopper i Oslo og Akershus. Av andre rødlistearter forekommer enkelte epifyttiske moser på edelløvtrær, vedboende sopp framforalt på gran, og en del våtmarksarter (bregner og starr) knyttet til rike sumpskoger og vannkanter. Mosaikken av habitater med skog, vann, våtmark og kantsoner bidrar til at området har et rikt fugleliv. Området har stor variasjon i habitater, har god forekomst av spesielle og sjeldne habitater (f.eks. kalklindeskog), og har samlet sett svært stor betydning for artsmangfold. Området får høyeste score på treslagsfordeling, vegetasjonsvariasjon, rikhet og arter. En samlet vurdering av Kolsås Ø gir området nasjonal verdi, 5 poeng. Feltarbeid Det er i liten grad gjort feltarbeid spesifikt for kalkskogsprosjektet. Kim Abel har gjort naturtypekartlegging i området ved flere tilfeller, bl.a. i 2012, og Anders Thylén har utført NiN-kartlegging av hele området i BioFokus har også vært i området i forbindelse med kartlegging av rik sumpskog i Tor Erik Brandrud har kartlagt kalklindeskog i deler av området i 2011, og har også gjort ettersøk av kalkskogssopp i deler av området høsten Ut fra dette har vi samlet sett god nok kunnskap for en god helhetsvurdering av området og dess verneverdier. Tidspunkt og værets betydning Befaring har vært utført ved flere tilfeller. Været vurderes ikke å ha betydning. Soppundersøkelser er gjort på riktig tidspunkt for å fange opp aktuelle arter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Kartlagt som del av prosjekt kalkskogsundersøkelser i Oslo og Akershus 2016 for Fylkesmannen i Oslo og Akershus med forhåndsdefinert undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser En del lokaliteter i området er kartlagt av Siste Sjanse i forbindelse med naturtypekartlegging og nøkkelbiotopkartlegging i Bærum kommune i perioden Landskapsvernområdet ble kartlagt for nøkkelbiotoper allerede i Området er ellers forholdsvis godt besøkt av både botanikere og ornitologer, og det ligger dermed en del funn i Artskart. Beliggenhet Området utgjør østsiden av et dalføre som ligger mellom Kolsås i nordvest og tettbegyggelsen på sørøst i Bærum kommune, Akershus.

2 Naturgrunnlag Topografi Dælivann ligger i bunnen av dalføret på 99 m.o.h. Hoveddelen av området består av en SV-NØ-gående rygg, samt en mindre og parallell rygg i sør. Spesielt i nordre del er det til dels bratte skrenter på begge siden av hovedryggen. Høyeste punkt er på ca 148 m.o.h. på hovedryggen nær Godthåp i nord. Geologi Området består av SV-NØ-gående stråk av kalkrik skifer, leirskifer og knollekalk. Løsmasser består av tykke marine avsetninger i dalføret ved Dælivann (med tynne organiske lag i SV-enden), med tynnere lag mot kanten. På ryggen er det svært tynne morenelag, berg i dagen, forvitringsmateriale, og i sør tynne humuslag. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (780 daa). Området ligger i boreonemoral sone og på grensa mellom overgangsseksjon og svakt oseanisk seksjon. Klima Området utgjør en SV-NØ-gående bergrygg i et dalføre. Det er forholdsvis god solinnstråling. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er svært variert, og går fra starrsumper rundt Dælivannet nede på sletta til tørkeutsatt kalkfuruskog på toppen av ryggene. Kalkskog av ulike typer (kalkfuruskog, kalkgranskog og kalklindeskog) dominerer i de noe grunnlendte partiene, mens det er lågurtskog (hovedsakelig lågurtgranskog, men også noe alm-lindeskog eller mindre tydelig definert edelløvskog) der hvor jordsmonnet er noe dypere. Noe høystaudeskog, både grandominert og dominert av borealt løv, finnes ned mot Dælivann. Vannet er ellers omgitt av rik sumpskog, både i sørvest og nordøst, mens det er smalere kantsoner med vierkratt og rikstarr/takrør-sump på vest- og østsiden. Skogstruktur og påvirkning Området har i stor grad middelaldrende skog, i optimalfase eller tidlig aldringsfase. Dette gjelder ikke minst de edelløvdominerte delene. Granskogen er mange steder eldre og i hvert fall forholdsvis storvokst. I partier er det eldre skog, med en god del elementer av eldre trær og død ved. Mindre partier med gammelskogskvaliteter har læger i forskjellige nedbrytningsstadier og artsforekomster som indikerer en viss kontinuitet. Stedvis er skogen hogstpåvirket ved at gran er tatt ut, mest for en god stund siden. Her er det som oftest middelaldrende løvsuksesjoner med hassel, ask og boreale løvtrær. Selv med enkelte hogster og begrenset med gammelskogselementer og kontinuitet, er skogene forholdsvis lite påvirket i senere tid. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kolsås Ø. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Dælivannet østlia Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 3daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Siste Sjanse (nå BioFokus) i 1999 i forbindelse med naturtypekartlegging i Bærum kommune, også besøkt i felt i 1995 (Haugset 1995, Blindheim 2000, 2001). Lokalitetsbeskrivelsen er oppdatert av BioFokus i 2017 i forbindelse med kartlegging av kalkskog på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistearter er omtalt iht. Norsk rødliste Utkast til nytt faktaark for gammel granskog (Hofton 2014) er benyttet ved verdsetting. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i Bærum kommune. Den ligger i en vestvendt skrent på østsiden av Dælivann. Lokaliteten grenser mot annen naturtypelokalitet mot sørvest (kalklindeskog) og mot vest (Dælivann - kalksjø med tilgrensende sumpskog/høystaudeskog), samt mot flatere terreng med noe ynge skog i øst. Avgrensning mot nord er ikke skarp. Det er mulig den kunne vært utvidet noe både mot øst og nord. Berggrunnen består av kalkstein/skifer, men området har en del løsmasser som gjør kalkpåvirkningen mindre tydelig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel granskog av undertypen gammel lavlandsgranskog. Lågurtskog dominerer, og rik barskog av typen lågurtgranskog kunne vært et alternativ som naturtype. Gran er dominerende treslag, med innslag av bjørk, furu, hassel og spisslønn. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er flersjiktet og forholdsvis gammel. Det er ingen synlige inngrep i nyere tid. Det er forholdsvis mye død ved, både stående og liggende. Det er enkelte grove læger, men i hovedsak lite nedbrutt. Det er trolig lite kontinuitet i død ved, men enkelte artsfunn indikerer at området begynner å få gammelskogskvaliteter. Artsmangfold: Rynkeskinn (NT) og granrustkjuke er funnet i området. Funn av sjokoladekjuke (VU) og brun jordstjerne er gjort i nærområdet, men usikkert om innenfor avgrensningen. Det vurderes å være et visst potensial for rødlistearter av bl.a. sopp og insekter knyttet til gammel og rik skog. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter i området. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med flere lokaliteter med rik barskog (kalkskog). Gammelskogskonsentrasjoner finnes spredt, men forholdsvis fåtallig. Lokaliteten kan derfor få framtidig betydning som spredningssenter for gammelskogarter til om-

3 kringliggende skog. Verdivurdering: Lokaliteten er liten, har forholdsvis godt utviklede gammelskogselementer og har enkelte kjente forekomster av rødlistearter/signalarter. Den får lav vekt på størrelse og artsmangfold, og lav-middels på skogtilstand og rikhet/bonitet. Med vekt på forholdsvis godt potensial for ytterligere artsmangfold vurderes lokaliteten samlet som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: De kartlagte naturverdiene er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholdes og videreutvikles. Videreutvikling av gamle trær og død ved krever at hogst ikke gjennomføres innenfor avgrensningen. 2 Dælivannet nord Naturtype: Gammel boreal lauvskog - BMVERDI: B Areal: 9,4daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Siste Sjanse (nå BioFokus) i 1999 i forbindelse med naturtypekartlegging i Bærum kommune, også besøkt i felt i 1995 (Haugset 1995, Blindheim 2000, 2001). Lokalitetsbeskrivelsen er oppdatert av BioFokus i 2017 i forbindelse med kartlegging av kalkskog på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistearter er omtalt iht. Norsk rødliste Utkast til nytt faktaark for gammel boreal løvskog (Jansson og Reiso 2014) er benyttet ved verdsetting. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i Bærum kommune. Den ligger på sletta i nordenden av Dælivann. Lokaliteten grenser mot annen naturtypelokalitet mot sør og vest (Dælivann - kalksjø med tilgrensende sumpskog) og mot dyrket jord i nordøst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel boreal løvskog av typen gammel bjørkeskog. Skogbunnen er rik og fuktig med vage overganger mot sumpskog. Høystaudeskog er mest nærliggende vegetasjonstype, men utformingen er ikke veldig typisk. Bjørk er dominerende treslag, med innslag av gran (muligens plantet), svartor, hegg og vier. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er eldre, med en god del eldre trær og forholdsvis mye dødved, både stående og liggende. Enkelte eldre bjørk er blitt hogd i perioden Artsmangfold: Tysbast er funnet i området. Det er ikke registrert noen spesielle arter knyttet til gamle trær eller død ved, men det vurderes å kunne være noe potensial, bl.a. for insekter. Fremmede arter: Det er ikke påvist fremmede arter. Del av helhetlig landskap: Bestand av eldre bjørkeskog er sjeldent i landskapet. Lokaliteten utgjør del av et større verdifullt naturområde med blanding av rike skogtyper, kalkskog, sumpskog, kalksjø m.m. Verdivurdering: Iht. faktaark får lokaliteten lav vekt på størrelse, lav-middels på tilstand og under inngangsverdi på arter. Med fokus på at lokaliteten er del av et større sammenhengende skogområde med store naturverdier, settes verdien til viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: De kartlagte naturverdiene er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholdes og videreutvikles. Uttak av tett bestand med ung gran kunne imidlertid ha styrket verdiene for løvskogen.videreutvikling av gamle trær og død ved krever at hogst av løvtrær ikke gjennomføres innenfor avgrensningen. 3 Dælivannet nordøst Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 9,3daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Siste Sjanse (nå BioFokus) i 1999 i forbindelse med naturtypekartlegging i Bærum kommune, også besøkt i felt i 1995 (Haugset 1995, Blindheim 2000, 2001). Lokalitetsbeskrivelsen er oppdatert av BioFokus i 2017 i forbindelse med kartlegging av kalkskog på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistearter er omtalt iht. Norsk rødliste Utkast til nytt faktaark for gammel granskog (Hofton 2014) er benyttet ved verdsetting. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i Bærum kommune. Den ligger i en vestvendt skrent på nordøstsiden av Dælivann. Lokaliteten grenser mot annen naturtypelokalitet mot sørvest (Dælivann - kalksjø med tilgrensende sumpskog/høystaudeskog), mot åkerkant i nord, samt mot flatere terreng med noe ynge skog i øst. Avgrensning mot sør og nordøst er ikke skarp. Berggrunnen består av kalkstein/skifer, men området har en del løsmasser som gjør kalkpåvirkningen mindre tydelig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel granskog av undertypen gammel lavlandsgranskog. Storbregne- og til dels høystaudeskog dominerer, men enkelte partier er fuktigere og går over i rik sumpskog. Gran er dominerende treslag, med stort innslag av bjørk, svartor og hassel. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er flersjiktet, forholdsvis gammel og med grove, storvokste trær. Det er få synlige inngrep i nyere tid. Det er forholdsvis mye død ved av både gran og løvtrær, noe stående og mer liggende. Det er enkelte grove læger, men i hovedsak lite nedbrutt. Det er trolig lite kontinuitet i død ved, men enkelte artsfunn indikerer at området begynner å få gammelskogskvaliteter. En sti går gjennom området. Artsmangfold: Rynkeskinn (NT) er registrert på granlæger i området.dronningstarr (NT) er registrert ned i kanten mot Dælivannet. Filtkjuke (VU) er tidligere registrert i nærområdet, usikkert om innenfor avgrensningen. Sjokoladekjuke (VU) er også registrert i nærområdet, trolig utenfor avgrensningen mot nordøst. Det vurderes å være ytterligere potensial for rødlistearter knyttet til gammel rik skog, bl.a. av vedboende sopp og insekter. Fremmede arter: Det er ikke påvist fremmede arter. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en del av et større område med flere lokaliteter med rik barskog (kalkskog). Gammelskogskonsentrasjoner finnes spredt, men forholdsvis fåtallig. Lokaliteten kan derfor få framtidig betydning som spredningssenter for gammelskogarter til omkringliggende skog.. Verdivurdering: Lokaliteten er forholdsvis liten, har godt utviklede gammelskogselementer og har enkelte kjente forekomster av rødlistearter/signalarter. Den får lav vekt på størrelse, og lav-middels på skogtilstand, artsmangfold og rikhet/bonitet. Med vekt på forholdsvis godt potensial for ytterligere artsmangfold vurderes lokaliteten samlet som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: De kartlagte naturverdiene er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholdes og videreutvikles. Videreutvikling av gamle trær og død ved krever at hogst ikke gjennomføres innenfor avgrensningen.

4 4 Godthåp Naturtype: Kalkedellauvskog - Kalkhasselskog BMVERDI: A Areal: 34daa Innledning: Lokaliteten er registrert av BioFokus i 2016 i forbindelse med kalkskogskartlegging på oppdrag for Miljødirektoratet. Feltarbeid er utført høsten 2016 (T. Brandrud, NINA) og høsten 2015 (A.Thylen, BioFokus). Rødlistearter er omtalt iht. Norsk rødliste Utkast til nytt faktaark for kalkedelløvskog (Brandrud 2014) er benyttet ved verdsetting. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Godthåp, nordøst i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i Bærum kommune. Den utgjør en del av en nord-sørgående kalkrygg, med grunnlendte partier nær toppen av ryggen og til dels i skrentene. Den grenser i sør mot annen naturtypelokalitet (kalkgranskog), i vest mot åker, i nord mot bebyggelse og i øst mot andre (fattigere) skogtyper. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som kalkedelløvskog av typen kalkhasselskog. Hassel er dominerende treslag, med et glissent øvre sjikt av bjørk og furu. På vestsiden av ryggen er det innslag av alm og lind. Gran og andre boreale treslag forekommer spredt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er stort sett tosjiktet. Det er mange eldre hasselkjerr med grove stammer og noe død ved. Furu er grov og storvokst, bjørk noe varierende i størrelse og alder. Det er generelt lite død ved. Gran har tidligere hatt større forekomst i området, men ser ut til å ha blitt hogd ut for en god stund siden. Artsmangfold: Det er registrert flere sopparter knyttet til kalk- hassel/linde-skog, herunder kjempeslørsopp (NT), rødskivevokssopp (NT) og flammefotrødspore. Det kan forventes å finne flere arter knyttet til dette elementet. Skrukkeøre (NT) er funnet på død ved av alm. Fremmede arter: Det er ikke påvist fremmede arter i området. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en del av et større område med flere lokaliteter med rik edelløvskog (bl.a. kalklindeskog), som er svært rikt på markboende sopp knyttet til denne skogtypen. Verdivurdering: Hasseldominert kalkskog med (trolig god) forekomst av rødlistede kalksopper. Iht. faktark får lokaliteten høy vekt for størrelse, middels-høy for artsmangfold, habitat-kvalitet og påvirkning. Samlet ut fra dagens kunnskap vurderes den å ligge i grenseland mellom A og B. Med vekt på potensial for ytterligere rødlistearter settes verdien til svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: De kartlagte naturverdiene er ikke avhengig av skjøtsel for å opprettholdes og videreutvikles. Videreutvikling av gamle trær og død ved krever at hogst ikke gjennomføres innenfor avgrensningen. Artsmangfold Området har et svært stort artsmangfold, totalt 37 rødlistearter av karplanter, sopp og moser er registrert. Markboende kalkskogssopper må framheves spesielt, og av de er slørsopper, vokssopper og rødskivesopper knyttet til edelløvskog med lind og hassel (kalklindeskog) de mest tallrike. Det er bl.a. registrert flere EN-arter (iht. rødlista 2015), og området må sies å være et viktig hotspot-område for kalkedelløvskogssopper i Oslo og Akershus. Som eksempel kan nevnes lilla melparasollsopp som her har sin eneste kjente forekomst rundt indre Oslofjord, og som ellers i Norge kun finnes i kalkområdene i Grenland. Et par andre EN-arter er gullrandvokssopp og Cortinarius strenuisporus som begge har et svært begrenset utbredelsesområde på kalken ved Indre Oslofjord og ved Tyrifjorden. De registrerte rødlisteartene er i stor grad funnet i kjerneområdene og de tidligere kartlagte naturtypelokalitetene. I 2016 ble det gjort en del nye funn av kalkedelløvskogssopper i det nye kjerneområdet ved Godthåp. Tilknytning til rik mark er typisk også for flere av de rødlistede epifyttiske mosene og vedboende soppene som er funnet i området. På enkelte edelløvtrær vokser mosene pelsblæremose og stammesigd. Enkelte rødlistearter knyttet til dødved av gran er funnet, blant disse artene er bl.a. sjokoladekjuke oftest å finne i rikere områder. Dælivann kan ses både som kalksjø og rik kulturlandskapssjø. I rike sumpskoger og våtmarkskanter rundt vokser flere rødlistede våtmarksarter, som vasstelg, myrtelg og rankstarr. Mosaikken av habitater med skog, vann, våtmark og kantsoner bidrar til at området har et rikt fugleliv. Knyttet til vannet og våtmarkene forekommer en del vannfugler på trekk og i hekketiden, bl.a. hekker toppdykker og sothøne. De rike løvskogene i området er enda viktigere som fuglebiotop, med mange arter og stor tetthet av fugl. Området er spesielt viktig for spetter (herunder dvergspett), sangere (bl.a. mye bøksangere) og finkefugl (bl.a. kjernebiter og rosenfink). Området har stor variasjon i habitater, har god forekomst av spesielle og sjeldne habitater (f.eks. kalklindeskog), og har samlet sett svært stor betydning for artsmangfold. Tabell: Artsfunn i Kolsås Ø. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Actaea spicata trollbær Carex pseudocyperus dronningstarr NT Chrysosplenium alternifolium maigull Fraxinus excelsior ask VU Ulmus glabra alm VU Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Carex acutiformis rankstarr VU Dryopteris cristata vasstelg EN Epipactis helleborine breiflangre

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Equisetum hyemale skavgras Neottia nidus-avis fuglereir Thelypteris palustris myrtelg VU Moser Buxbaumia viridis grønnsko NT Dicranum viride stammesigd NT Frullania bolanderi pelsblæremose VU Sopper Antrodiella americana broddsoppsnyltekjuke NT Auricularia mesenterica skrukkeøre NT Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Boletopsis leucomelaena grangråkjuke NT Clavaria fumosa røykkøllesopp NT Cortinarius cotoneus hasselslørsopp VU Cortinarius cruentipellis gul vrangslørsopp Cortinarius praestans kjempeslørsopp NT 4 Cortinarius pseudofallax NT Cortinarius serratissimus edelslørsopp VU Cortinarius strenuisporus EN Cortinarius striaepilus VU Cystolepiota bucknallii lilla melparasollsopp EN Dermoloma pseudocuneifolium narregrynmusserong VU Entoloma caeruleum DD Entoloma exile flammefotrødspore 4 Entoloma ochreoprunuloides VU Entoloma prunuloides melrødspore NT Entoloma versatile olivenrødspore NT Hygrocybe mucronella bittervokssopp NT Hygrocybe quieta rødskivevokssopp NT 4 Hygrophorus chrysodon gullrandvokssopp EN Hygrophorus lindtneri hasselvokssopp EN Inocybe pusio kattetrevlesopp VU Inocybe splendens stastrevlesopp VU Junghuhnia collabens sjokoladekjuke VU Mycenella bryophila brun frøkenhette 4 Onnia tomentosa filtkjuke VU Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Polyporus tuberaster knollstilkkjuke NT Ramaria krieglsteineri EN Trichoglossum walteri vranglodnetunge VU Avgrensing og arrondering Forvaltningsområdet er på 779 daa, hvorav ca 110 daa er vann. Det er også noe areal (ca 40 daa) med åker, veg og park/ tomt (ved Fleskum og videre mot nordøst) som ligger innenfor avgrensningen. Vi har ikke brukt tid på å skjære dette ut, men tenker at dette er noe som forvaltningsmyndigheten får ta seg i forbindelse med en eventuell verneprosess. Funksjonellt skogdekt areal er dermed på ca 630 daa. Det er hovedsakelig godt avgrensede skogdekte kalkrygger, som grenser mot dyrket mark og i øst mot bebyggelse. I hovedsak er hele ryggene avgrenset som forvaltningsområde, og arronderingen er dermed god. I et parti (ca øst for Dælivann) er imidlertid deler av den naturlige kalkryggen utelatt fra forvaltningsområdet grunnet hytter og ungskog. Vest for Skotta naturreservat er det flere mindre rygger og skrenter mededelløvskog/ kalkskog (til dels kalklindeskog) som ligger som små striper i kulturlandskapet. Disse har trolig, selv om de til dels er små, noe av tilsvarende naturverdier som i det foreslåtte forvaltningsområdet, og de kunne derfor godt ha vært inkludert i dette.

6 Andre inngrep På østsiden mot bebyggelsen er det hager inntil forvaltningsområdet og en del småhogster. Her er det en del forekomster av fremmede arter inn mot forvaltningsområdet. Som tidligere nevnt er det også noe areal med park, veg og åker innenfor avgrensningen rundt Fleskum. Vurdering og verdisetting Området er dominert av kalkskog, og er godt arrondert med hele kalkrygger. Det er kun i nedre del av skråningene mot kulturmarken og Dælivann, samt stedvis oppe på platået, at det er dypere jordsmonn og noe mindre kalkpreg. Middelaldrende skog dominerer, men det er større partier med eldre skog, grove trær og dødved. Dominerende skogalder og liten grad av kontinuitet i gamle trær/død ved trekker noe ned. Av rødlistede naturtyper dominerer lågurt-grankalkskog (VU) og kalklindeskog (VU). I tillegg finnes betydelige areal med rikere myrkantmark i låglandet (EN), kalksjø (EN), og mindre forekomster av varmekjær kildelauvskog (VU). Både kalklindeskog og kalksjø har også status som utvalgt naturtype. Det er kartlagt i alt 16 kjerneområder/eldre naturtypelokaliteter. Området har stor variasjon i habitater, har god forekomst av spesielle og sjeldne habitater, og har samlet sett svært stor betydning for artsmangfold. Det er registrert et stort antall rødlistearter, med spesiell vekt på markboende sopp knyttet til kalk-lind/hassel-skog. Området får høyeste score på treslagsfordeling, vegetasjonsvariasjon, rikhet og arter. En samlet vurdering av Kolsås Ø gir området nasjonal verdi, 5 poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kolsås Ø. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Dælivannet østlia 2 Dælivannet nord 3 Dælivannet nordøst Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** ** ** ** * ** ** * ** ** - ** * ** * 0 ** * * 0 * ** * - ** ** ** * ** * * * ** ** ** * - ** 4 Godthåp * * * ** * ** ** ** * *** ** - *** Samlet verdi Samlet vurdering ** ** ** ** ** ** *** ** *** *** *** ** ** 5

7 Kolsås Ø (Bærum, Akershus). Areal 779daa, poeng 5 Knabberud Skotta R0 etertjern 16 4 Godthåp Øverlan olsås 2 Dælivannet 44 Dalbo Kif-hytta Dæli 5 7 Nes Fleskum 14 Avløs Toppås nordre 10 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2016 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Omr. for vurdering R0 Pri. naturtype (Mdir/FM 2016) Gjettum søndre Valler Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert Løkeberg mN mE mE a

8 Bilder fra området Kolsås Ø Grankalkskog med en del død ved i naturtypelokaliteten Skotta i nordre del av området. Foto: Kim Abel Kalkskogsrygg ved Godthåp, her med dominans av furu. Foto: Anders Thylén Sumpskogspreg nederst mot Dælivannet i kjerneområde 3. Foto: Anders Thylén Nordenden av Dælivannet midt i bildet, Kolsåstoppen i bakgrunnen. Foto: Anders Thylén