Konsekvenser for friluftsliv ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune FAGRAPPORT

Transkript

1 Konsekvenser for friluftsliv ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune FAGRAPPORT Stavanger, mars 2011

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Fagrapport: Konsekvenser for friluftsliv ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune. Oppdragsgiver: Nordkraft Produksjon AS Forfatter: Rune Idsøe Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 70 Distribusjon: åpen Dato: Prosjektleder: Rune Idsøe Arbeid utført av: Rune Idsøe Stikkord: Narvik kommune, Håkvikdalen, Skamdalen, Tverrdalen,Tverrdalselva, friluftsliv, konsekvenser Sammendrag: I denne fagrapporten vurderes konsekvensene for friluftsliv ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune. Rapporten følger i hovedsak et metodesett beskrevet av Statens vegvesen i håndbok 140, med en beskrivelse av verdi, omfang og konsekvens. Vurdering av omfang og konsekvens er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre i influensområdet. Både direkte og indirekte virkninger for friluftsliv er vurdert. Friluftsområdene i Håkvikdalen og Skamdalen er primært brukt til dagsutfart og som nærutfartsområde av først og fremst lokale fra Narvik og omegn. Innenfor dette aspektet er områdene av svært stor betydning lokalt og til dels regionalt og blant de aller viktigste i kommunen. I det følgende gis det et sammendrag av status/verdi av friluftsliv og tiltakets omfang og negative konsekvenser i de to dalførene. Friluftsliv i Håkvikdalen Status og verdi Håkvikdalen er et meget populært utfartsområde, med mange muligheter for et allsidig friluftsliv. Særlig de øvre deler av dalen i Håkvikdalsbotn er mye brukt til fotturer, skiturer, jakt og bærplukking. Området brukes omtrent like mye om vinteren som om sommeren. Det er mange hytter i Håkvikdalen, og hyttefolket står for anslagsvis 2/3 av brukerne i Håkvikdalsbotn, mens resten primært er lokalt tilreisende fra Håkvik og Narvik. Langs fjellrekkene som omkranser Håkvikdalen er to av kommunens viktigste toppturmål, Den sovende dronning og Hardhausen. Samlet vurdert er Håkvikdalen vurdert å ha middels verdi for friluftsliv. Berørte områder i Håkvikdalsbotn Det er først og fremst tilstedeværelsen av tiltak og inngrep som vil være konfliktfull i forhold til friluftsliv, i større grad enn lokaliseringen av de enkelte konkrete tiltak. Omfanget er vurdert som fra lite til middels negativt for de ulike alternativene. For en del brukere vil planlagt vei kunne oppleves som en forringelse av naturmiljøet. Andre vil kunne oppleve veiene som en forbedring i forhold til rask tilgang til høyereliggende og mer treløse områder. Visuelle virkninger fra nærliggende toppturmål De planlagte tiltak og inngrep vil kunne være synlige fra turstier og turmål også ellers i Håkvikdalen, og da først og fremst langs fjellkjedene nord og sør for Håkvikdalen, hvorfra det er godt overblikk over dalføret. Den sovende dronning og Hardhausen er her viktige turmål. Inngrep som vei, kraftlinje, kraftstasjon vil potensielt kunne sees fra disse toppene og fra stiene opp, men vil ikke ha nevneverdig betydning for landskapsopplevelse. Omfanget er derfor vurdert som intet/ubetydelig. 2

3 Som en motsetning til de negative virkningene står imidlertid de visuelle virkningene som følge av økt fyllingsgrad i Storvatnet som en positiv og en av tiltakets kanskje mest vesentlige virkninger. Dette vil ha ringvirkninger i forhold til naturopplevelse, friluftsliv og rekreasjon for alle som bruker eller besøker området, enten dette er turgåere, hyttebrukere, fiskere eller jegere. Også for turer til Den sovende dronning og Hardhausen vil dette kunne ha positive ringvirkninger. For disse toppturene er den rent landskapsmessige, visuelle betydningen av periodevis økt fyllingsgrad i Storvatnet vurdert å medføre middels positivt omfang. Virkninger i forhold til jakt I driftsfasen vil tiltaket sannsynligvis ha svært begrenset innvirkning på viltet. Det er ikke å forvente at eksempelvis støy fra kraftverkene vil ha vesentlig innvirkning på trekkruter for større hjortevilt. Kraftlinjer kan komme i konflikt med jaktbare fuglearter som storfugl, orrfugl og rype. Tiltaket vil sannsynligvis ikke endre eller redusere jaktmulighetene i influensområdet. Jaktens rekreasjons- og opplevelsesverdi vil heller ikke bli særlig forringet som følge av utbyggingen. Planlagt veiframføring vil imidlertid kunne øke tilgjengeligheten samt lette transporten av felt vilt ut av området. Alternativene har noe ulik veilengde, men er samlet vurdert å medføre lite positivt omfang for jakt som følge av dette. Virkninger for fritidsfiske Verdien av fiskebestanden i Håkvikvassdraget er primært liten/lokal, da ørretbestanden er tynn, og fiskebestanden generelt primært består av småfisk. Virkninger som ytterligere vil svekke ørretbestanden i favør av røya vil derfor være negativt i forhold til vassdragets attraktivitet til fritidsfiske. Tiltakets omfang er samlet vurdert til middels - stort negativt for fritidsfiske i Håkvikvassdraget. Attraktivitet Tiltaket vil ha liten innvirkning på bruksmulighetene for friluftsliv i indre deler av Håkvikdalen, og bruken av området vil sannsynligvis bli tilnærmet uforandret ved alle alternative utbygginger for de fleste friluftlivsaktiviteter. Veiframføring vil kunne oppfattes å gjøre området mer tilgjengelig av noen, mens tiltakene i sum vil gjøre området mindre attraktivt av andre. Periodevis større fyllingsgrad i Storvatnet vil gi mindre skjemmende reguleringssone, og er en virkning på den positive siden som vil gjøre deler av influensområdet mer attraktivt. Periodevis økt fyllingsgrad i Storvatnet vil kunne føre til at hytteområdene i Håkvikdalen får økt kvalitet og bruksverdi og økt ferdsel og opphold på vannet og langs vannkanten. Mindre synlig reguleringssone vil også være mindre skjemmende og dominerende sett fra turstier og toppturmål langs dalføret, og da gjerne først og fremst kjente fjelltopper som Den sovende dronning og Hardhausen. Bruken av disse turmålene forventes ikke å øke som følge av dette, men de vil kunne oppleves som vesentlig mer attraktive. I forhold til fritidsfiske er alle alternativene vurdert å gjøre vassdraget mye mindre attraktivt, da overføring av Tverrdalselva vil være negativ for den allerede tynne ørretbestanden. Friluftsliv i Skamdalen Status og verdi Skamdalen er velegnet og tilstrekkelig stort for varierte former for friluftsliv, og er mye brukt gjennom hele året, både til turgåing, skiturer og fiske. Mange tar også turen kun for å sitte i sola ved vannet, grille eller brenne bål langs vannkanten, eller bare for å ta seg en biltur opp hit for å nyte utsikten og naturen og gjerne besøke laksetrappa. Skamdalen er et betydelig hytteområde. Skamdalen er også en av flere innfallsporter til Narvikfjellene og Turistforeningens hytter og rutenett her. Turstien passerer gjennom glissen lauvskog like under vannfallene i Tverrdalselva. Årlig er det anslagsvis flere tusen besøkende i Skamdalen, men det foreligger ingen sikre tall. Samlet er Skamdalen vurdert å ha stor verdi for friluftsliv. Tverrdalselvas opplevelsesverdi Tverrdalselva er et vesentlig visuelt landskapselement, der den faller forholdsvis bratt ned langs fjellsiden, delvis over glatte og bare granittvegger. Opplevelsesverdien er særlig stor under høy vannføring, og er svært berikende for det varierte og omfattende friluftslivet i dalføret. Tverrdalselvas opplevelsesverdi, beliggenhet og landskapskontekst tilsier at vannfallene har stor verdi. 3

4 Redusert vannføring i Tverrdalselva Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget blir restvannføringen i Tverrdalselva i gjennomsnitt 25 % av den naturlige. Vannfallene vil likevel periodevis kunne oppleves under stor vannføring i flomperioder med mye snøsmelting eller store nedbørsmengder, men flomtoppene vil være langt færre og mer kortvarige enn tidligere. Vannfallene i Tverrdalselva er et av de mest markante enkeltelementene i denne delen av Skamdalen, og opplevelsesverdien har stor sammenheng med mengde vannføring. Det er derfor ingen tvil om at overføringen til Håkvikdalen vil være svært negativ for friluftslivet her, med stor reduksjon av områdets attraksjonsverdi og identitetsskapende betydning for hyttefolk og andre faste brukere av området. Omfanget er vurdert å være middels stort negativt. Virkninger for fiske Overføringen av Tverrdalselva har følgelig intet/ ubetydelig omfang for fritidsfiske i Skamdalsvatnet. Fritidsfisket i Skamdalselva har lite omfang, og tiltakets omfang i forhold til fritidsfiske pr. i dag er vurdert å være lite negativt. Da tiltaket vil kunne medføre dårligere gyteforhold og oppvekstforhold for fisk, vil det imidlertid kunne ha en del virkninger i forhold til det satsingsarbeidet som er gjort i forhold til å reetablere fiskebestanden i elva og følgelig potensialet elva har som framtidig fiskeelv. Tiltakets omfang i forhold til fritidsfiske i Skamdalselva/Lakselva vurderes derfor som middels negativt. Attraktivitet Bruken av Skamdalen antas å bli uforandret for de fleste friluftslivsaktiviteter. vannføringen er vurdert å medføre en stor reduksjon av opplevelses- og attraksjonsverdi, som vil berøre et stort antall tilreisende, hyttefolk, turgåere og fiskere. Konsekvenser Tiltaket vil for alle alternativ ha svært liten innvirkning på bruksmulighetene for friluftsliv, men vil i varierende grad redusere områdets attraktivitet og opplevelsesverdier. Dette knytter seg særlig til redusert vannføring i markante og godt synlige vannfall, som Tverrdalselva i Skamdalen og de tre bekkeløpene i Middagsskardet (hovedalternativet og alternativ B2). Tiltakets omfang og konsekvens i forhold til ulike friluftlivsområder og aktiviteter er sammenfattet i tabellen under. Område/aktivitet Verdi Alternativ Tiltakets omfang Konsekvens Vannfallene i Tverrdalselva Stor Alle Middels stort negativt Stor negativ Vannstand i Storvatnet Middels Alle Middels positivt Middels positiv Bekkene i Middagsskardet Middels Hovedalt. og B2 Middels negativt Middels negativ Turgåing i inngrepsnære områder i Håkvikdalen Middels Hovedalt. og B2 Middels negativt Middels negativ A og B1 Lite middels negativt Liten middels negativ C1, C2-1 og C2-2 Lite negativt Liten negativ Den sovende dronning og Middels - stor Alle Middels positivt Middels positiv Hardhausen Fiske i Skamdalselva Liten Alle Middels negativt Liten middels negativ Fiske i Håkvikvassdraget Liten Alle Middels negativt Liten negativ Fiske i Skamdalsvatnet Liten Alle Intet/ubetydelig Ingen Jakt i hele influensområdet Middels Alle Lite positivt Liten positiv Da tiltaket vil medføre både positive og negative virkninger, er det vanskelig å gi en samlet vurdering av tiltakets totale omfang og konsekvens for friluftsliv. De negative konsekvensene vurderes imidlertid som flere og mer vesentlige enn de positive. Rangering av alternativene Alternativene med flest tiltak og inngrep i indre deler av Håkvikdalsbotn samt inntak av bekkene i Middagsskardet rangeres som de mest konfliktfulle og alternativene med Storvatnet kraftverk som minst konfliktfulle i forhold til friluftslivsinteresser. 4

5 INNHOLD 1 INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER Tiltakshaver Begrunnelse for tiltaket Lokalisering Dagens situasjon og eksisterende inngrep Hoveddata for kraftverkene Reguleringer og overføringer Kraftstasjonene med vannveger og inntak Øvrige tiltak i anleggs- og driftsfasene TEORI OG METODER Hva er friluftsliv? Problemstillinger Vann i naturen som forutsetning for og berikelse av friluftslivet Vassdragsreguleringer og betydningen for friluftslivet Type virkninger ved vannkraftutbygging Mulige konsekvenser for bruken av friluftsområder Metoder Verdi Omfang Konsekvens Kildegrunnlag Avgrensning av influensområdet FRILUFTSLIV I INFLUENSOMRÅDET Landskapet Inngrepsstatus Oversikt over friluftslivsområder og turmål i influensområdet Friluftsliv i Håkvikdalen Turstier og turmål Hytter Fritidsfiske Jakt Vinteraktiviteter Tilrettelegging og egnethet Friluftsliv i Skamdalen Friluftsliv og ferdsel Tverrdalselvas opplevelsesverdi Hytter Vinterutfart

6 4.5.5 Båtutfart, padling og bading Fritidsfiske Jakt Tilrettelegging og egnethet Verdivurdering Sammenfatning Håkvikdalen Sammenfatning Skamdalen Influensområdet i et regionalt perspektiv OMFANG OG KONSEKVENSER Vurderingsgrunnlag alternativet Sårbarhet Anleggsfasen Virkninger for friluftsliv i Håkvikdalen Reguleringssonen i Storvatnet Vurdering av de enkelte inngrep og tiltak Samlet vurdering i forhold til turgåing Samlet vurdering i forhold til jakt Samlet vurdering i forhold til fritidsfiske Forventede endringer i bruk og attraktivitet Virkninger for friluftsliv i Skamdalen Redusert vannføring i Tverrdalselva Fritidsfiske i Skamdalsvatnet Fritidsfiske i Skamdalselva/Lakselva Jakt Vinteraktiviteter Forventede endringer i bruk og attraktivitet Sammenfatning av konsekvenser Rangering av alternativene Forslag til avbøtende tiltak REFERANSER VEDLEGG Hovedalternativet Alternativ A Alternativ B Alternativ B Alternativ C Alternativ C Alternativ C Planløsning for Nordvatnet kraftverk

7 1 INNLEDNING Nordkraft Produksjon AS planlegger utbygginger i Skamdalvassdraget og Håkvikvassdraget i Narvik kommune. Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Foreliggende fagrapport om friluftsliv er en av til sammen 13 fagrapporter som underlag for konsesjonssøknad og revisjonsdokument. Videre er det utarbeidet to rapporter på geologi og geotekniske forhold i Storvatnet, en rapport vedrørende ny magasinkurve, til sammen 10 rapporter vedrørende hydrologi og 8 notater vedrørende bildemontasjer for å illustrere vannføringsendringer. Denne fagrapporten er utarbeidet av Rune Idsøe ved Ambio Miljørådgivning AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver Nordkraft har vært Roger Sværd. Utredningsprogram I utredningsprogrammet fastsatt av NVE står følgende om temaet friluftsliv og reiseliv: Det gis en oversikt over friluftslivsbruken i hele influensområdet mellom Skamdalen og Håkvikdalen, dvs. alle former for friluftsliv: Jakt, fiske, turgåing, skigåing m.m. Innfallsporter og atkomst vurderes spesielt. Utredningen skal basere seg på kartlegging og verdisetting av friluftsområder etter DN-håndbok Utredningen skal baseres på eksisterende opplysninger og samtaler med offentlige myndigheter, organisasjoner og grunneiere. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av prosjektet. Noe redusert tilsig til Skamdalen veies opp mot positive miljøeffekter i Håkvikdalen og høyere og mer stabil vannstand i Storvatnet i Håkvikdalen. Utredningen ses i sammenheng med utredningen om fagtemaet landskap. 7

8 2 UTBYGGINGSPLANER 2.1 Tiltakshaver Tiltakshaver for utbyggingen er Nordkraft Produksjon AS, som er et heleid datterselskap i Nordkraftkonsernet, tidligere Narvik Energi AS. Nordkraft Produksjon er en av Nord-Norges største kraftprodusenter. Selskapet eier og driver åtte vannkraftverk og et vindkraftverk, og har en samlet produksjon av ren, fornybar energi på ca. 1,2 TWh. Etter omstrukturering og oppkjøp de siste årene har selskapet arbeidet systematisk med å bygge opp kompetansen. Selskapet har et sterkt fokus på videre utvikling av eksisterende kraftverk og har i tillegg ambisjoner om å vokse videre. Energiproduksjonen skal først og fremst øke gjennom satsing på vindkraft og småskala vannkraft. 2.2 Begrunnelse for tiltaket Utbyggingen sees i sammenheng med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen hvor spørsmålet om bedre fylling av magasinet i Storvatnet om sommeren står sentralt. Vedtak om revisjon ble fattet av NVE i desember Overføring av vann fra Tverrdalselva vil bidra positivt for å oppnå bedre fylling. I sammenheng med overføring av mer vann til vassdraget har det også vært naturlig å kartlegge hvilket kraftpotensiale som nå er mulig å bygge ut og som det nå vil bli søkt konsesjon for å utvikle. I tillegg til miljøgevinsten for allmenne interesser vil den største fordelen ved utbyggingen være verdien for eieren og samfunnet av ca. 56 GWh ny, CO 2 -fri kraftproduksjon og nytten for distriktet på grunn av økte inntekter i anleggs- og driftsfasen. Samlet produksjon i vassdraget er beregnet til i overkant av 100 GWh etter overføring og tilleggsutbygging. Andre fordeler for distriktet vil blant annet komme fram gjennom direkte avtaler mellom utbygger og kommunen/distriktet og gjennom konsesjonsvilkårene. 2.3 Lokalisering Utbyggingsområdet ligger i den sørvestlige delen av Narvik kommune, ca. ti kilometer sørøst for Narvik by i luftlinje, se oversiktskart (figur 2.1). Det meste av tiltaksområdet ligger i Håkvikdalen, men med et bekkeinntak i Tverrdalselva, en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Mellom Narvik og Sjursheim innerst i Håkvikdalen sentralt i utbyggingsområdet, er det ca. 20 km, dels via E6, dels via lokalvegen fra Håkvik til Sjursheim. 8

9 Figur 2.1. Lokalisering av tiltaksområdet. 2.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep Storvatnet ble første gang regulert i Da ble vannstanden ensidig hevet med 4 meter, fra naturlig utløp på kote 250,5 til HRV på 254,5 (Høydeangivelser angitt i dagens høydesystem som også det nye magasinkartet bygger på. Nye høyder er lik gamle - 2 meter). Dette magasinet skaffet vintervann til de to kraftverkene Høybakkfoss og Silvannsfoss. I 1921 ble Mølnfoss kraftverk bygget. Kraftverket nytter fallet fra Storvatnet til Nervatnet. Da ble vannstanden hevet ytterligere 2 meter, ny HRV ble da som dagens på kote 256,6. Det ble bygget en senkingstunnel inn i vatnet og LRV ble etter dette 240,6 som tilsvarer en senking med ca. 10 meter. Total reguleringshøyde ble da ca. 16 meter i perioden 1921 til 1957, 6 meter heving og 10 meter senking. I 1957 ble det gjennomslag for dagens tappetunnel. HRV ble som før på kote 256,6 og ny LRV ble etter dette på kote 221,0. Total reguleringshøyde ble etter dette 35,6 meter, 10 meter heving og 25,6 meter senkning. Tappetunnelen mellom Storvatnet og Nervatnet er 1450 meter. Nervatnet er regulert 2,5 meter mellom kote 216,1 og 218,6 med et magasin på 0,9 mill. m 3. Håkvik kraftverk utnytter fallet fra Nervatnet til Beisfjorden og har en installert ytelse på 12,0 MW fordelt på to like aggregat. Årsproduksjonen er ca. 45 GWh. 9

10 I tillegg til kraftverket er området påvirket av kraftledninger, både lokalt nett og 132 kv ledningen som krysser Beisfjorden i luftspenn og som krysser Håkvikdalen i vestenden av Storvatnet. Lenger øst følger Statnetts 420 kv ledning Skamdalen sørover i om lag 12 km omtrent fra Litlevatnet, ca. 4 km fra fjordbotnen. Tverrdalselva har sitt utspring øverst i Tverrdalen mellom Skamdalen og Skjomen og renner ut i Skamdalsvatnet. I Skamdalen er det spredt hyttebebyggelse. Det går en skogsbilveg fra Beisfjord til Skamdalsvatnet og en anleggsveg et stykke på motsatt side av vatnet. 2.5 Hoveddata for kraftverkene Det overførte vannet fra Tverrdalen vil bli utnyttet i Håkvik kraftverk uten ytterligere tiltak i kraftstasjonen. I tillegg omfatter planene utbygging av to nye kraftverk, Sjursheim og Nervatnet, se oversiktskart (figur 2.2). I hovedalternativet vil Sjursheim kraftverk utnytte fallet mellom inntaket i Tverrdalen på kote 620 og kote ca. 310 i Håkvikdalen, i alt ca. 310 m. I tillegg til avløpet i Tverrdalselva forutsettes at avløpet fra tre bekker i Middagsskardet blir ført inn på tilløpstunnelen. Flere alternative planløsninger for Sjursheim/Storvatnet kraftverk er også vurdert (se vedlegg, kapittel 10). Figur 2.2. Oversiktskart over utbyggingsplanene for Sjursheim og Nervatnet kraftverker. Nervatnet kraftverk vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet. Overføringen fra Tverrdalselva er en forutsetning for at dette kraftverket kan bygges. Hoveddata for kraftverkene etter overføring blir som vist i tabell

11 Tabell 2.1. Hoveddata etter overføring. Enhet Sjursheim Nervatnet Håkvik Sum Tilsig Nedbørfelt Km 2 27,2 83,5 96,4 Årlig tilløp Mill. m 3 46,8 120,9 136,4 Spesifikk avrenning l/s/km Middelvassføring M 3 /s 1,49 3,84 4,33 Kraftverk Inntak (høyeste overvann) Moh. 620,0 256,6 213,0 Utløp Moh. 310,0 218,6 0,0 Brutto, maks. fallhøyde M 310,0 38,0 213,0 564 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,708 0,051 0,518 1,277 Maksimal slukeevne M 3 /s 6,00 6,50 6,60 Minimal slukeevne M 3 /s 0,30 2,0 1,0 Driftsvannveg: - Råsprengt tunnel/sjakt M Rør: Diameter M 1,2-1,6 1,7 1,5 Lengde i grøft M Lengde i tunnel M Sum rørlengde M Installert effekt MW 15,2 1,6 12,0 28,8 Brukstid Timer Storvatnet - eksisterende - HRV Moh. 256,6 - LRV Moh. 221,0 - Magasin Mill. m 3 49,8 Nervatnet eksisterende - HRV Moh. 218,6 - LRV Moh. 216,1 - Magasin Mill. m 3 0,9 Sum magasin Mill. m 3 49,8 50,7 50,7 Produksjon *) Vinter GWh 6,5 2,6 35,1 44,2 Sommer GWh 27,9 2,7 25,9 56,5 Sum GWh 34,4 5,3 61,0 100,7 Økt produksjon 55,2 Økonomi Byggetid År 1,5 1 Utbyggingskostnad kr.verk Mill. kr Overføringstunnel Mill. kr 70 Sum utbyggingskostnad Mill. kr 219 Kr/kWh 3,66 4,34 3,97 * Forutsatt fyllingsrestriksjon i Storvatnet tilsvarende minimumsvannstand i perioden på HRV 5 m. 11

12 2.6 Reguleringer og overføringer Storvatnet - revidert reglement Storvatnet er i dag regulert mellom kote 221,0 og kote 256,6 med dagens høydegrunnlag. Høydegrunnlaget for den opprinnelige konsesjonen tilsvarer dagens høyder pluss 2,0 m. Magasinet er bygd ut i flere etapper, jf. beskrivelse under kapittel 1.4, og er i dag på 49,8 mill. m 3. Det forutsettes ingen endring i reguleringsgrensene i forbindelse med revisjon av manøvreringsreglementet, men det søkes om overføring av vann fra Tverrdalselva for å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet. Samtidig legges det til grunn at reglementet skal inneholde krav til fylling i sommerperioden fra vintertappingen slutter om våren til ny tapping starter om høsten. Det er sett på ulike reglementsforutsetninger som er beregnet å ville gi en produksjon i Håkvik kraftverk som vist i tabell 2.2. I alternativbeskrivelsen nedenfor er alternativ 0 uten overføring fra Tverrdalselva. Alternativ 1-3 er inkludert overføring. Tabell 2.2. Håkvik og Nervatnet kraftverk - Produksjon ved ulike fyllingsforutsetninger. Alt. nr. Produksjon, GWh Vinter ( ) Sommer ( ) Sum Nervatnet Håkvik Sum Nervatnet Håkvik Sum Nervatnet Håkvik Sum 1 2,2 34,8 37,0 2,8 27,3 30,1 5,0 62,1 67,1 2 2,0 31,8 33,8 3,0 30,4 33,4 5,0 62,2 67,2 3 2,3 33,6 35,9 2,9 28,0 30,9 5,2 61,6 66,8 Alternativ 0: Nullalternativet medfører ingen nye utbygginger i vassdraget. Revisjonssaken vil imidlertid gå sin gang. Det forventes restriksjoner i bruken av magasinet, og at dette vil medføre at produksjonen i Håkvik kraftverk blir lavere enn i dag. Alternativ 1: Dagens reglement - ingen restriksjoner på fylling Alternativ 2: Når vintertappingen er slutt ca. 1. april, tillates ikke tapping før fyllingen har nådd 8,0 m under HRV. Vannstanden holdes på dette nivået til 1.10 som antas å være start for vintertapping. Mellom 1.10 og 1.4 disponeres magasinet etter kraftverkets behov. Alternativ 3: Som alt. 2, men ingen tapping før vannstanden har nådd 5,0 m under HRV Etter overføring vil beregnet fylling til 5 m under HRV oppnås ca. 1. juli i et år med midlere tilløp (1996). Vannstanden vil da være vel 10 m høyere enn den faktiske vannstanden var det året i henhold til driftsstatistikken (Uten overføring). Driftsstatistikken viser videre at vannstanden nådde HRV - 5 m ca. 1. september det året. Overføring fra Tverrdalselva Generelt For å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet og øke produksjonen i Håkvik kraftverk søkes det om overføring av vann fra Tverrdalselva som er en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Tverrdalselva renner ut i Skamdalsvatnet, kote 180,0. På grunn av fiskeinteressene i Lakselva er det utført omfattende vurderinger av de hydrologiske forholdene - vassføringer og vannstander - i Lakselva for å dokumentere de hydrologiske konsekvensene av en overføring. I tillegg til eksisterende kunnskap om det hydrologiske grunnlaget er det som støtte for beregningene opprettet flere målestasjoner og utført ulike målinger og analyser. Beskrivelse og resultater er dokumentert i fagrapporter om hydrologi som vedlegg til 12

13 konsesjonssøknaden. Basert på de hydrologiske vurderingene og målingene, valg av garantert minstevassføring forbi inntaket og begrensning i overføringskapasiteten slik at flommer av en viss størrelse slippes forbi, er det konstruert en vassføringsserie som beskriver vassføringen som overføres. Gjennomsnittlig overført vassføring vil etter dette bli 1,11 m 3 /s som tilsvarer ca. 75 % av middeltilløpet til inntaket på 1,48 m 3 /s. Inntaket Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen bygges med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan og overløpsnivå som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m3/s også slippes til Tverrdalen. Overføringstunnel Det er flere alternativer for utførelse av overføringstunnelen. Alternativ A1. Tunnelen drives fra et påhogg på ca. kote 600 og blir ca m lang. Tunnelen drives med minstetverrsnitt for det utstyret som blir valgt som i denne omgang antas å bli ca. 18 m 2. Det må bygges veg i forlengelse av eksisterende veg til Sjursheim, totalt om lag 3 km. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet renner ca. 2,5 km i elva før det tas inn i et kraftverksinntak på ca. kote 400, jf. omtale av kraftstasjoner under Alternativ A2. Vannet overføres som i alternativ A1 og renner i elva til Sjursheimvatnet uten utnyttelse i noe nytt kraftverk. For å fordele den overførte vassføringen på to løp kan tunnelen forlenges ca. 250 m hvor Lasseelva og det sørlige løpet renner parallelt like ved hverandre. Dermed vil faren for flomskader i de to grenene reduseres før samløpet (Storelva). Alternativ B1. Tunnelen drives fra et påhogg som vist ved det sørlige elveløpet om lag på ca. kote 410 og blir ca m lang. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, se Det må bygges veg i forlengelse av eksisterende veg til Sjursheim. Vegen antas lagt fram til Sjursheim kraftverk, og vil videre følge rørgrøfta til tunnelpåhugget, totalt om lag 2,7 km. Alternativ B2. Tunnelen drives fra et påhogg ca. 300 m vest for påhugget i alternativ B1. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet. Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borehull), eventuelt kanaliseres avløpene i rør fra to av bekkene til et felles inntak hvis dette blir billigere. Fra krysset drives overføringstunnelen til inntaket i Tverrdalselva som beskrevet under alternativ A2. Tunnellengden fra krysset blir ca m. 13

14 Total tunnellengde blir ca m. Tippmassene blir på ca m3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, se Veg til tunnelpåhugget bygges som i alternativ B1, totalt om lag 2,2 km. Alternativ C1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør. Tunnelen drives fra et tverrslag med påhugg om lag kote 400, ca. 2,5 km øst for Sjursheim. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhugg i lia ovenfor Sjursheimvatnet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon ved Storvatnet ca. 200 m nord for Storelvas utløp i Storvatnet. Alternativ C2-1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør på motsatt side av dalen sammenlignet med alternativ C1. Tunnelen drives i hovedsak fra et tverrslag med påhogg om lag kote 350, ca. 1,2 km sør for Sjursheimvatnet. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhogg i lia om lag 1,5 km sør for utløpet i Storvatnet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. På tunnelen tas avløpene fra de tre bekkene som nevnt under alternativ B2 inn via bekkeinntak, eventuelt også avløpet fra Gunnhildbekken. Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon ved Storvatnet vest for Storelvas utløp i vatnet. Alternativ C2-2. Tunnelen blir i det vesentlige som i alternativ C2-1, men uten inntak fra bekkene underveis. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Overføring fra Hardhausvatnet, Skavtuvvatnan og Naustbakkelva Overføring av avløpet fra disse feltene, som i dag renner til Beisfjorden, er beskrevet i meldingen og vurdert nærmere nå. Overføringen vil måtte skje ved hjelp av sperredammer og kanalisering. Samlet produksjonsgevinst i Nervatnet og Håkvik kraftverk er beregnet til i overkant av 1 GWh. Kostnadene for de vegløse arbeidene det her er snakk om, er usikre og høyere enn normal lønnsomhetsgrense. I tillegg vil den økte vassføringen i bekkene ned mot Storvatnet med stor sannsynlighet medføre skadelig erosjon. Området der inngrepene vil skje er dessuten karakterisert som et botanisk og geologisk spennende område med betydelige naturverdier. På bakgrunn av ovenstående beskrivelse er det besluttet å avstå fra å søke om overføringene. 14

15 2.7 Kraftstasjonene med vannveger og inntak Håkvik kraftverk Det blir ingen endringer i Håkvik kraftverk. Kraftverket vil bli tilført mer vann og vil få økt produksjonen med ca. 15 GWh på grunn av overføringen fra Tverrdalen. Nervatnet kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet og vil benytte eksisterende senkingstunnel som vannveg. Produksjonen er beregnet til ca. 5,5 GWh. Inntaket Eksisterende inntakskonstruksjon er under ombygging uavhengig av et eventuelt kraftverk. Tappeluka vil bli rehabilitert med nytt lukeblad og opptrekk. Vannvegen Dagens tappetunnel benyttes som vannveg, men må renskes opp og strosses i enkelte partier. Tunnelen er 1450 m hvorav ca. 390 m oppstrøms luka. For å ta opp vanntrykket som vil bli bygget opp når kraftverket bygges, vil det måtte legges rør i ca. 290 m ytterst mot stasjonen. Rørene forutsettes å bli GRP-rør med diameter 1700 mm som legges fritt på opplegg i tunnelen og støpes inn i en betongpropp ved overgangen til den råsprengte tunnelen. Tunnelen må strosses på rørstrekningen av hensyn til transportbehov og monteringsplass for rørene. Kraftstasjonen Kraftstasjonen forutsettes bygget ved utløpet av tunnelen og får undervann ved kote ca. 218,5 (Nytt høydegrunnlag). Maksimal brutto fallhøyde fra HRV i Storvatnet blir da 256,6-218,5 = ca. 38 m. Kraftverket vil ikke kunne utnytte hele fallvariasjonen. Ved utlegging av turbinen må det velges en konstruksjonsfallhøyde hvor turbinen har best virkningsgrad. Kraftstasjonen må stoppes når vannstanden i Storvatnet kommer under en gitt grense. Det er lagt til grunn at aggregatet kan utnytte en minste fallhøyde på 40 % av maksimal fallhøyde eller ca. 15,0 m. Dette tilsier at aggregatet må stanses når vannstanden kommer under ca. kote 236. Det forutsettes installert ett horisontalt Francisaggregat med maksimal slukeevne 6,5 m3/s og maksimal ytelse ved HRV på 1,6 MW. Når vannstanden i Storvatnet nærmer seg lavest nyttbare vannstand, vil slukeevnen måtte reduseres. Sjursheim kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom Tverrdalsinntaket kote 620 og elvekote 310 ca. 1,1 km ovenfor Storelvas utløp i Sjursheimvatnet, i alt ca. 310 m brutto. Avløpet fra tre bekker i Middagsskardet overføres og tas inn på overførings-/driftstunnelen. Det er lagt til grunn at det slippes minstevassføring fra inntaket i Middagsskardet tilsvarende 5 persentilverdier, henholdsvis 11 l/s og 100 l/s vinter og sommer. Inntaket Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen bygges med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan og overløpsnivå som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m 3 /s også slippes til Tverrdalen. 15

16 Vannvegen Overførings-/driftstunnel til inntaket i Tverrdalen drives fra et påhogg ca. 2 km sørøst for Storelvas utløp i Sjursheimvatnet. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet. Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borehull), eventuelt kanaliseres avløpene i nedsprengte rør fra to av bekkene til et felles inntak hvis dette blir billigere. Fra krysset drives tunnelen til inntaket i Tverrdalselva. Tunnellengden fra krysset blir ca m. Total tunnellengde blir ca m. Tippmassene blir på ca m 3 fast masse eller om lag m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Dersom det vurderes nødvendig å forbygge elva på det flate, lett eroderbare partiet ned mot Sjursheimvatnet, vil en del av steinen bli brukt til dette formålet. Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, henholdsvis 750 m med diameter 1600 mm og 500 m med diameter 1200 mm. Veg til tunnelpåhugget, ca. 2,2 km, bygges fra Sjursheim i forlengelse av eksisterende veg. Kraftstasjonen Kraftstasjonen bygges i dagen like ovenfor samløpet mellom bekken fra Middagsskardet og Lasseelva. Kraftstasjonen får installert ett vertikalt Peltonaggregat med slukeevne på 6,0 m 3 /s og en maksimal ytelse på 15,2 MW. Med de beskrevne forutsetningene er beregnet en årlig produksjon på om lag 35 GWh. A1. Overføringstunnelen fra Tverrdalen munner ut i Lasseelva ca. kote 600. Vannet renner i elva til et inntak på kote 400 hvor det bygges et kraftverksinntak. Herfra legges rør i grøft til kraftstasjonen like oppstrøms Sjursheimvatnet. Avløpet føres i kanal eller rør ut i elva rett oppstrøms utløpet i vatnet. Elva blir dermed ikke berørt av den økte vassføringen. Beregnet produksjon er 10,5 GWh og installasjon 4,3 MW fordelt på to ulike aggregat. A2. I dette alternativet blir ikke Sjursheim kraftverk bygget. Overføringstunnelen munner ut som i alternativ A1 eventuelt ca. kote 530 hvor vannet fordeles mellom Lasseelva og det sørlige løpet for å redusere flom- og erosjonsproblematikken. Vannet utnyttes i Nervatnet og Håkvik kraftverker og gir et produksjonsbidrag på ca. 18 GWh. B1. Det overførte vannet føres i nedgravde rør til en kraftstasjon ved Sjursheimvatnet som for alternativ A1. Beregnet produksjon er 26,2 GWh og installasjon 12,0 MW. B2. Planløsningen blir i det vesentlige som for B1, men avløpet fra de tre bekkene i Middagsskardet tas inn på tunnelen som i hovedalternativet. Produksjon og installasjon blir henholdsvis 37,1 GWh og 17,1 MW. C1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til en kraftstasjon ved Storvatnet via tunnel og rør som vist. Hele tunnelen drives fra et tverrslag i Håkvikdalsbotn. Produksjon og ytelse blir henholdsvis 27,8 GWh og 12,9 MW. C2. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør på motsatt side av dalen i forhold til C1. I alternativ C2-1 tas inn avløpene fra de tre bekkene som nevnt under alternativ B2 inn på tunnelen, eventuelt også avløpet fra Gunnhildbekken. Beregnet produksjon er 41,3 GWh og ytelse 18,2 MW. I alternativ C-2 utnyttes bare vannet fra Tverrdalselva. Produksjon og ytelse blir henholdsvis 28,2 GWh og 12,8 MW. 16

17 Nedenforliggende bruk Nedenforliggende bruk er Håkvik kraftverk som beskrevet ovenfor. 2.8 Øvrige tiltak i anleggs- og driftsfasene Tiltak i anleggsfasen er gjort rede for i beskrivelsen foran. For driftsfasen foreligger ingen konkrete planer utover normal drift og vedlikehold av anleggene. I tillegg til bygningskonstruksjonene vil de største permanente, landskapsmessige inngrepene være tippene i forbindelse med tunneldriften. Generelt vil massedeponering og utforming av tipper skje i samråd med NVE. Dette gjelder også massetak og steinbrudd. Plassering av tipp- og riggplasseringer i de ulike alternativer er antatte, foreløpige vurderinger. Reguleringssonen for magasin Storvatnet vil variere på en annen måte gjennom året enn i dag. Det legges opp til et revidert reguleringsreglement hvor tappingen stanses fra 1. april og inntil vannstanden har nådd HRV - 5 m. Dette gir en betydelig tidligere oppfylling av magasinet. Magasiner Fyllingen i Storvatnet, som allerede er kraftig regulert, vil variere gjennom året. Det er ikke planlagt nye magasiner. Veger Det må bygges ny veg fra Sjursheim i tilknytning til eksisterende veg via kraftstasjonen og videre til påhugget for overføringstunnelen til Tverrdalen. Mellom kraftstasjonen og tunnelpåhugget kan vegen eventuelt være midlertidig i anleggsfasen. Tipper Det blir ett arbeidssted hvor det skal foregå tunnelarbeider. Det forutsettes lagt ut tipp nær påhuggsstedet. Totale masser blir ca m 3 utlagt i tipp uten komprimering. En del masser vil kunne bli brukt til elveforbygning eller eventuelt også brukes for arronderings- utfyllings- eller andre formål. Massetak Det blir ingen massetak, steinbrudd eller uttak av andre masser i forbindelse med utbyggingen. Riggområder Tilrigging vil skje i samarbeid med og etter entreprenørenes ønsker. Det antas at det vil bli etablert hovedrigg i Sjursheimområdet som vil betjene tunneldriften og bygging av Sjursheim kraftverk. Det vil bli mindre rigger i forbindelse med bygging av Nervatnet kraftverk og ved de vegløse arbeidsstedene, så som inntak Tverrdalselva og bekkeinntakene i Middagsskardet. Støy Anleggsarbeidene vil foregå i tynt befolket, og til dels ubebodde områder. Bebyggelsen langs vegen gjennom dalen vil bli noe berørt av anleggstrafikken. Forurensende utslipp fra anleggsstedene til jord og vann i byggeperioden vil bli søkt spesiell utslippstillatelse for og tatt vare på i overensstemmelse med de betingelsene som settes. Andre former for utslipp er neglisjerbare. 17

18 Det vil bli foretatt en beregning av hvilket støynivå det må påregnes fra aggregater det her er snakk om. Materialbruk, lydisolering og orientering av ventilasjonsåpninger vil bli tilpasset disse beregningene slik at de grenseverdiene SFT angir blir oppfylt, og slik at bebyggelse og hytter blir skjermet. Det er etter hvert blitt opparbeidet betydelig erfaring for hvordan småkraftverk skal støydempes. Kraftlinjer Det forutsettes at de to kraftstasjonene tilknyttes eksisterende 22 kv ledning i Håkvikdalen via kabelforbindelser som følger vegtraséene. Fra Sjursheim kraftstasjon blir lengden ca. 1 km og fra Nervatnet kraftstasjon ca. 300 m. Anleggskraft vil bli tatt fra eksisterende 22 kv nett i området. 18

19 3 TEORI OG METODER 3.1 Hva er friluftsliv? Definisjoner og nasjonale mål Friluftsliv er definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Friluftsliv har derigjennom sammenheng med helse (DN 2001). I friluftsloven (Miljøverndepartementet 2004) blir følgende aspekter ved friluftslivet vektlagt: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Disse definisjonene omhandler dermed ikke bare selve aktiviteten som utøves, men også hvilke omgivelser aktivitetene foregår i, hvilke opplevelser friluftsutøverne har, og hvilke effekter aktiviteten har både for utøverne selv og for de områder de bruker (DN 2001). Målsetningene i loven er også prinsippfestet og ytterligere utdypet som nasjonale resultatmål gjennom blant annet Stortingsmelding nr 24 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk og i Stortingsmelding nr 39 ( ) Friluftsliv, blant annet: 1) Allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2) Områder av verdi for friluftsliv skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. Det er et nasjonalt mål at alle i sin hverdag skal ha mulighet til å drive friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i sitt nærmiljø. Tidligere ble det meste av arbeidet med den offentlige friluftslivspolitikken rettet mot sikring, erverv og tilrettelegging av arealer. Dette er fortsatt viktig, men etter 1990 har virkeområdet for friluftslivsarbeidet endret seg til å omfatte et større spekter av tiltak. Nå legges det stor vekt på stimulering og motivering til friluftsaktiviteter og holdningsskapende arbeid. Tradisjonelt og moderne friluftsliv Hvilke friluftsaktiviteter som kommer inn under begrepet deles gjerne opp i to (Melby 1998): Tradisjonelt friluftsliv omfatter aktiviteter som innebærer en forsiktig bruk av naturen og aktiviteter som forutsetter liten grad av tilrettelegging og tekniske inngrep. Eksempler på slike aktiviteter kan være tradisjonelle fotturer og skiturer i fjell, skog og mark, rideturer, bading, padling, jakt og fiske. Moderne friluftsliv inkluderer også aktiviteter med mer intensiv utnyttelse av naturen som arena for å utøve visse typer aktiviteter, og som forutsetter større grad av tilrettelegging, stiller krav til naturgitte premisser, osv. Jogging på vei, skitur/trening i lysløype, terrengsykling, rafting, slalåmkjøring, basehopping, hanggliding, kiting, m.m. er eksempler på aktiviteter som vil komme under denne kategorien. 3.2 Problemstillinger Vann i naturen som forutsetning for og berikelse av friluftslivet Vann er sammen med værlagets skiftninger blant landskapets mest dynamiske elementer. Naturens øvrige innslag gir ofte inntrykk av statisk ro eller langsom endring. Fjellandskapet gir opplevelsesinntrykk av stillhet, ro og evighetsperspektiv. Skogen lukker oss inne og lar oss føle det nære landskapet. Mens naturens øvrige endringer skjer langsomt og gjerne etter året skiftende årstider, har det rennende vannet en raskere dynamikk, og gjerne større kontraster. Vannføringen varierer gjennom året, fra stri vårflom via roligere sommervannføringer til kombinasjon av rennende vann med isdekke og istapper vinterstid. Mennesket har en grunnleggende fascinasjon for rennende vann og dets mange uttrykk. Dette er særlig koblet til synsinntrykkene. Men også lyden av vannbrus i en elv eller 19

20 dunderet fra en låtefoss som overdøver alt annet, eller følelsen av vannstrømmen som nesten river en over ende når man forsøker å vade over, skaper sine egne inntrykk og opplevelser. Elver, vann og vassdrag har stor betydning for utendørsaktiviteter som tradisjonelt friluftsliv, rekreasjon utendørs og kommersiell turisme knyttet til natur. Vannføringen kan være en direkte forutsetning for enkelte aktiviteter på, ved eller i vann, som fisking, padling, bading, m.m. Vann i naturen er en opplevelsesmessig berikelse også for mange andre aktiviteter, uten å være en direkte forutsetning for utøvelsen. Det gjelder både for turer til fots og på ski, aktiviteter knyttet til høsting av naturen, som jakt og fiske, naturstudier og det å oppleve naturen fra vei, rasteplasser, leir- eller teltplasser (Teigland 1994, Berg m. fl. 2006) Vassdragsreguleringer og betydningen for friluftslivet Det er ofte vannføringsendringene på regulerte elvestrekninger som oppleves som de mest dramatiske konsekvensene av planlagte vassdragstiltak. Berørte elvestrekninger kan ha svært forskjellig karakter og betydning i landskapet, og dermed også ulik betydning for friluftslivets kvalitet og innhold. I noen tilfelle er det kanskje et beskjedent bekkeløp på en avgrenset strekning i tett skog som blir berørt. I andre tilfelle er det kanskje et blikkfang som et fossefall eller en spektakulær elvestrekning med vekslinger mellom kulper og stryk som forsvinner (Berg m. fl. 2006). Inngrep i vann og vassdrag kan ha betydelige konsekvenser både for det vi kan kalle vannavhengige og vannberikede fritidsaktiviteter. De endrede betingelsene som følge av vannkraftutbygginger kan påvirke både naturbrukerne og indirekte også reiselivsnæringen. Det kan derfor være riktig å skille mellom konsekvensene for brukerne og konsekvensene for produsentene av ulike turist- og fritidsgoder. Denne utredningen tar kun for seg tiltakets konsekvenser for brukerne, mens de samfunnsøkonomiske virkningene for reiselivsnæringen ikke faller inn under denne fagutredningen Type virkninger ved vannkraftutbygging Kraftutbygging i et område der naturlandskap er dominerende vil i prinsippet kunne påvirke alle former for friluftsliv i influensområdet, enten ved at utøvelsen av friluftslivsaktivitetene blir hemmet/innskrenket eller at friluftsområdene får redusert utstrekning eller verdi. Landskapsinngrep, støy og forurensing er faktorer som gjerne oppfattes som negativt for friluftslivet. Direkte virkninger Kraftutbygging medfører en rekke inngrep og tiltak (rørgate, kraftstasjon, kraftledninger, vei, deponi, m.m.) som i større eller mindre grad kan berøre friluftsområder direkte. Omfanget kan variere fra mindre punktinngrep som delvis reduserer friluftslivslokaliteter, turstier, turmål m.m., til at disse mer eller mindre går tapt i sin helhet. De direkte virkningene kan, selv ved noen spredte punktinngrep ha så stort omfang at et friluftsområde ikke lenger har noen verdi. Tiltak og inngrep kan også splitte et friluftsområde i to eller flere deler som ikke lenger henger naturlig sammen. Tiltakene kan også medføre stengsel-/ barrierevirkning mellom disse. Indirekte virkninger Denne typen virkninger oppstår ved at tiltaket preger og påvirker omgivelsene slik at rammene rundt friluftslivsområdet blir forstyrret i et omfang som fører til at den helt eller delvis mister sin attraksjon og verdi. Dette inkluderer både visuelle virkninger av alle assosierte tiltak og inngrep, støy, trafikkstøy inkludert, og andre forhold som kan føre til sjenanse eller ubehag. Positiv landskapsopplevelse er for svært mange mennesker hele hensikten eller målet ved fritidsaktiviteter utendørs, og en forutsetning for et fullverdig friluftsliv. For kraftutbygginger er det ofte de negative visuelle virkningene som oppleves 20

21 som de mest negative i forhold til friluftsliv, og kan omfatte et forholdsvis stort influensområde. For eksempel kan store kraftlinjer være synlige og til sjenanse i et forholdsvis stort influensområde. Vurdering av denne typen virkninger knytter seg tett opp til temaet landskap og tiltakets virkninger for landskapsbildet Mulige konsekvenser for bruken av friluftsområder I hvor stor grad inngrepene virker på naturopplevelsen er ofte bestemt av flere forhold. Holdninger, historikk, verdisyn, interesser, relasjoner, sysselsetting og liknende, vil være faktorer som er viktige for den enkelte brukers naturopplevelse. Et tiltak som oppfattes som svært negativt av en person, kan oppleves motsett hos andre. Der det ikke foreligger intervjuundersøkelser, vil det være en tilnærmet umulig oppgave å kaste lys over konsekvensene på et mer individrettet nivå. Man kan se for seg at tiltakets konsekvenser for bruken kan beskrives på følgende måter: Bruken av området blir mindre enn før inngrepet Bruken av området blir annerledes enn før inngrepet Bruken av området blir ikke endret, men opplevingsverdien blir redusert Brukerne omfordeler seg i området Bruken av området øker Endring i aktivitetstyper Ingen endring Det er derfor mange mulige utfall for bruken av området til friluftsliv etter et naturinngrep. Det vil også være mange spesielle lokale forhold som spiller inn på effekten av et naturinngrep for brukergruppene. Her vil de historiske bruksrelasjonene og grunnlaget for bruken være viktig. Deretter vil utvalget av alternative bruksområder for friluftslivet være viktig. Varige inngrep som følge av en vassdragsutbygging kan føre til både midlertidig og langvarig adferdsendring hos brukerne, i tillegg til tap av opplevelseskvaliteter. Midlertidige endringer er knyttet til anleggsfasen, mens varige endringer følger av selve utbyggingen. Det er i flere sammenhenger vist at store naturinngrep reduserer naturopplevelser og kvaliteten på friluftslivet (Aas et al. 2001, Vistad et al. 1993, Teigland 1994). Erfaringer har også vist at store inngrep har størst innvirkning på friluftsaktiviteter i anleggsperioden, eksempelvis Breheimutbyggingen (Aas og Vorkinn 1992). En liten utbygging vil imidlertid ikke nødvendigvis være det samme som små virkninger for miljø og landskap (eks. Hamarsland 2003), og dermed også for friluftslivet. I hvor stor grad inngrepene har henholdsvis korttidseffekt og langtidseffekt i forhold til endringer i bruksmønster og kvalitet vil variere avhengig av tid og sted, tiltakets omfang og karakter samt lokale forhold. Det kan derfor være vanskelig å generalisere eller overføre erfaringer direkte fra en utbygging til en annen. 3.3 Metoder En konsekvensanalyse vil måtte baseres på faglig skjønn og subjektive vurderinger på grunnlag av faste, definerte kriterier og sammenligning av mer eller mindre målbare størrelser. Dette gjelder både ved fastsetting av friluftsområdenes og turmålenes verdi, tiltakets virkningsomfang og ved vurdering av konsekvenser. Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser (2006) gir eksempler på vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. I denne utredningen er det benyttet et metodesett som er tilnærmet lik disse, der konsekvensene for friluftsliv er et resultat av en sammenstilling mellom friluftsområdenes verdi vurdert i forhold til tiltakets virkningsomfang/effekt. 21

22 3.3.1 Verdi Ved fastsetting av friluftsområdenes verdi er kriteriene i DN-håndbok nr. 25 (2004) og håndbok 140 lagt til grunn. DN-håndboka vektlegger mange ulike kriterier for en mest mulig objektiv verdisetting (tabell 3.2), mens håndbok 140 primært har et bruksperspektiv som grunnlag for verdivurdering. Tabell 3.2. Verdisettingsskjema for friluftsområder (DN 2004). Tabellforklaring: Kolonnene nummerert med 2-4 har en gradvis verdiøkning fra liten (1) til stor (5). Kategori Beskrivelse Verdi Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/nasjonale Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Ofte brukere Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske Ingen Mange opplevelseskvaliteter? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor Funksjon Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? Ikke spesiell funksjon Spesiell funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere Dårlig Godt enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt Høy grad av tilrettelegging Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller Få Mange har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktiviteter For lite Stort nok Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten Stor Tilgjenglighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God Etter en sammenstilling av DN-håndbok nr. 25 og håndbok 140 kan det settes opp følgende verdisettingsskjema (tabell 3.3): Tabell 3.3. Verdisetting av friluftsområder. Verdi Anbefalte kriterier Stor verdi, svært viktig friluftsområde Bruk = > 4,5 Regionale/nasjonale brukere = 4,5 eller Opplevelseskvaliteter = 5 eller Symbolverdi = 5 eller Funksjon = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging = 5 eller en generell høy score Middels verdi, viktig friluftsområde Bruk = 3 eller Regionale/nasjonale brukere = 3 eller Opplevelseskvaliteter = 3,4 eller Symbolverdi = 3,4 eller Funksjon = 3,4 eller Egnethet = 3,4 eller Tilrettelegging = 3,4 eller en generell god score Liten verdi, registrerte friluftsområder Bruk = 2 Liten verdi, ikke klassifisert friluftsområde Områder som ikke blir verdsatt som A, B eller C 22

23 Tidvis kan det forekomme verdivurderinger av friluftsområder i ulike kilder. Verdien fastsettes gjerne da etter skalaen lokal regional nasjonal verdi. Disse begrepene passer ikke inn i det vurderingsgrunnlaget som her er benyttet, men er likevel begreper som det kan være naturlig å trekke inn i vurderingene. Spekteret fra liten til stor verdi kan imidlertid være relevant innenfor både lokal, regional og nasjonal målestokk. Verdisettingen er relativ og basert på skjønnsmessige vurderinger. For eksempel vil det kunne variere mye hvor mange brukere det skal til for at et område skal bli vurdert til å ha stor bruksfrekvens. Blant annet må det tas hensyn til områdetype, geografisk beliggenhet og representativitet. Et område som brukes av få vil likevel kunne bli kategorisert som svært viktig dersom det er vanskelig å finne alternative områder. Et område kan også være så rikt på opplevelseselementer i form av natur- og/eller kulturkvaliteter at det står i en særstilling Omfang Begrepet omfang er i denne utredningen en skjønnsmessig vurdering av hvilken virkning tiltaket vil ha i forhold til friluftsområder, etablerte turmål og stinett i influensområdet og for bruken og den opplevde kvaliteten på disse etter eventuell utbygging i forhold til før utbygging (0-alternativet). Noen kriterier for vurdering av omfang gjengitt etter håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) er presentert i tabell 3.4. Kriteriene i tabellen er imidlertid ikke fullt ut dekkende for denne typen tiltak, men gir likevel en pekepinn i forhold til sentrale tema. Det vil også kunne være andre, skjønnsmessige forhold omkring omfangsvurderingene enn det tabellen gir uttrykk for. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til områdenes verdi. Tabell 3.4. Noen kriterier for å vurdere omfang i forhold til friluftsliv (Statens vegvesen 2006). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Bruksmuligheter Barriere for ferdsel og opplevelse Attraktivitet Identitetsskapende betydning - Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning - Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt - Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning - Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil i liten grad endre barrierer - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning - Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området - Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt - Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning Stort negativt omfang - Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene noe - Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet - Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning 23

24 3.3.3 Konsekvens Et mål for konsekvensutredningen er å gi vurderinger av tiltakets positive og negative virkninger. Konsekvensene for et friluftsområde blir da et resultat av en sammenstilling av områdets verdi i forhold til hvor stort omfang tiltaket vil berøre det aktuelle området, se figur 3.1. Matrisen er veiledende for konsekvensvurderinger, og at det kan gjøres skjønnsmessige avvik fra denne. Figur 3.1. Prinsippet for en konsekvensmatrise. 3.4 Kildegrunnlag Utredningen er basert på relevant informasjon fra en rekke kilder, både skriftlige, muntlige og nettbaserte kartbaser, m.m. Av relevante skriftlige kilder er blant annet informasjonsmateriell utgitt av Den Norske Turistforening (DNT) og tidligere utredninger. Blant de muntlige kildene er det både grunneiere og andre lokalkjente, næringsaktører innen reiseliv, kommunen og Narvik og Omegn Turistforening (NOT), som er en lokal forening tilknyttet DNT. 3.5 Avgrensning av influensområdet Influensområdet defineres som det området som vil bli direkte eller indirekte berørt av tiltaket, dvs. områder der inngrep og andre av tiltakets virkninger vil være synlige fra. Dette omfatter store deler av Håkvikdalen, først og fremst områdene fra Storvatnet og inn til Håkvikdalsbotn, samt nedre deler av Skamdalen, fra inntaket i Tverrdalselva høyt oppe i dalsiden og vassdraget videre til Beisfjorden. 24

25 4 FRILUFTSLIV I INFLUENSOMRÅDET 4.1 Landskapet Tiltaksområdene er naturgeografisk knyttet til landskapsregionene 36 Høgfjellet i Nordland og Troms og 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms (Puschmann 2005). Region 36 er en samlegruppe for indre fjellområder i Nordland og Troms med dominerende høyalpine trekk. Regionen strekker seg fra sør i Nordland til nord i Troms, og danner i stor grad grensefjellene mot Sverige. Regionen dekker en variert berggrunn, men med kambrosilurske bergarter som dominerende. Innenfor regionen ligger også Nordlands granittområder, der markerte og snaue tinder dominerer. Her inngår også områder med viddepreg. I og ved tiltaksområdet preges det høyereliggende landskapet av tinder, men området har et generelt åpent preg og med stort sett myke terrengkurver. Fjellene er til dels blankskurte, med bratte fjellvegger. Det er generelt sparsomt med løsmasser i de høyereliggende områder, men i tilknytning til elver er det en del moreneavsetninger. Innslaget av storsteinet ur er også betydelig enkelte steder, blant annet i den høyereliggende delen av Skamdalen, som inngår i denne regionen. Navnet Skamdalen kommer opprinnelig av det samiske Skapmi, som betyr mørk eller skyggefull, hvilket denne dalen også er. Naturomgivelsene rundt Skamdalsvatnet er et mektig skue, med høye og dramatiske fjellformasjoner (figur 4.1). Figur 4.1. Indre delen av Skamdalen preges av høye fjelltopper og bratte dalsider Region 32 omfatter landarealene mellom region 36 og fjordene samt fjordområdene. I tiltaksområdet inkluderer regionen Skamdalen, Håkvikdalen og arealene mellom Håkvikdalen og Beisfjorden. Regionen omfatter et stort spenn av landformer, fra alpine områder til det lavereliggende fjordlandskapet med kulturlandskap og landgrunne elvemunninger. Dette spennet illustreres godt i 25

26 tiltaksområdet, der regionen spenner over dype fjordarmer (Beisfjorden), U-daler omgitt av markante fjellrekker (Skamdalen og Håkvikdalen) og arealer med mykere linjer der skog og kulturlandskap inngår (Håkvikdalen). Regionen inkluderer også betydelige arealer med glasiale og alpine fjellformasjoner. Lokalt ved tiltaksområdet er disse representert i fjellområder som grenser til Håkvikdalen. Vassdragene i regionen er overveiende korte, og munningene av vassdragene er stort sett flate elveoser i tilknytning til gruntvannsområder. I regionens dalbunner er det overveiende rikelig med løsmasser, så også i Skamdalen og Håkvikdalen. Bosetningen i influensområdet er knyttet til de lavereliggende deler av dalene, og spesielt i tilknytning til fjordene. Skamdalen er uten fast bosetning, men ved Beisfjorden er det tettsteder ved Fagernes (munning) og Beisfjord (fjordbunn). I Håkvikdalen er det overveiende spredt bosetning i hele dalen. Noen hytter finnes ellers i Skamdalen og i tilknytning til Håkvikdalen. I tilknytning til bebyggelsen i Håkvikdalen er det noen jordbruksområder, men denne delen av Narvik kommune har relativt begrenset med oppdyrkede arealer. Tiltaksområdene ligger i et geologisk område preget av grunnfjellbergarter. Hele Skamdalen og tilgrensende fjell, heriblant tiltaksområdet ved Tverrdalen, har berggrunn som består av granitt. Dette er en slitesterk og næringsfattig bergart som gir grunnlag for surt jordsmonn og overveiende fattig vegetasjon. Store deler av Håkvikdalen og tilgrensende fjellområder skiller seg geologisk fra Skamdalen med rikere bergrunn. I dalbunnen i Håkvikdalen ligger tykke lag med morenejord og leire (laveste partier). Håkvikdalen og omkringliggende fjell har ellers fyllitt som berggrunn. Denne bergarten har høyere næringsinnhold enn granitten som finnes i Skamdalen, noe som reflekteres godt i et rikere og frodigere planteliv. 4.2 Inngrepsstatus Generelt Inngrepsfrie naturområder utgjør en svært viktig ressurs for friluftsliv. Arealer med store, sammenhengende områder uten inngrep er sterkt redusert de siste tiårene, og områdene blir stadig færre og mindre i utstrekning. Villmarkspregede naturområder, definert som områder mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep, ble redusert fra 48 til under 12 prosent av Norges areal fra 1900 til 2003 (Miljøstatus i Norge). Direktoratet for naturforvaltning (DN) startet i 1995 en kartlegging av inngrepsfrie naturområder (INON) i Norge. Bakgrunnen for kartleggingen var den dramatiske reduksjon av mer eller mindre uberørte områder de siste tiårene. DN har etablert en database for inngrepsfrie naturområder som oppdateres jevnlig. Databasen benyttes som et verktøy for forvaltningen med tanke på å gi de resterende INON-områdene større prioritet som bevaringsområder. INON defineres som alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Offentlige og private veier samt jernbanelinjer med lengde over 50 meter, kraftlinjer, magasiner, kraftstasjoner, vannstandsendringer, regulerte bekker og elver, rørgater i dagen, kanaler, forbygninger og flomverk, m.m. tilhører kategorien tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsfri sone 2 Inngrepsfri sone 1 Villmarkspregede områder : 1 3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep : 3 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep : > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære. 26

27 INON-områder sone 2 gis generelt middels verdi, mens sone 1 og villmarkspregede områder gis stor verdi, men utbredelse og beliggenhet må tas med i betraktning. Status i influensområdet Influensområdet er preget av lav utnyttelsesgrad og begrenset med bosetning og hytter. Det moderate inngrepsregimet i denne delen av kommunen illustreres av at store arealer inngår som inngrepsfrie naturområder, først og fremst de høyereliggende områder (figur 4.2). Framføring av veier, vassdragsutbygging og kraftledninger i bunnen av dalførene gjør at disse områdene ikke er inngrepsfrie, til tross for forholdsvis lavt inngrepstrykk. Skamdalen er vesentlig mindre utbygd enn Håkvikdalen. Det største inngrepet her er representert ved Statnetts 420 kv kraftlinje som kommer ned Skamdalen, følger Skamdalsvatnet på vestsiden, fortsetter videre ned Skamdalen og krysser Skamdalselva ikke langt fra laksetrappa. Foruten kraftlinja, veien opp til området og spredt hyttebebyggelse, er naturlandskapet i Skamdalen ikke preget av nevneverdige inngrep. I tilknytning til Skamdalen inngår både sone 1 områder (3-5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep) og villmarkspregete naturområder (< 5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep). Figur 4.2. Utbredelsen av inngrepsfrie naturområder i og ved tiltaksområdene. Inngrepsfrie naturområder fremgår med grønn farge, med sone 2 områder (1-3 km fra inngrep) som lys grønne, sone 1 områder (3-5 km fra inngrep) som mellomgrønne og villmarkspregete områder som mørkt grønne. Aktuelle inngrepsområder som vil kunne påvirke utbredelsen av inngrepsfrie naturområder er vist med rød stipling. 27

28 4.3 Oversikt over friluftslivsområder og turmål i influensområdet De viktigste friluftsområder, toppturmål, turstier og tilrettelagte parkeringsplasser i influensområdet i Håkvikdalen og Skamdalen er markert på oversiktskart (figur 4.3). Figur 4.3. Oversikt over viktige friluftsområder, turmål, turstier og parkeringsplasser i Håkvikdalen og Skamdalen. (Kart fra På kartet er følgende markerte og nummererte lokaliteter omtalt videre i rapporten: Toppturmål: 1. Skjomtinden (populært kalt Den sovende dronning ) 2. Hardhausen 3. Vardfjellet Viktige friluftsområder: 4. Området rundt Skamdalsvatnet og vannfallene i Tverrdalselva 5. Laksetrappa i Skamdalselva 6. Håkvikdalsbotn 28

29 4.4 Friluftsliv i Håkvikdalen Turstier og turmål Toppturmål Den sovende dronning (Skjomtinden) er en fjelltopp som rager moh. på sørsiden av Håkvikdalen (se oversiktskart, figur 4.3). Under anleggstiden i Narvik, da engelskmennene var der, døpte de fjellet til «Den sovende dronning» til ære for dronning Victoria av England, fordi de syntes det forestilte deres dronning som sovende. Fjellet kan ses fra store deler av Narvik by. Narvik og Omegn Turistforening (NOT) arrangerer regelmessig fjellturer dit. I turprogrammet for 2011 er det annonsert tur i august ( Det pleier å være rundt deltakere på disse organiserte turene. Totalt er det flere hundre av besøkende hvert år, men sikre tall foreligger ikke (Jon Sommerseth, Narvik og Omegn Turistforening, pers. medd.) Hardhausen på 685 moh. og Vardfjellet på 715 moh. er to andre populære toppturmål, beliggende langs fjellkjeden på nordsiden av Håkvikdalen. NOT arrangerer også regelmessig fjellturer til Hardhausen, for 2011 er det annonsert tur 20. juni. Også her er det årlig noen hundre besøkende (Jon Sommerseth, Narvik og Omegn Turistforening, pers. medd.). Håkvikdalsbotn Særlig indre deler av Håkvikdalsbotn er et forholdsvis mye brukt turområde, benyttet til spredt og ikke kanalisert friluftsliv (ikke klassifiserbare områder). Bruksomfanget ligger mellom anslagsvis personer pr. år, for det meste lokale og hyttefolk (Trond Blomli, Ofoten Friluftsråd, pers. medd.). Det uberørte naturpreget i Håkvikdalsbotn fra Sjursheimdalsvatn og innover retning Middagsfjellet, Tverrdalselva og til sist Skamdalen har stor opplevelsesverdi for et fritt og tradisjonelt friluftsliv. Også de tre bekkene i Middagsskardet (figur 4.4) har stor opplevelsesverdi. Figur 4.4. De tre bekkene i Middagsskardet. 29

30 4.4.2 Hytter Det er mange hytter i Håkvikdalen, fra Sjursheimvatnet og nedover, de aller fleste ligger ikke så alt for langt fra veien Fritidsfiske Sjursheimvatnet og Litjevatnet har begge relativt tette bestander av ørret som begge er av lokal verdi. Noe bedre fiskekvalitet i Sjursheimvatnet hever verdien her noe. Storvatnet har forholdsvis tynne bestander av både ørret og røye. Røyebestanden er noe overtallig (småvokst og dårlig kvalitet), mens ørreten er relativt storvokst. Fiskesamfunnet i Storvatnet er lokalt viktig. Nervatnet har en relativt tett, overtallig røyebestand og en svært tynn ørretbestand. Verdien her er lav (lokal verdi). Silvatnet lenger nede i Håkvikvassdraget er et populært ørretvann hvor det kan være ørret av brukbar størrelse å få. Også i Nervatnet er det en brukbar blandet bestand av røye og ørret. Det er gratis å fiske i Silvatnet, men det må løses fiskekort for å fiske i Storvatnet og Nervatnet. Salg av fiskekort skjer følgende steder: G-Sport på Storcenteret, Sportcenteret, Coop i Beisfjord, Are Gabrielsen i Beisfjord, Arvid Gabrielsen i Beisfjord, Tommy Dahl i Beisfjord eller hos oppsynsmann Kjell-Ole Nordnes i Håkvikdalen. Innlandsfiske på utmarksarealet til Beisfjord Grunneierlag på gnr 44 forvaltes av NOJFF etter avtale undertegnet sommeren Medlemskap i foreningen gir 50 % avslag på gjeldende kortpriser som er: sesongkort kr 200, ukeskort kr 50 og døgnkort kr 25 ( Jakt Det er gode forhold for både småviltjakt og storviltjakt i Narvikområdet. De fleste elgvaldene finnes hos de lokale grunneierlagene. Statskog har også to elgvald i kommune, men disse ligger utenfor influensområdet. Elgvaldene i området er på 6000 daa, og bestandene er generelt gode. Det utøves elgjakt stort sett i hele Håkvikdalen, for det meste av grunneierne selv, men det er også noe utleie. Det drives også småviltjakt på rype, hare og skogsfugl i hele influensområdet. Bestandene varierer, men har stort sett opplevd nedgang i de senere år. Rypebestanden har falt dramatisk. Elgjakten vurderes samlet som viktigst i Håkvikdalen (Kjell Hauge, Ballangen kommune, pers. medd.). Leirduebanen til Narvik og Omegn Jeger- og Fiskerforening ligger i Håkvikdalen med avkjøring ned i elvedalen like nedenfor Silvannet. Det har vært brukbart oppmøte til treningene, som foregår etter kl 18 hver torsdag fra 7. juni til og med 12. juli, og hver mandag og torsdag etter fellesferien ( Vinteraktiviteter Håkvikdalen er også et populært utfartsområde vinterstid, og særlig indre og øvre deler av dalen er mye brukt til skiturer. På grunn av at vassdraget pr. i dag er regulert, kan det være forbundet med fare å ferdes på islagte vann, men det erfares at dette fra tid til annen likevel blir gjort. 30

31 4.4.6 Tilrettelegging og egnethet Håkvikdalen ligger noe sør for Narvik by. Mellom Narvik og Sjursheim innerst i Håkvikdalen, som ligger sentralt i utbyggingsområdet, er det ca. 20 km, dels via E6, dels via lokalvegen fra Håkvik til Sjursheim. Veien til Håkvikdalen gjør at friluftsområdene her er lett tilgjengelige. Topografien, influensområdets størrelse, den sparsomme vegetasjonen og ikke alt for omfattende inngrepsgrad gjør at Håkvikdalen generelt er godt egnet for mange former for friluftsliv. Her er forholdsvis store naturområder som i større eller mindre grad blir benyttet til spredt og ikke kanalisert friluftsliv (ikke klassifiserbare områder). Friluftsområdene i Håkvikdalen er lite tilrettelagt med skilting, merkede stier osv. Stedvis er det imidlertid tilrettelagt med bruer over Storelva (figur 4.5), kavler/klopper og liknende. Det er også flere parkeringsplasser oppover dalen (se oversiktskart, figur 4.3). Figur 4.5. Bru over Storelva i Håkvikdalen. 4.5 Friluftsliv i Skamdalen Friluftsliv og ferdsel Turstier Fra slutten av Beisfjordveien går det privat bomveg oppover Skamdalsvatnet til Skamdalsvatnet. Nær bomvegens slutt ved nordenden av Skamdalsvatnet er det en parkeringsplass, som er det naturlige utgangspunkt for turer langs de etablerte turstiene i Skamdalen. Fra parkeringsplassen går det en ikke skiltet sti i form av et godt synlig tråkk til Skamdalsbrua over Skamdalselva. Herfra går det sti i begge retninger, både nedover Skamdalen forbi laksetrappa, og sørover på vestsiden av Skamdalsvatnet og videre opp øvre deler av Skamdalen (se ortofoto, figur 4.6). Det er også mulig å følge seterveien på sørsiden av elva opp mot laksetrappa og videre inn og opp til Skamdalsvannet. 31

32 Figur 4.6. Ortofoto som viser Tverrdalselvas fall ned mot Skamdalsvatnet. Etablerte turstier fra Skamdalsbrua er markert med rød stiplet linje. Bomvegen til parkeringsplassen (P) og enden av vatnet er også godt synlig. Kraftledningen er markert med svart heltrukket linje. De fleste hyttene ligger nær Skamdalsvatnets nordspiss og Tverrdalselvas utløp i vatnet, samt videre nedover Skamdalen langs Skamdalselva og veien. Stien videre innover mot Skamdalen fra Skamdalsbrua passerer først over ei myr, hvor det er tilrettelagt med planker, og krysser ganske snart også Tverrdalselva. Elva forgrener seg her i flere mindre elver og bekker over den svakt hellende dalbunnen nedenfor fossefallet. Her er det tilrettelagt med flere små gangbruer. Stien går her gjennom forholdsvis tett lauvskog, men fallene i Tverrdalselva er godt synlig fra Skamdalsbrua og andre småbruer videre på stien (figur 4.7), og skimtes ellers stadig mellom greinene og trekronene. Stedvis er det også lokale lysninger og åpne partier hvor vannfallene er godt synlig. Innfallsport til Narvikfjellene Turstien fra parkeringsplassen forbi Tverrdalselva og videre innover langs Skamdalsvatnet er en av flere mulige innfallsporter til Narvikfjellene, der Den Norske Turistforening (DNT) har etablert et omfattende tilbud med mange hytter og et omfattende turstinett (se kart, figur 4.12). Stinettet fortsetter også over til Sverige. Narvikfjellene har nasjonal betydning som friluftsområde. 32

33 Figur 4.7. Fallene i Tverrdalselva sett fra en av småbruene langs turstien innover Skamdalen Tverrdalselvas opplevelsesverdi Tverrdalselva er et vesentlig visuelt landskapselement, der den faller forholdsvis bratt ned langs fjellsiden, delvis over glatte og bare granittvegger (se foto, figur 4.7 og 4.8 samt ortofoto, figur 4.6. Se også figurene for ulike vannføringer). Opplevelsesverdien er særlig stor under høy vannføring, og er svært berikende for det varierte og omfattende friluftslivet i dalføret. Vegetasjonen skjermer en del for utsikten opp til fossefallet fra turstien sørover, men den er likevel forholdsvis godt synlig gjennom bladverket og mellom vegetasjonen. Lyden av fossefallet er betydelig, og forsterker opplevelsen. For svært mange er lyden av rennende vann og låtefosser et harmonisk og beroligende element i et levende naturlandskap, og Tverrdalselva innfrir i så måte i aller høyeste grad. Høyspentlinja som passerer mellom stien og fossefallet og krysser Tverrdalselva like nedenfor fjellveggen er skjemmende, men reduserer likevel ikke naturopplevelsen i avgjørende grad, da naturomgivelsene er så storslåtte. 33

34 Figur 4.8. Tverrdalselva sett fra Skamdalsvatnets utløp til Skamdalselva/Lakselva (til høyre i bildet). Tverrdalselvas opplevelsesverdi, beliggenhet og landskapskontekst tilsier at vannfallene har stor verdi. Også elva Nihkevággi på sørsiden av Skamdalsvatnet og mindre elvefall og bekker i Skamdalsbotn er synlige fra veiens ende på nordsiden av vatnet, men disse er langt fra så storslåtte som Tverrdalselva. Skjellelva er også en flott opplevelse, og kan stedvis sees fra området rundt stiens begynnelse og parkeringsplassen, men vegetasjonen skjermer mye. Oppmerksomheten rettes imidlertid inn over Skamdalsvatnet, til fjellene, Skamdalsbotn og opp til Tverrdalselva. De relativt store avstandene gjør også at virkningene og opplevelsen ikke blir like intens som av Tverrdalselva Hytter Det er 28 hytter i Skamdalen, hvorav rundt ti ligger i tiltakets nære influensområde ved Skamdalsvatnets nordlige del og Tverrdalselvas utløp (Torbjørn Sundby, Skamdalen hytteforening, pers. medd.) (se foto, figur 4.9). Antall hytter og beliggenheten i godt turterreng, vakkert naturlandskap, Skamdalsvatnet og opplevelsesattraksjoner som vannfallene i Tverrdalselva gjør at influensområdet vurderes til å ha stor verdi som hytteområde. 34

35 Figur 4.9. Et par av hyttene like nedenfor vannfallene i Tverrdalselva er synlige mellom trærne Vinterutfart Det er stabile snøforhold om vinteren, og også Skamdalen og Skamdalsvatnet og videre innover er mye bruk til skigåing. Brukerne er mye de samme som i sommerhalvåret, hytteeiere og lokale tilreisende Båtutfart, padling og bading Hytteeiere og andre har småbåter i Skamdalsvatnet, som også er godt egnet for turer med kano eller kajakk. Båter benyttes både til fiske og til generell rekreasjon. Det er fine og lett tilgjengelige strandsoner i Skamdalsvatnet som gjør vannet egnet for bading (se eksempelvis figur 4.9 over), men fjellvannet er kaldt, maks sommertemperatur ut av vannet er ca grader. Badeaktiviteten er ikke særlig stor Fritidsfiske Anadrom strekning i Skamdalselva Storelva/Lakselva er fiskeførende med både laks og sjøørret. Skamdalselva var tidligere kjent som en meget god lakseelv, men under flommen i 1959 gikk elva over sine bredder og ødela laksens gyteplasser. Det er årsaken til at det ble bygd en laksetrapp på 1980-tallet, og de nederste to km av elva ble kanalisert og flomsikret. Det er lagt ned store ressurser i å få opp en levedyktig stamme i 35

36 vassdraget, men laksebestanden er imidlertid ennå så liten at den er truet. De siste årene er det gjennomført flere tiltak for å bedre vassdragsmiljøet langs denne nederste delen av vassdraget. De senere årene er det gjennomført ombygging av flomsikringsanleggene for å bedre vassdragsmiljøet og forholdene for laksefisk. Det er blant annet etablert et helt nytt elveløp over en strekning på ca 500 m gjennom et tidligere masseuttak. Lakseførende strekning i elva var opprinnelig ca 4 km, men byggingen av laksetrappa har økt denne til ca 7 km. Laksen passerer Lillevannet, men det er usikkert om fiskeoppgangen stopper ved et vandringshinder nedenfor Storvannet eller om laksefisk kommer seg helt opp til også dette vannet. Lakselva er pr. i dag minimalt påvirket av kraftutbygging, (noen felter øverst i Stublielva er overført tmot Sildvik kraftverk), og elvas nedbørsfelt ligger i fjellområdene mellom Rombaken og Skjomen. Det er få større vann, lite myrområder og mange blankskurte fjell i nedbørsfeltet. Dette fører til at vassdraget er en typisk flomelv hvor vannføringen stiger og synker raskt. Laksetrappen Laksetrappa ert Nord-Europa lengste, med en lengde på fem hundre meter, 83 kulper og fallhøyde på 43,5 meter (figur 4.10). Laksetrappa har stor opplevelsesverdi, og har blitt en aldri så liten attraksjon. Her er tilrettelagt med parkeringsplass og informasjonsskilt. Hensikten med laksetrappa har vært å få tilbake laksen ved og gjøre elva lengre med flere gyteplasser. Først etter 1999 har det vært merkbart at tiltaket har vært vellykket. Laksetrappa ligger omtrent midtveis i dalføret mellom Skamdalsvatnet og Beisfjord. Figur Øvre deler av laksetrappa i Skamdalselva/Lakselva, med telleapparatet i bakgrunnen. 36

37 Fiskebestand og fangststatistikk Laksestammen er liten, og det anmodes om å gjenutsette laks uskadd. Det virker som om bestanden av laksefisk nå er økende, mye takket være laksetrappa. Oppgangen av fisk gjennom telleapparatet har vært økende (se tabell 4.1), og tettheten av ungfisk er god også i den øvre delen av vassdraget ( Sjøørretfisket er tillatt i elvas nedre deler samt deler av strekningen mellom vannene i Skamdalen (se kart, figur 4.11). De senere årene har det vært en begrenset fangst av sjøørret (se tabell 4.1). Mesteparten av fisken har de senere årene blitt tatt i elvas nedre del. Det er normalt ganske sein fiskeoppgang i elva, og sjøørreten går gjerne opp og ned i flomålet nede i Beisfjord til langt utpå sommeren. Figur Fiskesoner i Lakselva ( Fiske i Lakselva foregår i perioden 1. juli til 31. august, fire dager i uka, fra kl fredag til kl.1800 tirsdag. Fisket er regulert av forskrift fastsatt av fylkesmannen i 2003, og forvaltes fra og med 2007 av Narvik og Omegn Jeger- og Fiskerforening (NOJFF), etter avtale med Beisfjord grunneierlag om forvaltning, kultivering, oppsyn og fiske. Sesongkort koster kr 350,- (medlemmer kr 200,-), ukeskort kr 150,- (medlemmer kr 100,-) og dagskort kr 50,- (medlemmer kr 40,-). I tillegg kommer vegavgift for fiske i de øvre deler av elva (150,-/100,-/50,-). Det er tillatt å fiske med både flue, mark og sluk. Det har blitt solgt flere fiskekort i 2007 enn tidligere år. 37

38 Tabell 4.1. Statistikk over fangst av sjøørret, totalfangst (inkl laks) og registrert oppgang av fisk i laksetrappa de siste sesongene ( Fangst Oppgang, År Antall Art Kg Antall fisk sjøørret 28, sjøørret 33, sjøørret 54, sjøørret 18, sjøørret 5, sjøørret 22, sjøørret 13, sjøørret 9, sjøørret 40, sjøørret 20, sjøørret 11, sjøørret 62,0 - Vurdering Det er gjennomført gytefiskregistrering og undersøkelser av ungfisktettheter i elva, og resultatene fra disse er oppløftende ( Fangststatistikken er imidlertid ennå svært beskjeden, noe som tilsvarer liten verdi som fiskeelv pr. i dag. Elva har imidlertid betydelig forbedrings- og vekstpotensial, og den store innsatsen som er lagt i å reetablere fiskebestanden tilsier at dette må tillegges svært stor vekt. Skamdalsvatnet Det er også mulighet for innlandsfiske ovenfor definert lakseførende strekning i Lakselva, dvs. i Skamdalsvatnet. Det er bomvei til Skamdalen. Vatnet er et overbefolket røyevann med en viss ørretbestand, der det utøves rusefiske for å tynne røyebestanden. I dette vannet bør fiskere ta alt man får av røye mens uttaket av ørret bør begrenses. Sjøørret kan på gunstig vannføring gå helt opp til Skamdalsvatnet, og det anses som gunstig om laksefisk etablerer seg her. Eventuell laksefisk som fanges her må slippes ut igjen uskadd ( Jakt Også i Skamdalen drives det elgjakt og småviltjakt. Elgjakta utøves stort sett i hele dalføret, for det meste av grunneierne selv, men det er også noe utleie. Beisfjord grunneierlag selger jaktkort for småviltjakt i sitt forvaltningsområde. Bestandene varierer, men har stort sett opplevd nedgang i de senere år. Elgjakta vurderes samlet som viktigst (Kjell Hauge, Ballangen kommune, pers. medd.). For rypejakta er det pålagt restriksjoner av fylkesmannen (Tommy Dahl, Narvik og Omegn Jeger- og Fiskerforening, pers. medd.) Tilrettelegging og egnethet Topografien, influensområdets størrelse, den sparsomme vegetasjonen og ikke alt for omfattende inngrepsgrad gjør at Skamdalen generelt er godt egnet for mange former for friluftsliv. Her er store naturområder som i større eller mindre grad blir benyttet til spredt og ikke kanalisert friluftsliv (ikke klassifiserbare områder). Det er tilrettelagt med parkering flere steder i Skamdalen og noe skilting, merking av turstier, m.m.. 38

39 4.6 Verdivurdering Sammenfatning Håkvikdalen Håkvikdalen er et meget populært utfartsområde, med mange muligheter for et allsidig friluftsliv. Særlig de øvre deler av dalen i Håkvikdalsbotn er mye brukt til fotturer, skiturer, jakt og bærplukking. Området brukes omtrent like mye om vinteren som om sommeren. Det er mange hytter i Håkvikdalen, og hyttefolket står for anslagsvis 2/3 av brukerne i Håkvikdalsbotn, mens resten primært er lokalt tilreisende fra Håkvik og Narvik. Tallfesting av bruksfrekvens blir et grovt anslag, men bør ligge et sted mellom personer pr. år (Trond Blomli, Ofoten Friluftsråd, pers. medd.). Langs fjellrekkene som omkranser Håkvikdalen er to av kommunens viktigste toppturmål, Den sovende dronning og Hardhausen. Turstiene starter nede i dalføret. Vurdering Verdien av influensområdet i Håkvikdalen for friluftsliv er sammenfattet og vurdert i tabell 4.2. Tabell 4.2. Verdivurdering av friluftsområdene innenfor influensområdet i Håkvikdalen. Kategori Beskrivelse Verdi Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten x Stor Regionale/nasjonale Først og fremst lokale og regionale brukere Aldri x Ofte brukere Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske Ingen x Mange opplevelseskvaliteter? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen x Stor Funksjon Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? Ikke spesiell funksjon x Spesiell funksjon Egnethet Området er godt egnet, men regionen er rik på Dårlig x Godt liknende fjell- og naturområder. Tilrettelegging Lite tilrettelagt Ikke tilrettelagt x Høy grad av tilrettelegging Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller Få x Mange har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Inngrep Inngrepsnære områder i Håkvikdalen er ikke Utbygd x Inngrepsfritt inngrepsfritt, men er lite preget av inngrep og moderne forstyrrelser ut over spredt bebyggelse og vei. Betydelige INON-områder i nærområdene Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktiviteter For lite x Stort nok Potensiell bruk Området tåler god økning i bruken Liten x Stor Tilgjenglighet Tilgjengeligheten er generelt god Dårlig x God Samlet vurdert er Håkvikdalen vurdert å ha middels verdi for friluftsliv Sammenfatning Skamdalen Området er velegnet og tilstrekkelig stort for varierte former for friluftsliv. Øvre deler av Skamdalen og området rundt Skamdalsvatnet er et mye brukt friluftsområde gjennom hele året, både til turgåing, skiturer og fiske. Gjennom store deler av året tar mange turen til Skamdalen kun for å sitte i sola ved vannet, grille eller brenne bål langs vannkanten, eller bare for å ta seg en biltur opp hit for å nyte utsikten og naturen og gjerne besøke laksetrappa. Skamdalen er et betydelig hytteområde. Skamdalen er også en av flere innfallsporter til Narvikfjellene og Turistforeningens hytter og rutenett her. Turstien passerer gjennom glissen lauvskog like under vannfallene i Tverrdalselva. Årlig er det anslagsvis flere 39

40 tusen besøkende i Skamdalen, men det foreligger ingen sikre tall (Torbjørn Sundby, Skamdalen hytteforening, pers. medd.). En del skoler har turer til Skamdalen, blant annet for å besøke laksetrappa (Tommy Dahl, Narvik og Omegn Jeger- og Fiskerforening, pers. medd.). Beisfjord Grunneierlag selger ca. 80 årskort til hytteiere, m.fl. samt ca. 400 dagskort pr. år. En del hytteeiere er svært aktive brukere og kjører mange ganger i året. Grunneierlaget har også avtale med Narvik Jeger- og Fiskeforening, som selger dagskort sammen med fiskekort. Et totalt anslag er ca turer pr. år. Da det også er endel minibusser/skoleklasser som besøker laksetrappa så kan antall besøkende økes betraktelig i forhold til antall solgte kort (Roald Jørgensen, Beisfjord Grunneierlag, pers. medd.). Verdien av influensområdet i Skamdalen for friluftsliv er sammenfattet og vurdert i tabell 4.3. Tabell 4.3. Verdivurdering av friluftsområdet i influensområdet i Skamdalen området rundt Skamdalsvatnet og Tverrdalselvas utløp. Kategori Beskrivelse Verdi Bruk Området er mye brukt (flere tusen pr. år) Liten x Stor Regionale/nasjonale Først og fremst lokale og regionale brukere Aldri x Ofte brukere Opplevelseskvaliteter Vakker, dramatisk natur. Steile fjell. Tverrdalselvas Ingen x Mange vannfall og andre bekkefall. Skamdalsvatnet Symbolverdi Ingen særskilt symbolverdi registrert Ingen x Stor Funksjon Hytteområde, fiskevann, tursti, m.m. Ikke spesiell funksjon x Spesiell funksjon Egnethet Området er godt egnet, men regionen er rik på Dårlig x Godt liknende fjell- og naturområder. Vannfall som i Tverrdalselva begynner imidlertid å bli noe sjeldne pga. mye vannkraftutbygging i Narvik-regionen Tilrettelegging Skiltet bomvei og parkeiring Ikke tilrettelagt x Høy grad av tilrettelegging Kunnskapsverdier Variert natur og geologi, fiskehistorikk Få x Mange Inngrep Influensområdet i Skamdalen er ikke inngrepsfritt pga. Utbygd x Inngrepsfritt kraftlinje, men er ellers lite preget av inngrep. Betydelige INON-områder i nærområdene Utstrekning Området er tilstrekkelig stort for et variert friluftsliv, For lite x Stort nok med muligheter for lengre turer innover Skamdalen og Narvikfjellene (inn til Turistforeningens hytter og stier) Potensiell bruk Området tåler god økning i bruken Liten x Stor Tilgjenglighet Tilgjengeligheten er generelt god Dårlig x God Samlet er Skamdalen vurdert å ha stor verdi for friluftsliv Influensområdet i et regionalt perspektiv Det er store natur- og friluftsområder i Narvik kommune og omegn, med mange store og vakre fjellformasjoner, toppturmål og turområder. I Narvikfjellene inn mot svenskegrensen har Den Norske Turistforening (DNT) etablert et omfattende turstinett med mange hytter. Narvikfjellene er best egnet for lengre fjellturer over gjerne flere dager, og har både regionale, nasjonale og internasjonale brukere. Tiltaksområdet og influensområdet i Håkvikdalen og Skamdalen ligger i utkanten av turområdene i Narvikfjellene (se kart, figur 4.12). Høyfjellet opp mot Ofotbanen er også et annet viktig friluftsområde i regionen. 40

41 Figur Tiltaksområdets (blå sirkel) beliggenhet i forhold til turistforeningens hytter og rutenett i Narvikfjellene og inn over svenskegrensen ( Friluftsområdene i Håkvikdalen og Skamdalen er primært brukt til dagsutfart og som nærutfartsområde av først og fremst lokale fra Narvik og omegn. Innenfor dette aspektet er områdene av svært stor betydning lokalt og til dels regionalt og blant de viktigste i kommunen. Håkvikdalen og Skamdalen er lite markedsført, verken Narvik kommune eller Turistforeningen har dette som satsningsområder i opplysningsøyemed. Selv ikke på Narvik og Omegn Turistforening (NOT) sine nettsider er områdene eller noen av attraksjonene eller turmålene her omtalt. Dette er kanskje heller ikke nødvendig, da områdene er godt kjent blant potensielle brukere. 41

42 5 OMFANG OG KONSEKVENSER 5.1 Vurderingsgrunnlag Tekniske planer Tiltaksbeskrivelsen (kapittel 2) samt kart for de ulike utbyggingsalternativ (se vedlegg, kapittel 7) utgjør hovedgrunnlaget for konsekvensvurderingen. Andre utredninger Hydrologiberegningene for Beisfjordvassdraget og Håkvikvassdraget (Sværd 2011) er viktige grunnlag for å vurdere konsekvenser for friluftsliv som følge av endringene i vannføringen. Fagrapport for fisk (Hanssen 2011) og vilt (Tysse 2011) har betydning for vurdering av virkninger i forhold til jakt og fiske alternativet Tiltakets konsekvenser er vurdert i forhold til det såkalte 0-alternativet, dvs. dagens situasjon. 0- alternativet medfører ellers ingen tiltak og endringer. Deler av tiltaks- og influensområdet preges noe av tiltakende gjengroing. Denne prosessen vil fortsette uavhengig av utbyggingsplanene. Dette endrer landskapsbildet, og kan ha innvirkning på områdenes verdi som friluftsområde. 5.3 Sårbarhet Influensområdets sårbarhet for denne typen inngrep henger i stort sammen med landskapsbilde og landskapets generelle sårbarhet, da det ofte er de visuelle virkningene som følge av en utbygging som får betydning for friluftsliv. Det varierte, men sammenhengende landskapsbildet i Håkvikdalsbotn samt høyereliggende områder opp mot Middagsfjellet, Tverrdalselva og over til Skamdalen er sårbart for dårlig tilpassede tekniske inngrep som fort vil bryte med landskapets karakter og naturkontekst. Området er særlig sårbart ute på åpne flater, langs vannkanter og på fjelltopper, der slike inngrep vil være svært synlige over store områder. Tverrdalselvas fall over blankskurt fjell ned mot Skamdalsvatnet er et svært markant og inntrykkssterkt fossefall, og sårbar for enhver utbygging som reduserer vannføringen. Slakere dalsider, skogsområder, dalsøkk, gjuv og andre områder der topografien virker skjermende har større evne til å absorbere og redusere inngrepene til først og fremst lokale negative virkninger. Influensområdet er på mange måter et særegent landskap med mange kvaliteter og verdier. Deler av influensområdet er imidlertid allerede noe preget av inngrep, og derfor sårbart for ytterligere tekniske inngrep som kan føre til kumulative virkninger som gjør at området mister mye av sin attraksjonsverdi. 42

43 5.4 Anleggsfasen Under anleggsfasen vil ulike typer aktiviteter, støy og maskintrafikk kunne virke forstyrrende for friluftsliv og ferdsel i nærområdene. Det kan bli innført restriksjoner for ferdsel i umiddelbar nærhet av tunnelinntak og uttak. Dette vil også kunne virke betydelig forstyrrende for viltet i området (Tysse 2011), noe som vil kunne medføre negative virkninger i forhold til jakt dersom anleggsfasen strekker seg inn i jaktsesongen. Særlig gjelder dette for skogsområdene i indre deler av Håkvikdalen, som har rikere bestander av storvilt. I det følgende er det driftsfasen som vurderes. 5.5 Virkninger for friluftsliv i Håkvikdalen Reguleringssonen i Storvatnet I dag er det ingen restriksjoner på bruken av vannet i Storvatnet til kraftproduksjon, heller ingen krav om minsteslipping i elva. Magasinet tappes og fylles etter kraftverkets behov for å oppnå en best mulig utnyttelse av energiressursene i vassdraget. Gjennom året fører dette til stor variasjon mellom HRV på kote 256,6 og LRV på kote 221,0 og vannstander helt ned mot kote om våren og forsommeren (figur 5.1). Figur 5.1. Fyllingskurve for Storvatnet i Håkvikdalen basert på historisk driftsstatistikk. Lav fyllingsgrad gir stor reguleringssone (se f. eks. figur 5.2). Denne blir derfor også svært synlig, illustrert ved ortofoto av lav til moderat fyllingsgrad (figur 5.3) mot høy fyllingsgrad (figur 5.4). 43

44 Figur 5.2. Vannstand på kote 239,76, 18,8 m under HRV, i Storvatnets nordøstre bredd Figur 5.3. Storvatnet i gammel fotoserie fra 2004 på Norge i bilder, fotografert den Vannstand på kote 244,00, det er 14,6 m under HRV (Sværd, R ). 44

45 Figur 5.4. Storvatnet i nåværende fotoserie på Norge i bilder, fotografert den Vannstand på kote 255,30, det er 3,3 m under HRV (Sværd, R ). Overføring av vann fra Tverrdalselva og restriksjoner på tapping vil føre til markant større fyllingsgrad i Storvatnet på et tidligere tidspunkt enn tilfellet har vært gjennom de senere år. For et midlere år (illustrert ved 1996), vil vannstanden i Storvatnet ligge m høyere ca. 2 måneder tidligere enn før utbygging. Bedre fyllingsgrad i Storvatnet på spesielt våren og forsommeren vil medføre mindre skjemmende reguleringssone og positive visuelle virkninger i store deler av Håkvikdalen. Dette vil være positivt for friluftsliv og ferdsel på vannet, i og nær strandsonen, turstier, høydedrag og turmål i influensområdet. Periodevis økt fyllingsgrad i Storvatnet er vurdert å ha middels positivt omfang i forhold til friluftsliv Vurdering av de enkelte inngrep og tiltak Bekkeinntakene Inntak av tre bekker i Middagsskardet gjelder kun for hovedalternativet og alternativ B2. Bekkene er moderate til store, og faller i åpent og forholdsvis bratt terreng nedstrøms de planlagte inntak. Samlet utgjør bekkeløpene et vesentlig innslag i landskapsbildet, som kilde til positiv naturopplevelse knyttet til friluftsliv og rekreasjon i indre deler av Håkvikdalen (se figur 4.4). Inntak av de tre bekkene vil medføre en ikke ubetydelig reduksjon av friluftsområdets attraksjons- og opplevelsesverdi. Det vil være årvisse overløpsflommer og jevne slipp av minstevannføring etter utbygging, men reduksjonen er samlet vurdert å ha middels negativt omfang for friluftsliv og ferdsel i Håkvikdalsbotn. 45

46 Sjursheim/Storvatnet kraftverk Det planlagte kraftverket vil få navn etter lokalisering, som er noe ulik i de forskjellige alternativene. Sjursheim kraftverk er lokalisert nær Storelva like nedenfor Middagsskardet i hovedalternativet og nær Storelvas utløp i Sjursheimvatnet i A- og B-alternativene. Storvatnet kraftverk ligger mellom Storvatnet og Litlevatnet på henholdsvis nordsiden av elva i alternativ C1 og på sørsiden av elva i alternativene C2-1 og C2-2. Dette vil berøre arealer som inngår i friluftsområdet i Håkvikdalsbotn. Kraftverket vil bli bygget etter ny standard med vannlås i undervannet, noe som reduserer støy i vesentlig grad. Det forventes ikke at drift av kraftverket vil generere noen støy som vil være til sjenanse for friluftsliv. Nervatnet kraftverk Lokaliseringen av kraftverket med øvrige tilgrensende tiltak berører ikke områder som i særlig grad er benyttet til friluftsliv. Disse tiltak vurderes derfor å ha ubetydelig omfang i forhold til friluftsliv. Veier Lengde og plassering av planlagte veier varierer som følge av lokalisering av kraftverket i de respektive alternativer samt lokalisering av tippområde. Alle alternativene medfører veiframføring i skogsområdene i indre deler av Håkvikdalsbotn, men lengde og lokalisering varierer noe. Alternativ A og C1 er forbundet med lengst vei, fram til planlagt tipp langt inne i Håkvikdalsbotn. Veiframføring er ikke bare negativt, og det påpekes ofte i forbindelse med kraftprosjekter at dette gir økt tilgjengelighet for friluftsliv. For mange vil det å kunne ferdes gjennom naturområder langs en anleggsvei, enten til fots eller med sykkel, være positivt. For andre vil slik vei være i konflikt med et ønske om å ferdes i mer eller mindre uberørt natur. En konkret problemstilling vil kunne være hvor langt inn i ødemarken det er ønskelig med vei før det tradisjonelle friluftslivet tar til. Dersom en anleggsvei vil kunne lette transportetappen fram til et punkt hvor den egentlige turen begynner, vil denne kunne oppleves som positiv for mange. Hvis veien imidlertid legges i et allerede benyttet turområde, vil den være konfliktfull og oppfattes som kontroversiell. Veier er også synlige inngrep, og kan medføre skjemmende landskapssår i form av fyllinger og skjæringer. Anleggsveier i naturområder kan dessuten være synlig fra turstier og turmål i et forholdsvis stort influensområde og redusere inntrykket av urørt natur, som er en kilde til positiv opplevelse for mange. I tilfellet Håkvikdalen vurderes de planlagte veistrekninger for de forskjellige alternativene innerst i dalføret som et inngrep i et både egnet og til dels mye benyttet friluftsområde. Det kan likevel vise seg i praksis at bruken av området som sådan vil øke, til kortere turer langs veien med utgangspunkt i hytter og fastboende i nærmiljøet, enn bruken av området til mer tradisjonelt friluftsliv har vært pr. i dag. For en del brukere vil veiene kunne oppleves som en forringelse av naturmiljøet. Andre vil kunne oppleve veiene som en forbedring i forhold til rask tilgang til høyereliggende og mer treløse områder. Veiframføringen vil også kunne redusere og forringe friluftsområdet ytterligere dersom denne stimulerer til økt hytteutbygging. Dersom lettere tilgang fører til at veien blir et insitament for økt hogst og skoguttak i indre deler av Håkvikdalen, vil også dette kunne medføre sjenerende virkninger for friluftsliv og potensielt også for viltatferd og jaktutøvelse. Samlet vurderes de planlagte veialternativer som negativt i forhold til friluftsliv, men omfanget er skjønnsmessig vurdert å være lite. 46

47 Kraftlinje 22 kv-traseen med tremaster med høyde mellom meter og totalt meter ryddebelte vil følge parallelt med planlagt vei, og lengde og lokalisering vil følgelig variere med alternativene. Hovedalternativet vil medføre den lengste traseen gjennom skogsområder i indre deler av Håkvikdalen, fra bunnen av Middagsskardet og fram til eksisterende linje ved enden av veien ved Sjursheimen. Kraftledninger i naturområder oppleves gjerne som mer skjemmende enn vei i samme område. Veier kan brukes til ferdsel, mens kraftledninger kun oppleves som visuelt skjemmende av kanskje et stort flertall. For alternativene med lokalisering av Sjursheim kraftverk i indre deler av Håkvikdalen vurderes derfor kraftlinjene som et inngrep med større negative virkninger i forhold til områdets attraktivitet for friluftsliv enn de planlagte veistrekningene de vil følge. Deponi/overskuddsmasser I tillegg til bygningskonstruksjonene vil de største permanente, landskapsmessige inngrepene være tippene i forbindelse med tunneldriften. Totale masser blir ca m 3 utlagt i tipp uten komprimering. Lokalisering varierer etter alternativ. Til tross for stort massevolum, vil likevel arealbeslaget være begrenset. Negativt omfang for friluftsliv henger sammen med utførelse, synlighet og graden av skjemming og visuell dominans, og er vanskelig å fastslå. Tippområdet vil antakelig ikke være til hinder for eller virke som en barriere for friluftsliv og ferdsel Samlet vurdering i forhold til turgåing Berørte områder i Håkvikdalsbotn I sum er det alternativene med flest tiltak og inngrep i indre deler av Håkvikdalen som vil medføre de største negative virkningene i forhold til friluftsliv her. Forskjellen mellom A- og B-alternativene (Sjursheim kraftverk) i forhold til C (Storvatnet kraftverk) er primært lokalisering av kraftverk og framføring av kraftlinjer samt planlagt veilengde. Det er først og fremst tilstedeværelsen av tiltak og inngrep som vil være konfliktfull i forhold til friluftsliv, i større grad enn lokaliseringen av de enkelte konkrete tiltak. Omfanget er vurdert som fra lite til middels negativt for de ulike alternativene. Visuelle virkninger fra nærliggende toppturmål De planlagte tiltak og inngrep vil kunne være synlige fra turstier og turmål også ellers i Håkvikdalen, og da først og fremst langs fjellkjedene nord og sør for Håkvikdalen, hvorfra det er godt overblikk over dalføret. Den sovende dronning og Hardhausen er her viktige turmål. Inngrep som vei, kraftlinje, kraftstasjon vil potensielt kunne sees fra disse toppene og fra stiene opp, men vil ikke ha nevneverdig betydning for landskapsopplevelse. Omfanget er derfor vurdert som intet/ubetydelig. Som en motsetning til de negative virkningene står imidlertid de visuelle virkningene som følge av økt fyllingsgrad i Storvatnet som en positiv og en av tiltakets kanskje mest vesentlige virkninger. Dette vil ha ringvirkninger i forhold til naturopplevelse, friluftsliv og rekreasjon for alle som bruker eller besøker området, enten dette er turgåere, hyttebrukere, fiskere eller jegere. Også for turer til Den sovende dronning og Hardhausen vil dette kunne ha positive ringvirkninger. Hvilken betydning forskjeller i fyllingsgraden kan ha for toppturmålene er illustrert ved foto fra Den sovende dronning, med moderat fyllingsgrad (figur 5.5) mot høy fyllingsgrad (figur 5.6), og tilsvarende moderat til høy fyllingsgrad sett fra turstien opp mot Hardhausen (figur 5.7). For disse toppturene er den rent landskapsmessige, visuelle betydningen av periodevis økt fyllingsgrad i Storvatnet vurdert å medføre middels positivt omfang. 47

48 Figur 5.5. Storvatnet sett fra Den sovende dronning Vannstand på kote 250,82, det er 7,8 m under HRV (Sværd, R ). Figur 5.6. Storvatnet sett fra Den sovende dronning Vannstand på kote 256,8, det er 2 m under HRV (Sværd, R ). 48

49 Figur 5.7. Storvatnet sett fra stien opp mot Hardhausen Vannstand på kote 251,82, det er 6,8 m under HRV (Sværd, R ) Samlet vurdering i forhold til jakt I driftsfasen vil tiltaket sannsynligvis ha svært begrenset innvirkning på viltet. Det er ikke å forvente at eksempelvis støy fra kraftverkene vil ha vesentlig innvirkning på trekkruter for større hjortevilt. Kraftlinjer kan komme i konflikt med jaktbare fuglearter som storfugl, orrfugl og rype, men utbredelsen av disse artene i de aktuelle områder er ikke belyst (Tysse 2011). Tiltaket vil sannsynligvis ikke endre eller redusere jaktmulighetene i influensområdet. Jaktens rekreasjons- og opplevelsesverdi vil heller ikke bli særlig forringet som følge av utbyggingen. Planlagt veiframføring vil imidlertid kunne øke tilgjengeligheten samt lette transporten av felt vilt ut av området. Alternativene har noe ulik veilengde, men er samlet vurdert å medføre lite positivt omfang for jakt som følge av dette Samlet vurdering i forhold til fritidsfiske Vannføring og fiskebestand Følgende vurderinger er hentet fra fagrapport for temaet fisk og ferskvannsbiologi (Hanssen 2011): Overføringen av Tverrdalselva øker vannføringen i Håkvikdalen (målt i Storelva) med 121 % på årsbasis, og vil i perioden juni-oktober representere en økt vannføring på % per måned. Ved en utbygging etter hovedalternativet slippes det overførte vannet ut i øvre del av Storelva gjennom Sjursheim kraftverk om lag 1,5 km ovenfor Sjursheimvatnet. Dette innebærer at det meste av den produktive delen av Storelva påvirkes. Gjennom undersøkelsene i elva er det påpekt at elva er svært stri og at massetransport er et problem i elva under naturlig vannføring, og dette problemet vil øke i takt med økende vannføring. Elva er beskrevet å ha betydning som det viktigste rekrutteringsområde for ørreten i Sjursheimvatnet, og isolert for Storelva vil omfanget være stort negativt for fiskebestanden. Den økte vannføringen vil ikke ha samme omfang i de øvrige elvestrekningene, i og med at massetransport her ikke er et problem. Den kraftige økningen i vannføring vil imidlertid gjøre elvene striere og omfanget for øvrige elvestrekninger vurderes til stort/middels negativt. Overføringen av relativt kaldt vann fra kote 620 i Tverrdalselva er beregnet å gi en temperatursenking på 0,5-2 grader i Sjursheimvatnet og Litjevatnet. Dette vil teoretisk kunne redusere veksthastigheten til ørreten noe, men ikke nødvendigvis i et omfang som påvirker størrelse ved kjønnsmodning eller 49

50 størrelsessammensetningen i bestanden i nevneverdig grad. Dårligere oppvekstvilkår i elvene vil medføre lavere rekruttering av ørret inn i Sjursheimvatnet og Litjevatnet, og lavere fisketetthet kan trolig langt på vei oppveie eventuelle effekter av lavere temperatur på veksthastigheten til ørreten. Imidlertid kan fiskebestandene bli svært tynne, og omfanget i Sjursheimvatnet og Litjevatnet er vurdert som middels/stort negativt (Hanssen 2011). Økt og/eller tidligere fylling i Storvatnet kan bidra til økt gytesuksess hos røya, som allerede beskrives som overtallig. I tillegg kan en generell senking i temperaturen være positivt for røya, og i sum kan dette og økt rekruttering (styrket gytesuksess) dreie konkurranseforholdet mellom ørreten og røya mer i røyas favør enn hva som er tilfelle i dag. Generelt er det ørretbestanden som representerer den største verdien i Storvatnet, og dersom virkningene av overføringen av vann er konkurransedreiende i favør av røya, er omfanget i Storvatnet vurdert å være middels/lite negativt (Hanssen 2011). Virkningene i Nervatnet vurderes kun å være eventuelle effekter av lavere temperaturer. Siden røya allerede klart dominerer fiskesamfunnet, er omfanget vurdert til lite negativt (Hanssen 2011). Ved en samlet vurdering av fiskebestanden i Håkvikdalen ved en utbygging etter hovedalternativet er tiltaket vurdert å ha middels negativt omfang (Hanssen 2011). Virkninger for fritidsfiske Verdien av fiskebestanden i Håkvikvassdraget er primært liten/lokal, da ørretbestanden er tynn, og fiskebestanden generelt primært består av småfisk. Virkninger som ytterligere vil svekke ørretbestanden i favør av røya vil derfor være negativt i forhold til vassdragets attraktivitet til fritidsfiske. Tiltakets omfang er samlet vurdert til middels - stort negativt for fritidsfiske i Håkvikvassdraget. Alternative utbygginger Forskjellen mellom de ulike alternativene dreier seg mer om lokalisering av de ulike tiltak og inngrep mer enn reelle forskjeller i hydrologiske virkninger. Virkningene i forhold til fiskebestanden i Håkvikvassdraget vil for det meste være lik for alle alternativer (Hanssen 2011). Også for fritidsfisket vil tiltaket derfor medføre noenlunde de samme virkninger og konsekvenser ved de ulike alternativene. Et mulig unntak er hovedskillet mellom de ulike A- og B-alternativene, der utløpet fra kraftverket vil drenere til Sjursheimvatnet, og C-alternativene, der utløpet går direkte ut i Storvatnet lenger nede i vassdraget. Tiltakets påvirkning på vassdraget vil imidlertid være størst i nedre deler, derfor skilles det ikke mellom alternativene i vurderingen av konsekvenser for fritidsfiske Forventede endringer i bruk og attraktivitet Turgåing, turmål og friluftsområder Tiltaket vil ha liten innvirkning på bruksmulighetene for friluftsliv i indre deler av Håkvikdalen, og bruken av området vil sannsynligvis bli tilnærmet uforandret ved alle alternative utbygginger for de fleste friluftlivsaktiviteter. Veiframføring vil kunne oppfattes å gjøre området mer tilgjengelig av noen, mens tiltakene i sum vil gjøre området mindre attraktivt av andre. Muligens vil disse siste være i flertall. De ulike alternativene vil ha forskjellig påvirkning på områdets attraktivitet, men vil alle være mer eller mindre negative i forhold til områdets uberørte naturpreg og for opplevd kvalitet av friluftslivet og ferdselen her. Tapet av markante og godt synlige vannfall i de tre bekkeløpene i Middagsskardet (hovedalternativet og alt. B2) vil være en godt synlig negativ virkning som fratar området en vesentlig attraksjonsverdi. For turgåing og tradisjonelt friluftsliv vil bruken av området sannsynligvis forbli uforandret, men områdets attraktivitet vil bli noe redusert som følge av tap av vannfallene i de tre bekkeløpene og synlige tiltak og inngrep. 50

51 Periodevis større fyllingsgrad i Storvatnet vil gi mindre skjemmende reguleringssone, og er en virkning på den positive siden som vil gjøre deler av influensområdet mer attraktivt. Dette kan potensielt medføre at enkelte områder også blir noe mer benyttet, eksempelvis ferdsel og opphold på vannet og langs vannkanten. Mindre synlig reguleringssone vil også være mindre skjemmende og dominerende sett fra turstier og toppturmål langs dalføret, og da gjerne først og fremst kjente fjelltopper som Den sovende dronning og Hardhausen. Bruken av disse turmålene forventes ikke å øke som følge av dette, men de vil kunne oppleves som vesentlig mer attraktive. I tabell 5.1 presenteres noen betraktninger omkring de forventede endringer i bruk og attraktivitet av Håkvikdalen til turgåing som følge av sumvirkninger ved tiltakene i de forskjellige alternativene. Dette er imidlertid subjektive vurderinger, og tiltakets reelle effekt for friluftsliv vil naturligvis være avhengig av den enkelte brukers egen oppfatning. Tabell 5.1. Forventet endring av bruk og attraktivitet for turgåing i Håkvikdalen. Tabellforklaring: = uforandret, + en viss økning/forbedring, + + stor økning/forbedring, sterk økning/forbedring, - noe redusert, - - mye redusert sterkt redusert, X tapt/borte Alt. Turgåing i inngrepsnære områder Turgåing øvrig influensområde Bruk Attraktivitet Bruk Attraktivitet Hovedalt. = -- = + A = - = + B1 = - = + B2 = -- = + C1 = = / - = + C2-1 = = / - = + C2-2 = = / - = + Aktiviteter som fiske, jakt og hyttebruk Periodevis økt fyllingsgrad i Storvatnet vil kunne føre til at hytteområdene i Håkvikdalen får økt kvalitet og bruksverdi. I forhold til fritidsfiske er alle alternativene vurdert å gjøre vassdraget mye mindre attraktivt, da overføring av Tverrdalselva vil være negativ for den allerede tynne ørretbestanden. Alle alternativene medfører vei i indre deler av Håkvikdalen som vil gjøre uttransport av felt vilt lettere, og dermed føre til at området oppleves som noe mer attraktivt for jakt. I tabell 5.2 presenteres noen betraktninger omkring de forventede endringer i bruk og attraktivitet av fiske, jakt og hytter i Håkvikdalen som følge av tiltakene i de forskjellige alternativene. Tabell 5.2. Forventet endring av bruk og attraktivitet for fiske, jakt og hytter i Håkvikdalen. Tabellforklaring: = uforandret, + en viss økning/forbedring, + + stor økning/forbedring, sterk økning/forbedring, - noe redusert, - - mye redusert sterkt redusert, X tapt/borte Alt. Fiske Jakt Hytter Bruk Attraktivitet Bruk Attraktivitet Bruk Attraktivitet Hovedalt = = / + = + / ++ A - -- = = / + = + / ++ B = = / + = + / ++ B = = / + = + / ++ C = = / + = + / ++ C = = / + = + / ++ C = = / + = + / ++ 51

52 5.6 Virkninger for friluftsliv i Skamdalen For Skamdalen begrenser tiltakets virkninger seg til redusert vannføring i Tverrdalselva, noe endret hydrologi i Skamdalsvatnet og påfølgende redusert vannføring i Skamdalselva/Lakselva ned til Beisfjorden Redusert vannføring i Tverrdalselva Terskel Inntaket har samme lokalisering i alle alternativene. Inntakskonstruksjonen med terskel er lavt plassert i terrenget, og vil kun være synlig helt lokalt. En prinsippskisse av lokalitet og konstruksjon er vist i figur 5.8. Selve inntakskonstruksjonen er vurdert å ha liten negativ påvirkning på naturlandskapets opplevelseskvaliteter og friluftsliv. Virkingene for friluftsliv som følge av redusert vannføring i Tverrdalselva nedstrøms inntaket er vurdert i neste kapittel. Figur 5.8. Prinsippskisse av inntakskonstruksjon i Tverrdalselva på kote Redusert vannføring Den vesentligste virkningen i Skamdalen er knyttet til reduksjonen i Tverrdalselvas vannføring. Når det i meldingen står at virkningene for friluftsliv i området antas å bli marginale i driftsfasen, vises det her til friluftslivets direkte fysiske betingelser, mens det ikke er tatt høyde for tiltakets indirekte virkninger i forhold til friluftslivets naturgitte vilkår og opplevelseskvaliteter. Ved overføring av vann til Håkvikvassdraget reduseres gjennomsnittlig normalvannføring ned til Skamdalen med 75 %. Restvannføringen i Tverrdalselva blir altså i gjennomsnitt 25 % av den naturlige etter overføring (tabell 5.3). Det er primært virkningene i sommermånedene og tidlig høst som vil ha størst betydning i forhold til friluftsliv. Selv i snøsmeltingsperioden på forsommeren vil vannføringen sjelden bli særlig stor; gjennomsnittlig middelvannføring i juni har de senere år vært på 4,753 m 3, noe 52

53 mer enn det som er illustrert på foto i figur 5.9. Etter utbygging vil tilsvarende middelvannføring i juni være 1,28 m 3, dvs. noe mindre enn illustrert på foto i figur På sensommeren og høsten, før vinteren dekker landskapet med snø og is, vil restvannføringen generelt være lav, i området mellom 0,1 0,3 m 3 /s, som er mindre enn vannføringen illustrert på foto i figur Tabell 5.3. Månedsmiddelvannføring i Tverrdalselva før og etter utbygging (Sværd 2011). TVERRDALSELVA v/ inntak på kote 620 Flerårs månedsmiddelvannføringer (m 3 /s) Mnd Før Etter % rest 1 0,313 0, ,274 0, ,217 0, ,389 0, ,603 0, ,753 1, ,197 0, ,611 0, ,653 0, ,459 0, ,709 0, ,491 0, Snitt 1,472 0, Figur 5.9. Tverrdalselva ved 4,17 m 3 /s (fotografert av Roger Sværd ). 53

54 Figur Tverrdalselva ved 1,8 m 3 /s (fotografert av Roger Sværd ). Figur Tverrdalselva ved 0,56 m 3 /s (fotografert av Roger Sværd ). Vannfallene vil likevel periodevis kunne oppleves under stor vannføring i flomperioder med mye snøsmelting eller store nedbørsmengder, men flomtoppene vil være langt færre og mer kortvarige enn 54

55 tidligere. Dette illustreres av diagrammet for et middels år (1991) i figur 5.12, som illustrerer en flomtopp på ca. 9 m 3 /s i slutten av mai, omtrent som illustrert på foto i figur I et vått år vil flomtoppene ha noe større omfang og varighet. Figur Vannføring i Tverrdalselva før og etter utbygging tilsvarende et middels år (1991). Figur Tverrdalselva ved 8,8 m 3 /s (fotografert av Roger Sværd ). 55