RV7 Sokna-Ørgenvika

Transkript

1 Statens vegvesen Region sør RV7 Sokna-Ørgenvika VG006 Geoteknisk fagrapport Entreprise 2, Profil Oppdragsnr.:

2 Oppdragsnr.: RV7 Sokna-Ørgenvika Geoteknisk fagrapport Entreprise 2, Profil Revisjon: Geoteknisk fagrapport, profil JoJoh LeBlo BjKle Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\502 geofag\geoteknikk\rapporter\fagrapport\profil 0-790\fagrapport pr docx Side 2 av 9

3 Oppdragsnr.: RV7 Sokna-Ørgenvika Geoteknisk fagrapport Entreprise 2, Profil Revisjon: 0 Innhold 1 Fagrapport innledning Generelle Geotekniske retningslinjer spesifikk beskrivelse av grunnforhold, 6 vurderinger og anbefalinger Rundkjøring, Fv mot Tranby og Fv mot Hamremoen Bro over Verkenselva, K Profil , skjæring i løsmasser Profil Miljøkulvert Profil , skjæring i løsmasser Profil , fylling på løsmasser Profil , skjæring i løsmasser 9 n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\502 geofag\geoteknikk\rapporter\fagrapport\profil 0-790\fagrapport pr docx Side 3 av 9

4 Oppdragsnr.: RV7 Sokna-Ørgenvika Entreprise 2, profil Revisjon: 0 Sammendrag I forbindelse med prosjekteringen av ny strekning av Rv 7, mellom Sokna og Ørgenvika, har Norconsult AS fått i oppdrag av Statens vegvesen å utføre geoteknisk prosjektering for ny Rv7 mellom Sokna og Ørgenvika. Denne rapporten beskriver grunnforhold og geotekniske tiltak for strekningen mellom profil 24 og 790, samt for tilknyttede deler av fylkesveier rundt profil 24. n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\502 geofag\geoteknikk\rapporter\fagrapport\profil 0-790\fagrapport pr docx Side 4 av 9

5 Oppdragsnr.: RV7 Sokna-Ørgenvika Geoteknisk fagrapport Entreprise 2, Profil Revisjon: 0 1 Fagrapport 1.1 INNLEDNING I forbindelse med prosjekteringen av ny strekning av Rv 7 mellom Sokna og Ørgenvika, har Norconsult AS fått i oppdrag av Statens vegvesen å utføre geoteknisk prosjektering. Som grunnlag for vurderinger og anbefalinger er det tatt utgangspunkt i tidligere utførte grunnundersøkelser utført av Statens vegvesen, samt supplerende grunnundersøkelser utført av Norconsult i perioden fra 2010 og frem til Resultater fra grunnundersøkelser er vist i geoteknisk datarapport med dokumentnummer VG GENERELLE GEOTEKNISKE RETNINGSLINJER Generelt gjelder følgende for grunnforholdene langs profil : Vegetasjonsdekket må fjernes i fyllingsområdene. Ved sidehellende terreng brattere enn 1:3 etableres stabil fyllingsfot, evt. også fortanning for å sikre god kontakt mellom fylling og eksisterende terreng. Ved fundamentering på løsmasser må det foretas telesikring. Generelt er det betydelige lokale variasjoner i grunnforhold langs traséen. Derfor anbefales det, de steder der vegen ikke fundamenteres på berg, å legge til grunn telefarlighetsklasse T4 og bæreevnegruppe 6 for dimensjonering av overbygning. Stedlige løsmasser, dvs. silt, sand, leire og finsand er svært følsomme for vanninnhold, slik at det noen steder kan være utfordrende å håndtere/arbeide med disse massene. Det anbefales å planlegge graving- og fyllingsarbeider ved tørre værforhold og årstider, og dessuten til enhver tid effektivt drenere bort vann fra anleggsområdet. Skjæringsskråninger i sandige og/eller siltige masser skal erosjonssikres etter prinsipp vist på tegning 02- V0312. Innenfor parsellgrensene tilfredsstiller ny vei de krav som stilles til sikkerhet hva gjelder stabilitet. I de følgende avsnittene presenteres grunnforhold og eventuelle nødvendige tiltak profilvis for strekningen. Der det ikke anbefales noen tiltak, vurderes det slik at dette ikke er nødvendig med tanke på stabilitets-, setnings- og fundamenteringsforhold. n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\502 geofag\geoteknikk\rapporter\fagrapport\profil 0-790\fagrapport pr docx Side 5 av 9

6 Oppdragsnr.: RV7 Sokna-Ørgenvika Geoteknisk fagrapport Entreprise 2, Profil Revisjon: 0 Som en grov lagdeling langs traséen kan følgende brukes: Pr og tilknyttede fylkesveier: Leire/silt til berg i områdene rundt rundkjøring. Muligens partier med kvikkleire. Pr : 5 m leire/silt, derunder friksjonsmasser Pr : 5 m leire/silt, friksjonsmasser derunder. Pr : 8 m leire (evt. til berg der berg antas å ligge høyere), friksjonsmasser til berg. Pr : 5 m leire/silt (ned til antatt berg). 1.3 SPESIFIKK BESKRIVELSE AV GRUNNFORHOLD, VURDERINGER OG ANBEFALINGER I det følgende beskrives grunnforholdene profilvis, med eventuelle geotekniske tiltak som må utføres for å ivareta bæreevne og stabilitet av vegskjæringer og -fyllinger Rundkjøring, Fv mot Tranby og Fv mot Hamremoen Grunnforhold I området der rundkjøring skal bygges, varierer dybde til berg mellom 1 og 4 m. Prøveserien i borhull 3318, beliggende litt øst for midten av planlagt rundkjøring, viser siltig leire med noen sandkorn ned til 1 m dybde, og siltig sand derunder. For vegstrekningen mot Tranby (profil ) viser sonderinger dybde til berg på mellom 4,8 m 9,3 m, henholdsvis i hull 2423 og i hull Omtrent ved profil 75 for fylkesveg mot Tranby viser prøveserien i hull 2222 silt- og leirelag ned til 4 m dybde. Også prøven fra hull , som ligger rett øst for profil 160 av samme veg viser leire i 2 m dybde. Undersøkelser fra andre siden av Verkenselva viser kvikkleire, og det kan ikke utelukkes at det også ved fylkesveien kan forekomme partier med lag av kvikkleire. Langs Fv mot Hamremoen finnes kun 1 totalsondering, i hull Sonderingen viser berg ved 4,8 m dybde. Det er videre brukt spyling og slag, slik at grunnforhold vanskelig kan bestemmes. Det bør dermed tas høyde for at det også her er forekomster av leire- og siltmasser. Vurderinger og anbefalinger Sikkerhet mot utglidning er lav for eksisterende Fv 177 mot Tranby, og det må gjøres tiltak for at ny vei skal ha tilstrekkelig sikkerhet. Valgt tiltak omfatter strekningen fra ca. pr , og armert fylling er her valgt som tiltak. Tiltaket er beskrevet på tegning 02-V0612. n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\502 geofag\geoteknikk\rapporter\fagrapport\profil 0-790\fagrapport pr docx Side 6 av 9

7 Oppdragsnr.: RV7 Sokna-Ørgenvika Geoteknisk fagrapport Entreprise 2, Profil Revisjon: Bro over Verkenselva, K20 Grunnforhold Statens vegvesen har tidligere utført 8 totalsonderinger langs Verkenselva, i området rundt K20 (punkt ). Disse sonderingene viser faste friksjonsmasser til berg. Sonderingene antyder bergnivå mellom kt og kt. +132,5. Vurderinger og anbefalinger Broen bygges i ett spenn over elven, og det installeres spuntkasser rundt de to planlagte fundamentene. Middelvannstand i Verkenselva er høyere enn bergnivå, og det skal benyttes undervannsstøp for tetting av glippe mellom spunt og berg, slik at fundamentene kan støpes under tørre forhold. Spuntløsning er vist på tegning 02-V Profil , skjæring i løsmasser Grunnforhold Statens vegvesen har tidligere utført 18 totalsonderinger som viser dybde til berg mellom 0,5 m og 7 m. Totalsondering er utført ca. ved profil 100, og disse viser fast til meget fast lagrede masser ned til berg. Sonderingene og , som finnes mellom profil ca. 150 og 230, viser imidlertid kohesjonsjordarter (leire/silt) fra terreng og omtrent ned til berg, noen steder med et bunnlag av morene. Vurderinger og anbefalinger Skjæring i løsmasser kan tas ut med helning 1:2. Skjæringer erosjonssikres etter omfang og prinsipp vist på tegning 02-V0312. Utgraving av løsmasser påbegynnes i den del av profilet hvor bergoverflaten ligger høyest, for å unngå bunnoppressing som følge av poreovertrykk under de tette massene Profil Miljøkulvert Grunnforhold Fra tidligere har Statens vegvesen utført 8 totalsonderinger ( ) nær veglinjen. I tillegg er det utført et titalls supplerende totalsonderinger av Norconsult ( ). Disse viser for det meste fast leire og morene. Prøven ved hull 2353 viser leire med silt- og sandlommer og -lag ned til 5 m dybde. Leiren har vanninnhold mellom %. Vurderinger og anbefalinger Av hensyn til omliggende bygninger ved Nedre Lundesgård, anbefales spunt til berg på en strekning mellom profil 280 og profil 340. n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\502 geofag\geoteknikk\rapporter\fagrapport\profil 0-790\fagrapport pr docx Side 7 av 9

8 Oppdragsnr.: RV7 Sokna-Ørgenvika Geoteknisk fagrapport Entreprise 2, Profil Revisjon: 0 Det er usikkerhet knyttet til rambarheten av stedlige masser, og det er mulig at man kan støte på en del blokk i forbindelse med ramming av vanlig spunt. Av denne grunn er det tatt høyde for at man for profil (forbi stabburet) muligens må bore rørspunt. For resten av strekningen (pr ) er det prosjektert vanlig stålspunt, og her kan spuntlinjen justeres noe ved forekomster av blokk. Se tegning 02-V1001, 02- V0411, 02-V1012 og 02-V1013 for detaljer vedrørende type, omfang og plassering av spunt for miljøkulvert Profil , skjæring i løsmasser Grunnforhold Fra tidligere finnes totalt 4 totalsonderinger utført av Statens vegvesen: hull 792 og Disse ligger nordøst for veglinjen, opp mot Bergensbanen. I tillegg har Norconsult utført 7 totalsonderinger ( ) langs veglinjen, og disse viser dybde til berg fra 4,1 m i hull 2457 til maksimalt 7,8 m i hull Samlet viser sonderingene tørrskorpeleire til ca. 2 m under terreng, og derunder inntil 4 m bløt til middels fast leire. Nederst finnes et lag av grusig/sandig morene, som går ned til berg. Vurderinger og anbefalinger Skjæring i løsmasser tas ut med helning 1:2, og skjæringer erosjonssikres etter prinsipp vist på tegning 02- V0312. Utgraving av løsmasser påbegynnes i den del av profilet hvor bergoverflaten ligger høyest Profil , fylling på løsmasser Grunnforhold Statens vegvesen har utført 2 totalsonderinger i veglinje. I tillegg har Norconsult AS utført supplerende undersøkelser i form av 3 totalsonderinger og en poretrykksmåler. Samlet viser sonderingene bergdybde fra ca. 4,5 m ved profil 600 til 12,6 m ved profil 650. Sonderingene viser et ca. 2 m lag med forvitret leire over bløt leire/silt med ca. 8 meters mektighet. Poretrykksmåleren ved ca. profil 650, som er installert 5 m under terreng, viser poretrykk tilsvarende hydrostatisk fordeling fra terrengoverflaten. Vurderinger og anbefalinger Fyllingen forbelastes med 1,5 m sprengstein, slik at setninger gjøres unna før vegen bygges. I tillegg utføres setnings- og poretrykksmålinger, slik at man kan følge tidsforløpet av konsolideringssetningene i det bløte leirelaget. På denne strekningen forventes konsolideringssetninger av betydning under fyllingen, som følge av tilleggsbelastningen, og det tykke laget med bløte masser som ligger under veglinjen. Prinsipp og fremgangsmåte for forbelastning av fylling, samt setnings- og poretrykkskontroll fremgår av tegning 02-V0311. n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\502 geofag\geoteknikk\rapporter\fagrapport\profil 0-790\fagrapport pr docx Side 8 av 9

9 Oppdragsnr.: RV7 Sokna-Ørgenvika Geoteknisk fagrapport Entreprise 2, Profil Revisjon: Profil , skjæring i løsmasser Grunnforhold Fra tidligere er det utført 3 totalsonderinger av Statens vegvesen: 809, 476 og 477. I tillegg har Norconsult utført 5 totalsonderinger, 1 trykksondering og 2 prøveserier. Dybde til berg varierer mellom 2,9 m i hull 2326 til 6,1 m i hull Prøveseriene ved hull 2306 og 2459 viser tørrskorpeleire med innslag av organisk materiale, og vanninnhold på ca. 20 %, ned til 2 m under terreng. Derunder finnes leire med silt- og sandinnhold. Vurderinger og anbefalinger Skjæringer tas ut med helning 1:2, og erosjonssikres etter prinsipp vist på tegning 02-V0312. n:\510\24\ \5 arbeidsdokumenter\502 geofag\geoteknikk\rapporter\fagrapport\profil 0-790\fagrapport pr docx Side 9 av 9

10 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Felles for alle regioner i Statens vegvesen Versjon 1.0 Region sør Det kan forekomme regionale tillegg. Se eventuelt egen fane "Regionale tillegg". SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Vegutstyrsdata Veg 7002 Senterlinje. Hovedferdselsåre for motorisert trafikk (biler, motorsykler mv). Veg er antatt kjørbar veg med personbil, hvor lengden på vegen er over ca. 50 meter eller vegen er gjennomkjørbar. Blindveger med unike adresser er også med. Vegens senterlinje defineres midt mellom vegkanter, eventuelt midt mellom vegkant og kant av midtrabatt. Veg med midtrabatt konstrueres med to senterlinjer - en for hver kjøreretning. Vegutstyrsdata Kjørebanekant 7008 Angir begrensningen av kjørebanen, dvs. overgangen mellom kjørebane og vegskulder Vegutstyrsdata Vegdekkekant 7018 Sidevegs avgrensing av vegdekke Vegutstyrsdata Vegskulderkant 7006 (Vegskulder/Vegkant) 269 Kant av kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen Vegskulder er kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen. I tillegg inkluderer det rom for rekkverk etc. Vegutstyrsdata Traktorvegkant 7402 Avgrensning av traktorveg Traktorvreg: Veg som hele året (eller deler av året) ikke egner seg for vanlig bilkjøring, men som er farbar med traktor. Vegutstyrsdata Trafikkøykant 7013 (Trafikkøy) 49 Avgrensning av veg mot trafikkdelere, Trafikkøy er ledeøy, sentraløy, midtdelere og trafikkøyer. For store rundkjøringer (diameter sentraløy > trafikkdeler T-kryss m.fl. (generelt kan en si at trafikkøy brukes i forbindelse 30m) benyttes "VegAvgrensning" som med kryss) Vegutstyrsdata (Trafikkdeler) 172 avgrensning mot sentraløy Trafikkdeler er fysisk skille mellom trafikkstrømmer: Midtdeler, trafikkdeler ved lomme, trafikkdeler hovedveg og g/s-veg, trafikkdeler hovedveg/lokalveg, trafikkdeler mellom parallelle strømmer. Vegutstyrsdata Kantstein (Kantstein) 9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc. Vegutstyrsdata AnnetVegarealAvgrensning 7007 Avgrensning av private avkjørsler, åpne parkeringsplasser i tilknytning til veg, korte gang/sykkelveger som ikke hører til hovednettet (f.eks småveger mellom bebyggelse) Vegutstyrsdata Planovergang 7812 Der hvor vegen krysser i plan med bane Vegutstyrsdata VegUnderBane 7832 Der hvor veg passerer under jernbane Brudata Bruavgrensning 7533 Avgrensning av bru Vegutstyrsdata Vegsperring 7609 (Vegbom) 23 Fysisk sperring av vegen, eks. låst bom Fysisk hinder for å kunne stenge en veg Vegutstyrsdata Vegrekkverk 7521 (Rekkverk) 5 Sidehinder langs veg som skal hindre En anordning som normalt er plassert utfor- og påkjøring. Kan også benyttes som hinder mellom motgående kjøreretninger. Høydereferanse= topp rekkverk langs vegens skulderkant for å hindre villfarne kjøretøyer i å havne utfor vegen. Kilde: Rekkverksnormal Vegutstyrsdata (Rekkverksstolpe) 336 Element i et rekkverk som skal bære rekkverksskinnen og overføre belastning fra denne ned i vegkroppen eller brudekket (se figur l.2 og l.4 i Rekkverksnormal) Kilde: Rekkverksnormal. Vegutstyrsdata (Rekkverksende) 14 Begynnelsen og slutten på et rekkverk. Omfatter oftest en forankring med et ettergivende endestykke eller nedføring. Kilde: Rekkverksnormal. 1 av 7

11 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Vegutstyrsdata (Støtpute) 542 En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse et kjøretøy ved frontkollisjon eller sidekollisjon, eller lede det forbi faremomentet. Kilde: Rekkverksnormal. Oppmerkingsdata VegoppmerkingLangsgående 7607 (Vegoppmerking, langsgående) 99 Langsgående linjer med opplysninger til trafikkantene. Ikke gangfelt Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert oppmerking av trafikkøyer Oppmerkingsdata Vegoppmerking, symbol/tekst (Vegoppmerking, symbol/tekst) 519 Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, piler, tekst, gangfelt og annen tversgående oppmerking Vegutstyrsdata FartsdemperAvgrensning 7535 (Fartsdemper) 103 Avgrensning av forhøyning i veger og/eller gater for å begrense kjørehastigheten Vegutstyrsdata FeristAvgrensning 7553 (Ferist) 22 Ytterkant rist eller gitter som er innbygd i vegbanen, og som hindrer dyr i å komme over Vegutstyrsdata Fortauskant 7030 (Fortau) 48 Avgrensning av del av veg reservert for gående Høydereferanse fot Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. Hinder i kjørebanen for å stoppe fe Del av vegen reservert for gående. Som regel ligger fortauet høyere enn kjørebanen og er atskilt fra denne med kantstein Vegutstyrsdata FortauskantYtre 7005 Avgrensning mot terreng/ bebyggelse (ikke mot vegen) Vegutstyrsdata GangfeltAvgrensning 7536 (Gangfelt) 174 Avgrensing av oppmerket gangfelt Oppmerket felt for fotgjengere som lukket polygon Vegutstyrsdata GangSykkelveg 7041 Senterlinje. Bane for fotgjengere og syklister langs eller nær en kjøreveg. Gang-/sykkelveg etableres ikke der denne går over vanlig vegflate ("gang- /sykkelveg er underordnet veg") Vegutstyrsdata GangSykkelvegkant 7043 Dekkekant/asfaltkant, gang- /sykkelbanekant hvor ikke fast dekke Vegutstyrsdata Gangvegkant 7028 Avgrenset område beregnet for gående og som ikke ligger i tilknytning til veg Vegutstyrsdata Sykkelfelt 7031 Eget felt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende Vegutstyrsdata Trafikklomme (Trafikklomme) 47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Det kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og trafikklomme. Trafikklommer med Bruksområde=Busslomme skal registreres som assosiert objekt til Holdeplassutrustning. Naturmark Siktsone (Siktsone) 518 Siktsone er en trekant i kryss og avkjørsler der ingenting skal være høyere enn gitt i visse dokumenter/bestemmelser. Kollektivnett Repos/Venteareal (Repos/venteareal) 767 Område/avsats hvor reisende kan oppholde seg i forbindelse med venting på buss. Kan også være andre bruksområder Vegutstyrsdata Sykkelparkering (Sykkelparkering) 451 Angir område tilrettelagt for sykkelparkering. Vegutstyrsdata ParkeringsområdeAvgrensning 7430 (Parkeringsområde) 43 Avgrensning av område for parkering av kjøretøy. Kun "lukkede" parkeringsplasser, ikke åpne parkeringsarealer mot veg. Område avsatt til parkering for mer enn ett kjøretøy Vegutstyrsdata Ferjeoppstillingsplass (Ferjeoppstillingsplass) 41 Område for oppstilling og venting for kjøretøy i forbindelse med ferjestrekning. Areal til rasting, parkering etc. registreres som rasteplass og parkeringsområde. Vegutstyrsdata Kontroll-/Veieplass (Kontroll-/veieplass) 44 Område spesielt tilrettelagt for å foreta ulike typer kontroll av kjøretøy, bla vektkontroll. Vegutstyrsdata TerrenglinjeVeg 7009 Linje som beskriver karakteristiske knekkpunkter i terrengformasjoner langs veganlegg, som for eksempel midtdeler, trafikkøy, fortauskant 2 av 7

12 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Skiltdata Skiltportal 7605 (Skiltportal) 24 Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc. over kjørefeltene Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc. over kjørefeltene Skiltdata Skiltpunkt 7601 (Skiltpunkt) 95 Sammensetning av skiltplater, stolper Skiltpunkt er en sammensetning av og stolpefundament mm. skiltplater, stolper og stolpefundament med mer. Skiltdata (Skiltplate) 96 Plate med skiltmotiv. Skiltdata (Variabelt skilt) 97 Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres fra en sentral eller det kan varieres manuelt Skiltdata (Trafikkspeil) 342 Speil satt opp for å bedre siktforholdene v avkjørsler/kryss/busslommer mm. Vegutstyrsdata Referansestolpe 7523 (Referansestolpe) 98 Vegvesenets referansestolpe langs europa-, riks- og fylkesveger for å angi metreringsverdier Punkt langs veg hvor vegens metrering er angitt på fastmontert plate. Finnes i meters mellomrom langs europa-, riks- og fylkesveger. Vegutstyrsdata Trafikksignalpunkt 7603 (Signalpunkt) 90 Lys i (minst to) forskjellige farger som Signalhoder inkludert stolpe etc. fungerer som trafikksignal lokalisert til et punkt. Vegutstyrsdata (Signalhode) 91 Innfatning med ett eller flere lys/lamper som til sammen danner et trafikklyssignal. Elektrodata Fordelingsskap 8163 (Matepunkt) 465 Fordelingsskap for elektrisitet eller Punkt for strømfordeling Elektrodata (Styreapparat) 456 tele på bakken Apparatur i tilknytning til teknisk utstyr. Apparatur står vanligvis i skap. Inneholder f.eks PLS, modem, batteri/strøm, telefon med mer. Benyttes f.eks i tilknytning til signalanlegg. Elektrodata MastVeilys 8511 (Belysningsanlegg) 86 Mast med lysarmatur System bestående av belysningspunkt, kabler, stolper og fundamenter etc. Elektrodata (Belysningspunkt) 87 En eller flere lampearmatur på lysmast, etc lokalisert i et punkt Elektrodata (Lysmast/Lysstolpe) 181 Mast i forbindelse med veg/gatebelysning Elektrodata (Lampearmatur) 88 Lyskilde med innfatning Elektrodata Effekt-/Strømforbruksmåler (Effekt-/Strømforbruksmåler) 461 Utstyr for å måle strømforbruk/effektforbruk (uoff) Elektrodata Tennpunkt (Tennpunkt) 481 Punkt for tenning av belysning Vegutstyrsdata Kantstolper/Refleks (Kantstolper/Refleks) 20 Stolper - f.eks forsynt med lysreflekterende materiale - som markerer vegkanten og gir en optisk ledning langs vegen (1). Kan også være refleks festa på rekkverk eller på dobber som henger i tunneltak Tellepunktdata Klimastasjon (Klimastasjon) 153 Målestasjon som har instrument for å måle klimadata som temperatur, luftfuktighet, mm Tellepunktdata Kamera, overvåkning (Kamera, overvåkning) 163 Fastmontert video- eller fotokamera for trafikkovervåkning VAnettverk Grøft, lukka (Grøft, lukka) 78 Grøft med nedgravd ledning(er), kan også være uten ledning f.eks pukkstreng. Benyttes bla i forbindelse med drenering og bortledning av vann fra veger Vegutstyrsdata VeggrøftÅpen 7017 (Grøft, åpen) 80 Åpen drenering parallelt med veg. For veggrøfter med bredde mindre enn 1 meter registreres midtlinje. Ellers registreres ytterkant (tostreks VeggrøftÅpen). En forsenkning i terrenget for å lede bort vann som del av vegens avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". Breddemåling skal refereres til topp grøft. NB! I lukka drenering (grøft, lukka) brukes Grøft, åpen om den grunne grøfta som ligger i toppen av dreneringa. Den registreres da med Type=Overvannsgrøft og som assosiert til Grøft, lukka (se under NVDB datasett). Elektrodata Trekkrør 8004 (Rørledning) 77 SOSI Del 2 Ledning av type rørledning og med Bruksområde= "Trekkrør for kabel" Elektrodata Trekkekanal 8005 SOSI Del 2 Elektrodata Kabelkanal 8030 SOSI Del 2 VAnettverk Vannledning 8201 SOSI Del 2. Høyde på vannledninger skal refereres til topp utvendig vannledning. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. Ledning av type rørledning. Rørledning i Grøft, lukka (lukka drenering) registreres som assosiert objekt til denne. 3 av 7

13 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet VAnettverk Overvannsledning 8204 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk Spillvannsledning 8203 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk Drensledning 8205 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk AvløpFelles 8202 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. Bygningsmessige anlegg Kulvert 7555 (Stikkrenne/Kulvert) 79 Gjennomløp på tvers av veg eller jernbane med overliggende fylling og 1m < lysåpning < 2,5m Gjennomløp på tvers av vegen med maksimal bredde eller diameter 2,5 meter. Vanligvis vanngjennomløp, men kan også benyttes til andre Bygningsmessige anlegg Stikkrenne 7541 Lysåpning < 1m formål, f.eks landbruk og biologisk mangfold. Hvis bredde eller diameter > 2,5 meter --> "Bru". "Stikkrenne" benyttes som benevnelse når diameter < 1m VAnettverk Kum 8250 (Kum) 83 Topp av rørsystem for vann og avløp, Dreneringskonstruksjon. Kummer/sluk representert som et sirkelformet kumlokk som står i tilknytning til stikkrenne eller Grøft, lukka (lukka drenering), VAnettverk Sluk 8253 Åpning med rist der overflatevann kan renne ned i avløpssystemet, ofte i forbindelse med vegsystemer Elektrodata Trekkum Trekkum for el- og telekabler representert ved rektangulært eller sirkelformet kumlokk. Kodeverdi er foreløpig. skal registreres som assosiert til disse. Vegdekkedata Vegdekke (Vegdekke) 241 Den øverste del av overbygningen, består vanligvis av et bindlag og et slitelag. Overbygningslag Bærelag (Bærelag) 226 Det øverste lag i vegfundamentet. Deles ofte i nedre og øvre Overbygningslag Avrettingslag (Avrettingslag) 791 Avrettingslag i overbygning Overbygningslag Forsterkningslag (Forsterkningslag) 227 Lag i vegens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Vegutstyrsdata FyllingKant 6005 (Fylling) 137 Avgrensning av fylling (fot, side og topp av markert fylling) Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling Vegutstyrsdata SkjæringKant 6004 (Skjæring) 57 Avgrensning av skjæring (topp, side og bunn av markert skjæring) Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring Underbygning Undergrunn (Undergrunn) 303 Angir hvilken undergrunn vegen hviler på Overbygningslag Fiberduk (Fiberduk) 59 Permeabel duk som hovedsaklig brukes til filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre Overbygningslag Armeringsnett (Armeringsnett) 609 Benyttes særlig i forbindelse med asfaltdekker. Forhindrer oppsprekking etc. Overbygningslag Frostsikringslag (Frostsikringslag) 229 Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i undergrunn eller underbygning Bygningsmessige anlegg Beskrivende HjelpelinjeAnlegg 6350 Karakteristiske linjer på bygningsmessige og tekniske anlegg. Brukes gjerne for beskrivelse av topp kulvert eller bunn bokse-elementer 4 av 7

14 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Bygningsmessige anlegg MurFrittstående 6003 Senter, topp mur hvor evt. oppfylling på ene siden < halve høyden på andre siden. Bygningsmessige anlegg MurLoddrett 6002 (Støttemur) 62 Ytterkant, topp forstøtningsmur hvor topp og bunn er ubetydelig forskjøvet i forhold til hverandre Bygningsmessige anlegg SkråForstøtningsmurAvgrensning 6007 Topp, fot og kant (lukket polygon) av forstøtningsmur hvor topp og bunn er betydelig forskjøvet i forhold til hverandre Bygningsmessige anlegg Voll 6016 (Voll) 234 Opphøyd terrengformasjon for eksempel anlagt for å skjerme Opphøyd terrengformasjon f.eks anlagt for å skjerme mot vegtrafikkstøy. Kan være sammensatt av flere lag. Breddemåling refererer til topp voll Bygningsmessige anlegg Skjerm 6017 (Skjerm) 3 Frittstående konstruksjon som skal En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for eksempel være et hinder for f.eks støyutbredelse eller snøfokk støyutbredelse eller snøfokk. Bygningsmessige anlegg (Skjermvegg) 4 Selve veggen tilhørende en skjerm. Kan ha flere skjermvegger tilhørende samme skjerm Bygningsmessige anlegg AnnetGjerde 6012 (Gjerde) 7 Oppsatt stengsel som hindrer passering Byggverk som brukes for å overvinne nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta for stor plass. Støttemur brukes også som sikringstiltak Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr Bygning Bygning 5010 (Bygning) 65 Bygning som er registrert i Matrikkelen (for eventuell supplering/retting) Bygning Fasadeliv 5002 Bygningens ytre avgrensning i fasadelivriss. Skal kun registreres dersom Takkant ikke er tilgjengelig Bygning Takkant 5014 (Bomstasjon) 45 Bygningens ytre takflateavgrensning (inkl. trafokiosk) Bygning i tilknytning til vegen Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. Bygning TakoverbyggKant 5041 (Leskur) 25 Ytterkant for takoverbygg (ingen eller få vegger, ikke representert i Matrikkelen eks. over bensinpumper) Bygning TrappBygg 5051 Ytteravgrensning for trapper som danner adkomsten til hus (konnektert til takkanten) Bygningsmessige anlegg FrittståendeTrappKant 6305 Avgrensning av trapp som ikke står i tilknytning til bygning Vann ElvBekk 3201 Senterlinje. Vannvei for rennende vann, midtlinje, naturlig, ElvBekk < 1m Vann ElvBekkKant 3202 Avgrensningslinje mellom land og elveflate, naturlig, ElvBekk > 1m Vann Innsjøkant 3101 Avgrensningslinje mellom land og innsjø. Aktuell ved utfylling i vann Vann KanalGrøft 3203 Senterlinje. Vannvei for rennende vann der forløpet er menneskeskapt, midtlinje, KanalGrøft < 1m Vann KanalGrøftKant 3206 Avgrensningslinje av KanalGrøft, menneskeskapt, KanalGrøft > 1m Vann Kystkontur 3001 Avgrensningslinje mellom land og sjø. Aktuell ved utfylling i sjø. Vann KystkonturTekniskeAnlegg 3005 Angivelse av kystkontur der denne består av faste, tekniske anlegg (eks. kaier) Vegutstyrsdata Fyllplass 6006 Plass for deponering av masse. Kun punktrepresentasjon. Vegutstyrsdata Terrenglinje 2200 Supplerende, for bedre terrengbeskrivelse (eks. begge sider av støyskjerm, fot av frittstående og loddrett mur, kant av større grøfter hvor stor høydeforskjell fra vannkant til topp grøft) Lite bygg for vern mot vær og vind. Benyttes i forbindelse med holdeplasser. Settes opp etter gitte kriterier Elektrodata StolpeEnkel 8501 (Stolpe, generell) 11 Frittstående stolpe i lavspentnett, telenett eller langs jernbane Elektrodata NettstasjonGr 8165 Liten bygning som inneholder transformator for fordeling av elektrisitet. Dersom transformatoren er registrert i Matrikkelen, registreres den som bygning (Takkant) Elektrodata NettstasjonKiosk 8165 Liten bygning som inneholder transformator for fordeling av elektrisitet Typiske data for en stolpe 5 av 7

15 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Elektrodata NettstasjonMast 8164 Transformator som henger i stolpe, for fordeling av elektrisitet Eiendomsdata EiendomsGrense 4011 Det er besluttet at konverteringen av Digitalt EiendomsKart (DEK) til Matrikkelen skal baseres på SOSI - versjon 3.4. Vi vil derfor utveksle DEK versjon 3.4 i FKB inntil brorparten eller alle kommuner har gått over til matrikkelen Eiendomsdata GrensePunkt Koordinatsatte punkt i grenselinja. Se liste over aktuelle temakoder i SOSI del 2. Vegutstyrsdata Rasteplass (Rasteplass) 39 Sted ved vegen der trafikanter kan parkere og hvile Grøntanleggsdata Grasdekker (Grasdekker) 15 Grønne områder som i Håndbok 111 benevnes "bruksplen, arealer ved rasteplasser/trafikkøyer osv. " Vanligvis grøntområder som ikke inngår i vanlig kantslått. Områder hvor det skal foretas vanlig kantslått legges inn som "Vegkantvegetasjon". I Håndbok 111 benevnes dette som "Eng" Grøntanleggsdata Beplantninger (Beplantninger) 274 Det menes her planter som kommer i kategorien urter eller blomsterplantninger, slyng- og klatreplanter og roser. Grøntanleggsdata Busker (Busker) 511 Det menes her planter som kommer i kategorien busker, og ulike sammensetninger av disse Grøntanleggsdata InnmåltTre 6113 (Trær) 199 Alle svært utpregede enkelttrær på offentlige steder (ikke enkelttrær i hager, bakgårder mv.) Det menes her alle former for trær. Omfatter både enkelttre, grupper av trær og alleer mm Grøntanleggsdata Naturareal/Skog (Naturareal/Skog) 515 Det menes her områder som kan karakteriseres som naturareal/skog og som Statens Vegvesen har ansvar for å skjøtte. Vegutstyrsdata Utemøbler (Utemøbler) 28 Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc. Vegutstyrsdata Leikeapparat (Leikeapparat) 26 Utstyr satt opp på f.eks rasteplasser brukt til leik Vegutstyrsdata Stativ for turistinfo (Stativ for turistinfo) 623 Konstruksjon beregnet for å henge opp turistinformasjon. Som regel lokalisert til rasteplasser eller lommer. Renovasjon Renovasjon (Renovasjon) 27 Utstyr brukt i forbindelse med renovasjon. Registreres eventuelt som assosiert objekt til rasteplass eller holdeplassutrustning. Vegutstyrsdata Toalett (Toalett) 243 Et rom med ett eller flere klosett/toalettskåler. Hvert toalett har som regel en dør med toalettsymbol enten i form av "damesymbol", "herresymbol", "Handikapsymbol" eller kombinerte symbol Tunnelløp Tunnelløp (Tunnelløp) 67 Utgravd eller utstøpt passasje gjennom jord/fjell eller under større lokk. Se også Undergang, Skredoverbygg og Høydebegrensning Bygningsmessige anlegg Tunnelportal 7532 (Tunnelportal) 69 Byggverk som sammenbinder åpen veg og tunnel Spesielt byggverk som sammenbinder åpen veg og tunnel. Assosieres til 20067, Tunnelløp. Takelement Tunnelhvelv (Tunnelhvelv) 70 Konstruksjon i tunnel for sikring mot vann og frost. Veggelement Betongutstøping (Betongutstøping) 71 Utstøping i tunnel for sikring mot utrasing Tunnelutstyr Ventilasjonsanlegg (Ventilasjonsanlegg) 278 Anlegg for å ventilere f.eks tunneler Tunnelutstyr Vifte/ventilator (Vifte/Ventilator) 212 Vifte for å ventilere tunneler Elektrodata Antenne (Antenne) 470 Ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med (5). I tilknytning til vegtrafikk benyttes f.eks radio- og mobiltelefonantenner i tunneler. 6 av 7

16 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Tunnelutstyr Radiosamband (Radiosamband) 472 System for innhenting og videreformidling av radiosignal feks i tunnel (uoff) Bygningsmessige anlegg Basseng/Magasin (Basseng/Magasin) 208 Innretning for opplagring av vann VAnettverk Vannstandsmåler (Vannstandsmåler) 464 Utstyr for å måle vannstand f.eks i pumpesump (uoff) Tunnelutstyr Branndetektor (Branndetektor) 478 Utstyr for å registrere brann/røykutvikling (uoff) Tunnelutstyr Brannslokningsapparat (Brannslokningsapparat) 213 Apparat for å slokke brann VAnettverk Hydrant 8254 (Hydrant) 209 Innretning der brannslanger kan koples til hovedvannledningen, ofte plassert på et fortau. Objekt som kan brukes til å koble til slangesystemer i forbindelse med brann eller vask av gater/områder. Tunnelutstyr Brannventil 8281 SOSI Del 2 Elektrodata Skjøt 8007 SOSI Del 2 Elektrodata Skap, teknisk (Skap, teknisk) 502 Skap for oppbevaring/installasjon av utstyr. F.eks brannslokkingsutstyr, teknisk utstyr, elektriske komponenter osv. Elektrodata Detektor (Detektor) 167 Anordning som overfører impulser til styreapparat eller sentral når den påvirkes av kjøretøy. Elektrodata Elektrisk kabel (Elektrisk kabel) 92 Elektrisk leder Elektrodata Elektrostatisk rensesløyfe (Elektrostatisk rensesløyfe) Anlegg for luftrensing i tunnel (uoff) 453 Tunnelutstyr Gassmåler (Gassmåler) 215 Utstyr for å måle gass, særlig aktuelt i tunnel Vegutstyrsdata Høydemåler (Høydemåler) 462 Utstyr for å måle høyde (uoff) Måleutstyr Siktmåler (Siktmåler) 214 Utstyr for å måle sikt, særlig aktuelt i tunnel Elektrodata Nødstrømsaggregat (Nødstrømsaggregat) 467 Motor (diesel) for å produsere elektrisk strøm. (uoff) Elektrodata Nødstrømsbatteri/UPS (Nødstrømsbatteri/UPS) 468 Reservestrømskilde bla i forb. Med tunneler (uoff) Elektrodata Nødtelefon (Nødtelefon) 180 Fast montert telefon i tunneler eller på høyfjellsoverganger til bruk i nødsfall. VAnettverk Pumpestasjon (Pumpestasjon) 210 Sted hvor det er installert en eller flere pumper for å pumpe unna drens- /overvann VAnettverk Pumpe (Pumpe) 85 Innretning for å pumpe vann. Tildekningslag Tildekningslag (Tildekningslag) 74 Lag for å dekke til tunnelprofil eller fjellskjæringsskråning Overbygningslag Plastring/Erosjonssikring (Plastring/Erosjonssikring) 144 Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. Sikringsfelt Sikringsfelt (Sikringsfelt) 72 Område/felt som er sikra med nett, bolter etc. Her:fjellsikringsfelt Tunnelbolter og stag Sikringsbolt (Sikringsbolt) 73 Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel Rassikringsdata Skredoverbygg (Skredoverbygg) 66 Byggverk for å skjerme vegen mot skred/ras. Konstruksjon som omslutter vegen for å beskytte den mot skred. Tak og vegg inn mot skråning er massive. Vegg ut fra skråning er åpen eller evt tettet med lettere materiale. Se også Håndbok av 7

17

18

19 Statens vegvesen SJEKKLISTE SPRENGNINGSARBEID Formål: Omfang: Referanser: Sikre at uønskede hendelser ikke oppstår. Hjelpeskjema for oppfølging av sprengningsarbeid Alle arbeider som inkluderer sprengningsvirksomhet der Statens vegvesen er byggherre. Prosedyre for sprengning. Byggherreforskriften. Internkontrollforskriften. Brann- og eksplosjonsvernloven m/forskrift og veiledninger Prosjekt: 1 Planlegging av tiltaket ( reguleringsplan) 1. Er plikten til å ivareta HMS-ansvaret avklart? Byggherreforskriften 6 Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift 2. Er det vurdert andre muligheter enn sprengning? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 3. Er det utarbeidet risikovurdering tilpasset dette nivået? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: Sjekk foretatt: Dato: Utført av: 1

20 Statens vegvesen 2 Utarbeidelse av byggeplan og konkurransegrunnlag 1. Er plikten til å ivareta HMS-ansvaret avklart? Byggherreforskriften 6 Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 2. Er det utpekt HMS-koordinator for prosjekteringsfasen? Byggherreforskriften 6 og 7 Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 3. Er HMS-plan utarbeidet? Byggherreforskriften 8 og 11 b Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 4. Er hovedbedrift utpekt? AML 15 og Internkontrollforskriften 6 Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 5. Er risikovurdering oppdatert? Byggherreforskriften 11 b Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 6. Er risikofaktorer (ref. risikovurderingen) beskrevet i konk.gr.laget? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 7. Er det vurdert andre muligheter enn sprengning? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 8. Skal det stilles krav om særlig sprengningskyndig person? Eksplosjonsforskriften 10-7, 3. ledd Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 9. Skal det settes spesifikke krav til utførelsen? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 10. Er informasjonsplan laget? Eksplosjonsforskriften Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 11. Er det iverksatt forhåndsregistrering på naboeiendommer? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: Sjekk foretatt: Dato Utført av: 2

21 Statens vegvesen 3. Kontroll av tilbudet 1. Er eventuell krevd dokumentasjon levert? Konkurransegrunnlaget Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 2. Er entreprenørens referanser / erfaring kontrollert? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 3. Er sikkerheten ved alternative forslag til løsning ivaretatt? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: Sjekk foretatt: Dato Utført av: 3

22 Statens vegvesen 4. Tiltak før oppstart 1. Er det utpekt HMS-koordinator for gjennomføringsfasen? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 2. Er sprengningsplan levert/gjennomgått? (spr.forskriften 10-7, 4./2. ledd) Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 3. Er varsling til myndigheter og andre berørte utført? (spr.forskriften 10-10, 1. og 2. ledd) Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 4. Er sikkerhetstiltak / rutiner for oppdraget gjennomgått med entreprenøren før arbeidene starter? (Sprengningsforskriften, kap. 10, særlig Planer som ivaretar momenter i byggherrens HMS-plan. Prosedyrer for gjennomføring av farlig arbeid. Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 5. Er dokumentasjon/tillatelser gjennomgått? Godkjent lager og transport og midlertidig plassering. Sprengningsforskriftens 10-11, sertifikater. Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 6. Er ansvar og rolledeling mellom byggherre og entreprenør gjennomgått og akseptert? Informasjon til omgivelser, varsling ved sprengning etc. (Entreprenør har ansvaret for planer og gjennomføring, byggherren påser ved stikkprøvekontroll at dette gjennomføres forsvarlig) Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: Sjekk foretatt: Dato Utført av: 4

23 Statens vegvesen 5. Oppfølging i gjennomføringsfasen Dokumentasjon: Sikres gjennom byggemøtereferater. 1. Er salveplan lagt fram? Sprengningsforskriften 10-7, 2. ledd Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 2. Er stikkprøvekontroll av salveplan gjennomført? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 3. Har entreprenøren utarbeidet salverapport? Forskriften 10-8, 2. ledd Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 4. Har entreprenøren rapportert uønskede hendelser? Sprengningsforskriften Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 5. Er skjæringstopp sikret? (behov for gjerde vurderes) Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 6. Er skjæringstoppen tilstrekkelig avdekt/rensket? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 7. Er skjæring sikret mot nedfall? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 8. Er utsprengt område sikret/avsperret? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 9. Er nødvendig permanent sikring utført? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: Sjekk foretatt: Dato Utført av: 5

24 Statens vegvesen Overtakelsesbefaring Sjekk foretatt: Dato Utført av: 6

25 Statens vegvesen Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan) Dette skjema eller entreprenørens skjema med tilsvarende opplysninger skal forelegges byggherren minimum 1 uke før sprengningsarbeidene starter. Prosjekt: Entreprenør: Arbeidssted Utarbeidet av 1 Sertifikater Navn på godkjent skytebas Klasse Gyldig til dato 2 Salveplanoversikt (plan for hele sprengningsarbeidet) Det skal legges ved plan for utførelse. I tillegg skal det utarbeides salveplan/protokoll for hver enkelt salve. Planlagt antall Salver Pallhøyder Utslagsretning Hullavstander Hvilke type sprengstoff skal benyttes Hvilke type tennere skal benyttes Hvilke type borutstyr skal benyttes Kronediameter Kart/tegning som viser planlagt fremdrift/salveinndeling Se vedlegg 3 Tiltak før sprengning (avdekking, rensk, annet) Er det gjort spesielle tiltak før sprengning Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfelt 4 Fjellkvalitet Er fjellets egenskaper vurdert Sprengbarhet Ja Nei Sprekker Ja Nei Annet, beskriv i kommentarfeltet Kommentar 5 Transport og lagring av sprengstoff Er det utarbeidet plan for lagring, transport av sprengstoff Sikkerhetsrådgiver ADR, navn: Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfelt 1

26 6 Omgivelser (rystelser, støy, sprut etc.) Er det tatt spesielle hensyn til omgivelsene Avstand til nærmeste bygning (m) Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 7 Plan for dekning Er det utarbeidet plan for dekning Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 8 Varsling og posteringsplan Er varsling og posteringplan utarbeidet Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 9. Avsperring av område (skiltbehov/-plan) Er det utarbeidet plan for stengning av veg/område Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, beskriv hvorfor i kommentarfeltet Kommentar 10 Rutiner for håndtering av avvik (pil-salver, annet) Er det utarbeidet rutiner for håndtering av avvik Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet Kommentar 11 Tilgang til nødvendig utstyr for opprydding Er det utarbeidet planer for eventuell opprydding Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet Beskriv hvilket utstyr som er tenkt benyttet Vedlegg Kommentar 2

27 12 Rapporteringsrutiner (i hht. HMS-plan ved ulykker, telefonliste etc.) Er rapporteringsrutiner opprettet Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet Førstehjelpsutstyr tilgjengelig på arbeidsplassen Ja Nei Se vedlegg Kommentar 13 Risikovurdering Er det utarbeidet risikovurdering for sprengningsarbeidet Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 14 Andre forhold Sign. entreprenør Dato Mottatt byggherre Dato 15 Merknader fra byggherre Sign byggherre Dato Mottatt entreprenør Dato 3

28 Statens vegvesen PROSEDYRE FOR BYGGHERREN VED SPRENGNINGSARBEID Formål: Omfang: Referanser: Sikre at uønskede hendelser ikke oppstår. Avklare byggherrens og entreprenørens ansvar All sprengningsvirksomhet hvor Statens vegvesen er byggherre. Brann- og eksplosjonsloven (Bevl.) m/forskrifter, arbeidsmiljøloven m/forskrifter. Se vedlegg Prosjekt: Særskilte risiko- og miljøhensyn: Risikoforhold: Sprut- og spredningsskade. Indre/ytre miljø: Skade på egne ansatte og innleide oppdragstakere, naboer, tilfeldig forbipasserende/trafikkanter, Materiell og ytre miljø for øvrig. Gjennomføring: Ansvarlig: Leder aktuell fase Prosjekt- Ansvarlig Byggeleder Byggeleder Byggeleder Byggeleder Aktivitet: Generelt: Byggherren skal benytte vedlagte sjekkliste ved kontroll på alle stadier i prosjektet, listen følger prosjektet fra start til slutt. Hovedpunktene i sjekklisten refererer seg til punktene i prosedyren. 1 Planlegging av tiltaket (reguleringsplan): Planlegging skal gjennomføres i tråd med gjeldende krav i Internkontrollforskriften og byggherreforskriften. Utarbeide risikovurdering tilpasset dette nivået. 2 Utarbeidelse av byggeplan og konkurransegrunnlag: Revidert risikovurdering utarbeides. Viktige risikoforhold beskrives i konkurransegrunnlaget kap. D. Krav til sikkerhet fremheves. Eventuelle spesifikke krav beskrives i kap. E. Kostnader for alle sikkerhetstiltak skal innarbeides i tilbudet 3 Kontroll av tilbudet: Vurdere tilbyders egnethet og eventuelt sjekke referanser. Kontrollere om forbehold eller alternative løsninger påvirker sikkerheten. Skrive begrunnet innstilling for avgjørelse. 4 Tiltak før oppstart: Avholde oppstartmøte, gå gjennom prosjektet med entreprenøren. Har entreprenøren fremlagt nødvendig dokumentasjon? Vurdere entreprenøren sprengningsplan. Gå gjennom ansvars- og rolledeling, samarbeidsplikt Dersom sprengning utføres av underentreprenør har hovedentreprenør ansvar for oppfølging av sin underentreprenør i tråd med denne prosedyre. 5 Oppfølging i gjennomføringsfasen: Oppfølging av entreprenøren skjer ved kontroll/stikkprøvekontroll. Påse at utførelse skjer etter regelverket. Dokumentere. Reagere på avvik. Kontrollere utført sprengningsarbeid fortløpende og ved overtagelse, med fokus på sikring (skjæringstopp, blokknedfall, avsperring av området). Faste poster på byggemøtene: Følge opp dokumentasjon. Stikkprøver. Salverapporter. Avviksrapportering og håndtering. Referanser/Henvisning Resultatdokumentasjon SJEKKLISTE Byggherreforskr. Kap. 2 og 3. HMS-FORSK. 5 Bevl SJEKKLISTE HB 066 SJEKKLISTE SJEKKLISTE Ekspl.f.kap. 10 NS 3430, pkt. 3. NS 3430 pkt Oppstartmøteref. SJEKKLISTE Byggemøtereferat Vedlegg: Sjekkliste for sprengningsarbeider.. Mal for byggherrens risikovurdering. Forslag til mal for sprengningsplan. Mal kan tilbys entreprenøren. Salveplan og salverapport. Mal kan tilbys entreprenøren.

29 Statens vegvesen PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SPRENGNINGSARBEID Dette skjema eller entreprenørens skjema med tilsvarende opplysninger skal forelegges byggherren minimum 1 uke før sprengningsarbeidene starter. Prosjekt: Entreprenør: Arbeidssted Utarbeidet av 1 Sertifikater Navn på godkjent skytebas Klasse Gyldig til dato 2 Salveplan (hele sprengningsarbeidet) Det skal legges ved plan for utførelse. I tillegg skal det utarbeides salveplan/protokoll for hver enkelt salve. Planlagt antall Salver Pallhøyder Utslagsretning Hullavstander Hvilke type sprengstoff skal benyttes Hvilke type tennere skal benyttes Hvilke type borutstyr skal benyttes Kronediameter Kart/tegning som viser planlagt fremdrift/salveinndeling Se vedlegg 3 Tiltak før sprengning (avdekking, rensk, annet) Er det gjort spesielle tiltak før sprengning Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfelt 4 Fjellkvalitet Er fjellets egenskaper vurdert Sprengbarhet Ja Nei Sprekker Ja Nei Annet, beskriv i kommentarfeltet Kommentar 5 Transport og lagring av sprengstoff Er det utarbeidet plan for lagring, transport av sprengstoff Sikkerhetsrådgiver ADR, navn: Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfelt 1

30 6 Omgivelser (rystelser, støy, sprut etc.) Er det tatt spesielle hensyn til omgivelsene Avstand til nærmeste bygning (m) Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 7 Plan for dekning Er det utarbeidet plan for dekning Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 8 Varsling og posteringsplan Er varsling og posteringplan utarbeidet Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 9. Avsperring av område (skiltbehov/-plan) Er det utarbeidet plan for stengning av veg/område Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, beskriv hvorfor i kommentarfeltet Kommentar 10 Rutiner for håndtering av avvik (pil-salver, annet) Er det utarbeidet rutiner for håndtering av avvik Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet Kommentar 11 Tilgang til nødvendig utstyr for opprydding Er det utarbeidet planer for eventuell opprydding Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet Beskriv hvilket utstyr som er tenkt benyttet Vedlegg Kommentar 2

31 12 Rapporteringsrutiner (i hht. HMS-plan ved ulykker, telefonliste etc.) Er rapporteringsrutiner opprettet Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet Førstehjelpsutstyr tilgjengelig på arbeidsplassen Ja Nei Se vedlegg Kommentar 13 Risikovurdering Er det utarbeidet risikovurdering for sprengningsarbeidet Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 14 Andre forhold Sign. entreprenør Dato Mottatt byggherre Dato 15 Merknader fra byggherre Sign byggherre Dato Mottatt entreprenør Dato 3

32 Statens vegvesen SALVEPLAN OG SALVERAPPORT Prosjekt: Entreprenør: Salveplan (skal være tilgjengelig for byggherren før salven avfyres) Arbeidssted Skytebas Salve nr. Dato Salvetidspunkt Boring Hullavstand (E) Forsetning (V) Pallhøyde (m) Boremeter (m) Underboring (m) Volum fjell i salva (m 3 ) Totalt antall hull (stk.) Borehullsdiameter (mm) Bergart Slepper(1-5), 1= mye Vann under boring (1-5) Avvik under boring Ja Nei Hvis avvik, spesifiser i kommentarfeltet Sign. borer Lading Type tennere Dynamitt (kg) AN (kg) Antall tennere Ulada lengde (m) Rørladn. (kg) Slurry (kg) Antall koblingsbokser Annet (kg) Annet (kg) Antall intervall. Totalt (kg) Fordemning (fraksjon) Koblinger/motstand sjekket? Ja Nei Mengde og type dekning (m 2 ) Matter Not Duk Ingen Annen dekning, spesifiser i kommentarfelt Skisse tegnes på baksiden av arket, sett fra siden og ovenfra i stigende profil fra venstre mot høyre. Dato Kl. Sign. godkjent bruker Salverapport (utfylles etter at salva er avfyrt) Sprut Ja Nei Hvis Ja, spesifiser i kommentarfelt Rystelse (mm/s) Oppstod det uønsket hendelse/avvik? Ja Nei Hvis Ja, beskriv hendelse i avviksrapport Kommentarer Dato Kl. Sign godkjent bruker 1

33 Sett ovenfra: Fra profil: Til profil: Sett fra siden: 2

34 Statens vegvesen FORSKRIFT OM HÅNDTERING AV EKSPLOSJONSFARLIG STOFF (eksplosjonsforskriften), kapittel 10 bruk Tolkning av uklare punkter i forskriften En arbeidsgruppe i Region midt har foretatt en kritisk gjennomgang av forskriften for å avdekke og fortolke eventuelle uklarheter. Arbeidsgruppens tolkning ble presentert på et møte hvor Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) var tilstede. DSB's representant vurderte gruppens rapport som egnet grunnlagsmateriale for den forestående revisjon av nevnte forskrift. 10-7, 2. ledd: "Virksomhet som selv utfører sprengningsarbeid skal sørge for at det i samråd med person med sprengningsfaglig kompetanse blir utarbeidet planer og rutiner for å ivareta all sikkerhet ved bruk av eksplosive varer. Planene, som skal omfatte sprengnings- og salveplaner m.v. skal foreligge skriftlig før sprengningsarbeidet igangsettes, være basert på risikoanalyser, og være integrert i overordnede planer for prosjektet/anlegget. Etterlevelse av alle deler av planene skal overvåkes og kvalitetssikres." Vegvesenets vurdering: Byggherren foretar en risikovurdering for de nødvendige aktivitetene i prosjektet. Denne risikovurdering danner grunnlaget for prosjektets HMS-plan i samsvar med byggherreforskriften og eventuell beskrivelse av spesielle krav til utførelse i konkurransegrunnlaget. Beskrivelsen skal peke på spesielle faremomenter (f.eks. "oppsprukket/sleppet fjell") og setter krav til sikkerhetsnivå (f.eks. "skal ikke forekomme sprut"). Ovenfor nevnte risikovurdering erstatter ikke den som entreprenøren skal utarbeide før sprengningsarbeidet starter. Entreprenøren skal på grunnlag av sin risikovurdering utarbeide Sikker jobb- analyser og prosedyrer for utførelse av farlig arbeid. Dokumentasjon: Entreprenørens sprengningsplan. 10-7, 3. ledd: "Dersom det skal utføres særlig kompliserte eller risikofylte sprengningsarbeider utover det bruker med sprengningssertifikat klasse A har kompetanse til, skal en særlig sprengningskyndig benyttes både til å utarbeide planer og til å gjennomføre sprengningen." Vegvesenets vurdering: Vurderingen av særlig komplisert eller risikofylt sprengningsarbeid vil være subjektiv. Det vil også være flere nivå alt etter hvor komplisert eller hvor risikofylt arbeidet er. Dette kravet må takles ved at byggherren krever dokumentasjon på at entreprenøren har eller henter inn kompetanse som har gjennomført tilsvarende arbeider uten uhell tidligere. Kan det vises til flere oppdrag med tilsvarende kompleksitet der et oppdrag ikke har gått som forutsatt mens flere har gått bra, må det vurderes om entreprenøren likevel er kvalifisert til å utføre arbeidet.. Dokumentasjon: Referanser fra tilsvarende arbeider (pkt. F1).

35 10-7, 4. ledd: "Virksomhet som ikke selv utfører sprengningsarbeid, skal påse at utførende virksomhet ivaretar kravene i henhold til annet ledd. I antatt tilbud/anbud for sprengningsarbeid skal det klart fremkomme at kostnader forbundet med alle nødvendige sikkerhetstiltak er tatt med." Vegvesenets vurdering: Dette fremhever at byggherrens rolle er å etterspørre/kontrollere at utførende har gjort det som forskriften krever. Byggherren må kontrollere/kreve at sprengningsplan blir levert før sprengningsarbeidene starter og kontrollere at den inneholder: Forskriftens veiledning sier: 1. Beskrive ansvarsforhold og organisasjonsplan Hvem er arbeidsgiver/oppdragsgiver. Hvem er godkjent bruker. Hvem underentreprenører rapporterer til. Rapporteringsrutiner. 2. Utført risikovurdering, kartlegging av alle farlige forhold ved sprengningsarbeidet, jf. også internkontrollforskriften. Hva som må tas hensyn til i omgivelsene, jf Intern transport på anlegget og plassering av eksplosivene, jf Miljøpåvirkning, støy, støv, rystelser, steinsprut, jf Varsling av omgivelsene, jf Arbeidstillatelsessystem. 4. Salveplan. Størrelse på salva. Valg av borutrustning, hulldiameter. Valg av sprengstoff og tennmidler. Sikring mot utkast. Dekningsmateriell. Nummerering og fordemming. Utstyr som må være på arbeidsstedet før oppstart. 5. Instruks for avviksbehandling. Hvem som skal ta avgjørelse når forskjellige deler av planen ikke kan gjennomføres som forutsatt. Hvordan dokumentere hva som er gjort når planen måtte fravikes. 6. Ansvar for å utarbeide salverapporten og innholdet av denne. Dokumentasjon: Sprengningsplan. Byggemøtereferat. 10-9: "Salve som skal skytes nær der mennesker eller dyr oppholder seg, der miljøet eller tekniske innretninger som bebyggelse, jernbane, veg, luftspenn, kabler m.v. kan skades, skal dekkes på hensiktsmessig måte, med mindre andre dokumenterte tiltak iverksettes for å ivareta sikkerheten." Vegvesenets vurdering: Dette tolkes som at alle salver skal dekkes så sant ikke en risikovurdering tilsier at dette ikke er nødvendig på grunn av andre tiltak som ivaretar sikkerheten tilstrekkelig. Dokumentasjon: Risikovurdering. Byggemøtereferat.

36 10-10, ledd: "Beboere, politi og andre aktuelle offentlige myndigheter, eiere/rettighetshavere m.v. skal gjøres kjent med planene i 10-7 og hvilke risikoer sprengningsarbeidene representerer. Før sprengningsarbeid foretas skal det utarbeides planer for hvordan alle som kan berøres av arbeidet skal informeres og varsles. Ved sprengning skal alle nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner iverksettes og det skal varsles med sirene som med korte støt skal angi at sprengning skal skje. Det skal settes ut et tilstrekkelig antall vaktposter som skal hindre både mennesker og dyr fra å komme inn i det farlige området. Poststedene skal stå i radio- eller telefonkontakt både med den som utfører sprengningen og med hverandre, for umiddelbart å kunne melde fra om risikofylte uregelmessigheter." Vegvesenets vurdering: Byggherren må kontrollere at varslings- og posteringsplan er utarbeidet før sprengningsarbeidene starter og er i tråd med gjeldende regelverk. Byggherren må også ved stikkprøvekontroll kontrollere at planene blir fulgt ved gjennomføringen. Dokumentasjon: Sprengningsplan.Salverapport. Byggemøtereferat. Stikkprøvekontroll , 2. ledd: "Før boring starter, skal stuff, pall etc. være forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladninger fra tidligere arbeid. Boreutstyr skal være tilgjengelig til den som skal avfyre/sprenge salven har kontrollert og godkjent boringen." I veiledningen til forskriften er dette utdypet: "Det er viktig å renske stuff, pall etc. for løse steiner, røtter og jord slik at utkast av slike fragmenter ikke skjer ved sprengningen. Når stuff etc. er rensket, vil også fjellets beskaffenhet avdekkes slik at sprekker og slepper blottlegges og godkjent bruker kan tilpasse sprengstofftype og -mengde til den type fjell som skal sprenges. I tillegg må det foretas nødvendig sikring og kontroll mot gjenstående ladninger, slik at godkjent bruker kan ivareta alle nødvendige sikkerhetstiltak for å forhindre at slike ladninger medfører fare i det videre sprengningsarbeidet." Vegvesenets vurdering: Entreprenøren har ansvaret for at rensk og kontroll av stuff/pall blir utført og at synlig resultat blir innbakt i neste salveplan. Byggherren skal ved stikkprøvekontroll påse at dette utføres. Det må vurderes å stille krav til at avdekt stuff, pall etc. blir. fotografert. Dokumentasjon: Salverapport (inkl. foto) og neste salveplan.stikkprøvekontroll 10-12, 3. ledd: "Boring skal utføres slik at det oppnås størst mulig parallellitet mellom borehullene, nøyaktig hulldybde, kartlegging av svakhetssoner m.v." I veiledningen blir dette utdypet: "Bestemmelsen skal bl.a. sikre at ikke to hull blir liggende så nær hverandre at det oppstår lokal overladning når salva lades og sprenges. Den skal videre sikre at eventuelle svakhetssoner blir oppdaget og registrert allerede ved boringen slik at sprengstoffmengden kan reguleres i henhold til bergartens beskaffenhet. Ved pallsprengning er det

37 dessuten særlig viktig at første hullrad er nøyaktig utført med hensyn til avstand til pallfront, parallellitet, dybde og kartlegging av svakhetssoner. Det anbefales derfor at virksomheten har rutiner på at første rast blir målt opp." Vegvesenets vurdering: Med de pallhøyder (<10 m) som Statens vegvesen vanligvis opererer med, er det bare unntaksvis at boravviket er særlig stort. Største feilkilde for borhull på avveie vil være unøyaktig ansettvinkel. Som et minimum må det kreves montert utstyr på boreriggen som viser ansettvinkel. Under spesielle geologiske forhold (skifrig fjell, slepper) bør behovet for innmåling av kritike borhull vurderes. Eventuelle svakhetssoner og/eller andre uregelmessigheter skal være registrert og rapportert gjennom borrapporten. Dokumentasjon: Salveplan.

38 Statens vegvesen BYGGHERRENS RISIKOVURDERING FOR SPRENGNINGSARBEIDER Prosjekt Plannivå: Reguleringsplan Byggeplan/Konkurransegrunnlag Gjennomføringsfasen Utarbeidet: (dato) Deltakere: 1. Beskrivelse av arbeidet 1

39 2. Risikovurdering Risikofaktor Konsekvens Sannsynlighet Risikoreduserende tiltak Fjellkvalitet Grunnvannssenkning Forurensning Påboring av gjenstående, gammelt sprengstoff (tidligere prosjekt) Omgivelser Høyspent/ledninger Ras/utglidninger Listen er ikke uttømmende 2

40 3. Er byggherrens egen kompetanse tilstrekkelig for å planlegge og beskrive dette sprengningsarbeidet? Ja Nei, det må søkes kvalifisert bistand 4. Kompetansekrav til utførende: Normal, sprengningssertifikat klasse A Særlig sprengningskyndig 5. Oppsummering av risikofaktorer til konkurransegrunnlag Godkjent dato: underskrift prosjektansvarlig/prosjektleder

41 Statens vegvesen SJEKKLISTE SPRENGNINGSARBEID Formål: Omfang: Referanser: Sikre at uønskede hendelser ikke oppstår. Hjelpeskjema for oppfølging av sprengningsarbeid Alle arbeider som inkluderer sprengningsvirksomhet der Statens vegvesen er byggherre. Prosedyre for sprengning. Byggherreforskriften. Internkontrollforskriften. Brann- og eksplosjonsvernloven m/forskrift og veiledninger Prosjekt: 1 Planlegging av tiltaket ( reguleringsplan) 1. Er plikten til å ivareta HMS-ansvaret avklart? Byggherreforskriften 6 I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift 2. Er det vurdert andre muligheter enn sprengning? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 3. Er det utarbeidet risikovurdering tilpasset dette nivået? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: Sjekk foretatt: Dato: Utført av: 1

42 Statens vegvesen 2 Utarbeidelse av byggeplan og konkurransegrunnlag 1. Er plikten til å ivareta HMS-ansvaret avklart? Byggherreforskriften 6 I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 2. Er det utpekt HMS-koordinator for prosjekteringsfasen? Byggherreforskriften 6 og 7 I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 3. Er HMS-plan utarbeidet? Byggherreforskriften 8 og 11 b I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 4. Er hovedbedrift utpekt? AML 15 og Internkontrollforskriften 6 I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 5. Er risikovurdering oppdatert? Byggherreforskriften 11 b I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 6. Er risikofaktorer (ref. risikovurderingen) beskrevet i konk.gr.laget? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 7. Er det vurdert andre muligheter enn sprengning? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 8. Skal det stilles krav om særlig sprengningskyndig person? Eksplosjonsforskriften 10-7, 3. ledd I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 9. Skal det settes spesifikke krav til utførelsen? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 10. Er informasjonsplan laget? Eksplosjonsforskriften I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 11. Er det iverksatt forhåndsregistrering på naboeiendommer? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: Sjekk foretatt: Dato Utført av: 2

43 Statens vegvesen 3. Kontroll av tilbudet 1. Er eventuell krevd dokumentasjon levert? Konkurransegrunnlaget I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 2. Er entreprenørens referanser / erfaring kontrollert? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 3. Er sikkerheten ved alternative forslag til løsning ivaretatt? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: Sjekk foretatt: Dato Utført av: 3

44 Statens vegvesen 4. Tiltak før oppstart 1. Er det utpekt HMS-koordinator for gjennomføringsfasen? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 2. Er sprengningsplan levert/gjennomgått? (spr.forskriften 10-7, 4./2. ledd) I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 3. Er varsling til myndigheter og andre berørte utført? (spr.forskriften 10-10, 1. og 2. ledd) I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 4. Er sikkerhetstiltak / rutiner for oppdraget gjennomgått med entreprenøren før arbeidene starter? (Sprengningsforskriften, kap. 10, særlig Planer som ivaretar momenter i byggherrens HMS-plan. Prosedyrer for gjennomføring av farlig arbeid. I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 5. Er dokumentasjon/tillatelser gjennomgått? Godkjent lager og transport og midlertidig plassering. Sprengningsforskriftens 10-11, sertifikater. I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 6. Er ansvar og rolledeling mellom byggherre og entreprenør gjennomgått og akseptert? Informasjon til omgivelser, varsling ved sprengning etc. (Entreprenør har ansvaret for planer og gjennomføring, byggherren påser ved stikkprøvekontroll at dette gjennomføres forsvarlig) I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: Sjekk foretatt: Dato Utført av: 4

45 Statens vegvesen 5. Oppfølging i gjennomføringsfasen Dokumentasjon: Sikres gjennom byggemøtereferater. 1. Er salveplan lagt fram? Sprengningsforskriften 10-7, 2. ledd Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 2. Er kontroll/stikkprøvekontroller av salveplan gjennomført? Utført Ikke utført Anmerkning/dato/underskrift: 3. Har entreprenøren utarbeidet salverapport? Forskriften 10-8, 2. ledd I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 4. Har entreprenøren rapportert uønskede hendelser? Sprengningsforskriften I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 5. Er skjæringstopp sikret (gjerde)? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 6. Er skjæringstoppen tilstrekkelig avdekt/rensket? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 7. Er skjæring sikret mot nedfall? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 8. Er utsprengt område sikret/avsperret? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: 9. Er nødvendig permanent sikring utført? I orden I retur/ikke OK Anmerkning/dato/underskrift: Sjekk foretatt: Dato Utført av: 5

46 Statens vegvesen Overtakelsesbefaring Sjekk foretatt: Dato Utført av: 6

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68 Statens vegvesen Prosjekt: Dato Pelnr. Geolog Bergart RQD Jn Jr Ja Jw SRF Q Klasse Kommentarer: Tunnel: GEOLOGISK KARTLEGGING OG KLASSIFISERING Nr Sprekkeorientering Sleppe Bredde Avstand Vann Kommentar 1 N / 2 N / 3 N / 4 N / 5 N / 6 N / Fil: Zb NA Rundskriv 2007_3 vedlegg1.xls Hanasand Utskrift

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84 Reseptorienterte asfaltkontrakter Kontroll og dokumentasjon av utførelse RAPPORT Te k n o l o g i a v d e l i n g e n Nr Vegteknologiseksjonen Dato:

85

86 TEKNOLOGIRAPPORT nr Tittel Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse Postadr.: Telefon: Postboks 8142 Dep 0033 Oslo ( ) Utarbeidet av Jostein Myre, Region øst Ragnar Evensen, ViaNova Plan og Trafikk AS Dato: Saksbehandler Nils Uthus Kontrollert av Even Sund Prosjektnr: Antall sider og vedlegg: 38 Sammendrag I 2002 tok Statens vegvesen i bruk et nytt kontrollsystem for reseptorienterte asfaltkontrakter (Intern rapport 2248). Kontrollsystemet ble revidert basert på erfaringer fra 3 dekkesesonger og rapporten som beskrev revidert kontrollsystem for reseptorienterte asfaltkontrakter ble utgitt som Intern rapport Fra asfaltsesongen 2008 vil Byggevaredirektivet med tilhørende harmoniserte standarder gjelde for all varm verksblandet asfalt innen EU/EØS-området. Kontrollsystemet er nå oppdatert slik at det er i overensstemmelse med Byggevaredirektivet. Kontrollsystemet omfatter: - Entreprenørkontrollen: entreprenørens dokumentasjon av oppnådd kvalitet overfor byggherren - Byggherrekontrollen: byggherrens egen kontroll av oppnådd kvalitet. Denne kan omfatte visuell kontroll, stikkprøvekontroll, oppfølging av at entreprenøren følger KS-systemet som beskrevet i kontrakten og eventuell etterkontroll. Denne rapporten erstatter tidligere Intern rapport Summary In 2002 a new quality control system was introduced for asphalt contracts. In this system the contractor is responsible for documentation of quality including numerous measurements during laying and compaction of the asphalt. The system has been revised so that it is in compliance with European Council Directive of 1988 relating to construction products and the relevant accompanying harmonised standards. The revised quality control system is presented in the report. This report replaces the previous "Intern rapport 2418". Emneord: Asfalt, kontrakter, kontrollsystem

87

88 Innholdsfortegnelse Side 1 Kontroll av asfaltarbeider Generelt Entreprenørens kontroll Byggherrens kontroll 5 2 Entreprenørkontrollen Generelt Kontroll av råmaterialer Bindemiddel Tilslagsmaterialer Kontroll av verksproduksjonen Kontroll i forbindelse med utlegging Verksproduserte masser lagt med utlegger Overflatebehandlinger og penetrert pukk Tynndekker Remixing* med anriking og tilførsel av asfaltmasse Repaving* og sporfylling med forvarming Flatelapping med utlegger Fresing og anriking Leggerapport Kontroll av ferdig dekke Friksjon Densitet og hulrom Byggherrekontrollen Hovedprinsipper Stikkprøvekontroll på verk og driftslaboratorium Stikkprøvekontroll på vegen 15 4 Etterkontroll 18 5 Spesielle forhold Justerings- og opprettingsarbeider/flatelapping Spesielle vedlikeholdsarbeider Støpeasfaltarbeider Tynndekker 22 6 Prøvetaking 23 7 Analysemetoder 24 1

89 1 Kontroll av asfaltarbeider 1.1 Generelt Det skilles vanligvis mellom to typer av asfaltkontrakter; funksjonskontrakter og reseptorienterte kontrakter. I reseptorienterte kontrakter er asfaltens sammensetning spesifisert i detalj. Rapporten beskriver kontrollomfang for reseptorienterte asfaltkontrakter. Kontrollarbeidet for reseptorienterte kontrakter skal sikre og dokumentere at det utlagte asfaltdekket er i overensstemmelse med spesifikasjonene. Ved kontraktsarbeider tjener kontrollen også til å fastlegge eventuelle avvik fra kontrakten. Kontroll av asfaltarbeider omfatter: Entreprenørkontroll Byggherrekontroll Mens entreprenørkontrollen er beskrevet for å få dokumentert kvalitetsnivået på større deler av produksjonen, er byggherrekontrollen basert på rettet prøvetaking mot tilsynelatende svake punkt i det utførte arbeidet. Kontrollomfanget som beskrives i forbindelse med entreprenørkontrollen er bare knyttet til de parametrene som byggherren ønsker dokumentert. Kontrollomfanget inkludert metoder og parametere som er nødvendig for å produsere riktig kvalitet og innenfor gjeldende lover og regler, er entreprenørens eget ansvar. Byggherren kan fastsette et annet kontrollomfang forutsatt at dette spesifiseres i konkurransegrunnlaget. Fra asfaltsesongen 2008 vil Byggevaredirektivet med tilhørende harmoniserte standarder gjelde for all varm verksblandet asfalt innen EU/EØS-området 1. De mest aktuelle standarder er listet opp nedenfor: NS-EN Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del 1: Asfaltbetong NS-EN Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del 2 Asfaltbetong for tynne lag (tynndekker) NS-EN Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del 3 Mykasfalt NS-EN Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del 5 Skjelettasfalt NS-EN Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del 6 Støpeasfalt NS-EN Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del 7 Drensasfalt NS-EN Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del 8 Resirkulert asfalt NS-EN Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del 20 Typeprøving NS-EN Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del 21 Produksjonskontroll NS-EN Asfaltbetong omfatter mer enn den massetype som tradisjonelt er gitt betegnelsen asfaltbetong i det norske fagmiljøet. Standarden dekker også asfaltgrusbetong, asfaltert grus og asfaltert pukk. 1 Rådet for de europeiske fellesskap, Rådsdirektiv 89/106/EØF av

90 NS-EN Del 20 Typeprøving omfatter de arbeider som tradisjonelt ligger bak utarbeidelse av arbeidsresepter. Typeprøvingen skal dokumenteres i en typeprøvingsrapport hvor masseresepten inngår. Typeprøvingsrapporten skal være en del av produsentens samsvarserklæring og består av følgende deler: Generelle opplysninger om produsenten, inklusive identifikasjon av blandeverk og utstedelsesdato for deklarasjonen. Opplysninger om alle delmaterialer som inngår i asfalten. Der det brukes råmaterialer med egenskaper som allerede er påvist av materialleverandøren på grunnlag av samsvar med andre tekniske spesifikasjoner, er det ikke nødvendig å vurdere disse egenskapene på nytt, såfremt råmaterialenes ytelse er den samme. I praksis betyr f.eks. dette at steinleverandørens samsvarserklæringer etter NS-EN aksepteres som tilfredsstillende dokumentasjon. Masseresepten skal omfatte både inngående og utgående tilsiktet sammensetning. Toleranser for massetemperatur, hvis disse avviker fra standardverdiene i produktstandardene. Prøvningsresultater. Typeprøvningsrapporten inkluderer masseresepten (arbeidsresepten) for asfaltmassen. Typeprøvningsrapporten skal ha vedlagt alle aktuelle prøvningssertifikater. Entreprenøren skal fremlegge følgende dokumentasjon før arbeidene igangsettes: Typeprøvningsrapport, inkl. arbeidsresept min. 3 uker før oppstart. Kvalitetsplan: min. 3 uker før oppstart. Dokumentasjon av egenskaper til polymermodifisert bindemiddel hvis dette skal anvendes: min. 3 uker før oppstart. Typeprøvningsrapporten er gyldig i opp til fem år med mindre det er endringer i noen av delmaterialene eller i materialenes blandingsforhold. All dokumentasjon fra entreprenøren i henhold til Teknologi rapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at arbeidene er utført. Figur 1.1 viser en prinsippskisse over hele kontrollsystemet for reseptorienterte asfaltkontrakter. 3

91 Figur 1.1 Prinsippskisse for kontrollsystemet 4

92 1.2 Entreprenørens kontroll Byggevaredirektivet og NS-EN har krav til asfaltprodusentens produksjonskontroll. Disse kravene har som mål å sikre asfaltens kvalitet og samsvar med typeprøvingsrapportens data for asfaltmassens sammensetning og egenskaper. Reglene for typeprøving og produksjonskontroll er ikke primært rettet mot Statens vegvesen som byggherre og vegholder. Systemet har som mål å sikre at enhver mottaker av asfalt får den kvalitet som er beskrevet. Statens bygningstekniske etat har ansvaret for å påse at alle som tilbyr asfalt på det norske marked, oppfyller kravene i Byggevaredirektivet og de tilhørende standarder. I praksis gjøres dette av Tekniske kontrollorgan, TKO, utpekt av Kommunal- og regionaldepartementet. Med mindre det er endringer i noen av delmaterialene eller i sammensetningen, vil typeprøving samsvarserklæringen for en masseresept ha gyldighet i fem år. Produksjonskontrollsertifikatet har normalt gyldighet i ett år. Et annet viktig forhold er at kvalitetskontrollen som inngår i NS-EN er begrenset til asfaltens kvalitet levert fra produksjonsanlegget. Som byggherre og vegholder må Statens vegvesen legge vekt på asfaltens kvalitet på veg, ferdig utlagt og komprimert. Både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk er det et mål for Statens vegvesen å utnytte den produksjonskontroll som produsenten av asfalt er pålagt gjennom Byggevaredirektivets krav, samtidig som man på best mulig måte får tatt hensyn til den innvirkning som transport, utlegging og komprimering har for kvaliteten. Krav til entreprenørens kontrollomfang er beskrevet i kap Byggherrens kontroll Byggherrens kontroll er nærmere beskrevet i kap. 3. Byggherrens kontrollomfang vil kunne variere fra kun å bestå av visuell vurdering og entreprenørdokumentasjonen på små jobber, til full oppfølging med kontinuerlig stedlig representant i forbindelse med store jobber på steder med stor trafikk. Alle jobber vil kunne bli utsatt for full etterkontroll. 5

93 2 Entreprenørkontrollen 2.1 Generelt Entreprenørkontrollen er entreprenørens dokumentasjon av oppnådd kvalitet overfor byggherren. Beskrivelsen i rapporten kan ikke regnes som fullstendig med hensyn på å styre produksjonen, og entreprenøren må selv vurdere behovet for andre tester og/eller omfang i tillegg for å sikre at produktet får tilsiktet kvalitet. NS-EN Del 21 Produksjonskontroll har detaljerte krav til produksjonsanlegget og rutiner ved produksjonen, inklusive kvalitetskontrollen. Produksjonskontrollen omfatter bl.a. følgende: 1. Kvalitetsplanen skal spesielt omfatte et opplegg for å identifisere og beskrive de spesifikke prosessene som direkte påvirker produktets kvalitet og samsvar med de opplysninger som er gitt i typeprøvningsrapporten 2. Organiseringen beskriver ansvar, myndighet og forholdet mellom personalet som administrerer, utfører og kontrollerer arbeid som påvirker samsvar og kvalitet, inklusive regler for dokumentkontroll og kontroll av tjenester fra underleverandører. Organiseringen skal også beskrive ledelsens medvirkning og ansvar, inklusive regler for revisjoner og oppfølgningstiltak.. 3. Kontrollprosedyrer skal beskrive prosedyrer for kontroll av delmaterialer som leveres til produksjonsanlegget, prosesskontroll, håndtering, oppbevaring og levering, samt verkskalibrering og vedlikehold. 4. Inspeksjon og prøvning inkluderer krav til inspeksjons- og prøvningshyppigheter for tilslag, filler, bindemidler, tilsetningsstoffer og resirkulert asfalt, samt ferdig produsert masse. 5. Avviksbehandling skal inkludere regler for identifisering, vurdering, adskillelse og avhending av avvikende produkt. Det skal også omfatte et system for varsling av brukere hvis forsendelse av avvikende produkt ikke kunne forhindres samt regler for korrigerende tiltak for å forhindre/redusere fremtidige avvik. 6. Regler for kontroll, kalibrering og vedlikehold av måle- og prøvningsutstyr som inngår i produksjonskontrollen. 7. Et opplegg for registrering av resultatene av produksjonskontrollen, inklusive vedlikehold av registre som sikrer at alle resultater kan gjenfinnes og blir tatt vare på i minst fem år. 8. Prosedyrer for opplæring av alt personell som er involvert i aktiviteter som påvirker kvalitet. Noen av de punkter som er angitt over, er nærmere omtalt i de etterfølgende avsnitt. Omtalen er ikke fullstendig i forhold til kravene i NS-EN

94 2.2 Kontroll av råmaterialer Bindemiddel Minstekrav til inspeksjon- og prøvingshyppighet for bindemidler er gitt i Tabell 5 i NS-EN Ved første gangs bruk skal det dokumenteres at bindemiddelet oppfyller kravene i NS-EN Ved hver levering skal følgesedlen inspiseres for å påse at leveransen er i henhold til bestilling og leveres til riktig tank. I tillegg skal bindemiddeltemperaturen kontrolleres i forhold til tillatte temperaturgrenser. Resultatene av kontrollen skal protokolleres og være tilgjengelig for byggherren. Minst en gang pr 300 tonn levert bindemiddel skal kvalitetsegenskapene til bindemiddelet kontrolleres. Entreprenøren kan velge mellom å kontrollere penetrasjon, mykningspunkt eller dynamisk viskositet ved 60 o C, men samme metode skal brukes hele året. Resultatene av kontrollen skal protokolleres og være tilgjengelig for byggherren Tilslagsmaterialer Entreprenøren skal enten gjennom egne prøver eller vha. krav til dokumentasjon fra råvareprodusent, påse at tilslagsmaterialene holder en stabil og tilfredsstillende kvalitet i forhold til krav til råvarene og ferdig asfaltdekke i håndbok 018. Resultatene fra slike analyser skal sendes til byggherren. Krav til Los Angeles-verdi, mølleverdi, flisighetsindeks gjelder for hvert enkelt av delmaterialene med øvre siktstørrelse større enn 4 mm. Los-Angeles-verdi og mølleverdi skal analyseres med minst en prøve per tonn produsert asfaltmasse hvor tilslaget inngår, og minst en prøve pr år. Flisighetsindeks og prosentandel knuste korn skal analyseres minst en gang per måned med produksjon av asfaltmasse hvor tilslaget inngår. 2.3 Kontroll av verksproduksjonen Dokumentasjon av kontroll av verksprodusert asfalt skal knyttes til godkjent typeprøvningsrapport gjennom et unikt massereseptnummer. Av massereseptnummeret skal massetype, produksjonssted (asfaltfabrikk) og årstall for godkjent typeprøvning klart fremgå. For krav til oversendelse av typeprøvningsrapport, inkl. masseresept, se pkt 1.1. All produksjon av asfaltmasse som dekkes av NS-EN del 1 7, skal oppfylle kravene i NS-EN Minst 3 uker før produksjonen starter, skal kopi av produksjonsanleggets produksjonskontrollsertifikat utstedt av teknisk kontrollorgan oversendes byggherren. Produksjonskontrollsertifikatet vil normalt ha en gyldighet på ett år. For annen verksproduksjon skal oppstartkontroll utføres ved innkjøring av en produksjon. Det forutsettes at maskinelt utstyr er kontrollert/kalibrert på forhånd. Byggherren forlanger ikke oversendt dokumentasjon fra oppstartsperioden, men kan kreve innsyn i protokoller som viser entreprenørens testomfang samt testresultater. 7

95 2.4 Kontroll i forbindelse med utlegging Verksproduserte masser lagt med utlegger Figur 2.1 viser standard prøveomfang for dokumentasjon i forbindelse med utlegging av verksproduserte masser lagt med utlegger. Bestemmelse av Jevnhet Temperatur (varmblandede masser) Forbruk Prøveomfang Kontrolleres med rettholt som angitt i vedlegg 6. Alle visuelt registrerte ujevnheter av betydning kontrolleres og dokumenteres. Alle dagskjøter og andre tverrgående skjøter som etableres, samt ujevnheter ved stopp lengre enn 10 minutter, skal dokumenteres. Kontrollen skal også omfatte langsgående og tversgående kanter i kjørebanen, samt evt. høydeavvik mellom dekke og kumrammer, sluk o.l. Måles på de to første lassene per skift og dag og deretter ved mistanke om at temperaturen er utenom krav eller for å vurdere behovet for økt valseinnsats. Båttransport: Temperaturen skal kontrolleres på de to siste billassene fra båten i tillegg til målingene nevnt foran. Beregnes per skift og dag i kg/ m 2 på grunnlag av forbrukt masse og utlagt areal. I tillegg kontrolleres tykkelsen på dekket. Massesammensetning på veg 1 prøve per 800 tonn utlagt masse, prøve tatt på veg, min 1 prøve per skift. Denne dokumentasjon kommer i tillegg til det prøveomfang som følger av NS-EN Figur 2.1 Standard prøveomfang for dokumentasjon i forbindelse med utlegging av verksproduserte masser lagt med utlegger. Kontroll av massesammensetning ut fra produksjonsanlegg er beskrevet i NS-EN Kontrollomfanget bestemmes ut fra to forhold: 1. Prøvningshyppighet angitt av byggherren 2. Produksjonens samsvarsnivå, OCL Prøvningshyppigheten angis som, Y eller Z. Med mindre annet er angitt i Tilbudspakke NN, spesiell beskrivelse E2, skal prøvningshyppighet Y benyttes for arbeider for Statens vegvesen. Produksjonens samsvarsnivå angis som OCL A, OCL B eller OCL C. Ved oppstart av nytt verk eller ved flytting skal prøvehyppigheten være som angitt for OCL C. Denne prøvehyppigheten skal opprettholdes inntil det foreligger 32 analyseresultater for massesammensetningen. Hvert analyseresultat skal sammenliknes med tilsiktet verdi for steinmaterialets gjennomgang på siktene D, D/2 eller karakteristisk grovt sikt, 2 mm, 0,063 mm, og ekstraherbart bindmiddel. 8

96 Laveste hyppighet for analyse av ferdig produkt er i figur 2.2 angitt i tonn produsert asfalt per prøve. Prøvningshyppighet Produksjonens samsvarsnivå OCL A OCL B OCL C Y Z Figur 2.2 Laveste hyppighet for analyse av ferdig produkt, tonn/prøve Maksimalt tillatte antall prøveresultater ved de forskjellige samsvarsnivåer er gitt i figur 2.3. Antall avvikende prøver for de siste 32 prøver Produksjonens samsvarsnivå 0 til 2 OCL A 3 til 6 OCL B > 6 OCL C Figur 2.3 Bestemmelse av produksjonens samsvarsnivå Prosentandel som passerer sikt Slitelag, samt bindlag og bærelag med D < 16,0 mm Bindlag og bærelag med D 16,0 mm Støpeasfalt D D/2 eller karakteristisk grovt sikt ±7 ±9 ±8 2,0 mm ±6 ±7 ±8 Karakteristisk fint sikt ±4 ±5 0,063 mm ±2 ±3 ±4 Ekstraherbart bindemiddel ±0,5 ±0,6 ±0,5 Figur 2.4 Toleranser for vurdering av samsvar ved produksjon Dersom et prøveresultat er utenfor toleransene for en eller flere av parametrene gitt i figur 2.4, er dette å forstå som et prøveresultat med avvik. Maksimalt tillatt antall prøveresultater med avvik i de forskjellige samsvarsnivåer er gitt i figur 2.3. Etter at det foreligger 32 fortløpende analyseresultater skal produksjonens samsvarsnivå bestemmes en gang per uke ut fra antall avvik regnet ut fra de siste 32 prøveresultater, ut fra tillatte avvik angitt i figur 2.3. Etter en produksjonsstans på tre måneder eller mer, eller etter større reparasjoner eller overhalinger, skal samsvarsnivået settes ned ett nivå og ikke endres før 32 resultater er tilgjengelige fra den nye driftssekvensen. Det presiseres at kravene ovenfor gjelder all produksjon av asfalt basert på produktstandardene NS-EN del 1 7, uansett hvem som er produsentens kunde og hvor asfalten legges, 9

97 forutsatt at dette er veger, flyplasser eller andre trafikkarealer. Dette innebærer at asfaltprodusenten må dokumentere samsvarsnivå og dermed produksjonskontrollen ut fra prøveresultater fra asfalt til alle kunder, ikke bare til Statens vegvesen. Produksjonstoleranser i NS-EN og håndbok 018 Det er viktig å være oppmerksom på at det er ikke samsvar mellom toleransene for massesammensetning gitt i NS-EN og de tilsvarende toleranser i håndbok 018. I tillegg til tallmessige forskjeller, gjelder produksjonstoleransene i NS-EN for asfalt levert fra asfaltverk/fabrikk, mens toleransene i figur og i håndbok 018 gjelder ferdig utlagt og komprimert asfalt. Normalt må de interne toleransene for produksjonen være strengere enn toleransene på vegen for å ta hensyn til den separasjon som kan finne sted under transport og utlegging. Et eksempel på en sammenlikning er vist i figur 2.5 nedenfor. Prosentandel som passerer sikt Toleranser Toleranser i håndbok 018 NS-EN Slitelag, D < 16,0 mm Ab 11/Ska 11 Agb 11/Ma 11 D ±6 ±10 D/2 eller karakteristisk grovt sikt ±7 ±6 ±10 2,0 mm ±6 ±6 ±10 Karakteristisk fint sikt (0,250 mm) ±4 ±4 ±7 0,063 mm ±2 ±2 ±2 Ekstraherbart bindemiddel ±0,5 ±0,6 ±0,6 Figur 2.5 Eksempel på toleranser i NS-EN og i håndbok 018, enkeltprøver 10

98 2.4.2 Overflatebehandlinger og penetrert pukk Figur 2.6 viser standard prøveomfang for overflatebehandlinger og penetrert pukk. Bestemmelse av Prøveomfang Forbruk Bindemiddel Steinmateriale Materialkvalitet Bindemiddel Steinmateriale Bindemiddel: Beregning av forbrukt tonnasje på areal, i kg/ m 2 Steinmateriale: Beregning av forbruk kg/m 2 per skift og dag Prøveuttak spesielt ved overflatebehandling: 1 prøve av bindemiddel og steinmateriale tas ut og analyseres fra oppstartsdagen. Deretter tas det ut og analyseres min. 1 prøve per uke av bindemiddel og steinmateriale. Det skal angis om bindemiddelprøven er tilsatt amin eller tilsvarende. Temperatur Registrering jevnlig av tanktermometer ved utsprøyting (min. halvfull tank) Kontrolleres med 3 m rettholt. Alle visuelt registrerte ujevnheter av Jevnhet betydning kontrolleres og dokumenteres. Alle dagskjøter og andre tverrgående skjøter som etableres, skal dokumenteres. Figur 2.6 Standard prøveomfang for overflatebehandlinger og penetrert pukk Tynndekker Med tynndekker menes her dekker med tykkelse mindre eller lik enn 60 kg/m 2 lagt med spesialutleggere i et overskudd av kleber. Figur 2.7 viser standard prøveomfang. Bestemmelse av Forbruk Bindemiddel Asfaltmasse Materialkvalitet Asfaltmasse Temperatur Prøveomfang Kleber: Beregning av forbrukt tonnasje på areal, i kg/m 2 per skift og dag Masse: Beregning av forbruk kg/m 2 per skift og dag 1 prøve per 800 tonn og min. 1 prøve per skift og dag tatt i matesilo på utlegger. Denne dokumentasjon kommer i tillegg til det prøveomfang som følger av NS-EN Jevnlig registrering av tanktermometer ved utsprøyting (min. halvfull tank) Jevnhet Kontrolleres med rettholt som angitt i vedlegg 6. Alle visuelt registrerte ujevnheter av betydning kontrolleres og dokumenteres. Alle dagskjøter og andre tverrgående skjøter som etableres, samt ujevnheter ved stopp lengre enn 10 minutter, skal dokumenteres. Kontrollen skal også omfatte langsgående og tversgående kanter i kjørebanen, samt evt. høydeavvik mellom dekke og kumrammer, sluk o.l. Figur 2.7 Standard prøveomfang for tynndekker. 11

99 2.4.4 Remixing* med anriking og tilførsel av asfaltmasse Figur 2.8 viser standard prøveomfang for remixing* med anriking og tilførsel av asfaltmasse. Bestemmelse av Prøveomfang Jevnhet Som i figur 2.1 Fresedybde Temperatur i tilsetningsmassen Temperatur i remix-masse Forbruk av bindemiddel (anriking) Forbruk av tilsettingsmasse Måles ved oppstart og min. 5 ganger per skift og dag. For ny masse skal det tas målinger som for verksprodusert masse, se figur 2.1. Registreres ved oppstart og min. 5 ganger per skift og dag i mixer eller ved fordelingsskrue ( overflatetermometer godtas). Beregning av forbruk på areal i kg/m² per skift og dag. Beregnes i kg/ m 2 per skift og dag basert på forbrukt masse og utlagt areal. I tillegg tas stikkprøver i løpet av skiftet basert på mindre mengder og areal. Massesammensetning Ny tilført masse: som i figur 2.1 Sammensatt masse: en prøve per 8000 m 2 eller min. en prøve daglig. Figur 2.8 Standard prøveomfang for remixing* med anriking og tilførsel av asfaltmasse. *Remixing: Det gamle slitelaget forvarmes før en spesialmaskin freser det ned til bunnen av hjulsporene eller til ønsket dekketykkelse, blander frest masse med ny tilført masse og legger den ut i tilnærmet samme høydenivå som det opprinnelige slitelaget. Deretter følger vanlig komprimering Repaving* og sporfylling med forvarming Figur 2.9 viser standard prøveomfang for repaving* og sporfylling med forvarming. Bestemmelse av Prøveomfang Jevnhet Som i figur 2.1 Forbruk av tilsetningsmasse Beregnes i kg/m 2 per skift og dag basert på forbrukt masse og utlagt areal. I tillegg tas stikkprøver i løpet av skiftet basert på mindre mengder og areal. Temperatur i tilsetningsmassen For ny tilført masse skal det tas målinger som for verksproduserte masser, se figur 2.1 Temperatur (målt med overflatetermometer ) på forvarming av Kontrolleres min. 1 gang per 100 m eksisterende dekke: (veiledende min. temperatur 120 o C) Massesammensetning Ny tilført masse som i figur 2.1 Figur 2.9 Standard prøveomfang for repaving* og sporfylling med forvarming *Repaving: En spesialmaskin varmer opp det gamle dekket, river og avretter overflaten og legger ny masse i et tynt lag på toppen. Deretter følger vanlig komprimering. 12

100 2.4.6 Flatelapping med utlegger Figur 2.10 viser standard prøveomfang for flatelapping med utlegger. Bestemmelse av Prøveomfang Jevnhet Som i figur 2.1. Det legges særlig vekt på overgangene til eksisterende dekke Temperatur Måles jevnlig for at nedre utleggingstemperatur for aktuell massetype ikke underskrides. Forbruk Beregnes i kg/m 2 per skift og dag på grunnlag av forbrukt masse og utlagt areal. Massesammensetning på veg Som i figur 2.1 Figur 2.10 Standard prøveomfang for flatelapping med utlegger Fresing og anriking Figur 2.11 viser standard prøveomfang ved fresing og anriking Bestemmelse av Forbruk av bindemiddel Indirekte strekkstyrke/ lastfordelingskoeffisient Temperatur Prøveomfang Figur 2.11 Standard prøveomfang ved fresing og anriking. Beregning av forbruk på areal i kg/ m 2 per skift og dag Dokumenteres kun dersom dette er spesifisert i konkurransegrunnlaget. Registrering jevnlig av tanktermometer ved utsprøyting (min. halvfull tank). 2.5 Leggerapport Leggerapporten består av en dagsrapport og en sluttrapport/samlerapport (samlet på ett skjema). Leggerapporten med veiledning for utfylling er gitt i vedlegg 1. Leggerapporten skal fylles ut av entreprenøren. 2.6 Kontroll av ferdig dekke Friksjon Dersom entreprenøren eller byggherren har mistanke om at dekket er for glatt, skal friksjon måles. Målingene utføres med Roar III friksjonsmålere, målehastighet 60 km/t og våt vegbane tidligst 1 uke etter legging. Dekket anses som nylagt fram til første piggdekksesong. Friksjonen måles som µ maks. 13

101 Kravene gjelder middelverdien over en vilkårlig valgt delstrekning med lengde 100 meter. Med vilkårlig valgt menes i denne forbindelse den delstrekning hvor middelverdien over 100 meter gir det mest ugunstigste resultat. For delstrekninger som er under eller nær friksjonskravet skal det utføres tre parallellmålinger, målt i samme hjulspor. Eventuelle krav om iverksetting av tiltak baseres på middelverdien for de tre parallellmålingene Densitet og hulrom For verksblandede slite- eller bindlagsmasser skal dekkets densitet og hulrom dokumenteres med densitetsmåler for hver 500 m i en utleggerbredde forutsatt at: Underlaget er planfrest eller det er lagt oppretting Slitelaget eller bindlaget er lagt i tykkelser på minimum 70 kg/m 2. Det skal være minst 1 måling for hvert punkt i kontrakten. Målingene utføres i hjulsporene senest innen 1 uke etter legging. Ved bruk av isotoputstyr skal målingene utføres i henhold til Måling av dekkets densitet med isotoputstyr /2/. 14

102 3. Byggherrekontrollen 3.1 Hovedprinsipper Byggherrekontrollen omfatter Visuell kontroll Stikkprøvekontroll Oppfølging av at entreprenøren følger KS-systemet som beskrevet i kontrakten Eventuell etterkontroll. Den visuelle kontrollen har som mål å gi best mulig totalbilde av det utførte arbeidet. Dette inkluderer en vurdering av variasjoner i asfaltdekkets overflatetekstur, ujevnheter og langsgående og tversgående kanter, utspleisinger og tilpasninger mot kumrammer og sluk, kantavslutninger, osv. Stikkprøvekontrollen brukes sammen med resultater fra entreprenørkontrollen og visuelle observasjoner som grunnlag for å avgjøre om det skal iverksettes etterkontroll. All prøvetaking på veg utføres som rettet prøvetaking mot mulige svake felt som f.eks. lassbytter. For at prøvene skal kunne danne grunnlag for trekk må kravene i kapittel 4 være oppfylt. Entreprenøren skal gis anledning til å være tilstede ved prøveuttaket, enten ved at prøvene tas i forbindelse med utlegging eller ved forutgående varsling, se kapittel 4. De punkter som er beskrevet nedenfor er omtalt generelt og er ikke uttømmende. Omfanget av kontrollen vil bli vurdert i forhold til den enkelte jobb, inklusive tidligere erfaringer og det generelle inntrykk av utførelsens kvalitet. 3.2 Stikkprøvekontroll på verk og driftslaboratorium Byggherrens representanter skal ha adgang til produksjonsanlegget med vekt(er), driftslaboratoriet og laboratoriejournalen, og ha anledning til å foreta de stikkprøvekontrollene byggherren anser som nødvendig. Det kan være aktuelt med kontroll av: Bindemiddel- og tilslagskvalitet Massesammensetning Massetemperatur Innveiing av biler Verksutstyr Laboratorieutstyr og laboratorieprosedyrer Føring av laboratoriejournal. Av sikkerhetsgrunner skal entreprenøren varsles på forhånd ved kontroll og prøveuttaking på produksjonsanlegget. 3.3 Stikkprøvekontroll på vegen Før legging er det aktuelt å kontrollere forberedende arbeider som f.eks. buttskjøter, oppretting, rengjøring av gammel asfaltoverflate og klebing. Stikkprøvekontrollen bør også omfatte en oppfølging av arbeidsvarslingen i forhold til bestemmelser i håndbok 051 Arbeidsvarsling og godkjent varslingsplan. Ved utlegging er det aktuelt med kontroll av bl.a.: 15

103 Utførelse: utleggerhastighet, stopp i utleggingen, valsehastighet, antall valser i bruk etc. Massetemperatur, massesammensetning og masseforbruk/lagtykkelser Utførelse av skjøter, kanter/skuldre, utspleisinger, homogenitet etc. Værforhold under legging Densitet/hulrom Heft Jevnhet på langs og på tvers (målt med bilmontert utstyr) Jevnhet på langs og på tvers (målt med rettholt) Langsgående og tversgående kanter Følgesedler/utskrifter fra vektstasjon. For bindlaget er målinger bilmontert utstyr kun aktuelt dersom det skal benyttes som midlertidig slitelag for mer enn et halvt år. For slitelag og bindlag er det også aktuelt med manuelle rettholtsmålinger av dagskjøter, lassbytter etc. Målinger av initialtilstand med bilmontert utstyr skal foretas tidligst 1 uke og seinest innen 6 uker etter dekkelegging. Kontroll av massesammensetning på vegen utføres som rettet prøvetaking. Det tas ut masseprøver fra dekket under legging (ikke fra bil eller utleggertrau) eller borkjerner av dekket i punkt der en har mistanke om avvik. Figur 3.1 viser sammenhengen mellom tiltak og aktuelle parametre for kontroll. Stikkprøvekontrollen på vegen i forbindelse med utlegging baserer seg på masseprøver uttatt med skuffe. Disse prøvene vil bli benyttet ved etterkontroll og som eventuelt grunnlag for trekk. Det forutsettes at: Kravene til dekketykkelse overholdes Prøvene er tatt ut og beregnet etter regler for etterkontroll, se kapittel 4. Dersom entreprenøren ikke skriftlig har frasagt seg at det skal tas parallellprøver tas det to prøver i hvert punkt, hvorav den ene oppbevares for senere analyse av entreprenøren ved eventuelt avvik. Prøvene tas ved rettet prøvetaking mot mulige svake partier. Uttakskriterier kan f.eks. være: Lassbytter hvor utleggeren har kjørt mer eller mindre tom Kald masse/lastebiler som har ventet lenge Separasjoner etter utleggeren Variasjoner for de ulike lastebilene som leverer massen. I forbindelse med stikkprøvekontrollen analyseres et tilfeldig antall prøver fordelt ut over dekkejobben. Dersom man har spesiell mistanke til noen bestemte prøver, prioriteres de først. 16

104 Tiltak Parameter 1 Slitelag og bindlag (>70 kg/ m 2 ) Slitelag og bindlag (<70 kg/ m 2 ) Oppretting og flatelapping Remixing Repaving og sporfylling m/forvarming Bærelag Kornkurve Bindemiddelinnhold Temperatur 3) Densitet/hulrom/heft Jevnhet på langs og på tvers 2) Kornkurve Bindemiddelinnhold Heft 3) Temperatur Jevnhet på langs og på tvers 2) Kornkurve Bindemiddelinnhold Heft Temperatur 3) Kornkurve for tilført og sammensatt masse Bindemiddelinnhold for tilført og sammensatt masse Temperatur på tilført og sammensatt masse Fresedybde Jevnhet på langs og på tvers Kornkurve for tilført masse Bindemiddelinnhold for tilført masse Temperatur på forvarmet dekke og tilsetningsmasse Jevnhet på langs og på tvers 2) Kornkurve Bindemiddelinnhold Temperatur 3) Densitet/hulrom 1) For alle tiltak vil det være aktuelt med kontroll av utførelse. 2) Byggherren vil måle jevnhet på langs og på tvers for slitelaget med bilmontert utstyr. For bindlaget er målinger med bilmontert utstyr kun aktuelt dersom laget skal benyttes som midlertidig slitelag i mer enn ett halvt år. For slitelag og bindlag er det også aktuelt med manuelle rettholtsmålinger, bl.a. av dagskjøter, lassbytter etc. 3) Varmblandede masser Figur 3.1 Aktuelle parametre for stikkprøvekontroll på vegen. 2) 17

105 4 Etterkontroll Figur 4.1 og 4.2 viser henholdsvis aktuelle parametere og minimum prøveomfang for etterkontroll. Ved etterkontroll skal entreprenøren generelt varsles min. 1 uke i forkant slik at denne kan delta under målingene/prøveuttak. Uttak av masseprøver i forbindelse med byggherrens stikkprøvekontroll på veg kan benyttes som en del av etterkontrollen og grunnlag for trekk (selv om entreprenøren ikke er varslet på forhånd), se regler i kapittel 3. I hovedreglen baseres alle vurderinger av etterkontrollen på gjennomsnitt av entreprenørens og byggherrens resultater. Dersom entreprenøren ikke deltar i forhåndsvarslet etterkontroll eller ikke ønsker at egne analyseresultater fra etterkontrollen skal inngå i grunnlaget, baseres alle vurderinger på byggherrens prøveresultater. Resultatet skal uansett vurderes mot kravet til enkeltprøver i de aktuelle normaler og retningslinjer. Etterkontrollen på vegen gjennomføres i hovedregelen som rettet prøvetaking i punkt der byggherren har mistanke om avvik. For initialspor og initialjevnhet med bilmontert utstyr er etterkontrollen basert på kontinuerlige målinger av hele parsellen, jfr. figur 4.2. Byggherren bestemmer hvor prøver til etterkontrollen skal tas ut. Prøvene til etterkontroll tas som rettet prøvetaking i punkt der byggherren har mistanke om avvik. Prøvene kan tas ut hvor som helst i tverrprofilet eller lengderetningen. Det skal imidlertid ikke tas ut prøver nærmere enn 20 cm fra eventuelle dekkeskjøter. Dette gjelder både i lengde- og tverretningen, og kravet gjelder både for masseprøver (under legging) og uttak av borkjerner. I tilfeller hvor flere metoder er aktuelle (kornkurve, bindemiddelinnhold, initialspor og jevnhet) står byggherren fritt i å bestemme metode. For nærmere beskrivelse av målemetoder ved etterkontroll henvises til kap. 5 og 6. Kontrollengder Arbeidet deles i 200 m strekninger fra starten av parsellen. Hver utleggerbredde vurderes for seg. Kornkurve og bindemiddelinnhold Etterkontroll av kornkurve eller bindemiddelinnhold baseres i hovedregelen på uttak av borkjerner fra vegen eller på masseprøver tatt i forbindelse med legging. Dersom stikkprøvekontrollen har avslørt prøver fra veg som ligger utenfor krav inngår disse i etterkontrollen og flere prøver kontrolleres. Dersom det er tatt ut og analysert flere prøver per 200 m strekning er det den prøven som har størst avvik som gjelder. Dersom visuell kontroll eller annen undersøkelse tilsier at det er store avvik på 200 m strekninger som det ikke er tatt ut masseprøver på, kan det tas ut borkjerner med 10 cm diameter for bestemmelse av bindemiddelinnhold og hulrom og eventuelt borkjerner med 15 cm diameter for bestemmelse av kornkurve. 18

106 Tiltak Slitelag og bindlag ( 70 kg/ m 2 ) Slitelag og bindlag (< 70 kg/ m 2 ) Oppretting, flatelapping og sporfylling Bærelag Parameter Kornkurve, bindemiddelinnhold, densitet/hulrom, jevnhet på langs og på tvers Kornkurve, bindemiddelinnhold, jevnhet på langs og på tvers Kornkurve og bindemiddelinnhold Kornkurve, bindemiddelinnhold og densitet/hulrom, forbruk, avvik fra prosjekterte høyder Figur 4.1 Aktuelle parametre for etterkontroll. Parameter Kontrollenhet 1) Krav til Minimum prøveomfang 2) 3) 200 m Kornkurve Enkeltverdi 1 prøve Bindemiddelinnhold 3) 200 m Enkeltverdi 1 prøve Densitet/Hulrom 200 m Enkeltverdi 1 prøve per 200 m 4) Jevnhet på tvers 6) m 5) 90/10-verdi - Jevnhet på langs 6) m 5) IRI (90/10) 5) - Jevnhet på langs eller tvers (spor) 6) 200 m Rettholt: enkeltverdi Se vedlegg 6 1) Hvert felt på vegen betraktes for seg 2) Det skal tas ut to parallelle prøver og dersom entreprenøren ønsker det, skal resultatet av entreprenørens prøve midles med resultatet fra byggherrens. En prøve boret ut fra veg skal bestå av to borkjerner. 3) Baseres på uttak av borkjerner eller skuffeprøver. 4) 2 borkjerner betraktes som en prøve, jfr. kap. 6 5) For regler vedrørende inndeling i delstrekninger for kontroll av krav til initialspor og -jevnhet henvises det til konkurransegrunnlaget 6) Standardprosedyre for måling av spor og jevnhet i Statens vegvesen Figur 4.2 Minimum prøveomfang ved etterkontroll på veg. 19

107 Ved etterkontroll og bruk av forbrenningsovn for bestemmelse av kornkurve og bindemiddelinnhold, skal både entreprenøren og byggherren etablere egne korreksjonsfaktorer knyttet til de respektive forbrenningsovner og resepter. Ved etterkontroll kan derfor ikke byggherren benytte korreksjonsfaktorer bestemt av entreprenøren. Hulrom Etterkontroll av hulrom i enkeltpunkt (rettet prøvetaking) baseres på uttak av borkjerner. Densitetsmålere kan benyttes til å påvise svake punkter. Heft Heft kontrolleres ved uttak av 10 cm borkjerner. Tilstrekkelig heft har en når en får opp borkjernen hel uten at den ryker i skillet mellom 2 asfaltlag. Det skal være registrert manglende heft ved minst 2 borkjerner med innbyrdes avstand 2 m eller mer, før krav om utbedring kan gjøres gjeldende. Med mindre begge parter blir enige om noe annet, skal større arealer med manglende heft til underlaget dokumenteres ved uttak av borkjerner med innbyrdes avstand ikke mer enn 20 m. Jevnhet på langs og på tvers Etterkontroll av jevnhet på langs og på tvers baseres på målinger med bilmontert utstyr og/eller manuelle målinger med rettholt. Jevnhet i punkt måles med rettholt som beskrevet i vedlegg 6. 20

108 5 Spesielle forhold 5.1 Krav til størrelse av skuffeprøver og borkjerner Ved kontroll av asfaltarbeider forutsetter de benyttede toleransegrenser at unøyaktigheten knyttet til uttaking og analyse av prøvene ikke overstiger bestemte verdier. Dette gjør at følgende krav skal være oppfylt: Massesammensetning: Skuffeprøver: min. 600g Borkjerner: Ved bestemmelse av massesammensetning på borkjerner skal total prøvemengde etter eventuell fjerning av avborede steiner på kanten ikke underskride de anbefalte mengdene for analysemetoden angitt i retningslinjene. Hulrom: Borkjerner fra konvensjonelt utlagte dekker: tykkelse min. 1,5 x øvre nominelle kornstørrelse, dog min. 2,0 cm Borkjerner fra hjulsporreparasjon ved oppvarming: tykkelse min. 1,3 x øvre nominelle kornstørrelse, dog min. 2,0 cm. Dersom prøven er tatt fra avstrødd dekke uten avblending av prøvetakingsstedet, gjelder kravet etter at sjiktet med avstrøingsmaterialet er kuttet av. Dersom de ovenfor angitte krav ikke er oppfylt, anses analyseresultatet som veiledende. 5.2 Justerings- og opprettingsarbeider/flatelapping På grunn av store variasjoner i utlagt dekketykkelse vil det kunne by på problemer å få tatt ut prøver av tilfredsstillende størrelse. Ut fra disse forhold kan det være aktuelt å basere kontrollen av massesammensetning på masseprøver uttatt fra bil, i matesilo på utleggeren eller på verket. I stedet for en systematisk hulromkontroll med densitetsmålere eller uttak av borkjerner, anbefales det å legge vekt på en oppfølging av hvordan komprimeringen utføres, eventuelt supplert med uttak av borkjerner. 5.3 Spesielle vedlikeholdsarbeider Ved en del spesielle vedlikeholdsarbeider, f.eks. reparasjon av hjulspor ved oppvarming og legging av tynndekker (<60 kg/ m 2 ), gjelder de samme forhold som beskrevet i kap Støpeasfaltarbeider Alle prøver lagres for eventuell etterkontroll. Ved etterkontroll bestemmes massesammensetningen på prøver som ikke tidligere er undersøkt med hensyn på dette. 21

109 5.5 Tynndekker Masseprøver for kontroll av tynndekker bør i hovedregelen tas i matesilo på utlegger. Eventuelt kan man ta masseprøver fra verket eller fra lastebil dersom det ikke kommer i konflikt med sikkerheten til kontrolløren. I tillegg anbefales det å vektlegge kontroll av dokumentasjon fra entreprenøren og oppfølging av dekket i garantiperioden. Det er ikke formålstjenlig å ta borkjerner av tynndekker. 22

110 6 Prøvetaking Ved enhver form for prøvetaking skal de metoder som er beskrevet i "Feltundersøkelser" /2/ følges for å sikre at de uttatte prøver er mest mulig representative for den massekvaliteten som leveres. I tillegg gjelder presiseringer for noen metoder som gjengitt i vedleggene i rapporten. Byggherren har rett til å ta ut kontrollprøver. Byggherrens representant skal orientere entreprenøren på arbeids-/produksjonssted om når og hvor prøvetaking vil skje. Entreprenørens representant er da vitne til om prøvetakingsreglene blir overholdt. Hvis prøvene er tatt ut etter disse regler, bindes partene til å godkjenne prøvene som representative for materialkvaliteten. Hvis entreprenørens representant ikke deltar i prøvetakingen, skal dette anmerkes. I forbindelse med kontroll av asfaltarbeider er det viktig å være oppmerksom på at alle oppsatte toleransegrenser er basert på at enhver borprøve består av 2 paralleller dvs. 2 borkjerner. Gjennomsnitt av de to analyseresultatene betraktes som prøvens analyseresultat. Ved legging av tynne dekker bør det vurderes om massesammensetningen skal baseres på masseprøver uttatt på lass fremfor skuffeprøver eller boksprøver. 23

111 7 Analysemetoder Når det gjelder utførelse av de forskjellige analysemetoder, henvises til "Laboratorieundersøkelser" /1/ og "Feltundersøkelser" /2/. De følgende underkapitlene angir hvilke analyser som er aktuelle, og hvilke kapitler som omhandler de respektive analysene. Metodebeskrivelser kan være gjenstand for revisjon, og andre metoder kan bli sidestilt med de som er beskrevet her. Noen av målemetodene slik de er beskrevet i "Laboratorieundersøkelser" /1/ og Feltundersøkelser" /2/ gir rom for små variasjoner i utførelse. I vedlegg 2-8 er det derfor foretatt små justeringer for noen målemetoder: Bindemiddelinnhold og korngradering ( og ): vedlegg 2 Prøvens densitet ( ): vedlegg 3 Maksimum densitet ved bruk av stålpyknometer, løsemiddel og vann ( ) og maksimum densitet ved bruk av stålpyknometer og vann ( ): vedlegg 3 Prøvetaking av asfaltmasser ( ): vedlegg 4 Prøvetaking av asfaltmasser fra vegbanen med asfaltskuffa ( ): vedlegg 5 Manuell måling av jevnhet (15.422): vedlegg 6 Måling av friksjon med ROAR: vedlegg 7 Prøvetaking av verksblandede bærelag og dekker -borkjerneprøver (15.441): vedlegg 8. Nevnte vedlegg skal derfor benyttes framfor "Laboratorieundersøkelser" /1/ og Feltundersøkelser" /2/ der det er forskjeller. Måling av hulrom gjøres med densitetsmålere eller uttak av borkjerner (se vedlegg 8). Densitetsmålere kan benyttes for entreprenørens egenkontroll eller under byggherrekontrollen for å lokalisere punkt med avvik. For beregning av trekk ved etterkontroll (densitet/hulrom, bindemiddelinnhold og kornfordeling) gjelder følgende: Det tas normalt ut 4 borkjerner i hvert punkt. Dersom byggherren har mistanke om avvik på minimum 4 sammenhengende kontrollstrekninger a 200m (for eksempel ut fra entreprenørdokumentasjonen, egne visuelle observasjoner, stikkprøvekontroll med densitetsmåler etc.) kan byggherren kreve redusert prøveomfang for kontroll av hulrom. I slike tilfeller tas det ut 2 borkjerner per kontrollstrekning, se vedlegg 8. Borkjernene skal ikke tas nærmere enn 0,2 m fra langsgående eller tverrgående skjøter. Halvparten av kjernene (parallellene) analyseres av entreprenøren og halvparten av byggherren. Man skal spesielt være oppmerksom på at kravene i asfaltstandardene NS-EN serien forutsettes at analysene gjennomføres i henhold til nærmere angitte prøvningsstandarder. Det arbeides for tiden med å oversette en rekke av standardene til norsk. De viktigste standardene er: NS-EN Bituminøse masser. Prøvningsmetoder for varmblandet asfalt NS-EN Overflateegenskaper for veg og flyplasser. prøvningsmetoder Det er blant annet viktig å være oppmerksom på at NS-EN Typeprøving forutsetter at hulrom bestemmes ved bruk av følgende rutiner: 24

112 Maksimal densitet bestemmes etter metode beskrevet i NS-EN ved bruk av metode A i vann. Ved hulromskrav V max 7% skal prøvens romdensitet bestemmes etter NS-EN , metode B i vannmettet, overflatetørr tilstand. Ved hulromskrav 7% <V max < 10% skal prøvens romdensitet bestemmes etter NS-EN , metode C, forseglet med voks. Ved hulromskrav V maks > 10% skal prøvens romdensitet bestemmes etter NS-EN , metode D, etter mål. Valgt metode for bestemmelse av romdensitet og maksimal densitet har stor innvirkning på hulromsresultatet. Referanser: /1/ Statens vegvesen (2005), Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser. /2/ Statens vegvesen (1997), Håndbok 015 Feltundersøkelser. 25

113 Vedlegg 1 26

114 Veiledning til utfylling av leggerapport for dekkearbeider Leggerapporten består av to deler: Dagsrapport: Her noteres data for utført arbeid, en for hvert skift og dag (per kontraktspunkt). Sluttrapport/samlerapport: Oppsummering over alt som er utført (per kontraktspunkt). Føres kun på siste skjema for hvert kontraktspunkt. Dagsrapport Overskrift Her skal oppføres dato for dagsrapporten, sidenummer, entreprenør, kontraktnummer, punktnummer, vegnummer, hovedparsell, og parsellnavn (benytt samme navn som i kontrakten). Reseptnummer Det er viktig at reseptnummeret på leggerapporten er komplett slik at man får en unik kobling til produksjonens arbeidsresept. Oppmåling Her angis hvor massene er lagt ut, med utgangspunkt i referansestolper. Legging på høyre side i metreringsretningen = felt 1, 3, 5 osv. regnet fra midtlinje/-deler og legging på venstre side i metreringsretningen = felt 2, 4, 6 osv. regnet fra midtlinje/-deler. Snittbredde per felt skal angis. Tilleggsareal/annet areal angis i blankt felt, merket annet areal. I feltet for Annet areal kan beskrives eller det lages skisse over kryss, busslommer og lignende. Dagsforbruk Her noteres tiltak/lagdel (slitelag, flatelapping, oppretting osv.), massetype, reseptnummer, forbruk, areal og mengde (alt per tiltak/lagdel). Værforhold/lufttemperatur Registreres normalt en gang per skift og dag. Ved vesentlige endringer i værforholdene (f.eks. ved nedbør) noteres flere ganger. Klokkeslett, temperatur, kort beskrivelse av værforholdene og vegbanens tilstand noteres. Kryss av i aktuelt felt for Vegbane under legging. Kontroll/kvalitet Massetemperatur: Måles i henhold til Teknologi rapport I leggerapporten noteres klokkeslett, målt massetemperatur, og hvor målingene er utført. Eventuelle avvik fra arbeidsresept skal markeres med kryss i feltet for avvik. Jevnhet målt med rettholt: Alle dagskjøter, andre tverrgående skjøter og utleggerstopp over 10 minutter måles. I leggerapporten noteres hovedparsell, meter, felt samt måleresultatet. Ved eventuelle avvik settes kryss i rubrikken for avvik. Visuell vurdering: Angi sted der det er blanke partier, sprekker, grove/åpne partier, valsespor/sår eller annet. Bruk i tillegg gjerne merknadsfeltet. Ellers er det satt av felt for eventuelle kommentarer og merknader. Sluttrapport Sluttrapporten er en oppsummering av hva som er utført på parsellen/kontraktspunktet. Denne føres kun på siste rapportskjema (for hvert kontraktspunkt/parsell). Alle lag føres som ei linje i 27

115 rapporten, eks. bærelag bindlag slitelag busslommer/avkjørsler og lignende tilleggsareal. Dersom det arbeides bare en dag på en parsell, må data fra dagsrapporten gjentas i sluttrapporten. Det er viktig at alle tiltak/lagdeler gjengis i sluttrapporten. Sluttrapporten benyttes direkte til innlegging av registrerte data i byggherrens dekkeregister i Vegdatabanken. Følgende skal angis i sluttrapporten: Vegnummer, fra hovedparsell, fra meter, til hovedparsell, til meter, lengde, gjennomsnittlig utlagt vegbredde, tiltak/lagdel (eks. slitelag), massetype, areal, mengde og forbruk. Originalrapporten skal sendes til Statens vegvesen v/byggeleder senest 1 uke etter at parsellen er ferdig. Vedlagt følger eksempel på utfylt leggerapport. 28

116 Eksempel på utfylt leggerapport: 29

117 Vedlegg 2 Bindemiddelinnhold og korngradering ( og ) Ved kontroll av kornkurve varmes borkjerne (15 cm) forsiktig opp i varmeskap eller mikrobølgeovn ( o C). Når massen er tilstrekkelig myk, fjernes all masse langs sidekantene (der steinene er delt pga. utboring). Resten brytes opp og analyseres ved ekstraksjonsanalyse eller tilsvarende metode, jfr. metode og i håndbok

118 Vedlegg 3 Prøvens densitet To metoder er aktuelle for bestemmelse av densitet og hulrom: Hydrostatisk overflatetørr Måling For Da og Mda skal hulrommet bestemmes ved Måling. For øvrige massetyper bestemmes hulrommet i hovedregelen vha Hydrostatisk overflatetørr. I en del tilfeller vil imidlertid nevnte metode kunne gi feilaktige resultater: Når hulrommet er meget høyt slik at en har sammenhengende åpne porer som dreneres ut før borkjernen veies overflatetørr. Når overflatehulrommet i toppen av borkjernen er mye høyere enn normalt for den aktuelle massetypen. Når en har store åpne porer i borkjernens sidevegg (vertikale flate). I tilfeller hvor Hydrostatisk overflatetørr vil gi feilaktige resultater (se over) kan byggherren og entreprenøren på forhånd bli enige om at hulrommet skal bestemmes ved Måling. Dersom byggherren og entreprenøren ikke blir enige om metode på forhånd skal hulrommet bestemmes ved begge metoder. I slike tilfeller kappes prøven først i bunnen og veies vått og tørt, jfr Hydrostatisk overflatetørr. Deretter kappes prøven i toppen og måles, jfr Måling. Maksimum densitet (kompaktdensiteten) bestemmes på prøver som er kappet både i bunnen og toppen ( og ), og brukes som grunnlag for beregning av hulrom både etter Hydrostatisk overflatetørr og Måling. Følgende regler gjelder for å bestemmelse av hulrom: Dersom hulrommet bestemt ved Hydrostatisk overflatetørr er mindre eller lik 10 % er dette å betegne som prøvens hulrom. Dersom hulrommet bestemt ved Hydrostatisk overflatetørr er større enn 10 % er resultater fra Måling å betegne som prøvens hulrom. For Hydrostatisk overflatetørr skal benyttes et pusseskinn for vinduer når en tørker overflaten før bestemmelse av vekt i fuktig tilstand. For Måling gjelder følgende regler: Prøvene skal sages i toppen for å korrigere for normal overflateruhet for den aktuelle massetypen, dvs. at sagedybden i de fleste tilfeller begrenses oppad til maksimalt halvparten av øvre nominelle steinstørrelse for den massen. Såfremt annet ikke avtales utføres saging av borkjerner av byggherren, også borkjerner som skal til entreprenøren for bestemmelse av hulrom. I tillegg gjelder følgende regler uavhengig av metode: Beregning av hulrom for en borkjerne gjøres med utgangspunkt i maksimum densitet som er bestemt for den aktuelle borkjernen eller som et gjennomsnitt av 2 borkjerner dersom mengdene tilsier dette (teoretisk kompaktdensitet fra resepten kan ikke benyttes 31

119 for beregning av hulrom). Alle vurderinger gjøres med utgangspunkt i gjennomsnitt av entreprenørens og byggherrens resultater. Det er blant annet viktig å være oppmerksom på at NS-EN Typeprøving forutsetter at hulrom bestemmes ved bruk av følgende rutiner: Maksimal densitet bestemmes etter metode beskrevet i NS-EN ved bruk av metode A i vann. Ved hulromskrav V max 7% skal prøvens romdensitet bestemmes etter NS-EN , metode B i vannmettet, overflatetørr tilstand. Ved hulromskrav 7% <V max < 10% skal prøvens romdensitet bestemmes etter NS-EN , metode C, forseglet med voks. Ved hulromskrav V maks > 10% skal prøvens romdensitet bestemmes etter NS-EN , metode D, etter mål. Valgt metode for bestemmelse av romdensitet og maksimal densitet har stor innvirkning på hulromsresultatet. 32

120 Vedlegg 4 Prøvetaking av asfaltmasser i haug, på lass og fra utlegger ( ) Prøvetaking av asfaltmasser i haug, på lass og fra utlegger gjøres som beskrevet i med følgende justeringer: Masseprøver tas fra lasset på lastebiler Det tas ut ca. 6 kg asfaltmasse jevnt fordelt over hele lasset (her er viktig både at en går i dybden og at en tar fra begge sider/flere steder på lasset) Alle prøvene tas av samme person Hver enkelt prøve kvartes ned (uten oppvarming) Diagonalene slås sammen til i alt 2 prøver Den ene prøven/diagonalen lagres dersom det skulle vise seg å være behov for analyse av flere prøver Den andre prøven kvartes ned Diagonalene slås sammen til i alt 2 prøver Den ene prøven analyseres av entreprenøren og den andre av byggherren (hver prøve blir etter dette på ca. 1,5 kg). 33

121 Vedlegg 5 Prøvetaking av asfaltmasser fra vegbanen med asfaltskuffa ( ) Prøvetaking av asfaltmasser fra vegbanen med asfaltskuffa utføres som beskrevet i med følgende justeringer: Prøver skal tas ut i vilkårlige punkt der en har mistanke om avvik (rettet prøvetaking), men ikke nærmere enn 0,2 m fra langsgående eller tverrgående skjøter. 34

122 Vedlegg 6 Manuell måling av jevnhet (15.422) 1. Måleutstyr Planfresing/traufresing samt alle skjøter med unntak av endeavslutninger og langsgående skjøter Planfresing/traufresing samt alle skjøter med unntak av endeavslutninger og langsgående skjøter (midtskjøt) skal måles med 3m rettholt med knaster. Langsgående skjøter, endeavslutninger og kummer Langsgående skjøter (midtskjøt), endeavslutninger og kummer skal måles med 1m rettholt evt. 1m vater, begge uten knaster. 2. Målemetode Måling av dagskjøter, lassbytter (ikke endeavslutninger) og planfresing Manuell måling av dagskjøter og lassbytter (ikke endeavslutninger) utføres som beskrevet i med følgende presiseringer/justeringer: Målingene utføres i hjulsporene Rettholten kan plasseres slik at største ujevnhet måles (hvor som helst i forhold til skjøten i langsgående retning). Største og minste avstand i mm mellom dekke og rettholt måles. Summen av største plussverdi og største minusverdi (avvik fra nullreferansen på målekilen) regnes som største ujevnhet. Eksempel: Måleverdier på -4 og +3mm gir en største ujevnhet på 7mm. For beregning av trekk brukes målinger fra det hjulsporet (av de 2 hjulsporene) som har størst ujevnhet. Måling av endeskjøter Rettholten/vateret plasseres slik at: o endeskjøten kommer midt på rettholten/vateret o rettholten/vateret ligger an på begge sider av endeskjøten Måling av høydeforskjeller/avvik gjøres med tommestokk/kile så tett inntil skjøten som mulig For beregning av trekk brukes målinger fra det hjulsporet (av de 2 hjulsporene) som har størst ujevnhet. Langsgående skjøter Målingene utføres vinkelrett på kjøreretningen Rettholten/vateret plasseres slik at den ene enden av rettholten/vateret går ca. 5cm forbi skjøten. Målingene foretas så tett inntil skjøten som mulig (ikke på enden av rettholten) 35

123 Måling av kummer Generelt Rettholten/vateret plasseres slik at en alltid måler langs en tenkt linje som går gjennom kummens sentrum dvs. langs radielle linjer fra kummens sentrum. Når kummen er for lav brukes følgende måleprosedyre: Rettholten/vateret plasseres slik at den ene enden så vidt dekker kumramme (avstanden fra kumramme til den andre en enden av rettholten/vateret vil da være 1m minus bredden på kumramme) Måling av høydeforskjeller/avvik gjøres med tommestokk/kile på kumramme (ikke på kumlokk som kan være slitt) Når kummen er for høy brukes følgende måleprosedyre: Rettholten/vateret plasseres på kumramme slik at den ene enden så stikker utenfor kumrammen. Måling av høydeforskjeller/avvik mellom rettholt/vater og asfalt gjøres med tommestokk/kile så tett inntil kumramme som mulig. 36

124 Vedlegg 7 Måling av friksjon med ROAR friksjonsmåler 1 Generelt Friksjon skal måles med ROAR eller tilsvarende etter prosedyren som angitt for OSCAR ( ) i hb. 015 med endringer og tillegg som beskrevet i dette vedlegget. Initialverdier for friksjon måles når byggherren eller entreprenøren har begrunnet mistanke om at krav ikke er oppfylt. Byggherren kan i slike tilfeller kreve at målingene utføres av entreprenøren som en del av entreprenørkontrollen, jfr. kap Målemetode Måling skal foretas med variabel slipp på vått dekke ved en hastighet på 60 km/t. Ved variabel slipp er det µ maks som oppgis. Måling skal utføres innen 2 uker etter dekkelegging. 3 Beregningsmetode Midlere friksjon for delstrekninger på 20 m beregnes. Kravene til friksjon gjelder middelverdien over en vilkårlig valgt delstrekning med lengde 100 meter. Med vilkårlig valgt menes i denne forbindelse den delstrekning hvor middelverdien over 100 meter gir det mest ugunstigste resultat. For delstrekninger som er under eller nær friksjonskravet skal det utføres tre parallellmålinger, målt i samme hjulspor. 37

125 Vedlegg 8 Prøvetaking av verksblandede bære-, bind- og slitelag - borkjerneprøver (15.441) 1 Målemetode Kontroll av kornkurve gjøres ved uttak av 15 cm borkjerner på veg, mens kontroll av bindemiddelinnhold også kan baseres på 10 cm prøver. 2 Punkt Borkjernene skal tas ut i vilkårlige punkt der en har mistanke om avvik (rettet prøvetaking), men ikke nærmere enn 0,2 m fra langsgående eller tverrgående skjøter. 3 Normalt kontrollomfang Det tas opp 4 borkjerner i hvert punkt hvorav 2 analyseres av entreprenøren og 2 av byggherren. Prøvene tas normalt i en firkant dersom ikke trafikkhensyn eller det svake partiets utforming tilsier noe annet. 4 Redusert kontrollomfang Dersom byggherren har mistanke om avvik på minimum 4 sammenhengende kontrollstrekninger a 200m (for eksempel ut fra entreprenørdokumentasjonen, egne visuelle observasjoner, stikkprøvekontroll med densitetsmåler etc.) kan byggherren kreve at en benytter et redusert prøveomfang for kontroll av hulrom. I slike tilfeller tas det ut 2 borkjerner per kontrollstrekning (mot normalt 4). Borkjernene tas ved siden av hverandre. En av prøvene analyseres av byggherren og den andre av entreprenøren. 38

126

127 Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep N Oslo Tlf. ( ) E-post: publvd@vegvesen.no ISSN

128 Statens vegvesen Veiledning levering av avdragsnota på elektronisk format februar 2005 Beskrivelse av avdragsnota på digitalt format basert på NS 3459

129 Statens vegvesen Merk! Innholdet i dette dokumentet kan endres uten forutgående varsel.

130 Statens vegvesen Side 1 Innholdsfortegnelse Introduksjon...3 Generelt...3 NS 3459 utg Metode og format...4 Metode for utveksling av filer...4 Filformat...4 Nye felter (opsjon)...4 Eksempel...6 Generelt...6 Kontraktsfil eksempel med Sted-Element...6 Kontraktsfil eksempel uten Sted-Element...8 Avdragsnota eksempel uten Sted-Element...10 Avdragsnota eksempel med Sted-Element...12 Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

131

132 Statens vegvesen Side 3 Introduksjon Generelt NS 3459 utg. 3 Statens vegvesen benytter databasert økonomi- og prosjektstyringsverktøy for sine utbyggingsprosjekter. Denne veilederen beskriver hvilke krav Statens Vegvesen stiller til levering av avdragsnota på elektronisk format. Statens Vegvesen har utviklet et program, e-anota, som sikrer levering av avdragsnota på ønsket format. Dette programmet gjøres tilgjengelig for de kontraktsparter som ønsker å benytte dette, i aktuelle kontrakter med Statens vegvesen. Kontraktspartnere som ønsker å benytte egne verktøy ved levering av elektronisk avdragsnota stilles det spesifikke krav basert på og definert i NS 3459 utg. 3. Veilederen henvender seg mot de entreprenører og leverandører som ønsker å levere elektronisk avdragsnota til Statens vegvesen fra egne system. NS 3459 "Elektronisk overføring av prosjektdata" utgave 3, Denne standarden definerer et format for elektronisk overføring av prosjektdata mellom programsystemer. Standarden utgis av Standard Norge og kan bestilles hos Pronorm. Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

133 Statens vegvesen Side 4 Metode og format Metode for utveksling av filer Etter inngåelse av kontrakt mellom Statens Vegvesen og entreprenør leveres grunnlagsfil (kontraktsfil) på NS 3459 utg. 3 format. Filen importeres til entreprenørens oppfølgingssystem eller til A-nota programmet, e-anota, levert av Statens Vegvesen. For hver periode, fortrinnsvis hver måned, skal entreprenøren levere avdragsnota med akkumulerte utførte mengder for hver enkelt prosess i kontrakten. Filformat Filformatet i NS 3459 utg. 3 er ML (Extended Markup Language) som er et godt egnet og vidt utbredt "språk" for utveksling av data mellom programsystemer. Utveksling av informasjon mellom Statens Vegvesens prosjektstyringsverktøy og andre programsystem må skje ved hjelp av NS 3459 utg.3. Denne standarden ble endelig vedtatt våren Det forutsettes at entreprenøren har en programvareleverandør som holder ITløsningene oppdatert i forhold til den gjeldende utgaven av NS Statens Vegvesen er kjent med at NS 3459 har vært godkjent og kjent i så lang tid at det pr. dato vil være mulig å stille slike krav til programvareleverandører. Det forutsettes også at entreprenøren stiller disse kravene videre til sine programvareleverandører, gjerne ved å formidle denne veiledningen videre til leverandøren. I en eventuell periode inntil entreprenørens programvareleverandør har innfridd kravene, har entreprenøren mulighet til å innfri Statens Vegvesens krav ved å anvende det fritt tilgjengelige A-Nota programmet, e- Anota. Nye felter (opsjon) For å kunne overføre mest mulig komplett kontraktsinformasjon fra Statens Vegvesens prosjektstyringsverktøy har det vært ønskelig å definere noen nye felter utover de standard felter som omfattes av NS 3459 standarden. Disse feltene blir nærmere beskrevet nedenfor. Det stilles ikke krav om at disse feltene hensyntas så lenge disse ikke er en del av NS Det minnes om at NS 3459 er tilrettelagt slik at utvidelser kan skje innenfor de rammene som standarden definerer. En fil uten disse utvidede feltene skal fortsatt kunne håndteres. Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

134 Statens vegvesen Side 5 Følgene felter er nye i forhold til "Standard" NS 3459 utg. 3: <SVV:Byggesakspart>Bygg-i-vei AS</SVV:Byggesakspart> <SVV:Kontraktsnr>0003</SVV:Kontraktsnr> <SVV:Prosjektnr>600417</SVV:Prosjektnr> <SVV:PeriodeStart> </SVV:PeriodeStart> <SVV:PeriodeSlutt> </SVV:PeriodeSlutt> Feltene i filen er merket med prefiks SVV: som indikerer at de er produktspesifikke for Statens Vegvesens prosjektstyringsverktøy. Byggesakspart: Statens Vegvesen betegnelse på kontraktspart/leverandør. Kontraktsnr: Prosjektnr: Unikt nr. på kontrakten Unikt nr. på prosjektet PeriodeStart: Dato for periodestart (YYYY-MM-DD) PeriodeSlutt: Dato for periodeslutt (YYYY-MM-DD) Disse feltene er å betrakte som hjelpefelter slik at entreprenøren slipper å definere disse manuelt i sitt eget programsystem. Se også eksempelfilen hvor disse feltene er markert med lysgrå. Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

135 Statens vegvesen Side 6 Eksempel Generelt Nedenfor følger fire eksempler på NS 3459 filer. Filene er av type.ml som er standard for filer etter NS 3459 utg. 3. Filen kan åpnes i for eksempel Internett Utforsker. Eksemplene viser kontraktsfiler levert av Statens Vegvesen og avdragsnota filer henholdsvis med og uten Sted-Element koder. Når mengder for en periode er lagt inn i entreprenørens oppfølgingssystem eller A-Nota programmet gjøres en eksport til NS 3459 format. Merk: det er alltid de akkumulerte mengdene som skal overføres, ikke periodens mengder. Kontraktsfil eksempel med Sted-Element Denne filen er en NS 3459 utg. 3 (ML fil) av typen Pristilbud. For nærmere informasjon om de 4 ulike typene av NS 3459 filer vises det til standarden. <?xml version="1.0"?> - <NS3459 Versjon="3.0" xmlns=" xmlns:gprog=" xmlns:xsi=" xsi:schemalocation=" ns3459.xsd"> - <Generelt> <Dato> </Dato> <Informasjon>Prosessene er hentet fra kontrakt: 0003 Veg- Anlegg, RecID: 2448 Byggesakspart for kontrakten: 1234 Entreprenør AS, RecID: 1435 Periodedatoer er hentet fra koststed: 01 Anlegg -, RecID: 3882</Informasjon> - <Avsender> - <Person> <Navn>Ann Legg</Navn> <Stilling>Prosjektmedarbeider</Stilling> </Person> </Avsender> <Mottaker /> </Generelt> - <Prosjekter> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

136 Statens vegvesen Side 7 - <ProsjektProsess> <ID>3882</ID> <Navn>Ann Legg</Navn> <Valuta>NOK</Valuta> <SVV:Byggesakspart>NN AS</SVV:Byggesakspart> <SVV:Kontraktsnr>0003</SVV:Kontraktsnr> <SVV:Prosjektnr>600417</SVV:Prosjektnr> <SVV:PeriodeStart> </SVV:PeriodeStart> <SVV:PeriodeSlutt> </SVV:PeriodeSlutt> - <Pristilbud> - <Post> <ID>2;2#75.321</ID> <Postnr>75.321</Postnr> - <Postnrdeler> - <Postnrdel> <Type>Prosess</Type> <Kode>75.321</Kode> </Postnrdel> - <Postnrdel> <Type>Sted</Type> <Kode>2</Kode> </Postnrdel> - <Postnrdel> <Type>Element</Type> <Kode>2</Kode> </Postnrdel> </Postnrdeler> - <Kode> <ID>75.321</ID> <Type>Prosess-V</Type> - <Overskrift> <Uformatert>Stålflettverksgjerde på stålstolper i jo rdveiarbeider - Private veier, plasser</uformatert> </Overskrift> </Kode> - <Prisinfo> <Enhet>m</Enhet> <Mengde>165</Mengde> <Enhetspris>448</Enhetspris> <Sum>73920</Sum> </Prisinfo> </Post> </Pristilbud> </ProsjektProsess> </Prosjekter> </NS3459> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

137 Statens vegvesen Side 8 Kontraktsfil eksempel uten Sted-Element Denne filen er en NS 3459 utg. 3 (ML fil) av typen Pristilbud. For nærmere informasjon om de 4 ulike typene av NS 3459 filer vises det til standarden. <?xml version="1.0"?> - <NS3459 Versjon="3.0" xmlns=" xmlns:gprog=" xmlns:xsi=" xsi:schemalocation=" ns3459.xsd"> - <Generelt> <Dato> </Dato> <Informasjon>Prosessene er hentet fra kontrakt: 0003 Veg- Anlegg, RecID: 2448 Byggesakspart for kontrakten: 1234 Entreprenør AS, RecID: 1435 Periodedatoer er hentet fra koststed: 01 Anlegg -, RecID: 3882</Informasjon> - <Avsender> - <Person> <Navn>Ann Legg</Navn> <Stilling>Prosjektmedarbeider</Stilling> </Person> </Avsender> <Mottaker /> </Generelt> - <Prosjekter> - <ProsjektProsess> <ID>3882</ID> <Navn>Kontrakt uten SE -</Navn> <Valuta>NOK</Valuta> <SVV:Byggesakspart>AA AS</SVV:Byggesakspart> <SVV:Kontraktsnr>0002</SVV:Kontraktsnr> <SVV:Prosjektnr>600417</SVV:Prosjektnr> <SVV:PeriodeStart> </SVV:PeriodeStart> <SVV:PeriodeSlutt> </SVV:PeriodeSlutt> - <Pristilbud> - <Post> <ID>#65.27</ID> <Postnr>65.27</Postnr> - <Postnrdeler> - <Postnrdel> <Type>Prosess</Type> <Kode>65.27</Kode> </Postnrdel> </Postnrdeler> - <Kode> <ID>65.27</ID> <Type>Prosess-V</Type> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

138 Statens vegvesen Side 9 - <Overskrift> <Uformatert>Slitelag av asfaltbetong (Ab)</Uformatert> </Overskrift> </Kode> - <Prisinfo> <Enhet>tonn</Enhet> <Mengde>103</Mengde> <Enhetspris>650</Enhetspris> <Sum>66950</Sum> </Prisinfo> </Post> - <Post> <ID># </ID> <Postnr> </Postnr> - <Postnrdeler> - <Postnrdel> <Type>Prosess</Type> <Kode> </Kode> </Postnrdel> </Postnrdeler> - <Kode> <ID> </ID> <Type>Prosess-V</Type> - <Overskrift> <Uformatert>Standard elementer</uformatert > </Overskrift> </Kode> - <Prisinfo> <Enhet>m</Enhet> <Mengde>270</Mengde> <Enhetspris>1050</Enhetspris> <Sum>283500</Sum> </Prisinfo> </Post> </Pristilbud> </ProsjektProsess> </Prosjekter> </NS3459> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

139 Statens vegvesen Side 10 Avdragsnota eksempel uten Sted-Element Denne filen er en NS 3459 utg. 3 (ML fil) av typen Avregning. For nærmere informasjon om de 4 ulike typene av NS 3459 filer vises det til standarden. Nedenfor vises et eksempel hvordan en avdragsnota levert av entreprenøren skal se ut. Legg merke til tegnet foran selve prosessen som er Skigard (Hash) #. Se også eksempel med Sted-Element kode. <?xml version="1.0"?> - <NS3459 Versjon="3.0" xmlns=" xmlns:xsi=" xsi:schemalocation=" ns3459.xsd"> - <Generelt> <Dato> </Dato> <Informasjon>Statens Vegvesen ANota</Informasjon> - <Avsender> - <Firma> <Navn>Anleggsbygg AS</Navn> </Firma> </Avsender> </Generelt> - <Prosjekter> - <ProsjektProsess> <ID>3882</ID> <Navn>Kontrakt uten SE -</Navn> <Valuta>NOK</Valuta> - <Avregning> <Avregningsdato> </Avregningsdato> - <Post> <ID>#12.1</ID> - <Prisinfo> <Enhet /> <UtfortMengde>0</UtfortMengde> <UtfortSum>0</UtfortSum> </Prisinfo> </Post> - <Post> <ID>#12.11</ID> - <Prisinfo> <Enhet>R.S.</Enhet> <UtfortMengde>0.1</UtfortMengde> <UtfortSum>5000</UtfortSum> </Prisinfo> </Post> - <Post> <ID>#12.12</ID> - <Prisinfo> <Enhet>R.S.</Enhet> <UtfortMengde>0.5</UtfortMengde> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

140 <UtfortSum>10000</UtfortSum> </Prisinfo> </Post> </Avregning> </ProsjektProsess> </Prosjekter> </NS3459> Statens vegvesen Side 11 Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

141 Statens vegvesen Side 12 Avdragsnota eksempel med Sted-Element Denne filen er en NS 3459 utg. 3 (ML fil) av typen Avregning. For nærmere informasjon om de 4 ulike typene av NS 3459 filer vises det til standarden. Nedenfor vises et eksempel hvordan en avdragsnota levert av entreprenøren skal se ut. Legg merke til at skilletegn mellom Sted og Element er Semikolon ; Skilletegn mellom Element og Prosess er Skigard (Hash) #. <?xml version="1.0"?> - <NS3459 Versjon="3.0" xmlns=" xmlns:xsi=" xsi:schemalocation=" ns3459.xsd"> - <Generelt> <Dato> </Dato> <Informasjon>Statens Vegvesen ANota</Informasjon> - <Avsender> - <Firma> <Navn>Anleggsbygg AS</Navn> </Firma> </Avsender> </Generelt> - <Prosjekter> - <ProsjektProsess> <ID>3882</ID> <Navn>Vækerøveien-</Navn> <Valuta>NOK</Valuta> - <Avregning> <Avregningsdato> </Avregningsdato> - <Post> <ID>3;1#21.1</ID> - <Prisinfo> <Enhet>m2</Enhet> <UtfortMengde>350</UtfortMengde> <UtfortSum>13699</UtfortSum> </Prisinfo> </Post> - <Post> <ID>3;1#21.19</ID> - <Prisinfo> <Enhet>RS</Enhet> <UtfortMengde>0.3</UtfortMengde> <UtfortSum> </UtfortSum> </Prisinfo> </Post> - <Post> <ID>3;1#21.22</ID> - <Prisinfo> <Enhet>m3</Enhet> <UtfortMengde>30</UtfortMengde> Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

142 <UtfortSum>4989.6</UtfortSum> </Prisinfo> </Post> </Avregning> </ProsjektProsess> </Prosjekter> </NS3459> Statens vegvesen Side 13 Byggherreseksjonen Vegdirektoratet februar 2005

143 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt/kontrakt nr: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2

144 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN Prosjekt/kontrakt: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Utarbeidet av: Helge Thorsby Dato: Godkjent av: Erik Furuseth Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Firma/kontor/seksjon mv Erik Furuseth Statens vegvesen Yngve Wikeland Ola Hennum Pål Steinar Karlsen Dag Lønne Leif Henning Solberg Gabriel Ciur Helge Thorsby Torhild Flaskerud Inge Høydalsnes Arne Jørgensen Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 2 av 25

145 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for prosjektet Organisering av HMS-arbeidet Generelt Byggherre og byggherrens representant Hovedbedrift med samordningsansvar Sideentreprenører Organisasjonskart Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens fremdriftsplan Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet Riggplan Arbeidstidsordninger Ulykkesberedskap Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Beredskapsøvelser Debrifing Varslingsplan Avviksbehandling Avvik fra SHA-planen Entreprenørens plikter Byggherres plikter HMS-avvik Dokumentasjon SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 3 av 25

146 9. Begreper/definisjoner Vedlegg SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 4 av 25

147 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 0 H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): 1000 N-verdi= 1000 innebærer i gjennomsnitt 2 rapporterte nestenulykker pr. årsverk. Begrunnelse dersom H- eller F-verdi settes forskjellig fra 0: Andre prosjektmål: Arbeide aktivt for å ha høy standard på arbeidsvarslingen for å unngå trafikkulykker i anleggsområdet. Aktivt å bruke erfaringsdata fra innrapporterte ulykker og nestenulykker i prosjektet i det skadeforebyggende arbeidet. Anleggsarbeidene skal søkes gjennomført slik at de er til minst mulig ulempe for lokalsamfunnet. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 5 av 25

148 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Enhetspriskontrakt Entrepriseform: Hovedentreprise Kort informasjon om kontrakten: Bygging av ny Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise Byggherre og byggherrens representant Prosjekteier: Anette Aanesland Prosjektleder: Erik Furuseth HMS-koordinator: Helge Thorsby Byggeleder: Helge Thorsby SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 6 av 25

149 2.3 Hovedbedrift med samordningsansvar - Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): Ringerikskraft (RIK) Netcom Telenor Elektroentreprenør Statens vegvesen 2.4 Sideentreprenører Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 7 av 25

150 2.5 Organisasjonskart Entrepriseform: Hovedentreprise, enhetspriskontrakt BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT Prosjekteier Anette Aanesland Prosjektleder Erik Furuseth HMS-koordinator Helge Thorsby Entreprenør Byggeleder Helge Thorsby Prosjektleder Verneombud Ev. sideentreprenører Ringerikskraft (RIK) Netcom Telenor Elektroentreprenør Statens vegvesen Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 8 av 25

151 3. Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Byggherren i samarbeid med hovedentreprenøren gir ved oppstart av kontrakten, informasjon om innholdet i SHA-planen til alle entreprenører og enmannsbedrifter som er kjent på oppstartstidspunktet. For entreprenører og enmannsbedrifter som kommer inn på et senere tidspunkt, blir det gitt tilsvarende informasjon før arbeidet deres startes opp. Det er et arbeidsgiveransvar å gi informasjonen videre til arbeidstakerne. Endringer i SHA-planen blir informert om på tilsvarende måte. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 9 av 25

152 4. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 4.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for Entreprise 2. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. Risikovurderingene for Entreprise 2 er gitt på den neste siden. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risikovurderingen før vurdering av konsekvens og sannsynlighet. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer svært ofte. Med svært ofte menes i denne sammenheng mange ganger i løpet av 14 dager. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning. 4.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 10 av 25

153 Risikovurdering Entreprise 2 SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 11 av 25

154 5. Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan 5.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggetiden er satt ut fra erfaringer fra tilsvarende prosjekter. 5.2 Byggherrens tidsplan For denne kontrakten er det utarbeidet følgende tidsplan: Delfrist for elektroentreprenør (tilgang til trekkerør i traseen): Frist for ferdigstillelse: Entreprenørens fremdriftsplan Legges inn etter at entreprenør er kontrahert. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 12 av 25

155 6. Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet 6.1 Riggplan Fellesoverenskomsten for byggfag gjøres gjeldende for kontraktsarbeidet. Forebyggende tiltak i byggherreforskriften 9 er håndtert slik: a) Sikre at uvedkommende ikke får adkomst til bygge- eller anleggsplassen Riggposten i D1 samt C2, punkt 27.9 b) Hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen Koordinering i C3. c) God orden og fullt forsvarlige hygieniske forhold Kap. C2, punkt 27.9 og Fellesoverenskomsten for byggfag d) Sikker atkomst til arbeidsplassene og sikre ferdselsveier Kap. C2, punkt 27.9 e) Avmerking og tilrettelegging av områder for lagring og oppbevaring av forskjellige materialer, særlig når det dreier seg om farlige materialer eller stoffer. Lagring av sprengstoff vil bli aktuelt i forbindelse med kontraktsarbeidet. Sannsynligvis vil entreprenøren som blir kontrahert, ha lokalt lager for sprengstoff. Dersom det blir behov for å etablere eget lager på anlegget, vil byggherren være behjelpelig med å finne egnet lokalisering av lager. f) Vedlikehold, kontroll før igangsettelse og kontroll av anlegg og utstyr, for å kunne rette opp feil som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Byggherren vil gjennomføre stikkprøvekontroll av krevd dokumentasjon for sertifisert arbeidsutstyr og sjekk av rutiner for vedlikehold og kontroll av maskiner og utstyr. g) Lagring, håndtering og fjerning av avfall og farlige materialer. Sprengstoff er omtalt under punkt e). Fjerning og avhending av farlig avfall håndteres i henhold til Kap. C2, punkt 28.4 og eventuelt kap. C3, punkt 3.2 h) Forsvarlige arbeidstidsordninger Kap. C2, punkt 27.4 og Fellesoverenskomsten for byggfag i) Tilfredsstillende personalrom Fellesoverenskomsten for byggfag j) Forsvarlig innkvartering Fellesoverenskomsten for byggfag Arbeidstidsordninger Kravene er beskrevet i konkurransegrunnlagets/kontraktens kap. C2, punkt 27.4 Arbeidstid. Kommunelegen på Ringerike eller Arbeidstilsynet skal godkjenne/gi dispensasjon til en skiftordning der en i perioder jobber mer enn grensen for alminnelig arbeidstid tilsier (jf. Arbeidsmiljøloven 10-5 (3)). Byggherren skal ha kopi av den til enhver tid gjeldende arbeidstidsordning for kontraktsarbeidet. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 13 av 25

156 6.3 Ulykkesberedskap Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Ulykkesberedskapsplanen skal gjenspeile risikoen i prosjektet for ulike typer hendelser som f. eks. brann, eksplosjon, utslipp, arbeidsulykke, trafikkulykke m.m Beredskapsøvelser I henhold til konkurransegrunnlagets/kontraktens kap. C2, punkt 29.1 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM skal vurderes om det skal gjennomføres en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Byggherren vil komme tilbake med tidspunkt for beredskapsøvelsen etter at kontraktsarbeidet er i gang Debrifing Det gjennomføres debrifing umiddelbart etter beredskapsøvelse eller faktiske hendelser som skjer i løpet av kontraktsarbeidet der ulykkesberedskapsplanen kommer til anvendelse Varslingsplan Tallene 1-4 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i planen. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 14 av 25

157 VARSLINGSPLAN for Kontrakter og prosjekter tilknyttet riksveg Vedkommende som først får kjennskap til hendelse 1 Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Entreprenør 2 Arbeidstilsynet: Tlf : e. arb.tid: Entreprenørens representant: 3 Tlf: 4 Direktoratet for Sikkerhet og beredskap: (v/sprengningsulykker) Tlf: Fylkesmannens miljøvernavdeling: tlf: Byggherre Byggeleder Helge Thorsby Egen organisasjon: <navn tlf> Vegtrafikksentralen VTS / 175 Prosjektleder Erik Furuseth Lars Erik Hauer Tlf : Dir. veg og transp. avd. Vd Prosjektsjef Anette Aanesland Eirik Øvstedal Tlf: Avd.dir byggherre - Vd Regionvegsjef Kjell Inge Davik Terje Moe Gustavsen Tlf: Vegdirektør Heltrukket rød linje: Heltrukket blå linje: Grovstiplet blå linje: Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 15 av 25

158 7. Avviksbehandling 7.1 Avvik fra SHA-planen Endringer i SHA-planens forutsetninger skal håndteres som avvik. Med avvik er her å forstå: - endringer i organisasjon, både byggherres og entreprenørens organisasjon, - endringer i tidsplanen, fremdriftsplanen ved forhold som har betydning for samordningen av arbeidsoperasjoner mellom de ulike entreprenørene - forhold som krever spesielle tiltak. Når det avdekkes nye forhold som ikke allerede er beskrevet i SHA-planen og som er av betydning for arbeidstakernes liv og helse Entreprenørens plikter Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår avvik i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak oppstår. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket-/ene Byggherres plikter Byggherren skal vurdere avvikene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas. Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA-planen når det oppstår endringer i planforutsetningene som har betydning for arbeidstakernes liv og helse. Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA-planen. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 16 av 25

159 7.2 HMS-avvik HMS avvik (både ulykker, nestenulykker og farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner. Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 17 av 25

160 8. Dokumentasjon Noe dokumentasjon kreves overlevert i oppstartsmøte og noe skal overleveres undervegs i arbeidet med prosjektet. Følgende dokumenter skal gjøres tilgjengelig for byggherren (kopi eller innsyn): HMS-erklæring ved underentrepriser Beredskapsplaner for ulykke, brann, forurensing m.m. Dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid Sprengningsplan Dokumentasjon på gjennomgått SJA Dokumentasjon på at prosedyrer og instrukser er gjennomgått Oppdatert forhåndsmelding Oversiktslister Pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter Rapporter over uønskede hendelser inkl. avviksbehandling Referat fra vernerunder Avfallsplan Deklarasjon for farlig avfall Godkjent(e) arbeidsvarslingsplan(er) HMS-datablad og informasjonsark for denne kontrakten Opplæring og kompetanse Overtidslister Sykefraværsoversikter Skiftplaner og arbeidstidsavtaler Sertifikater og kontrollbøker Journal over spesielle hendelser Meldinger om avvik fra SHA-plan For denne kontrakten er HMS-dokumentasjon arkivert på følgende sted: Dokumentasjonen er lagret elektronisk samt i ringperm på prosjektkontoret Sokna. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 18 av 25

161 9. Begreper/definisjoner Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid. Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid. Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten Brann/eksplosjon/el-skade: Uønsket hendelse som er forårsaket av brann, eksplosjon eller elektrisk strøm, hvor hendelsen har medført personskade, materiellskade eller miljøskade F-verdi: Fraværsfrekvens - antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke. Fraværsskade: Fraværsfrekvens - Uønsket hendelse som involverer tilsatte tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i alternativt arbeid H1-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover ulykkesdagen per million arbeidstimer H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over NOK HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav iht HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets sikkerhetsdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene N-verdi: Nestenulykkesfrekvens - antall nestenulykker per million arbeidstimer. Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid. Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker. Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse. Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 19 av 25

162 SJA (Sikker jobb analyse): Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak. Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier, miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til kroner. Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer, materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 20 av 25

163 10. Vedlegg - Vedlegg 1.1 Prosedyre for stillingsbeskrivelse for HMS-koordinator i prosjekteringsfasen - Vedlegg 1.2 Prosedyre for stillingsbeskrivelse for HMS-koordinator i utførelsesfasen - Vedlegg 2 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen - Vedlegg 3 Lover, forskrifter og håndbøker SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 21 av 25

164 Vedlegg 1 Prosedyre for stillingsbeskrivelse for HMS-koordinator i utførelsesfasen 1. Formål Formålet med prosedyren er å gi en systematisk oversikt over ansvar og oppgaver for HMSkoordinator i utførelsesfasen. 2. Omfang Gjelder oppgaver og ansvar for HMS-koordinator i utførelsesfasen. 3. Målgruppe HMS-koordinator i utførelsesfasen. 4. Ansvar Endring/oppdatering: 1) Prosedyren revideres ved behov. 2) Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet er ansvarlig for endring og oppdatering av prosedyren. 5. Referanser Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) fastsatt 3. august 2009 med virkning fra 1. januar Beskrivelse Ansvar og oppgaver: HMS-koordinator i utførelsesfasen Oppgaven vil i hovedsak være å påse at det er avklarte ansvarsforhold, etablerte systemer og prosedyrer, og at disse følges i henhold til HMS-krav i kontrakten og at HMS-kravene blir håndtert som angitt i SHA-planen Følge opp risikoforhold i SHA-planen mht. krevd dokumentasjon og avtalte frister Følge opp at det utarbeides tidsplaner som sikrer at det avsettes tilstrekkelig tid til utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner Følge opp at arbeidsgivere og enmannsbedrifter håndterer kravene til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i henhold til SHA-planen Koordinere arbeidsgivere og enmannsbedrifters arbeid som kan påvirke hverandre med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, inkludert samarbeidet mellom arbeidsgivere og enmannsbedrifter Se til at arbeidsgiver følger opp kravene knyttet til riggforhold gjennomføres Sørge for at det føres oversiktslister Sørge for at forhåndsmeldingen er satt opp synlig på anleggsplassen og at den oppdateres Delta ved vernerunder Rapportere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø av betydning for prosjektet skriftlig til nærmeste leder Sørge for at SHA-planen er et levende dokument i utførelsesfasen som revideres ved behov SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 22 av 25

165 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen Vedlegg 2 Statens vegvesen Region Prosjekt/kontraktnr: PROFnr: Arkivref.: MELDING OM AVVIK FRA SHA- PLANEN Løpenummer: Dok. dato: Rev. dato: Dok.ansv.: Prosjekt: Kontrakt: Entreprenør: Byggherre: Avviket gjelder: Beskrivelse av avvik: (fylles ut av byggherren eller entreprenøren) Konsekvenser for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø: Levert av byggherre/entreprenør Akseptert av entreprenør/byggherre Dato Signatur Dato Signatur SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 23 av 25

166 Informasjon om bruk av skjemaet: 1. Skjemaet skal benyttes til å melde avvik fra SHA-planen som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, jf. byggherreforskriftens 8, bokstav d. 2. Et avvik skal meldes av den som først blir oppmerksom på det - enten entreprenør eller byggherre. 3. Begge parter har ansvar for å melde avvik. 4. Byggherren skal behandle avviket og innarbeide det i SHA-planen. 5. Byggherren beholder originaldokumentet, kopi kan beholdes av entreprenøren. SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 24 av 25

167 Lover, forskrifter og håndbøker Vedlegg 3 Denne oversikten er veiledende og den enkelte må selv vurdere hvilke lover, forskrifter og håndbøker/veiledninger som er aktuelle for denne HMS-planen. Det kan gjøres endringer i forskriftene og det er derfor viktig at det kontrolleres at det arbeides etter siste utgave. Lover, forskrifter og håndbøker BEST.NR. *) Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Forskrift om graving og avstiving av grøfter 151 Forskrift om vernetjenesten og arbeidsmiljøutvalg 321 Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass, skjema 369 e Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. 500 Forskrift om dykking 511 Forskrift om verne- og helsepersonale av 21. april Forskift om maskiner 522 Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 524 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 529 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter 544 (Internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr av 26. juni Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter 565 (Stoffkartotekforskriften) av Vern mot eksponering av kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) 566 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) 599 trådte i kraft 1. januar 2010 Veiledning om førstehjelpsutstyr Håndbok 051 Arbeidsvarsling med tillegg Håndbok 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter Håndbok 211 Avfallshåndtering Håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet *) Best. nr. gjelder arbeidstilsynets publikasjoner Opplistingen er ikke uttømmende. I Arbeidstilsynets best.nr. 1 Publikasjonskatalogen finner en oversikt over alle forskrifter og veiledninger som er utgitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I publikasjonskatalogen finnes et stikkordsregister som gjør det lett å søke på hvilke forskrifter som gjelder for grøftearbeid for eksempel. Det henvises også til eller andre oppdaterte kilder på nettet for eksempel under adressen SHA-plan: Rv. 7 Sokna Ørgenvika Entreprise 2 Side 25 av 25

168 Konteringsbilag for Entreprenørfaktura Kontraktsnummer/Disp.nummer/Sveis nummer Firmanavn Prosjektnummer Faktura/avdragsnota nr Adresse Ansvar Utført arbeid pr. Tekst utført arbeid Art Entrepriser art Tilleggsarbeider Kontrakts- Utført kvantum Enhet Enhets- Verdi Avgiftspliktig i beløp Totalt Tidligere I perioden pris Totalt kr Tidl. fakt. kr I perioden kr perioden kr RS RS Samlet forskudd Kr. 0 1) Tilbakeholdelse av innestående beløp Samlet avdrag på forskudd Kr. 0 25% Merverdiavgift Gjenstående forskudd Kr. 0 2) Avdrag på forskudd ) Utbet. av tidl. tilbakeholdt innestående beløp ) Konvensjonalbot/dagmulkt Sum Prosess Prosess Prosess Prosess Prosess Art Art Art Art Art 4515 Max innestående beløp som kan trekkes: (5%) #VALUE! Til utbetaling 0 Totalt innestående beløp 0 Tilbakebetalt innestående beløp 0 Sum innestående beløp 0 1) Konteres til kredit (-) ved tilbakeholdelse 2) Konteres til kredit (-) ved inntrekking (avdrag) 3) Konteres til debet ved tilbakebetaling 4) Konteres til kredit(-)

169 Statens vegvesen Melding om uønsket hendelse / farlig forhold innen HMS (entreprenørhendelser) Hendelsesdato: Prosjekt/kontrakt: Involvert entreprenør: Hovedentr. Prosjektkategori: Asfalt/dekke D/V m.funksj.ansv. Underentr. Bruvedl.hold D/V (øvrige) Region/distrikt: OPS Rassikring Investering (øvrige) Hovedentreprenør: Store inv.prosjekter (egen prosjektorg.) Vegmerking Beskrivelse av arbeidsoperasjon og uønsket hendelse/farlig forhold: Arbeidsoperasjon: Arbeid i tunnel Arbeid på/langs veg Boring/sprengning i dagen Bru/kulvert/kai (oppføring/vedlikehold/riving) Grøfter/kummer/rør Prod./lagring av vegbyggingsmateriale Rigg/riggområde Transport Verksted/lager/lab. Øvrig arbeid Sakskategori (Uønsket hendelse/forhold vedr ): 01 annet 08 maskin/utstyr 02 befaring/inspeksjon/besøk 09 nattarbeid/overtid 03 fall til lavere nivå (person) 10 personlig verneutstyr 04 fallende gjenstand/konstruksjon 11 påkjørsel/kollisjon 05 helse-/miljøfarlige stoffer 12 ras/skred/steinsprang 06 kulturminne / fornminne 13 sammenrasing (grøft) 07 ledningsnett/jordkabel/høyspentanlegg 14 sprengstoff 15 støy/støv/rystelser 16 uryddig arbeidsplass 17 utslipp til ytre miljø 18 uønsket ferdsel (3. part) 19 ventilasjon 20 åpent-/islagt vann Konsekvens: Nestenulykke / f. forh. Personskade: Uten fravær (K1) Fravær 10 d (K2) Fravær > 10 d (K3) Mulig varig mèn (K4) Død (K5) Ytre skade: Konsekvens: Skade påført: Miljøskade Ufarlig (K1) Hovedentr. (HE) Brann/ekspl.skade Farlig (K2) Underentr. (UE) El-skade Kritisk (K3) 3. part Materiell skade Meget kritisk (K4) Byggherre Katastrofal (K5) Skadet legemsdel: Fraværsdager (estimerte): Fraværsdager (totalt): Risikopotensial (angi mest alvorlige skadepot): Personsk. Miljøskade Materiell skade > 5 år (S1) 1-5år (S2) 6 md - 1år (S3) 14d - 6md (S4) 0-14 d (S5) Død / materiellskade> 5 mill / katastrofal miljøsk. (K5) Varig mèn / matr.sk. > 1mill. / meget kritisk miljøsk. (K4) Fraværsk > 10d / matr.sk > kr 250` / kritisk miljøsk. (K3) Fraværsk < 10 d / matr.sk > kr 50` / farlig miljøsk. (K2) P.skade u. fravær / matr.sk < 50` / ufarlig miljøsk. (K1) Beskrivelse av tiltak: Tidsfrist Utført Byggeleder:: Kontaktperson (involvert entreprenør): Januar 2006