ACO VA/VVS Ø1550 Ø Ø160 Ø1200 Ø110. M I R I Te k n i k k

Transkript

1 ACO VA/VVS M I R I Te k n i k k Ø1550 Ø MIRI Teknikk Normer og anvisninger for prosjektering, dimensjonering og montering Oljeutskillere Ø Ø160 Inlopp Dy Ø110

2 ACO MIRI Teknikk Innhold Oljeutskillere Oljeutskillere side Generelt Generelt 4 Olje i vann 5 Kjøle- og skjæreolje 5 Overbelastning av oljeutskiller 5 Sedimentering 6 Vannlås 6 Typer 6 Koalesatorer Automatisk avstengerventil 7 Alarmer 8 Prøvetagning 8 Lokk 9 Utlufting 9 Anlegg som krever oljeutskiller Anlegg som krever oljeutskiller 10 Nedgravning i terreng Oljeutskiller av glassfiberarmert polyester 12 Oljeutskiller av betong 18 Overvann Overvann 19 Standarder Standarder 21 Dimensjonering Oljeutskillere 24 Utskillere for spillvann 25 dimensjoneringseksempler 27 Utskiller for overvann 32 Dimensjoneringseksempler 34

3 ACO MIRI Oljeutskillere Ø Ø400 ACO MIRI oljeutskillere for innstallasjon i grunnen og frittstående utskillere for innvendig montering SS-EN 858 Ø

4 ACO MIRI Teknikk Generelt Forurensende utslipp kommer inn under miljølovgivningen. I miljølovgivningen finnes det bestemmelser om utslippstillatelse og meldeplikt. Utslippstillatelse søkes hos aktuell forurensningsmyndighet. Melding sendes til aktuell forurensningsmyndighet. Før en bedrift sender inn en søknad, skal vannog avløpsetaten i den aktuelle kommunen kontaktes. Renseanlegg har som oppgave å motta og rense avløpsvann fra husholdninger. Ifølge bestemmelsene skal det offentlige avløpsanlegget ikke tilføres stoffer eller gjenstander som kan skade eller ha en skadelig påvirkning på ledningsnettets funksjon eller på renseprosessen i renseanlegget, eller som på annen måte kan medføre skade eller problemer. Krav om utskilling er hjemlet i forurensningsforskriften og gjelder hvis det er en risiko for at mer enn ubetydelige mengder olje, bensin eller andre brann- og eksplosjonsfarlige væsker kan føres ut i avløpet. Eksempler på anlegg som skal være utrustet med oljeutskiller: Bensinstasjoner Parkeringsanlegg/parkeringshus Bilopphuggerier Bilverksteder Vaskehaller for kjøretøy Garasjer Industrianlegg som håndterer oljer/ løsningsmidler Oljelagre Et anlegg med for eksempel både verksted og vaskehall, bør ha separate utskillere. Oljeavskillere fungerer etter det gravimetriske prinsipp, dvs. olje/bensin som er lettere enn vann, skilles ut og flyter opp til overflaten, mens slam og partikler som er tyngre enn vann, synker til bunns. Oljepartikler som følger med vannstrømmen i en rørledning og kommer til en oljeutskiller av normalgravimetrisk type, stiger til overflaten under bestemte forutsetninger: Vannflyten skal være laminær (rolig). Oljedråpen skal være såpass stor og ha en tetthet som gjør at den kan stige til overflaten i løpet av oppholdstiden i utskilleren. Svært små oljedråper klarer ikke å stige til overflaten i løpet av tiden den er i utskilleren, se figur på s. 4, pkt. C. Utskillingsevnen kan bedres betydelig ved hjelp av et koalesensfilter. Her absorberes de små oljedråpene på filteroverflaten ved hjelp av koalesering i en filterstruktur med fibre eller rørformede lameller. Dråpene flyter sammen til større dråper som vannstrømmen fører til overflaten. Utskillingsevnen avhenger først og fremst av tettheten på oljen og oljedråpenes størrelse.

5 Teknikk Oljeutskillere Separasjonsteorien baserer seg på Stokes lov, som beregner oljedråpenes stigningshastighet. OLJA B D A C Stokes lov beskriver også forholdet mellom stigningshastighet, forskjeller i tetthet mellom vann og olje, viskositeten på oljen og oljedråpens størrelse. Vs = (Pv - Po) x g x d 2 / 18 x n, der Koalesatorer Skjematisk bilde av oljeutskiller for kontinuerlig drift som viser oljedråpenes vei i ulike situasjoner. A. Teoretisk vei ut fra kalkulert dråpestørrelse. Separasjonen blir i praksis ikke så god fordi turbulens får dråpen ut av sin ideelle bane. B. Dråper med en diameter som er større enn kalkulert, og som kommer inn i bunnen av utskillingssonen, tar en vei som følger linje B. Oljer i vann Olje kan finnes i vann i følgende former: Fri olje, ikke oppløst eller emulgert Denne oljen kan behandles i en gravimetrisk utskiller og er bare avhengig av oppholdstid. Dråpestørrelse >150 mikron. Fri, men emulgert olje Dispergert olje, dvs. som er tilført energi fra en vann-/oljeblanding gjennom for eksempel høytrykksvasking eller pumping. Inneholder vanligvis svært små oljedråper som kan trenge svært lang oppholdstid for å bli skilt ut. Dråpestørrelse mi- SLAM C. Dråper med en diameter som er mindre enn kalkulert, og som kommer inn i bunnen av utskillingssonen, tar en vei som følger linje C og skilles ikke ut. D. Dråper med en diameter som er mindre enn kalkulert, kan separeres hvis de kommer inn i utskillingssonen nærmere overflaten. kron. En utskiller med koalesensfilter eller annen tilleggsbehandling kan skille ut disse dråpene. Kjemiske emulsjoner Disse opptrer sammen med overflateaktive stoffer som rengjøringsmidler, såpe m.m. Dråpestørrelse 5 20 mikron. Disse kan vanligvis ikke utskilles. Oppløst olje Kan vanligvis ikke utskilles i en oljeutskiller. Dråpestørrelse <5 mikron. Vs = stigningshastigheten på oljedråpen i m/s Pv = vannets tetthet kg/m 3 Po = oljedråpens tetthet kg/m 3 g = tyngdakselerasjon 9,81 m/sek 2 d = oljedråpens diameter i m n = dynamisk viskositet Ns/m 2 Stokes lov forutsetter laminær (rolig) flyt. I en oljeutskiller vil dette kriteriet sjelden bli helt oppfylt, men man har også brukt Stokes lov for å beregne oppstigningstiden for oljedråper. Resultatet blir ikke eksakt, men brukbart. Oljedråper av ulik størrelse men med samme tetthet, har ulik stigningshastighet. Like store oljedråper med ulik tetthet har ulik stigningshastighet. Oljedråper i vann har spesifikke størrelser avhengig av blandingstype og hva slags virksomhet de kommer fra. Gjennomsnittlig dråpestørrelse i regnvann er større enn i spillvann. Olje i regnvann er som regel alltid i fri fase. Derfor er det lettere å behandle regnvann enn spillvann. Anlegg som krever oljeutskiller Nedgravning i terreng Overvann Kjøle- og skjæreolje De fleste skjæreoljeløsninger som benyttes som kjøle- og smøremiddel, for eksempel ved sliping eller boring, er en stabil emulsjon som ikke kan separeres i en oljeutskiller. Standarder Overbelastning av oljeutskiller En oljeutskillers virkningsgrad avhenger av overflatebelastning og gjennomstrømmende vannmengde. Ved overbelastning blir virkningsgraden dårligere. Det er også en risiko for at utskilt væske dras med gjennom ut- løpet på grunn av turbulens i utskilleren. Unngå pumping til en oljeutskiller. Pumpen emulgerer olje-/vannblandingen og trykker vannet gjennom utskilleren slik at det oppstår turbulens. Dersom det er nødvendig å pumpe vannet til en oljeutskiller, skal det pumpes til rett over utskillerens innløpsnivå før man lar vannet renne med selvfall til utskilleren. 5 Dimensionering

6 ACO MIRI Teknikk Sedimentering i oljeutskillere Sedimentering i en oljeutskiller skal unngås på grunn av økt gjennomstrømningshastighet og dermed dårligere virkningsgrad. Foran oljeutskilleren skal det være en slamutskiller, eller det kreves et slamfang som er integrert i oljeutskilleren. Vannlås i tilkoblede enheter Sluk eller renner som er tilkoblet en oljeutskiller, skal ikke være utstyrt med vannlås (vannlås finnes i oljeutskilleren). Utskilleranlegg ifølge NS-EN 858 Utskilleranlegg ifølge NS-EN 858 består av: Slamdel, separat eller integrert med utskillerdelen. Utskillerdel klasse I eller II Prøvetakingsmulighet. Utskilleren skal dessuten alltid være utstyrt med: Automatisk avstengningsventil Overvåkingsalarm Lokk merket med Utskiller MIRI Oljeutskiller er alltid utstyrt med en automatisk avstengningsventil. For å oppfylle kravet i NS-EN 858 finnes følgende som ekstrautstyr: Prøvetakingskum MIRI PBM Nivåalarm MIRI LARM type 4 Lokk MIRI NIC Type oljeutskiller Hvilken oljeutskiller som skal benyttes, avhenger av flere faktorer, f.eks. typen av virksomhet og hvilken fase oljen er i. Når man kjenner typen virksomhet, har konstatert at oljen lar seg separere og har utført beregninger, er det på tide å velge utskiller. Oljeutskiller klasse I iht. NS-EN 858 Oljeutskiller med separat eller integrert slamutskillerdel og med krav om maks. restinnhold av olje på 5 mg/liter vann ved testing. Disse utskillerne er utstyrt med koalesensfilter Oljeutskiller klasse II iht. NS-EN 858 Oljeutskiller med separat eller integrert slamutskillerdel og med krav om maks. restinnhold av olje på 100 mg/liter vann ved testing. Disse utskillerne er ikke utstyrt med koalesensfilter Lokk 2. Prøvetakingsenhet 3. Koalesator 4. Avstengningsventil 5. Nivåalarm

7 Koalesatorer Koalesatormatte Filteret består av et nettmateriale. Oljedråpene absorberes på filteroverflaten og flyter sammen til større dråper som dras med av vannstrømmen. Filteret har høy effektivitet i forhold til størrelsen. Disse filtrene er vanligvis enkle å løfte opp og inspisere. Brukes hovedsakelig når det primært er olje som skal utskilles. Lamellkoalesator Koalesator av lamelltypen består av plater eller rør som er satt sammen. Prinsippet går ut på at oljedråpene bare må stige opp et lite stykke fra den ene platen til den neste. Her klumper de seg sammen til større dråper som stiger opp til overflaten. Benyttes for å skille ut olje, men også til en viss grad suspendert materiale. ACO VVS Teknikk Oljeutskillere Koalesatorer Automatisk avstengningsventil For å oppfylle kravet i NS-EN skal utskilleren være utstyrt med automatisk avlegg til å advare mot tykkelsen på oljela- monteres en overvåkingsalarm som i tilstengningsventil som stenger utskillerens get, også skal advare mot oppstuving. utløp når maksimalt lagringsvolum av olje er nådd. Avstengningsventilens funksjon vises i figuren nedenfor. alarm og må kontrolleres Denne alarmen klassifiseres som en A- umiddelbart. Filterduk Anlegg som krever oljeutskiller Hvis den automatiske flottørventilen blir stengt, skjer følgende: Vannet i utskilleren stiger med oljelaget øverst. Når vannet har nådd opp til innløpsrøret, begynner det å fylle røret. Dersom vannet stiger ytterligere, kommer det opp i utskillerens hals og opp til lokket. Olje/ vann kan lekke ut og forurense grunnen hvis hals og lokk ikke er montert skikkelig. For å forhindre en slik situasjon skal det Oljeutskillere som er beregnet til å rense overvann, kan i enkelte tilfeller unntas fra kravet om automatisk avstengningsventil. Det gjelder når følgene av et blokkert utløp fører til alvorlige oversvømmelser oppstrøms for utskilleren. De fleste MIRI-oljeutskillere har automatisk flottørventil som standard. Lamellfilter Nedgravning i terreng Overvann Standarder Normal stilling 1. Stat. vannivå 2. Flottør 3. Ventilplate 4. Åpent utløp Flottørens stilling ved halvt oljelag 1. Stat. vannivå 2. Oljelag (tykkelse ca. halvparten av flottørens høyde) 3. Åpent utløp Stengt ventil Maks. oljelagringskapasitet 1. Stat. vannivå 2. Maks. oljelag Dimensionering

8 ACO MIRI Teknikk Alarmer for nivå, oppstuving og slam En oljeutskiller skal alltid være utstyrt med automatisk nivåalarm. Foruten alarm som advarer mot tykt oljelag, finnes det også alarm for oppstuving i utskilleren. Oppstuving forekommer når den automatiske avstengningsventilen stenger utløpet ved maksimalt lagringsvolum av olje. Hvis utskilleren ikke umiddelbart blir tømt, vil dette resultere i oversvømmelse der oljen som flyter på overflaten og vann, presses opp gjennom halsen, innløpet og ventilasjonstilkoblingen. Dersom ikke hals og lokk er tette, vil den oppsamlede oljen lekke ut i grunnen. Alarm for oppstuving skal oppfattes som en katastrofealarm, og utskilleren skal tømmes umiddelbart. Oppstuvingsføler bør alltid installeres når utskilleren er utstyrt med automatisk avstengningsventil. MIRI LARM type 4 DUO har følere både for tykt oljelag og oppstuving Oljeutskilleren kan også utrustes med slamføler som gir alarm ved høyt slamnivå. Manuell måling av slamnivået er ikke nødvendig dersom det er montert slamføler. Slamføler Nivå- og oppstuvingsalarm 1. Oppstuvingsalarm 2. Innløp 3. Statisk nivå 4. Nivåalarm 5. Utløp 6. Olje- hhv. fettlag Prøvetakingskum Oljeutskillere skal være utstyrt med prøvetakingskum i henhold til NS-EN 858. Kummen gjør det mulig å kontrollere utslippsverdiene fra oljeutskilleren, noe som gir god informasjon om utskillerens funksjon. Det skal dessuten gjennomføres kontroll av forurensningsmyndighet og netteier for å tilse at de fastlagte utslippsverdiene ikke overskrides. En prøvetakingskum skal alltid være utformet slik at vannet renner i en fri stråle. Å ta prøve av stillestående vann gir aldri riktige verdier. Det går også an å ta vannprøver fra bestemte MIRI-oljeutskillere med en egen prøvetakingspumpe. På utløpsrøret i utskilleren er det montert en ½ -tilkobling som vanligvis er forseglet. På denne monteres det en fleksibel slange med en kobling som passer til prøvetakingspumpen. Den fleksible slangen dras opp til passende arbeidshøyde under lokket på utskilleren. Ved prøvetaking kobles prøvetakingspumpen til slangens kobling så det kan tas relevante prøver. Ved all prøvetaking må det være gjennomstrømning i utskilleren. Prøvetakingskum MIRI PBM for oljeutskillere nedgravd i terreng Prøvetakingskum MIRI PROPUMP for oljeutskillere nedgravd i terreng 8

9 Lokk Lokket skal i henhold til NS-EN 858 være utstyrt med teksten UTSKILLER. ACO VVS Teknikk Oljeutskillere Lokket skal være lukttett og låsbart og ha en minste innvendig diameter på 600 mm. Lokk MIRI NIC er utstyrt med teksten UT- SKILLER, har en innvendig diameter på 600 mm og er lukttett og låsbart. Koalesatorer Lokk som er merket i henhold til NS-EN 858 Anlegg som krever oljeutskiller Avlufting Oljeutskillere skal utstyres med ventilasjonsledning. Spillvannsinstallasjoner for selvfall skal være utformet og luftet slik at trykkforandringer som bryter vannlås, ikke oppstår. Lufteledninger skal innrettes slik at ubehag ikke oppstår på grunn av dårlig lukt eller fuktslag på bygningsdeler. Avlufting av spillvannsanlegg skal ikke foregå via bygningers ventilasjonssystem. Råd: En utskiller som kan inneholde brannfarlige eller eksplosive gasser, olje eller fett, eller som kan utvikle overtrykk, bør avluftes gjennom separate lufteledninger. Utskiller skal alltid ha separat avlufting til friluft, normalt over hustak. Vakuumventil skal ikke benyttes. Standarder Nedgravning i terreng Overvann Lufteledning fra utskiller nedgravd i terreng skal normalt avsluttes over yttertak Dimensionering

10 ACO MIRI Teknikk Anlegg som krever oljeutskiller Krav som i praksis må stilles til en oljeutskiller, er avhengig av om det i det aktuelle anlegget skal være en utskiller klasse I eller klasse II. Parkeringsanlegg Hvis oljen forekommer i fri form, for eksempel fra et parkeringsanlegg kun for oppstilte biler, kan man benytte en oljeutskiller klasse II. Vaskehaller Fra verksteder, enklere bilvaskehaller etc. må man regne med at oljen kan være mekanisk og/eller kjemisk emulgert. Dette skjer når man pumper det oljeblandede vannet, benytter høytrykksvask eller avfettingsmidler. I denne typen anlegg bør man alltid bruke en utskiller av klasse I med koalesator. Verksteder Generelt kan man ikke si hvordan behandlingen av spillvann skal foregå. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved dimensjonering må man ta hensyn til om vannet inneholder fri olje eller dispergert eller emulert olje. Her kan man bruke alt fra vanlige gravimetriske utskillere til koalesensoljeutskillere. Man må også være oppmerksom på at mengden slam kan variere betraktelig. Industrianlegg Mangfoldet av industrivirksomheter og variasjonene i utslipp er så store at det er umulig å gi generelle retningslinjer. Hvis man ikke vet hvor vannet kommer fra, er det mest praktisk å utføre en prøvetaking for å få vite sammensetningen. Vannet fra et industrianlegg kan foruten mineralolje også inneholde ulike typer kjemikaler eller syrer som kan vanskeliggjøre eller hindre separasjonen, eller til og med ødelegge utskilleren. Vannet kan også inneholde flytende partikler som papir- eller trefibre eller tregtflytende materiale som kan forårsake tilstopping, hvis det ikke benyttes filter i utskilleren. Skjæreoljeløsninger som benyttes som kjøle- og smøremiddel i forbindelse med sliping, boring eller skjæring, kan ikke separeres i en tradisjonell oljeutskiller. Det er viktig å innse at en oljeutskiller ikke er et universalprodukt som kan separere alt mulig. Bilvaskeanlegg Det er et velkjent faktum at miljøproblemet innen bilbransjen skyldes bruk av ulike rengjøringskjemikaler og utslipp til vann. Flere undersøkelser fra begynnelsen av 90-tallet viser at utslipp fra bilserviceanlegg stod for 5 10 % av den totale mengden av metaller som kom til vannrenseanleggene, samtidig som vannmengden utgjorde mindre enn 1 %. Utslipp av bly, krom, nikkel, sink og kadmium samt nedbrytbarheten til BOD7/COD er et problem for renseanlegg. Sammen med store mengder tensider vinterstid kan dette forårsake driftsforstyrrelser. Eksempel på bilvaskeanlegg med rensing og resirkulasjon 10

11 Teknikk Oljeutskillere I Norge reguleres utslipp av oljeholdig avløpsvann i forurensingsforskriftens kapittel 15 Sammensetningen hos en vaskehall avhenger av årstid og valg av rengjøringsmiddel. Mineralolje er det oppsamlingsparameteret som prioriteres, men også metaller som bly, krom, nikkel, kadmium og sink samt kjemisk og biologisk syreforbruk er angitt. Det anbefalte utslippet på maks. 5 g olje/vask tilsvarer ved vannutslipp av 50 l/ vask til avløpet, et utskillingskrav i utskilleren som tilsvarer 100 mg olje/l vann, dvs. utskiller klasse II. Hvis vaskeanlegget forbruker 500 l vann/vask og kan slippe ut maks. 5 g olje/ vask, blir utskillingskravet på utskilleren 10 mg/l, dvs. utskiller klasse I. Koalesatorer Kilder til forurensningene er flere: Veibelegg, veidriftsmateriell, tap av last, kjøretøy, dekk, pigger, drivstoff og rengjøringsmidler. Under vask fjernes også hydraulikk-, smøre- og motorolje som er lekket ut. For å beskytte bilene brukes det rustbeskyttelse, kjøle- og spylevæsker samt sjampo og avfettingsmiddel. I de senere år er det kommet nye vaske- og avfettingskjemikalier på markedet samtidig som ny renseteknologi er introdusert som et tillegg til eller en erstatning for oljeutskillere. Anlegg som krever oljeutskiller Kaldavfettingsmiddel er blitt erstattet av mikroavfettingsmiddel. Det reduserer mengden med petroleum-hydrokarbon, men medfører samtidig økt bruk av tensider. Dette har en negativ innvirkning på utskilningsgraden i utskilleren. Mer hensiktsmessig er det å bruke et alkalisk selvspaltende rengjøringsmiddel. Det er viktig å ikke benytte kjemikalier som skaper stabile emulsjoner, og ikke å overdosere. Rørledninger Rørledninger for olje- og bensinutskillere skal ikke være av et slikt materiale at det kan skades av olje eller bensin. Derfor bør ikke asfalterte rør brukes, og pakninger skal være av NBR-gummi. Standarder Nedgravning i terreng Overvann 11 Dimensionering

12 ACO VVS ACO MIRI Teknikk Nedgraving i terreng Oljeutskiller av glassfiberarmert polyester Generelt Utskilleren plasseres i frostfri dybde slik at avløpsledningene blir så korte og lette å rense som mulig. Plasser utskilleren slik at tømmebilen lett kan komme til for å tømme den. Tappesteder med varmtvann og slangeutstyr bør om mulig finnes i nærheten for å kunne renspyle utskilleren. Riktig halshøyde For å få riktig halshøyde skal følgende oppgis ved bestilling: mål A = avstanden mellom ferdig terrengnivå og vannledningsinnløp (plusshøyde ferdig terrengnivå plusshøyde vannledningsinnløp). A 12 Forsterkning Hvis utskilleren skal plasseres dypere enn A = 2000 mm, skal den produseres i forsterket utgave, noe som betyr at godsstørrelsen må være tykkere enn normalt. Grøft Grøft skal graves minst 600 mm bredere og lengre enn utskillerens yttermål (eller slik at det er god tilgjengelighet rundt utskilleren) og på en slik dybde at det er plass til det grusunderlaget som kreves. I bunnen legges det et underlag på minst 300 mm med steinfri grus i kornstørrelse 2 8 mm. Denne skal planeres ut slik at bunnen blir vannrett og godt pakket. Løft ned utskilleren og juster den i vater/ lodd. Dette er et viktig poeng. Hvis utskilleren står på skrå, er det risiko for at den automatiske flottørventilen ikke vil fungere. For å stabilisere utskilleren skal den fylles med vann i 300 mm høyde. Fyll på med steinfri grus 2 8 mm opptil denne høyden, og pakk grusen godt. Gjenfylling 300 mm nærmest utskilleren fylles igjen med steinfri grus i kornstørrelse 2 8 mm, som påføres etappevis i lag på 300 mm. Gjenfyllingen komprimeres med en vibrasjonsplate på kg i henhold til spesifikasjoner.

13 Teknikk Oljeutskillere Nedgraving i løse jordlag eller ved høy grunnvannsstand Utskilleren må ikke graves ned i løse jordlag som løs leire, gjørme, torv etc. Dersom det foreligger risiko for høy grunnvannsstand, skal utskilleren utrustes med MIRI Jordanker eller forankres til en underliggende forankringsplate. Forankring med MIRI Jordanker MIRI Jordanker plasseres på planert grøftebrunn minst 250 mm fra utskillerens sider. Riktig antall jordankere fremgår av tabell på s. 13. Forankringswire som går inn i MIRI Forankringssats, monteres og spennes opp mellom utskillerens løftebøyler og jordankeret. Gjenfylling og komprimering slik det er beskrevet ovenfor. Forankring med plasstøpt forankringsplate Forankringsplaten skal lages 400 mm lengre og 400 mm bredere enn utskillerens yttermål. Tykkelsen dimensjoneres slik at man oppnår minst 20 % sikkerhet mot løftekraft. Vanligvis holder det med en 200 mm tykk plate. Dette er likevel bare en anbefaling. I spesielle tilfeller må det søkes råd hos en statiker. Forankringsplatens størrelse og forankringspunktenes plassering fremgår av tabell s. 14 og 15. Forankringsplaten må armeres. Armeringstegninger leveres ikke av ACO Nordic. For at utskilleren ikke skal skrape borti betongplaten, skal det legges en isolasjonsplate med en tykkelse på minst 100 mm under utskilleren. Forankring med jordanker Forankring med wire 80 mm Koalesatorer Anlegg som krever oljeutskiller Nedgravning i terreng Forankringssats For MIRI Utskiller finnes det forankringssatser med bånd og innstøpingsbøyle. Antall innfestninger og plassering av forankringsbøyler fremgår av tabell s. 14 og 15. Metalldeler skal være av rustfritt syrefritt stål. Overvann Trafikklast Hvis utskilleren plasseres der det kan forekomme biltrafikk nærmere enn 1 meter fra cisternekanten, må den beskyttes med en plasstøpt trykkutjevningsplate. Platen skal plasseres ca mm ovenfor utskillerens kuppel på et godt utjevnet og komprimert grusunderlag. Utskillerens hals(er) må ikke støpes fast i platen. Platens størrelse og tykkelse fremgår av tabell s. 16. Tabellen er bare ment som veiledende ved tørre forhold. Under andre forhold bør det søkes råd hos en statiker. Forankring med forankringsbånd Forankringswire Standarder Jordskive Plasstøpt forankringsplate Grunnplate 13 Dimensionering

14 ACO MIRI Teknikk MIRI Jordanker UTSKILLER Modell Størrelse Antall jordankere, stk. Figur MIRI OAM 41/42 3S, 3M, 3H, 6S, 6M, 6H, 10S, 10M, 15S, 20S M, 15H, 20M, 30S 4 2 OAM BP 21 10S M, 15S, 15M, 20S H, 20M, 30S M 7 5 MIRI SAM 11, , 14, Fig.1 Fig.2 Fig OAM 41/42 3S, 3M, 3H OAM 41/42 15M, 15H, 20M, 30S Miri Sam 14, 24 SAM 26 5 fästpunkter Platta 3000x3000 Fig Fig OAM BP 21 15H, 20M, 30S 6 fästpunkter OAM BP 21 30M 7 fästpunkter 14

15 MIRI Wire og MIRI Forankringsbånd for slam- og oljeutskillere ACO VVS Teknikk Oljeutskillere UTSKILLER Modell Størrelse innfestingspunkter stk. Figur MIRI OAM 41/42 3S, 3M, 3H 2 1 6S, 6M 2 2 6H, 10S, 10M S, 20S M, 15H, 20M, 30S 4 8 OAM BP 21 10S M S, 15M, 20S H, 20M, 30S M 7 10 MIRI SAM 11, , Fig.1 Fig.2 Fig Koalesatorer Anlegg som krever oljeutskiller Nedgravning i terreng OAM 41/42 3S, 3M, 3H OAM 41/42 6S, 6M SAM 11 SAM Overvann Fig Fig OAM 41/42 15S, 20S 2 fästpunkter Platta 2400x2400 SAM 26 5 fästpunkter Platta 3000x3000 Standarder Dimensionering

16 ACO MIRI Teknikk Fig.6 Fig.7 Fig OAM BP 21 10S 2 fästpunkter Platta 2000x2000 OAM BP 21 10M 4 fästpunkter Platta 2000x2000 OAM BP 21 10H, 15S, 15M, 20S 4 fästpunkter Platta 2400x Fig Fig OAM BP 21 15H, 20M, 30S 6 fästpunkter OAM BP 21 30M 7 fästpunkter Bypassenhet Forankring av liggende utskiller i betongplate antall innfestingspunkter 80 mm Plassering innfestingspunkter Festebøyle, sett fra siden UTSKILLER Modell Størrelse Antall innfestingspunkter A B C D E MIRI OAB MIRI OAM 41/42 40S M S M S M S S S Utfyllende opplysninger finnes i monteringsanvisningene for MIRI Jordanker, MIRI Wire og MIRI Forankringsbånd 16

17 Nedgraving av MIRI-utskiller med plasstøpt trykkutjevningsplate ACO VVS Teknikk Oljeutskillere B Celleplast rundt hals Tett lokk som tåler bilkjøring B B B Armert betongplate Koalesatorer B B B B Plasstøpt trykkutjevningsplate Körbar Celleplast tät betäckning rundt hals Liggende utskiller Tett Cellplast lokk som runt tåler hals bilkjøring Armerad Armert betongplatta betongplate Anlegg som krever oljeutskiller 5 cm TArmering Nedgravning i terreng Stående utskiller Armert betongplate kval. 11 K 250. Armering kval. KS 40 Ø 12 cc, 2 stk. rundt kant Ø 10. Tabellen er bare veiledende ved normale forhold. Ved andre grunnforhold anbefaler vi at det søkes råd hos en statiker for eventuelt ytterligere forsterkningsarbeider. Overvann MIRI UTSKILLER Personbil Lastebil - normal Lastebil - tung, buss Bredde Akseltrykk 15kN Akseltrykk 15kN Akseltrykk 15kN mm Hjultrykk 10kN Hjultrykk 15kN Hjultrykk 15kN 1200 T= 130 mm T= 180 mm T= 200 mm Standarder B= 250 mm B= 500 mm B= 1000 mm 1500 T= 150 mm T= 200 mm T= 240 mm B= 250 mm B= 500 mm B= 1000 mm 2000 T= 180 mm T= 230 mm T= 280 mm B= 250 mm B= 500 mm B= 1000 mm 17 Dimensionering

18 ACO VVS ACO MIRI Teknikk Nedgraving i terreng Oljeutskiller av betong Generelt Utskilleren plasseres i frostfri dybde slik at avløpsledningene blir så korte og lette å rense som mulig. Plasser utskilleren slik at tømmebilen lett kan komme til for å tømme den. Tappesteder med varmtvann og slangeutstyr bør finnes i nærheten for renspyling av utskilleren. Riktig halshøyde For å få riktig halshøyde skal følgende oppgis ved bestilling: mål A = avstanden mellom ferdig terrengnivå og vannledningsinnløp (plusshøyde ferdig terrengnivå plusshøyde vannledningsinnløp). A Grøft Grøft skal graves minst 600 mm bredere og lengre enn utskillerens yttermål (eller slik at det er god tilgjengelighet rundt utskilleren) og være utført med en vannrett og planert bunn. Eventuell fylling etter utgravning skal ha samme pakningsgrad som grøftebunnen for øvrig (1). I fjellgrøft skal bunnen tettes og pakkes. Gjenværende fremspring i fjellet skal ikke ligge nærmere utskilleren enn 150 mm (2). Der forholdene er tvilsomme, kontakt statiker for riktig nedraving og gjenfylling. Løft ned utskilleren og juster den i vater/lodd. Dette er et viktig poeng. Hvis utskilleren står på skrå, er det risiko for at den automatiske flottørventilen ikke vil fungere. For å stabilisere utskilleren skal den fylles med vann i 300 mm høyde. Fyll på med steinfri grus 2 8 mm opptil denne høyden, og pakk grusen godt. 1 Gjenfylling Resterende fylling pakkes i henhold til spesifikasjoner. Stein som er større enn halve lagtykkelsen eller større enn 200 mm, må ikke benyttes. Omfylling 300 mm ovenfor og rundt utskillerens sider gjøres og pakkes lagvis i henhold til spesifikasjoner. Største kornstørrelse 100 mm. Utskillerunderlag av materiale med ulik gradering, største kornstørrelse 60 mm. Tykkelse min. 150 mm. Ved vanskelige grunnvannsforhold skal underlaget bestå av grov grus og jordduk for å unngå at det vaskes ut. 18 A 2

19 Overvann Generelt Med overvann mener vi vanligvis vann fra arealer med smeltet snø eller regnvann. Overvannet forurenses mer eller mindre på sin vei over terrenget. Forekomsten av olje i overvann kan være et stort problem. Olje både synes, merkes og luktes. Det skal ikke store mengder til før forurensningen blir synlig på vannoverflaten. Olje kan ha høy toksisitet og kan ved utslipp skape store problemer for dyre og planteliv. Dessuten er det et estetisk moment som må tillegges vekt. Olje kan likevel raskt nedbrytes i naturen. Et større problem er olje i grunnvannet. Grunnvann har lav biologisk aktivitet. En medvirkende årsak er lav temperatur året rundt og overskudd på karbondioksid i vannet. Grunnvann har altså en dårlig selvrensingsevne. En liten mengde diesel kan ødelegge et helt vannreservoar. Hvis man analyserer snø fra tettbebygde områder, vil man oppdage at vannet ikke er rent. Snøen inneholder bl.a. tungmetaller som bly, sink, kobber, kadmium, krom og nikkel samt hydrokarboner, suspendert materiale og salter. Lokal håndtering av overvann Overvann fra parkeringsplasser, sterkt traffikerte områder, industriområder, tettbebygde strøk og veier innenfor drikkevannsområder skal renses. Bensinstasjoner skal ha separat oljeutskiller for overvann. Type utskiller Med tanke på oljedråpenes størrelse kan man vanligvis bruke en klasse II-utskiller. Hvis avløpet til overvannsledning er uten ytterligere rensing, dvs. hvis vannet ledes til infiltrasjon, brønn eller lignende, skal det benyttes utskiller klasse I. ACO VVS Teknikk Oljeutskillere utforming skal dette systemet ha en flytregulator mellom magasinets utløp og utskilleren, ettersom stigende vannivå ellers vil trykke vannet inn i utskilleren og dermed overbelaste denne. Utskilleren dimensjoneres med hensyn til tilrenningsmengde og størrelsen på vannmagasinet. 3. Behandling gjennom bypass Ved avvanning av store arealer med risiko for store regnvannsmengder er det hensiktsmessig å installere et bypass-system som ved ovebelastning leder overskuddsvannet forbi utskilleren. Den første utskyllingen av det forurensede arealet (de første minutter i et kraftig regnskyll) behandles i utskilleren. Hvis det fortsetter å regne kraftig (arealet er da ganske renspylt for forurensninger), behandles dimensjonerende mengde gjennom utskilleren og overskuddsvannet går ut via bypass. Reguleringen av vannmengden skjer helt uten bevegelige deler. Avhengig av dimensjoneringen kan % av årsnedbøren behandles på denne måten. Det er også et økonomisk godt alternativ. Den største andelen av regnvann som faller i løpet av ett år, har lav intensitet. Bypassutskiller kan ikke brukes når det er en risiko for høy forurensningsgrad egentlig på alle steder der man frykter for at det kan skje en ulykke som medfører stort utslipp. Bruk av bypassutskiller krever godkjenning fra lokal myndighet, som også bestemmer overvannsmengder som skal behandles. Vanligvis beregnes behandlet vannmengde til 10 % av den dimensjonerende. Nedgravning i terreng Anlegg som krever oljeutskiller Koalesatorer Utskilling i overvannsutskiller kan skje gjennom: 1 Behandling av hele vannmengden 2 Behandling med magasin 3 Bypass 1. Behandling av hele vannmengden Denne metoden bruker man bl.a. når det er stor risiko for mye forurensning. For eksempel ved tankeplasser, oljelagre, veisystemer osv. Siden det er vanskelig å beregne vannmengdene (det kan jo regne mer enn hva statistikken sier), og det derfor bør legges inn en viss margin, er det hensiktsmessig å avgrense avrenningsarealet for ikke å få for stor flyt. Primærmengde Sekundærmengde Overvann 2. Behandling med vannmagasin Denne metoden er anvendelig hvis man har store regnvannsmengder og ønsker å behandle alt vannet. Et utjevningsmagasin for oppsamling av vann for forurensede arealer monteres foran utskilleren. Avhengig av kalkulert overvannsmengde og magasinets Standarder ACO Nordic har bypass-systemer med oljeutskillere og bypasskummer for å behandle store vannmengder. 19 Dimensionering

20 ACO MIRI Teknikk Dimensjoneringsgrunnlag for overvann Avrenningen bestemmes av flere faktorer som regnintensitet og varighet, jordbunnens gjennomtrengelighet, naturlig magasinering samt vannstrømmens hastighet, dels på ulike arealtyper og med ulike helninger. Smeltevannavrenning er svært vanskelig å beregne, men for bebygde områder er det vanlig å dimensjonere ut fra regnvann. Lamellsedimentering utskiller for å skille ut suspendert slam Regnvann over by- og veiarealer fører med seg anselige mengder forurensninger fra omgivelsene. Foruten rene ulykkesutslipp kan forurensningene klassifiseres med spesielle egenskaper og er for det meste bundet til slampartikler. To tredjedeler av slampartiklene er svært små og vanskelige å skille ut i en vanlig oljeutskiller. Mengden utskillbart slam avhenger av slampartiklenes fallhastighet. Utskillere med filter for motstrømssedimentering er spesielt beregnet på å behandle forurensninger i regnvann, og har evnen til effektivt å skille ut og redusere mengden forurensninger som er bundet til små slampartikler. Forutsetningen er liten overflatebelastning og laminær flyt. 1. Hva slags areal er det snakk om? Gress Asfalt Plan overflate Bratte skråninger 2. Hva skal utskilles? Hvilket resultat vil man oppnå? Hva sier lokale myndigheter? Kort sagt består konseptet av en prefabrikkert eller plassbygd enhet som består av: separat slamdel for å skille ut grovslam utskillerenhet med inntaksdel utskillerdel med et svært stort lamellfilter for motstrøms sedimentering og oppsamlingsvolum for utskilte suspenderte slampartikler utløpsdel 3. Hvor befinner avrenningsarealet seg? Kystområde Innlandsområde Nord Norge Sør Norge Avløpsledninger for overvann dimensjoneres for de regn- eller smeltvannsmengder som tilføres ledningsnettet fra nedbørsområdet pr. tidsenhet. For større områder uten tettbebyggelse blir det for de nordre og midtre områdene av landet vanligvis smeltevannsmengdene og for de sørlige delene vanligvis høstregn som blir dimensjonerende, mens det intensive sommerregnet gir kraftigst avrenning fra bebygde områder i byer og på tettsteder. 4. Avrenningsfaktorer Intensitet Varighet Jordbunnens gjennomtrengelighet Magasinering Olje Vann Lamellfilter Erfaring viser at det finnes en sammenheng mellom regnintensitet og varighet i den forstand at langvarig regn gjennomsnittlig er mindre intensivt enn kortvarige byger. Regn med en viss varighet kommer mer sjelden tilbake jo høyere gjennomsnittsintensiteten er. Dessuten er regnintensiteten i praksis aldri konstant i løpet av den tiden regnet pågår. Slam Beregninger, utskillerens utforming og kostnader kan forevises på anmodning. Kontakt ACO Nordic AB. 20

21 Standarder CEN-standarden (Comité Européen de Normalisation) NS-EN 858 Den europeiske standarden NS-EN 858, vedtatt , gjelder utskillere for lette væsker (petroleumbaserte produkter med tetthet som er mindre enn 0,95 g/ cm3. De væsker som skal utskilles, må ikke kunne danne stabile emulsjoner). Utskillere som er produsert i henhold til den europeiske standarden, er beregnet på å utskille olje i fri fase av en lettere mekanisk emulgert type. Det betyr at utskilleren ikke kan skille ut olje som er kjemisk emulgert, hvis spaltningstiden overstiger et par minutter. NS-EN-858 er utgitt i to deler: - NS-EN 858-1, utgitt NS-EN 858-2, utgitt ACO VVS Teknikk Oljeutskillere NS-EN deler inn oljeutskillere i to klasser: Klasse I med maks. restoljeinnhold 5 mg/l ved testing Klasse II med maks. restoljeinnhold 100 mg/l ved testing Verdiene gjelder ved normert testprosedyre (se s. 21) med ren olje og rent vann. Verdiene er vanskelige å oppnå i praksis ettersom det da ikke forekommer rent vann og ren olje. Definisjoner Brukte uttrykk i denne standarden Koalesatorer Anlegg som krever oljeutskiller Standarden er inndelt i kategorier ifølge skjemaet som vises. Mer utførlig beskrivelse finnes på de neste sidene. Inndeling i klasser Nominelle størrelser Klasse I-utskiller Klasse II-utskiller NS-tallet. Størrelser som bør benyttes, er f.eks. 3, 6, 10, 15, 20, 30 osv. Nedgravning i terreng NS-EN Konstruksjon Material-, konstruksjons-, holdfasthets- og funksjonskrav Merking Utskiller, lokk, flottørventil, overvåkingsalarm Testing Materialtest, strømningstest, vanntetthet Overvann NS-EN 858 Kvalitetskontroll Typeprøver, produksjonskontroll Dimensjonering Standarder NS-EN Installasjon Drift og vedlikehold 21 Dimensionering

22 ACO MIRI Teknikk NS-EN 858 er utgitt i to deler: NS-EN er den delen som angir krav til funksjon, materiale, testing, merking og produktkontroll. Materialkrav Konstruksjonskrav når det gjelder materiale, krav til tetningsmateriale, krav til overflatebehandling. Kjemisk resistens Alt materiale som kommer i kontakt med innflytende væske, skal være resistent mot for eksempel mineralolje, bensin, rengjøringsmidler og deres biprodukter. Det gjelder for utskilleren med deler som pakninger, eventuelt sjikt, tilbehør og tilkoblingsdetaljer. Styrkekrav Utskillerinstallasjonen skal være konstruert til å motstå de ulike belastningene som kan oppstå, for eksempel bevegelig og statisk belastning, jordtrykk og vanntrykk, uten at funksjonen eller omgivelsene tar skade. Installasjonen skal beskyttes mot oppflyting ved høyt grunnvannsnivå. Utførelseskrav Vanntetthet i delene (hals, pakninger, tetninger, tilkoblinger), tilgjengelighet for vedlikehold og inspeksjon, vannlås, rør og rørtilkoblinger, indre deler, lokk m.v. skrav Utskilleren skal være utformet slik at ikke utskilt væske, tilfeldig eller kontrollert, kan strømme ut av utskilleren via hevertvirkning. Kapitlet tar også for seg: Lagringskapasitet for utskilt olje. Automatisk flottørventil. Overvåkingsalarm for oljesjikt og oppstuving. Merking Merking av lokk. ID-skilt med opplysninger om standardstørrelse, volum på slam- og utskillerdel, produksjonsår, produsent m.m. Tetthetsmerking av den automatiske flottørventilen. Ex-merking av overvåkingsalarm for installasjon i sone 0. Produktinformasjon Produsenten skal stille til disposisjon all informasjon som gjelder utskilleren og dens deler, som datablad, transport av utskilleren, installasjon, drift og vedlikehold. Testmetode Testing av utskilleren med deler: Bestemmelse av standardstørrelse og utskillerklasse Testing skjer med rent vann med en temperatur på 4 20 C og med en ph-verdi på 7+/-1. Testoljen skal oppfylle ISO 8217, ISO-F-D, ha en tetthet på 0,85 g/cm3 og en temperatur på 12 C. Det skal være en innkjøringsperiode der man under inndosering av olje skal skifte ut volum i utskilleren fire ganger i løpet av minst 15 minutter. Deretter skal prøver tas ut i løpet av 5 minutter. Gjennomsnittsverdien av prøvene skal ikke overskride fastsatt restinnhold for de ulike klassene, 5 mg/l for klasse I og 100 mg/l for klasse II. Prøvene analyseres med infrarød spektrofotometri. Testing av deler Materialet i utskilleren skal oppfylle kravene i NS-EN Utskillerens tetthet. Pakningenes tetthet. Halssystemets tetthet. Tettheten til den automatiske flottørventilen. Kontroll av at oljelagringsvolumet minst oppfyller de kravene som stilles. OBS! Utslippskrav ved normert testprosedyre er ikke relevant for de utslippene som i praksis oppstår etter utskilleren. Kvalitetskontroll Produkter som er fremstilt i henhold til NS- EN 858-1, blir kvalitetstestet på følgende punkter: Typetesting i henhold til NS-EN 858-1, tabell 5. Fabrikkontroll ut fra fastsatte kontrollpunkter i samsvar med tillegg B, tabell B1, B2 og B3. Tredjepartskontroll ut fra fastsatte kontrollpunkter i samsvar med tillegg B, tabell B4. Følgende kriterier oppfylles av MIRI Oljeutskiller: Testet og godkjent ifølge kravene i NS-EN Alle betongutskillere har et beskyttelsessjikt i tre lag. Foreskrevet fabrikk- og produktkontroll blir gjennomført. Tredjepartskontroll utføres bl.a. av SP. 22

23 Teknikk Oljeutskillere Del NS-EN beskriver definisjoner, prinsipper for dimensjonering, installasjon samt drift og vedlikehold. Standarden tar ikke for seg behandling av stabile emulsjoner, løsninger av mineralolje i vann, fett eller olje av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse. Generelt Utskilleren installeres vanligvis av en eller flere av følgende årsaker: For å behandle avløpsvann fra industriprosesser, vaskehaller, rengjøring av oljede deler eller liknende. For å behandle oljeforurenset overvann fra harde arealer, parkeringsplasser, veisystemer, fabrikktomter. For å holde tilbake oljeutslipp fra omkringliggende områder, for eksempel opptankingsplasser. Deler av utskillersystemer Symboler for installasjonskomponenter. Bypassutskillere: Bypassutskillere skal ikke benyttes for avløpsvann i kategori A, dvs. spillvann uten strikt når utskilleren bare mottar overvann, og det er usannsynlig at olje forekommer ved stor vannmengder. Bruk av bypassutskiller krever godkjenning av lokal myndighet som også bestemmer vannmengden som skal behandles. Utskillerklasser: Klasse I-utskiller oppnår bedre separasjonsgrad enn klasse II-utskiller. Dimensjonering av utskillere Formler. Faktorer: Kategorifaktor, tetthetsfaktor. Beregningsverdier for utløpsventiler. Beregningsverdier for manuell vask av biler, automatvask, høytrykksvask. Avløpskoeffisient og regnintensitet for overvann. Dimensjonering av spesialtilfelle. Dimensjonering av slamutskiller. Monteringsanvisninger Drift- og vedlikeholdsinstrukser Merk: Formler, faktorer, vannmengde for ventiler, vannmengde for ulike vaskemetoder, dimensjonering av slamutskiller samt dimensjoneringseksempel finnes i kapitlet Dimensjonering. Definisjoner ifølge NS-EN kap Lette væsker Væske med mindre tetthet enn vann, dvs. mindre enn 0,95 g/cm3. Væsken er bare i ubetydelig grad løselig i vann. 3.2 Utskilleranlegg Installasjon omfatter utskiller (klasse I eller klasse II), slamkum og prøvetakingsenhet. 3.3 Slamkum Del av utskilleranlegg der slam og sand samles opp. Slamkummen kan være en separat enhet eller integrert i utskilleren. 3.4 Utskiller (klasse I, klasse II) Del av utskilleranlegg der slam og lette væsker samles opp og skilles ut fra avløpsvannet. 3.5 Prøvetakingsenhet Del av utskilleranlegg som er plassert etter utskillingsprosessen og beregnet på prøvetaking av avløpsvannet fra utskilleren. 3.6 Inspeksjonskum Kum med åpning som gir tilgang til utskilleranlegg fra bakkenivå for inspeksjon og vedlikehold. 3.7 Nominell størrelse (NS) Angis med et siffer som tilnærmet svarer til utskillerens maksimale vanngjennomstrømning i liter pr. sekund ved prøve i samsvar med NS-EN 858-1, pkt Utskillerdel Del i utskilleren der lette væsker skilles ut fra avløpsvannet. 3.9 Lagringsvolum for lette væsker Det volumet med utskilt væske som kan lagres i utskilleren uten at væsken kommer inn i inn- eller utløpsrøret Automatisk avstengingsventil Ventil som styres av den akkumulerte mengden lett væske i utskillerdelen, og som forhindrer at væsken renner ut av utskilleren Maks. statisk væskenivå Høyeste væskenivå ved en vannmengde som tilsvarer nominell størrelse og etter at lagringsvolum for væske er nådd Automatisk alarmanordning Alarm som advarer mot for høyt eller for lavt nivå av væske eller avløpsvann Bypassutskiller Utskiller med anordning som tillater at en vannmengde som overstiger den maksimalt tillatte grensen, ledes forbi utskilleren Beskyttelsessjikt Beskyttende overflatebelegg på inngående deler i utskilleren. Rengjøringsmiddel definisjon ifølge NS-EN kap. 3 Kjemisk substans som når den kombineres med lett mineralolje i en utskillingsprosess, først danner en stabil emulsjon i rengjøringsprosessen og siden hurtig demulgerer (spaltes) i utskilleren. Utskiller som benyttes i svært mange situasjoner for å oppfylle en lang rekke formål. Det er viktig å fastslå hvorfor det er nødvendig med en utskiller, og hvilken spesifikk funksjon den forventes å oppfylle innen man velger den typen og størrelsen som egner seg for anlegget. 23 Dimensionering Standarder Overvann Nedgravning i terreng Anlegg som krever oljeutskiller Koalesatorer

24 ACO MIRI Teknikk Dimensjonering Oljeutskillere Generelt Dimensjonering av oljeutskillere for lett væske skal baseres på typen og mengden vann som skal behandles. Følgende skal beregnes: Spillvannsmengde. Overvannsmengde. Tettheten til de utskilte produktene. Substanser som kan skape problemer for utskillingen. Anvisningene tar ikke hensyn til spesielle omstendigheter. Størrelsen på oljeutskilleren skal beregnes ut fra følgende formel: For spillvann NS = fx x fd x Qs For overvann NS = fd x Qr Tetthetsfaktor (fd) Tetthet, g/cm 3 Opptil 0,85 0,85-0,90 0,90-0,95 Tetthetsfaktor fd fd fd Utskiller klasse II inkl. prøvetakingsenhet Utskiller klasse I inkl. prøvetakingsenhet 1* 1,5* 2* *Utskiller klasse II og I inkl. prøvetakingsenhet 1** 1** 1** * For gravimetrisk klasse I-utskiller brukes fd for klasse II-utskiller. ** For klasse I- og klasse II-utskiller NS = utskillerens normerte størrelse i l/s fx = kategorifaktor fd = tetthetsfaktor Qs = dimensjonerende spillvannsmengde i l/s Qr = dimensjonerende overvannsmengde i l/s Kategorifaktor (fx) Kategorifaktor Type utslipp A Industriprosesser, 2 bilvaskehaller, verksteder B Oljeforurenset overvann 1 C Oljeutslipp fra arealer i 1 omgivelsene Rengjøringsmidler Rengjøringsmidler kan testes i henhold til tillegg D i NS-EN Overvann og spillvann fra samme areal Hvis overvann og spillvann fra åpne arealer skal behandles i samme utskiller og begge vanntyper ikke forventes på samme tid, skal dimensjonerende mengde beregnes dels for overvann og dels for spillvann, og største mengde blir den dimensjonerende. RME-diesel (biodiesel, rapsmetylester) Behandling av RME-diesel i oljeutskiller omfattes ikke av NS-EN 858. Ved dimensjonering av oljeutskiller for RME-diesel benyttes formelen: SS = fx x ff x Qs der: NS = utskillerens normerte størrelse i l/s fx = kategorifaktor ff = tetthetsfaktor (FAME) = 3 Qs = dimensjonerende spillvannsmengde i l/s I anlegg for RME-diesel bør det ikke benyttes rørsystemer av forsinkede stålrør, kobberrør eller messing. 24

25 Dimensjonering Utskillere for spillvann ACO VVS Teknikk Oljeutskillere Størrelsen på utskilleren for spillvann skal beregnes ut fra følgende formel: SS = 2 x Qs x Ft (For dimensjonering av overvannsinstallasjoner, se Dimensjonering oljeutskillere s. 31. NS = normert størrelse, direkte oversatt til liter/sekund Qs = dimensjonerende spillvannsmengde = summen av spillvannsmengder fra tilkoblede tappesteder. Qs = Qs1 + Qs2 + Qs3 der: Qs1 = spillvannsmengde fra tappeventiler Qs2 = spillvannsmengde fra høytrykksaggregat Qs3 = spillvannsmengde fra bilvaskeanlegg Fd = tetthetsfaktor Spillvannsmengde fra høytrykksvask 2 l/s (uavhengig av effektivt uttak). Dersom flere systemer for høytrykksvask brukes samtidig: 2 l/s for den første og 1 l/s for hver av de påfølgende. Bilvaskemaskin Hvis det benyttes en bilvaskemaskin som gir høyere trykk enn 20 bar, skal den beregnes på følgende måte: 2 l/s for bilvaskemaskinen og 1 l/s for tilhørende høytrykksaggregat. Slamutskiller Oljeutskiller skal alltid kombineres med en slamutskiller som kan være separat eller integrert med oljeutskilleren. Jo større slamfang, desto bedre resultat. Slamfangets størrelse fremgår av tabell Slamfangets volum ifølge NS-EN på s. 25. Koalesatorer Anlegg som krever oljeutskiller Hvis den aktuelle spillvannsmengden Qs1 fra ventiler ikke kan beregnes gjennom måling, kan det gjøres ved hjelp av tabellen Spillvannsmengde fra ventiler nedenfor. Beregningen skal gjøres i rekkefølge fra den større til den mindre. Tetthetsfaktor (fd) Tetthet, g/cm 3 Opptil 0,85 0,85-0,90 0,90-0,95 Tetthetsfaktor fd fd fd Utskiller klasse II inkl. prøvetakingsenhet Utskiller klasse I inkl. prøvetakingsenhet *Utskiller klasse II og I inkl. prøvetakingsenhet * 1,5* 2* 1** 1** 1** Eksempel: Beregning av Qs for 1 ventil DN 15, 1 ventil DN 20 og 2 ventiler DN 25. Beregningen skjer i denne rekkefølgen: 1. ventil 1 stk. DN 25 = 1,7 l/s 2. ventil 1 stk. DN 25 = 1,7 l/s 3. ventil 1 stk. DN 20 = 0,7 l/s 4. ventil 1 stk. DN 15 = 0,25 l/s Qs1 4,35 l/s Tetthetsfaktor (fd) for enkelte stoffer Type olje Tetthet ved C g/cm 3 Utskillbar Amberolje 0,8 Ja Anisolje 1,0 Nei Benzen 0,88 Ja Bensin 0,68 0,79 Ja Dieselolje 0,84-0,85 Ja Fyringsolje lett 0,87 Ja Fyringsolje tung 0,94 0,99 Begrenset Glykol 1,1 Nei Hydraulikkolje 0,86-0,9 Ja Hydraulikkolje glykolbasert >1 Nei Kreosotolje 0,86 0,88 Ja Kerosen 0,75-0,84 Ja Lignitt brunkull 0,85 Ja Motorolje 0,86-0,9 Ja Motorolje syntetisk 0,91-0,94 Ja Parafinolje 0,88-0,94 Ja Smøreolje 0,91 Ja Terpentinolje 0,87 Ja Transformatorolje 0,82 Ja Toluen 0,864 Ja Xylen 0,86 Ja Alkoholer = sprit kan blandes i vann og kan ikke utskilles. De fleste estere, butyrat og acetat lar seg utskille i begrenset omfang. 25 Dimensionering Standarder Overvann Nedgravning i terreng

26 ACO MIRI Teknikk Slamfangets volum ifølge NS-EN Slamfangets volum ifølge NS-EN Betegnelse N = Ingen Estimert slamvolum for f.eks.: Kondensat Min. slamkum, l Ikke påkrevd S = Lite (small) Prosessvann med lite slamvolum Oppsamlingsarealer for regnvann med små mengder forurensninger fra trafikk, f.eks. parkeringsplasser. Oppdemmede områder ved oljelagre og opptankingssteder. Overdekkede bensinstasjoner. Ikke for utskillere mindre enn NS 10, bortsett fra overdekket bilparkering. 100 x NS fd M = Normalt Opptankingssteder, manuelle bilvaskehaller, vask av maskindeler. (medium) Manuelle bussvaskeanlegg. Avløpsvann fra garasjer og parkeringsplasser. Kraftstasjoner, maskinhaller. Min. volum 600 liter. 200 x NS fd H = Stort (high) Vaskeanlegg for anleggs- og landbruksmaskiner. Vaskeanlegg for lastebiler. Vaskeanlegg for buss. Min. volum 600 liter. 300 x NS fd H = Stort (high) Automatvaskehaller. Min. volum 5000 liter. 300 x NS fd 26