Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Ula

Transkript

1 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Ula Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr andre ledd, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 16. november 2012, senere søknader og opplysninger fremkommet under behandlingen av dem. Tillatelsen gjelder så langt det innleveres kvoter i henhold til plikten i klimakvoteloven 12. Informasjon om den kvotepliktige: Navn: AKER BP ASA ULA Organisasjonsnr: Eies av: Postadresse: Postboks 197, 4065 Stavanger Informasjon om virksomheten: Navn: Ula Anleggsnr: Kommune: Kontinentalsokkelen Ephortenr: 2013/712 Fylke: Kontinentalsokkelen Kategori for kvotepliktig virksomhet: 1. Forbrenning av brensler Informasjon om tillatelsen: Tillatelse gitt: 3. desember 2013 Tillatelsesnr: T Sist endret: 30. januar 2017 Versjonsnr: 6 André Aasrud seksjonsleder Ana Korvald rådgiver

2 Endringslogg Versjonsnr Tillatelse endret Beskrivelse av endringen 2 2. april 2014 Oppdaterte prosedyrebeskrivelser og oppdatert prøvetakingsplan mars 2015 Måleutstyrstabellen er oppdatert, prøvetakingsplanen er underskrevet og beskrivelsen av prosedyren for kapasitetsendringer er oppdatert september 2015 Oppdaterte prosedyrebeskrivelser januar 2016 Måleutstyrstabell er oppdatert for kildestrøm 11. Metodetrinn for bestemmelse av aktivitetsdata for kildestrøm 7 er endret i henhold til oppdatert usikkerhetsvurdering. Prøvetakingsplanen er oppdatert med fast ukedag for prøvetaking januar 2017 Oppdatert navn på den kvotepliktige: Aker BP ASA Ula. Oppdatert om måleutstyr (punkt 8): kontroll- og kalibreringsrutiner for coriolismåler FIT-6670 (kildestrøm 11) og øvre måleområde for flowmåler FY (kildestrøm 2). Oppdatert beskrivelse av prosedyre for håndtering av manglende data (punkt 9). 2

3 I. Overvåkingsplan Den kvotepliktige skal følge godkjent plan for overvåking av kvotepliktige utslipp av klimagasser (overvåkingsplan) i henhold til MR-forordningen 1 og alle relevante vedlegg til overvåkingsplanen. Tillatelsen gjelder kun kildestrømmer og utslippskilder som er beskrevet i overvåkingsplanen. Iht. artikkel 15 (3) i MR-forordningen, skal følgende endringer i overvåkingsplanen godkjennes av Miljødirektoratet: a) endring av kvotepliktig kategori for virksomheten, som følge av økning/reduksjon i virksomhetens utslipp b) betingelsene for å defineres som en virksomhet med små utslipp iht.artikkel 47 (8) i MRforordningen ikke lenger er oppfylt c) endring av utslippskilder d) endring fra beregningsbasert til målebasert metode, eller omvendt, for overvåking av kvotepliktige utslipp e) endring i omsøkt metodetrinn f) introduksjon av nye kildestrømmer g) endring av kategori for kildestrømmer (stor, mindre, deminimis) h) endring av standardverdi for beregningsfaktorer, dersom verdien skal inngå i overvåkingsplanen i) innføring av nye prosedyrer knyttet til prøvetaking, analyse eller kalibrering, dersom endringer i slike prosedyrer har direkte innvirkning på nøyaktigheten i utslippsdata j) implementering eller tilpasning av metode for å bestemme utslipp ved lekkasje fra lagring av CO2 Søknad om endring av overvåkingsplanen må sendes Miljødirektoratet i god tid før endringen planlegges gjennomført. Andre endringer av overvåkingsplanen enn det som fremgår ovenfor, kan gjennomføres uten at det søkes om det. Miljødirektoratet skal imidlertid underrettes om endringene av overvåkingsplanen senest innen 31. desember det året endringene er gjennomført. II. Rapporteringskrav Den kvotepliktige skal innen 31. mars året etter at utslippene fant sted levere Miljødirektoratet en utslippsrapport som omfatter de årlige utslippene i rapporteringsperioden, og som er verifisert i samsvar med reglene i AV-forordningen 2. Dersom verifikasjonen har avdekket feil eller mangler, eller gir anbefalinger til forbedringer, skal den kvotepliktige innen 30. juni samme år sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport som beskriver tiltak for å rette opp i disse forholdene, jf. artikkel 69 (4) i MR-forordningen. Virksomheter med utslipp under tonn skal levere en slik rapport kun dersom verifikatør har funnet avvik fra overvåkingsplanen. 3

4 Den kvotepliktige skal uavhengig av verifikasjonen sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport, jf. artikkel 69 i MR-forordningen innen 30. juni etter nærmere angitte frekvenser iht. artikkel 69 (1). Den kvotepliktige skal i utslippsrapporten oppgi informasjon om perioder med feil eller manglende data. Den kvotepliktige skal oppgi hvilken kilde det gjelder, start og sluttidspunkt, estimert utslipp i perioden, årsak, og hvilken metode som er benyttet for å erstatte data. Erstatningsdata skal estimeres konservativt i henhold til artikkel 65 (1) i MR-forordningen. Metoder for å estimere erstatningsdata som ikke er beskrevet i EUs veileder om håndtering av manglende data 3 skal være godkjent av Miljødirektoratet. III. Kvoteplikt Den kvotepliktige skal innen 30. april hvert år overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens kvotepliktige utslipp det foregående året, til en nærmere angitt oppgjørskonto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. klimakvoteloven 12 første ledd. IV. Meldeplikt Den kvotepliktige skal gi Miljødirektoratet melding om planlagte endringer i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift og gjennomføring av slike endringer innen 31. desember hvert år, jf. klimakvoteforskriften 3-7. Dersom virksomheten besluttes nedlagt skal melding gis Miljødirektoratet straks, jf. klimakvoteforskriften 1-6. V. Endring i opplysninger om den kvotepliktige Ved endring i opplysninger om den kvotepliktige gjengitt på første side i denne tillatelsen, herunder overdragelse til ny eier, skal oppdaterte data sendes direktoratet straks. VI. Krav til internkontroll Den kvotepliktige må ha internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at den kvotepliktige overholder krav i denne tillatelsen og forurensingsloven med relevante forskrifter. Den kvotepliktige skal holde internkontrollen oppdatert. VII. Tilsyn Den kvotepliktige skal la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anlegget til enhver tid. 1 Commission Regulation 601/2012 on the monitoring and reporting of greenhouse gas emissions pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften Commission Regulation 600/2012 on the verification of greenhouse gas emission reports and tonne-kilometre reports and the accreditation of verifiers pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften EU ETS Compliance Forum - Task Force Monitoring : Working paper on data gaps and non-conformities, Final version of September 17th

5 Overvåkingsplan for Ula Overvåkingsplanen er godkjent av Miljødirektoratet. 1. Beskrivelse/omfang av den kvotepliktige enheten Ula har kvotepliktige utslipp fra forbrenning av brensler i virksomheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW, jf. klimakvoteforskriften 1-1 punkt 1. Ula er ett olje- og gassproduserende felt lokalisert i den sørlige delen av Nordsjøen, på grenselinjen mellom norsk og britisk kontinentalsokkel. Ula produserer fra Ula, Tambar, Blane og Oselvar. Ula består av tre plattformer som er forbundet med gangbroer; en produksjons-, en bore- og en boligplattform. Satellitten Tambar er utbygget med en enkel ubemannet brønnhodeplattform som sender olje og gass til Ula for prosessering. Tambar opereres fra Ula. Blane som i hovedsak ligger på britisk sektor, er operert av Talisman, og fungerer som en satellitt ved at produksjonen derfra blir prosessert og operert fra Ula. Det injiseres kjemikalier og benyttes gassløft fra Ula til feltet. Oselvar er koblet opp til Ula på tilsvarende måte som Blane. Dette er også en subseaproduksjon med prosessering på Ula og injeksjon av kjemikalier fra Ula. Feltet styres fra kontrollrommet på Ula, men Dong Energy er operatør for feltet. Oljen fra Ula eksporteres i rørledning til Teeside via Ekofisk. All gass som produseres på Ula (inkludert Tambar, Blane og Oselvar) og som ikke brukes til brensel, reinjiseres for trykkvedlikehold i Ulareservoaret. Virksomheten har et miljøstyringssystem og er sertifisert etter ISO En ytterligere beskrivelse av den kvotepliktige enheten fremgår av følgende vedlegg: - Vedlegg 12 - Beskrivelse av utslippskildene Ula feltet.docx av 27. juni 2013 og - Vedlegg 1a- Forenkla Flytskjema Ula.docx av 27. juni Ut fra det totale estimerte kvotepliktige utslippet for perioden er virksomheten plassert i kategori B. Kravene i overvåkingsplanen er fastsatt i henhold til denne kategorien. Denne overvåkingsplanen omfatter alle kildestrømmer/utslippskilder som angitt i punkt 2 under. 2. Kildestrømmer og utslippskilder ved virksomheten Virksomheten har følgende kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp: Kildestrøm Delaktivitet Utslippskilde Kildestrømkategori 1. Brenngass - Generatorturbiner 2. Brenngass - Kompressorturbin Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler Generator turbin (GT 35B+) Stor Kompressorturbin (Solar Titan) Stor 3. Fakkelgass - HP-fakkel Forbrenning: Fakkelgass HP-Fakkel Mindre 4. Fakkelgass - LP-fakkel Forbrenning: Fakkelgass LP-Fakkel Mindre 5. Fakkelgass - WAG-fakkel Forbrenning: Fakkelgass WAG-Fakkel De-minimis 6. Fakkelgass - UGU-fakkel Forbrenning: Fakkelgass UGU-Fakkel De-minimis 7. Diesel Forbrenning: Kommersielle standardbrensler Turbiner og motorer (nødstrøm, brannvann og kraner) Mindre 5

6 Kildestrøm Delaktivitet Utslippskilde Kildestrømkategori 11. Fakkelgass - Pilotflamme for HP- fakkel Forbrenning: Fakkelgass Fakkel De-minimis Krav til beregning av utslipp fra kildestrømmene er nærmere angitt i punkt 3 til Metoder for beregning av utslipp fra kildestrømmer Virksomheten skal benytte følgende formler for å beregne de kvotepliktige utslippene fra de ulike kildestrømmene: Kildestrømnr. Beregningsmetode 1 og 2 CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor * Oksidasjonsfaktor 3, 4, 5, 6, 7 og 11 CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Nedre brennverdi * Utslippsfaktor * Oksidasjonsfaktor 4. Metodetrinn for bestemmelse av aktivitetsdata for kildestrømmer Aktivitetsdata for hver kildestrøm skal bestemmes iht. til metodetrinnene opplistet i tabellen under: Kildestrømnr. Enhet Metodetrinn Maksimal usikkerhet 1 tonn 4 ± 1,5 % 2 tonn 4 ± 1,5 % 3 Sm³ 3 ± 7,5 % 4 Sm³ 3 ± 7,5 % 5 Sm³ 3 ± 7,5 % 6 Sm³ 3 ± 7,5 % 7 tonn 4 ± 1,5 % 11 Sm³ 3 ± 7,5 % For kildestrømmer der aktivitetsdata bestemmes ved å multiplisere volum med tetthet, skal den kvotepliktige benytte reelle verdier for tetthet, korrigert for trykk og temperatur. Alternativt kan den kvotepliktige benytte en standardverdi for tetthet fastsatt av Miljødirektoratet. 5. Faktorer benyttet i beregninger av utslipp fra kildestrømmer Virksomheten skal benytte følgende faktorer ved bestemmelse av det kvotepliktige utslippet: Kildestrømnr. Faktor Enhet Metodetrinn Verdi/Beskrivelse 1 Utslippsfaktor tonn CO2/tonn 3 Prøvetaking og analyse Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor tonn CO2/tonn 3 Prøvetaking og analyse Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi TJ/Sm 3 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 61,2 Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi TJ/Sm 3 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 61,2 Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi TJ/Sm 3 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 61,2 Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi TJ/Sm 3 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 61,2 Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi TJ/tonn 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 73,5 Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi TJ/Sm 3 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 61,2 Oksidasjonsfaktor

7 Virksomheten skal til enhver tid bruke gjeldende standardfaktorer. 6. Metoder for prøvetaking og analyse for bestemmelse av faktorer For kildestrømmer som bestemmes med prøvetaking og analyse gjelder prøvetakingsplaner beskrevet i følgende vedlegg: - Vedlegg 8 - Ula Prøvetakingsplan rev 3 des-15-signed.pdf av 3. desember 2015 For følgende kildestrømmer skal parametere angitt i tabellen under analyseres ved bruk av laboratorium: Kildestrømnr. Faktor Parameter Akkreditert? 1 Utslippsfaktor Gasssammensetning Ja 2 Utslippsfaktor Gasssammensetning Ja Det akkrediterte laboratoriet som benyttes skal være akkreditert for den aktuelle metoden. For følgende kildestrømmer skal faktorer som analyseres ved bruk av laboratorium bestemmes etter følgende frekvenser: Kildestrømnr. Faktor Analysefrekvens 1 Utslippsfaktor Ukentlig 2 Utslippsfaktor Annenhver uke Analyseresultatene skal kun brukes for den mengden eller parti av aktivitetsdata de er ment å representere. 7. Metoder for bestemmelse av målte utslipp, utslipp av PFK og utslipp fra overføring av CO/CO 2 Dette punktet er ikke relevant for Ula. 7

8 8. Måleutstyr Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr for bestemmelse av kvotepliktige utslipp: Kildestrømnr. Tagnr. Type måler Tilleggsinformasjon Plassering Enhet Nedre måleområde Øvre måleområde Spesifisert usikkerhet (+/- %) Nedre bruksområde Kontroll-frekvens- og metode Kontroll utføres av Øvre bruksområde Kalibreringsfrekvens 1 FY-8386 Annet Flow computer, Flowboss Q6 kg/time , Daglig BP, ingen måleintrumenter 1 PT-8387 Trykkmåler Trykk måler, Rousmount I fødestrømmen Bar , Daglig BP 3 mnd BP 3051 S1 CG 1 DT-5518A Tetthetsmåler Tetthetsmåler, Solatron I fødestrømmen kg/m , Dobbel intrumentering BP 24 mnd 3 part /B TIT-8388 Temperaturmåler Temperaturmåler; I fødestrømmen C , Daglig BP 3 mnd BP Rosemount 1 FE-8386 Mekanisk mengdemåler: Måleblende, ISA I fødestrømmen mbar , Daglig BP 12 mnd BP Måleblende (orifice) 1 FT-8386 Differensialtrykkmåler Differensialtrykk måler, Rousemount 3051 CD I fødestrømmen mbar , Daglig BP 12 mnd 3 part 2 FY Annet Flow computer, Daniel S- P01 kg/time , Daglig BP, ingen Floboss måleinstrumenter 2 PT- Trykkmåler Trykk måler, Rosemount I fødestrømmen Barg , TBV, 1 mnd BP 24 mnd BP 30172A/B 3051TG4 2 DT- Tetthetsmåler Tetthetsmåler, Solatron I fødestrømmen kg/m , Dobbel instrumentering BP 12 mnd 3 part 30176A/B TT- Temperaturmåler Temperaturmåler, I fødestrømmen C , Dobbel instrumentering BP 12 mnd BP 30175A/B Rosemount 3144P 2 FE Mekanisk mengdemåler: Måleblende (orifice) Måleblende, FMC Orificmaster I fødestrømmen kg/time , Daglig BP 12 mnd BP 2 FT-30173A/ Differensialtrykkmåler Differensialtrykk måler, I fødestrømmen mbar , Dobbel instrumentering BP 24 mnd 3 part B Rosemount 3051CD 3 FQI-6245 Annet Flow computer, P02 Sm 3 /time Daglig, 3 mnd BP 12 mnd 3. part Panametrics GF PIT-6245 Trykkmåler Trykk måler, Rosemount I fødestrømmen mbara , Daglig BP 3 mnd BP 3 TT-6245 Temperaturmåler Temperaturtransmitter I fødestrømmen C , Daglig BP 3 mnd BP 3 TE-6245 Temperaturmåler Temperaturmåler, Teckskotselv PT-100 element I fødestrømmen ma , mnd BP 12 mnd 3 part 3 FE-6245A/B Ultralydmålere: Enstråle Panametrics fakkelmåler, transducere I fødestrømmen Sm 3 /time , mnd BP 12 mnd 3 part 4 FQI-6226 Annet Flow P02 Sm 3 /time Daglig, 3 mnd BP 12 mnd 3. part computer,panametrics GF PT-6226 Trykkmåler Trykk måler, Rosemount I fødestrømmen mbara , Daglig BP 3 mnd BP 4 TT-6226 Temperaturmåler Temperaturtransmitter I fødestrømmen C , Daglig BP 3 mnd BP 4 TE-6226 Temperaturmåler Temperaturmåler, Teckskotselv PT-100 element I fødestrømmen ma , mnd BP 12 mnd 3 part 4 FE-6226A/B Ultralydmålere: Enstråle Panametrics fakkelmåler, transducere I fødestrømmen Sm 3 /time , mnd BP 12 mnd 3 part 5 FQI-5022 Annet Flow computer, P04 Sm 3 /time Daglig, 3 mnd BP 12 mnd 3. part Panametrics GF-868 GF3M 5 PIT-5020 Trykkmåler Trykk måler, Rosemount I fødestrømmen mbara , Daglig BP 3 mnd BP 5 TT-5005 Temperaturmåler Temperaturtransmitter I fødestrømmen C , Daglig BP 3 mnd BP Kalibrering utføres av 8

9 Kildestrømnr. Tagnr. Type måler Tilleggsinformasjon Plassering Enhet Nedre måleområde Øvre måleområde Spesifisert usikkerhet (+/- %) Nedre bruksområde Kontroll-frekvens- og metode Kontroll utføres av Øvre bruksområde Kalibreringsfrekvens 5 TE-5005 Temperaturmåler Temperaturmåler, Teckskotselv PT-100 element I fødestrømmen ma , mnd BP 12 mnd 3 part 5 FE-5022A/ B Ultralydmålere: Enstråle Panametrics fakkelmåler, transducere I fødestrømmen Sm 3 /time mnd BP 12 mnd 3 part 6 FY Annet Flow computer, P06 Sm 3 /time , Daglig, 3 mnd BP 12 mnd 3. part Panametrics GF-868 GF3M 6 PIT Trykkmåler Trykk måler, Rosemount I fødestrømmen mbara , Daglig BP 3 mnd BP 3051 TA3 6 TIT Temperaturmåler Temperaturtransmitter I fødestrømmen C , Daglig BP 3 mnd BP 6 TE Temperaturmåler Temperaturmåler, Teckskotselv PT-100 element I fødestrømmen ma , mnd BP 12 mnd 3 part 6 FE-30161A/ Ultralydmålere: Enstråle Panametrics I fødestrømmen Sm 3 /time ,5 0, mnd BP 12 mnd 3 part B fakkelmåler, Transducere 7 90 MFC Annet Tokheim Falaise, type ZC I diesel strøm (forsyningsfartøy) m <0, Målerne på fartøyene sjekkes Skipets mot landandleggets målere når personell diesel fylles. Landanleggenes målere kontrolleres av Justervesenet. 11 FIT-6670 Coriolismåler Coriolis mass flow meter P01W kg/time 2,3 35 < mnd, sjekk av nullpunkt BP 120 mnd, demontering av transmitter for kalibrering onshore 3 part 11 FE-6770 Coriolismåler Variable Aerea Flow Meter, Coriolis I fødestrømmen kg/time 8,4 173,4 0,25 8,4 19,1 6 mnd BP 12 BP Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr ved bestemmelse av lagerbeholdning: Kildestrømnr. Tagnr. Type måler/ måleprinsipp 7 LT-9026 Annet Kubler VNMG125 7 LT-9027 Annet Kubler VNMG125 7 LT-9028 Annet Kubler VNMG125 7 LT-9029 Annet Kubler VNMG125 Tilleggsinformasjon Plassering Spesifisert usikkerhet (+/- %) I diesel tank 5 L2145-STE-EX-0 I diesel tank 5 L2145-STE-EX-0 I diesel tank 5 L2145-STE-EX-0 I diesel tank 5 L2145-STE-EX-0 7 LT-9032 Trykkmåler Rousemount 3051L 3A I diesel tank 0,75 Ved rapportering av lagerbeholdning for kildestrømmer, skal inngående lagerbeholdning ved årets start tilsvare utgående lagerbeholdning ved det foregående årets slutt. Ved behov Kalibrering utføres av 3 part 9

10 9. Prosedyrer og standarder I dette punktet er det gitt en beskrivelse av prosedyrer virksomheten benytter i forbindelse med overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp. Den kvotepliktige skal bruke de til enhver tid gjeldende standarder der slike finnes. Ansvarstildeling og kompetanse, art 58 (3c) og 61 Tittel og referanse Kvalitetsikringshåndbok for drift av fiskale målesystemer dok nr samt prosedyre for utslipp til luft og sjø dok.nr Ansvar og oppbevaring Meetering/miljø, e-lagring i Documentum Den kvotepliktiges Personell som skal utføre fiskale måleaktiviteter må være kvalifisert, og ha beskrivelse av prosedyren dokumentert kompetanse for å kunne utføre de oppgaver de er satt til å ivareta. For offshore personel følges dette opp i kompetanse styrings systemet, Kompas. Prosedyre for utslipp til luft er under oppdatering og skal inkludere følgende tekst: Alt måleutstyr som benyttes for kvoterapportering inngår i fiskal måling inklusive diesel. Mengdebestemmelse av diesel blir håndtert på følgende måte: Forsyningsfartøyenes måleutstyr blir benyttet som undelag for hva som blir levert installasjon. Mengde levert fremkommer i skipslogger. Skipslogger blir kontrollert opp mot rapportert mengde levert installasjon. Diesel blir også benyttet til andre formål enn forbrenning og denne mengde har blitt trukket fra total leveranse til installasjon for å komme frem til hvor mye diesel som blir forbrent. Det benyttes ulike pumper for bestemmelse av diesel benyttet til andre formål enn forbrenning og frem til utstyr er inkludert i klimakvotetillatelse skal også denne mengde inkluderes i klimakvoterapportering. Volum diesel ved årets inngang og utgang bli trukket som lagerbeholdning fra totalt forbruk. Fuelgass og fakkelkildestrømmer går automatisk inn i bedriftens rapporterings system EC, mens diesel mengder blir lagt inn manuelt. Alle data blir verifisert av måleteknisk ansvarshavende på land. Følgende stillinger er involvert i klimakvoteoppfølgingen: Laboratoritekniker: Utfører prøvetaking, pakking og forsendelse av fuelgassprøver ihht prøvetakingsplan. Snr. Kontrollromsoperatør: Leser av nivåmåling av diesel tanker. Måleteknisk ansvarshavende offshore:tilrettelegge og utføre forebyggende vedlikehold, reparasjoner, verifiseringer og kalibreringer slik at målesystemene til enhver tid er i forskriftsmessig stand. HVR-teknolog : Kontrollorer diesel mengder fakturert opp mot skipslogger, korrigering og oppdatering i Ec ved feilrapporteringer Måleteknisk ansvarlig land: Verifisere, korrigere og oppdatere måledata for klimakvoterapportering. Ansvarlig for at måleverdiene er korrekte, at rapporteringssystemet er konfigurert og i en hver tid oppdatert med riktige faktorer og konstanter samt påse at diesel mengde på tank blir logget ved årets begynnelse og slutt. Kravsetter måleteknisk: Kravsetter (Tecknical Authority) er den som setter de tekniske krav og har et verifiserende ansvar for fiskalmåling innen BP Norge. Dette gjøres i samarbeid med de måletekniske ansvarshavende på land og offshore. Miljørådgiver: faglig ansvarlig for bedriftens miljøregnskap ift utslipp til luft, samt oppfølging og oppdatering av feltspesifikke og standard faktorer. I tillegg er miljørådgiver ansvarlig for årlig rapportering. Finansavd: ansvarlig for kjøp av kvoter 10

11 Evaluering av overvåkingsplan, art 14 Tittel og referanse Kvalitetsikringshåndbok for drift av fiskale målesystemer dok nr Ansvar og oppbevaring Meetering,e-lagring i Documentum Den kvotepliktiges Kravsetter eller måleteknisk ansvarshavende land skal under planlegging, beskrivelse av prosedyren prosjektering, innkjøp, bygging og bruk av fiskale målesystemer være involvert for å kunne verifisere at bestemmelsene i forskriften eller enkeltvedtak er oppfylt. Det skal minimum 1 gang i halvåret være ett møte mellom kravsetter/måleteknisk ansvarlig og miljørådgiver for : - Kontroll av listen over alle kildestrømmer og utslippskilder for å sikre at denne stemmer og er komplett, og at alle relevante endringer er inkludert samt oppdatere overvåkingsplan om nødvendig. - Vurdere om usikkerhetskravene til aktivitetsdata og andre parametre overholdes for hver kildestrøm og utslippskilde - Samt vurdere muligheter for forbedring av overvåkingsmetoder som dokumenteres i feltspesifikk forbedringsrapport. Dataflytaktiviteter, art 57 Tittel og referanse Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Kvalitetsikringshåndbok for drift av fiskale målesystemer dok nr samt Prosedyre for beregning av utslipp til luft og sjø dok.nr Meetering/Miljø, e-lagring i Documentum BP Norges hovedarkiv system for lisenser i drift er det elektroniske arkiverings systemet Documentum. I dette dokumentsystemet er der opprettet arkiveringsområder for de fiskale målesystemene i tråd med det overordnede arkivsystemet for lisensen, enten systemnummer eller disiplin HVR/Metering. Se også kapittel 2 om styrende dokumentsystem, som denne kvalitessikrings manualen inngår under, samt kapittel 6 om vedlikehold. For å kunne dokumentere korrekte eller ukorrekte målinger er det viktig å loggføre alle hendelser og utført arbeid i loggbok. Utover dette lages vedlikehold og verifikasjons dokumenter. En del produksjonsrapporter utstedes og lagres i HVR GRS databasen Hvert steg i dataflyten fra rådata til årlige utslipp, som viser rekkefølgen og sammenhengen mellom dataflytaktivitetene- samt relevante databehandlingstrinn for hver dataflytaktivitet, inkludert formler og data som brukes i beregning av utslipp.- Ref prosedyre for beregning av utslipp til luft og grunnlag for avgiftsrapportering. Formålet med dette dokumentet er å beskrive hvordan utslippsverdier frembringes, beregnes, rapporteres og arkiveres. Prosedyren skal også dokumentere generelle, utstyrs spesifikke- og feltspesifikke faktorer og formler med kildehenvisninger samt beskrivelse av ansvarsforhold for Ula, Skarv og Valhall feltet Dataflyten for fuelgass kildestrømmer og fakkelkildestrømmer går fra HVR meetering systemene offshore via kontroll systemer, automatisk til en PI server offshore som kommuniserer med en PI server på land for deretter å imporeres til Enegy Component (EC) som er softwaren vi benytter for produksjonrapportering og lagring.. Mengde diesel blir manuelt lagt inn i EC offshore, men blir også kontrollert på land opp mot skipslogger og eventuelt korrigert i EC. Alle fiskale data blir lagret i EC. Faktorer for beregning av CO2 utslipp blir også lagt inn i EC. Data fra EC blir manuelt styrt, men automatisk overført fra EC til bp s miljøregnskap NEMS Accounter for alle felt. Faktorer for kalkulasjon av CO2 utslipp blir også lagt inn i NEMS Accounter og endringer er her sporbare 11

12 Risikovurdering, art 58 (2) Tittel og referanse Kvalitetsikringshåndbok for drift av fiskale målesystemer dok nr samt Prosedyre for beregning av utslipp til luft og sjø Ansvar og oppbevaring Meetering, e-lagring i Documentum Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Ref. kapittel 9 beskriver utførelse av risiko analyse - Der skal utføres risk anlyse for alle målestasjonene for å avdekke mulige risikis. Alle alvorlige risiki skal rapporteres i RMT, behandles, lukkes og rapporteres (close out report) i henhold til RMT prosedyren. I tillegg bør der være en status liste over mulige problemområder på målestasjonene, som ikke rapporteres i RMT. Denne bør være arkivert i documentum og tilgjengelig for andre. Se vedlagt risikovurdering for beskrivelse av sannsynlighet og konsekvens! samt kapittel 5.7 prosedyre Risikovurderingen skal gjennomgås på nytt minimum hvert annet år eller når verifikatør har avdekket avvik, med den nye (reduserte) risikoen, helt til BP vurderer risikoen som gjenstår, som tilstrekkelig lav til å kunne utarbeide en årlig utslippsrapport uten vesentlige feilopplysninger Kvalitetssikring av måleutstyr, art 58 (3a) og 59 Tittel og referanse Kvalitetsikringshåndbok for drift av fiskale målesystemer dok nr Ansvar og oppbevaring Meertering,e-laging i documentum Den kvotepliktiges Ref. kapittel 6 Kvantitativ og kvalitativ måling av hydrokarboner med målesystem beskrivelse av prosedyren i bruk som beskriver hvordan alle målestasjoner skal vedlikeholdes til den norm de er konstruert i henhold til. Dette innebærer jevnlig verifisering gjennom planlagte vedlikeholdsrutiner av delkomponenter, slik at usikkerhet beregningen vedlagt samtykke søknaden opprettholdes, For detaljert oversikt over kontroll og kalibrering av måleutsyr for alle kildestrømmer vises det til måleutstyrstabellen. 12

13 Kvalitetssikring av IT-system, art 58 (3b) og 60 Tittel og referanse GP Ansvar og oppbevaring BP digital security,e-lagring, global intranettsider Den kvotepliktiges HP i Stavanger har ansvar for følgende tjenester som er essensielle for å ivareta og beskrivelse av prosedyren formidle måleresultatene: OPC Dataflyt. Backup Antivirus og sikkerhetspatching av servere involvert i målesystemet og servere brukt i forbindelse med overføring av måledata til EC, myndigheter og partnere. Tilganger blir styrt av Authorized Requestor systemet. Tilganger blir kun gitt til de som har fått godkjent dette av ansvarlig for systemet. Sikkerhet på BP nettverk. Sikkerheten styrt av Change Management, Configuration Management og kvartalsmessige sikkerhetsoppdateringer av servere og klienter. Sikkerhetsansvarlig i BP vurderer hvilke oppdateringer som er nødvendige. Dette inkluderer også daglige automatiske Antivirus oppdateringer. BP har spesifikke regler (beskrevet i GP30-60) for hvordan sikkerheten skal ivaretas på servere og klienter. Systemendringer og nedetid som berører offshore installasjoner må godkjennes i KAO og AT systemet til BP. Prosess Kontroll og Prosess Informasjonsnettverk er adskilt fra hverandre med brannmur. Endringer i brannmur følger en prosess hvor en sikkerhetsansvarlig i BP går gjennom endringene og sender forespørselen videre til «Firewall Operations» som er ansvarlig for å legge inn endringene. BP har krav om automatisk daglig oppdatering av AntiVirus og kvartalsmessig sikkerhetsoppdatering. Utstyr fra forskjellige leverandører er atskilt med brannmur. Sikkerhet generelt. BP bruker ITIL prosesser for å styre endringer, holde kontroll på hardware og software og ivareta datasikkerhet. Dette inkluderer backup og hvem som er ansvarlige for hardware, operativsystem, backup, applikasjoner og fysiske fasiliteter som datarom, kjøling, UPS og adgangskontroll. Validering av data, art 58 (3d) og 62 Tittel og referanse Kvalitetsikringshåndbok for drift av fiskale målesystemer dok nr Ansvar og oppbevaring Meetering,e-lagring i documentum Den kvotepliktiges Alle målestasjoner skal opereres og vedlikeholdes til den norm de er konstruert i beskrivelse av prosedyren henhold til. Dette innebærer jevnlig verifisering gjennom planlagte vedlikeholdsrutiner av delkomponenter. Alarmhåndtering som (beskriver alarmene som genereres i systemet og hvordan disse skal håndteres), kalkulasjonskontroll (etter oppstartsverifisering er det kun nødvendig å utføre kalkulasjonskontroll hver gang det er utført programendringer eller bytte av datamaskindeler. For verifikasjon av beregningen skal det benyttes en PC med uavhengig kalkulasjonsprogram ) og loggbok er alle ledd i validering av data for klimakvoterapportering. Måleteknisk ansvarshavende offshore skal verifisere at målerne måler riktig til enhver tid ved rutinemessig kalibrerings kontroll, etablere grenser og følge opp diagnostikk samt tilrettelegge for daglig kontroll og oppfølging av døgnrapporter/ lasterapporter og tilstands basert vedlikeholds diagnostik, samt kritiske alarmer som kan relateres til feil måling. Verifisere og godkjenne fiskale måltall i HVR GRS. Det blir også utført en uavhengig månedlig kontroll av meeteringansvarlig på land av at korrekte måledata blir overført til EC. 13

14 Korrigerende tiltak, art 58 (3e) og 63 Tittel og referanse Kvalitetsikringshåndbok for drift av fiskale målesystemer dok nr Ansvar og oppbevaring Meetering, e-lagring i Documentum Den kvotepliktiges Alle hendelser som ikke er i henhold til normal operasjon, BPs styrende krav og beskrivelse av prosedyren prosedyrer skal betraktes som et avvik. Dette gjelder også avvik eller anbefalinger gitt i revisjons rapporter. I henhold til BP Norges styrende prosedyre skal alle avvik aviks behandles i BPs gjeldende avviksbehandlingssystem, som for tiden er Tr@ction. Den som finner et avvik skal registrere dette i Tr@ction. For måling gjelder dette måleteknisk ansvarhavende offshore eller måleteknisk ansvarshavende land. OTL-D, team ledere, kravsetter og involverte parter skal informeres. Dersom det oppdages avvik i dataflyt eller kontrollaktiviteter for bestemmelse av klimakvoter, så må manglende data må være konservative: Korreksjoner skal utføres i samarbeid mellom måleteknisk ansvarshavende offshore og måleteknisk ansvarshavende land. Måleteknisk ansvarshavende utfører nødvendig rapportering til transportsystems-operatøren, myndigheter og partnere. Ved dokumentert feilmåling skal nødvendig dokumentasjon sikres for å kunne gjøre en fiskal korreksjon. Som minimum bør dette være; Daglige måle rapporter. Timesrapporter for stabile perioder før og etter hendelsen. Alarmutskrift for aktuelle tidspunkt. Eventuelt trender for aktuelle tidspunkt Annen relevant dokumentasjon I korreksjonsarbeidet benyttes best mulige tilgjengelige data, så som; Stabile gjennomsnittsverdier før og etter korreksjonsperioden. Massebalansen over plattformen. Indirekte målinger eller verdier fra målere av lavere kvalitet. Resultater fra laboratorie prøver (tetthet) Etter at korreksjonsrapporter er verifiseres av en annen person, oppdateres HVR systemet med korrigerte tall og nødvendige daglige og månedlige rutiner kjøres på nytt. Korreksjonsrapporten sendes til berørte parter (for eksempel operatør av transportsystemet). Ved større eller gjentagende målefeil skal OD informeres underveis, ellers kan iformasjon om korreksjoner gis i det årlige OD statusmøte. Tilsvarende skal Miljødirektoratet varlses/kontaktes ved situasjoner som krever endring i klimakvotetillatelse eller ved lengre driftstans. Tr@ction registreres alle avvik, også tilsyns rapporter og dispensjoner under disiplin, Fiscal metering. Normalt vil godkjenner av Tr@ction rapporten være TA metering, men avhengig av rapportens innhold kan godkjenner også være en annen person. Tiltak og tidsfrister skal avklareres med utførende person innen rapporten sendes ut for godkjenning. Se også metering veiledning for Tr@ction. Arkivering av data, art 58 (3g) og 66 Tittel og referanse Kvalitetsikringshåndbok for drift av fiskale målesystemer dok nr Ansvar og oppbevaring Meetering,e-lagring i Documentum Den kvotepliktiges Måledata overføres til land til en såkalt PI server og disse dataene blir aldir slettet beskrivelse av prosedyren og blir også ivaretatt gjennom daglig backup av serveren. Documnetum benyttes for arkivering av analyser og sertifikater. All dokumentasjoon skal oppbevares i min 10 år etter feltets levetid. ref regnskapsloven. 14

15 Kapasitetsendringer, art 12 (3) Tittel og referanse Prosedyre for beregning av utslipp til luft og sjø Ansvar og oppbevaring Miljø-/e-lagring i Documentum Den kvotepliktiges Miljørådgiver er også ansvarlig for å melde inn vesentlige kapasitetsendringer for beskrivelse av prosedyren inneværende år eller prognoser for utslipp (basert på RNB) som har innvirkning på tildeling av frie kvoter til Miljødirektoratet innen årets utgang. Dette gjelder kun for Ula og Valhall. Meldingen skal inneholde opplysninger om konsekvensen endringen har for størrelsen på de gjenværende klimakvotepliktige utslippene for delinstallasjonen. Ved kapasitetsendringer skal den sist fastsatte (nye) installerte kapasiteten til delinstallasjonen betraktes som opprinnelig installert kapasitet. Analysemetode, art 32 Tittel og referanse Intertek West lab intern prosedyre/ Ula Produksjon Laboratoriemanual Ansvar og oppbevaring Intertek West Lab/ Miljø, e-lagring i documentum Den kvotepliktiges Følgende metode benyttes ved ekstern lab. for å bestemme gassammensetning: beskrivelse av prosedyren Komponeentanalyse for GC etter modifisert metode ASTM D Bedrifsspesifikk faktorer for hver kildestrøm blir beregnet ved å finne CO2 utslippsfaktor for hver av disse analyseresultatene multiplisert med mengde brenngass for aktuelle periode. For deretter å bli delt på totalt forbruk gjennom året slik at en får en utslippsfaktor per år. Formel: CO2 utslippsfaktor = C-faktor¹ *(molvekt CO2/molvekt C= 3.67) *spesifikk vekt for gassen ¹Faktoren er avhengig av brenngass sammensetningen. Faktoren, C-faktor er massefraksjon av karbon i brenngassen. ASTM D-1945 Revisjon av prøvetakingsplan Tittel og referanse Kvalitetsikringshåndbok for drift av fiskale målesystemer dok nr Ansvar og oppbevaring Meetering/Miljørådgiver, e-lagring i Documentum Den kvotepliktiges Det skal minimum 1 gang i halvåret være ett møte mellom kravsetter/måleteknisk beskrivelse av prosedyren ansvarlig og miljørådgiver for : - Kontroll av listen over alle kildestrømmer og utslippskilder for å sikre at denne stemmer og er komplett, og at alle relevante endringer er inkludert samt oppdatere overvåkingsplan og eller prøvetakingsplan om nødvendig. - Vurdere om usikkerhetskravene til aktivitetsdata og andre parametre overholdes for hver kildestrøm og utslippskilde - Samt vurdere muligheter for forbedring av overvåkingsmetoder som dokumenteres i feltspesifikk forbedringsrapport. Eventuelle endringer som krever revisjon i klimakvotetillatelse eller endring i tildeling av frie kvoter må rapporteres miljødirektoratet innen hvert år. Bestemmelse av lagerbeholdning, art 27 (1b) Tittel og referanse KS håndbok for drift av fiskale målinger og Prosedyre for utslipp til luft og sjø Ansvar og oppbevaring Meetering,e-lagres i documentum Den kvotepliktiges For klimakvoterapportering i Altinn skal diesel levert over året stemme overens beskrivelse av prosedyren med skipslogger og det som er på tank ved årets start være den samme som ved forrige års slutt og skal legges til innkjøpt mengde i løpet av året. Mengde diesel ved årets slutt skal trekkes fra. All diesel levert installasjonene regnes som forbrent. Diesel benyttet til andre formål enn forbrenning, skal ikke trekkes fra disse mengdene. Dersom det skal bli aktuelt å trekke fra diesel som ikke er forbrent, må det søkes inn i klimakvotetillatelsene og måleutstyret må være i henhold til MR forordningene og være beskrevet i overvåkingsplanen 15

16 Kontroll av eksterne tjenester, art 58 (3f) og 64 Tittel og referanse Direktiv 37 - HMS&K i kontrakter Ansvar og oppbevaring HMS avd, e-lagres i Documentum Den kvotepliktiges Det er et overordnet mål at BP Norge AS (BPN) bare skal benytt underleverandører beskrivelse av prosedyren som kan dokumentere at de oppfyller BPN minimum HMS & Q krav og er registrert i Achilles Joint Qualification System for leveranser til norsk kontinentalsokkel. Hensikten med dette direktivet er å etablere HMS & Q forventninger og krav til kontraktørens HMS & Q styring og ytelse som en del av BPN supply chain mng prosess. For levering av diesel på supplyskip som leverer diesel til BP s offshore installasjoner stilles det kontraktskrav for kalibrering av mengde målere for diesel lveranser.» Det skal være en effektiv og kalibrert mengdemåler for å måle bulk leveranser og bunkrede mengder. Kalibrering av systemet skal vedlikeholdes over hele leieperioden.» Det er også utabeidet en instruks for kalibrering av flowmetere som supplyskipene skal følge. Supply skipene skal føre utføre månedlig kontroll av mengdemåler på skip opp mot leveranser på land som er godkjent av Justervesenet. Logg skal sendes BP s logistikk senter ved månedsslutt og ved avslutning av kontrakt. For laboratorie og analysetjenester er det ingått kontrakt med Intertek West lab. I kontrakten er det stilt kompetansekrav samt at en ha ett styringssystemihht NS-EN ISO Det er også kontraktsfestet at BP kan gjøre ad hoc inspeksjoner og eksern revisjoner av Intertek for å sikre leveransen. Det er videre stilt krav om at analyser skal være ihht NS-EN ISO/IEC Det er jevnlige "performance management" møter der HSE,Service kvalitet, analyser mm er tema, samt at det sette måltall som leverandøren måles på. Møtene benyttes aktivt for å bevisstgjøre leverandør på krav i kontrakt etterleves, samt at tjenester som leveres er tilfredstillende og ihht eksterne og interne krav. Håndtering av manglende data, art 65 Tittel og referanse Kvalitetsikringshåndbok for drift av fiskale målesystemer dok nr samt Prosedyre for beregning av utslipp til luft og sjø Ansvar og oppbevaring Meetering, e-lagres i Documentum Den kvotepliktiges For korreksjoner relatert til utslipp (brensel, fakkel og diesel) skal det i henhold til beskrivelse av prosedyren Miljødirektoratets tillatelse legges til korreksjons resultatet et konservativt bidrag. Dersom vi benytter konservative metoder for fastsetting av erstatingsdata som er i henhold til EU s veileder «ETS Compliance Forum Task Force Monitoring Working Paper on data gaps and non conformities» er det tilstekkelig å vise til dette i hver enkel korreksjon. Det er beskrevet 6 mulige «tracks» i veilederen som kan benyttes for fastsetting av erstatningsdata uten godkjenning av Miljødirektoratet. Dersom vi skal benytte andre konservative metoder enn dem angitt i veilederen, må disse beskrives og sendes Miljødirektoratet for godkjenning. Det er logisk å forstå dette bidraget som et tillegg for å dekke inn usikkerheten i korreksjons beregningen. Usikkerheten er varierende relatert til korreksjons metode og må derfor fastsettes i hvert enkelt korreksjon tilfelle ut fra det tall materiale/metode som benyttes. Metoden som er benyttet skal også beskrives i korreksjons rapporten. For uker hvor det mangler eller er forkastet gassanalyser erstattes alle manglende faktorer med gjennomsnitt + 2 standardavvik, basert på utslippsfaktorene fra alle årets godkjente prøver. 16