Sognekraft AS Konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk Tilleggsutgreiing nytt alternativ FØREORD
|
|
- Kathrine Aase
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1,11.1 I 114:
2 Sognekraft AS Konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk Tilleggsutgreiing nytt alternativ FØREORD Utbygging av vasskraftverk med ein årleg produksjon på over 40 GWh skal i samsvar med plan- og bygningslova kap. Vll-a og tilhøyrande forskrift av alltid konsekvensutgreiast. Føremålet med ei slik konsekvensutgreiing er å sørgje for at omsynet til miljø, naturressursar og samfunn blir teke med i vurderinga av tiltaket, og når det blir teke stilling til om, og eventuelt på kva for vilkår, tiltaket kan gjennomførast. På oppdrag fra Sognekraft AS utarbeidde Multiconsult AS, med underkonsulentane Rådgivende Biologer, Miljøfaglig Utredning og Odel, i 2008 ei konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk. To alternativ vart utgreiia: Hovudalternativet (A) med inntak på kote 600 og eit mindre alternativ (B) med inntak på kote 365. I ettertid har NVE bede Sognekraft AS om å få utgreia eit nytt alternativ (C) med inntak på kote 530. Føremålet med sistnemnde alternativ er å redusere inngrepa i fjellområdet og spesielt i landskapsrommet rundt Nyastølen. Denne tilleggsrapporten omhandlar moglege positive eller negative verknader på miljø, naturressursar og samfunn av å flytte inntaka frå kote 600 og ned til kote 530. Miljørådgjevar Kjetil Mork har utarbeidt rapporten med bistand frå arkeolog Kjell Arne Valvik, AsplanViak (kulturminne/kulturmiljø) og biolog Geir Helge Johnsen, Rådgivende Biologer (fisk/ferskvassbiologi og vasskvalitet). Alesund, 25. februar 2012 Side i
3 Sognekraft AS Konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk Tilleggsutgreiing nytt alternativ INNHALD 1 UTBYGGINGSPLANANE 1 2 OMRADESKILDRING OG VERDIVURDERING 3 3 MOGLEGE KONSEKVENSAR Landskap Kulturminne og kulturmiljø Naturmiljø (flora og fauna) Inngrepsfrie naturområde (INON) Fisk og ferskvassøkologi Friluftsliv, jakt og fiske Landbruk Samfunnsmessige verknader Øvrige fagområde/tema 7 VEDLEGG Vedlegg 1. Notat kulturminne/kulturmiljø Vedlegg 2. Temakart landskap Vedlegg 3. Temakart kulturminne/kulturmiljø Vedlegg 4. Temakart biologisk mangfald Side ii
4 Sognekraft AS Konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk Tilleggsutgreiing nytt alternativ 1 UTBYGGINGSPLANANE I samband med konsesjonssøknaden for Leikanger kraftverk fekk Sognekraft utgreia to alternativ (A og B), med inntak på høvesvis kote 600 og 365. Etter at konsesjonssøknaden og tilleggsutgreiingar hadde vore ute på høyring, ba NVE i brev datert om at eit alternativ med inntak nedanfor samløpet mellom Friksdøla og Traståna 6g vart utgreia. Etter nærmare vurderingar er inntaka til det nye alternativet (C) lagt til kote 530. Tverrslaga er flytta litt lenger ned i dalen (Iågare i terrenget), men tippområda blir som før (som for alt. A). Vidare inneber alt. C at det vert bygd veg fram til inntaket til det kommunale vassverket, som er planlagt i Traståna på kote 600 (men det er mogleg at dette kan flyttast ned til kote 530 dersom inntaka til kraftverket vert flytta). Figur 1 gjev ein oversikt over dei ulike alternativa, med hovudfokus på alternativ C. Når det gjeld planlagt minstevassføring i vassdraga er det ingen endringer i forhold til det som er omsøkt. Utbyggjar sitt forslag er som følgjer: Grindselvi: ( 164 l/s i perioden 1.mai 30.september 82 lis i perioden 1.oktober 30.april Henjaelvi 254 l/s i perioden 1.mai 31.mai og 16.august 30.september 754I/s i perioden 1.juni 15.august 127I/s i perioden 1.oktober 30.april Side 1
5 yet %ftpch,», Alereha~,' ati Rtlyt HeS1f r,mr _ mes,,,t ' Figur 1. Oversiktskartsom viser utbyggingsplanane. Kjerrrifia. fiett, Leikangelr sywom e,kange,. ""mansv erk ( usdsisdr<1, tortistoleri Sl'agaset- Rt,q4,84,,1 Snau, Rffin. fjellet yarli...,rfjlig4å9s'; 51.., r f4d.a St@if ,1sh, 7,1.'"IT4ne Sognekraft AS Leikanger kraftverk /4, Alt C. Inntak på kote 530 Alternativ A Inntak Tunnel Alternativ B Inntak Tunnel Alternativ C Inntak Leikangerkr.v. Inntak vassforsyning Koplingsanlegg Kraftverk Kraftlinje Anleggsveg s.- Tunnel Tverrslag Massetipp Kartgrunnlag: N50 sa0 Ekvidistanse: 20 m 0 0, km Utarbeidt av: PlIULI,CONS " MULTICONSULT AS
6 Sognekraft AS Konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk Tilleggsutgreiing nytt alternativ 2 OMRÅDESKILDRING OG VERDIVURDERING Vi viser til fagrapportane frå 2008, samt vedleggskarta bakerst i rapporten, for ei oppsummering av influensområdet sine kvalitetar og verdiar innanfor dei ulike fagområda/ temaene. 3 MOGLEGE KONSEKVENSAR I dei påfølgjande kapitla er konsekvensane av det nye alternativet (C) vurdert i forhold til konsekvensane for det omsøkte alternativet (A). 3.1 Landskap Tabellen under oppsummerer den landskapsmessige verknaden av å flytte inntaka frå kote 600 (alt. A) til kote 530 (alt. C). Den planlagde minstevassføringa i elvane, samt lokalisering av massedeponi, anleggsveg og tunnelpåhogg m.m., vil i liten grad bli endra, så skilnaden mellom dei to alternativa er då i all hovudsak knytta opp mot plasseringa av inntaka og lengda på elvestrekningar med redusert vassføring. Sjå også vedlegg 1. Landskapsrom Hermannsverk Henjadalen Nyastølen Store Trastadalsvatnet Grinde Grindsdalen Vurdering Ingen vesentlege endringar i forhold til omsøkt alternativ. Konsekvensar som for alt. A Inntaka i Skulåna og Reiseteåi blir liggande 70 høgdemeter lågare enn det som var skissert for hovedalternativet, og noko kortare elvestrekningar vert påverka av utbygginga. Skuleåna er veldig lite synleg i dette landskapsrommet, medan nedre del av Reiseteåi er eit meir sentralt landskapselement. Den landskapsmessige verknaden av å flytte inntaka er imidlertid relativt liten, sett frå dei stadane folk normalt ferdast. Elles er inngrepa i dette landskapsrommet i stor grad som for alt. A. Flytting av inntaka frå kote 600 til kote 530 (nedanfor samløpet mellom Friksdøla og Traståna) vil redusere utbygginga sin påverknad på kulturmiljøet og landskapskvalitetane knytta til Nyastølen. Alternativ C vil oppretthalde den naturlege vassføringa i dei tre elvane, som alle er sentrale landskapselement og viktige for området sine landskapskvalitetar. Med ei god landskapsmessig tilpasning av rnassedeponi og anleggsveg vil Nyastølen bli lite påverka av utbygginga reint visuelt. Ei utbygging iht alternativ C vil då medføre at Nyastølen opprettheld mykje av sine kvalitetar med tanke på landskapsoppleving. Ingen vesentlege endringar i forhold til omsøkt alternativ. Konsekvensar som for alt. A Ingen vesentlege endringar i forhold til omsøkt alternativ. Konsekvensar som for alt. A Inntaket i Skitstøla vert flytta 70 høgdemeter ned, men denne delen av elva er svært lite synleg i landskapet. Elles ingen vesentlege endringar i forhold til omsøkt alternativ. Konsekvensar som for alt. A Verknad av å flytte inntaka til kote 530 Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg til liten positiv (0/+) Middels positiv (++) Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) Side 3
7 Sognekraft AS Konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk Tilleggsutgreiing nytt alternativ Gråurane Talet på inntak i dette området vert redusert frå fire til to, og ca m med elvestrekning vert spart i forhold til alt. A. I dette landskapsrommet vil planlagt massedeponi utgjere det største inngrepet, og her er det ingen vesentleg skilnad på alt. A og C. Liten positiv (+) Kvernhusgilet Ingen vesentlege endringar i forhold til omsøkt alternativ. Ubetydeleg/ingen Konsekvensar som for alt. A (0) Figur 2. Elvane er viktige landskapselement i det opne landskapet rundt Nyastølen. Det øverste bildet er teke omtrent ved planlagt inntak for alt. C. Side 4
8 Sognekraft AS Konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk Tilleggsutgreiing nytt alternativ 3.2 Kulturminne og kulturmiljø Vi viser til Vedlegg 1 (notat utarbeidt av arkeolog Kjell Arne Valvik i AsplanViak) for ei meir detaljert utgreiing. I oppsummeringa si skriv han: "I Alt. C er nokre av tiltaka (200 meter av anleggsvegen og inntak) knytt til kraftutbygginga flytt lenger ned i Henjadalen. Dette gjer at Nyastølen ikkje vert direkte råka av tiltak i tilknyting til stølsmiljøet der. I tillegg vil ein ikkje få redusert vassføring i stølsområdet. Desse tiltaka gjer at Alt. C får mindre konsekvensar for kulturminne og kulturmiljø enn i hovudalternativet A. Effekten av å flytte inntaka lenger ned i dalen blir likevel avgrensa i høve til hovudalternativ A, etter som anleggsvegen likevel er planlagt fram til kommunalt vassinntak i Traståna. Konsekvensane for kulturminneverdiane i øvre del av Henjadalen ville blitt mykje redusert om vassinntaket i Traståna vart lagt oppstraums inntaket i Alt. C, slik at anleggsvegen kunne avsluttast her. Alt. C ville då vore eit endå betre alternativ for kulturminneverdiane og opplevinga av desse i Henjadalen, særleg i høve til kulturmiljøet med automatisk freda kulturminne på Nyastølen. Kulturmiljøet her inngår i ein kulturhistorisk samanheng med dei automatisk freda stølsmiljøa Heimste Friksdal og Svolset i øvre del av Henjadalen." Verknad av å flytte inntaka frå kote 600 (A) til kote 530 (C): Ubetydeleg til liten positiv konsekvens (01+) dersom vassinntaket framleis blir liggande på kote 600, og middels positiv konsekvens (++) dersom vassintaket ôg vert flytta ned til kote 530 (og vegen sluttar her). 3.3 Naturmiljø (flora og fauna) Som vist i Vedlegg 2 er det ingen viktige naturtypar mellom kote 530 og 600 i dei aktuelle elvane. Verknaden på det biologiske mangfaldet av å flytte inntaka frå kote 600 til kote 530 er då i første rekkje knytta opp mot tilhøva for vassdragstilknytta artar av fugl. Det er gjort fleire observasjonar av fossekall rundt Nyastølen (sannsynlegvis 2-3 par), og for desse vil ei flytting av inntaka ned til kote 530 medføre at hekkemoglegheitene i elvane rundt Nyastølen vert oppretthaldne. I Grindsdalen vil endringa ha lite å seie for det biologiske mangfaldet. Verknad av å flytte inntaka frå kote 600 (A) til kote 530 (C): Liten positiv konsekvens (+). 3.4 Inngrepsfrie naturområde (INON) Når det gjeld inngrepsfrie naturområde (INON) iht DN sin definisjon vil ei justering av planane berre medføre små endringar. Dette skuldast at det i første rekkje er inngrepa ved Store Trastadalsvatnet, dvs. auka utnytting av kapasiteten mellom LRV og HRV, som er utslagsgjevande for tapet av INON, og her er det ingen skilnad på alt. A og alt. C. Flytting av inntaka i Grindselvi, Gildøla, Skulåna og Reiseteåi ned til kote 530 vil imidlertid medføre ein liten reduksjon i tapet av INON. Den positive verknaden på dagens INON ved å flytte inntaka i Grindselvi ned til kote 530 vil imidlertid bli "oppheva" ved bygging av den nye 132 kv linja mellom Grindsdalen og Fjærland. Verknad av å flytte inntaka frå kote 600 (A) til kote 530 (C): Ubetydeleg til liten positiv konsekvens (01+). DN sine INON-kart er ikkje alltid like godt eigna til å vise korleis områda framstår for folk som ferdast i terrenget, eller verknaden av eit eventuelt tap av denne typen areal. Sjølv om det talmessige utslaget på INON som følgje av at inntaka vert flytta ned til kote 530 er lite, vil endringa i praksis føre til at området rundt Nyastølen framstår som tilnærma uberørt etter utbygging (spesielt når skråningar og fyllingar langs anleggsvegen opp til inntaket til vassverket er revegeterte). Dei positive konsekvensane av dette er omtala under landskap og friluftsliv, jakt og fiske. Side 5
9 Sognekraft AS Konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk Tilleggsutgreiing nytt alternativ 3.5 Fisk og ferskvassøkologi Tilleggsutgreiinga på ferskvassøkologi (Rådgivende Biologer, 2010) seier følgjande om elvestrekninga frå Nyastølen og ned til Flyane: På den øverste delen av denne strekningen er elven stri og renner hovedsakelig i stryk. Det er flere permanente vandringshinder for fisk på strekningen, men også parti som er vandringshinder under spesielle vannføringer. Noen steder går elven i flere løp. I området rundt samløp med Reiseteåi er elven roligere og her finnes noen høler. Elven er 6 til 20 m bred i dette området og har substrat av stein og blokk med sand og grusflekker innimellom. Som for området oppstrøms kan en finne små lommer med gytesubstrat, men her er begrenset med områder som er egnet som leveområde for aure. Fisken i området er delvis reprodusert på strekningen, men er trolig dels fisk som har sluppet seg ned fra innsjøer oppstrøms. Henjaelvi har i områden ved Fivelhola og Flyane egne bestander av aure, på elvestrekningene utenom disse partiene er det sporadiske forekomster av aure, men ikke egne bestander. Redusert vannføring vil gi lengre perioder med redusert vanndekning i elven sammenlignet med naturtilstanden. For store deler av strekningen er fisken i elven lokalisert til områder med høler eller loner som ved Fivelhola og Flyane. Det er derfor ventet at redusert vannføring bare vil gi liten negativ virkning på fisken i elven. Rådgivende Biologer konkluderer med andre ord med at det i hovudsak er elvestrekninga mellom Fivelhola og Flyane som har ein eigen bestand av fisk, men ôg at det førekjem noko fisk rundt Nyastølen. Fisken i elva oppe ved Nyastølen er sannsynlegvis eit resultat av tidlegare utsetjingar eller at fisk slepp seg ned frå Store Trastadalsvatnet, sidan det er fleire vandringshinder lenger ned i elva (fisken kan ikkje vandre opp frå Flyane). Elvestrekningane rundt Nyastølen (mellom kote 600 og 530) har difor liten verdi når det gjeld fisk. Det er heller ikkje påvist andre viktige ferskvassorganismar (som ål) i dette området. Konsekvensane av ei utbygging for fisk og ferskvassøkologi er i stor grad knytta til Store Trastadalsvatnet og nedre del av Henjaelvi, og det er difor liten skilnad mellom dei to alternativa når det gjeld konsekvensgrad. Verknad av å flytte inntaka frå kote 600 (A) til kote 530 (C): Ubetydeleg til liten positiv konsekvens (01+). 3.6 Friluftsliv, jakt og fiske Dei viktigaste verdiane i området rundt Nyastølen er knytta til friluftsliv, kulturmiljø og landskapsoppleving, og dei vurderingane som er gjort under temaene kulturmiljø og landskap er difor svært relevante også for friluftsliv, jakt og fiske. Ei flytting av inntaka frå kote 600 og ned til 530 vil ha lite å seie for jakt og fiske i øvre del av Henjadalen på sikt (i driftsfasen), men vil som tidlegare nemnt vere positivt med tanke på å oppretthalde Nyastølen sine visuelle kvalitetar og verdi som friluftsområde. Det opne landskapsrommet her har kvalitetar som ein i liten grad finn lenger nede i Henjadalen. Ei flytting av inntaka frå kote 600 til kote 530 vil 6g føre til at dei fleste inngrepa skjer i eit skogsområde, der det er lettare å oppnå ei god landskapsmessig tilpassing. Ei god arrondering, tildekking med jord og naturleg revegetering (skog) av planlagt massedeponi vil føre til at deponiet på sikt vert lite synleg og at dei langsiktige verknadene for landskapsopplevelse og friluftsliv i Henjadalen då er knytta til redusert vassføring nedstraums inntaket. Verknad av å flytte inntaka frå kote 600 (A) til kote 530 (C): Middels positiv konsekvens (++). Side 6
10 Sognekraft AS Konsekvensutgreiing for Leikanger kraftverk Tilleggsutgreiing nytt alternativ 3.7 Landbruk For landbruket i området er konsekvensane av ei utbygging iht alt. A vurdert som positive. Dette skuldast i første rekkje flaumdeping, bygging av anleggsveg inn til Traståna (ein veg som vil lette tilsynet med beitedyr og legge til rette for uttak av skog), samt auka inntekter til gardsbruk med fallrettar. Alternativ C vil ikkje medføre vesentlege endringar når det gjeld flaumdeping og anleggsvegen, sidan denne må gå opp til inntaket til vassforsyninga, og den positive verknaden av desse to faktorane er meir eller mindre lik for dei to alternativa. Når det gjeld inntektene til gardsbruk med fallrettar, så er dei knytta opp mot overskotet til kraftverket. Ei redusert utbygging (alt. C) vil redusere overskotet og dermed også inntektene til fallrettshavarane (det er per i dag ikkje gjort nokon berekning som viser kor mykje dette vil utgjere i kroner og øre). Verknad av å flytte inntaka frå kote 600 (A) til kote 530 (C): Liten negativ konsekvens (-). 3.8 Samfunnsmessige verknader Den kommunale økonomien kan prinsipielt bli påverka på følgjande måte ved utbygging av vasskraft: Skatte- og avgiftsinntekter frå kraftverket, samt tildelt konsesjonskraft. Indirekte skatteinntekter frå prosjektet skapt gjennom ringverknader i lokalsamfunnet. Eventuelle negative verknader på kommuneøkonomien som følgje av negative konsekvensar for andre næringar som landbruk, reiseliv osv. Endringar i statlige overføringar som følgje av endra inntektsgrunnlag. Auka utbytte frå kraftselskapet (dersom kommunen er medeigar). Sal / utleige av eventuelle eigedoms- eller fallrettar. Ei redusert utbygging (alt. C), med ein årsproduksjon på 160 GWH (182 GWh for alt. A) og ein utbyggingspris på 3,62 kr/kwh (3,45 kr/kwh for alt. A) vil mellom anna: Redusere dei direkte og indirekte skatte- og avgiftsinntektene. Redusere Leikanger kommune sitt utbytte frå Sognekraft. Redusere lønnsemda til prosjektet (overskotet av drifta), noko som vil redusere inntektene til fallrettshavarane (kommunen og andre grunneigarar). Det er ikkje gjennomførte berekningar av storleiken på reduksjonen, men fleire av postane er proporsjonale med utbyggingskostnad eller produksjon, og inntektene til kommunen vil sannsynlegvis kunne nedskalerast omtrent tilsvarende som desse (8 12 %). Dei totale inntektene til kommunen var opprinneleg (alt. A) utrekna til ca. 4,2 mill. kr. (frå det 7 driftsåret), medan dei for alt. C sannsynlegvis vil bli redusert til ca. 3,7-3,8 mill. kr. Verknad av å flytte inntaka frå kote 600 (A) til kote 530 (C): Liten negativ konsekvens (-). 3.9 Øvrige fagområde/tema For dei øvrige fagområda i konsekvensutgreiinga (sedimentransport og erosjon, lokalklimatiske tilhøve, støy og luftforureining, ferskvassressursar, georessursar, marine resursar m.m.) er det ikkje venta vesentlege endringar som følgje av ei flytting av inntaka frå kote 600 til kote 530. Verknad av å flytte inntaka frå kote 600 (A) til kote 530 (C): Ubetydeleg/ingen konsekvens (0). Side 7
11 asplan viak Vedlegg 1 Multiconsult AS / Sognekraft AS Oppl Leikanger kraftverk DeT Fagtema kulturminne og kulturmiljø Dato Skrive Kjell Arne Valvik Kvalitetskorlrul K'ersti Vevatne LEIKANGER KRAFTVERK - VURDERINGAR AV ALTERNATIV C FOR FAGTEMA KULTURMINNE OG KULTURMILJØ INNHALD 1 Innleiing 1 2 Utbyggingsplanane 2 3 Omfangs- og konsekvensvurdering alternativ C 3 4 Oppsummering 6 1 INNLEIING Vurderingane er utført i samsvar med krav i brev av frå NVE, knytt til eit nytt Alt. C. Alternativet er vurdert i høve til kulturminne og kulturmiljø i dei to dalføra; Henjadalen og Grindsdalen, med hovudvekt på Henjadalen og Nyastølsområdet. Notatet inneheld vurderingar av omfang og konsekvensar for kulturminne og kulturmiljø knytt til Alt. C i desse områda. For nærare skildring av metode, verdivurderingar og avbøtande tiltak viser vi til tilleggsrapport for kulturminne og kulturmiljø knytt til Alt. A og B. Avslutningsvis i dette notatet blir Alt. C sett opp mot dei tilleggsutgreia alternativa A og B. Dette notatet om konsekvensar for kulturminne og kulturmiljø utgjer eitt av fleire grunnlagsdokument knytt til fagtemaet, og til den samla konsekvensutgreiinga til konsesjonssøknaden. Asplan Viak AS Sogneflordvegen 40, 6863 Leikanger asplanviak.no
12 - asplan viak NOTAT 2 UTBYGGINGSPLANANE I samband med konsesjonssøknaden for Leikanger kraftverk fekk Sognekraft utgreidd to alternativ (A og B), med inntak på høvesvis kote 600 og 365. Etter at konsesjonssøknaden og tilleggsutgreiingar hadde vore ute på høyring, bad NVE i brev datert om at eit alternativ med inntak nedanfor samløpet mellom Friksdøla og Traståna Cg vart utgreidd. Etter nærmare vurderingar er inntaka til det nye alternativet (C) lagt til kote 530. Tverrslaga er flytta litt lenger ned i dalen (Iågare i terrenget), men tippområda blir som før (som for alt. A). Vidare inneber alt. C at det vert bygd veg fram til inntaket til det kommunale vassverket, som er planlagt i Traståna på kote 600. Alternativ A innebar ein kort vegstubb (ca. 200 m) frå Traståna til inntaket i Myrdalselvi, men denne vegstubben utgår dersom alternativ C vert realisert. Figur 1 gjev ein oversikt over dei ulike alternativa, med hovudfokus på alternativ C. Sog nekraft AS, Arn Le,kange. kraftverk AFt G IF-ntak p kote 530 Alternativ A Alternativ B ln,tak _ Alternativ unn : C 1r,n3k Irr,,k le kancje, vassfo,yning,raf';:erk T,-rs;dc ' KartcjwrInlag. N50 EkvId1,-,tan,e, 20 Lr Utarbeidt av: III III MULT CCI,'"4SJL'! AS Figur 1. Utbyggingsplanane, Alt. A - C. For nærmare skildring av utbyggingsplanane A og B viser vi til konsekjonssøknaden. Leikanger kraftverk Vurderingar av Alternativ C for Fagtema kulturminne og kulturmiljø 2
13 *asplan viak NOTAT 3 OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING ALTERNATIV C Sognekraft AS Lerkanger Alteroat, kraftverk C Askeladden Freda bogningar Ar-keologrske krftuenirere Arkeolorske kulturrnone SEFRAK Ru,n eiter flerna oetekt Meto;legspfikt,g Anne SEFRAK-Mg Kultunnibo Mddeis verdj 1.1 Stor verd, kartgrenntag. 550 Ekvdstanse. 20 ro "! Å,t Utarbeidt av: r 4i1" t i! Figur 2. Temakart kulturminne og kulturmiljø. Alternativ C og kulturmiljø Grinde / Engjasete / Grindsdalen nedre del For Grindsdalen nedre del er det lite skilnader mellom Alt. A og C, med berre ei lita endring knytt til inntaket i Skitstøla. Alternativet er derfor vurdert likt med Alt. A. Omfanget som utbyggingsalternativ C har på kulturmiljø Grinde / Engjasete / Grindsdalen nedre del er vurdert til lite negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativtpositivt positivt positivt I I I I I Omfang Stor kulturhistorisk verdi samanhalde med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens Leikanger kraftverk Vurderingar av Alternativ C for Fagtema kulturminne og kulturmiljø 3
14 asplan viak NOTAT Alternativ C og kulturmiljøgrindsdalenøvre del I alternativ A er det fire inntak i Grindsdalen øvre del medan det i C er to. Inngrepa er i større grad samla tett på massetippen i alternativ C, til eit område med ingen kjende kulturminneverdiar (steinur og myrområde). Strekninga med redusert vassføring i vassdraget blir kortare. Dette alternativet er derfor noko betre med omsyn på stølsområda i Gildal og på Nyastølen, samt buføringsvegane fram til desse stølane. Omfanget er knytt til visuell innverknad og opplevinga av kulturminne og kulturmiljø. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativtpositivt positivt positivt Omfang Middels kulturhistorisk verdi samanhalde med lite negativt omfang gir ubetydelegtil liten negativ konsekvens(0/-). Alternativ C og kulturmiljø Henjadalen nedre del Omfanget som utbyggingsalternativ C har på kulturmiljø Henjadalen nedre del er vurdert til lite til middels negativt. Omfanget er knytt til redusert vassføring og etablering av anleggsveg. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativtpositivt positivt positivt I Omfang Middels kulturhistorisk verdi samanhalde med lite til middels negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-). Alternativ C og kulturmiljø Henjadalen øvre del Omfanget som utbyggingsalternativ C har på kulturmiljø Henjadalen øvre del er vurdert til lite negativt. I dette alternativet er inntak samla nedanfor samløpet mellom Friksdøla og Traståna. Tverrslaget er flytta litt lenger ned i dalen (Iågare i terrenget), men tippområdet blir som før (som for alt. A). Vidare inneber alt. C at det vert bygd veg fram til inntaket til det kommunale vassverket, som er planlagt i Traståna på kote 600. Alternativ A innebar ein kort vegstubb (ca. 200 m) frå Traståna til inntaket i Myrdalselvi, men denne vegstubben utgår dersom alternativ C vert realisert. Leikanger kraftverk Vurderingar av Alternativ C for Fagtema kulturminne og kulturmiljø 4
15 aspian viak NOTAT Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativtpositivt positivt positivt I I I I l Omfang Stor kulturhistorisk verdi samanhalde med lite negativt omfang gir liten til middels konsekvens (4--). negativ Massetipp og inntak blir liggjande om lag i same området. Tiltaka blir derfor samla, og i mindre omfang (færre inntak). Det er ikkje kjende kulturminneverdiar innafor kulturmiljøet i det aktuelle området for massetipp og inntak. Omfanget av tiltaket er knytt til visuell innverknad, og dermed redusert opplevingsverdi, hovudsakleg langs buføringsvegen fram til stølsområda Nyastølen, Heimste Friksdal og Svolset. Buføringsvegen kan bli direkte råka av massetipp og anleggsveg. Frå stadene med dei viktigaste kulturhistoriske miljøa innafor kulturmiljøet blir massetippen ikkje synleg, som t.d. Heimste Friksdal og Svolset. Frå Nyastølen vil massetippen bli noko synleg. Det ligg ein liten "rygg" mellom massetippen og stølen som gjer at den visuelle innverknaden på vert noko avgrensa. Nyastølen vert ikkje råka av redusert vassføring. Det vil bli bygd veg fram til det kommunale inntaket for vassforsyning. Vegen går ikkje inn på stølsvollen på Nyastølen, men blir liggjande i utkanten. Vegen og inntaket for vassforsyning vil ha negativ innverknad på det elles urørte stølsmiljøet på Nyastølen. Konsekvensane for kulturminneverdiane i øvre del av Henjadalen ville blitt mykje redusert om vassinntaket i Traståna vart lagt til området frå tippområdet til oppstraums inntaket i dette alternativet (kote 530), slik at anleggsvegen kunne avsluttast her. Leikanger kraftverk Vurderingar av Alternativ C for Fagtema kulturminne og kulturmiljø 5
16 aspian viak NOTAT 4 OPPSUMMERING Moglege konsekvensar for kulturminne og kulturmiljø som følgje av dei ulike utbyggingsalternativa. Kulturmiljø Verdi Alt A Alt B Alt C Grinde / Engjasete / Stor verdi Liten negativ Stor negativ Liten negativ konsekvens (-) Grindsdalen nedre del konsekvens (-) konsekvens (---) Grindsdalen øvre del Middels Liten negativ Ubetydeleg Ubetydeleg til liten negativ verdi konsekvens (-) konsekvens (0) konsekvens (0/-) Henjadalen nedre del Middels Liten negativ Liten negativ Liten negativ konsekvens (-) verdi konsekvens (-) konsekvens (-) Henjadalen øvre del Stor verdi Middels negativ Ubetydeleg Liten til middels negativ konsekvens (--) konsekvens (0) konsekvens (-/--) Samla vurdering Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Middels negativ konsekvens (--) Liten negativ konsekvens (-) Rangering (1 til 3, der er best) Dei største konsekvensane av tiltaket for kulturhistoriske verdiar ved ei utbygging etter alternativ C finn vi innanfor kulturmiljøet Henjadalen øvre del. Her er det planlagt å byggje anleggsveg, massetipp, tverrslag og inntak. Tiltaka i øvre del av Henjadalen kjem ikkje i direkte konflikt med kjende automatisk freda kulturminne ut over buføringsvegen. Konsekvensane her er avgrensa til visuell innverknad på det elles urørte kulturmiljøet. Anleggsveg fram til planlagt kommunalt vassinntak får nærføring til stølsområdet på Nyastølen med automatisk freda kulturminne. Dette vil gripe inn i, og redusere opplevinga av det urørte kulturmiljøet. I nedre del av Henjadalen er konsekvensane knytt til etablering av anleggsveg og redusert vassføring i Henjaelvi, der innverknaden er størst i høve til stølsvollen på Flyane. Innafor kulturmiljøet Grinde / Engjasete / Grindsdalen nedre del er konsekvensane knytt til alternativ A og C i første rekkje knytt til visuell innverknad av redusert vassføring og hogstgate knytt til kraftlinja frå Seljevollen og fram til Suppam. Kraftlinja vil ikkje fysisk råke kulturminne på Seljevollen, men siste strekket frå lia og over til koplingsanlegget går i spenn over stølsvollen med kulturminne frå både førhistorisk tid og nyare tid. For kulturmiljøet i øvre del av Grindsdalen er konsekvensane knytt til Alt. C mindre enn i Alt. A, sjølv om det er her dei største tiltaka ligg (massetipp og inntak). Konsekvensen her er hovudsakleg knytt til redusert opplevingsverdi innanfor kulturmiljøet. Det er ikkje kjende kulturminneverdiar i det aktuelle området for massetipp. Alternativ C vil samla sett vere det beste med omsyn på kulturminne og kulturmiljø. Konsekvensane av Alt. B vil vere minst med omsyn på kulturminneverdiane i øvre del av Henjadalen og øvre del av Grindsdalen. For Grindsdalen nedre del vil Alt. B vere det Leikanger kraftverk Vurderingar av Alternativ C for Fagtema kulturminne og kulturmiljø 6
17 %plan viak NOTAT alternativet som gjev størst konsekvensar for kulturminne og kulturmiljø. I den samla vurderinga og rangeringa er kulturminneverdiane innafor det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet på Grinde vektlagt. Alternativ B er derfor rangert som det dårlegaste alternativet. I Alt. C er nokre av tiltaka (200 meter av anleggsvegen og inntak) knytt til kraftutbygginga flytt lenger ned i Henjadalen. Dette gjer at Nyastølen ikkje vert direkte råka av tiltak i tilknyting til stølsmiljøet der. I tillegg vil ein ikkje få redusert vassføring i stølsområdet. Desse tiltaka gjer at Alt. C får mindre konsekvensar for kulturminne og kulturmiljø enn i hovudalternativet A. Effekten av å flytte inntaka lenger ned i dalen blir likevel avgrensa i høve til hovudalternativ A, etter som anleggsvegen likevel er planlagt fram til kommunalt vassinntak i Traståna. Konsekvensane for kulturminneverdiane i øvre del av Henjadalen ville blitt mykje redusert om vassinntaket i Traståna vart lagt oppstraums inntaket i Alt. C, slik at anleggsvegen kunne avsluttast her. Alt. C ville då vore eit endå betre alternativ for kulturminneverdiane og opplevinga av desse i Henjadalen, særleg i høve til kulturmiljøet med automatisk freda kulturminne på Nyastølen. Kulturmiljøet her inngår i ein kulturhistorisk samanheng med dei automatisk freda stølsmiljøa Heimste Friksdal og Svolset i øvre del av Henjadalen. Dei største negative konsekvensane for kulturminne og kulturmiljø er knytt til alternativ B i Grindsdalen nedre del, og til alternativ A i Henjadalen øvre del. Alternativ C står fram som det beste alternativet med omsyn på kulturminne og kulturmiljø når vi ser begge dalføra samla. Leikanger kraftverk Vurderingar av Alternativ C for Fagtema kulturminne og kulturmiljø 7
18 Vedlegg 2 tat mø, crovotiffp ' "'PP.!m0000 "***wmo 14, l eikingcr;:""' heilet Ri.ne1.41' ' Sognekraft AS Leikanger kraftverk Alt. C: Inntak på kote 530 Teiknforklaring Landskapsrom (verdi) Middels til stor Middels Liten til middels Kartgrunnlag: N50 Ekvidistanse: 20 m o ,5 2 km lillitililliiiill Utarbeidt av: NIULTICONSU Ut MULTICONSULT AS
19 Ovetfak. Ellirbotn Ri f t t seff/..#0. SIL., ,05,4 ip;vpa,supiki.. _ 's K#.0'pa 10590,6 Sog nekraft AS Leikangerkraftverk Alt. C: Inntak på kote 530 Askeladden Freda bygningar Arkeologiske kulturminne Arkeologiske kulturminne SEFRAK Ruin eller fjerna objekt Meldingspliktig Anna SEFRAK-bygg Kulturmiljø Middels verdi Stor verdi NEtt Kartet mneheld kulletntinne registred taskeladden ttllegg II dette finst det ei rekkte fornminner ornradet som rkkie ef registred i denne databasen Kartgrunnlag: N50 Ekvidistanse: 20 m 0 0,5 1 1,5 km Utarbeidt av: IMULTICONSULT MULTICONSULT AS
20 Vedlegg 4 koo opr, 15 '1,(1e4/041,k, ge, Hermans erk Slafje1/4,t Sognekraft AS Leikanger kraftverk Alt. C: Inntak på kote 530 Teiknforklaring Naturtyper 11. Svært viktig (A) Viktig (B) fl Lokalt viktig (C) Kartgrunnlag: N50 Ekvidistanse: 20 m ,5 2 km Utarbeidt av: MULTICONSULT MULTICONSULTAS
21 á
VEDLEGG 4. Grøno kraftverk (konsesjonssøknaden s. 18):
a) VEDLEGG 4 Figur 1. Oversikt over dei fem planlagde utbyggingane i Valldalen. Lysegrøn line syner grensa for Hardangervidda nasjonalpark. (Kjelde: Søknad om konsesjon for Holdøla kraftverk, Småkraft
DetaljerLeikanger kraftverk Søknad om planendring
" " Planlagt arealbeslag Arealbeslag utgår Inntak Inntak utgår " Påhugg " Påhugg utgår Tunneltrasé Tunneltrasé utgår Oppgradert veg Ev. vannverksvei Konsesjonsgitt deponi Tipp utgår Tilleggssøkt deponi
DetaljerTilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva
Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva Utbyggingsplan og framlegg til konsekvensutgreiingsprogram Folkemøte Voss kulturhus, 20. januar 2011 Ingvill Stenseth, prosjektleiar
DetaljerR A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane
Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel
Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 020/15 Formannskapet /15 Kommunestyret
AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 020/15 Formannskapet 11.03.2015 018/15 Kommunestyret 19.03.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/25-15/2343 K2 - S11, K3 - &13 Magnhild Aspevik
DetaljerFylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet
Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet 28.10.2009 Mål og avgrensing Innhald Aktuelle problemstillingar Innspel og spørsmål (joar.helgheim@sfj.no el. Idar.sagen@sfj.no)
DetaljerUtdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden
Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet 04.02.2016 023/16 MULTEK-utvalet 09.02.2016 038/16 Kommunestyret 22.02.2016 025/16 Avgjerd av: Kommunestyret
DetaljerNVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO
NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 30.04.2014 Att: Siri Merethe Fagerheim Svar på høyringsfråsegner til konsesjonssøknad for Mundalselvi kraftverk Sognekraft AS har no gått gjennom
DetaljerNATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE
NVE, Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Dykkar dato: 12.01.2015. Vår dato: 18/4.2015 FLEIRE SØKJARAR- SØKNADER OM LØYVE TIL Å BYGGJE 7 SMÅKRAFTVERK I AURLAND,VIK, HØYANGER OG BALESTRAND KOMMUNAR Merknad
DetaljerSkjåk kommune Plan, samfunn og miljø
Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 0301 OSLO Melding om vedtak Vår ref Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2007/320/8/ Tor
DetaljerTilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke
Tilleggsutgreiing for Geitåni kraftverk Voss kommune Hordaland fylke Voss 30.12.08 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Alternativ utbyggingsløysing... 3 3. Alternativ vegløysing... 6 4. Anleggsdrift Ørevikelvi...
DetaljerØrsta kommune. Søknad om løyve til å byggje Nøvedalselva kraftverk. Fråsegn til søknad om konsesjon.
Vår dato 30.08.2018 2016/6333/LAKR/561 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Senioringeniør Lars Kringstad, 71 25 84 50 07.06.2018 Vår ref. NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Postboks
DetaljerKommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune
29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:
DetaljerKommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel
Kommuneplan for Radøy delrevisjon 2018 konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Bustader spreidd Område: Areal: Heile kommunen Opp til 5 Da Eksisterande planstatus: LNF Planlagt ny arealbruk:
DetaljerSolheimsdalen kraftverk i Tysnes kommune. Administrative merknader til endringssøknad.
REGIONALAVDELINGA Seksjon for klima- og naturressursforvaltn - REG AVD Noregs vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dato: 17.10.2017 Vår ref.: 2017/3558-10 Saksbehandlar: jannor
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet 04.02.2016 021/16 MULTEK-utvalet 09.02.2016 036/16 Kommunestyret 22.02.2016 023/16 Avgjerd av: Kommunestyret
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet 04.02.2016 022/16 MULTEK-utvalet 09.02.2016 037/16 Kommunestyret 22.02.2016 024/16 Avgjerd av: Kommunestyret
DetaljerFRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 2. september 2013 NVE FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs mesteparten av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Vi har ei klart anna oppfatning
DetaljerKraftverk i Valldalen
Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er
DetaljerSøknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk
NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 26.06.2019 Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk Grøvla Kraft AS ønskjer å auke slukeevna ved eksisterande anlegg elva Grøvla i Førde kommune
DetaljerKONSESJONSSØKNAD FOR KOLÅSÅNA KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE - FRÅSEGN
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 201302976-3 Arkivnr. 344 Saksh. Tale Halsør og Elizabeth Warren Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerFRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 3. september 2013 NVE FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått ein mindre bit av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Sjølv om vi ikkje gikk så
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM
Reguleringsplan Fv. 7 Lussandberget aust Planprogram FORSLAG TIL PLANPROGRAM Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Dato: 2011-03-19 INNHALD 1 BAKGRUNN... 4 2 FØREMÅL MED PLANEN... 4 3 PLANOMRÅDE...
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet 04.02.2016 014/16 MULTEK-utvalet 09.02.2016 029/16 Kommunestyret 22.02.2016 016/16 Avgjerd av: Kommunestyret
DetaljerTrossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk
Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no
DetaljerVedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje
Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje 1) Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Det har blitt levert inn eit planforslag tidlegare for området, planid: 20100005, men dette arbeidet har
DetaljerBREMANGER KOMMUNE Sakspapir
BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet 27.08.2015 069/15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-S11, K3-&13 Arkivsaknr.: 15/1236 Sigdestad
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.
Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerArbeidsverkstad fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging
Arbeidsverkstad fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Gruppe 3 og 4 Landskap reiseliv og friluftsliv: Spørsmål til vurdering: A. Skal fylkesdelplanen peike ut område der det ved handsaming
DetaljerDet vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.
Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn
DetaljerBKK Produksjon AS. Utarbeidet av: April Side 1
Tilleggsoverføringer til Evanger kraftverk, samt utbygging av Tverrelvi og Muggåselvi kraftverk. er som følge av endringer i utbyggingsplanene. Utarbeidet av: April 2012 Side 1 INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING...
DetaljerVurdering av verknader skal gjerast på grunnlag av løysingar vist i reguleringsplan for tiltaket.
4 Planprogram Planprogrammet legg til grunn at planarbeidet og KU vert gjennomført for alternativ IVa. Det skal like vel i planen gjerast greie for andre alternativ som er vurderte og på kva grunnlag dei
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.
Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerSakspapir. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Jarle Lunde K2 - S11, K3 - &13 19/254
Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Jarle Lunde K2 - S11, K3 - &13 19/254 Saksnr Utval Type Dato 039/19 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMTutvalet) PS 30.04.2019 Uttale - Høyring av søknad om
DetaljerUttale Søknad om løyve til å byggje 4 småkraftverk, og opprusting og utviding av eit kraftverk i Fyresdal kommune i Telemark
Sak 18/17 Utval Møtedato Sakshandsamar: Arbeidsutvalet i Villreinnemda 24.08.17 Jarle Lunde Uttale Søknad om løyve til å byggje 4 småkraftverk, og opprusting og utviding av eit kraftverk i Fyresdal kommune
DetaljerHauge kraftverk i Stranda kommune i Møre og Romsdal - klagesak
Sunnmøre Ringmerkingsgruppe v/ Kjell Mork Soot Hareidsvegen 234 6060 HAREID Dykkar ref Vår ref 18/28- Dato 29. mars 2019 Hauge kraftverk i Stranda kommune i Møre og Romsdal - klagesak Noregs vassdrags-
DetaljerSøknad om konsesjon for uttak av grunnvatn til produksjon av Mineral vann.
Søknad om uttak av grunnvatn til produksjon av mineral vann. Sist endret: 11.01.2011 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 05.07.2017 Søknad om konsesjon for uttak av grunnvatn til
Detaljer2 av 10 Underskrift frå utvalsleiar og møtesekretær: Tysse, Underskrift utvalsleiar Underskrift møtesekretær
SAMNANGER KOMMUNE 1 av 10 MØTEPROTOKOLL Utval: Naturutvalet Møtedato: 17.06.2014 Møtetid: 15:00-17:50 Møtestad: Kommunehuset Av 7 medlemmer møtte 5, inkludert varamedlemmer. Desse medlemene møtte ikkje:
DetaljerKommunen skal vidare legge vekt på kunnskap som er basert på lokalkunnskap og erfaringar gjennom bruk av naturen.
KU Geithei Naturmangfaldlova tredde i kraft 1. juli 2009. Sentrale prinsipp i lova skal leggast til grunn ved utøving av mynde etter naturmangfaldlova og annan lov, slik som lov om motorferdsel i utmark
DetaljerFråsegn til høyring av søknad om konsesjon til bygging av Øvre og Nedre Lanes kraftverk, Bjerkreim kommune
Dykkar ref.: Vår dato: 31.03.2017 Vår ref.: 2017/1618 Arkivnr.: 562 Norges vassdrags- og energidirektorat, Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001
DetaljerVurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR )
Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR- 2017-06-21-854) Detaljreguleringsplan for Dingemoen skule Dato: 27.09.2018 Vurdering etter 6 Planar og tiltak som alltid skal konsekvensutgreiast
DetaljerFråsegn om Lussand kraftverk i Granvin kommune
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/20310-3 Saksbehandlar: Tale Halsør og Lars Øyvind Birkenes Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 02.12.2014 Fylkesutvalet 04.12.2014 Fråsegn
DetaljerBygging av Mork kraftverk i Erdal
Informasjon i samband med konsesjonssøknad Bygging av Mork kraftverk i Erdal Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Juni 2008 Mork kraftverk as Innleiing Mork kraftverk as (under stifting) har i medhald av
DetaljerSAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 47/2016 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS /2016 Kommunestyret PS
Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 47/2016 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 02.05.2016 40/2016 Kommunestyret PS 23.05.2016 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Sveinung Klyve FA - S10 16/208
DetaljerSaksnr Utval Møtedato 056/10 Formannskapet /10 Kommunestyret
Årdal kommune.. Sakspapir Saksnr Utval Møtedato 056/10 Formannskapet 18.05.2010 036/10 Kommunestyret 27.05.2010 Sakshandsamar: Stine Mari Måren Elverhøi Arkiv: K2-S10 Arkivsaksnr. 08/1064 Uttale til melding
DetaljerSØKNAD OM BYGGING AV DALELVA KRAFTVERK I MASFJORDEN FRÅSEGN
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 201100263-2 Arkivnr. 344 Saksh. Anne-Gro Ullaland, Lars Øyvind Birkenes Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 097/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Sakshandsamar: Johannes Myrmel Arkiv: Arkivsaksnr.
Lærdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 097/15 Formannskapet 09.06.2015 044/15 Kommunestyret 18.06.2015 Sakshandsamar: Johannes Myrmel Arkiv: Arkivsaksnr. 14/709-14 Reguleringsplan masseuttak Torvmo
DetaljerSamanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø,
FLORA KOMMUNE Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø, 08.05.17 Alternativ (# i arbeidet med konsekvensvurdering er strekninga delt i to: Del 1 er Fugleskjærskaia-Samfunnshuset
DetaljerGranvin herad. Planprogram. Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID
Granvin herad Planprogram Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID 12342014001 Granvin herad, teknisk etat 29.01.2014 Innhold Innleiing... 2 Bakgrunn... 2 Føremål... 2 Planområde... 2 Planprosess... 3 Organisering
DetaljerTålegrensa er nådd. Sei nei til 6 småkraftverk i Masfjorden.
Naturvernforbundet Nordhordland Hoplandsjøen 74 5943 Austrheim 19. mai 2015 NVE Postboks 5091 Majorstua Oslo 1 Tålegrensa er nådd. Sei nei til 6 småkraftverk i Masfjorden. NVE har motteke søknader frå
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.
Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerSognekraft AS. Leikanger kraftverk. Søknad om planendring. Tverrslag Henjadalen. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: N87
Sognekraft AS Tverrslag Henjadalen Innhald 1 Grunngjeving 3 1.1 Etablering av tverrslag i Henjadalen 3 1.2 Etablere lokale massetak 3 1.3 Transport av massar frå Grindsdalen 4 1.4 Val av løysing 5 2 Skildring
DetaljerDalaåna og Nordåna kraftverk
Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er
DetaljerSØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD
LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid
DetaljerRisiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015
Vedlegg 3: Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 1. KRAV OM KONSEKVENSUTGREIING OG RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE ( ROS-ANALYSE) Plan- og bygningslova set krav
DetaljerMotsegn til tilleggsoverføring til Evanger kraftverk i Voss kommune Fråsegn om bygging av kraftverk i Tverrelvi og Muggåselvi i Voss kommune
Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Hegna, 5557 2321 Gry Walle, 5557 2332 Anniken Friis, 5557 2313 Vår dato 13.09.2013 Dykkar dato 30.04.2013 Vår referanse 2010/147408 561 Dykkar referanse 10/4327 NVE
DetaljerStillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Stillheit i naturen Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 1 / 6 Stillheit i naturen Publisert 04.02.2016 av Miljødirektoratet Stillheita i naturen og fråværet
DetaljerKraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune
Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng
DetaljerSøkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.
Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar
DetaljerNy strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule
Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell
DetaljerMårberget kraftverk Beiarn kommune
Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 007/16 Areal- og forvaltningsutvalet PS
Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kleppa, Torborg K2 - M12 15/1382 Saksnr Utvalg Type Dato 007/16 Areal- og forvaltningsutvalet PS 11.02.2016 HØYRING - SØKNAD OM LØYVE TIL Å BYGGJE SMÅKRAFTVERK
DetaljerDato: Revisjon Seksjon/avd.: Prosjekter og teknologi / Energitekn. - Plan Dok. ID:
NOTAT Skrevet av: Torbjørn Kirkhorn Dato: 04.10.2010 Revisjon 1 07.07.2011 Seksjon/avd.: Prosjekter og teknologi / Energitekn. - Plan Dok. ID: 11025795 Fordeles til: Sognekraft SAK: Leikanger kraftverk.
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:
DetaljerSØKNAD OM TILLEGGSOVERFØRING TIL EVANGER KRAFTVERK OG UTBYGGING AV TVERRELVI OG MUGGÅSELVI I VOSS KOMMUNE - FRÅSEGN
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 201013189-21 Arkivnr. 344 Saksh. Tale Halsør og Jostein Aksdal Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerBreim, mars 2009 Breim Kraft AS (SUS)
Breim Kraft AS Mars 2009 Breim Kraftverk Informasjon om utbyggingsplanane INNLEIING Breim Kraft AS (SUS) har planar om å søkje om konsesjon for å byggje og drive eit kraftverk i Storelva i Gloppen kommune.
DetaljerFRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013
DetaljerUttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
DetaljerTingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2
Tingvoll, 21.7.2016 Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1 Viser til brev av 4.7.2016, sak 2016/19-2 Vi merker oss at kommunen i alle fall har undersøkt Artskart og Naturbase for å gjere
DetaljerSander Sælthun plan - og miljøvernrådgjevar Miljø, Teknisk, Næring Lom kommune
Fra: Sælthun, Sander Sendt: 11. mars 201609:15 Til: NVE Kopi: fmoppost@fylkesmannen.no Emne: Konsesjonssøknad for Graffer kraftverk høyringsuttale frå Lom kommune Vedlegg:
DetaljerSØKNAD OM MINDRE ENDRING AV PLANID DEL AV GNR. 21 BNR. 100,142,143 OG 144 KÅRTVEIT
FJELL KOMMUNE POSTBOKS 184 5342 STRAUME Deres ref.: Vår ref.: Ard15028 Bergen: 27.10.15 SØKNAD OM MINDRE ENDRING AV PLANID 20040011 DEL AV GNR. 21 BNR. 100,142,143 OG 144 KÅRTVEIT På vegne av tiltakshavar
DetaljerUllensvang herad Sakspapir
Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Plan- og ressursutval 28.05.2013 033/13 KHAK Heradsstyret 17.06.2013 051/13 KHAK Endeleg vedtak i: Heradsstyret
DetaljerINNSPEL OM VIKTIGE NASJONALE INTERESSER I SAMBAND MED DET PÅGÅANDE ARBEIDET MED EI NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND
Plan- og næringsavdelinga Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dykkar ref.:201801666-33 Vår ref.: 2018000824-10/2018016181 Arkiv: N - 658 Dato: 07.11.2018 INNSPEL OM
DetaljerRapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6
miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Kultur- og miljøutvalet 11.03.2014 008/14 Formannskapet 13.03.2014 026/14 Kommunestyret 24.03.2014 009/14 Avgjerd av: Kommunestyret
DetaljerTilleggsuttale til 4 søknadar om småkraftutbygging i Fjaler, Sogn og Fjordane.
NVE Leikanger 06.06.2016 nve@nve.no Tilleggsuttale til 4 søknadar om småkraftutbygging i Fjaler, Sogn og Fjordane. Tjøredalselva og Svartefoss Alternativ 3 med Coandainntak, smal røyrgate på 3-4 meter
DetaljerFråsegn om Lussand kraftverk i Granvin herad
REGIONALAVDELINGA Norges vassdrags- og energidirektorat Dato: 11.12.2014 Vår ref.: 2014/20310-5 Saksbehandlar: talhals Dykkar ref.: Fråsegn om Lussand kraftverk i Granvin herad Vi viser til brev dagsett
DetaljerRådgivende Biologer AS
Bergen, 19. august 2016 Enkel undersøking av elvemusling i Røyrvikelva, Kvam herad Bakgrunn Steinar Kålås I august 2015 kom det inn melding til Norsk Institutt for Naturforsking (NINA) at det var sett
DetaljerSmåkraft AS - Vedtak i forbindelse med klage på løyve til bygging av Øvre Alsåker kraftverk i Ullensvang herad i Hordaland
Fra: Postmottak@OED.DEP.no Sendt: 1. desember 2015 14:22 Kopi: NVE Emne: Småkraft AS - Vedtak i forbindelse med klage på løyve til bygging av Øvre Alsåker kraftverk i Ullensvang herad i Hordaland Småkraft
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK
REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området
DetaljerStillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Stillheit i naturen Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 1 / 5 Stillheit i naturen Publisert 04.02.2016 av Miljødirektoratet Stillheita i naturen og fråværet
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo. Bergen,
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 15.8.2013 Høyringsuttale om Skåro kraftverk i Kvam herad, Hordaland Me viser til brev datert 10.3.2014 med søknad
DetaljerStatleg plan E39 Stord-Os Miljøtema Regionalt planforum Hordaland
Statleg plan E39 Stord-Os Miljøtema Foto: A. Jenssen, Statens vegvesen Oppdrag frå Samferdselsdepartementet Prosessen videre skal: - Legge til rette for å redusere konflikt og uheldige virkninger for natur
DetaljerUTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA
UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig
DetaljerNOTAT Landskapsvurdering
Oppdragsnamn: Engebøprosjektet, VA Nordic Mining ASA Oppdragsnummer: 601608-01 Skriven av: Hilde Ruud Sidemannskontroll: Kjell Arne Valvik Overordna KS: Nils Husabø Dato: 14.03.2019 Landskapsvurdering
DetaljerETNE KOMMUNE Tenestetorget
ETNE KOMMUNE Tenestetorget NVE Etne, 19.10.2017 Dykkar ref.: Vår ref.: Arkiv: Sakshandsamar: 17/1121/17/1024 6 N - 654 BEH Kambo Energi AS - Valdra Kraftverk. Fråsegn frå Etne kommune. Etne kommunestyre
DetaljerHARAM KOMMUNE Sakspapir
HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Fast utval for plansaker 13.12.2012 055/12 Per Langnes Avgjerd av: Fast utval for plansaker Arkiv: L12 Arkivsaknr 12/806 Fv. 659 - Nordøyvegen - Delområde
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet 04.02.2016 018/16 MULTEK-utvalet 09.02.2016 033/16 Kommunestyret 22.02.2016 020/16 Avgjerd av: Kommunestyret
DetaljerForselva kraftverk - Vedlegg 4
Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene
DetaljerArealdelen til kommuneplan - erfaringar. Førde, november 2012
Arealdelen til kommuneplan - erfaringar Førde, 14. - 16. november 2012 Den vanskelege oppstarten! Planutfordringar: "Prinsipielle" spørsmål - utviklingsretningar? Kan arbeidet avgrensast geografisk eller
DetaljerVurdering av LNF områda. Tematisk utgreiing til arealdelen av kommuneplanen
Vurdering av LNF områda Tematisk utgreiing til arealdelen av kommuneplanen Balestrand 25.03.2008 Vurdering av LNF-områda LNF-områda (landbruk- natur og friluftsområde) er hovudkategorien for arealbruk
DetaljerVIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK
VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK November 2010 INNLEIING Statkraft er eit statseigd kraftselskap som er Noregs største
DetaljerPlanarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet kjem difor ikkje under vedlegg I. Planer som alltid skal konsekvensutredes.
Vurdering KU Mjåtveitstø Furefjellet, Meland kommune For planarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet må det vurderast om det skal utarbeidast ei konsekvensutreiing. Området er stort og det er i overordna plan
DetaljerSøknad om planendring for Nottveit kraftverk. Fråsegn Hordaland fylkeskommune
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/10887-4 Saksbehandlar: Tale Halsør og Lars Øyvind Birkenes Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 16.04.2015 Fylkesutvalet 22.04.2015 Søknad
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO. Vedr. Saknr Dokumentnr
Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 Skien Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Vedr. Saknr. 15-15956 Dokumentnr. 15-15956-6 På side 3 følger brev fra Telemark
DetaljerHøyringsuttale til søknad om konsesjon for Mjølsvik kraftverk, Høyanger kommune.
Fylkesutvalet Side 1 av 6 Høyringsuttale til søknad om konsesjon for Mjølsvik kraftverk, Høyanger kommune. Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune rår til
DetaljerVassdragsreguleringer i Nordfjella og vilkårsrevisjoner
Vassdragsreguleringer i Nordfjella og vilkårsrevisjoner Nordfjellarådet, Geilo 16.08.2016 Siri Wølneberg Bøthun Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd Rein på vårbeite i Gudmedalen Foto: Harald Skjerdal
Detaljer