BioFokus har utredet området på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i forbindelse med frivillig vern.

Transkript

1 Skandøla ** Referanse: Lønnve O. J Naturverdier for lokalitet Skandøla, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Hurdal Inventør: OJL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: 434 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Verneforslaget Skandøla ligger vest for Skrukkelia langs elva Skandøla i Hurdal kommune, og utgjør en hovedsakelig dels flommarkspreget, fuktig og forholdsvis rik eldre grandominert skog. Området har lite variert topografi både på grov og finere skala. Skogområdet er relativt homogent med for det meste fuktige utforminger med innslag av mindre myrpartier. Fattige partier med blåbærskog forekommer derimot i enkelte partier. Granskog dominerer skogbildet gjennom hele området. Påvirkningsgraden til området vurders som middels høy. Påvirkningen er lavest langs nordsiden av Skandøla, hvor det stort sett kun har vært drevet plukkhogst. På sørsiden av elva har det vært drevet noe mer omfattende hogster. Her forekommer mindre hogstflater og plantet ungskog. Det er registrert flere rødlistede og krevende arter innenfor gruppene vedboende sopp, moser og lav. Potensialet for rødlistede arter knyttet til dødved er derimot høyere enn det som er registrert. Potensialet for å finne ytterligere flere truete moser og lav vurderes også som relativt god. Forekomst av insekter og andre virvelløse dyr er ikke undersøkt, men potensialet for interessante artsforekomster innen spesielt gruppene tovinger og biller vurderes som godt. Lokaliteten skårer middels (**) på seks målte parametere, mens området gis lav vekt (*) for fire parametere. Samlet vurderes området som regionalt verneverdig (**) og verdien til området må sees i sammenheng med at området utgjør en regionalt sjelden skogtype. Området fanger opp enkelte mangler som er påpekt i verneevalueringene fra 2002 og 2010 (Framstad et al. 2002, 2003, 2010 og Blindheim et al. 2010). Det meste av arealet er lavereliggende, med høyeste punkt 368 meter over havet, flommarksskog er en viktig egenskap ved området som er påpekt i mangelanalysene. Samlet vurderes området å ha en middels god mangeloppfyllelse av kvalitetene knyttet til denne type skog. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført den 28. mars 2017 av BioFokus v/. Ole J. Lønnve. Området ble befart i tidsrommet kl Registranten gikk til fots med truger. Under feltarbeidet ble arter registrert.notater og mange bilder ble tatt som dokumentasjon. Tidspunkt og værets betydning Under kartleggingen den 28. mars 2017 var det fremdeles mye snø i området, hvilket vanskeliggjorde spesielt søk etter arter. Været var eller lettskyet med noen få +-grader. Utvelgelse og undersøkelsesområde BioFokus har utredet området på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i forbindelse med frivillig vern. Tidligere undersøkelser Området ble kartlagt første gang i 2003 av Geir Gaarder (Larsen et al. 2004). Høsten 2015 ble området på nytt kartlagt av BioFokus v/ole J. Lønnve i forbindelse med kvalitetssikring av tidligere avgrensete naturtypelokaliteter i Akershus. Beliggenhet Lokaliteten ligger langs elva Skandøla, som drenerer ned i Skrukkelisjøen i Hurdal kommune. Også flere mindre bekker og sig drenerer gjennom lokaliteten. Lokaliteten grenser mot annen skogsmark og myr. En skogsbilvei grenser mot lokaliteten i sør. Langs nordgrensen går Skrukkelivegen. Området ligger på mellom 358 og 368 m.o.h. Naturgrunnlag Topografi Området er slakt med en høydeforskjell fra laveste til høyeste punkt på ca. 10 meter. Enkelte mindre koller på maks 4-5 meters høyde forekommer enkelte steder. I området finnes også flere forsenkninger i terrenget med vann.

2 Geologi Bergrunnen utgjøres av kvartssyenitt. Et lag med morenemateriale dekker overflaten. Enkelte myrpartier forekommer innenfor området. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Lokaliteten ligger i grenseovergangen mellom sørboreal- og mellomboreal vegetasjonssone. Melomboreal sone er her valgt på bakggrunn av treslagvariasjonen i området. Klima Generelt forholdsvis snørike vintre. Vegetasjon og treslagsfordeling Gran er dominerende treslag i hele området. I tillegg forekommer noe furu og bjørk. Langs elvestrekningen til Skandøla står også noe gråor og Salix. Skogen veksler mellom partier med blåbærskog (A4a) hvor blåbær, tyttebær og tildels stri kråkefot dominerer, og partier som kan karakteriseres som høgstaudegranskog (C2b) der bl.a. storbregner, mjødurt, skogsnelle og hvitbladtistel kommer inn. Enkelte mindre partier kan dessuten trolig karakteriseres som rik sumpskog (E4). I tillegg finnes partier med myr der vegetasjonen kan karakteriseres som ombotrof tuemyr vegetasjon (J2). Skogstruktur og påvirkning Store deler av området utgjøres av eldre til gammel grandominert skog. Noe innslag av bjørk og furu forekommer, og langs Skandøla kommer det inn noe gråor og Salix. Vesentlige deler av denne skogen må derimot karakteriseres som relativt ensaldret. Skogen er derimot i sammenbruddsfase, og stedvis forekommer godt med dødved, både i form av gadd og læger. I enkelte paretier er derimot skogen mer fleraldret, og gran opp mot ca. 50 cm målt i brysthøyde (dbh) forekommer. Også enkelte gamle bjørketrær og fure finnes spredt. Deler av området i sør er derimot hogspåvirket med mindre hogstflater av noe eldre dato. I tillegg finnes partier med ungskog. Tidligere har det også vært drevet plukkhogst i området. Gamle stubber vitner om dette. De små myrpartiene langs nordsiden av området mot Skrukkelivegen er trolig grøftet langt tilbake i tid, men dette er litt uklart. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skandøla. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skamdøla v/ Dølsætra Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: A Areal: 240daa Innledning: Lokaliteten ble sist kartlagt av BioFokus v/ole J. Lønnve den 28 mars 2017 i forbindelse med frivillig vern. Lokaliteten er tidligere avgrenset som gammel granskog, og gitt verdi som svært viktig (A) naturtype (Larsen et al. 2004). Lokaliteten ble også kartlagt av BioFokus v/ Ole J. Lønnve i oktober På bakgrunn av de siste befaringene er avgrensningen endret. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs elva Skandøla, som drenerer ned i Skrukkelisjøen i Hurdal kommune. Berggrunnen består vesentlig av syenitt og kvartssyenitt, men også granitt og granodioritt forekommer. Morenemateriale dekker overflaten. Også enkelte mindre bekker og sig drenerer gjennom lokaliteten. Lokaliteten grenser mot annen skogsmark og myr. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Den avgrensede lokaliteten består hovedsakelig av gammel granskog med naturskogspreg, samt elvestrekningen. Enkelte partier av avgrensningen kan dels også henføres til naturtypen rik sumpskog, men det er her valgt å inkludere disse partiene i mosaikk med resten. Vann i forsenkninger forekommer flere steder. Gran er dominerende treslag, men noe bjørk og furu forekommer spredt. Øvre estimerte diameter målt i brysthøyde (dbh) på gran er ca. 50 cm. Langs Skandøla står noe gråor og vier (Salix). Skogen er i sammenbruddsfase. En god del læger og enkelte gadd, særlig av gran, forekommer i større partier innenfor avgrensningen. Flere tildels godt nedbrutte læger finnes spredt. Enkelte gamle grove furugadd forekommer spredt. Skogen er i store partier ganske frodig, med stedvis høystaudepreg, der bl.a. skogsnelle, tyrihjelm, sølvbunke, mjødurt, hvitbladtistel, bringebær, teiebær, markjordbær og hengeaks inngår. Stedvis finnes også fattigere skogtyper dominert av blåbær og stri kråkefot. Bruk, tilstand og påvirkning: Noe plukkhogst har vært utført fra gammelt av. Hogstpåvirket skog grenser mot lokaliteten. Artsmangfold: Lokaliteten har i regional sammenheng en påfallende god forekomst av gammelskogstilknyttede, fuktighetskrevende arter. Av særlig interesse er en sparsom forekomst av den sårbare lavarten trådragg (VU i h. t. Norsk rødliste for arter, 2015) registrert. Denne arter, som knapt er kjent fra andre lokaliteter i Akershus fylke, ble i 2003 funnet på knapt 10 grantrær (Larsen et al., 2004). Gubbeskjegg (NT) opptrer vanlig på gran innenfor avgrensningen. Ellers, i følge Larsen et al. (2004), opptrer også rustdoggnål (NT) spredt, særlig ved basis av gamle grantrær, og sannsynligvis er den krevende mosen råteflak funnet på granlæger. På læger ble rynkeskinn og rosenkjuke (begge NT) påvist i Rosenkjuke er uvanlig i Hurdal kommune. Signalartene granrustkjuke og granstokkjuke ble registrert i mars Granstokkjuke er uvanlig i lavereliggende skog. Av karplanter er det grunn til å trekke fram en sparsom forekomst av storrapp (Larsen et al. 2004). Lokaliteten har potensial for flere interessante artsforekomster enn det som til nå er registrert, spesielt innen gruppene sopp knyttet til dødved, men også moser, lav og insekter (spesielt biller og tovinger) knyttet til dødved og fuktige miljøer i skog. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap:i en regional sammenheng er området viktig. I følge tidligere beskrivelse, er denne skogen er en av de siste noenlunde intakte gamle lavereliggende høyproduktive, fuktig og forholdsvis rike granskogene som er igjen i Hurdal kommunen. Verdivurdering: Gamle barskoger av denne typen har høyt artsmangfold med mange spesialiserte arter. Det er påvist flere sjeldne og kravfulle arter innenfor avgrensningen, bl.a. trådragg. Samlet sett får lokaliteten verdi som svært viktig (A), både som følge av funn av

3 interessante arter, men også fordi dette sannsynligvis er den mest verdifulle barskogen som er kjent i Hurdal kommunen ved siden av Fjellsjøkampen naturreservat. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen kvaliteter ved skogen som er avhengig av skjøtsel for å fremmes. Artsmangfold Lokaliteten har i regional sammenheng en påfallende god forekomst av gammelskogstilknyttede, fuktighetskrevende arter. Av særlig interesse er en sparsom forekomst av den sårbare lavarten trådragg (VU i h. t. Norsk rødliste for arter, 2015) registrert. Denne arter, som knapt er kjent fra andre lokaliteter i Akershus fylke, ble i 2003 funnet på knapt 10 grantrær (Larsen et al., 2004). Gubbeskjegg (NT) opptrer vanlig på gran innenfor avgrensningen. Ellers, ifølge Larsen et al. (2004), opptrer også rustdoggnål (NT) spredt, særlig ved basis av gamle grantrær, og sannsynligvis er den krevende mosen råteflak funnet på granlæger. På læger ble rynkeskinn og rosenkjuke (begge NT) påvist i Rosenkjuke er uvanlig i Hurdal kommune. Signalartene granrustkjuke og granstokkjuke ble registrert i mars Granstokkjuke er generelt uvanlig i lavereliggende skog. Av andre vedsopper er det verdt å trekke frem rødrandkjuke. Denne arten er den dominerende vedsoppen på gran i området. Rødrandkjuke er generelt viktig for biologisk mangfold. Flere rødlistede insekter (bl.a. biller) er knyttet til rødrandkjuke. Av karplanter er en sparsom forekomst av storrapp registrert (Larsen et al. 2004). Karplantefloraen er ellers mangelfullt kartlagt. Lokaliteten har potensial for flere interessante artsforekomster enn det som til nå er registrert, spesielt innen gruppene sopp knyttet til dødved, men også moser, lav og insekter (spesielt biller og tovinger) knyttet til dødved og fuktige miljøer i skog. Tabell: Artsfunn i Skandøla. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter (Norge) Poa remota storrapp 1 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Chaenotheca gracillima langnål 1 Lecanactis abietina gammelgranlav 1 Ramalina thrausta trådragg VU 1 Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT 1 Moser Calypogeia suecica råteflak 1 Sopper Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 1 Leptoporus mollis kjøttkjuke 1 Phellinus chrysoloma granstokkjuke 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 1 Phellinus viticola hyllekjuke 1 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 1 Avgrensing og arrondering Det foreslås og fjerne den vestlige delen av det opprinnelige verneforslaget. Disse partiene har ingen vesentlige kvaliteter og vil ha liten aronderingsmessig betydning for kjerneområdet. Det er heller ikke ikke registrert viktige naturkvalitetandre andre steder utenfor foreslått grense. De grensene som er foreslått for området vurderes derfor til å gi en tilstrekkelig god beskyttelse av de naturkvalitetene som er registrert i området. Området grenser til annen grandominert skogsmark, myr og en skogsbilvei i sør. I tillegg grenser den i nord opp mot Skrukkelivegen. Arronderingen av verneforslaget vurderes derfor som god, men det anbefales at grensen justeres (rettes ut) rett sør for Dølerudseter/Dølhaug, slik at hakket i avgrensningen ned mot kjerneområdet blir rettet ut. Dette vil skape en bedre arondering mot kjerneområdet i dette partiet. Andre inngrep Det har tidligere trolig vært en virksomhet, uklart hva, i tilknytning til Skandøla. Spor etter dette er knapt synlig i dag, men rester etter en slags mur ble registrert langs elva. Vurdering og verdisetting Gamle barskoger har høyt artsmangfold med mange spesialiserte arter. Innenfor avgrensningen forekommer eldre tildels flompåvirket og fuktig høyproduktiv granskog med forholdsvis grovvokst gran. Dette er en sjelden skogtype i Hurdal kommune. Det er valg å gi to stjerner (**) for rikhet. Stedvis og i partier er innslaget av dødved betydelig (både stående og liggende). Dødved i alle nedbrytningsstadier forekommer, selv om det nok totalt sett er mest av dødved i de tidligste stadiene. Dødved gir potensial for en rekke interessante artsforekomster. Flere interessante arter knyttet til dødved er også registrert, spesielt i de rikeste og mest produktive partiene. Også lavfloraen i området er interessant, spesielt med tanke på

4 funn av den regionalt svært sjeldne lavarten tråragg (VU). Det er høyst sannsynelig at antall sjeldne og interessante arter vil øke ved en mer grundig artinventering av området. Verdien ligger totalt sett mellom lokal (*) og regional verdi (**). Ut fra en totalvurdering er området gitt to stjerner (**), spesielt ut fra områdets sjeldenhet i regionen med forekomst av fuktig rik skog og med potensial for å huse arter som utnytter denne typer miljøer. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skandøla. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Skamdøla v/ Dølsætra Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** ** ** * 0 * * * ** ** - ** ** ** ** ** * * * * ** * ** ** ** Samlet verdi Referanser Blindheim, T., Thingstad, PG. & Gaarder, G, (red.) Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport s. Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Larsen, B.H, Olsen, K.M., Gaarder, G & Blindheim T Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2004: 69.

5 Skandøla (Hurdal, Akershus). Areal 434daa, verdi ** Dølerud Sibilrud teflaten Dølsætra 03 R0 Dølhaug 1 S nstua Tuvlistua Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte mN mE mE

6 Bilder fra området Skandøla Parti fra kjerneområdet Foto: Ole J. Lønnve Parti fra kjerneområdet Foto: Ole J. Lønnve Rosenkjuke. Foto: Ole J. Lønnve Furugadd Foto: Ole J. Lønnve