Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivillig vern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Eineåsen *** Referanse: Høitomt L. E., Bichsel M., Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Eineåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivillig vern 2017 Kommune: Bærum Inventør: THH, LEH, MAB H.o.h.: mmoh Vegetasjonsone: sørboreal 80% boreonemoral 20% Areal: 615 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Eineåsen ligger nord for Rykkinn, vest for Bærums verk i Bærum kommune, Akershus fylke. Området består av et skogkledd småkuppert og opprevet landskap med rike søkk, skrinnere koller og utallige bekkedrag. Nordvest i området, nedenfor Haugskollen, finnes en langstrakt ustabil rasmark og grovere blokkmark og rike bergeskrenter som gir opphav til mange ulike livsmiljøer. Berggrunnen i området består av en type rombeporfyr (RP1) som tilhører krokskoggruppen. Berggrunnen er stedvis blottlagt i dagen, men overdekkes for det meste av tynne humuslag, torvlag eller tykkere lag av forvitringsjord i forsenkninger i landskapet. Det meste av området ligger i sørboreal sone, men de mest varmekjære stedene slik som rasmarka i nordvest, bør plasseres i boreonemoral sone. Klimaet er svakt oseanisk (O1). Vegetasjonen domineres av en gammel granskog ispedd mindre områder med edelløvskog, furuskog eller rike blandingsskoger. Granskogen står for det meste på blåbær, svak lågurt eller lågurtmark. I sør og vest finnes skrinnere furuskog eller barblandingsskog på bærlyngmark. Spesielt i rasmarka og den bratte lia i nordvest finnes partier med rik edelløvskog og rike blandingsskoger på lågurtmark. Det meste av det sentrale området er dominert av gran, men mange andre treslag er også godt representert. I granskogen finnes også større mengder med bjørk, furu, selje rogn, osp og edelløvtrær som alm, ask, spisslønn, hassel og svartor. Edelløvtrærne er skogdannende i brattmarka mot nordvest sammen med gråor og hegg. Nedenfor rasmarka i nordvest finnes noen godt utviklede gråor-heggeskoger. I områder med næringsrikt jordsmonn, rasområdene eller områder med sigvannspåvirkning finnes et rikt feltsjikt med blåveis, liljekonvall, taggbregne, markjordbær, legeveronika og strutseving. Selv om store deler av skogen bærer preg av plukkhogst, har området partier med eldre relativt intakt skog, noen steder med naturskogspreg. Det meste av skogen er godt sjiktet, har god aldersspredning, og forekomster av stående og liggende død ved. Granskogen sentralt i området er storvokst, høyreist, og ispedd mange gamle edelløvtrær (noen hule), boreale løvtrær og mye dødved i forskjellige nedbrytningsstadier. Det har blitt funnet forbausende mange sjeldne arter av vedboende sopp knyttet til død ved av gran i dette området. Arter som spesielt må nevne er EN-artene rosenjodskinn (Amylocorticium subincarnatum), flammekjuke (Pycnoporellus fulgens) og prikkporekjuke (Skeletocutis jelicii). Gul snyltekjuke (VU) ble funnet å være svært tallrik i området. Andre funn som bør nevnes er klengekjuke (VU), svartsonekjuke (NT), bølgekjuke (NT), skrukkeøre (NT) og grønnsko (NT) og gubbeskjegg (NT). Edelløvskogen i brattmarka og rasområdet er også gammel med en god del gamle trær og mye stående og liggende død ved. Noen svært storvokste seljetrær finnes her. Skogen lengst sør, vest og øst i området har blitt mer intensivt drevet i eldre tider og preges av dette med lite kontinuitet i dødved og få gamle trær. Partier helt vest i verneforslaget bør utelukkes da dette bærer preg av tidligere gjennomhogst. Denne delen har få vernekvaliteter. Mye av området er ellers hyppig brukt til friluftsformål og brede løypetraseer skjærer gjennom landskapet. Det bør fastsettes klare bestemmelser for hogstinngrep og gravearbeid i tilknytning til turveiene/løypetraseene for å hindre at slike inngrep forringer naturkvalitetene i området. Det foreslåtte verneområdet har en variert vegetasjon med mange elementer av gamle trær, dødved og funn av mange sjeldne arter som indikerer skog med høy alder og kontinuitet i dødved. Det er potensial for utvidelse mot sør hvor det tidligere har blitt registrert større naturverdier i rasmarksområdene. Området oppfyller en rekke mangler i lista over prioriteringer i skogvernet. Området vurderes som nasjonalt verneverdig (***). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Lars Erik Høitomt og Madlaina Bichsel (begge BioFokus) i løpet av en arbeidsdag den Mesteparten av området ble grundig undersøkt, men lokaliteter med størst potensiell verdi fikk høyest prioritet. Tidspunkt og værets betydning Kartlegging såpass tidlig på året gjør det vanskelig å undersøke en del artsgrupper som karplanter, jordboende sopp og insekter. Det var 3 grader og regn deler av dagen. Regnet gjorde fremkommeligheten i rasmarksområdene vanskelig. I skyggefulle områder lå det fortsatt en god del snø på bakken. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og grunneier. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Eineåsen omfattet et areal på 694 daa.

2 Tidligere undersøkelser Området har tidligere blitt undersøkt av Siste Sjanse v. Terje Blindheim i Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med kartlegging av nøkkelbiotoper i Bærum kommune (Blindheim 2001). Det ble da kartlagt to naturtyper som ligger innenfor undersøkelsesområdet. Disse områdene har blitt kartlagt som gammel granskog og sørboreal blandingsskog (Naturbase 2017). Rasmarka i vest har også blitt undersøkt av Harald Korsmo i 1974 og det ble registrert edelløvskogslokaliteter som ble betegnet som verneverdige. Tom Hellik Hofton gjorde i desember 2016 en rekke funn av sjeldne vedboende sopp i området(artskart 2017). Beliggenhet Området ligger nord for Rykkinn, litt vest for Bærums verk i Bærum kommune, Akershus fylke. Lokaliteten utgjør deler av Eineåsen, Solfjellstua, lia nedenfor Haugskollen og stekker seg nordover til Goslia. Naturgrunnlag Topografi Området ligger ca m.o.h. på et småkuppert lavaplatå. Området har mange små avrundete koller gjennomskåret av mange små bekkedrag. Vest i området, nedenfor Haugskollen, finnes en bratt li med mye utrast materiale. Geologi Berggrunnen er relativt rik og består av rombeporfyrlava av typen RP1 tilhørende Krokskoggruppen. Fjellet er for det meste overdekket av tynne humus eller torvlag, stedvis også tynne morenelag. i noen forsenkninger i landskapet finnes tykkere lag av forvitringsjord (NGU 2017). Helt vest i området finnes et parti med rasmark nedenunder Haugskollen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 80% boreonemoral 20%. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone med overgang til boreonemoral sone sør i området (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbærskog (A4) er dominerende i store deler av området, spesielt i øst og sør. Stedvis med diffuse overganger til småbregneskog (A5) (svak lågurtskog). Blåbærskogen er grandominert, men stedvis finnes innslag av edelløvtrær som ask, alm, spisslønn og hassel. Boreale løvtrær som bjørk, selje, rogn og osp finnes også i større mengder i granskogen. Områder som er mer tørkeutsatt har mye furu. På de tørreste kollene finnes bærlyngskog (A4) som dominerende utforming. Skogen er furudominert, ofte iblandet en god del gran og boreale løvtrær. Bærlyngskogen er best utviklet på tørre koller sør og vest i området. Ulike typer lågurtskog (B1) er utbredt i området og dominerende på steder med godt jordsmonn eller i helninger og skrenter med stadig tilførsel av forvitringsmateriale eller næringsrikt sigvann. Lågurtskogen finnes ganske ofte som små partier inniblant blåbærskogen. Lågurtskogen sentralt i området er grandominert med innslag av noe ask, hassel, alm, spisslønn og boreale løvtrær som selje, osp og bjørk. Feltsjiktet med en god del blåveis, liljekonvall, markjordbær, taggbregne, mjødurt og legeveronika. Langs fuktige bekkedrag og skrenter med mye sigevannspåvirkning går lågurtskogen over i mindre partier med grandominert høgstaudeskog (C2b). Feltsjiktet domineres ofte av strutseving. Rik sumpskog (E4) finnes i flate søkk sentralt og nordøst i området. Gran er ofte dominerende art i tresjiktet, men stedvis finnes mye svartor og noe gråor. I rasmarka og den bratte lia nedenfor Haugskollen finnes lågurtutforminger som rike hasselkratt (D2d) og fragmenter av alm-lindskog (D4a). Hassel, spisslønn, ask, alm og hegg er vanlige arter i tresjiktet. Gran, eik og rogn forekommer mer sparsomt. Feltsjiktet er ofte dårlig utviklet, men blåveis og andre lågurtarter finnes i begrensede mengder. Rett nedenfor rasmarka akkumuleres sigvann og her finnes flere partier med godt utviklet gråor-heggeskog (C3). Her er gråor er dominerende i tresjiktet. Landskapet i nordvest og vest er opprevet med store variasjoner som sprekkedaler, grov blokkmark, bergvegger og ustabile knauser. Mye av vegetasjonen kan karakteriseres som knausskog av varmekjære utforminger (A6b) og rasmark, berg- og kantvegetasjon (F). Her står mye spisslønn, ask, selje, furu i tillegg til noe eik. Feltsjiktet er ofte dårlig utviklet i de skrinneste og mest ustabile områdene, men taggbregne, svartburkne, grønnburkne og en god del kalkkrevende moser finnes forekommer her. Skogstruktur og påvirkning Mye av skogen i området er gammel og granskogen sentralt i området har tydelig naturskogspreg. Noe av edelløvskogen nordvest i området er også svært gammel og lite påvirket. Skogbildet er generelt heterogent og ujevnt, godt sjiktet og med stor alders- og dimensjonsspredning på trærne. Grov og høyreist gran er vanlig, og en del trær av kraftige dimensjoner finnes spredt, men med høyest konsentrasjon sentralt i området. Det er rikelige mengder læger, også mange grove læger. Det er mest dødved i tidlige og midlere nedbrytningsstadier, men også sterkt nedbrutte stokker er relativt vanlige i deler av området. Også av lauvtrær er det en del gamle og enkelte grove trær, bl.a. enkelte grove almestuver. Noen få hule trær av ask finnes i granskogen sentralt i området. Grov svartor på høye sokler finnes nord i området. Noe læger av lauvtrær finnes også, spesielt i rasmarka hvor det er mye læger av alm, spisslønn, ask og selje. Mengden dødved og gamle trær er høyest sentralt og nordvest i området og avtar klart mot sør, øst og vest. Her er også skogen mer tettvokst og den spredte dødveden er av små dimensjoner og for det meste nydannet. I rasmarka er det stedvis mye dødved av ulike edelløvtrær, selje og noe gran. Det finnes læger og gadder i ulike nedbrytningsstadier, men relativt få gamle grove trær. Det er mulig at

3 rasmarka er såpass ustabil og aktiv at dette setter begrensning på hvor høy alder trærne kan oppnå. Spor etter eldre plukkhogst finnes nesten i hele området, bortsett fra i de bratteste og uframkommelige rasmarksområdene i nordvest nedenunder Haugskollen. Skogen helt i vest rundt Solfjellstua og sør i området bærer preg av å være mer gjennomhugget i eldre tid og er også mer ensaldret med få gamle trær og lite dødved. Her er det også partier med yngre løvsuksesjoner. Nordøst i området finnes mindre hogstflater av relativt ny dato, men hogstinngrepene er relativt små og en god del storvokste løvtrær står igjen på flatene. Mye av løvskogen er tydelig beitet av hjortevilt og flere steder er oppslag av rogn holdt i sjakk av sterkt beitetrykk. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Eineåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Eine I Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: A Areal: 65daa Innledning: Stiftelsen BioFokus v. Madlaina Bichsel og Lars Erik Høitomt har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus foretatt kartlegging av naturverdier i Eineåsen i forbindelse med ordningen frivillig vern. Feltarbeidet ble gjennomført den Stiftelsen Siste Sjanse (nå BioFokus) har tidligere foretatt naturtypekartlegging i området. I tillegg ble området befart av Tom Hellik Hofton (BioFokus) den Store naturkvaliteter ble da registrert. Området er kartlagt ved bruk av DN-håndbok 13, Norsk rødliste for arter og Norsk rødliste for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Eineåsen nord for Rykkinn, litt vest for Bærums verk i Bærum kommune, Akershus fylke. Området ligger i en nordøstvendt dalsenkning med småkuppert terreng. Berggrunnen er relativt rik og består av rombeporfyrlava av typen RP1 tilhørende Krokskoggruppen. Fjellet er for det meste overdekket av tynne humus eller torvlag, stedvis også tynne morenelag. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone i O1-seksjonen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen gjelder en gammel granskog med utforming gammel lavlandsgranskog. Det finnes også innslag av høgstaudegranskog, rik edelløvskog og rik sumpskog i friske og fuktige partier. Skogen er hovedsakelig av lågurt og høgstaudetype, men blåbærskog og bærlynglyngskog finnes som større innslag på de skrinneste kollepartiene. Det renner en bekk gjennom biotopen som også har mye bergvegger, endel store steiner. Tresjiktet domineres av gran, men andre treslag som furu, hassel, ask, svartor, spisslønn og alm er også godt representert. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gammel, godt sjiktet og har god alders- og dimensjonsspredning. Skogen har flere steder tydelig naturskogspreg. Det finnes mange gamle store trær, spesielt av gran. Det er mye død ved av gran og boreale løvtrær i alle nedbrytningsstadier, men først og fremst yngre læger er representert. Noen gamle grove almestuver står spredt. Skogen er relativt humid, noe som kommer tydelig fram med større forekomster av hengelav på trærne. Det er foretatt små hogstinngrep i biotopen for ca. 10 år siden. Artsmangfold: Mange sjeldne arter av vedboende sopp er registrert i området. Alm (VU) og ask (VU) er vanlige arter. Arter som spesielt må nevnes er rosenjodskinn (EN), flammekjuke (EN) og prikkporekjuke (EN) og en usedvanlig rik forekomst av gul snyltekjuke (VU). Det er registrert mange rødlistede arter av vedboende sopp og det er forventet at området kan huse flere sjeldne arter som er knyttet til gamle trær og død ved. Fremmede arter: Ingen arter registrert. Del av helhetlig landskap: Den gamle granskogen er en av relativt få virkelig gamle gjenstående granbestand i området. Verdivurdering: Gammel produktiv lavlandsgranskog med naturskogspreg. Noe av skogen bærer preg av mindre hogstinngrep, men forekomster av mange gamle trær, rikelige mengder av dødved i alle nedbrytningsstadier og funn av en rekke rødlistede arter, spesielt vedboende sopp, gjør at området vurderes som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Alle former for hogst burde unngås. 2 Haugskollen Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Boreonemoral blandingsskog BMVERDI: B Areal: 96daa Innledning: Stiftelsen BioFokus v. Madlaina Bichsel og Lars Erik Høitomt har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus foretatt kartlegging av naturverdier i området i forbindelse med ordningen frivillig vern. Feltbefaring ble gjennomført den Harald Korsmo (NLH) har også undersøkt edelløvskogen i området i 1974 og stiftelsen Siste Sjanse (nå BioFokus) har foretatt naturtypekartlegging i området i Området er kartlagt ved bruk av DN-håndbok 13, Norsk rødliste for arter og Norsk rødliste for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Haugsåsen nedenunder Haugskollen sør for Goslia i Bærum kommune, Akershus fylke. Området utgjør en lang sørøstvendt skråning med nakent kalkrikt berg og rasmarker. Berggrunnen er relativt rik og består av rombeporfyrlava av typene RP1 og RP2 tilhørende Krokskoggruppen. Store deler av området er en aktiv rasmark, stedvis overdekt av et tynt humuslag. Lokaliteten ligger i boreonemoral vegetasjonssone i O1-seksjonen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen gjelder en rik blandingsskog i lavlandet med utforming boreonemoral blandingsskog. Stedvis finnes også mindre partier med rene edelløvskoger som rasmark almeskog og rike hasselkratt. Det meste av skogen er av lågurtrikhet og kan regnes som en tørkeutsatt lågurtskog. Tresjiktet er heterogent med mange treslag representert. Spisslønn, alm, og hassel er til dels dominerende arter med større innslag av ask, gran selje, hegg, eik og bjørk. Feltsjiktet er som regel dårlig utviklet, men blåveis og andre kravfulle arter finnes i mindre mengder. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt gammel, godt sjiktet, ofte glissen og med forekomster av en god del gamle grove trær, spesielt av spisslønn, alm og selje. Det er mye dødved, spesielt i de mest rasutsatte områdene. Dødved finnes i flere nedbrytningsstadier, men nydannede læger i små dimensjoner er vanligst. At skogen flere steder kan virke relativt småvokst skyldes nok at rasmarka fortsatt er aktiv og stedvis svært ustabil. Dette begrenser både alderen på trærne og rekruttering av nye trær. Det er nok også foretatt noe plukkhogst i området i eldre tider. Artsmangfold: Det er ikke registrert noen sjeldne eller spesielle arter i området, men det forventes at området har potensiale til å huse

4 varmekjære arter knyttet til død ved og rik berggrunn. Alm (VU) og ask (VU) er vanlige arter i området. Fremmede arter: Noe rødhyll (HI) er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere rasmarker med rike løvskoger i området. Verdivurdering: Gammel raspåvirket rik blandingsskog med mindre innslag av ren edelløvskog. Forekomster av mange gamle trær og rikelige mengder av dødved i flere nedbrytningsstadier gjør at området vurderes som viktig (B-verdi). Det forventes at området har potensiale til å huse varmekjære arter knyttet til død ved og rik berggrunn. Skjøtsel og hensyn: Alle former for hogst burde unngås. 3 Eine II Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BMVERDI: C Areal: 26daa Innledning: Stiftelsen BioFokus v. Madlaina Bichsel og Lars Erik Høitomt har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus foretatt kartlegging av naturverdier i området i forbindelse med ordningen frivillig vern. Feltbefaring ble gjennomført den Området er kartlagt ved bruk av DN-håndbok 13, Norsk rødliste for arter og Norsk rødliste for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Eineåsen nord for Rykkinn, litt vest for Bærums verk i Bærum kommune, Akershus fylke. Området utgjør et mindre område med skrinne skogkledde koller. Berggrunnen er relativt rik og består av rombeporfyrlava av typen RP1 tilhørende Krokskoggruppen. Fjellet er for det meste overdekket av tynne humus eller torvlag, stedvis også tynne morenelag. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone i O1-seksjonen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen gjelder en gammel furuskog med utforming gammel lavlandsfuruskog. Skogen står for det meste på blåbærmark og bærlyngmark. Tresjiktet domineres av furu, men innslaget av gran er stedvis stort. I tillegg finnes mindre mengder osp, rogn, selje og bjørk. Feltsjiktet har trivielle blåbær og bærlyngarter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gammel, godt sjiktet og med god aldersspredning. Det finnes en god del gamle grantrær (skjørtegran) og furu i tillegg til mye stående og liggende dødved i forskjellige nedbrytningsstadier. Nydannet dødved og dødved av middels nedbrytningsgrad er vanligst. Skogen har også noen gamle grove trær av osp og bjørk. Skogen har noen spor etter eldre plukkhogst. Artsmangfold: Ingen sjeldne arter er registrert, men potensialet for funn av sjeldne arter tilknyttet død ved av furu og gran vurderes som relativt høyt. Det er spesielt gruppene vedboende sopp og vedlevende insekter som burde undersøkes. Fremmede arter: Ingen arter registrert. Del av helhetlig landskap: Skogen er en av flere gamle barskogslokaliteter i nærområdet. Verdivurdering: Gammel produktiv lavlandsfuruskog med mange gamle trær og relativt mye stående og liggende død ved. Middels dødvedkontinuitet. Relativt stort potensial for funn av sjeldne arter knyttet til død ved av gran og furu. Kun mindre spor av gammel plukkhogst Området vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Skogen burde få stå i fred og alle former for hogst burde unngås. Artsmangfold Vedsoppfungaen på gran er (meget) rik, med mange naturskogsarter, høy tetthet av slike, og gode forekomster også av kravfulle og truete arter. Tom Hellik Hofton framhever spesielt funn av de tre EN-artene rosenjodskinn (Amylocorticium subincarnatum) (2 læger), flammekjuke (Pycnoporellus fulgens) (1 låg) og prikkporekjuke (Skeletocutis jelicii) (3 læger). Området har også en usedvanlig rik forekomst av VU-arten gul snyltekjuke (Antrodiella citrinella), trolig er dette den rikeste og tetteste forekomsten av arten som er kjent i Norge. Andre funn som bør nevnes er klengekjuke (VU), svartsonekjuke (NT), bølgekjuke (NT), skrukkeøre (NT) og grønnsko (NT) og gubbeskjegg (NT). Hittil er det påvist minst 15 rødlistearter (13 vedsopp, 1 lav, 1 mose), (3 EN, 3 VU, 9 NT), samt alm (VU) og ask (VU), men ved nøyere undersøkelser vil utvilsomt en del flere avdekkes. De mest solrike delene av området vil kunne ha et spesielt artsmangfold av insekter knyttet til dødved, spesielt død ved av edelløvtrær på de mest solrike stedene. Man kan også forvente funn av sjeldne arter innen gruppene moser og jordboende sopp. Det er også et relativt stort potensial for ytterligere funn av sjeldne arter innen gruppen vedboende sopp. Det er registrert få fremmede arter i området, men rødhyll (HI) er ganske utbredt på de nyeste hogstflatene. Tabell: Artsfunn i Eineåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Ulmus glabra alm VU 1 Lav Acrocordia gemmata stor vulkanlav 1 Strigula stigmatella 1 Moser Buxbaumia viridis grønnsko NT 1 Sopper Amylocorticium subincarnatum rosenjodskinn EN 1 Antrodiella citrinella gul snyltekjuke VU 1 Asterodon ferruginosus piggbroddsopp 1 Auricularia mesenterica skrukkeøre NT 1

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Camarops tubulina grankullskorpe NT 1 Hyphodontia pallidula glattknorteskinn 1 Hypoxylon vogesiacum almekullsopp NT 1 Junghuhnia luteoalba okerporekjuke 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 1 Phellinus ferruginosus rustkjuke 1 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 1 Pycnoporellus fulgens flammekjuke EN 1 Skeletocutis biguttulata skigardkjuke 1 Skeletocutis brevispora klengekjuke VU 1 Skeletocutis jelicii prikkporekjuke EN 1 Spongiporus undosus bølgekjuke NT 1 Avgrensing og arrondering Verneforslaget har en relativt god arrondering hvor mye av de sammenhengende områdene av eldre skog er tatt med i avgrensningen. Mot øst, nordvest og nord grenser verneforslaget til yngre tydelig hogstpåvirket skog. Den vestre delen av verneforslaget er fjernet fra verneforslaget da skogen i dette området bærer tydelige spor av å ha vært gjennomhugget i eldre tider. Skogen er ung, uten særlige dødvedkvaliteter, og det ble ikke registrert noen spesielle arter. Denne delen av området har også en god del slitasje i forbindelse med ferdsel, og en god del hogstinngrep og gravearbeid i forbindelsen med turveien/løypetraseen som skjærer gjennom området. Verneforslaget grenser til en bratt skrent og rasmark i sør som burde kunne inkluderes i verneområdet. Skrenten er tidligere kartlagt som rik edelløvskog og rik blandingsskog og vurdert som svært viktig (A-verdi). Deler av denne skrenten hører med til Enli naturreservat. Sammenslåing med Enli naturreservat kan vurderes. Andre inngrep Mange turveier og brede løypetraseer skjærer gjennom området. Løypene er hyppig vedlikeholdt med kanthogst og noe gravearbeid. Ytterligere hogst og graving og hogst i forbindelse med løyetraseene burde begrenses så mye som mulig. Det burde legges begrensninger på hvor brede kantsoner som kan ryddes langs med skiløypene. Det burde ikke anlegges nye turveier eller skiløyper da dette vil forringe og fragmentere vernekvalitetene. Vurdering og verdisetting Det foreslåtte verneområdet Eineåsen representerer et nokså stort lavereliggende produktivt granskogsdominert område med relativt få inngrep. Området er topografisk ganske variert med koller og søkk, bekkedrag, rasmarker og bergvegger, noe som gir opphav til mange ulike livsmiljøer. Den gamle granskogen som dekker store deler av området har flere partier med naturskogspreg hvor innslaget av gamle trær og mengde dødved ofte er høy. Granskogen er ofte oppbrutt av små partier med edelløvskog som også er gammel med en rekke gamle trær dødvedkvaliteter. Rasmarka nordvest i området har bestand av soleksponert edelløvskog og rik blandingsskog som er av noe yngre alder, men som potensielt kan ha et rikt artsmangfold av varmekjære insekter og andre artsgrupper. Området er flere spor av eldre plukkhogst, men inngrepene har vært lite gjennomgripende. I store deler av området er det gjort funn av en rekke sjeldne og truede arter, spesielt av vedboende sopp. Det er et stort potensial for funn av flere sjeldne og truede arter, spesielt innen gruppene markboende sopp, vedboende sopp, vedlevende insekter og mose. Skogområdet faller inn under generelle den generelle mangelen gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone i lista over prioriterte mangler for skogvernet i Norge. Området faller også inn under mangelen gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog, så vel som typer som Norge har et internasjonalt ansvar for (bl.a. kystbarskog). Skogområdet faller inn under den regionale mangelen boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved i sørboreal sone i Øst-Norge. Området er også svært viktig for en rekke rødlistede arter (Framstad et al. 2002; Framstad et al. 2003; Framstad et al. 2010). Det foreslåtte verneområdet har potensial for utvidelse mot sør hvor det tidligere er registrert større naturverdier i rasmarksområdene. Området vurderes som nasjonalt verneverdig (***).

6 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Eineåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Eine I ** *** *** *** ** ** *** * ** ** *** - *** 2 Haugskollen *** *** ** ** ** ** ** ** ** ** * - ** 3 Eine II ** ** ** ** ** ** * * * * - * Samlet verdi Samlet vurdering ** *** *** ** ** ** *** ** ** ** *** ** ** *** Referanser Blindheim, T Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Bærum kommune. Siste Sjanse-rapport Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

7 kollen Eineåsen (Bærum, Akershus). Areal 615daa, verdi *** Goslia Isimyra 387 Haugskollen Solfjellstua 3 ndli Eineåsen 303 Nordby Rykkinn annberg Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1:7 928 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte mN mE

8 Bilder fra området Eineåsen Skrukkeøre (NT) på læger av edelløvtre Foto: Madlaina Bichsel Gammel granskog sentralt i området Foto: Madlaina Bichsel Rik edelløvskog i bratt skrent Foto: Madlaina Bichsel Eldre barblandingsskog sørvest i området Foto: Madlaina Bichsel

9 Skandøla ** Referanse: Lønnve O. J Naturverdier for lokalitet Skandøla, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Hurdal Inventør: OJL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: 434 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Verneforslaget Skandøla ligger vest for Skrukkelia langs elva Skandøla i Hurdal kommune, og utgjør en hovedsakelig dels flommarkspreget, fuktig og forholdsvis rik eldre grandominert skog. Området har lite variert topografi både på grov og finere skala. Skogområdet er relativt homogent med for det meste fuktige utforminger med innslag av mindre myrpartier. Fattige partier med blåbærskog forekommer derimot i enkelte partier. Granskog dominerer skogbildet gjennom hele området. Påvirkningsgraden til området vurders som middels høy. Påvirkningen er lavest langs nordsiden av Skandøla, hvor det stort sett kun har vært drevet plukkhogst. På sørsiden av elva har det vært drevet noe mer omfattende hogster. Her forekommer mindre hogstflater og plantet ungskog. Det er registrert flere rødlistede og krevende arter innenfor gruppene vedboende sopp, moser og lav. Potensialet for rødlistede arter knyttet til dødved er derimot høyere enn det som er registrert. Potensialet for å finne ytterligere flere truete moser og lav vurderes også som relativt god. Forekomst av insekter og andre virvelløse dyr er ikke undersøkt, men potensialet for interessante artsforekomster innen spesielt gruppene tovinger og biller vurderes som godt. Lokaliteten skårer middels (**) på seks målte parametere, mens området gis lav vekt (*) for fire parametere. Samlet vurderes området som regionalt verneverdig (**) og verdien til området må sees i sammenheng med at området utgjør en regionalt sjelden skogtype. Området fanger opp enkelte mangler som er påpekt i verneevalueringene fra 2002 og 2010 (Framstad et al. 2002, 2003, 2010 og Blindheim et al. 2010). Det meste av arealet er lavereliggende, med høyeste punkt 368 meter over havet, flommarksskog er en viktig egenskap ved området som er påpekt i mangelanalysene. Samlet vurderes området å ha en middels god mangeloppfyllelse av kvalitetene knyttet til denne type skog. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført den 28. mars 2017 av BioFokus v/. Ole J. Lønnve. Området ble befart i tidsrommet kl Registranten gikk til fots med truger. Under feltarbeidet ble arter registrert.notater og mange bilder ble tatt som dokumentasjon. Tidspunkt og værets betydning Under kartleggingen den 28. mars 2017 var det fremdeles mye snø i området, hvilket vanskeliggjorde spesielt søk etter arter. Været var eller lettskyet med noen få +-grader. Utvelgelse og undersøkelsesområde BioFokus har utredet området på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i forbindelse med frivillig vern. Tidligere undersøkelser Området ble kartlagt første gang i 2003 av Geir Gaarder (Larsen et al. 2004). Høsten 2015 ble området på nytt kartlagt av BioFokus v/ole J. Lønnve i forbindelse med kvalitetssikring av tidligere avgrensete naturtypelokaliteter i Akershus. Beliggenhet Lokaliteten ligger langs elva Skandøla, som drenerer ned i Skrukkelisjøen i Hurdal kommune. Også flere mindre bekker og sig drenerer gjennom lokaliteten. Lokaliteten grenser mot annen skogsmark og myr. En skogsbilvei grenser mot lokaliteten i sør. Langs nordgrensen går Skrukkelivegen. Området ligger på mellom 358 og 368 m.o.h. Naturgrunnlag Topografi Området er slakt med en høydeforskjell fra laveste til høyeste punkt på ca. 10 meter. Enkelte mindre koller på maks 4-5 meters høyde forekommer enkelte steder. I området finnes også flere forsenkninger i terrenget med vann.

10 Geologi Bergrunnen utgjøres av kvartssyenitt. Et lag med morenemateriale dekker overflaten. Enkelte myrpartier forekommer innenfor området. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Lokaliteten ligger i grenseovergangen mellom sørboreal- og mellomboreal vegetasjonssone. Melomboreal sone er her valgt på bakggrunn av treslagvariasjonen i området. Klima Generelt forholdsvis snørike vintre. Vegetasjon og treslagsfordeling Gran er dominerende treslag i hele området. I tillegg forekommer noe furu og bjørk. Langs elvestrekningen til Skandøla står også noe gråor og Salix. Skogen veksler mellom partier med blåbærskog (A4a) hvor blåbær, tyttebær og tildels stri kråkefot dominerer, og partier som kan karakteriseres som høgstaudegranskog (C2b) der bl.a. storbregner, mjødurt, skogsnelle og hvitbladtistel kommer inn. Enkelte mindre partier kan dessuten trolig karakteriseres som rik sumpskog (E4). I tillegg finnes partier med myr der vegetasjonen kan karakteriseres som ombotrof tuemyr vegetasjon (J2). Skogstruktur og påvirkning Store deler av området utgjøres av eldre til gammel grandominert skog. Noe innslag av bjørk og furu forekommer, og langs Skandøla kommer det inn noe gråor og Salix. Vesentlige deler av denne skogen må derimot karakteriseres som relativt ensaldret. Skogen er derimot i sammenbruddsfase, og stedvis forekommer godt med dødved, både i form av gadd og læger. I enkelte paretier er derimot skogen mer fleraldret, og gran opp mot ca. 50 cm målt i brysthøyde (dbh) forekommer. Også enkelte gamle bjørketrær og fure finnes spredt. Deler av området i sør er derimot hogspåvirket med mindre hogstflater av noe eldre dato. I tillegg finnes partier med ungskog. Tidligere har det også vært drevet plukkhogst i området. Gamle stubber vitner om dette. De små myrpartiene langs nordsiden av området mot Skrukkelivegen er trolig grøftet langt tilbake i tid, men dette er litt uklart. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skandøla. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skamdøla v/ Dølsætra Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: A Areal: 240daa Innledning: Lokaliteten ble sist kartlagt av BioFokus v/ole J. Lønnve den 28 mars 2017 i forbindelse med frivillig vern. Lokaliteten er tidligere avgrenset som gammel granskog, og gitt verdi som svært viktig (A) naturtype (Larsen et al. 2004). Lokaliteten ble også kartlagt av BioFokus v/ Ole J. Lønnve i oktober På bakgrunn av de siste befaringene er avgrensningen endret. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs elva Skandøla, som drenerer ned i Skrukkelisjøen i Hurdal kommune. Berggrunnen består vesentlig av syenitt og kvartssyenitt, men også granitt og granodioritt forekommer. Morenemateriale dekker overflaten. Også enkelte mindre bekker og sig drenerer gjennom lokaliteten. Lokaliteten grenser mot annen skogsmark og myr. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Den avgrensede lokaliteten består hovedsakelig av gammel granskog med naturskogspreg, samt elvestrekningen. Enkelte partier av avgrensningen kan dels også henføres til naturtypen rik sumpskog, men det er her valgt å inkludere disse partiene i mosaikk med resten. Vann i forsenkninger forekommer flere steder. Gran er dominerende treslag, men noe bjørk og furu forekommer spredt. Øvre estimerte diameter målt i brysthøyde (dbh) på gran er ca. 50 cm. Langs Skandøla står noe gråor og vier (Salix). Skogen er i sammenbruddsfase. En god del læger og enkelte gadd, særlig av gran, forekommer i større partier innenfor avgrensningen. Flere tildels godt nedbrutte læger finnes spredt. Enkelte gamle grove furugadd forekommer spredt. Skogen er i store partier ganske frodig, med stedvis høystaudepreg, der bl.a. skogsnelle, tyrihjelm, sølvbunke, mjødurt, hvitbladtistel, bringebær, teiebær, markjordbær og hengeaks inngår. Stedvis finnes også fattigere skogtyper dominert av blåbær og stri kråkefot. Bruk, tilstand og påvirkning: Noe plukkhogst har vært utført fra gammelt av. Hogstpåvirket skog grenser mot lokaliteten. Artsmangfold: Lokaliteten har i regional sammenheng en påfallende god forekomst av gammelskogstilknyttede, fuktighetskrevende arter. Av særlig interesse er en sparsom forekomst av den sårbare lavarten trådragg (VU i h. t. Norsk rødliste for arter, 2015) registrert. Denne arter, som knapt er kjent fra andre lokaliteter i Akershus fylke, ble i 2003 funnet på knapt 10 grantrær (Larsen et al., 2004). Gubbeskjegg (NT) opptrer vanlig på gran innenfor avgrensningen. Ellers, i følge Larsen et al. (2004), opptrer også rustdoggnål (NT) spredt, særlig ved basis av gamle grantrær, og sannsynligvis er den krevende mosen råteflak funnet på granlæger. På læger ble rynkeskinn og rosenkjuke (begge NT) påvist i Rosenkjuke er uvanlig i Hurdal kommune. Signalartene granrustkjuke og granstokkjuke ble registrert i mars Granstokkjuke er uvanlig i lavereliggende skog. Av karplanter er det grunn til å trekke fram en sparsom forekomst av storrapp (Larsen et al. 2004). Lokaliteten har potensial for flere interessante artsforekomster enn det som til nå er registrert, spesielt innen gruppene sopp knyttet til dødved, men også moser, lav og insekter (spesielt biller og tovinger) knyttet til dødved og fuktige miljøer i skog. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap:i en regional sammenheng er området viktig. I følge tidligere beskrivelse, er denne skogen er en av de siste noenlunde intakte gamle lavereliggende høyproduktive, fuktig og forholdsvis rike granskogene som er igjen i Hurdal kommunen. Verdivurdering: Gamle barskoger av denne typen har høyt artsmangfold med mange spesialiserte arter. Det er påvist flere sjeldne og kravfulle arter innenfor avgrensningen, bl.a. trådragg. Samlet sett får lokaliteten verdi som svært viktig (A), både som følge av funn av

11 interessante arter, men også fordi dette sannsynligvis er den mest verdifulle barskogen som er kjent i Hurdal kommunen ved siden av Fjellsjøkampen naturreservat. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen kvaliteter ved skogen som er avhengig av skjøtsel for å fremmes. Artsmangfold Lokaliteten har i regional sammenheng en påfallende god forekomst av gammelskogstilknyttede, fuktighetskrevende arter. Av særlig interesse er en sparsom forekomst av den sårbare lavarten trådragg (VU i h. t. Norsk rødliste for arter, 2015) registrert. Denne arter, som knapt er kjent fra andre lokaliteter i Akershus fylke, ble i 2003 funnet på knapt 10 grantrær (Larsen et al., 2004). Gubbeskjegg (NT) opptrer vanlig på gran innenfor avgrensningen. Ellers, ifølge Larsen et al. (2004), opptrer også rustdoggnål (NT) spredt, særlig ved basis av gamle grantrær, og sannsynligvis er den krevende mosen råteflak funnet på granlæger. På læger ble rynkeskinn og rosenkjuke (begge NT) påvist i Rosenkjuke er uvanlig i Hurdal kommune. Signalartene granrustkjuke og granstokkjuke ble registrert i mars Granstokkjuke er generelt uvanlig i lavereliggende skog. Av andre vedsopper er det verdt å trekke frem rødrandkjuke. Denne arten er den dominerende vedsoppen på gran i området. Rødrandkjuke er generelt viktig for biologisk mangfold. Flere rødlistede insekter (bl.a. biller) er knyttet til rødrandkjuke. Av karplanter er en sparsom forekomst av storrapp registrert (Larsen et al. 2004). Karplantefloraen er ellers mangelfullt kartlagt. Lokaliteten har potensial for flere interessante artsforekomster enn det som til nå er registrert, spesielt innen gruppene sopp knyttet til dødved, men også moser, lav og insekter (spesielt biller og tovinger) knyttet til dødved og fuktige miljøer i skog. Tabell: Artsfunn i Skandøla. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter (Norge) Poa remota storrapp 1 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Chaenotheca gracillima langnål 1 Lecanactis abietina gammelgranlav 1 Ramalina thrausta trådragg VU 1 Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT 1 Moser Calypogeia suecica råteflak 1 Sopper Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 1 Leptoporus mollis kjøttkjuke 1 Phellinus chrysoloma granstokkjuke 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 1 Phellinus viticola hyllekjuke 1 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 1 Avgrensing og arrondering Det foreslås og fjerne den vestlige delen av det opprinnelige verneforslaget. Disse partiene har ingen vesentlige kvaliteter og vil ha liten aronderingsmessig betydning for kjerneområdet. Det er heller ikke ikke registrert viktige naturkvalitetandre andre steder utenfor foreslått grense. De grensene som er foreslått for området vurderes derfor til å gi en tilstrekkelig god beskyttelse av de naturkvalitetene som er registrert i området. Området grenser til annen grandominert skogsmark, myr og en skogsbilvei i sør. I tillegg grenser den i nord opp mot Skrukkelivegen. Arronderingen av verneforslaget vurderes derfor som god, men det anbefales at grensen justeres (rettes ut) rett sør for Dølerudseter/Dølhaug, slik at hakket i avgrensningen ned mot kjerneområdet blir rettet ut. Dette vil skape en bedre arondering mot kjerneområdet i dette partiet. Andre inngrep Det har tidligere trolig vært en virksomhet, uklart hva, i tilknytning til Skandøla. Spor etter dette er knapt synlig i dag, men rester etter en slags mur ble registrert langs elva. Vurdering og verdisetting Gamle barskoger har høyt artsmangfold med mange spesialiserte arter. Innenfor avgrensningen forekommer eldre tildels flompåvirket og fuktig høyproduktiv granskog med forholdsvis grovvokst gran. Dette er en sjelden skogtype i Hurdal kommune. Det er valg å gi to stjerner (**) for rikhet. Stedvis og i partier er innslaget av dødved betydelig (både stående og liggende). Dødved i alle nedbrytningsstadier forekommer, selv om det nok totalt sett er mest av dødved i de tidligste stadiene. Dødved gir potensial for en rekke interessante artsforekomster. Flere interessante arter knyttet til dødved er også registrert, spesielt i de rikeste og mest produktive partiene. Også lavfloraen i området er interessant, spesielt med tanke på

12 funn av den regionalt svært sjeldne lavarten tråragg (VU). Det er høyst sannsynelig at antall sjeldne og interessante arter vil øke ved en mer grundig artinventering av området. Verdien ligger totalt sett mellom lokal (*) og regional verdi (**). Ut fra en totalvurdering er området gitt to stjerner (**), spesielt ut fra områdets sjeldenhet i regionen med forekomst av fuktig rik skog og med potensial for å huse arter som utnytter denne typer miljøer. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skandøla. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Skamdøla v/ Dølsætra Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** ** ** * 0 * * * ** ** - ** ** ** ** ** * * * * ** * ** ** ** Samlet verdi Referanser Blindheim, T., Thingstad, PG. & Gaarder, G, (red.) Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport s. Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Larsen, B.H, Olsen, K.M., Gaarder, G & Blindheim T Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2004: 69.

13 Skandøla (Hurdal, Akershus). Areal 434daa, verdi ** Dølerud Sibilrud teflaten Dølsætra 03 R0 Dølhaug 1 S nstua Tuvlistua Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte mN mE mE

14 Bilder fra området Skandøla Parti fra kjerneområdet Foto: Ole J. Lønnve Parti fra kjerneområdet Foto: Ole J. Lønnve Rosenkjuke. Foto: Ole J. Lønnve Furugadd Foto: Ole J. Lønnve