Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

Transkript

1 Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon Konsesjonssøknad Lyse Elnett AS Mai 2017

2 1. Generelle opplysninger Bakgrunn Anleggenes beliggenhet Presentasjon av tiltakshaver Søknader og formelle forhold Ekspropriasjonstillatelse Forhåndstiltredelse Gjeldende konsesjoner Eventuelle samtidige søknader Eier- og driftsforhold Nødvendige søknader og tillatelser Undersøkelser etter lov om kulturminner Forhold til naturmangfoldloven Tillatelse til adkomst i og langs traseen Kryssing av ledninger og veier Luftfartshindre Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Plan- og bygningsloven samt forskrift om konsekvensutredninger Utførte forarbeider Bakgrunn for tiltaket samt vurderte system- og utbyggingsløsninger Bakgrunn Innmating i et fremtidig spenningsoppgradert Jærnett Vurderte systemløsninger Vurderte utbyggingskonsepter for ny 132 kv forbindelse Samfunnsøkonomisk vurdering av systemløsning Beskrivelse av tiltaket Krav til tiltak i overordnet distribusjonsnett Bjerkreim transformatorstasjon Opstad transformatorstasjon Omsøkt lokalisering Nytt gassisolert (GIS) koblingsanlegg Transformatorer kv koblingsanlegg Jordslutningsspole Bygg Masseutskifting Riving av eksisterende stasjon side 2 av 149

3 4.3.9 Alternative stasjonsløsninger Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim - Opstad Vurderte trasealternativer Omsøkt trase Utforming Mindre omlegging av deler av eksisterende 50 kv forbindelse Kjelland - Opstad Mindre omlegging av deler av eksisterende 50 kv forbindelse Nærbø Opstad kv jordkabelanlegg Veier og riggområder Bygging, drift og vedlikehold Ny Opstad transformatorstasjon Luftledning Jordkabel Risiko og sikkerhet Tidsplan Kostnader Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Landskap og opplevelsesverdi Konsekvensvurdering Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll Konsekvensvurdering Kartavoll - Opstad Naturmangfold Konsekvensvurdering Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll Konsekvensvurdering Kartavoll - Opstad Kulturminner og kulturmiljø Konsekvensvurdering Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll Konsekvensvurdering Kartavoll - Opstad Friluftsliv og reiseliv/turisme Konsekvensvurdering Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll Konsekvensvurdering Kartavoll - Opstad Jord- og skogbruk Konsekvensvurdering Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll Konsekvensvurdering Kartavoll - Opstad Elektromagnetiske felt (EMF) og helse Naturressurser Forurensing og avfall Støy Flytrafikk og luftfartshinder side 3 av 149

4 5.11 Forsvarsinteresser Øvrig infrastruktur Virkninger for samfunn Oppsummering av konsekvenser ved tiltaket Innvirkning på private interesser Erstatningsprinsipper Berørte grunneiere og rettighetshavere Forholdet til andre offentlige og private arealbruksplaner Verneplaner Kommunale planer Regionale og private planer Avbøtende tiltak Kamuflasje Merking Vegetasjonsbehandling Vedlegg side 4 av 149

5 Forord Et økende effektuttak på Sør-Jæren samt behov for reinvesteringer i eksisterende nett som følge av alder, medfører at det er nødvendig med tiltak for å sikre fremtidig strømforsyning og forsyningssikkerhet til området. Ombyggingen av dagens Jærnett er meldt som et eget prosjekt. Det nye Jærnettet må kobles opp mot transmisjonsnettet for innmating av elektrisk kraft. Statnett SF er gitt konsesjon og har startet utbygging av en ny transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim kommune. Stasjonen bygges med 132 kv uttak for Lyse Elnett AS. For å mate kraft fra denne stasjonen inn i det fremtidige Jærnettet søker Lyse Elnett AS konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for en ny 132 kv forbindelse fra Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune til en ny Opstad transformatorstasjon i Hå kommune. Tiltakene vil berøre Bjerkreim, Time og Hå kommuner i Rogaland fylke. Den nye forbindelsen vil, sammen med en ny Opstad transformatorstasjon, vesentlig styrke forsyningssikkerheten til Jærkommunene. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: nve@nve.no Saksbehandler: Simen Sørlie Har du spørsmål eller synspunkter til planene eller prosjektet, så ta gjerne kontakt med: Grunneierkontakt Åge Emanuel Rovik ager@lyse.no Prosjektleder Beate Rønneberg beate.ronneberg@lyse.no Myndighetskontakt Asbjørn Folvik asbjorn.folvik@lyse.no Nærmere informasjon om prosjektet og Lyse Elnett AS finnes på internettadressen: Sandnes, mai 2017 Håvard Tamburstuen Adm. Dir. Lyse Elnett AS side 5 av 149

6 Sammendrag For 30 år siden var effektforbruket i Hå, Klepp og Time kommuner rundt 100 MW, mens maksimalverdien vinteren 2015/2016 ble målt til ca. 213 MW. Forbruket forventes i følge prognosene å øke til mellom 350 og 400 MW i Samtidig nærmer mange komponenter i strømnettet seg utgangen av sin tekniske levetid. Utbyggingen av eksisterende strømnett ble i all hovedsak gjort i perioden fra Gjennom god drift og et godt vedlikehold er levetiden på en rekke komponenter forlenget, men kombinasjonen aldrende strømnett og økende forbruk medfører i stadig større grad utfordringer bl.a med å kunne ta utstyr ut av drift for vedlikehold. Lyse Elnett har over tid arbeidet med en forsterkning av Jærnettet ved overgang fra 50 kv til 132 kv systemspenning. Et nytt 132 kv forsyningsnett på Jæren vil være avhengig av sterke punkter i transmisjonsnettet for innmating i et slikt nett. Statnett SF er gitt konsesjon og har startet utbygging av en ny transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim kommune. Stasjonen bygges med 132 kv uttak for Lyse Elnett AS. For å mate kraft fra denne stasjonen inn i det fremtidige Jærnettet søker Lyse Elnett AS konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for følgende tiltak: Ny 132 kv forbindelse mellom Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune og en ny Opstad transformatorstasjon i Hå kommune. Mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Kartavoll vil den nye 132 kv forbindelsen føres på konsesjonsgitt dobbeltkurs masterekke sammen med 132 kv forbindelse mellom Måkaknuten vindkraftverk og Bjerkreim transformatorstasjon. Det omsøkes videre en enkeltkurs forbindelse fra Mellomstrandsvatnet, hvor traseen krysser under eksisterende 300 kv-ledning Kjelland Stokkeland, for deretter å skrå over åsen vest for Storafjellet. Videre krysser traseen Litlamoset, og føres mellom gårdene Myrane og Skjeret. Traseen passerer sør for Høg-Jæren vindkraftverk og deretter mot vest på sørsiden av gårdene Tjelmsenga, Nygard og Åna fengsel, men på nordsiden av gårdene Myrvoll, Småvarden, Elvarulla, Bjorheim og Tvihaug. Ca. 500 meter sørvest for Åna fengsel møter traseen eksisterende 50 kv ledning Kjelland Opstad som på de siste 400 meter bygges om slik at begge ledningene føres parallelt til en ny Opstad transformatorstasjon. Ny Opstad transformatorstasjon. Stasjonen omsøkes lokalisert sør for eksisterende stasjon Omlegging av deler av eksisterende 50 kv ledning Kjelland Opstad Omlegging av deler av eksisterende 50 kv jordkabel Nærbø Opstad Tiltakene vil berøre kommunene Bjerkreim, Time og Hå i Rogaland fylke. I tilknytning til planlegging av prosjektet har det vært gjort en vurdering av konsekvensene ved gjennomføring av tiltaket. Konsekvensene har vært vurdert for ulike alternative plasseringer både av en ny transformatorstasjon på Opstad, samt for ulike trasealternativer for en ny forbindelse mellom Kartavoll og Opstad. De to alternative plasseringer for en ny stasjon på Opstad skiller seg ikke fra hverandre når det gjelder konsekvenser. En ny stasjon på Opstad vil i hovedsak ha små negative konsekvenser for landbruk. side 6 av 149

7 De ulike alternative traseene for en luftledning skiller seg lite fra hverandre når det gjelder bildet av de samlede konsekvenser. De største negative konsekvenser vil samlet sett være for landskap, naturmangfold og friluftsliv. For noen utredningstema synes en nordlig passering av Åna å være å foretrekke (bl.a kulturminner), mens for andre tema vil en sørlig passering være mest fordelaktig (friluftsliv). De ulike trasealternativer mellom Litlamoset og Kartavoll vil i stor grad ha et samsvarende konsekvensbilde. Det er ikke vesentlige negative konsekvenser som tilsier at forbindelsen ikke bør bygges eller at andre alternativer bør vurderes. side 7 av 149

8 1. GENERELLE OPPLYSNINGER 1.1 BAKGRUNN Et økende effektuttak på Sør-Jæren, samt behov for reinvesteringer i eksisterende nett som følge av alder, medfører at det er nødvendig med tiltak for å sikre fremtidig strømforsyning og forsyningssikkerhet til området. Ombyggingen av dagens Jærnett er meldt som et eget prosjekt. Det nye Jærnettet må kobles opp mot transmisjonsnettet for innmating av elektrisk kraft. Statnett SF er gitt konsesjon og har startet utbygging av en ny transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim kommune. Stasjonen bygges med 132 kv uttak for Lyse Elnett AS. For å mate kraft fra denne stasjonen inn i det fremtidige Jærnettet søker Lyse Elnett AS konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for en ny 132 kv forbindelse fra Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune til en ny Opstad transformatorstasjon i Hå kommune. Den nye forbindelsen vil, sammen med en ny Opstad transformatorstasjon, vesentlig styrke forsyningssikkerheten til Jærkommunene. 1.2 ANLEGGENES BELIGGENHET De omsøkte anleggene berører Bjerkreim, Time og Hå kommuner i Rogaland fylke, se figur 1.1. Mer detaljerte kart finnes i vedlegg 1-5. side 8 av 149

9 Figur 1.1. Beliggenhet av omsøkte anlegg 1.3 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER Tiltakshaver vil være Lyse Elnett AS (org nr ), senere betegnet Lyse Elnett. Lyse Elnett er et selvstendig selskap i Lyse-konsernet, hvor 100 % av aksjene eies av Lyse AS. Lyse AS eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Selskapet har forretningsadresse i Sandnes kommune og ledes av administrerende direktør Håvard Tamburstuen. Lyse Elnett har ansvaret for koordinering av kraftsystemplanleggingen i Sør-Rogaland. Selskapet har ca. 300 medarbeidere, nettkunder og eier og drifter store deler av overordnet distribusjonsnett 1 i Sør-Rogaland. Lyse Elnett søker også på vegne av Jæren Everk KF (org. nr ), senere betegnet Jæren Everk, om deres anlegg i ny Opstad transformatorstasjon. Jæren Everk har som oppgave å bygge, drifte, vedlikeholde og fornye distribusjonsnettet i Hå kommune. Selskapet er heleid av Hå kommune, og har noe over 20 ansatte. 1 Endringer i Energiloven av , jfr. 1-5, innførte betegnelsen transmisjonsnett på bl.a anlegg for overføring av elektrisk energi på minst 200 kv samt anlegg på 132 kv som er av vesentlig betydning for driften av disse anleggene (tidligere sentralnett). Alt øvrig nett tilhører distribusjonssystemet. Betegnelsen «overordnet distribusjonsnett» omfatter her nettanlegg med spenning på minst 50 kv. side 9 av 149

10 2. SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD Lyse Elnett søker i henhold til energiloven av , 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg: Ny 132 kv forbindelse mellom Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune og en ny Opstad transformatorstasjon i Hå kommune Mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Kartavoll vil den nye 132 kv forbindelsen føres på konsesjonsgitt dobbeltkurs masterekke sammen med 132 kv forbindelse mellom Måkaknuten vindkraftverk og Bjerkreim transformatorstasjon (ref. NVE ). Fra Kartavoll til Opstad omsøkes forbindelsen som enkeltkurs. Det omsøkes kun ett trasealternativ. Traseen går fra Kartavoll mot vest over Litlamoset og deretter mellom Høg- Jæren vindkraftverk og Buevegen. Innføring mot en ny Opstad transformatorstasjon omsøkes sør for Åna fengsel, via Bjorheim og Tvihaug. Luftledningen vil termineres i innstrekkstativ eller kabelendemaster inne på området til en ny Opstad transformatorstasjon, og deretter føres videre i en ca. 60 m lang kabel forlagt i grøft eller kulvert inn i kabelkjeller i stasjonen. Forbindelsen blir totalt ca. 18 km lang. Tilkobling i Bjerkreim transformatorstasjon, Bjerkreim kommune Statnett SF er gitt konsesjon for bygging av en ny transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim (ref. NVE ) for innmating av vindkraft samt et nettuttak tilpasset Lyse Elnett. Lyse Elnett søker om tilknytning av forbindelsen Bjerkreim Opstad i stasjonen. Ny Opstad transformatorstasjon, Hå kommune Det omsøkes en plassering av ny stasjon sør for eksisterende stasjon. En ny Opstad transformatorstasjon omsøkes med følgende komponenter: - Innendørs gassisolert (GIS) 132 kv koblingsanlegg o 5 stk bryterfelt for forbindelser (Nærbø Opstad, Bjerkreim Opstad, Holen Opstad, Høg- Jæren vindkraftverk Opstad og Kjelland Bø - Opstad) o 4 stk transformatorfelt for 132/50 kv og 50/22 kv transformatorer samt jordslutningsspole o 1 stk bryterfelt for sammenkobling av samleskinner primært (50/132 kv) o 1 stk reservefelt - 1 stk 160 MVA overgangstransformator med omsetning 132/50 kv - 1 stk 20 MVA transformator med omsetning 50/22 kv (flyttes fra eksisterende Opstad) for Jæren Everk - 1 stk 25 MVA transformator med omsetning 50/22 kv (flyttes fra eksisterende Opstad) for Jæren Everk - 22 kv koblingsanlegg med 17 felt for Jæren Everk - 2 stk stasjonstransformatorer - 1 stk jordslutningsspole A - Nødvendige høyspent apparatanlegg - Ny stasjonsbygning, inkl. transformatornisjer, på inntil 2000 kvm Stasjonen vil plassmessig tilrettelegges for en eventuell senere utvidelse med ytterligere 1 transformatornisje. side 10 av 149

11 Eksisterende Opstad transformatorstasjon omsøkes samtidig revet etter at en ny stasjon er bygget og driftssatt. Omlegging av deler av eksisterende 50 kv ledning Kjelland Opstad For å kunne parallellføre eksisterende 50 kv ledning Kjelland Opstad med en ny 132 kv ledning Bjerkreim Opstad inn mot en ny Opstad transformatorstasjon omsøkes en mindre omlegging av trase for denne forbindelsen. Omlegging vil skje ved en justering av traseen de siste 450 m inn mot stasjonen for å oppnå parallellføring med ny 132 kv forbindelse Bjerkreim - Opstad. Nye master vil tilsvare de som benyttes på Kartavoll Opstad, og tilrettelegges for senere oppgradering til 132 kv. Omleggingen medfører behov for riving av 3 eksisterende master. Luftledningen vil termineres i innstrekkstativ eller kabelendemaster inne på området til en ny Opstad transformatorstasjon, og deretter føres videre i en ca. 60 m lang kabel forlagt i grøft eller kulvert inn i kabelkjeller i stasjonen. Total lengde på forbindelsen Kjelland Opstad vil reduseres med ca. 100 m sammenliknet med dagens situasjon. I forbindelse med anleggsarbeidene vil det også være behov for midlertidig kabling fra ny kabelendemast/innstrekkstativ ved nye Opstad transformatortasjon og inn til eksisterende Opstad transformatorstasjon. Omlegging av deler av eksisterende 50 kv jordkabel Nærbø Opstad Som følge av at Opstad transformatorstasjon flyttes vil det også være behov for å skjøte og forlenge eksisterende jordkabel mellom Nærbø og Opstad med ca. 200 m inn til den nye stasjonsplasseringen Ekspropriasjonstillatelse Lyse Elnett tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneiere. For det tilfelle at slike avtaler ikke fører fram, søkes det nå i medhold av oreigningsloven av , 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge, drive og vedlikeholde de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Søknaden omfatter: Trase for ny 132 kv forbindelse Nødvendig areal for framføring av luftledning vil bli klausulert (byggeforbudsbelte og et eventuelt ryddebelte i skog). Klausuleringsbeltet utgjør ca. 30 m. Større bredde kan forekomme ved lange spenn. Ny Opstad transformatorstasjon Det søkes ervervet totalt ca m 2 til en ny Opstad transformatorstasjon. Arealer til ny Opstad transformatorstasjon omsøkes ervervet til eiendom. Søknaden omfatter også areal til nødvendig avkjørsel fra Fv 181 samt adkomstvei til stasjonen. Ny trase for omlegging av eksisterende 50 kv forbindelse Kjelland - Opstad Nødvendig areal for framføring av luftledning vil bli klausulert (byggeforbudsbelte). Klausuleringsbeltet utgjør ca. 30 m. Større bredde kan forekomme ved lange spenn. Samtidig side 11 av 149

12 vil det være behov for midlertidig kabling av forbindelsen forbi anleggsområdet. Sikringssonen rundt kabelanlegget vil utgjøre ca. 6,3 m. Ny trase for omlegging av eksisterende 50 kv jordkabelforbindelse Nærbø Opstad Nødvendig areal for framføring av jordkabel vil bli klausulert (sikringssone). Sikringssonen vil utgjøre ca. 6,3 m. Transport Nødvendig terrengkjøring, landing med helikopter og bruk av drone til bygging og drift av anleggene på alle eiendommer som er oppført på grunneierlisten (vedlegg 13), herunder også nødvendig rydding av skog som hindrer slik kjøring, landing eller bruk. Alle nødvendige rettigheter i og over grunn for planlegging, bygging, drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse av forbindelsene (både riving og nybygging). Dette vil i praksis si nødvendige rettigheter til adkomst og transport av utstyr, materiell og mannskap på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og lednings- og stasjonsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei fram til anleggene, samt terrengtransport i traseen. Det omsøkes også rett til nødvendige utbedringer av veiene. Aktuelle private veier er nærmere vist i vedlegg Bruksretten gjelder også adkomst i forbindelse med skogrydding og uttransport av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget både i anleggs- og driftsfasen. Det samme gjelder nødvendig transport for fjerning av eksisterende forbindelser og uttransport av gammelt materiell. Rigg- og anleggsplasser Det omsøkes rett til å etablere nødvendige rigg- og anleggsplasser i forbindelse med anleggsvirksomheten (vedlegg 6-10). Slike plasser vil normalt bli fjernet etter at byggearbeidene er ferdige Forhåndstiltredelse Lyse Elnett ber om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25, slik at arbeider med anlegget eventuelt kan påbegynnes før skjønn er avholdt. Forsyningssituasjonen på Sør-Jæren er svært anstrengt, og det aktuelle prosjektet er viktig for å sikre området tilstrekkelig forsyningskapasitet. Det er således viktig å kunne påbegynne byggearbeidene så raskt som mulig etter at en eventuell anleggskonsesjon er gitt. 2.2 GJELDENDE KONSESJONER Tabell 1.1 gir en oversikt over gjeldende konsesjoner som blir berørt av omsøkte tiltak. side 12 av 149

13 Tabell 1.1. Eksisterende konsesjoner som blir berørt av omsøkte tiltak NVE- referanse Konsesjon Dato Konsesjonær Bjerkreim transformatorstasjon Statnett SF kv Måkaknuten vindkraftverk - Bjerkreim Nærbø, Opstad, Bøe og Hetland transformatorstasjoner Bø, Hetland, Nærbø og Opstad transformatorstasjoner og 50 kv Nærbø - Opstad Lyse Produksjon AS Jæren Everk KF Lyse Elnett AS Høg-Jæren vindkraftverk Jæren Energi AS Samlekonsesjon for Lyse Elnett AS (omfatter bl.a 50 kv ledningen Kjelland Opstad) Lyse Elnett AS 2.3 EVENTUELLE SAMTIDIGE SØKNADER Det er ikke kjent samtidige søknader i det aktuelle området. En rekke vindkraftprosjekter i Bjerkreim kommune er gitt konsesjon, og utbygging av disse forventes å starte i løpet av Forberedende arbeid for byggingen av Bjerkreim transformatorstasjon startet våren Det forventes at konsesjonæren vil påbegynne bygging av 132 kv forbindelsen Måkaknuten vindkraftverk Bjerkreim i 2018, med strekking av linetråd i 2018/19. Flytting av Opstad transformatorstasjon medfører behov for en endret kabeltrase for nettilknytningen av Høg-Jæren vindkraftverk. En slik omlegging vil omsøkes separat av konsesjonær (Jæren Energi AS). Det vil også være behov for å knytte eksisterende Holen Opstad inn i en ny Opstad transformatorstasjon. Denne forbindelsen vil konsesjonssøkes separat av Lyse Elnett som første utbyggingstrinn i Jærnettprosjektet. 2.4 EIER- OG DRIFTSFORHOLD Statnett SF eier og vil drive Bjerkreim transformatorstasjon, og vil gjennomføre byggingen av aktuelle anlegg på vegne av Lyse Elnett iht. utbyggingsavtale mellom partene. Lyse Elnett vil eie og drive omsøkte 132 kv anlegg i denne stasjonen. Lyse Elnett vil eie og drive en ny 132 kv forbindelse mellom Bjerkreim og Opstad, samt tilkoblingen av denne både i Bjerkreim og Opstad transformatorstasjoner. Der ledningen føres på dobbeltkursmaster mellom Bjerkreim og Kartavoll vil det inngås en drifts- og vedlikeholdsavtale med konsesjonær for 132 kv forbindelsen Måkaknuten vindkraftverk Bjerkreim. side 13 av 149

14 Eierskap til en ny Opstad transformatorstasjon samt nødvendige høyspentanlegg i denne vil være iht. eksisterende konsesjoner og gjeldende driftsavtale mellom Lyse Elnett og Jæren Everk. Lyse Elnett vil eie og drive nødvendige omlegginger av eksisterende 50 kv forbindelser Kjelland Opstad og Nærbø - Opstad, samt tilkoblingen av disse i ny Opstad transformatorstasjon. 2.5 NØDVENDIGE SØKNADER OG TILLATELSER Undersøkelser etter lov om kulturminner Behov for registreringer av stasjonsområdet samt lednings- og jordkabeltraseer, mastepunkter, transportveier samt rigg- og anleggsplasser vil bli avklart med kulturminnemyndighetene, slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 8, 9 og 14 oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av kulturminner kan gjøre det nødvendig å justere masteplasser og traseer for forbindelsene Forhold til naturmangfoldloven Ingen av de konsesjonssøkte traseene eller stasjonsanlegget kommer i direkte konflikt med områder vernet, eller foreslått vernet, etter naturmangfoldloven. Eksisterende og planlagte energitiltak forventes ikke å føre til at truede arter eller naturtyper blir vesentlig berørt. Ledningstraseen vil berøre både Håelva og Fuglestadåna (verneplan I) og Bjerkreimsvassdraget (supplering av Verneplan for vassdrag), som alle er vernet mot kraftutbygging etter verneplan for vassdrag Tillatelse til adkomst i og langs traseen I planleggingsfasen gir oreigningsloven 4 rett til atkomst for mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for et påtenkt oreigningsinngrep. Lyse Elnett vil i tråd med loven varsle grunneier og rettighetshavere før slike aktiviteter eventuelt igangsettes. I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til atkomst til traseen. Bruk av private veier vil søkes løst gjennom minnelige forhandlinger med eier. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4 første ledd bokstav e, gir Lyse Elnett tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av nye anlegg og forbindelser Kryssing av ledninger og veier Lyse Elnett vil søke vedkommende eier eller myndighet om tillatelse til kryssing av eller nærføring med eksisterende ledninger, veier, avkjørsler fra vei og annet i henhold til forskrifter for elektriske forsyningsanlegg 11, der tiltaket gjør det relevant. side 14 av 149

15 2.5.5 Luftfartshindre Det vurderes ikke at den nye kraftledningen Bjerkreim Opstad vil ha spenn som er merkepliktig ihht. Forskrift om merking av luftfarthinder. Etter at tiltaket er bygget vil mastepunkter og høyder meldes inn til Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL) Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Kraftledninger kan forårsake støy og induserte spenninger i telenettet (kobbernett). Optiske fiberkabler vil ikke bli påvirket. Høye induserte spenninger kan medføre fare for montører under arbeid med telenettet. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg 2-7 stiller derfor krav om at det i normal drift og i feilsituasjoner ikke blir overført for høye spenninger til elektroniske kommunikasjonsnett. Lyse Elnett vil samarbeide med aktuelle teleoperatører om tiltak for å holde støy og induserte spenninger i telenettene innenfor akseptable nivå. Hvilke tiltak som eventuelt er nødvendige vil bli vurdert nærmere og gjennomført før omsøkte tiltak settes i drift Plan- og bygningsloven samt forskrift om konsekvensutredninger Kraftledninger og transformatorstasjoner som konsesjonsbehandles etter energiloven er unntatt fra plankravene i plan- og bygningsloven. For disse anleggene gjelder bare plan- og bygningslovens kapittel 2 og kapittel 14. Plan- og bygningslovens kap. 14 (om konsekvensutredninger) omfatter også tiltak som gjennomføres iht. Energiloven. Lyse Elnett ba i brev av NVE om å gjøre en vurdering av om en ny kraftledning mellom Bjerkreim og Opstad transformatorstasjoner er melde- og utredningspliktig etter forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. NVE viser i sitt svar av (Ref: ) til at man har konkludert med at tiltaket ikke faller inn under bestemmelsene om melding i forskrift om konsekvensutredninger av tiltak etter sektorlover 2. Tiltaket skal derfor ikke meldes, men konsekvensutredes i sammenheng med søknad i henhold til forskriftens 3. En ny Opstad transformatorstasjon var omfattet av melding med forslag til utredningsprogram for Jærnettprosjektet (Lyse Elnett AS 2016: Spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad). Utredningsprogram for tiltaket ble fastsatt av NVE (NVE ). De forhold i utredningsprogrammet som eksplisitt omfatter Opstad transformatorstasjon er konsekvensutredet som del av foreliggende søknad. 2.6 UTFØRTE FORARBEIDER Lyse Elnett har informert berørte kommuner samt Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland Fylkeskommune om prosjektet ved flere anledninger. Det ble avholdt et informasjonsmøte om prosjektet på Karlsbu i Time kommune Møtet var annonsert i lokale media, samt som oppslag i lokal butikk. Totalt deltok personer på møtet. Videre ble det avholdt en åpen kontordag på Karlsbu hvor om lag 10 personer møtte. Ved begge anledninger ble det gitt en frist til å komme med innspill til traseløsninger mv. side 15 av 149

16 Det er utviklet en egen nettside ( hvor all tilgjengelig informasjon om prosjektet fortløpende blir publisert. Det er ikke innhentet forhåndsuttalelser til konsesjonssøknaden. side 16 av 149

17 3. BAKGRUNN FOR TILTAKET SAMT VURDERTE SYSTEM- OG UTBYGGINGSLØSNINGER Kraftledningsnettet planlegges, bygges og drives slik at det skal ha tilstrekkelig overføringskapasitet til å dekke forbruket og utnytte produksjonssystemet på en god måte. Kraftnettet skal også ha god driftssikkerhet, tilfredsstille bestemte kvalitetskrav til spenning og frekvens og gi en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Utbygging og drift av kraftnettet skal dessuten legge forholdene til rette for et velfungerende kraftmarked. For å tilfredsstille disse kravene til overføringskapasitet og forsyningssikkerhet, dimensjoneres og drives overordnet distribusjonsnett normalt slik at det skal kunne tåle utfall av en ledning eller stasjonskomponent uten at dette medfører omfattende avbrudd hos forbrukerne. 3.1 BAKGRUNN Lyse Elnett meldte i juni 2016 planene om en spenningsoppgradering av overordnet distribusjonsnett på Sør-Jæren (Lyse Elnett AS, 2016: Spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad («Jærnettprosjektet»)). Bakgrunnen for dette prosjektet er at en sterk befolkningsvekst har gitt et økt energi- og effektforbruk i Sør-Rogaland og på Jæren. Sammen med et aldrende eksisterende strømnett gjør dette at Lyse Elnett har arbeider med å vurdere hvordan framtidens strømnett på Sør- Jæren skal struktureres og fornyes. Hovedmål med prosjektet er å sikre forsyningssikkerheten for befolkningen i området i kommende tiår. I kommunene Hå, Klepp og Time har det vært en økning i antall innbyggere fra ca i 1970 til ca innbyggere i dag. Denne utviklingen er ventet å fortsette, og prognosene viser at folketallet i 2040 forventes å være om lag innbyggere. En slik befolkningsvekst merkes allerede i dag i et strømnett som i begrenset grad er fornyet i takt med befolkningsøkningen. Prognosene for videre vekst medfører at det nå er nødvendig med tiltak for å øke kapasiteten dersom forsyningssikkerheten til befolkning og næringsliv også i framtiden skal kunne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. For 30 år siden var effektforbruket i Hå, Klepp og Time kommuner rundt 100 MW, mens maksimalverdien vinteren 2015/2016 ble målt til ca. 213 MW. Forbruket forventes i følge prognosene å øke til mellom 350 og 400 MW i 2060 (figur 3.1). Dersom det ikke gjennomføres tiltak vil en slik vekst gradvis svekke forsyningssikkerheten i årene fremover, fordi eksisterende strømnett ikke har kapasitet til å håndtere en slik vekst. side 17 av 149

18 Figur 3.1. Effektprognose for Jærnettet mot 2060, scenario 2 (Middels vekst) er temperaturkorrigert referanse. Lastflytanalyser av fremtidig belastning viser at man allerede i dag kan komme i lastsituasjoner hvor man ikke har tilstrekkelig fleksibilitet/kapasitet i eksisterende overføringsforbindelser til å håndtere en feilsituasjon. Lastflytscenario 2023 er nærmere illustrert i vedlegg 16. Samtidig nærmer mange komponenter i strømnettet seg utgangen av sin tekniske levetid. Utbyggingen av eksisterende strømnett ble i all hovedsak gjort i perioden fra Gjennom god drift og et godt vedlikehold er levetiden på en rekke komponenter forlenget, men kombinasjonen aldrende strømnett og økende forbruk medfører i stadig større grad utfordringer bl.a med å kunne ta utstyr ut av drift for vedlikehold. Driftssikkerheten, dvs. kraftsystemets evne til å tåle uforutsette hendelser (bla.utfall av anleggsdeler), forutsetter at det finnes tilstrekkelig reserve både i stasjoner og forbindelser mellom disse. Selv om Jærnettet ble bygd med en god kapasitet, så er effektøkningen som følge av befolkningsveksten nå kommet dit at videre vekst vil svekke forsyningssikkerheten vesentlig. På Sør-Jæren er det små muligheter for å øke den lokale produksjonen for å møte kommende forbruksvekst. Det er heller ikke sannsynlig at tiltak innen energiøkonomisering eller omlegging av energisystemet tidsnok skal kunne forbedre kapasiteten/ dempe veksten. Sør- Jæren vil således være helt avhengig av en oppgradert infrastruktur for å sikre en pålitelig strømforsyning i de kommende årene. Behovet for en videre utvikling og forsterkning av Jærnettet er nærmere dokumentert i Lyse Elnett AS (2014): Behovsrapport: På vei mot framtidens Jærnett. side 18 av 149

19 3.2 INNMATING I ET FREMTIDIG SPENNINGSOPPGRADERT JÆRNETT En overgang fra 50 kv til 132 kv er et omfattende tiltak, da store deler av den eksisterende infrastrukturen må byttes ut. Et nytt nettsystem må ha kapasitet og fleksibilitet til å gi grunnlag for sikker drift og utviklingsmuligheter for minst 50 år frem i tid. På meldetidspuktet for Jærnettprosjektet var det fortsatt vesentlig usikkerhet omkring videreutviklingen av de ulike transmisjonsnettpunktene i regionen. Etter den tid er Bjerkreim transformatorstasjon besluttet utbygget i tilknytning til planer om innmating av vindkraft fra Bjerkreimsklyngen (februar 2017). Stasjonen antas å være klar til drift i løpet av Videre konsesjonssøkte Statnett Rogaland AS i desember 2016 bl.a en ny transmisjonsnettstasjon på Fagrafjell, som ligger på grensen mellom Time og Sandnes kommuner. Stasjonen forventes å kunne være klar til drift i 2022/2023. Basert på dette planlegger Lyse Elnett å etablere tosidig forsyning fra Fagrafjell/Stokkeland og Bjerkreim transformatorstasjoner inn i Jærnettet. Beslutningen om å bygge Bjerkreim 4 år før Fagrafjell gir grunnlag for en trinnvis utbygging av 132 kv systemet hvor de deler av 50 kv systemet som har god kapasitet og tilstand kan utnyttes lengre enn tilfellet hadde vært dersom Bjerkreim ikke ble realisert. Tosidig innmating vil gi en vesentlig økt fleksibilitet, med større muligheter for utkobling ved arbeid både i nord og sør. På sikt, når systemet i sin helhet er lagt over på 132 kv, vil effekten i systemet være av en slik størrelse at flere matepunkter vil være en forutsetning for å opprettholde fleksibilitet til å drifte og vedlikeholde både det overordnede distribusjonsnettet og deler av transmisjonsnettstasjonene i området. Løsningen vil, frem til Statnett har besluttet videre tiltak nord for Fagrafjell, redusere store deler av svakheten i transmisjonsnettsystemet hvor alle matende transmisjonsnettforbindelser samles i ett punkt. Det vil derfor være forsyningsmessig viktig å ha tosidig innmating i Jærnettet. Det vil også kunne være krevende med ytterligere forbindelser ut av Fagrafjell. Lyse Elnett sin primære løsning for fremtidig innmating i et 132 kv nett er å øke innmatingskapasiteten med to forbindelser fra nord og en forbindelse fra sør. Fra nord kan dette løses enten gjennom uttak fra en ny transmisjonsnettstasjon på Fagrafjell eller eventuelt ved en utbygging av eksisterende Stokkeland. Dersom stasjonen på Fagrafjell realiseres vil det være behov for to nye 132 kv forbindelser fra denne, hvorav en til Hatteland og en til, i første omgang, Håland. Dersom planene om en ny stasjon ikke lar seg realisere innen de skisserte tidsfrister, vil en måtte bygge de nye forbindelsene fra Hatteland og Håland inn til eksisterende 132 kv koblingsanlegg i Stokkeland transformatorstasjon. Etablering av Fagrafjell medfører behov for installasjon av 132/50 kv ytelse i Stokkeland. Statnett ønsker ikke å etablere 50 kv kapasitet i Fagrafjell, og ønsker samtidig å kunne hindre reinvesteringer i Stokkeland. Systemet vil fungere godt med en transformator som samspiller med 132/50 kv ytelsen etablert i Opstad. Alternativet er 2 transformatorer i Stokkeland til samme kostnad, men med redusert fleksibilitet pga. spenningsfall. Fra sør planlegges innmatingskapasitet løst gjennom et 132 kv uttak fra en ny Bjerkreim transformatorstasjon. Dette lar seg realisere til en forholdsvis lav kostnad, da tiltak i transmisjonsnettet er argumentert for gjennom vindkraft. Et slikt uttak vil også bidra til å øke side 19 av 149

20 nytteverdien av Bjerkreim transformatorstasjon. Med en overgangstransformator i Opstad vil det da være 50 kv drift mellom Opstad og Kjelland inntil riktig tidspunkt for overgang til 132 kv er klart, noe som trolig vil være etter Opstad transformatorstasjon, stasjonene sør for denne samt deler av Dalane Energi sitt 50 kv nett kan med et slikt tiltak forsynes fra Bjerkreim via Opstad hele året. I dagens situasjon kan forbindelsen fra sør (Kjelland) kun nyttes til og med Bø på vinterstid med høy last grunnet spenningsfall. Det er imidlertid et reinvesteringsbehov i stasjonene Bø og Hetland som vil komme før behovet for en eventuell overgang til 132 kv. Nettbilder for eksisterende nett samt situasjonen etter introduksjon av 132/50 kv transformering i Opstad og ny 132 kv forbindelse Bjerkreim - Opstad er vist i vedlegg VURDERTE SYSTEMLØSNINGER Som en alternativ systemløsning til Bjerkreim Opstad har man vurdert en løsning med utbygging av 132 kv mellom Kjelland og Opstad. Det forutsettes da at Kjelland beholdes som punkt i transmisjonsnettet og at Statnett installerer 420 eller 300/132 kv transformering i denne slik at stasjonen kan tilrettelegges som et fremtidig 132 kv uttak. Det er også et større behov for reinvesteringer i Kjelland. Flere forhold gjør at omsøkt løsning er å foretrekke fremfor en forsyningsvei på 132 kv fra Kjelland. Kostnadene ved å etablere en slik løsning vil være vesentlig høyere ( MNOK vs. 199 MNOK). I tillegg til lavere investeringskostnader vil løsningen også ha: noe høyere tap. redusert fleksibilitet og redundans frem til gjennomgående 132 kv kan etableres (mot ). Med omsøkt løsning oppnår man funksjonell 2-sidig forsyning både mot nord og sør allerede fra Linjen Kjelland (Slettebø) Hetland Bø Opstad som ble bygget i 2004 lar seg ikke oppgradere til 132 kv uten omfattende ombyggingstiltak. Omsøkt løsning gjør det mulig å utnytte denne investeringen betydelig lenger. Tiltak i Kjelland stasjon antas heller ikke å kunne være operative før tidligst ca Statnett sin beslutning om utbygging av Bjerkreim stasjon medførte derfor at denne løsningen ble forlatt. 3.4 VURDERTE UTBYGGINGSKONSEPTER FOR NY 132 KV FORBINDELSE Lyse Elnett har gjort en vurdering av aktuelle konseptløsninger for utbygging av en ny 132 kv forbindelse mellom Bjerkreim og Opstad transformatorstasjoner (Lyse Elnett AS, 2015: Uttak Bjerkreim transformatorstasjon konseptvurdering). Det ble her vurdert 5 ulike utbyggingskonsepter: Konsept 1: Koblingsstasjon på Mellomstrand. Nye 132 kv luftledninger Bjerkreim- Mellomstrand, Mellomstrand - Måkaknuten og Mellomstrand Opstad. Konsept 2: Dobbeltkurs 132 kv forbindelse Bjerkreim Mellomstrand og videre enkeltkurs 132 kv forbindelser Mellomstrand Måkaknuten og Mellomstrand Opstad. side 20 av 149

21 Konsept 3: To separate 132 kv forbindelser, hhv. Bjerkreim- Opstad og Bjerkreim Måkaknuten. Konsept 4: Måkaknuten transformatorstasjon. Nye 132 kv forbindelser Bjerkreim Måkaknuten og Måkaknuten Opstad. Konsept 5: Nye Bø stasjon. Nye 132 kv forbindelser Bjerkreim Måkaknuten og Bjerkreim Bø Opstad. Konseptene 2 og 3 har den klart laveste investeringskostnaden, og begge konseptene er MNOK rimeligere enn de øvrige alternativene. Ingen av de øvrige konseptene har heller signifikante samfunnsmessige fordeler som vil oppveie for økte investeringskostnader. Konsept 2 og 3 fremstår som teknisk og driftsmessig relativt likeverdige. Konsept 3 innebærer at det må bygges en ny frittstående linje mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Mellomstrand. Dette vil øke den miljømessige belastningen i dette området, hvor det finnes viktige miljøverdier. Konsept 2 innebærer muligheter for samlokalisering med 132 kv produksjonsradial fra vindkraftanleggene Måkaknuten/Stigafjellet. Løsningen vil gi mindre terrenginngrep i anleggsfasen og lavere fotavtrykk i driftsfasen enn konsept 3. Basert på dette valgte Lyse Elnett å videreføre konsept 2. For å tilrettelegge mulighetene for samlokalisering av infrastruktur søkte Lyse Produksjon AS konsesjon for en dobbeltkursløsning for 132 kv Måkaknuten vindkraftverk Bjerkreim. Løsningen ble konsesjonsgitt (NVE ). 3.5 SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV SYSTEMLØSNING Matende forsyning inn til Jærnettet nærmer seg grensen for overlast selv i N-0 tilfeller. Med gjeldende prognoser når man grensen vinteren 2023/2024. Spenningsforholdene ute i nettet synker også i takt med økende last. Dette gjelder spesielt for Opstad transformatorstasjon som i normaltilfeller representerer skillet mellom forsyning fra Stokkeland og Kjelland. Overordnede konseptanalyser av Jærnettet viser at 50 kv ikke egner seg som systemspenning i et system med den last og utstrekning som Jærnettet representerer. Det er således funnet rasjonelt å etablere 132 kv forsyning inn til området. Omsøkt tiltak er ikke del av melding sendt juni Bjerkreim transformatorstasjon var på dette tidspunkt ikke avklart, men omtalt som en mulighet. Nå som Bjerkreim er under bygging settes rammene for den samfunnsøkonomiske vurderingen opp mot en skissert løsning mot Kjelland. Omsøkt løsning defineres som 0 alternativ, det minste aktuelle tiltak som vil være reelt over tid. Selv om tiltaket har den laveste kostnaden vil det ha levedyktighet utover alternativ 1. Alt. 0: 132 kv forsyning fra Bjerkreim. Transmisjonsnettpunktet Bjerkreim er konsesjonsgitt og funnet samfunnsøkonomisk lønnsomt med det vindkraftvolumet som har bundet seg til den tekniske løsningen. Tilrettelegging for uttak var en del av denne løsningen. Alternativ 0 innebærer videre ny 132 kv linje, delvis samlokalisert med linje til Måkaknuten vindkraftverk, som ender i ny Opstad stasjon i Hå kommune. Prosjektet kan realiseres til Alt. 1: 132 kv forsyning fra Kjelland. Skiller seg vesentlig fra 0 alternativet da store investeringer må tas i Kjelland transmisjonsnettstasjon. Videre må det etableres ny linje fra Kjelland til Opstad transformatorstasjon. Det er lite trolig at en løsning via Kjelland vil kunne være realiserbar før ca Dette alene ville medføre at løsningen er uaktuell da matende side 21 av 149

22 forsyning inn til Jærnettet vil nå grensen for overlast vinteren 2023/2024 selv i N-0 tilfeller. For å kunne sammenlikne de to alternativene er det derfor teoretisk antatt at tiltaket er realiserbart +1-2 år fra alternativ 0. Fremdrift og teknisk løsning for Kjelland er usikker og Lyse Elnett kan kun grovt estimere nødvendige kostnader basert på kjente tall fra Bjerkreim og Fagrafjell prosjektene. Derav et stort spenn i kostnadene for alt. 1. Avstanden mellom Opstad og transmisjonsnettpunktene går også i favør av Bjerkreim (~20 kontra ~30 km). Det er vurdert om eksisterende Kjelland - Hetland Bø - Opstad lar seg oppgradere til 132 kv, noe som vil være svært krevende. Eventuell ombygging må gjøres AUS og innebærer heving av flere mastepunkt, noe som vil være krevende å utføre på en god måte. Denne forbindelsen ble bygget ny i Ny 132 kv må således bygges parallelt med dagens 50 kv og som ikke kan rives før Bø og Hetland også er lagt over på 132 kv. Det er ikke behov for tiltak i Bø og Hetland på kort sikt. Nedenfor vises en samfunnsøkonomisk sammenstilling av de to alternativene: Alternativ 0 1 Nåverdi ny 132 kv forbindelse 49 MNOK 65 MNOK Bjerkreim Opstad/ Kjelland - Opstad Nåverdi Ny Opstad 150 MNOK 148 MNOK Nåverdi Kjelland MNOK Nåverdi Tap 0 MNOK 22 MNOK Avbruddskostnad Svært positivt. Vesentlig forbedret for hele Jærnettet. Sum kvantifiserbare enheter, nåverdi. Forbedret etter ombygging, tar lenger tid. 199 MNOK MNOK Scenarioavhengighet Uavhengig Uavhengig Differansen i nåverdi for Opstad stasjon kommer av lengre tid før utbygging i påvente av nødvendige tiltak i Kjelland. Alternativ 0, hvor investeringer i Bjerkreim allerede er tatt gjennom produksjonstilknytningene, er klart fordelaktig å utnytte. Videre synergier mot fremtidig 132 kv system og samspill mot både Stokkeland/Fagrafjell og Kjelland gir økt nytte som ikke er kvantifisert, herunder: Økt nytte av Bjerkreim transformatorstasjon Bedre utnyttelse av reinvestert linetråd Vagle Kalberg Holen Bedre utnyttelse av forbindelsen Kjelland - Hetland Bø Opstad bygget i 2004 Tosidig mating mot 50 kv nett både sør og nord for Opstad representerer vesentlig forhøyet fleksibilitet. Omsøkt løsning er samfunnsøkonomisk lønnsom og gir et nødvendig teknisk grunnlag for videre utvikling av nettsystemet på Jæren og i Dalane. Tiltaket bygger videre på allerede side 22 av 149

23 igangsatte transmisjonsnettprosjekter, noe som gir grunnlag for økt nytte i disse og redusert usikkerhet knyttet til gjennomførbarhet og tidsplan for den omsøkte løsningen. Bjerkreim Opstad representerer således et viktig startpunkt og premiss for en omfattende nettoppgradering på Jæren. side 23 av 149

24 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 KRAV TIL TILTAK I OVERORDNET DISTRIBUSJONSNETT Utviklingen av strømnettet skal, i tråd med Energiloven, være samfunnsmessig rasjonell, jfr. Energiloven 1-2. Det innebærer at når beslutninger skal tas, må det vurderes at den samfunnsmessige nytten er større enn den samfunnsmessige kostnaden. St.meld. 14 ( ) legger føringer for hvordan overordnet distribusjonsnett skal planlegges og bygges. Det vises her til følgende generelle utbyggingspremisser: For nett fra over 22 kv og til og med 132 kv skal luftledning velges som hovedregel. Jordeller sjøkabel kan velges på begrensede delstrekninger dersom: luftledning er teknisk vanskelig eller umulig luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning kabling av eksisterende overordnet distribusjonsnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere spenningsnivå kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling Hovedbegrunnelsen for å velge luftledning er knyttet både til økonomi (vesentlig lavere kostnad per lengdeenhet), tekniske forhold (luftledning har mindre komplekse anlegg) og forsyningssikkerhet (luftledning har lavere feilprosent per lengdeenhet samt kortere reparasjonstid ved eventuelle feil). 4.2 BJERKREIM TRANSFORMATORSTASJON Statnett SF er gitt konsesjon for bygging av en ny transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim (ref. NVE ) for innmating av vindkraft samt et nettuttak tilpasset Lyse Elnett. Forberedende arbeid for bygging av stasjonen startet våren kv anleggene i Bjerkreim transformatorstasjon planlegges med plass til 9 felt, hvorav 3 transformatorfelt og 6 lednings-/ kabelfelt. I tillegg oppføres et kontrollbygg for Lyse Elnett på inntil 250 m 2. Figur 4.1 viser plassering og utforming av anlegget. Et enlinjeskjema for stasjonen er vist i vedlegg 17. Lyse Elnett søker om tilknytning av forbindelsen Bjerkreim Opstad i stasjonen. side 24 av 149

25 Figur 4.1. Utforming av Bjerkreim transformatorstasjon (Kilde: MTA plan, Statnett SF). 4.3 OPSTAD TRANSFORMATORSTASJON Dagens Opstad transformatorstasjon (figur 4.2) ble oppført i 1952 og er senere bygget på. Stasjonen er bygget i betong uten isolasjon og tildels i to etasjer. Bygget har flatt tak med tradisjonell taktekking. 50 kv anlegget består av 7 bestykkede felt, herav 4 linjefelt, 2 transformatorfelt og 1 koblingsbryterfelt. Det er installert 2 stk 50/22 kv transformatorer i stasjonen. Eksisterende stasjonstomt er ca m 2, og eies av Hå kommune. side 25 av 149

26 Figur 4.2. Eksisterende Opstad transformatorstasjon sett fra sørøst mot nordvest. En teknisk vurdering av bygget viser at det vil kreves omfattende arbeider for eventuelt å rehabilitere og utvide denne bl.a grunnet sprekkdannelser i yttervegger med noe korrosjon i armeringsjern. Videre må stasjonen eventuelt etterisoleres utvendig med ny platekledning. Inne i stasjonen er det trangt og lite hensiktsmessig med tanke på utvidelse. Lyse Elnett og Jæren Everk har en samordnet oppfatning om at kvaliteten på dagens bygningsmasse medfører at det ikke er aktuelt med videre bruk av eksisterende stasjonsbygg. Det vil bl.a være svært komplisert og kostnadskrevende å bygge om stasjonen slik at den kan tilfredsstille krav i beredskapsforskriften Omsøkt lokalisering Melding med forslag til utredningsprogram for spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad («Jærnettprosjektet») skisserte 3 mulige plasseringer av en ny Opstad transformatorstasjon (figur 4.3). side 26 av 149

27 Figur 4.3. Vurderte plasseringer av ny Opstad transformatorstasjon. I forbindelse med fastsettelse av utredningsprogrammet konkluderte NVE med at alternativ 1 ikke bør utredes videre da dette alternativet ligger for nært Åna fengsel med tanke på kulturverdi og verneverdi ved fengselet. I tillegg viser NVE til at plasseringen kan gi utfordringer med adkomst og trafikkavvikling og sikkerhetsrisiko ved fengselet. Dette alternativet er derfor forlatt og ikke utredet nærmere. Av de to gjenværende alternativene velger Lyse Elnett å konsesjonssøke en lokalisering av ny Opstad transformatorstasjon i tråd med alternativ 3. Hovedbegrunnelsen for dette er at alternativ 3 vil gi enklere tilkomst ved en sørlig trase for en ny 132 kv forbindelse Bjerkreim Opstad samt at lokaliseringsalternativ 2 ligger innenfor et areal definert som aktsomhetsområde for flom. Utredningsprogrammet viser til at det skal vurderes en ny plassering av Opstad transformatorstasjon som foreslått av Hå kommune. Hå kommune har i sin høringsuttalelse ikke nærmere spesifisert en ny lokalitet, men har påpekt at man anbefaler at det blir vurdert et alternativ som bruker lite matjord. Dette forholdet er ivaretatt ved at alternativ 1 ikke er videre vurdert, og at det er valgt en GIS- løsning for stasjonen. Innenfor dette er det videre forsøkt å minimalisere arealbruken, bl.a ved å velge en stasjonsløsning over to etasjer. Layout på stasjonen er tilrettelagt for å minimalisere arealbruk. Plassering av stasjonen er videre flyttet så langt mot gang- og sykkelvei langs Fv 181 som mulig. Samtidig er stasjonen lokalisert så nær eksisterende stasjon som mulig, hensyntatt eksisterende infrastruktur, for å redusere de samfunnsmessige kostnader ved flytting. Utredningsprogrammet spesifiserer videre at det skal vurderes om man bl.a i Opstad transformatorstasjon kan ha en delt løsning mellom 22 kv nettet og 132 kv nettet, der 22 kv anleggene blir stående i eksisterende stasjon. Dette har vært vurdert i samarbeid med Jæren Everk, men på grunn av tilstanden til eksisterende bygg har man ikke videreført en slik side 27 av 149

28 løsning. Som et alternativ har imidlertid mulighetene for å plassere 22 kv anleggene i et separat bygg vært vurdert (jfr. kap ). Arealbehovet for en ny stasjon vil være ca m 2. Av dette utgjør stasjonstomt med vedlikeholdssone 105x60 meter (6300 m 2 ) og areal for adkomstvei ca 400 m 2. Stasjonstomten vil i hovedsak disponeres til bygg for koblingsanlegg mm, nisjer for transformatorer og jordslutningsspole, innstrekkstativ/ kabelendemaster samt intern vei. Arealet vil gjerdes inne. Videre vil det utenfor gjerdet etableres en 5 meter bred vedlikeholdssone for å sikre området inn mot stasjonen. Stasjonen tilrettelegges for en gradvis overgang fra 50 kv til 132 kv drift. Overgang vil skje etter hvert som ledningene inn/ut av stasjonen oppgraderes til 132 kv, og vil omsøkes separat som følge av dette. Det omsøkes plassering av en ny Opstad transformatorstasjon i tråd med alternativ 3, sør for eksisterende stasjon. Et enlinjeskjema for stasjonen er vist i vedlegg Nytt gassisolert (GIS) koblingsanlegg En ny Opstad transformatorstasjon omsøkes med et nytt innendørs gassisolert 132 kv koblingsanlegg (GIS- anlegg). Isolasjonsmedium vil være SF6 gass, men stasjonen tilrettelegges for eventuell senere utskifting til et mer miljøvennlig isolasjonsmedium. Isolasjonsnivå vil være 145 kv, men anleggene vil driftes via en 132/50 kv overgangstransformator inntil omlegging av anleggene til 132 kv gradvis skjer. Koblingsanlegget omsøkes fra oppstart med følgende felt: 5 stk bryterfelt for forbindelser (Nærbø Opstad, Bjerkreim Opstad, Holen Opstad, Høg- Jæren vindkraftverk Opstad og Kjelland Bø - Opstad) 4 stk transformatorfelt for 132/50 kv og 50/22 kv transformatorer samt jordslutningsspole 1 stk bryterfelt for sammenkobling av samleskinner primært (50/132 kv) 1 stk reservefelt Stasjonen tilrettelegges med plass for en eventuell senere utvidelse av koblingsanlegget. Koblingsanlegget planlegges med dobbelt samleskinne og gaffelkonfigurasjon med en effektbryter og skillebrytere mot hver samleskinne for alle transformator og linjefelt Transformatorer Stasjonen omsøkes med 3 stk transformatorer installert. 1 stk 160 MVA overgangstransformator med omsetning 132/50 kv 1 stk 20 MVA transformator med omsetning 50/22 kv (flyttes fra eksisterende Opstad) for Jæren Everk 1 stk 25 MVA transformator med omsetning 50/22 kv (flyttes fra eksisterende Opstad) for Jæren Everk side 28 av 149

29 De to 50/22 kv transformatorene vil flyttes fra eksisterende Opstad stasjon. Transformatorene er relativt nye (hhv fra 1998 og 2010) og i god stand. Det er derfor rasjonelt å utnytte disse videre inntil det blir behov for nye 132/22 kv transformatorer. Installasjon av disse vil omsøkes separat når aktuelt (antatt ca ). Transformatornisjene vil tilrettelegges for en senere installasjon av 40 MVA transformatorer med omsetning 132/ 22 kv. Det vil også installeres to stasjonstransformatorer kv koblingsanlegg I stasjonen vil det installeres et 22 kv koblingsanlegg med to samleskinner for Jæren Everk med plass for 13 avganger. Stasjonen vil bli bygget med 17 felt, hvorav tre av disse er til krafttransformatorene, samt et koblingsfelt for samleskinnene Jordslutningsspole En av de omsøkte transformatornisjene vil bli benyttet til installasjon av en jordslutningsspole. Jordslutningsspolen vil tilkobles til overgangstransformatorens nullpunkt på 50 kv siden, og skal sikre tilstrekkelig spolekapasitet i dagens spolejordete 50 kv nett sør for Stokkeland. Jordslutningsspolen vil ha størrelse A Bygg Det nye stasjonsbygget vil oppføres etter gjeldende byggeteknisk forskrift (TEK 10 eller eventuelt TEK 17) så langt det passer for byggets formål. Bygningen vil sikres i henhold til beredskapsforskriften klasse 2. Bygget vil være i to etasjer. I tillegg vil det etableres en kabelkjeller. Bygningen vil være isolert, og taket vil ha ensidig fall. Utover de elektrotekniske anlegg vil bygget utrustes med toalett, spiserom og verksted (felles for både Jæren Everk og Lyse Elnett). Det vil være et funksjonelt skille mellom 132 (50) kv og 22 kv anleggene i stasjonen med separate adkomster. Transformatornisjer plasseres mot øst for å lette adkomst til disse og for å beskytte anleggene mot saltråk og snø, samt for å redusere arealbruk for stasjon og adkomtsvei. Koblingsanlegget plasseres i stasjonsbygningen orientert mot vest. 22 kv anlegget vil plasseres i første etasje, mens 132 kv anlegget plasseres i andre etasje. En situasjonsplan for stasjonsområdet er vist i figur 4.4. side 29 av 149

30 Figur 4.4. Ny Opstad transformatorstasjon, situasjonsplan Det har vært arbeidet med å finne et arkitektonisk utformingsuttrykk for stasjonen som kan harmonere og tilpasses med plasseringen i terrenget. Transformatornisjene vil orienteres mot side 30 av 149

31 øst, og være den mest synlige del av stasjonen for bl.a trafikk langs Fv Det er behov for å etablere brannskiller mellom transformatornisjene, og disse kan benyttes til i varierende grad å påvirke uttrykket til stasjonen. På overordnet nivå planlegges stasjonen utformet som vist i figur 4.5. Ytterligere illustrasjoner av stasjonen fra ulike innsynsperspektiver er vist i vedlegg 12. Endelig utforming vil beskrives i Miljø, Transport og Anleggsplan for prosjektet. Figur 4.5. Ny Opstad transformatorstasjon, foreløpige fasadetegning (sett fra nordøst) med ulike utforminger av brannskille mellom transformatorcellene. Øverste utforming er lagt til grunn for visualiseringer i vedlegg 12. side 31 av 149

32 Det vil tilrettelegges adkomst til stasjonen gjennom en avkjøring fra Fv 181. Avkjørsel og adkomstvei til stasjonsområdet er planlagt ut fra behovet for transport av transformatorer til/fra stasjonsbygningen. Grunneier vil i driftsfasen gis adkomst til jordbruksarealer via avkjørsel til stasjonen Masseutskifting I forbindelse med etableringen vil det være behov for utskifting av masser på stasjonsområdet. Det er anslått et behov for å ta ut ca m 3 masse (i hovedsak matjord, morenemasser og leire) fra stasjonsområdet. Dette vil mellomlagres i nærområdet og senere transporteres bort til sluttdisponering. En del av massene vil benyttes til gjenfylling etter at eksisterende stasjon er revet. Midlertidig masselager vil være lokalisert til et større riggområde som er planlagt nær stasjonen Riving av eksisterende stasjon Etter at en ny stasjon er etablert, anleggene driftssatt og stabil drift er oppnådd i en ny Opstad transformatorstasjon vil eksisterende stasjon avvikles og rives. Elektrotekniske anlegg vil gjenbrukes eller sluttdisponeres, mens bygningsmassen rives og sluttdisponeres i tråd med gjeldende regelverk for avfallshåndtering. Etter at dette er gjennomført vil tomten tilbakeleveres grunneier (Hå kommune) Alternative stasjonsløsninger I prinsippet foreligger to hovedmuligheter på overordnet nivå for utforming av nye stasjoner. Disse kan enten bygges som utendørs, luftisolerte anlegg (AIS) eller som kapslede, gassisolerte anlegg (GIS). Det er ulike fordeler/ ulemper ved de to stasjonstypene, både teknisk, økonomisk og arealmessig. Teknisk anses AIS å være en enklere løsning. Stasjonen vil ha noe lengre byggetid, men med større fleksibilitet mht. reparasjoner i og med at en kan gjøre dette med eget mannskap. Et AIS anlegg krever tilgang på større areal enn GIS, noe som gjør det mer krevende å finne en ny plassering nær eksisterende stasjoner for å unngå kostbar og omfattende flytting av distribusjonsnett. I tillegg vil en med valg av AIS på Opstad måtte beslaglegge større arealer med dyrket/dyrkbar jord. I utgangspunktet har det vært antatt at de to alternativene vil ha omtrent tilsvarende kostnadsnivå. En nærmere vurdering av dette viser imidlertid at GIS anlegg forventes å ligge noe lavere i pris enn tilsvarende anlegg bygget som AIS. Kostnadene for en GIS stasjon er beregnet til ca. 180 MNOK, mens en tilsvarende utrustet AIS stasjon forventes å kunne koste ca. 240 MNOK. Siden Opstad vil være en relativt stor og kompleks stasjon sammenliknet med øvrige stasjoner i Jærnettet vil kostnadsforskjellen være relativt betydelig i positiv favør av GIS. Basert på ønsker bl.a fra Jæren Everk og Hå kommune har også mulighetene for å plassere 22 kv anleggene i et separat bygg i tilknytning til transformatorceller og 132 kv koblingsanlegg vært vurdert. Hovedmotivasjonen for en slik løsning har vært å vurdere mulighetene for om dette kunne gi kostnadsinnsparinger sammenliknet med å plassere 22 kv og 132 kv anleggene i et felles bygg. Etter en samlet vurdering, der også regelverk og prosess er søkt side 32 av 149

33 avklart mot NVE, er dette alternativet forkastet, og Lyse Elnett og Jæren Everk er enige om at et slikt alternativ ikke skal videreføres. 4.4 NY 132 KV FORBINDELSE BJERKREIM - OPSTAD I planleggingen av trase mellom Bjerkreim og Opstad er det lagt til grunn følgende tekniske føringer: Føringene fra St.meld. 14 ( ). Dette betyr at traseen er planlagt som luftledning. Jordkabel omsøkes kun internt på stasjonsområdet. Det er søkt å finne en trase med færrest mulig vinkler, da vinkelpunkter vil øke både kostnader og synlighet. Videre er det lagt vekt på spesielt følgende forhold: Finne en trase i god avstand fra boliger, barnehager, skoler o.l. Vernede områder (naturreservat o.l.) skal unngås dersom mulig. Større kulturminneflater skal unngås dersom mulig. Nåværende og fremtidige utbyggingsområder skal unngås dersom mulig. Populære turområder skal unngås dersom mulig. Nye linjetraseer ble i første omgang vurdert basert på kartstudier, på bakgrunn av plasseringskriteriene skissert over. Deretter ble det gjennomført befaringer, som førte til enkelte justeringer av de opprinnelige forslagene. Det har videre vært gjennomført et forprosjekt for å vurdere detaljene nærmere. I denne prosessen har det vært tett dialog med bl.a berørte kommuner. Vurderte linjetraseer ble presentert i et åpent møte og ved en åpen kontordag, der det ble gitt anledning til å komme med innspill. Det var flere som benyttet seg av denne muligheten og kom med konkrete innspill om justeringer eller fjerning av alternativer. Den omsøkte traseen som er beskrevet nedenfor har tatt hensyn til en god del av disse innspillene Vurderte trasealternativer Når det gjelder trase mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Kartavoll, så er denne fastlagt gjennom konsesjon (NVE ) for en dobbeltkurs forbindelse 132 kv Måkaknuten vindkraftverk Bjerkreim. Det har ikke vært vurdert alternative løsninger for denne strekningen. Når det gjelder strekningen mellom Kartavoll og Opstad har det vært vurdert flere alternative traseløsninger (figur 4.6 og 4.7). side 33 av 149

34 Figur 4.6. Vurderte traseløsninger Kartavoll Skjeret Figur 4.7. Vurderte traseløsninger Skjeret - Opstad Fra Kartavoll har det i hovedsak vært to mulige utgangspunkt for avgrening fra dobbelkurslinjen. Det ene utgangspunktet er å gå ut i fra en mast som vil bli stående nær side 34 av 149

35 Mellomstrandsvatnet. Det andre alternativet er noe lenger nord, noe som betyr å føre dobbelkurslinjen i noen flere spenn og dele linjene nordvest for Storafjellet (Alt 1.0, 1.2 og 1.3). Det er også vurdert noen varianter av 1.0 (1.1.1), men ingen av disse gir noen vesentlige fordeler. Det er ikke laget kostnadsestimat for disse variantene, men det kan antas at de har noe høyere kostnader sammenliknet med 1.0 ettersom de er noe lenger. I en tidlig fase ble det også vurdert et alternativ 1.5, på sørsiden av Fv 504 Buevegen og nærmere Storamoset. Dette alternativet ble tidlig lagt bort, basert bl.a på tilbakemeldinger fra lokale interessenter. Alternativet ville gitt større konflikt med kulturminner og ha større visuelle ulemper. Det er vurdert to alternative løsninger for å passere Åna fengsel, henholdsvis på nordsiden (alternativ 1.1) og sørsiden (alternativ 1.0) av fengselet. Estimerte investeringskostnader ved ulike trasealternativer er vist i tabell 4.1. Tabell 4.1. Estimert investeringskostnad for ulike trasealternativer Kartavoll Opstad (MNOK2017). Alt. 1.0 Alt. 1.1 Alt. 1.2 Alt. 1.3 Alt. 1.4 Total kostnad 46,0 49,7 48,2 46,4 45,0 Samlet sett velger Lyse Elnett å omsøke trasealternativ 1.4, bl.a fordi denne traseen har lavest estimert investeringskostnad og lavest nettap. Videre vil dette alternativet gi den enkleste tekniske løsningen både i anleggs- og driftsfase. Det er spesielt kryssingen av eksisterende 300 kv forbindelse som vil kunne være teknisk krevende. Alternativ 1.4 har størst avstand til overliggende 300 kv linje Stokkeland-Kjelland i krysningspunktet. Alternativ 1.0, 1.2 og 1.3 har mindre avstander til 300 kv linjen og det ville trolig ikke vært mulig å ha toppline i krysningsspennet ved disse alternativene. Vurderingen av konsekvenser ved gjennomføring av prosjektet (kap. 5) viser videre at det er små forskjeller i konsekvenser mellom alternativene. Det er således ikke andre trasealternativer som fremstår vesentlig bedre enn omsøkt trase Omsøkt trase Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av trase på strekningen mellom Bjerkreim og Opstad transformatorstasjoner. Totalt lengde for forbindelsen vil være ca. 17,9 km, fordelt på 6,9 km mellom Bjerkreim og Kartavoll og 11 km mellom Kartavoll og Opstad Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll Mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Kartavoll vil den nye 132 kv forbindelsen føres på konsesjonsgitt dobbeltkurs masterekke sammen med 132 kv forbindelse mellom Måkaknuten vindkraftverk og Bjerkreim transformatorstasjon (ref. NVE ), jfr. figur 4.8. side 35 av 149

36 Figur 4.8. Konsesjonsgitt trase på strekningen Bjerkreim transformatorstasjon - Kartavoll side 36 av 149

37 Kartavoll Opstad transformatorstasjon Omsøkt trase tar utgangspunkt i mast 30 på dobbeltkursledningen Måkaknuten vindkraftverk Bjerkreim transformatorstasjon (jfr. figur 4.9). Avgreiningsmasten er plassert i overkant av dyrkbart område like ved Mellomstrandsvatnet. Figur 4.9. Avgreiningspunkt ved Mellomstrandsvatnet i Time kommune. Fra avgreningspunktet krysser traseen under eksisterende 300 kv-ledning Kjelland Stokkeland, for så å skrå over åsen vest for Storafjellet. Deretter krysser traseen Litlamoset, og føres mellom gårdene Myrane og Skjeret. Traseen passerer videre sør for Høg-Jæren vindkraftverk i tilstrekkelig avstand fra vindmøllene. Deretter føres traseen videre mot vest på sørsiden av gårdene Tjelmsenga, Nygard og Åna fengsel, men på nordsiden av gårdene Myrvoll, Småvarden, Elvarulla, Bjorheim og Tvihaug. Ca. 500 meter sørvest for Åna fengsel møter traseen eksisterende 50 kv ledning Kjelland Opstad som på de siste 400 meter bygges om slik at begge ledningene føres parallelt inn på et innstrekkstativ/endemast inne på området til en ny Opstad transformatorstasjon. Innføringen i stasjonen planlegges med jordkabel. Traseen er nærmere illustrert i figur samt vedlegg 1-4. side 37 av 149

38 Figur Omsøkt trase på strekningen Kartavoll Skjeret Figur Omsøkt trase på strekningen Skjeret - Småvarden side 38 av 149

39 Figur Omsøkt trase på strekningen Småvarden - Opstad Utforming Bjerkreim transformatorstasjon - Kartavoll Mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Kartavoll er det gitt konsesjon for en dobbeltkurs forbindelse i vinkelståmaster med vertikaloppheng. Masterekken vil være felles for forbindelsene Bjerkreim Opstad og Måkaknuten vindkraftverk Bjerkreim, og parallellføres med eksisterende 300 kv forbindelse Kjelland Stokkeland på den aktuelle strekningen. Mastebilde for forbindelsen er vist i figur side 39 av 149

40 Figur Mastebilde for konsesjonsgitt forbindelse Bjerkreim transformatorstasjon - Kartavoll Lyse Elnett søker konsesjon for å strekke og benytte trådtype 685-Al 59 (legert aluminiumsline) på denne del av forbindelsen. Forbindelsen planlegges med én overliggende jordtråd med fiber for kommunikasjon (OPGW) Kartavoll Opstad transformatorstasjon Det har vært vurdert flere mulige tekniske løsninger for strekningen mellom Kartavoll og Opstad transformatorstasjon. På strekningen er det valgt master i kompositt og stål. Stål vil benyttes i vinkel- og forankringsmaster, mens kompositt vil benyttes på bæremaster. Etter en samlet vurdering konsesjonssøkes bruk av H-master med planoppheng (figur 4.14). En slik løsning gir noe større fotavtrykk og trasebredde enn trekantoppheng. Mastene vil bli noe lavere, og dermed mindre visuelt dominerende i det åpne landskapet, enn ved trekantoppheng. Videre er planoppheng vurdert som en teknisk bedre løsning i det aktuelle området, hvor forbindelsen kan bli utsatt for ising. Langs traseen ser det samtidig ut til å være mulig å finne gode masteplasseringer for å minimalisere ulempene for landbruksdrift. Videre er det vurdert at planoppheng gir mindre kollisjonsrisiko for fugl, noe som kan være spesielt viktig i det aktuelle området hvor det periodevis går et omfattende trekk av bl.a rovfugl. Høyden på linjene vil tilpasses slik at de ikke er til hinder for vanlig landbruksdrift i området. Typisk avstand mellom mastepunktene vil være m. Maskiner med en høyde på opptil ca 7 m begynner å bli relativt vanlige i området. side 40 av 149

41 Figur Omsøkt mastebilde Kartavoll Opstad. Bæremast i kompositt til venstre, vinkel- / forankringsmast i stål til høyre. Lyse Elnett søker konsesjon for å strekke og benytte trådtype 685-Al 59 (legert aluminiumsline) på forbindelsen. Forbindelsen planlegges med to overliggende jordtråder der minst vil ha innlagt fiber for kommunikasjon. Forbindelsen vil termineres i kabelendemast eller innstrekkstativ inne på området til en ny Opstad transformatorstasjon. Eksempel på utforming av et innstrekkstativ er vist i figur Figur Mulig utforming av innstrekkstativ side 41 av 149

42 En kabelendemast kan ha tilsvarende utforming som en forankringsmast (jfr. figur 4.14). Innstrekksstativ gir noen fordeler sammenlignet med kabelendemast. Det vil være enklere å føre flere kabelsett opp i stativet og samtidig overholde gode avstander mellom kabelsettene. Dette kan ha betydning for at ikke begge kabelsettene blir berørt ved en feil/brann på det ene settet, samt at det kan være enklere og raskere å utføre reparasjonsarbeid. En kabelendemast på sin side kan se noe ryddigere ut og kan dermed være et bedre valg med tanke på estetikk. Alle illustrasjoner av stasjonen er visualisert med bruk av innstrekkstativ. Uavhengig om det blir innstrekksstativ eller kabelendemast vil disse plasseres slik at kraftledningene parallelføres med en avstand på 10 m mellom ytterfasene. Tabell 4.2 oppsummerer de tekniske egenskapene til forbindelsen Kartavoll- Opstad. Tabell 4.2. Tekniske data for forbindelsen Kartavoll - Opstad Traselengde 10,98 km Mastehøyde m Snitthøyde 22 m Strømførende liner 3 stk. legert aluminium 685-Al59 (ca A v/ 20 o C) Toppliner 1 stk. OPGW + 1 stk. FeAl Goll eller tilsvarende legert line Mastemateriale vinkel- og Kone stålrørsmaster med betongfundament forankringsmaster Mastemateriale bæremaster Kone komposittmaster Traversmateriale Varmforsinket stål Faseavstand 5 m Isolasjonsnivå 145 kv Isolatortype Isolatorer av herdet glass Nødvendig rettighetsbelte 30 m bredde totalt Jordkabel Fra kabelendemast eller innstrekkstativ vil forbindelsen føres inn i stasjonen gjennom et jordkabelanlegg plassert inne på tomteområdet. Trase vil være felles med kabeltrase for 50 kv forbindelsen Kjelland Opstad. Anlegget omsøkes som 3x1x1600 mm² PEX (=plast) isolert kabel med isolasjonsnivå 145 kv. Endelig detaljprosjektering vil avgjøre om det vil være behov for ett eller to kabelsett. Lyse Elnett har denne type kabel som standard i nettet, noe som letter tilgangen til reservemateriell og opplæring av mannskap. Totalt lengde på kabelanlegget vil være ca. 60 m. 4.5 MINDRE OMLEGGING AV DELER AV EKSISTERENDE 50 KV FORBINDELSE KJELLAND - OPSTAD Det er behov for å legge om deler av eksisterende 50 kv forbindelse Kjelland Opstad, både i anleggsfasen (for å skaffe tilrettelegge for bygging av Bjerkreim Opstad) og i driftsfasen slik at det kan oppnås en helhetlig innføring til stasjonsområdet fra sør. I driftsfasen vil eksisterende forbindelse bli omlagt mot vest fra mast 4 og inn til ny Opstad transformatorstasjon slik at det oppnås parallellføring med ny forbindelse Bjerkreim Opstad (figur 4.16). Fra kabelendemast eller innstrekkstativ vil forbindelsen føres inn i stasjonen gjennom et jordkabelanlegg plassert inne på tomteområdet. side 42 av 149

43 Avstanden mellom Bjerkreim-Opstad og Kjelland - Opstad inn mot ny transformatorstasjon vil være ca. 10 m mellom ytterfasene. For alle master som blir berørt av omlegging vil det benyttes samme type master som for Bjerkreim Opstad. Figur Felles trase Bjerkreim Opstad og Kjelland - Opstad inn mot ny Opstad transformatorstasjon. I anleggsfasen vil det være behov for midlertidig kabling forbi stasjonsområdet og inn i eksisterende stasjon. Planlagt trase er vist i figur 4.16 og Lengde på det midlertidige kabelanlegget vil være om lag 250 m. Jordkabelanlegget omsøkes som 3x1x1200 mm² PEX (=plast) isolert kabel med isolasjonsnivå 50 kv. 4.6 MINDRE OMLEGGING AV DELER AV EKSISTERENDE 50 KV FORBINDELSE NÆRBØ OPSTAD Det er behov for å legge om eksisterende 50 kv forbindelse Nærbø Opstad og forlenge denne inn til en ny stasjon. Planlagt trase, inkl. skjøtegrop, er vist i figur Anlegget omsøkes som 3x1x1200 mm² PEX (=plast) isolert kabel med isolasjonsnivå 50 kv. Total lengde på kabelanlegget vil være ca. 200 m. Figur 4.18 viser et typisk grøftesnitt med forlegging av ett 50kV kabelsett i tett trekant. Traseen planlegges i utgangspunktet ved boring under Fv 181 for å ta hensyn til den spesielle steingarden som ligger langs veien i dette området. side 43 av 149

44 Figur Traseer for omsøkte endringer i jordkabelforbindelser Kjelland Opstad (midlertidig) og Nærbø Opstad. side 44 av 149

45 Figur Eksempel på grøftesnitt, ett 50 kv kabelsett forlagt i tett trekant KV JORDKABELANLEGG Det går flere kabler ut fra det eksisterende 22 kv koblingsanlegget i dagens Opstad stasjon, og disse må legges frem til en ny stasjon som følge av utbyggingen. Dette vil gjennomføres av Jæren Everk innenfor eksisterende områdekonsesjon. 4.8 VEIER OG RIGGOMRÅDER I forbindelse med bygging av tiltaket er det behov for å etablere midlertidige riggområder i anleggsfasen bl.a for mellomlagring av masser, plassering av utstyr og materiell, samt for tilgang til ledningstraseen via veier og terrengtransport. Riggområdene vil være fra ca. 2 til 4 dekar, men det vil også være behov for enkelte større områder (over 10 daa.). Riggområdene vil bli benyttet til blant annet lagring av materiell og premontering av masteseksjoner for videre transport ut i ledningstraseen. De vil også bli brukt som helikopterplasser for transport til og fra anleggsarbeidet i traséen, og som utgangspunkt for transport av kjøretøyer, der transport på bakken er hensiktsmessig. Noen riggområder vil bli brukt som vinsj og/ eller trommelplasser i forbindelse med oppstrekking av linene. På noen av riggområdene kan det bli etablert brakkerigger. Omsøkte veier og riggområder som vist i tabell 4.3 og 4.4 samt figur , jfr. også vedlegg side 45 av 149

46 Tabell 4.3. Omsøkte rettigheter, veier og kjørespor. Lyse Elnett omsøker bruk/opprusting i tråd med beskrivelsen i kolonnen "bruk av vei". Veinummer i tabellen henviser til tilsvarende nummer på kart for den enkelte vei. Veinummer Område Bruk av vei 1 Åna fengsel Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 2 Åna fengsel Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 3 Åna fengsel Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 4 Bjorheim Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 5 Bjorheim Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 6 Elvarulla Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 7 Elvarulla Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 8 Småvarden Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 9 Småvarden Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 10 Småvarden Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 11 Småvarden Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 12 Småvarden Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 13 Myrvoll Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 14 Myrvoll Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 15 Olsholen Bruk av eksisterende vei 16 Skjeret Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 17 Skjeret Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 18 Reimestølen Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 19 Reimestølen/Skjeret Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 20 Skjeret/Sævreid Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 21 Sævreid Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 22 Myrane Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 23 Myrane Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 24 Kartavoll Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 25 Kartavoll Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 26 Kartavoll Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 27 Mellomstrand Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 28 Mellomstrand Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 29 Kartavoll Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 30 Kartavoll Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 31 Brusali Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 32 Brusali Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei 33 Brusali/Fjellund Bruk og mulig oppgradering av eksisterende vei side 46 av 149

47 Tabell 4.4. Omsøkte rettigheter, midlertidige riggområder. Riggplassnummer i tabellen henviser til tilsvarende nummer på kart for det enkelte område. Riggplassnummer Område Beskrivelse 1 Opstad transformatorstasjon Midlertidig riggområde på dyrka mark 2 Åna fengsel Midlertidig riggområde på dyrka mark 3 Bjorheim Midlertidig riggområde på impediment/myr 4 Småvarden Midlertidig riggområde på impediment/innmarksbeite 5 Olsholen Midlertidig riggområde på impediment 6 Olsholen Midlertidig riggområde på impediment/dyrka mark/beite 7 Kartavoll Midlertidig riggområde på innmarksbeite 8 Mellomstrand Midlertidig riggområde på dyrka mark 9 Mellomstrand Midlertidig riggområde på impediment 10 Åna fengsel Midlertidig riggområde på dyrka mark Figur Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Opstad side 47 av 149

48 Figur Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Opstad - Myrvoll Figur Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Myrvoll - Kartavoll side 48 av 149

49 Figur Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Kartavoll - Stølsvatnet side 49 av 149

50 Figur Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Stølsvatnet Bjerkreim transformatorstasjon 4.9 BYGGING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Detaljer knyttet til behovet for installasjon, drift og vedlikehold inklusiv transportbehov vil først bli klart når anleggene er ferdig prosjektert og byggemetoder er valgt. Nedenfor gis derfor bare en generell beskrivelse av behovet. I forkant av byggestart vil det utarbeides en side 50 av 149

51 egen MTA plan (Miljø, Transport og Anleggsplan) som nærmere beskriver detaljene i hvordan utbyggingen skal foregå samt hvilke tiltak som skal gjennomføres for å unngå eller redusere negative virkninger. Denne planen vil sendes på høring til berørte parter, og skal godkjennes av NVE før anleggsstart Ny Opstad transformatorstasjon Det forventes en byggetid på om lag 2 år fra oppstart av grunnarbeider til ferdig idriftsatt anlegg. Grunnarbeidene forventes å ha en varighet på inntil 1/2 år og vil innebære anleggsvirksomhet med massutskifting, graving/ sprenging, støping av transformatorsjakter/fundamenter og tungtransport. De elektrotekniske anleggene forventes å bli produsert ved fabrikker i Norge eller utlandet, for deretter å bli fraktet til Opstad for montasje på stedet. I driftsfasen vil stasjonen normalt være ubemannet, og kreve tilnærmet samme grad av vedlikehold og inspeksjon som stasjonen gjør i dag. Anleggene vil overvåkes fra Lyse Elnett sin driftssentral på Tronsholen i Sandnes kommune Luftledning Materiell i form av mastedeler, liner, isolatorer, fundamenter/betong og anleggsutstyr som f.eks. lastebiler/gravemaskin og vinsjer, må fraktes til masteplassene. Der det er lett terreng vil det ved fundamentering og mastemontering i stor utstrekning bli benyttet bakketransport på eksisterende veier og i terrenget. Dette vil i nødvendig utstrekning bli supplert med helikoptertransport. Forsterkning/utbedring av eksisterende traktor- og skogsbilveier vil være aktuelt. Private veier forutsettes benyttet i den grad de inngår som naturlige adkomster til de enkelte mastepunktene. Transport utenfor traktor- og skogsbilvei vil foregå med terrengkjøretøy i ledningstraseen eller i terrenget fra nærmeste vei. Det kan være aktuelt å gjøre mindre terrenginngrep for å tilrettelegge for terrenggående kjøretøy. Når anlegget er i drift vil det foregå rutinemessig forebyggende vedlikeholdsarbeid, som for eksempel rydding av vegetasjon. Det vil i driftsfasen bli et byggeforbuds- og skogryddingsbelte på ca. 30 meter langs traseen (figur 4.24). I skoghellinger og ved lange spenn kan byggeforbuds- og skogryddingsbeltet bli noe større. Figur Typisk byggeforbuds- og skogryddingsbelte langs en 132 kv luftledning. side 51 av 149

52 4.9.3 Jordkabel I anleggsperioden vil det i tillegg til anleggsaktivitet med tilhørende maskiner være behov for å transportere masser og utstyr ut og inn. Etter at kablene er nedgravd tilbakeføres terrenget i hovedsak til opprinnelig tilstand. Sikringssonen for kabelanlegg Bjerkreim Opstad og Kjelland Opstad vil i sin helhet befinne seg innenfor stasjonsområdet. Kabeltrase for forbindelsene Nærbø Opstad vil båndlegge en sikringssone på ca. 6,3 meter langs traseen. Innenfor sikringssonen har ikke grunneier anledning til å plante, bygge, endre terreng e.l., uten eventuelt etter nærmere avtale med Lyse Elnett RISIKO OG SIKKERHET Det har vært gjort en foreløpig risikoanalyse av de omsøkte løsningene. Denne har ikke identifisert hendelser som tilsier at trasealternativ eller stasjonsplassering bør endres. De risikoreduserende tiltak som ble identifisert i analysen vurderes som gjennomførbare, og vil følges opp videre. En beregning av klimalaster langs ledningstrase for ny 132 kv forbindelse Bjerkreim Opstad viser til dels høye mulige is- og vindlaster. Dette vil tas hensyn til ved dimensjonering av de tekniske løsningene på strekningen. Et aktsomhetsområde for flom langs vassdraget nord for eksisterende stasjon er hensyntatt gjennom valg av alternativ 3 for lokalisering av en ny Opstad transformatorstasjon TIDSPLAN NVE vil være ansvarlig myndighet for den videre prosessen. Hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen er vist i tabell 4.5. Selve byggeperioden planlegges å vare i ca. 2 år. Tabell 4.5. Hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen. Aktivitet Konsesjonsbehandling (NVE) Detaljering, anskaffelse og forberedelse utbygging Byggeperiode Idriftsettelse side 52 av 149

53 4.12 KOSTNADER De forventede investeringskostnader for tiltaket er oppsummert i tabell 4.6. Estimatene har en usikkerhet på +/- 20%. Tabell 4.6. Forventede investeringskostnader for tiltaket. Alle tall i MNOK2017 Kostnadselement Kostnad Bjerkreim transformatorstasjon (Lyse Elnett andel av stasjon) 140 Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim Opstad 70 Ny Opstad transformatorstasjon inkl. omlegging av infrastruktur 180 Totalt 390 Årlige driftskostnader er anslått til ca. 6 MNOK2017. side 53 av 149

54 5. KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Dette kapittelet inneholder en vurdering av konsekvensene ved gjennomføring av prosjektet. For flere av utredningstemaene finnes egne underlagsrapporter: Andreassen, E. J. (2017). Fornying av Opstad transformatorstasjon. Vurdering av eksternstøy fra eksisterende og ny transformatorstasjon. SINUS rapport R01 Engedal, Ø. (2017). Konsekvensutgreiing. Bjerkreim - Opstad 132 kv uttak, Opstad Kartavoll. Time og Hå k. Kulturminne og kulturmiljø. Rådgjevande Arkeologar. Rapport Hettervik, G.K. (2017). Ny strømlinje Kartavoll Opstad. Landskap, friluftsliv, reiseliv. Rambøll. Rapport, Tysse, T. (2017): Konsekvenser for naturmangfold ved etablering av 132 kv ledning Kartavoll Opstad. Ecofact rapport: 577. Disse underlagsrapportene utgjør vedlegg til søknaden, og er tilgjengelig på følgende nettadresse: Underlagsrapportene vil også bli gjort tilgjengelig på NVE sine nettsider i forbindelse med høring av søknaden. Det vises til disse rapportene for en nærmere beskrivelse av datagrunnlag, utredningsmetodikk mv. Underlagsrapportene omhandler strekningen mellom Kartavoll og Opstad, siden plassering av master for en ny 132 kv dobbeltkurs forbindelse mellom Bjekreim og Kartavoll allerede er konsesjonsgitt. Beskrivelse av konsekvenser for dobbelkursforbindelsen er hentet fra NVE s beskrivelse i bakgrunn for konsesjonsvedtak for denne forbindelsen. Hovedbildet er at ingen av de omsøkte løsningene har miljøvirkninger som anses så omfattende at de ikke bør bygges. Eventuelle avbøtende tiltak for ytterligere å redusere miljøvirkningene er nærmere omtalt i kap LANDSKAP OG OPPLEVELSESVERDI Virkningen på landskapet, og da spesielt opplevelsesverdien av fine natur- og kulturlandskap, er ofte vurdert som den viktigste negative virkningen av kraftledninger. En 132 kv luftledning har såpass store dimensjoner at den kan virke dominerende i åpne landskapsrom. Mye av konfliktene knyttet til kraftledninger har vært relatert til at de bryter med landskap og estetiske verdier. Inntrykket og opplevelsen av kraftledninger i landskapet er preget av verdigrunnlag, holdninger, interesser, kunnskap og psykologiske aspekter. Konfliktaspektene ved kraftledninger i landskapet er knyttet til både den estetiske opplevelsen og bevaring av landskapsverdier. Forholdet til og den historiske relasjonen til landskapet og omgivelsene er en viktig faktor for mange. Slik sett vil grad av berørthet for den enkelte kunne være veldig forskjellig. En landskapsanalyse kan følgelig ikke være representativ for hvordan kraftledningen i landskapet oppfattes av den enkelte bruker, og vil måtte fokusere på hvordan ledningen er tilpasset landskapet, landskapets sårbarhet og rent estetiske forhold. Landskapstype og landskapets karakter har stor betydning for den virkning en kraftledning vil ha på landskapet. Generelt sett vil åpne landskap være mer sårbart for inngrep av denne side 54 av 149

55 kategori enn et landskap med skiftende topografi. Virkningene er imidlertid ikke absolutte, da landskapets inngrepsstatus og utformingen av inngrepene har stor betydning for hvordan et nytt tiltak vil påvirke landskapet. I skogsterreng vil ryddegaten i skogen (ca. 30 m bredde) kunne bli den mest dominerende landskapsvirkningen. Master (galvanisert stål/ kompositt), liner (aluminium) og isolatorer (glass) vil også kunne skinne i sollyset, avhengig av innfallsvinkelen for lyset. I det aktuelle prosjektet ligger også inne korte strekninger med jordkabel. Legging av jordkabel medfører noe større landskapsinngrep i anleggsfasen. Der traseen ikke ligger i offentlig veinett legges det til grunn at det er muligheter for å planlegge og gjennomføre tiltaket på en slik måte at inngrepet etter en revegeteringsperiode vil være lite synlig i landskapet Konsekvensvurdering Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll Fra Mellomstrand og mot Bjerkreim transformatorstasjon føres traseen opp av dalbunnen og inn i noe høyereliggende områder. Fra Kartavannet føres ledningen ned i Brusalia. Den eksisterende 300 kv ledningen krysser nordre del av Stølvatnet, og går videre sørover på høydedrag øst for vannet. Traseen går like øst for gården Fjellund. Sørøst for gården vil ledningen krysse over en smal dalgang og føres opp på et høydedrag ved nordenden av Hagavatnet. En arm av Hagavatnet krysses med et luftspenn på ca. 200 meter. Traseen går videre over i en markert dalgang med lengderetning sørøst-nordvest. Videre vil ledningen følge den nordre og mer høyereliggende siden av dalen frem til Bjerkreim transformatorstasjon. Etter NVEs vurdering vil nærvirkningene av en ny ledning bli sterkt påvirket av den eksisterende 300 kv ledningen. De nye mastene vil være mer synlig enn de tidligere konsesjonsgitte tremastene fordi de er høyere og har ledninger i flere høyder. NVE mener imidlertid at de nye mastene harmoniserer bedre med 300 kv som den parallellføres med, både i høyde, materialvalg og i utforming. Alternativet til den omsøkte dobbeltkursmasten blir to enkeltkursmaster på denne strekningen, og NVE mener at det er vesentlig bedre visuelt sett å ha to ledninger med stålmaster samlet som omsøkt, enn å ha tre ledninger med relativt store dimensjonsforskjeller på denne strekningen. Det er ingen som bor i området men ledningen vil være synlig fra avstand fra turområder og berøre turmålet Brusaknuten (430 Moh). Brusaknuten, Jærens høyeste topp, allerede preget av eksisterende 300 kvledning, og NVE mener endringen av master gir små visuelle virkninger for utsiktspunktet Visuelt mener derfor NVE at omsøkte endring vil føre til at ledningen blir noe mer synlig, men at det på sikt vil medføre en bedre løsning også visuelt fordi man unngår ytterligere en ledning på strekningen Konsekvensvurdering Kartavoll - Opstad Området ligger innenfor tre ulike landskapsregioner og strekker seg fra et kupert terreng i øst med bergkoller og daler i et variert mønster, gjennom det bølgende morenelandskapet på Høg-Jæren, for til slutt å ende opp i det vide og åpne slettelandskapet på Låg-Jæren i vest. Terrenget synker fra rundt 360 m.o.h. ved Storafjellet ovenfor Kartavoll og ned til 74 m.o.h. på Opstad. side 55 av 149

56 Overordnet sett har dal- og heilandskapet et småskala preg med mange mindre romdannelser. Landskapsområdet på Låg-Jæren og Høg-Jæren derimot er storskala og åpent, med terrengformer som gir lange utsyn. Høg-Jæren ligger rundt meter over havet, og stiger jevnt opp mot øst. Morenelandskapet har en rekke karakteristiske og bølgende former, som gjør det særpreget og storslagent. I motsetning til i heilandskapet på Høg-Jæren trer fjellet mer frem i dagen i den østlige delen av utredningsområdet. Her er det et til dels åpent og nakent dal- og heilandskap, karakterisert med parallelle og rettlinjede sørvest- og nordøstgående daler. Flere store og små vann sammen med bekker og elver får en dominerende virkning i det åpne landskapet, og er viktige element i landskapsopplevelsen. Storamoset ligger som selve hjertet i dette området. Det tykke morenedekket gir grobunn for lyng og myr i mosaikk med stein og blokker. Her er fortsatt store arealer med kulturbeite i kontrast til de intensivt drevne jordbruksmarkene og enkelte skogbelter og trerekker. Slettelandskapet på Låg-Jæren. Landskapet stiger gradvis opp mot Høg-Jæren. Synesvarden, like øst for linjetraseen, er vernet som landskapsvernområde ut fra et særegent dyre- og planteliv, kulturminner, kvartærgeologiske landskapsformer og fordi området har stor verdi for naturopplevelse. Synesvarden er, sammen med myrområdene nord for Bueveien, prioritert som meget vakkert landskap. side 56 av 149

57 Storamoset og Synesvarden Mellomstrandvatnet Tvihaugbekken Ulvarudlå Innenfor utredningsområdet er det flere mellomstore bruk som ligger spredt langs linjetraseen. Atkomstveier ligger i tilknytning til gårdsbrukene, mens driftsveier fører ut i utmarksområdene. Rv 504 Bueveien krysser over Høg-Jæren og forbinder Rv 44 på Låg- Jæren med E39 i øst. Et vindkraftanlegg er dominerende i det flate og åpne heilandskapet, med sine 32 vindturbiner på 80 meter og med vingespenn på 93 meter. Mastene til en 300 kv stømlinje preger heilandskapet i øst. Begge anleggene bryter helheten i landskapsbildet. Vindmølleparken på Høg-Jæren er dominerende i landskapsbildet - her sett fra Tovdalsvegen. Utredningsområdets landskapsverdi er først og fremst knyttet til det åpne og bølgete heilandskapet, hvor morenemasser og berg i veksling med kulturmark gir området en harmonisk sammenheng og særegenhet. Et vidt utsyn over det flate slettelandet og havet i vest samt kontrasten til det knudrete berglandskapet i øst gir en landskapsopplevelse med stor intensitet. side 57 av 149

58 Kulturlandskap Mellomstrandvatnet ved Vannene er viktige landskapselement. Litlamoset og heilandskapet i øst. Hele forbindelsen mellom Kartavoll og Opstad vil være en ny linjetrasé som visuelt sett vil bryte opp det helhetlige og sammenhengende jordbruks- og heiområdet. Både alternativ 1.0 mellom Opstad og Småvarden og alternativ 1.1 vil bli ført over et vidåpent jordbrukslandskap nede på Jærsletten og oppover mot Høg-Jæren, med vid fjernvirkning. Omfang og konsekvens vurderes som stor negativ. For den delen av alternativ 1.0 og alternativ 1.2 som føres langs nordsiden av Bueveien vil dagens utbygde vindmølleanlegg på Høg-Jæren være med på å tone ned virkningen av tiltaket i landskapet, slik at omfang og konsekvens vurderes til liten negativ. Fortsettelsen av alternativ 1.0, 1.2, 1.3 og 1.4 krysser over det åpne myrområdet på Myrane. Herifra går linjealternativene over vannet Litlamoset, før de ledes opp i det karakteristiske heiområdet rundt Ulvårudla og opp mot Storafjellet. I den østligste delen av området, hvor forbindelsen planlegges påkoblet dobbelkurslinje fra Bjerkreim, vil eksisterende 300 kv linje redusere omfanget av tiltakets påvirkning på landskapsbildet noe. Samtidig vil ytterligere en strømlinje med tilhørende master forsterke inngrepsgraden. På grunn av terrengstigningen vil fjernvirkningen av tiltaket være særlig fremtredende. Den visuelle påvirkningen av alle alternativene i dette åpne landskapet vurderes derfor som stor, med stor negativ konsekvens for landskapet. Av alternativene vurderes alternativ 1.0 å ha et noe lavere omfang av påvirkning, da dette alternativet føres i ytterkanten av vannet. Alternativ 1.4 vurderes å ha størst påvirkning på landskapsbildet, da denne linjen føres opp til toppen og kanten av fjellryggen ovenfor Kartavoll. Figur 5.1 og 5.2 viser landskapsverdiene i området, mens figur viser visualiseringer av ulike trasealternativ. side 58 av 149

59 Figur 5.1. Landskapsverdier i tilknytning til linjetraseen Kartavoll Opstad, øst. Figur 5.2. Landskapsverdier i tilknytning til linjetraseen mellom Kartavoll Opstad, vest. side 59 av 149

60 Figur 5.3. Forslag til ny linjetrase som krysser Litlamoset, sett mot sør fra Undheimsvegen. Alternativ 1.3 med mastepunkt til venstre i bildet. Figur 5.4. Traséalternativ 1.4 med mastepunkt på toppen av høyderyggen, sett mot vest fra Buevegen ved vestenden av Mellomstrandvatnet side 60 av 149

61 Figur 5.5. Traséalternativ 1.1 sett mot nordøst fra Opstad transformatorstasjon, med Åna fengsel til høyre i bildet. Tabell 5.1 og figur gir en sammenstilt vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens for landskap ved de ulike alternativene. Tabell 5.1. Landskapsverdi, påvirkning og konsekvens ved ulike trasealternativer Kartavoll - Opstad. Traséalternativ Verdi Påvirkning Konsekvens Alt.1.0, vest Stor Stor Stor Alt.1.0, midt Liten Liten Liten Alt.1.0, øst Stor Stor Middels Stor Middels Alt.1.1 Stor Stor Stor Alt.1.2 Stor Liten Stor Stor Alt.1.3 Stor Stor Stor Alt.1.4 Stor Stor Stor side 61 av 149

62 Figur 5.6. Konsekvenser for landskap ved etablering av ny strømlinje Kartavoll Opstad, øst. Figur 5.7. Konsekvenser for landskap ved etablering av ny strømlinje Kartavoll Opstad, vest. side 62 av 149

63 Visualiseringer av omsøkt trasealternativer er vist i større format i vedlegg 11. Grunnlagsfoto er tatt fra fotostandpunkt og -retning som vist i figur 5.8. Figur 5.8. Fotostandpunkt for visualiseringer Et nytt GIS-anlegg på Opstad vil bli liggende i et vidåpent jordbrukslandskap med kraftige steingarder som karakteristiske linjedrag. Eksisterende stasjon på Opstad Begge lokaliseringsalternativer for en ny stasjon vil bli fremtredende i dette åpne jordbrukslandskapet. At det ligger en transformatorstasjon der i dag vil redusere påvirkningen noe, og konsekvensen vurderes som middels negativ. side 63 av 149

64 5.2 NATURMANGFOLD Det vil kunne være motstrid mellom hensynet til urørt natur og ønsket om å legge en kraftledning bort fra bebyggelse og der folk flest bor og ferdes. Kraftledninger kan også virke inn på biologisk mangfold dersom mastene plasseres i viktige biotoper (leveområder for planter og dyr) eller dersom traseer medfører rydding av vegetasjon i viktige restbiotoper. Slike restbiotoper kan f.eks. være små arealer av skog i jordbrukslandskapet, frodige bekkedrag enten i jordbrukslandskapet, eller som innslag i mindre artsrike skogområder, gammelskog med urskogpreg inne i et område med ungskog/kulturskog, eller overgangssoner mellom dyrket mark og barskogområder der man ofte har en mer variert vegetasjonstype. I ensartete barskogsområder vil imidlertid en kraftledning kunne bidra til flere randsoner, økt artsmangfold og bedret beitegrunnlag for hjortevilt. Kraftledninger utgjør en kollisjonsrisiko for fugler. Fuglebestandenes størrelse og utbredelse er likevel for de fleste arter bestemt av forhold som mattilgang, hekkemuligheter, naturlige fiender og klima. Generelt er det fugler med dårlig manøvreringsevne og ungfugl som er mest utsatt for å kollidere med kraftledninger. Traseplanlegging er det viktigste tiltaket for å redusere faren for kollisjoner. For spesielt utsatte områder, eksempelvis ved kryssing av kjente trekkruter langs vassdrag, kan linemerking være aktuelt for å gjøre topplinen mer synlig. Strømgjennomgang, hvor fugl blir drept som følge av at den kommer bort i to strømførende liner, eller strømførende line og jord samtidig, er normalt ikke et problem for ledninger av denne størrelsen, fordi isolasjonsavstander og avstander mellom strømførende liner er store. Hjortevilt er generelt robuste mot nye inngrep i form av kraftledninger. Anleggsarbeidet kan imidlertid virke skremmende for alt vilt, og tilpassing av anleggsarbeidet kan være aktuelt i perioder/ områder Konsekvensvurdering Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll I forbindelse med vedtak om anleggskonsesjon gjorde NVE er vurdering av eventuelle endringer i konsekvensene for naturmiljø som følge av en overgang fra enkeltkurs tremaster til dobbeltkurs stålmaster. Endringen i mastetype vurderes å føre til at klokkesøte og kystlynghei blir mindre berørt enn tidligere på grunn av færre mastepunkter. Heller ikke anleggsarbeidet vurderes å gi økt grad av påvirkning. De nye mastene er høyere, og med flere ledninger i forskjellige høyder. Dette vil kunne gi negative virkninger for fugl ved at kollisjonsrisikoen øker, men forskjellen er allikevel liten da man ville fått samme effekt med parallellføring av en 300 kv ledning og en lavereliggende 132 kv ledning. Traseen går gjennom et større område som er viktig for trekkende rovfugl. Det ble i 2007 og 2011 gjennomført omfattende registreringer av trekkende rovfugl i området. Med grunnlag i disse undersøkelsene ble det vurdert at traseen mellom Bjerkreim og Kartavoll ikke er av spesiell betydning for trekkende rovfugl. Traseen krysser imidlertid områder som kan ha en kanaliserende funksjon på rovfugltrekket, som dalgangen mellom Brusaknuten til Mellomstrand og dalgangen ved Fv 504. De fleste rovfuglene forventes å trekke høyt over ledningen, da trekket i stor grad er termikkbasert. Under visse vind- og værforhold kan trekket gå lavere og medføre kollisjonsrisiko. NVE har vurdert at endringen medfører en side 64 av 149

65 liten økning i kollisjonsfare for fugl, men at endringen neppe vil ha virkninger på populasjonsnivå. Endringen til dobbeltkursmaster vurderes ikke å være i strid med forvaltningsmålet for arter, jf naturmangfoldloven 5, når det gjelder trekkende rovfugl. Overgangssonen mellom Høg-Jæren og Dalane er et viktig hekkeområde for den rødlistede fuglearten hubro (EN, sterkt truet). For en del viktige hubroområder i Norge, for eksempel Rogaland, ser bestanden ut til å ha vært relativt stabil siste 20 års periode. Det har siden 2007 vært gjennomført omfattende kartlegging av hubro i området, og med bakgrunn i denne studien berører ledningstraseen fire aktive hekketerritorier. Det finnes ingen kjente reirplasser innenfor 2 km fra traseen. Kraftledninger med en spenning på 132 kv medfører ikke fare for elektrokusjon, som er den viktigste risiko når det gjelder hubro og kraftledninger. NVE vurderer at endringen ikke medfører vesentlig økt risiko for hubrodød som følge av kollisjoner. Samtidig vurderes endringen ikke å medføre økt aktivitet i anleggsog driftsfase. Hubrobestanden på Høg-Jæren/Dalane synes å være «mettet», noe som medfører at frafall av enkeltindivider på sikt, etter endt anleggsperiode, trolig vil bli erstattet med nye. NVE finner på denne bakgrunn at endringen ikke vil påvirke bestanden i regionen på en slik måte at det er i strid med forvaltningsmålet for arter i nml. 5. Linespennet over Hagavatnet vil kunne utgjøre en kollisjonstrussel for storlom og andre vannfugler som benytter vannet til næringssøk, eventuelt hekking. Storlom er en fugl som er utsatt for kollisjoner med kraftledninger grunnet stor flygehastighet og relativt dårlig manøvreringsdyktighet i lufta. Det er ikke tegn på entydig bestandsnedgang for arten. NVE vurderer at risiko for fuglekollisjoner ved en dobbeltkursledning mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Mellomstrand er små. For vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven 10 legger NVE til grunn planlagt vindkraftutbygging i området, og at det er mulig det vil komme en kraftledning fra Bjerkreim til Opstad. Endring av mastetype vurderes ikke å forsterke virkningene av vindkraftanlegg i området, og vil etter NVEs syn heller ikke øke den samlede belastningen på naturmangfoldet Konsekvensvurdering Kartavoll - Opstad Traséområdet er hovedsakelig et åpent kulturlandskap som er preget av en veksling mellom dyrka mark, innmarksbeiter, myr, kystlynghei og spredte skogteiger. Denne mosaikken gir landskapet et preg av et lappeteppe (figur 5.9). Figur 5.9. Mosaikkpreget kulturlandskap i traséområdet. side 65 av 149

66 Store arealer av de opprinnelige naturtypene i dette landskapet, myr og kystlynghei, er i dag borte. I den lavereliggende delen av traséområdet er betydelige arealer dyrket opp, mens i øst preger ennå kystlynghei og myr landskapet. Skog inngår stort sett som spredte teiger med kulturbarskog i traséområdet. Dette er overveiende leplantninger med sitkagran som er etablert for å skjerme dyrka mark i dette vind-eksponerte området. Vann finnes spredt i området, men kun i den høyereliggende delen inngår ferskvann av en viss størrelse. Vannene i og ved traséområdet er overveiende middels næringsrike (mesotrofe) eller næringsrike (eutrofe). Plantelivet i traséområdet er samlet sett variert, men med få unntak består artsutvalget av vanlig forekommende arter for distriktet. Det er ikke registrert noen prioriterte arter innenfor området, men det foreligger noen få funn av rødlistede plantearter. Tabell 5.2 gir en generell oversikt over naturtyper og flora i traséområdet. Tabell 5.2. Generell oversikt over naturtyper, vegetasjon og flora i influensområdet. Vurderingskriterier Helhetsinntrykk Generelt Bra forekomst av myr og kystlynghei i den østre delen, men ellers er store arealer dyrket opp og gjødslet. Artsmangfoldet er ikke spesielt stort, og innslaget av rødlistearter er begrenset. Områder som fremhever seg Den østlige delen har størst innslag av ikke oppdyrkede arealer. Her er det flere viktige naturtyper. Naturtyper Området ligger i grenseområdet mellom et intensivt utnyttet jordbrukslandskap og kystlyng-heiene innenfor. Innslaget av viktige naturtyper er relativt representativ for denne sonen. Flere viktige naturtyper, kystmyrer og kystlynghei, ligger i den østre delen av traséområdet. Artsmangfold Rødlistearter Artsmangfoldet er representativt for distriktet Noen få rødlistede arter er registrert i traséområdet. Ingen områder med spesielt høyt artsmangfold er registrert. Relativt bra antall av klokkesøte (VU) i kystlyngheiene i østre delen av traséområdet, men ellers ingen områder som fremhever seg. Verdi Liten stor verdi Middels stor verdi side 66 av 149

67 Viktige naturtyper Tabell 5.3 og figur 5.10 gir en oversikt over viktige naturtyper i traséområdet. De fleste trasealternativene berører en mindre del av et større område med svært viktig kystlynghei helt øst i traséområdet (område 1). Tabell 5.3. Beliggenhet av viktige naturtyper i traséområdet, presentert fra øst til vest i traséområdet. Tabellforklaring: x= berørt av senterlinjen, (x)= indirekte berørt, dvs. traseen ligger innenfor båndleggingsbeltet, men ikke berørt av senterlinjen, - = lokaliteten ikke berørt, men ligger nær Nr Naturtype Sted Verd i Ledningstraseer Kystlynghei (D07) Ulvarudla A x x x x 2 Kystmyr (A08) Myrane C x 3 Kystmyr (A08) Skjeret C x x 4 Kystmyr (A08) Skjeret vest C x x 5 Kystlynghei (D07) Tjelmsenga C x 6 Viktig bekkedrag (E06) Tjelmsenga C x x 7 Småbiotoper (D11) Nygård S for Tvihaugåna 8 Småbiotoper (D11) Tvihaugåna S for Åna C C (x) x 9 Viktig bekkedrag (E06) Tvihaugåna B x 10 Småbiotoper (D11) Opstad B x side 67 av 149

68 Figur Beliggenhet og vekting av viktige naturtyper i og ved traséområdet. Nedenfor gis en vurdering av omfang og konsekvenser av tiltaket for de ulike viktige naturtypene: 1. Kystlynghei, Ulvarudla En liten del av det store kystlyngheiområdet vil bli berørt av alle trasealternativer. I dette området vil det kunne bli 5 10 master, noe som vil gi et direkte arealbeslag på ca m 2, alt etter hvilket alternativ som blir valgt. Kraftledningen vil være et inngrep i kystlyngheia langs hele traseen gjennom området, og vil gi begrensninger i forhold til skjøtsel (brenning) av lyngheiene. I forhold til det store kystlyngheiområdet som vil bli berørt, vurderes tiltaket som relativt begrenset. Kystlyngheia er i dag preget av større ledninger som går gjennom området, og tiltaket vil derfor ikke endre inngrepsregimet. For alle alternativer vurderes omfanget til lite negativt. 2. Kystmyr, Myrane Alternativ 1.2 vil krysse over søndre delen av kystmyra ved Myrane. Berørt strekning vil være på ca. 125 meter, og trolig vil det ikke bli aktuelt med mastepunkter i myra. Omfanget vurderes derfor til lite negativt. 3. Kystmyr, Skjeret Alternativ 1.0 vil krysse over kystmyra med ca. 225 meter. Det kan bli aktuelt med et mastepunkt i myra. Selv om myra er noe påvirket, er det i dag ikke tilsvarende inngrep på lokaliteten. Omfanget vurderes likevel til kun lite/middels negativt, da myra ikke vil bli direkte berørt annet enn et mastepunkt. side 68 av 149

69 Alternativ 1.2 vil direkte berøre nedre delen av myrområdet. Denne delen omfatter til en viss grad sumpige arealer, men disse arealene er inkludert for arronderingens skyld. Også her kan det bli aktuelt med etablering av et mastepunkt i området. Omfanget vurderes til lite/middels negativt. 4. Kystmyr, Skjeret vest Alternativ 1.0 og 1.2 berører søndre delen av kystmyra ved Skjeret vest. Det vil trolig ikke være aktuelt å etablere mer enn høyst en mast i myra. Berørt strekning vil ligge på under 250 meter for begge alternativer. Omfanget vurderes til lite negativt, da en mindre og relativt perifer del av myrområdet berøres. 5. Kystlynghei, Tjelmsenga Alternativ 1.0 vil krysse en perifer del av kystlyngheia ved Tjelmsenga, med ca. 40 meters strekning av traseen. Tiltaket vurderes som svært begrenset, med intet/lite negativt omfang. 6. Viktige bekkedrag, Tjelmsenga Lokaliteten vil bli direkte berørt av alternativ 1.0 og alternativ 1.1. Naturtypen er i dag berørt av Høg-Jæren vindkraftverk, og er betydelig redusert siden lokaliteten ble registrert. Omfanget med alternativ 1.0 vurderes til lite negativt, mens alternativ 1.1 vurderes til lite/middels negativt. 7. Småbiotoper, Nygård Alternativ 1.0 vil ikke berøre lokaliteten verken med trasé eller båndleggingsbelte. Sistnevnte vil gå få meter fra kanten av området. Omfanget vurderes til intet negativt. 8. Småbiotoper, Tvihaugåna Alternativ 1.0 vil berøre en perifer del av lokaliteten med ca. 19 meter av traseen. Trolig vil det ikke bli aktuelt å etablere et mastepunkt innenfor området. Omfanget vurderes til lite negativt. 9. Viktige bekkedrag, Tvihaugåna Det viktige bekkedraget (Tvihaugåna) vil bli direkte berørt på en strekning av ca. 40 meter på tvers av naturtypen. Det vil være aktuelt å hogge ut skog i båndleggingssonen til kraftledningen, og en mast vil kanskje bli etablert. Ryddebeltet vil her gjelde kantskog som ligger langs bekkens nordside. Omfanget vurderes til middels negativt for lokaliteten. 10. Småbiotoper, Opstad Lokaliteten består i sin helhet av skog. Alternativ 1.1 vil direkte berøre naturtypen på en strekning av ca. 130 meter. Det vil måtte etableres et ryddebelte på ca. 4 dekar, og da vil all skogen her måtte tas ut. Dette vil redusere naturtypen noe i verdi. Omfanget vurderes til middels negativt. Tabell 5.4 gir en samlet oversikt over verdi, omfang og konsekvenser for viktige naturtyper i influensområdet. side 69 av 149

70 Tabell 5.4. Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for viktige naturtyper. Nr. Naturtype Sted Alt. Verdi Omfang Konsekvenser 1 Kystlynghei Ulvarudla 1.0, Stor Lite negativt Liten/middels negativ 2 Kystmyr Myrane 1.2 Middels Middels negativt Middels negativ 3 Kystmyr Skjeret 1.0, 1.2 Middels Middels negativt Middels negativ 4 Kystmyr Skjeret vest 1.0, 1.2 Middels Middels negativt Middels negativ 5 Kystlynghei Tjelmsenga 1.0 Middels Intet/lite negativt Ubetydelig 6 Viktig bekkedrag Tjelmsenga 1,0 og 1.1 Middels 1.0: Lite negativt 1.1: Lite/middels negativt Liten negativ Liten negativ 7 Småbiotoper Nygård 1.0 Middels Intet Ubetydelig 8 Småbiotoper Ved Tvihaugåna 1.0 Middels Intet/lite negativt Ubetydelig 9 Viktig bekkedrag Tvihaugåna 1.0 Stor Middels negativt Middels negativ 10 Småbiotoper Opstad 1.1 Stor Middels negativt Middels negativ Planter Det er ikke registrert noen prioriterte plantearter, dvs. som omfattes av egen forskrift om bevaring, innenfor traséområdet. Tabell 5.5 og figur 5.11 gir en oversikt over truede plantearter som er registrert innenfor ca. 500 meter fra aktuelle traseer. Det er kun registrert to truede plantearter innenfor den aktuelle sonen; treet ask (VU) og vannplanten nikkebrønsle (VU). Tabell 5.5 Oversikt over truede plantearter som er registrert i traséområdet. Art Rødliste Registreringer i traséområdet Ask VU Noen få trær av ask (VU) vokser i en rekke sammen med platanlønn ved veien i/ved trasé 1.1, mens et lite skogholt av arten er registrert ved Opstad, hhv. minst 125 og 150 meter fra trasé 1.0 og 1.1. Nikkebrønsle VU Arten ble registrert ved fylkesvei 504 i 2002, ca. 500 meter fra trasé 1.0. Plottet er registrert med et geografisk avvik på 71 meter. Klokkesøte VU Bra forekomster av arten ble i 2005 registrert noen hundre meter fra trasé 1.0, 1.2, 1.3 og 1.4 i kystlyngheiene øst i traséområdet. Det er usikkert om arten finnes i influenssonen, men det kan ikke utelukkes. side 70 av 149

71 Figur Funnsteder for rødlistede plantearter. Traséalternativ 1.1 vil direkte berøre noen få asker som vokser i en rekke langs en kommunal vei. Etableringen av ryddebeltet på 30 meter vil trolig medføre at minst to av askene vil måtte tas ut. Omfanget for forekomsten vurderes i seg selv til stort negativt. I lys av at dette er en vanlig forekommende art i fylket, er omfanget ubetydelig sett i en større sammenheng. Konsekvensene for denne forekomsten vurderes til stor negativ, da forekomsten har stor verdi og med stort negativt omfang. Ingen andre kjente forekomster av rødlistearter vil bli berørt av noen av trasealternativene. Det kan likevel ikke utelukkes at ukjente forekomster av f.eks. klokkesøte (VU) vil bli berørt Vilt Selv med betydelig arealutnyttelse, er influensområdet et attraktivt leveområde for mange viltarter. Vekslingen mellom ulike teiger har gitt et mosaikkpreget landskap, noe som oppfyller livsbetingelsene flere arter har. F.eks. vil skoglevende arter kunne nyte godt av det åpne kulturlandskapet til næringssøk. Dette er typisk for rådyr, men gjelder også mange fuglearter. Tilsvarende vil arter som hekker i bebygde områder i stor grad bruke kulturlandskapet til næringssøk, og flere arter veksler også mellom myr og dyrka mark. Det åpne kulturlandskapet i traséområdet huser en rekke arter som eksklusivt er knyttet til det åpne landskapet. Typiske hekkefugler er vipe (rødlistet EN), storspove (VU), sanglerke (VU), tjeld, heipiplerke og steinskvett. Vipe og sanglerke hekker med flere titalls par i traséområdet, mens storspove er vanlig hekkefugl her. Stær (NT) hekker ved bebyggelse i hele traseområdet. Ellers i året er det en rekke andre fugler som bruker dette landskapet under rasting og næringssøk. Dette gjelder både vade-, ande-, rov-, spurve- og måkefugler. Mange av de aktuelle artene bruker områdene under trekket. side 71 av 149

72 Skogteigene i utredningsområdet huser samlet sett et variert utvalg med hekkende spurvefugler, men er ikke definert som viktige viltområder. Vanlige arter i disse skogene er svartmeis, svarttrost, måltrost, kjøttmeis, rødstrupe, gjerdesmett m.fl. Noen av de viktigste viltområdene i traséområdet er knyttet til våtmarker. Vannene Storamoset og Litlamoset er to vann som er lokalt viktige hekke-, nærings- og rasteområder for flere arter våtmarksfugler. I tillegg er det flere myrer, bekkedrag og småvann i traséområdet lokaliteter som huser andefugler, vadefugler og andre våtmarksarter gjennom året. Ferskvannene i traséområdet er generelt lokalt viktige lokaliteter for en rekke fuglearter - også rødlistearter. Dalgangen mot Bue huser viktige ferskvannslokaliteter for vannfugler. Knoppsvane hekker ved Litlamoset, og sangsvane bruker flere av vannene i og ved traséområdet om vinteren. Arter som havørn, myrhauk (EN), sivhauk (VU) fiskemåke (NT) og flere andefugler frekventerer disse områdene. Videre hekker både vipe (EN), sanglerke (VU) og storspove (VU) i tilknytning til vannene. Store deler av traséområdet inngår i et større område i sørvestlige delen av Rogaland der det er registrert et betydelig trekk av rovfugler på høsten. En truet art som myrhauk (EN) er vanlig forekommende både under trekket og om vinteren. Sivhauk (VU) har trolig etablert seg som hekkefugl like ved traséområdet, og minst to par bruker traséområdet til næringssøk i hekketiden. Ellers bruker åkerrikse (CR) år om annet nedre deler av traséområdet, i området mellom Tjelmsenga og Opstad, men det er usikkert om hekking forekommer her da det stort sett er syngende hanner som registreres. Den sørlige underarten av myrsnipe, Calidris alpina schinzii, hekket tidligere traséområdet, men har trolig vært borte som hekkefugl i traséområdet i flere år. Utredningsområdets beliggenhet, høye arealbruk og menneskelig aktivitet gir ellers begrensninger i forhold til hvilke viltarter som finnes her. Sensitive viltarter som tolerer relativt lite menneskelig aktivitet innenfor leveområdet. Den østlige delen av traséområdet går gjennom en perifer del av et hekketerritorium til hubro (EN). Ytterligere et hekketerritorium har grenser like ved tilknytningspunktet ved Kartavoll. Kjente reirplasser ligger ikke nær noen av ledningstraseene, men denne østlige delen av traséområdet utgjør en del av næringsområdet for det hekkende paret. Hele traséområdet benyttes i større eller mindre grad av hubrohunner (har større aktivitetsområde enn hanner) og ungfugler. Det er ikke kunnskap om hvilke deler av området som er mest benyttet. Det er ellers registrert en rekke andre rødlistede og/eller sårbare fuglearter i traséområdet, men dette er arter som vurderes å kunne bli mindre berørt enn artene nevnt tidligere. Dette omfatter sædgås (VU), vannrikse (VU), dvergdykker (VU), knekkand (EN), sothøne (VU), sivhauk (VU), gresshoppesanger (NT), sivspurv (NT), bergirisk (NT), tyrkerdue (NT), gjøk (NT), taksvale (NT), gulspurv (NT) og stær (NT). De åtte første artene er knyttet til vann, og vil trolig i liten grad være utsatt for tiltaket. De siste syv artene er spurvefugler som vurderes å være lite begrenset utsatt for tiltaket. Samlet sett huser traséområdet en variert viltbestand, men ingen lokaliteter fremheves som spesielt viktige dersom Jær-regionen ses under ett. Hekketerritoriene til hubro fremheves likevel som spesielt viktige, og traséområdet huser flere hekkelokaliteter for vipe, storspove side 72 av 149

73 og sanglerke. I tillegg berører traséområdet en lite del av et viktig trekkområde for rovfugler om høsten. Tabell 5.6 gir en sammenstilling av traséområdets betydning for viltet. Tabell 5.6. Influensområdets betydning for vilt. Generelt Områder som fremhever seg Vurderingskriterier Helhetsinntrykk Artsmangfold Tetthet Mange arter er knyttet til området gjennom hele året, men med store lokale variasjoner i tetthet og artsantall. Arter knyttet til jordbruks-arealer og våtmark dominerer. Samlet sett meget variert artsmangfold i utredningsområdet. Meget varierende tettheter, både i sesong, mellom sesonger og mellom områder. Eutrofe vann (Litlamoset, Storamoset m.fl.) og tilgrensende områder, gjengroingsmyrer, mosaikkområder Eutrofe vann og tilgrensende områder, gjengroingsmyrer, mosaikkområder Eutrofe vann og tilgrensende områder, gjengroingsmyrer, mosaikkområder Rødlistearter Vanlig spredt forekommende som hekkefugler i traséområdet: Vipe (EN), storspove (VU), sanglerke (VU), stær (NT) og sivspurv (NT). Åkerrikse (CR) hekker trolig årlig i lite antall. Hubro (EN) benytter traséområdet til næringssøk. Bra innslag av rødlistearter utenfor hekkesesongen, blant annet myrhauk (EN). Sivhauk (VU) hekker trolig nær traséområdet, og bruker området til næringssøk. De eutrofe vannene og kantsonene til disse huser flere rødlistearter gjennom året. Dette gjelder også til en viss grad mosaikkpreget områder der myr og vann veksler med dyrka mark, innmarksbeite og skog. Verdi Liten stor (middels) Middels - stor Tabell 5.7 gir en oversikt over noen sårbare og truede fuglearter som er knyttet til traséområdet i deler av året. Utvalget inkluderer arter som er rødlistede og som potensielt kan bli berørt av tiltaket. Tabell 5.7. Oversikt over sårbare og truede fuglearter som kan bli berørt av tiltaket. Art Rødliste Funksjon og sårbarhet Åkerrikse CR År om annet forekommer arten i nedre delen av traséområdet, mellom Tjelmsenga og Opstad. Det er ikke dokumentert hekking, men dette er sannsynlig. Arten har noe variabel geografisk forekomst, dvs. at de ofte ikke er på samme steder flere år på rad. Innenfor hekkeområdene forflytter fuglene seg delvis flygende, gjerne i eller under linehøyde. Vipe EN Fast hekkefugl i traséområdet, men med spredt forekomst. Er knyttet til siloeng, innmarksbeite, brakklagt mark, myr og delvis åkermark. Flere titalls par hekker trolig innenfor 0,5 km fra aktuelle traseer. Har aktiv fluktlek i tilknytning til hekkeplassene, og er sårbar for kollisjon med liner. Viper flokkes i nedre deler av traséområdet utenfor hekketiden. side 73 av 149

74 Hubro EN Minst ett hekketerritorium for hubro dekker den indre delen av traséområdet. Trolig er hele traséområdet næringsområde for hubro. Myrhauk EN Regelmessig forekommende i lite antall i hele traséområdet høst, vinter og vår. Sivhauk VU Bruker traséområdet til næringssøk i hekketiden. Trolig hekker arten i området. Hettemåke VU Ingen opplysninger om hekking i traséområdet, men arten er vanlig forekommende i nedre deler av traséområdet om våren, spesielt i forbindelse med pløying. Sanglerke VU Vanlig hekkefugl i traséområdet, trolig med flere titalls par innenfor 0,5 km fra aktuelle ledningstraseer. Er knyttet til det åpne landskapet, gjerne mosaikkpreget jordbrukslandskap. Med sangflukten arten har om våren, vil den potensielt sett være utsatt for kollisjoner med liner. Storspove VU Vanlig, men spredt forekommende hekkefugl i traséområdet. Er gjerne knyttet til et mosaikkpreget kulturlandskap med innslag av myr, innmarksbeite og fulldyrka mark. Bestanden innenfor 0,5 km fra ledningstraseer ligger trolig på noen titalls par. Vaktel NT Syngende hanner blir år om annet registrert i traséområdet, men hekking skal ikke være dokumentert. Arten forekommer i siloeng, men er også registrert i andre habitater. Artens levevis i traséområdet er dårlig kjent. Vaktlene ses sjelden flygende, og det er usikkert hvor sårbare de er for kollisjon med liner. Fiskemåke NT Arten hekker på Jæren hovedsakelig i tilknytning til tettbebyggelse på taket av næringsbygg mv, men hekker også i ferskvann, på myr og i skjærgården. Arten er vanlig i traséområdet, spesielt i nedre delen av området. Det er helst næringssøkende fugler som ses, gjerne på våren under pløyingen av jordene. Fiskemåke hekker med få par i vannet Storamoset. Sandsvale NT En koloni med sandsvale ligger nær ledningstraseen ved Opstad. Ellers forekommer arten spredt i traséområdet, og trolig er det kolonier som ikke er kjent her. Kornkråke NT Jærens største kornkråkekoloni ligger i tettstedet Nærbø. Både i hekketiden og ellers i året oppholder kolonifuglene seg i nedre delen av traséområdet. Arten vurderes å være moderat utsatt for kollisjon med liner. Kongeørn Kongeørn er vanlig forekommende i den øverste delen av traséområdet i vinterhalvåret. Denne delen ligger trolig også innenfor et hekketerritorium. Havørn Havørn er vanlig forekommende hele året i området Storamoset Litlamoset. Sangsvane Arten benytter Storamoset, Litlamoset, Husavatnet og Mellomstrandsvatnet i vinterhalvåret. Utsatt for kollisjon med ledninger ved næringsvannene. Knoppsvane Arten hekker helt sør i Litlamoset. Ses ellers regelmessig i de samme vannene som sangsvane bruker. Tilsvarende utsatt for kollisjon som sangsvane. side 74 av 149

75 Figur 5.12 gir en oversikt over viktige funksjonsområder for viltet i traséområdet. Figur Viktige lokaliteter for vilt i traséområdet Verdien av de ulike områdene sammen med konsekvensene ved de ulike alternativene er nærmere beskrevet nedenfor. 1. Andefugler, Mellomstrandvatnet Lokalt viktig overvintringslokalitet for dykkender og sangsvane. Middels verdi. Trasealternativ 1.4 er lagt fra like nordvest for Mellomstrandvatnet i øst, og går videre mot nordvest ca. 500 m opp til høydedragene ovenfor dalen. Dette betyr at det vil være et linespenn med en viss kollisjonsrisiko på denne strekningen, da det berører inn- og utflygningsområder for vannfuglene på lokaliteten. Anleggsarbeidet vil kunne medføre noe forstyrrelser av andefuglene, men dette vil foregå i en begrenset periode. Det vil være potensialet for kollisjon med linene som vurderes å være den største konflikten i forhold til lokaliteten. Omfanget vurderes til lite/middels negativt. Alternativene 1.0, 1.2 og 1.3 vil ikke berøre lokaliteten eller innflygningsruter til vannet. 2. Våtmarksfugl, Litlamoset sør Knoppsvane, sivspurv (NT) og sothøne (VU) hekker her. Lokaliteten benyttes ellers av ulike andefugler, spurvefugler og vadefugler gjennom året. Hekkeplasser for sothøne har stor verdi. Verdien av lokaliteten er likevel, basert på en helhetsvurdering av artsmangfoldet, satt til middels verdi. Det er lagt til grunn at vannet trolig fungerer som en kanalisering for vannfugl i dalgangen. side 75 av 149

76 De tre trasealternativene som krysser Litlamoset, 1.0, 1.2 og 1.3, berører ikke direkte det viktige leveområdet for vannfugl. Kryssingen vurderes likevel som uheldig i forhold til at de krysser på tvers av et vann som trolig er en korridor for våtmarksfugler som også bruker lokaliteten. Omfanget vurderes til lite negativt for våtmarksfuglene som benytter lokaliteten. 3. Våtmarksfugler, Litlamoset Denne delen av vannet er ikke spesielt viktig som næringsområde for andefugl, selv om sangsvane og ender bruker området. Lokaliteten har liten verdi for næringsområde for andefugler, men heves likevel til middels verdi da mange arter våtmarkstilknyttet fugler beveger seg gjennom denne dalgangen gjennom året. Litlamoset er både et næringsområde og en forflytningskorridor for sangsvane. En kraftledning som krysser vannet på tvers av flygeretningen vurderes å kunne være en viss kollisjonsrisiko. Det må forventes at sangsvane og andre andefugler kolliderer med linene her i løpet av en tiårsperiode. Omfanget vurderes til lite - middels negativt for andefugler, avhengig av kollisjonsfrekvensen. Alternativ 1.0, 1.2 og 1.3 vurderes i utgangspunktet likt. 4. Våtmarksfugler, Skjeret Relativt stort myr- og sumpområde. Storspove (VU), sivspurv (NT), stokkand, rødstilk og enkeltbekkasin hekker her. Lokaliteten har bra hekkepotensial for gresshoppesanger (VU), som er registrert i denne delen av traséområdet. Myrhauk (EN) og jordugle er registrert i området. I tillegg er sivhauk (VU) registrert flere ganger ved lokaliteten i hekketiden. Hekkeplasser for storspove (VU) har i seg selv stor verdi, men lokaliteten som fugleområde er likevel gitt en veid verdi på middels. Alternativ 1.2 krysser rett over den fuktigste delen av myra (kjerneområdet), og alternativ 1.0 berører den øvre delen av området. Ledningen vil være en åpenbar kollisjonsrisiko for flere arter som bruker området gjennom året. Inngrepet vil trolig medføre redusert ungeproduksjon for flere arter dersom anleggsarbeidet her legges til hekketiden. Det kan ikke utelukkes at ledningen i seg selv vil påvirke arealbruken og forekomst i området etter etableringen. Omfanget med alternativ 1.0 vurderes til middels negativt, mens alternativ 1.2 vurderes til middels-stort negativt. 5. Våtmarksfugler, Skjeret vest Myrområde i tilknytning til dyrka mark. Storspove (VU) og vipe (EN) finnes i eller i tilknytning til lokaliteten. Vurderingene for lokaliteten er tilsvarende som for lokaliteten ovenfor, men her vurderes alternativ 1.0 og 1.2 som relativt like, med middels negativt omfang for begge. 6. Vipe En rekke hekkelokaliteter finnes i traséområdet. Videre kan arten også hekke flere andre steder i traséområdet. Hekkeplasser for vipe har stor verdi, da arten er rødlistet som sterkt truet. Kollisjon med kraftledninger utgjør en viss risiko for vipe. I Sør- og Vest-Europa er vipe den hyppigst forekommende vadefuglen i materialet fra kollisjonsstudier. Som en trussel mot bestanden av vipe i Europa, er likevel kraftledninger og andre tekniske inngrep vurdert som lav. side 76 av 149

77 Traseene vil berøre flere hekkelokaliteter og aktivitetsområder for vipe. Det må forventes at kollisjoner med liner vil kunne skje hvert år eller med få års mellomrom. Anleggsarbeidet i seg selv kan også få negative virkninger, ved forstyrrelse av hekkende fugler og redusert ungeproduksjon. Dernest kan det ikke utelukkes at viper endrer arealbruken og reirplasser etter at kraftledningen er etablert. Omfanget for hekkepopulasjonen av vipe vurderes til middels negativt uansett hvilket alternativ som blir valgt. Alternativene berører trolig ikke hekkeområder for vipe, og vurderes likt. Med foreliggende kunnskap, vurderes alternativ 1.2 å ha tilsvarende virkning for vipe som alternativ 1.0 der disse alternativene er lagt parallelt vest for Litlamoset. Dette gjelder også for alternativ 1.1 der dette er et alternativ for 1.0 vest i traséområdet. 7. Storspove Beskrivelsen under vipe dekker også denne arten. Hekkeområdene har stor verdi. Mye av de samme vurderingene som er gjort for vipe, gjelder også for denne arten. Kollisjon med kraftledninger utgjør en viss risiko også for storspove spesielt i tilknytning til fluktspillet om våren. I studier av kraftledninger og fugl i Sør- og Vest-Europa er storspove betydelig mer fåtallig enn vipe i materialet på kollisjonsofre. Omfanget for hekkebestanden av storspove vurderes til middels negativt uansett hvilket alternativ som blir valgt. Alternativene berører i liten grad hekkeområder for storspove, og vurderes likt. Der alternativ 1.1 og 1.2 er alternativer for 1.0 vurderes disse tilsvarende som for 1.0 når det gjelder virkninger for storspove. 8. Sanglerke Arten er vanlig forekommende i åpent kulturlandskap i stort sett hele traséområdet. Da arten er rødlistet som sårbar (VU), vil hekkeområdene ha stor verdi. Ingen hekkeplasser er kartfestet, da det er mangelfull kunnskap om disse. Sanglerke og andre spurvefugler er generelt vurdert å være mindre utsatt for kollisjoner enn større, mer manøvreringssvake fugler. Kraftledninger er ikke nevnt som en trussel mot bestanden av sanglerke i Europa, og infrastruktur generelt er kun vurdert å ha lokal betydning. Omfanget for hekkepopulasjonen av sanglerke i traséområdet vurderes til lite negativt uansett hvilket alternativ som blir valgt. Da sanglerke har relativt høy reproduksjonsevne, vurderes eventuelle kollisjoner og forstyrrelse ikke å få virkninger for den lokale bestanden. Alternativene berører i liten grad hekkeområder for sanglerke, og vurderes likt. Der alternativ 1.1 og 1.2 er alternativer for 1.0, vurderes disse tilsvarende som for 1.0 når det gjelder virkninger for sanglerke. 9. Hubro, territorium De to kjente reirplassene i det aktuelle hubroterritoriet ligger med god avstand til tiltaksområdet. Det er imidlertid mye som tyder på at det ligger minst en ukjent reirplass noe nærmere tiltaksområdet. Hekketerritoriet er skjønnsmessig vektet til stor verdi. Uten næringsområdene i territoriene vil imidlertid reirplassene (som har stor verdi) ikke ha noen verdi. side 77 av 149

78 Kraftledninger utgjør en betydelig trussel for hubro. Den viktigste dødsårsaken for hubro er elektrokusjon (strømoverslag), men også kollisjon med liner er betydelig risikofaktor for arten. Elektrokusjon foregår primært med spenninger under 66 kv. Med foreliggende kunnskap vil to hekketerritorier for hubro bli berørt av traseene. Det er imidlertid noe mangelfull kunnskap om arealbruken til hubroene i området. Det vil være en viss risiko knyttet til å etablere en ny 132 kv ledning gjennom mindre deler av to hekketerritorier for hubro. Sannsynligheten for at hubroene kolliderer med linene vurderes å være såpass lav at dette neppe skjer hvert tiende år i snitt, da traseen berører kun en liten del av territoriene. Videre vil eksisterende ledninger utgjøre en langt større kollisjonstrussel, da disse berører lengre strekninger og mer sentrale deler av territoriene. Under forutsetning av at det ikke ligger ukjente reirplasser nær opptil tiltaksområdet, vurderes omfanget for de hekkende hubroparene til lite negativt for alle alternativer. Dette betyr at ungeproduksjonen i territoriet knapt blir berørt og at tiltaket ikke medfører forstyrrelser for hekkingen. Det er ikke grunnlag for å rangere de fire alternativene øst i traséområdet i forhold til hubroene som benytter området. 10. Hubro, næringsområde Traséområdet er et næringsområde for unge hubroer og for hunner som er knyttet til hekketerritorier innenfor traséområdet. Næringsområdet verdisettes likevel skjønnsmessig til kun liten verdi, da det ikke er opplysninger om at det er spesielt viktig for arten. Det er begrenset kunnskap om hubroens bruk av traséområdet mellom Litlamoset og Opstad. Området inngår ikke i noe kjent hekketerritorium. Trolig vil kollisjonsfrekvensen være meget lav, kanskje sjeldnere enn en pr. tiår. Det er lite sannsynlig at eventuelle kollisjoner vil påvirke bestandsstørrelse og utbredelsesområder. Rekrutteringsbestanden kan likevel bli marginalt påvirket. Omfanget vurderes uansett til lite negativt. Det er ikke grunnlag for å rangere alternativene i forhold til næringssøkende hubro utenfor hubroterritoriet. 11. Myrhauk, nærings- og trekkområde Arten er vanlig forekommende, men fåtallig, i hele traséområdet i perioden august april. Området fremhever seg ikke spesielt viktig for arten, og vektes skjønnsmessig til liten verdi. Myrhauk og andre kjerrhauker er vurdert å være noe mindre utsatt for kollisjon med ledninger enn flere andre rovfugler. Det legges derfor til grunn at selv om myrhauk frekventerer traséområdet i deler av året, så vil kollisjonsrisikoen være relativt lav. Omfanget vurderes til lite negativt for denne arten, uavhengig av alternativ. 12. Sivhauk, næringsområde Enslige sivhauker ses i hele traséområdet i hekketiden. Trolig er dette både lokale hekkefugler som bruker området til næringssøk, samt ungfugler. Næringsområdene vektes skjønnsmessig til liten verdi. Det er imidlertid tegn til at arten kan ha etablert seg som hekkefugl i nærheten av traséområdet, og slike hekkeplasser har stor verdi. Vurderingen for myrhauk gjelder i stor grad også for denne arten. Det er likevel mulig at sivhauk hekker i nærheten av traséområdet, og da vil denne kunne bli noe mer berørt. Omfanget vurderes å ligge innenfor spekteret lite middels negativt, avhengig om arten side 78 av 149

79 hekker i området eller ei. Det er ikke grunnlag for å vurdere de alternative ledningstraseene i forhold til denne arten. 13. Kongeørn, næringsområde og hekketerritorium De indre deler av traséområdet, dvs. kystlyngheiene øst for Litlamoset, utgjør en svært liten del av et stort overvintringsområde for unge kongeørner i Sørvest-Norge. Dette området tiltrekker seg ungørner fra store deler av Skandinavia, og har derfor stor betydning for arten. Traséområdet inngår ellers i et hekketerritorium for kongeørn. Traseområdet vektes skjønnsmessig til middels verdi for arten. Arten har hatt en positiv bestandsutviklingen i Rogaland de siste tiårene sett under ett, og tilsynelatende er det en god rekrutteringsbestand. Ledningen vil utgjøre en viss kollisjonsrisiko for unge kongeørner i området mellom Kartavoll og Litlamoset. Arten vurderes som sårbar for kollisjon med kraftledninger, da den er manøvreringssvak. Ofte vil ørnene imidlertid oppholde seg i høyere luftrom enn linene. Da passeringsfrekvensen av ørner i dette området er lav, er det lite sannsynlig at kollisjoner vil skje hyppig. Traséføringen over fjellet øst for Litlamoset vurderes imidlertid som et potensielt kollisjonsområde for arten, kanskje spesielt ved alternativ 1.4. Omfanget vurderes til lite negativt for kongeørn, uavhengig av alternativ. 14. Havørn, næringsområde og hekketerritorium Havørn frekventerer dalgangen fra Bue til Storamoset gjennom hele året, og arten driver også næringssøk i hele traséområdet. Området inngår i et hekketerritorium for arten. Verdien av traséområdet for arten er skjønnsmessig vurdert til middels verdi. Havørner i alle aldre bruker traséområdet gjennom hele året, men tettheten av havørn er overveiende lav. Det må likevel forventes at havørn kan kollidere med ledningen i løpet av en tiårs periode. Omfanget vurderes likevel til lite negativt, da dette neppe vil få bestandsmessige virkninger. Arten har hatt en positiv bestandsutviklingen i Rogaland de siste tiårene sett under ett, og tilsynelatende er det en god rekrutteringsbestand. 15. Rovfugler Den østlige delen av traséområdet inngår i et stort område i den sørvestlige delen av Rogaland der det er registrert omfattende trekk av rovfugler på høsten. Trekket går på bred front i den sørvestlige delen av Rogaland, men synes å ha størst konsentrasjon i overgangen mellom Flat-Jæren og Høg-Jæren i denne delen av fylket. Lokaltopografi og værforhold har ellers betydning for fordelingen av rovfugler i dette landskapet. Traséområdet er vektet til middels verdi for trekkende rovfugler. Det omfattende høsttrekket av rovfugl i den sørvestre delen av Rogaland berører først og fremst den øvre delen av traséområdet. Trekkende rovfugl passerer imidlertid hele traséområdet om høsten, og det må forventes at noen av disse kolliderer med linene i løpet av en tiårs periode. Det er likevel ikke grunnlag for å vurdere at dette vil kunne få bestandsmessige virkninger ikke minst når dette fordeles på mange ulike arter og populasjoner. Omfanget vurderes til lite negativt for alle alternativer. Dette begrunnes med at de fleste rovfuglene vil trekke høyt over ledningene, og at det legges til grunn at kollisjonstallet er lavt. side 79 av 149

80 16. Åkerrikse, syngende hanner Syngende åkerrikser blir år om annet registrert i nedre delen av traséområdet, i området ved Opstad. Lokalitetene som benyttes ser ut til å skifte mellom årene. Det legges til grunn at deler av dette området fungerer som hekkeområde for arten i enkelte år. Hekkelokaliteter for arten har stor verdi. Antall fugler er såpass lavt at det er lite sannsynlig at kollisjoner vil skje. Omfanget for åkerrikse vurderes til lite negativt, uansett hvilket alternativ som blir valgt. Dette betyr at kollisjoner antas å skje så sjelden at dette ikke får populasjonsmessige virkninger for arten. 17. Fugler generelt Traséområdet huser et variert fugleliv gjennom året. Artsutvalget er tilsvarende som mange andre steder på Jæren, men det er områder på Jæren med betydelig større diversitet og tettheter enn her. Traséområdet har imidlertid et spenn i fuglelivet som ikke er helt representativ for Flat-Jæren. Dette omfatter hekketerritorier for hubro, forekomster av kongeørn, et nasjonalt viktig rovfugltrekk og mange hekkelokaliteter for rødlistede arter. Mange av hekkelokalitetene for fugler i traséområdet har stor verdi gjennom at det er truede arter involvert. Både rovfugltrekket i området og hekketerritoriet for hubro vektes også med stor verdi. Det øvrige fuglelivet i traséområdet fremhever seg stort sett ikke som spesielt viktig, verken med tettheter eller artsdiversitet. En veid verdi på fuglelivet i traséområdet settes derfor til middels verdi. Det årlige kollisjonstallet vil sammen med andre dødsårsaker påvirke rekrutterings- og hekkebestander. Sammen med mange andre tiltak som påvirker populasjonene, vil det kunne bidra til at bufferevnen til hekkebestandene blir redusert. Samlet sett vurderes omfanget for fugler til middels negativt, uavhengig av alternativ. 18. Rådyr Store deler av traséområdet har relativt høye tettheter av rådyr. Dette gjelder spesielt de områdene der skog inngår i en mosaikk med andre naturtyper. Verdien av de viktigste beiteområdene og trekkveiene vurderes å ha middels verdi. Etableringen av kraftledningen vil påvirke leveområder for rådyr i hele traséområdet. Under anleggsarbeidet vil det bli lokale forstyrrelser av dyr, noe som trolig vil medføre redusert ungeproduksjon. Etter at ledningen er etablert, vil erfaringsmessig rådyrene kunne tilpasse seg tiltaket i løpet av kort tid. Det er ikke grunnlag for å hevde at ledningen vil gi populasjonsmessige virkninger for rådyr i traséområdet. Rådyr er en tilpasningsdyktig art som lever i det menneskepåvirkede kulturlandskapet, med inngrep og forstyrrelser. Omfanget vurderes derfor til lite negativt, uavhengig av alternativ. Tabell 5.8 gir en samlet oversikt over verdi, omfang og konsekvenser for viktige viltarter og områder i influensområdet. side 80 av 149

81 Tabell 5.8. Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for viktige viltarter og viltområder. Art/gruppe Sted Alt. Verdi Omfang Konsekvenser 1 Andefugler Mellomstrandvatnet 1.4 Middels Lite/middels negativt Liten/middels negativ 2 Våtmarksfugler Litlamoset sør 1.0, Middels Lite negativt Liten negativ 3 Andefugler Litlamoset 1.0, Middels Lite/middels negativt Liten/middels negativ 4 Våtmarksfugler Skjeret 1.0, 1.2 Middels 1.0: Middels negativ 1.2: Middels/stor negativ Middels negativ 5 Våtmarksfugler Skjeret vest 1.0, 1.2 Middels Middels negativ Middels negativ 6 Vipe Deler av traséområdet 7 Storspove Deler av traséområdet 8 Sanglerke Deler av traséområdet 9 Hubro Øst i traséområdet 10 Hubro Hele traséområdet 11 Myrhauk Hele traséområdet Stor Middels negativt Middels/stor negativ Stor Middels negativt Middels/stor negativ Stor Lite negativt Liten /middels negativ 1.0, Stor Lite negativt Liten negativ Liten Lite negativt Liten negativ Liten Lite negativt Liten negativ 12 Sivhauk Hele traséområdet/ Hekking? Liten Stor Lite negativt? Liten negativ? 13 Kongeørn Øst i traséområdet 14 Havørn Øst i traséområdet 15 Rovfugler Hele traséområdet 16 Åkerrikse Vest i traséområdet Middels Lite negativt Liten /middels negativ Middels Lite negativt Liten /middels negativ Middels Lite negativt Liten negativ 1.0 og 1.1 Stor Lite negativt Middels negativ 17 Fugler generelt Hele traséområdet Middels Middels negativt Middels negativ 18 Rådyr Hele traséområdet Middels Lite negativt Liten negativ side 81 av 149

82 Det er vanskelig å gi rangeringer av alternativene i forhold til naturmangfold, da konsekvensbildet er relativt likt. Der det legges opp til fire alternativer helt øst i traséområdet, har muligens alternativ 1.4 større negative konsekvenser enn de øvrige. Dette begrunnes med at dette alternativet i større grad vil kunne berøre dalgangen ved Mellomstrand, som fungerer som en korridor for fugler generelt SAMLET BELASTNING Nedenfor gis en vurdering av om tiltaket i seg selv eller sammen med andre eksisterende eller planlagte vassdrags- og energitiltak i området samlet kan påvirke forvaltningsmålene for en eller flere truede eller prioriterte arter og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper ( 10 i naturmangfoldloven). Kystlynghei Kystlynghei, som er en truet og utvalgt naturtype, er vanlig forekommende i og ved traséområdet (figur 5.13). Naturtypen har ennå relativt stor utstrekning i den ytre kystsonen i Rogaland, men har gradvis blitt redusert gjennom gjødsling og oppdyrkning. Kystlynghei har vid utstrekning østover og sørover for trasésområdet, med noen av de største forekomstene i fylket her. I den østlige del av traséområdet berører alle de fire alternativene en av de større forekomstene med kystlynghei (A-verdi) i denne delen av landet. Ett mindre område, med C-verdi, berøres av hhv. traséalternativ 1.0 og 1.1. Figur Utbredelse av kystlynghei i den søndre delen av Rogaland. Tiltaket vil, uavhengig av alternativ, kun påvirke en liten del av arealet med kystlynghei i Rogaland. Med alternativ 1.0, vil båndleggingssonen innenfor det største området med kystlynghei (A-område), være på ca. 68 dekar. Dette utgjør 0,4 % av arealet til det aktuelle side 82 av 149

83 kystlyngheiområdet. Dersom kun arealet som blir beslaglagt av mastepunktene legges til grunn, vil arealbeslaget utgjøre ca. 100 m 2 med alternativ 1.0. Ved de øvrige alternativene, vil båndleggingen bli tilsvarende eller noe mindre enn det som er skissert ovenfor. Et mindre område med kystlynghei (C-område) vil bli direkte berørt av alternativ 1.0. Båndleggingssonen tilsvarer vel 1 dekar, trolig uten mastepunkter. Det er flere vindkraftverk under utbygging/planlegging i den samme delen av fylket som tiltaket planlegges. Dette gjelder Måkaknuten, Skinansfjellet, Bjerkreim og Gravdal vindkraftverk. Alle disse utbyggingene vil medføre at viktige områder med kystlynghei blir berørt, i langt større grad enn med den planlagte 132 kv ledningen. Kystlynghei er en av de 15 mest truede naturtypene i Norge, og det er anslått at hele 90 % av det opprinnelige arealet er utgått. Gjenværende arealer med A- og B-områder ligger på ca. 788 km 2, og vel 50 % av dette arealet ligger i Rogaland. I forhold til forvaltningsmålet for naturtypen, så vil summen av planlagte tiltak i distriktet medføre at store arealer av naturtypen blir fragmentert og får noe redusert artsmangfold. De økologiske prosessene blir derfor også negativt berørt. Utbredelsesområdet blir lite redusert som en følge av de samla tiltakene, men store arealer med kystlynghei får redusert verdi på grunn av planlagte tiltak. Etableringen av 132 kv ledningen vil kun bidra marginalt i forhold til de samlede utbyggingsplanene. Kystmyr/intakt lavlandsmyr Kystmyr har i dag svært begrenset utbredelse i regionen sammenlignet med for få tiår siden. Dette har sammenheng med oppdyrking og tilplantning som har foregått over lang tid. Store deler av jordbruksarealet på Jæren er etablert på tidligere myr. Det er registrert vel 33 km 2 kystmyr/intakt lavlandsmyr i Rogaland, men det reelle tallet er trolig noe høyere. Samtidig er forekomsten av naturtypen truet som en følge av oppdyrking og gjengroing. Det planlagte tiltaket vil berøre naturtypen, uavhengig av alternativ. De fysiske, direkte inngrepene er imidlertid av begrenset omfang, selv om linene også er å betrakte som et inngrep. Tiltaket vil medføre at en naturtype som har blitt sterkt redusert de siste tiårene blir ytterligere påvirket. Omfanget vurderes imidlertid såpass begrenset for de berørte lokalitetene at naturtypen ikke blir vesentlig berørt. Samlet sett berører dette ikke naturtypens naturlige utbredelsesområder, men naturtypen og artsmangfoldet knyttet til de aktuelle lokalitetene vil bli noe negativt påvirket. Naturtypen vil i liten grad bli berørt av den omfattende utbyggingen av vindkraftverk i distriktet. Det er ellers innført forbud mot oppdyrkning av myr gjennom statsbudsjettet for 2017, selv om det ikke er utarbeidet en forskrift for dette ennå. Småbiotoper Naturtypen vil bli begrenset berørt. Det er ikke kjent andre vassdrags- og energitiltak som vil påvirke utbredelsen av naturtypen i distriktet. Småbiotoper vil imidlertid kunne oppstå gjennom nye oppdyrkningsprosjekter, og tilsvarende vil slike lokaliteter være utsatt for å bli fjernet. side 83 av 149

84 Viktige bekkedrag Tiltakets omfang for de to lokalitetene som blir berørt, og vil ikke redusere utbredelsen av naturtypen. Det er ikke kjent andre vassdrags- og energitiltak som vil påvirke utbredelsen av naturtypen i distriktet. Truede plantearter Med unntak en liten forekomst av ask (VU) som vil bli berørt av alternativ 1.2, er det ingen kjente forekomst av truede planter som vil bli berørt av noen av alternativene. Vilt Det er ikke registrert noen prioriterte viltarter innenfor traséområdet. Derimot er det registrert flere truede fuglearter som blir påvirket av prosjektet. Åkerrikse (CR) er en art som har hatt en dramatisk negativ bestandsutvikling i Norge siden 60-tallet. Det er utarbeidet handlingsplan for å bevare arten i Norge, og det er gjennomført mange tiltak i jordbruket for å redusere denne utviklingen. Jæren utgjør et av kjerneområdene for åkerrikse i Norge. Det er vanskelig å vurdere hvordan åkerrikse vil bli berørt av prosjektet. Kun en liten del av traséområdet (ved Opstad), er lokalisert i aktuelle hekkeområder for åkerrikse. Det faktum at arten er meget fåtallig i traséområdet alle år, tilsier at kun noen få individer/par uansett kan bli berørt av tiltaket. Arten er imidlertid kritisk truet, med en meget liten populasjon i Norge. Et tiltak som kan føre til økt dødelighet og/eller redusert habitat i artens kjerneområde i Norge vil derfor teoretisk sett kunne berøre en vesentlig del av populasjonen. På grunn av den lave bestanden, vil derfor én kollisjonsdrept åkerrikse (som en følge av prosjektet) utgjøre en vesentlig del av bestanden. Kraftledninger er ikke vurdert som en trussel mot åkerrikse i forbindelse med handlingsplanen for arten i Norge. Arten vil imidlertid som andre flygende fugler være utsatt for kollisjon med liner, selv om risikoen for dette ikke er godt kjent. Det er imidlertid lite sannsynlig at prosjektet vil føre til at den lille årlige åkerriksebestanden på Jæren blir vesentlig berørt. Det vurderes ikke som sannsynlig at ledningen kan føre til at åkerrikse(r) omkommer på grunn av kollisjon med linene i løpet av ett tiår. Tiltaket vurderes som relativt marginalt i forhold til den samlede belastningen som arten utsettes for. Lyse har imidlertid planer om en omfattende nettforsterkning av Jærnettet, innenfor noen av åkerriksas kjerneområder. Det er likevel lite sannsynlig at dette og andre energitiltak i distriktet vil medføre at artens utbredelsesområder blir redusert, eller at tiltakene vil medføre at artens bestandssituasjon blir endret. Det er driftsendringene i jordbruket som er hovedårsaken til bestandsnedgangen for arten i Norge, og det rådende slåtteregimet vil fremdeles utgjøre hovedtrusselen. Eksisterende og planlagte energitiltak vil kunne påvirke ungeproduksjonen for åkerrikse på Jæren, men disse tiltakene er ikke hovedproblemet for artens eksistens som hekkefugl her. Derav følger det at bestanden av åkerrikse på Jæren ikke blir vesentlig berørt av overnevnte. Overgangssonen mellom Flat-Jæren og Jæren fjellbygd er et viktig hekkeområde for den hubro (EN). Ledningstraseen berører ett av de 21 overvåkingsterritoriene mellom Ålgård og Egersund. Det aktuelle tiltaket vil ikke vesentlig berøre hekkebestanden av hubro i fylket eller i regionen. De to parene hvis territorium blir berørt vil ikke forlate territoriet på grunn av tiltaket, og rekrutteringsbestanden lokalt vil trolig bli marginalt påvirket av tiltaket. De eksisterende kraftledninger i fylket utgjør et helt annet trusselregime for hubrobestanden side 84 av 149

85 enn det aktuelle tiltaket. Det er ikke mulig å vurdere disse tiltakenes påvirkning på bestanden, men det er sannsynlig at det årlig er flere hubroer som omkommer pga. kollisjon og elektrokusjon i fylket. Trolig har dette en viss betydning for artens negative bestandsutvikling i fylket, men også andre faktorer virker inn her. De planlagte vindkraftverkene vil ellers berøre minst 5 hubroterritorier. I prosessen er det tatt høyde for at veier og turbiner ikke skal ligge nærmere enn 1 km fra nærmeste kjente reirplass for arten. Likevel vil utbyggingen kunne få negative virkninger for denne lokale populasjonen, både gjennom forstyrrelse, kollisjoner med turbiner eller nettilknytningen og/eller inngrepet i seg selv. Det vurderes som sannsynlig at den samlede belastningen av alle energitiltak i fylket har en vesentlig virkning på hekke- og rekrutteringsbestanden for hubro i fylket og regionalt. Med dette menes at tilstanden for hubrobestanden i fylket trolig ville ha vært bedre uten disse energitiltakene. Vipe (EN) har hatt en svært negativ bestandsutvikling i Norge i løpet av få tiår. Resultater fra hekkefugltakseringer i perioden viser at arten har hatt en gjennomsnittlig årlig nedgang på 4.4 %. Dette samsvarer med erfaringene fra et studieområde på Jæren, der det ble registrert 44 % nedgang i hekkebestanden i perioden Bestanden i Rogaland er estimert til mellom 2700 og 3300 par, med et absolutt tyngdepunkt på Jæren. Bestanden på landsbasis er estimert til reproduserende individer. Dette tilsier at Rogaland har en betydelig andel av den nasjonale bestanden. Som med åkerrikse, er omlegginger i jordbruket blitt tilskrevet som den viktigste årsaken til nedgangen i hekkebestanden i Norge. Omleggingene har blant annet medført tidligere slått, som gjør at gresset klippes når vipene ruger eller når ungene er små. Andre faktorer har trolig også betydning for bestandsnedgangen, som økt predasjon, tilgroing og endringer i overvintringsområdene. Med en negativ bestandskurve og redusert rekrutteringsbestand, vil bestanden være sårbar for ytterligere negative virkninger som kan redusere ungeproduksjonen. Kraftledningen mellom Opstad og Kartavoll vil gå gjennom hekkeområder for noen få titalls par med vipe. Tiltaket vil medføre en viss kollisjonsfare for hekkefuglene og deres unger, og kan gi direkte redusert ungeproduksjon dersom hekkende viper blir forstyrret under anleggsarbeidet. Det er derfor en viss fare for at tiltaket kan påvirke den lokale populasjonen negativt, gjennom redusert ungeproduksjon. Tiltaket vil imidlertid ikke i seg selv medføre at bestanden blir vesentlig berørt, i den forstand at store deler av den lokale bestanden vil utgå som en følge av tiltaket. Da arten har en dramatisk negativ bestandsutvikling på Jæren, og i landet ellers, vil tiltaket trolig bidra til at rekrutteringsbestanden (ungeproduksjonen) blir redusert. Slik sett vil tiltaket, sammen med andre faktorer, bidra negativt til bestandsutviklingen. På sikt vil utbredelsesområdene bli redusert, dersom ikke det gjennomføres tiltak som endrer den negative utviklingen. Lyses planer om nettforsterkning av Jærnettet er langt mer omfattende enn ny 132 kv ledning Kartavoll Opstad. Det er likevel vurdert at da kun ca. 1 % av hekkebestanden av vipe på Jæren blir direkte berørt, vil bestanden på Jæren ikke bli vesentlig berørt. For en art med en såpass negativ bestandsutvikling som vipe, vil imidlertid ytterligere en dødelighetsfaktor være negativ. Det eksisterende ledningsnettet på Jæren er trolig en vel så stor risiko for arten som nye planer. Uten å kjenne til hvordan dette virker, må det antas at dette påvirker ungeproduksjonen for hekkende viper til en viss grad. Dette begrunnes med side 85 av 149

86 at vipene kolliderer med kraftlinjer på Jæren. Grad av påvirkning på bestanden og utbredelsesområdet for arten er imidlertid vanskelig å vurdere, da disse har et samvirke med en rekke andre påvirkningsfaktorer. Det legges dog til grunn at kraftledninger er underordnet påvirkningen fra landbruket for bestandsutviklingen til vipe på Jæren. Eksisterende og planlagte energitiltak forventes ikke å føre til at bestanden av vipe på Jæren blir vesentlig berørt. Hekkebestanden av storspove (VU ) i Norge er vurdert å ligge i størrelsesorden mellom og par, og er trolig halvert i løpet av de siste 15 år. Hekkebestanden i Rogaland er ikke kjent, men trolig ligger den på et middels tresifret tall. På slutten av 80-tallet ble bestanden i fylket estimert til ca. 500 par. I et studieområde på Jæren ble det registrert en nedgang i hekkebestanden de siste ti årene av en studieperiode mellom Vurderingene for vipe vil i stor grad gjelde for også storspove, hvis hekkebestand synes å ha blitt påvirket av de samme omleggingene i jordbruket som vipe. For storspove på Jæren er det sannsynlig at også oppdyrkning og nedbygging av myrer og beitemark har hatt en betydning. Det aktuelle prosjektet, vil berøre noen få par hekkende storspover og en svært liten andel av hekkebestanden i fylket. Tiltaket vil ikke føre til at de aktuelle parene vil utgå i seg selv, men kan føre til redusert ungeproduksjon. Tiltaket forventes ikke å medføre at utbredelsesområdet eller hekkebestanden av storspove i fylket blir redusert. Som med vipe, vil både eksisterende og planlagte energitiltak påvirke ungeproduksjonen for storspove på Jæren. Eksisterende og planlagte energitiltak forventes imidlertid ikke å føre til at bestanden av storspove på Jæren blir vesentlig berørt, og dette fører neppe til at artens naturlige utbredelsesområde blir redusert. Hekkebestanden av sanglerke (VU) i Norge er estimert til par. Det foreligger ikke bestandstall for Rogaland, men trolig hekker flere tusen par i det åpne jordbrukslandskapet på Jæren. Sanglerke har hatt en negativ bestandsutvikling i Norge i flere tiår. Det er antatt at sanglerke har hatt en bestandsreduksjon på % det siste tiåret. Det er ikke kjent noen systematiske undersøkelser av hekkende sanglerke i Rogaland, og det er derfor usikkert om den ovenfor nevnte bestandsnedgangen også gjelder fylket. Med tanke på hvor vanlig arten er på Jæren, vurderes bestanden ikke å bli vesentlig berørt. Spurvefugler er relativt tilpasningsdyktige ovenfor slike inngrep, og det er lite sannsynlig at utbredelsesområdet blir videre redusert som en følge av tiltaket. Det aktuelle prosjektet, 132 kv ledning Kartavoll Opstad, vil kanskje berøre noen få titalls hekkende par med sanglerke, men en svært liten andel av hekkebestanden i fylket. Lyse s planer om nettforsterkning av Jærnettet er langt mer omfattende enn en ny 132 kv ledning Kartavoll Opstad. Dette gjelder også det eksisterende ledningsnettet på Jæren. Det er imidlertid ikke faglig grunnlag for å hevde at eksisterende og planlagte tiltak vil påvirke forvaltningsmålene eller redusere artens naturlige utbredelsesområder. Det er flere andre truede arter som i større eller mindre grad benytter traséområdet gjennom året. Dette gjelder blant annet vannrikse (VU), sothøne (VU), myrhauk (VU), sivhauk (VU), hettemåke (VU) m.fl. Alle disse artene forekommer stort sett i et lite antall i traséområdet gjennom året, og kun sothøne er hekkefugl her. Med grunnlag i forekomst og sårbarhet, vurderes ingen av disse artene å bli særlig berørt av dette tiltaket. De er derfor ikke vurdert nærmere i forhold til samlet belastning. side 86 av 149

87 5.3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kraftledningens mastefester og transportveier, samt arbeider på land knyttet til installasjon av jordkabler kan komme i direkte konflikt med kulturminner. For kraftledninger kan direkte konflikt med fredete kulturminner i de fleste tilfellene unngås ved tilpasning av trase og masteplasser. Dette kan være mer krevende ved jordkabeltraseer. Kulturminner eldre enn år 1537 er automatisk fredet, og utbygger plikter før byggestart å bekoste kulturfaglige undersøkelser av prosjektet iht. kulturminnelovens 9. Det viktigste avbøtende tiltaket er god traseplanlegging, samt tilpasning av masteplasser og mastehøyder. Jæren er trolig det området i landet hvor det er tettest forekomst av kulturminner pr. arealenhet. Et stort antall kulturminner er registrert i de kommunene som blir berørt. Dette gjelder kulturminner fra alle perioder, og representerer vesentlige kulturminneverdier. Det er også et stort potensiale for funn av hittil ikke kjente kulturminner under bakken. Blant kommunene i Rogaland topper Hå kommune listen over antall registrerte kulturminner. Også Time har også svært høyt antall registrerte kulturminner Konsekvensvurdering Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll På strekningen vil kraftledningen gå i nærheten av flere automatisk fredete kulturminner/ kulturmiljø, men ingen kulturminner vil bli direkte berørt. De automatisk fredete kulturminnene er hovedsakelig gårdsmiljøer og gårdsanlegg, og ledningen vil i liten grad være synlig fra disse. Unntaket er et gårdsanlegg ved Hagavatnet som ligger nært traseen. NVE viser til at endring fra enkeltkurs tremaster til dobbeltkurs stålmaster kan fremstå som noe mer synlig, men at endringen er liten da den eksisterende 300 kv kraftledningen fremstår som et dominerende element i landskapet. En samlet vurdering fra NVE er at endringen av mastetype i liten grad vil påvirke kulturminner, og heller føre til at man unngår ytterligere påvirkning i fremtiden Konsekvensvurdering Kartavoll - Opstad Langs de ulike trasealternativene er det avgrenset totalt 7 ulike kulturmiljø, hvorav hvert av disse kan ha flere enkeltstående kulturminner innenfor grensene. side 87 av 149

88 Figur Lokalisering, kulturmiljø 1-3 Kulturmiljø 1 Kulturmiljøet er avgrenset til eiendommen til Åna fengsel (gbnr. 36/1), jfr. figur Dette er et mangfoldig kulturmiljø med kulturminner fra førhistorisk tid frem til andre verdskrig. Sentralt står kulturminnene knyttet til fengselet. Kulturmiljø 1-1 til 1-6, delmiljø relatert til fengselsdriften Åna fengsel ble opprinnelig bygd som Opstad tvangsarbeidshus, og sto ferdig i Dette er den første og eneste formålsbygde tvangsarbeidsleiren i landet. Bakgrunnen for etableringen var løsgjengerloven av Da loven ble opphevet i 1970 skiftet Opstad tvangsarbeidshus navn til Åna kretsfengsel, senere Åna fengsel. Leiren ble etablert og bygd etter en helhetlig plan for bygninger og uteområder. I tillegg til det sentrale anstaltbygget omfattet leiren direktørbosted, messebygning, samt dobbeltbosted for vaktmester og maskinmester med uthus og tre provisoriske skur. Til å begynne med ble fjøsbygningene fra de tidligere gårdstunene benyttet, men i 1920 ble en ny, stor driftsbygning tatt i bruk. Senere, i 1932, ble C-fløyen utvidet og en ny fløy, D-fløyen, etablert. I 1939 var alle planlagte byggearbeider ferdige, nå også elektrisk verksted med transformatorstasjon og aggregat, snekker- og vaskeribygning, sykehusbygning, kullskur, garasje, torvhus, svinehus, potetkjeller, vedhus, skole, fjøs, garasje, koloni, stall, to vannbasseng, vognskur, tømmermannsverksted, lager og garasje. Fengselsområdet har i dag i stor grad samme utforming som i Åna fengsel er omfattet av Landsverneplan for justissektoren. Formålet med vernet er: «[ ] å sikre det helhetlige anlegget Opstad tvangsarbeidsanstalt oppført etter planen utarbeidet av Justisdepartementet, og som den første og eneste i sitt slag, etablert som svar på Løsgjengerloven av Formålet med å frede utomhusarealet er å sikre det helhetlige anlegget med soneinndeling, sikre side 88 av 149

89 en kontrollert utvikling, og ta vare på anleggets avsidesliggende og monumentale preg». I tillegg til bygningene og utomhusarealet, omfatter landsverneplanen 6 ulike utomhuselement. To av disse, brannhydranter (12 stk) og pipa til sentralfyren (1 stk), er lokalisert til det sentrale fengselsområdet. De fire andre, tre ulike typer steingarder og steinbygde kanaler bygd av innsatte, forekommer over store deler av eiendommen. Bryting og drenering av jord, med konstruksjon av steingarder og steinsatte kanaler, stod helt sentralt som aktivitet for de innsatte, og utgjør vesentlige elementer i det overordnede miljøet. Kulturmiljø 1-7 Lengst nord omfatter miljøet et eldre våningshus som tilhørte et av gårdsbrukene før fengselsperioden (Semmahuset, SEFRAK ). Et annet eldre våningshus nord i miljøet (SEFRAK ) og et sør i miljøet (SEFRAK ) er fjernet. Kulturmiljø 1-8 og 1-9, førreformatoriske kulturminner Miljøet omfatter i nord to automatisk fredede førhistoriske gravhauger (kulturmiljø 1-8). Lengst sørøst i kulturmiljø 1 ligger en steinbygd geil, brukt til å lede husdyr til og fra tunet. Alderen er uviss, og lokaliteten har uavklart vernestatus (ASK 4984, her kulturmiljø 1-9). Kulturmiljø 1-10 Åna fengsel har også en viktig krigshistorie. De vide markene var allerede før krigsutbruddet regnet som en potensielt viktig landingsplass for fly. Etterhvert fattet også okkupasjonsmakten interesse for de innsatte som arbeidskraft til bygging av militære anlegg. I september 1942 ble kompani nr. 11 i Luftvarslingsregiment 251, kodenavn «Wachtholder», etablert med et radaranlegg i området rundt Ueland. Den store Mammutradaren, senteret i Stellung Wachtholder, stod sør for planområdet på Såbrekka på Ueland. Stillingen omfattet også mindre radarer i nærområdet, bl.a to Würzburg D og en Freya radar i utmarka til Åna fengsel. To radarfundament, et bunkeranlegg, og flere ruiner og platninger av uviss funksjon, har latt seg lokalisere. Det faktum at krigsminne er sjeldne på Høgjæren og at innsatte på Åna fengsel trolig har deltatt i bygging av disse anleggene, øker verdien til dette delmiljøet. Figur Åna fengsel, driftsbygning fra 1920 (tilbygd 1994). Utomhuselement steingard i forgrunnen. Mot sørvest. side 89 av 149

90 Figur Kulturmiljø 1-9, geilen ASK Mot sørvest. Figur Fundament til Würzburg D radar (registert som S 2). Foto: Christopher Laland. Enkeltminne ID KULTURMILJØ 1 Vernestatus KM 1 Åna fengsel Landsverneplan for justissektoren, kompleks 2589 V.kl.1 (foreslått fredning) og v.kl.2 (bevaring) Bygninger med utomhusareal, samt utomhuselement (brannhydranter, pipe, steingarder, steinbygde kanaler). KM 1-1 Åna fengsel Landsverneplan for justissektoren, kompleks 2589 KM 1-2 Åna fengsel Landsverneplan for justissektoren, kompleks 2589 KM 1-3 Åna fengsel Landsverneplan for justissektoren, kompleks 2589 KM 1-4 Åna fengsel Landsverneplan for justissektoren, kompleks 2589 KM 1-5 Åna fengsel Landsverneplan for justissektoren, kompleks 2589 KM 1-6 Åna fengsel Landsverneplan for justissektoren, kompleks 2589 V.kl.1/kl.2 V.kl.1/kl.2 V.kl.1/kl.2 V.kl.1/kl.2 V.kl.1/kl.2 Det sentrale fengselsområdet. Inngangsparti med steingarder. Definert i reguleringsplan (Detaljregulering Åna fengsel, Plan id 1119_1157, Hå kommune ) Pumpehuset, omfattet av landsverneplanen. Definert i reguleringsplan (Detaljregulering Åna fengsel, Plan id 1119_1157, Hå kommune ) Dynamitthus. Omfattet av landsverneplanen. Vassbasseng. Omfattet av landsverneplanen. SEFRAK ID (KM 1-7) VÅNINGSHUS, ÅNA - SEMMAHUSET C Eid av Åna fengsel. side 90 av 149

91 VERDI OMF. Konsesjonssøknad ASK ID (KM 1-8) Åno Arkeologisk minne Gravminne Automatisk fredet Gravhaug. Rund. Klart markert. Bygd av jord og stein. Gresskledd.På søndre del av haugen vokser planteskog. Midt over granskogen går en steingard i Ø-lig retning. Lite krater i S del. H. 1,5 m, d. 15 m ASK ID 4984 (KM 1-9) Kanaheiå Arkeologisk minne Gårdsanlegg Uavklart Klart markert ca 96 m lang geil i retning NØ-SV, 3 m br.6 m SV for krysset ligger munningen og går inn i veien. Ved SV-enden av geilen står nå en vannkumme, og arbeidet med denne har ødelagt denne enden av geilen. Geilen skal ha tilhørt et bruk under Opstad som ble nedlagt omlag ved århundreskiftet. Den siste som bodde der var Salve på Kanaheiå. I den trykte matrikkel fra 1906 erkanaheia oppført som eget bruk med bnr 15 (gnr 35). KM 1-10 Krigsminne, radarstasjon «Wachtholder» Traséalterativ 1.0 går gjennom søndre del av kulturmiljø 1. Traseen går gjennom kulturmiljø 1-2, og mye av vestlig del av denne havner i det visuelle territoriet. Kulturmiljø 1-3 ligger ytterst i dominanssonen (avstand ca 175 m). Lenger øst havner det sørlige hjørnet av KM 1-4 i dominanssonen. Alternativet skjærer gjennom kulturmiljøet, og medfører en barriere som svekker sammenhengene mellom definerte enkeltminner innad i miljøet. Det vil bli en forsterking av virkningene fra eksisterende kraftledning som krysser Anstaltvegen rett øst for krysset til Opstadvegen. KM 1 KM 1 Oppleving >>>> Kunnskap >>> Bruk >> Liten Middels Stor Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos KM 1 KONSEKVENS Middels negativ konsekvens (--) Traséalterativ 1.1 går gjennom nordre del av kulturmiljø 1. Kulturmiljø 1-3 havner i dominanssonen (avstand 160 m). Lengre øst havner det nordlige hjørnet av det sentrale fengselsområdet (kulturmiljø 1-1) i dominanssonen. Videre øst havner kulturmiljø 1-5 i dominanssonen, mens SEFRAK (Semmahuset) havner i det visuelle territoriet (avstand 70 m). Traseen går sør for kulturmiljø 1-8. Avstanden til sikringssonen for gravhaugen er ca 167 m. I dag er haugen, og området mellom haugen og traseen, tilplantet med granskog, og her er det i dag ingen visuell sammenheng sørover. Alternativet medfører ikke en barriere som svekker sammenhengene innad i delmiljøet med gravhauger. Traseen går nord for kulturmiljø 1-9. Avstanden til lokaliteten ASK 4984 er ca. 148 m og ¾ av lokaliteten havner i dominanssonen. Alternativet medfører en barriere som svekker sammenhenger innad i delmiljøet. Lengst øst i kulturmiljø 1 skjærer traseen gjennom kulturmiljø 1-10, og forlegningsområdet (S 5) havner ytterst i det visuelle territoriet og det sørligste radarfundamentet (S 2) havner i dominanssonen. Alternativet skjærer gjennom kulturmiljøet, og medfører en barriere mellom kulturmiljø 1-2 i sør og steingarden langs nordgrensen av kulturmiljø 1 vest i miljøet. I øst medfører alternativet en barriere mellom anleggene i krigsminnemiljøet side 91 av 149

92 VERDI OMF. VERDI OMF. Konsesjonssøknad KM 1 KM 1 Oppleving >>>> Kunnskap >>> Bruk >> Liten Middels Stor Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos KM 1 KONSEKVENS Middels negativ konsekvens (--) Kulturmiljø 2 Miljøet omfatter to automatisk fredede lokaliteter på Pighaug (jfr. figur 5.14). ASK er et gårdsanlegg som skal ha omfattet to skadde gravminner, en hustuft, en geil, og flere rydningsrøyser. Alle enkeltminnene synes å ligge (eller har ligget) sør for influenssonen. Den nordlige delen av lokaliteten som ligger innenfor influenssonen er i dag oppdyrket, utan synlige kulturminner. Miljøet omfatter også ASK utenfor influenssonen i sørøst, og denne hever gjennomsnittsverdien på miljøet. Enkeltminne ID KULTURMILJØ 2 Vernestatus ASK ID Pighaug Arkeologisk minne Gårdsanlegg Automatisk fredet På høgda Pighaug ca 400 m N for gamletunet og 10 m NV for husa på bnr. 5 ligg 2 skadde haugar ca 10 m frå kvarandre, m i d. Den austlege op mot ein meter høg,men utgraven i midten, den vstlege ca 1/2 m h., men mindre skadd. Eit par meter NO for den austre haugen er ei hustuft, orientert NV-SO, ca. 30 m lang med termurar synlege i endane, som eit opptakstoggar ved. Opptaket går inn til austmuren. Ein del stein påfylt. Breidde 7-8 m. Frå SO går ein geil ut. Den høgre(søre) armen kjem bort i lei av husa, den vesntre synleg i lanten av opptaket, hadde gått nordover det til Åno der ein kunnesjå det att i nedre del av opptaket. I SO kant av opptaket nokre få rydningsrøysar i udyrka mark. I opptaket hadde vore liknande steinhaugar,særleg i Nv-hallet. Også nokre få dyrkningsrøysar att i udyrka mark NV for opptaket. Trasealternativ 1.0 går nord for miljøet. Den nordlige delen av lokaliteten, innenfor influenssonen, er i dag oppdyrket og uten synlige kulturminner. I tillegg ligger elven Åna med vegetasjon som en buffer mellom miljøet og traseen. Alternativet medfører ikke en barriere som svekker sammenhengene innad i miljøet. KM 2 KM 2 Oppleving >>>> Kunnskap >>>>> Bruk > Liten Middels Stor Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos KM 2 KONSEKVENS Ubetydeleg konsekvens (0) Kulturmiljø 3 Miljøet omfatter en samling mulige førreformatiske rydningsrøyser og et gardfar på Bjorland. Lokalisering er vist i figur Tidfestingen er uviss og lokaliteten har uavklart vernestatus. side 92 av 149

93 VERDI OMF. Konsesjonssøknad Enkeltminne ID KULTURMILJØ 3 Vernestatus ASK ID Bjorheim Arkeologisk minne Gjerde/innh egning Uavklart Ca 100 m NV for husa på bnr.2, ved vegen oppdei øvre bruka på Tvihaug ligg ein del småhaugar som liknar rudn.røysar, og eit gamalt gardfar langs vegen til ei myr over på Tvihaug-sida. Røysane ligg på ei lita turrlend høgd. Trasealternativ 1.0 går nord for miljøet, korteste avstand er 15 m. Om lag halve miljøet havner i det visuelle territoriet, resten i dominanssonen. Alternativet medfører ikke en barriere som svekker sammenhengene innad i miljøet. KM 3 KM 3 Oppleving >> Kunnskap >>> Bruk > Liten Middels Stor Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos KM 3 KONSEKVENS Middels negativ konsekvens (--) ASK Figur ASK 34093, østlig del på høyden midt i biletet. Mot vest. side 93 av 149

94 VERDI OMF. Konsesjonssøknad Figur Lokalisering, kulturmiljø 4-7. Kulturmiljø 4 Kulturmiljøet omfatter om lag 50 steinalderboplasser påvist ved arkeologiske registreringer i Lokalitetene ligger nær stranda rundt hele Stormoset (figur 5.19), også rundt nabovatnet Holmavatn i sørvest, og skriver seg fra hele fangststeinalderen. Også eldste del av steinalderen er representert. Disse lokalitetene er i all hovedsak bare påviste, ikke fullstendig utgravd, og alle automatisk fredet. Ingen av enkeltobjektene havner i influenssonen. Trasealternativ 1.2 går nord for miljøet. Avstand fra trase til nærmeste lokalitet (ASK 4452) er 427 m. Fv. 504 virker også som buffer mellom kulturmiljøet og traseen. Alternativet medfører ikke en barriere som svekker sammenhengene innad i miljøet. KM 4 KM 4 Oppleving >>>>> Kunnskap >>>>> Bruk > Liten Middels Stor Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos KM 4 KONSEKVENS Ubetydeleg-liten negativ konsekvens (0/-) Kulturmiljø 5 Dette er et gårdsmiljø rundt søndre del av Litlamoset, deler av br. 1 og 4 under gbnr. 51 Kartavoll. Tunet i vest er en tidligere husmannsplass, Bergene, med to bygninger i verneklasse B og C i SEFRAK-registeret (SEFRAK ). Tunet i øst har tre bygninger i verneklasse B og C (SEFRAK ). Dette er de sentrale kulturhistoriske side 94 av 149

95 VERDI OMF. VERDI OMF. Konsesjonssøknad verdiene i miljøet, ramma inn av dyrka mark, beitemark og strandlinja. Ingen av enkeltobjektene havner i influenssonen. SEFRAK SEFRAK Figur Kulturmiljø 5. Tunet på Bergene til venstre. Mot nordøst. Trasealternativ 1.3 går nord for miljøet, nordligste kant av miljøet havner ytterst i dominanssonen. Avstand fra trase til tun med eldre bygningsmasse er 470 m (Bergene). Topografiske forhold demper omfanget. Alternativet medfører ikke en barriere som svekker sammenhengene innad i miljøet. KM 5 KM 5 Oppleving >>> Kunnskap > Bruk >> Liten Middels Stor Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos KM 5 KONSEKVENS Ubetydeleg - liten negativ konsekvens (0/-) Trasealternativ 1.3, videreført med 1.4, går nord for miljøet. Den nordligste kant av miljøet havner ytterst i dominanssonen. Avstand fra trase til tunene med eldre bygningsmasse er 400 m og 470 m. Topografiske forhold demper omfanget. Alternativet medfører ikke en barriere som svekker sammenhengene innad i miljøet. KM 5 KM 5 Oppleving >>> Kunnskap > Bruk >> Liten Middels Stor Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos KM 5 KONSEKVENS Liten negativ konsekvens (-) Kulturmiljø 6 Kulturmiljø 6 omfatter et gårdsmiljø på br. 4 Fløymeland lengst sør på gbnr. 49 Tjåland (jfr. figur 5.19). Dette er et nyryddingsbruk fra 1857, men navnet kan indikere bosetting også i mellomalder. Miljøet omfatter tre objekter i SEFRAK-registeret (SEFRAK , side 95 av 149

96 VERDI OMF. VERDI OMF. Konsesjonssøknad 76), alle i verneklasse C. To av objektene er ruiner, den tredje er våningshuset på bruket. Til miljøet er også regnet nærmeste omgivelser med dyrket mark og mange steingardar og rydninger. Ingen av enkeltobjektene havner i influenssonen. Trasealternativ 1.0 går sør for miljøet, sørligste del av miljøet havner ytterst i dominanssonen. Avstand fra trase til tun med eldre bygningsmasse er 305m. Alternativet medfører ikke en barriere som svekker sammenhengene innad i miljøet. KM 6 KM 6 Oppleving >>> Kunnskap > Bruk > Liten Middels Stor Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos KM 6 KONSEKVENS Ubetydeleg - liten negativ konsekvens (0/-) Kulturmiljø 7 Kulturmiljø 7 er definert relativt vidt (figur 5.19) for å omfatte sannsynlig lokalisering av kvernhusruinen SEFRAK Ved første registrering i 1982 var kartfestingen usikker. Enkeltminne ID KULTURMILJØ 7 Vernestatus SEFRA K ID RUIN ETTER KVERNHUS, UNDHEIM C Ikkje kartfesta i opphavleg registreringsskjema. Ingen synlege spor på lokaliteten som er avmerka i digital SEFRAK (Temakart Rogaland). Trasealternativ 1.0 skjærer gjennom miljøet, størstedelen av miljøet havner i det visuelle territoriet. KM 7 KM 7 Oppleving > Kunnskap > Bruk Liten Middels Stor Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos KM 7 KONSEKVENS Ubetydeleg - liten negativ konsekvens (0/-) Tabell 5.9 gir en sammenstilling av konsekvensene for kulturmiljø ved de ulike trasealternativene. side 96 av 149

97 Tabell 5.9. Konsekvenser for kulturmiljø ved ulike trasealternativ. STREKNING ALT. KULTUR -MILJØ KONSEKVENS SUM KONSEKVENS OPSTAD-KARTAVOLL 1.0 KM 1 MIDDELS NEGATIV -- OPSTAD-KARTAVOLL 1.0 KM 2 UBETYDELEG 0 OPSTAD-KARTAVOLL 1.0 KM 3 MIDDELS NEGATIV -- OPSTAD-KARTAVOLL 1.0 KM 6 UBETYDELEG-LITEN NEGATIV 0/- (1.0) MIDDELS NEGATIV -- OPSTAD-KARTAVOLL 1.0 KM 7 UBETYDELEG-LITEN NEGATIV 0/- OPSTAD-KARTAVOLL 1.1 KM 1 MIDDELS NEGATIV -- ( ) MIDDELS NEGATIV -- OPSTAD-KARTAVOLL 1.2 KM 4 UBETYDELEG-LITEN NEGATIV 0/- ( ) MIDDELS NEGATIV ( ) MIDDELS NEGATIV OPSTAD-KARTAVOLL 1.3 KM 5 UBETYDELEG-LITEN NEGATIV 0/- ( ) MIDDELS NEGATIV V ( ) MIDDELS NEGATIV OPSTAD-KARTAVOLL KM 5 LITEN NEGATIV - ( ) MIDDELS NEGATIV ( ) MIDDELS NEGATIV For tema kulturminner og kulturmiljø er hovedutfordringen ved tiltaket knyttet til passering av kulturmiljø 1, Åna fengsel, lengst vest. Begge alternativene her har middels negative konsekvenser for kulturmiljøet. Alternativ 1.0 har størst negativ konsekvens for det vestlige fengselsområdet (hovedinnkjørsel kulturmiljø 1-2). Mens alternativ 1.1 er å foretrekke for det sentrale fengselsområdet i vest, har dette større negative konsekvenser for krigsminnene i utmarka til fengselsområdet (kulturmiljø 1-10). Alternativ 1.0 har på samme delstrekning middels negativ konsekvens også for kulturmiljø 3. I øst er alternativene relativt like. De største kulturminneverdiene i området er knyttet til steinalderboplasser rundt Storamoset. Ingen av alternativene har særlig påvirkning på dette kulturmiljøet. Liknende miljø kan bli påvist rundt Litlamoset og Mellomstrandsvatnet lengre øst da det her ikke er gjort arkeologiske registreringer tidligere. Det er et potensiale for ytterligere funn av kulturminner i området. Planområdet strekker seg fra 70 moh. ved Opstad i vest til 390 moh på Storafjellet i øst. Av denne grunn er ikke endringer i havnivå vesentlig for funnpotensialet. Folk i steinalderen hadde gjerne hovedtilhold ved kysten, men bevegde seg langs vassdragene innover og oppover i landet og holdt til her i deler av året. Bo- og aktivitetsplasser på Høgjæren og innenfor finnes særlig rundt de større vannene. De kan også finnes rundt det som i dag er myrsøkk, men som i steinalderen var åpent vann. Innenfor influenssonen peker særlig strendene rundt Litlamoset og Mellomstrandsvatnet seg ut med høyt potensial. Fengselsområdet på Opstad ble valgt mye på grunn av tilgang på uryddet land med myrer og lyngheier, slik at store arbeidslag kunne engasjeres i rydningsarbeid i mange år. Her er i side 97 av 149

98 stor grad jordbruksland ryddet og drenert etter 1915, og potensialet for ytterligere funn er ikke høyere enn middels. Øst for Opstad og Åna, begynner landskapsregionen Høg-Jæren. I influenssonen finner man her områder preget av myr. Det som i dag er jordbruksareal i influenssonen ved Storamoset/Litlamoset er i all hovedsak bureisingsbruk under Øvre Helleland og Store Undheim ryddet på 1900-talet. Unntaket er husmannsplassen Myrane under Store Undheim etablert i 1820, mye for å holde oppsyn med beitedyr i grensa for nabogardane i sør. Potensialet for automatisk fredede funn fra jordbrukende tid er her lavt. De ulike trasealternativene er relativt likeverdige i forhold til potensialet for funn av automatisk fredede kulturminner. 5.4 FRILUFTSLIV OG REISELIV/TURISME Kraftledninger vil kunne forringe opplevelsesverdiene for friluftslivsinteressene, særlig i områder som fra før er lite berørt av tekniske inngrep. Dette avhenger foruten av områdets karakter også av hvor skånsomt ledningen er tilpasset landskapet. Uansett om ledningen legges i en godt landskapstilpasset trase, kan ledningen framstå som et uønsket fremmedelement i uberørt natur eller områder med få tekniske inngrep fra før. Også i nærfriluftsområder, som lokalbefolkningen bruker ofte, vil noen oppleve at en ny kraftledning forringer opplevelsesverdien selv om disse områdene ofte ikke er inngrepsfrie fra før. En kraftledning kan påvirke reiseliv og turisme ved at landskapsinntrykk og opplevelsesverdi endres i negativ retning. Dette kan igjen gi utslag i reduserte inntekter for reiselivsbedrifter og turistnæring. I hvor stor grad reiselivsnæringen i et område eventuelt kan bli påvirket er usikkert, og avhenger av en rekke faktorer. Den delen av næringen hvor risikoen for negative virkninger er størst, er sannsynligvis de bedriftene som baserer seg på landskapsopplevelser, naturinntrykk og uberørt natur. Det kan også tenkes at utleie og salg av fritidsboliger og hytter eller hyttetomter kan påvirkes negativt ved nærføring av en kraftledning. Det foreligger ingen undersøkelser som tilsier at bygging av en kraftledning reduserer omfanget av reiseliv og turisme i en region Konsekvensvurdering Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll Konsekvenser for friluftsliv, reiseliv og turisme ble ikke spesifikt vurdert i forbindelse med vedtak om anleggskonsesjon for endring fra enkeltkurs til dobbeltkurs forbindelse på denne strekningen. Det er ikke kjent at det aktuelle området har spesiell betydning for friluftsliv eller reiseliv Konsekvensvurdering Kartavoll - Opstad Turområdet rundt Ulvarudlå har gode muligheter for turgåing, jakt og fiske. Området er et prioritert regionalt turområde i fylkesdelplan for friluftsliv og idrett. Området har flere turalternativ og rundturer. Fra toppen av Ulvarudlå er det en vidstrakt utsikt over landskapsområdet. Eksisterende 300 kv linje strekker seg gjennom området fra sør mot nord, mens vindmølleanlegget på Høg-Jæren er særlig fremtredende i landskapsopplevelsen på lengre avstand. Det er tilrettelagt for parkering fra nord, men området har også tilkomstmuligheter fra Litlamoset i sørvest. Området vurderes å ha høy verdi som friluftsområde. side 98 av 149

99 Både Karten, Kartakalven og Synesvarden er godt synlig topper i dette sammenhengende friluftsområdet som strekker seg i øst-vestlig retning, like sør for den nye forbindelsen. Det åpne terrenget gir god utsikt, og særlig fra høydepunktene oppleves en vid og langstrakt utsikt mot Jærlandskapet i vest og dal- og heilandskapet i øst. Vindmølleanlegget er også her godt synlig i landskapet. Områdene har flere turløypealternativer med rundturer og turstier som forbinder områdene og toppene med hverandre. Vandringen går gjennom et område med særpregede formasjoner fra siste istid, og gammel karakteristisk kulturmark. Hovedtilkomsten til områdene er fra parkeringsplasser som er etablert langs Tovdalsvegen og Buevegen, samt ved Holmavatnet. Friluftsområdet er prioritert i «Fylkesdelplan for friluftsliv og idrett». Synesvarden er sikret som landskaps- og naturvernområde, og er et regionalt turområde som er tilrettelagt med stier og gjerdeoverganger. Området vurderes å ha høy verdi som friluftsområde. Litla- og Storamoset er gode fiskevann for innlandsfiske. Jæren Jakt- og Fiskelag anbefaler også på sine nettsider å prøve isfiske på Storamoset. Parkeringsplasser er etablert ved vannene, i tillegg til ved kafeen på Karlsbu som ligger mellom vannene. Vannene vurderes å ha høy verdi som friluftsområde. Et nettverk av gårdsveier i området strekker seg gjennom jordbrukslandskapet, opp mot turmulighetene innover lågheilandskapet på Høg-Jæren. Turområdet Sveineskogen er et slikt turmål, og ligger nordøst for Åna fengsel på Opstad. Området har mange stier som gir muligheter for både korte og lengre turer, og vurderes som et overordnet turområde med høy friluftsverdi for innbyggerne på Nærbø og Varhaug. Området rundt Synesvarden gir langt utsyn mot vest og over Storamoset. Fiskevannet Litlamoset med Ulvarudlå friluftsområde i bakkant. Et åpent turområde opp mot Karten. Innfallsporten til turområdet i Sveineskogen på Opstad, med utsikt over jærlandskapet. side 99 av 149

100 Figur 5.21 og 5.22 viser friluftslivsinteresser i, og i tilknytning til, de ulike linjetraseene. Figur Friluftslivsinteresser i og i tilknytning til linjetraseen Kartavoll Opstad, øst. Figur Friluftslivsinteresser i og i tilknytning til linjetraseen Kartavoll Opstad, vest. side 100 av 149

101 Trasealternativene 1.0, 1.2 og 1.3 vil ha direkte påvirkning på Ulvarudlå friluftsområde ved at de føres gjennom den sørlige delen av turområdet. Turområdet er allerede preget av teknisk inngrep i form av eksisterende strømlinje, og omfang og konsekvens vurderes til middels negativ. Alternativ 1.4 vurderes å ha minst direkte påvirkning på friluftsområdet, da linjen ligger i ytterkanten av fylkesdelplanens grense for turområdet. Alle alternativene vil ha stor negativ visuell påvirkning på friluftsliv. Alle alternativene krysser fiskevannet Litlamoset. Da området rundt vannet har liten grad av store tekniske inngrep vurderes tiltakets omfang og konsekvens for friluftsliv å være stor negativ. På grunn av det åpne landskapet vil fremføring av ny strømlinje i denne delen av utredningsområdet få visuell virkning på turopplevelsen fra friluftsområdene i tilknytning til Ulvarudlå og Synesvarden. Ut fra områdenes nærhet til vindmølleanlegget og eksisterende 300 kv strømlinje vurderes omfang og konsekvens av tiltakets visuelle virkning å være middels negativ. Alternativ 1.1 vil føres over adkomsten til turområdet i Sveineskogen, og følge parallelt den sørlige turløypen i området. Både den fysiske og visuelle nærvirkningen vil her bli stor negativ, og alternativ 1.1 vurderes å ha stor negativ konsekvens for bruken av Sveineskogen som turområde. Det er ikke registrert friluftsinteresser i området rundt Opstad transformatorstasjon. Ingen av de alternative plasseringene av en ny transformatorstasjon vil ha negative konsekvenser for friluftsliv. Tabell 5.10 samt figur 5.23 og 5.24 sammenstiller verdi, graden av påvirkning samt konsekvenser av ulike trasealternativ for friluftsliv. Tabell Oppsummering av verdi, påvirkning og konsekvens i forhold til friluftsliv. Traséalternativ Verdi friluftsliv Påvirkning på friluftsliv Konsekvens for friluftsliv Alt.1.0, vest Liten Liten Liten Alt.1.0, øst Stor Stor Middels Stor Middels Alt.1.1 Stor Stor Stor Alt.1.2, vest Liten Liten Liten Alt.1.2, øst Stor Stor Middels Stor Middels Alt.1.3 Stor Stor Middels Stor Middels Alt.1.4 Middels Stor Middels Stor Middels side 101 av 149

102 Figur Konsekvenser for friluftsliv ved etablering av ny strømlinje Kartavoll Opstad, øst. Figur Konsekvenser for friluftsliv ved etablering av ny strømlinje Kartavoll Opstad, vest. side 102 av 149

103 Det er relativt få anlegg og aktiviteter knyttet opp mot reiseliv i og nær traseområdet. De fleste anlegg/aktiviteter retter seg mot lokalt og regionalt friluftsliv. Karlsbu kafé- og selskapslokaler ligger mellom Storamoset og Litlamoset. Her er det også muligheter for å kjøpe fiskekort, båtutleie og å leie hytte ved Storamoset for overnatting. Tiltaket vil ikke ha direkte konsekvenser for bruken av lokalet. Anleggsperioden kan muligens være positiv for virksomheten ved at man kan tilby overnattingsmuligheter sentralt i selve tiltaksområdet. Flere av vannene rundt Kartavoll er mye brukt som fiskevann, og Jæren Jakt- og Fiskelag informerer om dette på sine hjemmesider. Området rundt Litlamoset fremheves som et særlig familievennlig fiskested. Det er tilrettelagt med parkeringsplasser ved de største vannene, hvor det også er satt opp informasjonstavler. Konsekvensene for disse områdene er nærmere beskrevet under friluftsliv. Det er ikke registrert reiselivsinteresser i området rundt Opstad transformatorstasjon. Ingen av de alternative plasseringene av en ny transformatorstasjon vil ha negative konsekvenser for reiseliv. Figur 5.25 viser mulige konfliktpunkter for reiseliv ved etablering av Kartavoll Opstad. Figur Mulige konfliktpunkter for reiseliv ved etablering av Kartavoll Opstad. side 103 av 149

104 5.5 JORD- OG SKOGBRUK En transformatorstasjon vil medføre et permanent arealbeslag, der stasjonsområdet med tilhørende anlegg ikke vil kunne benyttes til drift i etterkant. Kraftledninger i luftspenn vil bare i begrenset grad påvirke utnyttelse av dyrket mark. Ulempene er i hovedsak knyttet til mastepunktene, ved at de beslaglegger areal og gir arronderingsulemper. I tillegg kan tilstedeværelse av ledninger være til hinder/ulempe for f.eks. gjødselspredning og annen drift av arealene. Kraftledninger kan også medføre at arealer med innmarksbeite bortfaller som godkjent spredeareal. Ledningstraseen må ryddes for skog for å hindre overslag til jord. I utgangspunktet ryddes en trase på ca. 30 meters bredde, men noen ganger kan det være behov for å utføre sikringshogst utover de 30 meterne. Velteplasser kan normalt ikke ligge under eller like i nærheten av ledningen. Ledningen vil også gi begrensninger i bruk av gravemaskiner, kraner og sprengningsarbeid o.l., og slikt arbeid må utføres etter nærmere retningslinjer. I anleggsfasen vil det bli et midlertidig arealbeslag knyttet til riggplasser. Det vil her måtte påregnes produksjonstap i selve anleggsperioden og de første påfølgende vekstsesongene Konsekvensvurdering Bjerkreim transformatorstasjon Kartavoll Konsekvenser for landbruk ble ikke spesifikt vurdert i forbindelse med vedtak om anleggskonsesjon for endring fra enkeltkurs til dobbeltkurs forbindelse på denne strekningen. Det er ikke kjent at det aktuelle området har spesiell betydning for landbruk Konsekvensvurdering Kartavoll - Opstad De ulike trasealternativene for kraftledningen strekker seg over store jordbruksområder med fulldyrket jord og innmarksbeiter. Skogbruksressurser forekommer sparsomt. Ved Åna, Tvihaug og Bjorheim finnes det store sammenhengende areal med fulldyrkede jordbruksteiger. Videre opp mot Kartavoll er det ved Skjeret også store felt med fulldyrket jordbruksmark. De fulldyrkede arealene består av god til svært god jordkvalitet, noe som tilrettelegger for en aktiv og lettdreven jordbruksdrift. I området er det også relativt store arealer med innmarksbeite. I området mellom Kartavoll og Litlamoset er det også enkelte områder med utmarksbeite. Det er generelt svært lite skogbruksvirksomhet i området. Eneste forekomst av skog i det berørte området er en skogtange ved Åna, samt noe skog langs Tvihaugåna og langs Steinvassåna ved Skjeret. Enkelte mindre leplantinger og eiendomsskiller finnes spredt. Skogen ved Åna har i hovedsak funksjon som leplanting for Åna fengsel. Konsekvensene for skogbruk anses å være marginale, da det ikke drives ordinær skogsdrift i berørte områder. I anleggsfasen, som forventes å vare i 1-2 år, vil bygging av stasjon og kraftledning gjennom kjøring med gravemaskiner, lastebiler, osv. føre til skader på berørt areal. Videre vil det være et midlertidig arealbeslag knyttet til riggområder. Det legges til grunn at man etter anleggsperioden vil gjennomføre nødvendige tiltak for å bringe arealene tilbake til opprinnelig tilstand. Anleggsvirksomheten kan føre til skade på jordstrukturen, føre til tapt næringsinnhold og endret mikrobiologisk sammensetning som fører til at arealene for en tid ikke vil kunne produsere like høye avlinger som normalt. Det er flere faktorer som avgjør side 104 av 149

105 hvor lang tid det vil ta før arealene er tilbake i tilnærmet normal produksjon da dette avhenger blant annet med anleggstidens varighet og hvordan det tilbakestilles. I anleggsperioden kan arbeidene forstyrre dyr på innmarksbeite. Dette vil ha lokal effekt, og dyrene kan søke til uforstyrrede områder. Økonomisk tap vil kompenseres gjennom avtaler med berørte parter eller eventuelt ekspropriasjonsskjønn. Behov for utbedring av veinettet kan eventuelt gi marginalt positive konsekvenser for tilkomsten til deler av området. Begge vurderte plasseringsalternativer for Opstad transformatorstasjon ligger på fulldyrket mark. Totalt arealbehov for stasjonen vil være ca. 6,7 daa. Dette arealet vil gå ut av produksjon, og kan medføre negative økonomiske konsekvenser for det aktuelle bruket. Dette vil kompenseres for økonomisk gjennom avtale med berørte parter eller eventuelt gjennom ekspropriasjonsskjønn. Det er ikke forskjeller i konsekvenser mellom de to aktuelle plasseringene. Når det gjelder nye luftledninger over jordbruksmark vil dette i utgangspunktet ha mindre betydning for ordinær drift av fulldyrket mark samt inn- og utmarksbeiter. Hovedulempen er knyttet til arealbeslag ved mastepunktene. En eventuell plassering av mastepunkter i fulldyrket mark kan i tillegg gi driftsmessige ulemper. Trådene på en ny luftledning vil over fulldyrket mark henges så høyt over bakken at de ikke er til hinder for normal drift av arealene. Det er lagt til grunn at man skal heve mastene med +3 m i slike områder slik at de største maskinene man benytter i dag (7 m høye) skal kunne operere uhindret med tilstrekkelig avstand opp til strømførende uisolerte linjer under ledningstraseen. Lyse Elnett har enkelte restriksjoner på bruk av arealer under og ved kraftledninger. Når det gjelder spredning av husdyrgjødsel, så er det i utgangspunktet full adgang til å gjennomføre dette som normalt under luftledninger. På grunn av fare for overslag er det imidlertid restriksjoner på spredning av gjødsel og gylle fra tankvogn med høyt trykk. Det er også restriksjoner på mulighetene for sprengning og graving under ledningsnettet. Vanning med rent vann i vanningsanlegg kan normalt foregå uten fare under kraftledninger. Byggeforbudsbeltet vil også gjelde driftsbygninger i landbruket. Det vil også være behov for et skogryddebelte i de områdene der dette er relevant. Ryddebelter i skog kan også medføre en risiko for trefall utenfor de områdene som blir direkte berørt. Økonomisk tap vil kompenseres for gjennom avtale med berørte parter eller alternativt gjennom ekspropriasjonsskjønn. Etter at jordkabeltraseer er etablert vil området igjen kunne tas i bruk til jordbruksproduksjon, men det vil påløpe produksjonstap i selve anleggsperioden og de første påfølgende vekstsesongene. Anlegg og drift av jordkabler vil også kunne påvirke eksisterende og fremtidig grøfting. Det er ikke adgang til å etablere skog over selve jordkabeltraseen. Husdyrgjødsel kan bare spres på godkjent spredeareal (forskrift om husdyrgjødsel 5). Det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, normalt minimum 4 dekar fulldyrka eller overflatedyrket jord pr. gjødseldyrenhet. Håndbok for godkjenning av beite som spredeareal (Fylkesmannen i Rogaland 2010) viser til at man kan en søke om å få godkjent også innmarksbeite som spredeareal. Veilederen viser imidlertid til at areal under høyspentledninger ikke kan godkjennes som spreieareal. Dette fører til at dersom grunneier tidligere hadde fått godkjent innmarksbeite som spredeareal, vil det arealet som ligger under side 105 av 149

106 høyspentlinjene gå ut som tellende spredeareal. Dette kan igjen føre til problemer med å få nok spredeareal, og vil kunne føre til et økonomisk tap gjennom eventuelt behov for å redusere dyretallet på bruket eller leie av spredeareal. Det er relativt betydelige arealer med innmarksbeite i det berørte området. Lyse Elnett har ikke et forbud mot spredning av gjødsel under luftledninger, slik at selve aktiviteten vil kunne fortsette slik at det effektive beitearealet ikke vil bli redusert. Imidlertid vil begrensningene på mulighetene til å få godkjent arealet som spredeareal kunne medføre negative økonomiske konsekvesner. Et slikt tap vil håndteres i de grunneieravtaler som vil inngås eller eventuelt gjennom ekspropriasjonsskjønn. Landbruksmaskiner benytter i enkelte områder GPS. Dette i tilknytning til blant annet posisjonering og sprøyting av jordbruksteigen. Det er også mulig at GPS i fremtiden vil bli benyttet i større grad til selvkjørende landbruksredskaper. Det er stilt spørsmål ved om oppsett av høyspentlinjer vil føre til forstyrrelser av GPS signal, noe som vil vanskeligjøre effektiv drift av teigen. Forskning viser til liten eller ingen påvist interferens fra høyspentlinjer og elektromagnetiske felt. Eventuell påvirkning vil komme fra selve mastene og linjene som en bygningsmasse, på lik linje med trær og større kontorbygninger som hindrer GPS signal å nå mottaker. Ut ifra kjent kunnskap vurderes det at ledningstraseen ikke vil ha noen vesentlig virkning på landbrukets bruk av GPS. For jordbruket er det viktigste avbøtende tiltaket en nøye vurdering og tilpasning av mastefester og trase. For eksempel ved at mastene plasseres i grenser, overgangssoner, på åkerholmer osv. Dette er forhold som i neste prosjektfase vil håndteres i direkte dialog med berørte parter. Det er allerede tatt høyde for at ledningen planlegges med ekstra overhøyde i områder hvor det er fulldyrket mark. 5.6 ELEKTROMAGNETISKE FELT (EMF) OG HELSE Det er Statens Strålevern ( som er myndighetenes kompetanseorgan når det gjelder magnetiske og elektriske felt og mulige helsemessige effekter. Den siste faktainformasjon på dette området er summert opp i en ny informasjonsbrosjyre (Statens Strålevern 2017: Bebyggelse nær høyspenningsanlegg. Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg). Denne er tilgjengelig på følgende nettadresse: Rundt alle elektriske anlegg i drift oppstår det lavfrekvente elektromagnetiske felt. Disse inndeles i magnetfelt og elektriske felt. Magnetfelt oppstår når det går strøm gjennom en ledning og måles i enheten mikrotesla (μt). Størrelsen på magnetfeltet avhenger av strømstyrken gjennom ledningen eller anlegget, avstanden til anlegget og hvordan flere feltkilder virker sammen. Magnetfelt øker med økt strømstyrke, avtar når avstanden til ledningen øker og varierer gjennom døgnet og i løpet av året. Magnetfelt trenger gjennom vanlige bygningsmaterialer og er vanskelig å skjerme. Elektriske felt er avhengig av spenningen på anlegget og måles i volt per meter (V/m). Det er et elektrisk felt rundt en spenningssatt ledning selv om det ikke går strøm gjennom ledningen. Styrken på feltet øker når spenningen i anlegget øker. Elektriske felt kan gi knitring fra høyspenningsanlegg. Slike felt stoppes effektivt av vegger og tak. side 106 av 149

107 Den vanligste eksponeringen for lavfrekvente elektromagnetiske felt i befolkningen kommer fra strømnettet. Lavfrekvente elektromagnetiske felt er definert som ikke-ioniserende stråling. Det vil si at de elektromagnetiske bølgene har så lav energi at de ikke kan «sparke vekk» elektroner i et atom eller molekyl. Det finnes internasjonale retningslinjer og grenseverdier for elektromagnetiske felt i «Guidelines on limited exposure to Non-Ionizing Radiation» fra Den Internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP). ICNIRP er en internasjonalt rådgivende ekspertkommisjon som vurderer helserisiko ved ikke-ioniserende stråling basert på vitenskapelige prinsipper. ICNIRP er anerkjent av WHO (Verdens helseorganisasjon) og ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen i FN). Grenseverdien for magnetfelt fra strømnettet er 200 μt. Befolkningen vil normalt ikke bli eksponert for slike verdier. Retningslinjer og grenseverdier for eksponering for elektrisk strøm er omtalt i strålevernforskriftens 5 og 6. Her framgår det at all eksponering av mennesker for ikke-ioniserende stråling skal holdes så lav som god praksis tilsier. Hensynet til vern mot kjente helseeffekter anses som oppnådd når grenseverdiene fra ICNIRP overholdes. Når dette er sikret, skal vi kunne overføre og bruke strøm til alle formål på vanlig måte. De absolutte kravene til minsteavstand mellom kraftledninger og bygg, er satt av hensyn til drift og sikkerhet på ledningene. Det er ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for elektromagnetiske felt så lenge verdiene er lavere enn grenseverdien på 200 μt. Dette gjelder for voksne og barn. I dagliglivet vil ingen bli eksponert for verdier nær grenseverdien. Mye av bekymringen folk har til elektromagnetiske felt og høyspenningsanlegg skriver seg fra en amerikansk befolkningsstudie fra slutten av 1970-tallet. Undersøkelsen viste en mulig økt risiko for blodkreft (leukemi) hos barn som bodde i nærheten av kraftledninger med magnetfelt over 0,4 μt målt som gjennomsnitt over ett år. Dette ble starten på en rekke befolkningsstudier der forskere forsøkte å avdekke om det virkelig var en sammenheng. Enkelte studier fant ingen sammenheng, mens andre studier kunne ikke utelukke at det var en sammenheng. Omfattende eksperimentell forskning på celler og dyr har ikke avdekket noen sammenheng mellom eksponering for lavfrekvente magnetfelt og utvikling av kreftsykdom. Dette er helt nødvendig for å konkludere med at det er en sammenheng. Det er altså ikke dokumentert noen årsakssammenheng mellom magnetfelt og barneleukemi, men på grunn av at det fremdeles er en vitenskapelige usikkerhet, kan man ikke fullstendig utelukke en mulig sammenheng. På bakgrunn av dette har WHO klassifisert lavfrekvente magnetfelt som mulig kreftfremkallende. Samme status har for øvrig flere vanlige matvarer og nytelsesmidler. For forbindelsen mellom Kartavoll og Opstad er det foretatt to beregninger av de elektromagnetiske feltene rundt en ny kraftledning. Den ene beregningen er foretatt ved en årsgjennomsnittlig last på ca 30 MVA (figur 5.26), som ligger i området som kan forventes rett etter kraftledningen settes i drift. Den andre beregningen er gjort med et høyere årsgjennomsnitt (75 MVA), noe som kan bli aktuelt år etter kraftledningen er satt i drift (figur 5.27). side 107 av 149

108 Figur Beregning av elektromagnetisk felt ved årsgjennomsnittelig last 30 MVA. Beregningen basert på 30 MVA last viser at utbredelsen av elektromagnetisk felt som er over utredningsnivået på 0,4 μt vil gå cirka 22 m fra senter av traseen. Figur Beregning av elektromagnetisk felt ved årsgjennomsnittelig last 75 MVA Beregningen basert på 75 MVA last viser at utbredelsen av elektromagnetisk felt som er over utredningsnivået på 0,4 μt vil gå cirka 35 m fra senter av traseen. side 108 av 149

109 Innenfor utredningsnivået ligger det ikke bygninger for permanent opphold. Den nærmeste boligen ligger cirka 115 m fra traseens senterlinje. Det er ingen barnehager, skoler eller lignende i området. 5.7 NATURRESSURSER Med naturressurser forstås i dette kapittel eventuelle virkninger for grus, løsmasse og mineralressurser samt drikkevannsforekomster. Rogaland er det fylket i landet som har den største virksomheten knyttet til utvinning av mineralske ressurser på land, det vil si utvinning av grus, pukk, naturstein, malmer og industrimineraler. Jæren er ett av områdene i Norge som i flere år har hatt høy byggevirksomhet, og der behovet for byggeråstoffer er stort. Samtidig har sentrale deler av Jæren lite utmark og friområder, og en opplever høyt press på arealbruken. Arbeidet med Fylkesdelplan for byggeråstoff på Jæren (2008) skulle bidra til å: sikre tilgang på byggeråstoffer i Rogaland i et langt tidsperspektiv. hindre nedbygging av ressursene prioritere mellom forskjellige arealbruksinteresser koordinere mellom kommuner som utgjør det samme regionale markedet prioritere planlegging og sikring i områder der presset på ressursene og arealbrukskonfliktene er størst Gjennom arbeidet ble det identifisert en rekke viktige forekomster av byggeråstoff. Tiltaket vil ikke direkte berøre noen av disse, men vil gå relativt nær forekomster i drift på Mellomstrand samt på Kartavoll (ikke åpnet for drift). Avgreiningsmast for overgang fra dobbeltkurs til enkeltkurs vil være plassert relativt nær uttakene på Mellomstrand. Samlet sett vurderes ikke tiltaket å gi negative konsekvenser for disse forekomstene. Dobbeltkursforbindelsen fra Bjerkreim transformatorstasjon til Kartavoll vil gå gjennom nedslagsfeltet for reservedrikkevannskilden Hagavatnet. Tiltaket vil gjennomføres i en periode sammen med en rekke ytterligere tiltak innenfor nedslagsfeltet. Forbindelsen vil i seg selv ikke medføre negative konsekvenser for forekomsten, men det vil i prosjektgjennomføringen gjennomføres tiltak for å hindre avrenning og forurensing av vannkilden. Forholdet vil følges opp nærmere under detaljplanlegging av bygge- og anleggsarbeider, og redegjøres nærmere for gjennom MTA- planen. Det er ikke gjort en kartlegging av eventuelle drikkevanns- eller grunnvannsbrønner langs trase for kraftledningen. En eventuell forekomst av slike vil hensyntas i den videre planlegging av masteplassering og anleggsarbeider, og det forventes ikke negative konsekvenser for eventuelle slik brønner. 5.8 FORURENSING OG AVFALL Utover eventuell oljelekkasje på transformatorstasjon, eller eventuelle uhellsutslipp fra kjøretøy, forventes det at det ikke vil genereres nevneverdig grunnforurensning under drift av ledningsnett eller transformatorstasjoner. Overvannsnett vil være mulige spredningsveier fra stasjonsområder til omkringliggende grunn og resipienter. Det vil installeres nødvendige anlegg i stasjonen som reduserer risiko for slik avrenning, bl.a i form av tett oljegrube under side 109 av 149

110 transformatorene. Tomt for en ny stasjon har vært benyttet til landbruk og det er ikke sannsynlig at det ligger forurensing i grunnen. For kraftledninger vil forurensingsfaren i driftsfasen være marginal. Koblingsanlegget i en ny transformatorstasjon vil være isolert med SF6 gass. Svovelhexafluorid (SF6) er en klimagass med en estimert virkning ca ganger kraftigere enn CO2. Gassen er svært lite reaktiv, og brukes som isolasjon mellom strømførende faser i tekniske løsninger, hvor det er behov for å minimere avstanden mellom fasene. Gassen inngår i gassisolerte komponenter, der brytere og måletransformatorer er innkapslet og fylt med SF6. På grunn av gassens egenskaper som sterk klimagass er det stor oppmerksomhet rundt bruken av SF6. Bransjen har inngått i et forpliktende samarbeid om oppbevaring og håndtering av SF6 gass, og erfaringstall viser at lekkasje og svinn er redusert til ca. 0,3% av gassbeholdningen i året. SF6 gass er tyngre enn luft og vil ved lekkasje kunne fortrenge luft og medføre fare for kvelning. Spaltningsprodukter etter lysbue eller gnistutladning i gassen er giftige. Det pågår en stadig utvikling på dette området, og GISanlegget vil utformes og tilrettelegges for en eventuell fremtidig utskifting til en mer miljøvennlig isolasjonsgass når dette blir tilgjengelig på markedet. For kraftledninger og stasjoner vil forurensningspotensialet først og fremst være knyttet til aktivitetene under anleggsperioden. Anleggsaktiviteter vil bl.a. kunne generere partikkelholdig vann fra anleggsplassen som vil kunne føre til skade på resipienter nedstrøms ved direkte avrenning eller utslipp Uavhengig av lokalitetens verdi skal arbeidene planlegges slik at ikke fører til miljøbelastning i form av utslipp eller spredning av forurensning. For byggeperioden vil det gjennom behandling av MTA- planen synliggjøres tiltak for å forhindre og håndtere avrenning og eventuelle uhellsutslipp. Avfall fra byggeperioden, samt fra riving av eksisterende Opstad transformatorstasjon og enkelte master på eksisterende 50 kv forbindelse Kjelland Opstad vil sorteres og sluttbehandles iht. etablerte innsamlingsordninger for avfall i regionen. 5.9 STØY Støy som genereres fra transformatorstasjoner og knitring fra kraftledninger (såkalt koronastøy) er avhengig av flere forhold, som for eksempel spenningsstyrke, belasting og dimensjoner på anleggsdeler, terreng og værforhold. Transformatorer på stasjonsområder er i døgnkontinuerlig drift og støyen inneholder rentonekarakter, inkludert overtoner av nettfrekvensen. Transformatorene blir plassert inne i betongnisjer på stasjonsområdet, noe som bidrar til å dempe støyen. Mye av støyen er imidlertid lavfrekvent og derfor vanskelig å dempe, selv med betongvegger. Vifter som brukes i forbindelse med kjøling av transformatoranlegget vil også bidra til støy til omgivelsene. I områder med lavt bakgrunnsstøynivå kan støy fra transformatorer oppleves som mer forstyrrende enn i områder med høyere bakgrunnsstøy. Støyen fra selve transformatorene varierer ikke med værforholdene, men utbredelsen av støy til omgivelsene er for alle støykilder væravhengig, særlig i forhold til vindretning og temperaturendringer vertikalt. side 110 av 149

111 Fra luftledninger domineres støybildet av koronastøy. Koronastøy skyldes utladinger fra overflaten på spenningsførende deler som skyldes manglende avrunding av flatene, ujevnheter og eventuelle fettrester på linjeoverflaten. Når koronautladinger skjer fra ledningen til den omgivende luften, kan det oppstå knitrende eller fresende lyder. Dette inntreffer spesielt ved regn og tåke, men også ved snøfall og frost på ledningene. Når vanndråper samles på undersiden av ledningene, forsterkes det elektriske feltet som øker antallet koronautladninger. Ved tørt vær, på rene ledninger, er utladingene meget små og oppfattes normalt ikke som støy. Koronastøyen er størst når ledningene er nye, men reduseres over tid. Økende spenning, og minkende ledningstverrsnitt øker støyen. I likhet med støy fra transformatorer vil støyopplevelsen av koronastøy endres etter nivå av bakgrunnsstøy man har i området. Det kan også forekomme glimutladninger fra en luftledning. Dette består av utstrålte elektromagnetiske støypulser. Dette er først og fremst hørbart i regnvær, eller når isolatorene er skitne eller har sprekker eller lignende. Kontaktstøy kan oppstå både ved transformatorstasjoner (i hovedsak AIS/ utendørsanlegg) og i luftledninger som følge av små gnistutladninger som skyldes dårlig kontakt i strømførende deler. Støyen kan også oppstå hvis fremmedlegemer er til stede på strømførende liner. Kontaktstøy opptrer i hovedsak ved tørt vær. Ved fuktig vær kan kortslutning oppstå. Det er gjort en vurdering av støy fra eksisterende og ny transformatorstasjon på Opstad. Som grunnlag for støyberegningene er det benyttet støydata fra målinger av eksisterende støykilder ved transformatorstasjonen. Figur 5.28 viser støysonekart for eksisterende stasjon. Beregningen viser at ingen boliger har støynivå over kravet på LAeq 43 db for transformatorer i overføringsnettet. Støynivået er heller ikke over anbefalt målsetting for nye transformatorer på LAeq 30 db ved noen omkringliggende boliger. side 111 av 149

112 Figur Støysonekart, eksisterende Opstad transformatorstasjon side 112 av 149

113 Støyberegninger for en ny Opstad transformatorstasjon er gjort basert på installasjon av 3 transformatorer. I beregningene er det benyttet støydata fra målinger av eksisterende transformatorstasjon ved Mosvatnet, samt tekniske data for denne transformatoren. Kjøling av transformatorene skjer normalt ved naturlig ventilasjon gjennom ristene. Transformatorene har imidlertid også vifter som vil kunne benyttes til kjøling ved behov. Viftene vil kobles trinnvis inn alt etter belastning på transformator og vil typisk være i drift i kalde perioder når strømforbruket er størst. Støy fra viftene er ikke tatt med i vurderingen. Avhengig av viftestørrelse og hastighet kan støynivået i situasjonene når disse er i drift øke. For Mosvatnet viser datablad at nivået med vifter i drift muligens kan øke med rundt 5 db, det vil si at den ytterste sonen (LAeq = 25 db) i støysonekartet illustrerer målsettingsnivået for situasjon med vifter. Siden viftene kun er i drift i begrensede perioder er støyberegningene foretatt uten vifter i drift. Figur 5.29 viser støysonekart for de to alternative plasseringene av en ny Opstad transformatorstasjon. Beregnet støynivå ligger under 20 db ved mest utsatte bebyggelse. Det vil si det er god margin til målsettingsnivået på 30 db. Begge alternativene gir lave støynivå til omkringliggende boliger og er støymessig likeverdige. Ingen av alternativene vil representere en vesentlig endring sammenliknet med dagens situasjon. Støysonekartene har ikke tatt med seg støy fra kilder som ventilasjon av bygningen utover transformatorceller, varmepumper eller tilsvarende. I beregningene er det ikke tatt hensyn til eventuelle skjermingstiltak eller lydfeller for ristene. Selve transformatornisjene er også antatt å være udempede rom. Figur Støysonekart, ny Opstad transformatorstasjon. side 113 av 149

114 5.10 FLYTRAFIKK OG LUFTFARTSHINDER Kraftledninger kan være et luftfartshinder og medføre fare for kollisjoner der linene henger høyt over bakken. De kan også påvirke navigasjonsanlegg og inn-/utflyvingsprosedyrer til flyplasser. Det viktigste tiltaket er planlegging og tilpasning av traseer, samt eventuelt merking av spenn der det kan være kollisjonsfare. Den vanligste formen for merking er å benytte signalfargede master og flymarkører på linene. Det vurderes ikke at en ny kraftledning Bjerkreim Opstad vil ha spenn som er merkepliktig ihht. Forskrift om merking av luftfarthinder. Etter at tiltaket er bygget vil mastepunkter og høyder meldes inn til Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL) FORSVARSINTERESSER Traseene vil ikke berøre områder som er avsatt som miltære øvingsområder eller til bruk for annen militær aktivitet ØVRIG INFRASTRUKTUR En ny kraftledning vil krysse eller parallellføres med eksisterende infrastruktur som vei, vann, avløp og telekabler. Det vil bli gjennomført nødvendige tiltak for å holde støy og induserte spenninger innenfor akseptable nivåer når det gjelder telekabler. Optiske fiberkabler påvirkes ikke. Avtaler om kryssing og parallellføring vil avklares nærmere med den enkelte anleggseier. Ledningen vil ikke påvirke datautstyr. Dataskjermer med billedrør kan bli utsatt for flimmer ved nærføring av ledningen. LCD skjermer påvirkes ikke av feltene fra ledningen. Ledninger sin eventuelle påvirkning på bruk av satelittnavigasjon er aktuelt spesielt i forhold til landbruk, og konsekvensene er nærmere beskrevet i kap VIRKNINGER FOR SAMFUNN Selv om investeringen i prosjektet vil være relativt betydelig forventes kun en begrenset lokal sysselsettingseffekt av utbyggingen i Bjerkreim, Hå, Time og tilgrensende kommuner. Dette skyldes at arbeidene med masterigging og legging av kabler, samt andre elkraftinstallasjoner, foretas av spesialister. Disse arbeidene vil med stor sannsynlighet bli utført av større nasjonale eller internasjonale entreprenører. En viss positiv lokal sysselsettingseffekt forventes likevel, særlig i forbindelse med: Fundamentering, grunn- og gravearbeider Skogrydding Etablering av riggplasser og utbedring av adkomstveier Overnatting og servicevirksomhet Kapasiteten til å utføre arbeider innenfor de ovenfor nevnte aktivitetene ansees som god i de berørte kommunene samlet sett. Det forventes at lokal sysselsetting og næringsvirksomhet i side 114 av 149

115 forbindelse med utbyggingen vil være lav i forhold til det høye antall ansatte i relevante næringer i planområdet. I driftsfasen vil tiltaket medføre en marginal endring i aktivitet innen drift og vedlikehold sammenliknet med i dag. Virkningene på lokal næringsvirksomhet og sysselsetting i driftsfasen antas å bli ubetydelige OPPSUMMERING AV KONSEKVENSER VED TILTAKET Tabell 5.11 gir en oppsummering av konsekvensene for de ulike utredningstema ved gjennomføring av tiltaket, samt en sammenlikning av de vurderte trasealternativer for fremføring av luftledning Bjerkreim transformatorstasjon - Kartavoll Opstad. De to alternative plasseringer en ny stasjon på Opstad skiller seg ikke fra hverandre når det gjelder konsekvenser. En ny stasjon på Opstad vil i hovedsak ha små negative konsekvenser for landbruk. De ulike alternative traseene for en luftledning skiller seg lite fra hverandre når det gjelder bildet av de samlede konsekvenser. For noen utredningstema synes en nordlig passering av Åna å være å foretrekke (bl.a kulturminner), mens for andre tema vil en sørlig passering være mest fordelaktig (friluftsliv). De ulike trasealternativer mellom Litlamoset og Kartavoll vil i stor grad ha et samsvarende konsekvensbilde. Det er ikke vesentlige negative konsekvenser som tilsier at forbindelsen ikke bør bygges eller at andre alternativer bør vurderes. Tabell Oppsummering av konsekvenser ved ulike trasealternativer (Bjerkreim) - Kartavoll - Opstad Utredningstema Trasealt. 1.0 Trasealt. 1.1 Trasealt. 1.2 Trasealt. 1.3 Trasealt. 1.4 Landskap Stor/ middels negativ (---/--) Stor/middels negativ (---/--) Stor/middels negativ (---/--) Stor/middels negativ (---/--) Stor/middels negativ (---/--) Naturmangfold Middels negativ (--) Middels negativ (--) Middels negativ (--) Middels negativ (--) Middels negativ (--) Kulturminner Middels negativ (--) Middels negativ (--) Middels negativ (--) Middels negativ (--) Middels negativ (--) Friluftsliv Middels negativ (--) Middels negativ (--) Middels negativ (--) Middels negativ (--) Middels negativ (--) Reiseliv Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Jord- og skogbruk Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Naturressurser Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Støy Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Samfunn Ubetydelig/liten positiv (0/+) Ubetydelig/liten positiv (0/+) Ubetydelig/liten positiv (0/+) Ubetydelig/liten positiv (0/+) Ubetydelig/liten positiv (0/+) side 115 av 149

116 6. INNVIRKNING PÅ PRIVATE INTERESSER 6.1 ERSTATNINGSPRINSIPPER Lyse Elnett har generelle erstatningsprinsipper som kommer til anvendelse i denne typen saker. Erstatninger utbetales som en engangserstatning, og skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres ved utbygging. Tomt til transformatorstasjon samt vei fram til denne erverves til eiendom. I ledningstraseene beholder grunneier eiendomsretten, men det erverves en rett til å bygge, drive og vedlikeholde ledningene. I forkant eller i løpet av anleggsperioden blir det satt fram et tilbud til grunneierne om erstatning for økonomisk tap som følge av tiltakene på eiendommene. Lyse Elnett vil ta initiativ til å oppnå minnelige avtaler med alle berørte parter. Blir man enige om en avtale vil denne bli tinglyst. Dersom saken ikke fører fram, vil saken gå til rettslig skjønn. 6.2 BERØRTE GRUNNEIERE OG RETTIGHETSHAVERE Det er utarbeidet liste med berørte grunneiere/eiendommer for de konsesjonssøkte løsningene på bakgrunn av offentlige databaser (matrikkel og grunnbok). En liste over grunneiere som blir berørt er vist i vedlegg 13. Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler. Vi ber om at eventuelle feil og mangler i grunneierlistene meldes til Lyse Elnett. For kontaktopplysninger, se forord. side 116 av 149

117 7. FORHOLDET TIL ANDRE OFFENTLIGE OG PRIVATE AREALBRUKSPLANER 7.1 VERNEPLANER Trasealternativene vil ikke medføre direkte inngrep i området vernet etter eller i medhold av naturvernloven/ naturmangfoldloven. Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986 og 1993 (Verneplan I, II, III og IV). En supplering av verneplanen ble vedtatt i Stortinget 18. februar Verneplanen som består av 387 objekter, omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørsfelt, med sin dynamikk og variasjon, fra fjell til fjord. Vernet gjelder først og fremst mot vannkraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Det vil være behov for å krysse både Bjerkreimsvassdraget, Fuglestadåna og Håelva. Landsverneplanen for Justis- og beredskapsdepartementet (2014) inneholder en rekke eiendommer knyttet til politi, domstol, kriminalomsorg og sivilforsvar. De forteller om hvordan sentrale samfunnsoppgaver som rettssikkerhet, trygghet og beredskap er løst gjennom tidene. Landsverneplanen omfatter totalt 53 eiendommer, hvorav Åna fengsel er en av disse. En nærmere beskrivelse av kulturmiljøverdiene ved Åna fengsel finnes i kap Hå kommune vedtok reguleringsplan for Åna fengsel høsten 2016, for å legge tilrette for en omstillingsprosess av fengselets bygningsmasse, inkludert en perimetersikring rundt området. Planen sikrer også områdets helhetlige kulturmiljø. Større, sammenhengende naturområder med urørt preg (SNUP) har en selvstendig miljøverdi, ved siden av at de har verdi for friluftsliv, biologisk mangfold, er viktige leveområder for arealkrevende arter og har betydning for naturens evne til klimatilpasning. Det brukes ikke faste kriterier, for eksempel avstand til nærmeste tekniske inngrep, for å avgrense et større, sammenhengende naturområde fra omgivelsene. Foreslåtte trasealternativer går gjennom tett bebygde jordbruksområder, og vil ikke medføre påvirkning på slike områder. 7.2 KOMMUNALE PLANER Følgende planstatus gjelder for berørte områder: BJERKREIM KOMMUNE: I gjeldende kommuneplan ( ) for Bjerkreim kommune er trase for en ny 132 kv forbindelse (gjelder del av trase for dobbeltkursforbindelse Bjerkreim Mellomstrand) i sin helhet avsatt som LNFR (Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift) samt hensynssone nedslagsfelt for drikkevatn (Hagavatnet). TIME KOMMUNE: I gjeldende kommuneplan ( ) for Time kommune er trase for en ny 132 kv forbindelse i sin helhet avsatt som LNFR (Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift). side 117 av 149

118 Traseen vil berøre 3 hensynssoner for bevaring av naturmiljø, hhv. rundt Kartavatnet, rundt Husavatnet/Mælandsvatnet samt rundt Litlamoset. Hensynssonene har følgende forskrifter: Utbygging, masseuttak eller større terrenginngrep i vassdragsbelte inntil 100 m frå strandlinja, samt frådeling til slike formål, kan ikkje finna stad før området inngår i godkjent reguleringsplan eller er godkjent etter forskrift om nydyrking. Langs stranda i alle vassdrag med årssikker vassføring skal det, utanom bymessig utbygde område, vera ei minst tre meter brei sone med naturleg kantvegetasjon langs vass-strengen, målt horisontalt frå vasskanten ved normal vassføring. Denne kantvegetasjonen skal ikkje jordarbeidast, sprøytast, haustast eller gjødslast, jf. vassressurslova 11. HÅ KOMMUNE: I gjeldende kommuneplan ( ) for Hå kommune er aktuelle traseer for en ny 132 kv forbindelse samt omlagte 50 kv forbindelser i hovedsak avsatt som LNFR (Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift). Deler av området er også avsatt til vindkraftanlegg/ støykote 40 dba for vindkraftanlegg samt «andre typer bebyggelse og anlegg» (innkjøringsvei til Høg Jæren vindkraftverk). Traseen vil gå nord for et område avsatt som hensynssone H730 (båndlagt etter lov om kulturminner) ved Bjorheim. 7.3 REGIONALE OG PRIVATE PLANER Det foreligger en rekke regionale planer i området som vil bli berørt av tiltaket. Fylkestinget vedtok Regionalplan for Jæren 22.oktober 2013, noe som betyr at prosessen med å revidere Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren er fullført. Området hvor tiltaket planlegges ligger i sin helhet i områder avsatt til kjerneområde landbruk. Fylkesdelplan friluftsliv, idrett, natur- og kulturvern (2005) er under revisjon, men ift eksisterende plankart vil traseen gå gjennom enkelte turområder hvor almenne friluftsinteresser bør gis prioritet ved Kartavoll og fra Kartavoll ned mot Litlamoset. Traseen vil også kunne berøre eller tangere et område øst for Litlamoset av stor verdi i lands- eller fylkessammenheng der det ikke bør gjøres inngrep som reduserer naturverdiene. Traseen mellom Kartavoll og Opstad vil også gå gjennom et foreslått partnerskapsområde rundt Synesvarden/Storamoset og Litlamoset. Tiltaket vil ikke berøre områder av spesielt stor verdi i forhold til kulturvern eller idrett. Plankart som foreligger i forbindelse med høring av Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning endrer ikke vesentlig på dette bildet for disse temaområdene. Planen planlegges vedtatt i juni Fylkesdelplan for byggeråstoff på Jæren (2008) gjennomgår eksisterende og potensielle områder for byggeråstoff i regionen. Tiltaket vil ikke berøre noen av de vurderte områdene. Gjennom Fylkesdelplan for vindkraft (2009) ble det gjort en helhetlig vurdering av i hvilken grad ulike områder egent seg for utbygging av vindkraft. Tiltaket berører ikke «ja» og «kanskje» områder i denne planen. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram, ble godkjent i Fylkestingene i Rogaland, Aust-Agder, Hordaland, Telemark og Vest-Agder høsten Planen ble deretter endelig godkjent av Klima- og miljødepartementet i juli Hensikten med planen er å sikre en bærekraftig vannforvaltning i et langsiktig perspektiv i tråd med vannforskriften og EUs vannrammedirektiv. I tilknytning til planen foreligger også et regionalt tiltaksprogram samt et handlingsprogram. Gjennomføring av tiltaket vil ikke være i strid med planen. side 118 av 149

119 Det foreligger også flere planer for ulike infrastrukturtiltak i området. Blant de som kan medføre behov for koordinering mellom prosjektene er bl.a planene fra Statens Vegvesen om oppgradering av Fv 504 Buevegen, Osaland- Skrettingland samt E39 Lyngdal vest Sandnes. Det er ikke kjent at omsøkte løsninger kan komme i konflikt med private planer. side 119 av 149

120 8. AVBØTENDE TILTAK Gjennom utarbeidelse av en MTA (Miljø, transport og anleggsplan) vil anbefalinger fra de ulike underlagsrapporter, bl.a ift kulturminner og naturmiljø, legges til grunn som planleggingspremisser så langt som praktisk mulig. Dette vil også gjelde eventuelle anbefalinger fra nærmere registreringer av kulturminner iht. kulturminnelovens 9. Når det gjelder forhold til landbruksinteressene, så vil Lyse Elnett i den videre planleggingen ha en dialog med aktuelle parter om plassering av master mv, slik at ulemper kan unngås så langt som mulig. Prosjektet muliggjør ikke riving av eksisterende forbindelser, men eksisterende Opstad transformatorstasjon vil rives etter at en ny stasjon er satt i drift. Når det gjelder øvrige mulige avbøtende tiltak er ikke slike lagt til grunn pr i dag. Det er flere tiltak som kan være mulige, men det vil bli opp til høringspartene og konsesjonsmyndighetene å gjøre nødvendige kost-nytte vurderinger av slike tiltak. Mulige tiltak er nærmere beskrevet nedenfor. 8.1 KAMUFLASJE Der man har god bakgrunnsdekning (for eksempel vegetasjon, høydedrag, fjell) vil fargesetting av master gi god effekt. Det er vesentlig at fargen på mastene etterligner skyggene i terrenget, og at den harmonerer med vegetasjonstypen i det aktuelle området. Matting av liner, isolatorer og lineoppheng vil kunne forhindre at ledningen skinner i solskinn, avhengig av innfallsvinkelen for lyset. Det er knyttet både kostnader og usikkerhet ved varigheten av denne typen tiltak. 8.2 MERKING Det kan være aktuelt å merke luftspenn på enkelte punkter ift. å redusere kollisjonsfare for fugl. Aktuelle lokaliteter kan være over Litlamoset samt på de høyeste punktene ved Kartavoll. Merking kan ha god effekt på dagtrekkende arter, men samtidig vil det også gjøre linetråden mer synlig i landskapet. 8.3 VEGETASJONSBEHANDLING Dersom vegetasjon beholdes i ledningstraseen ved krysningspunkter mellom veier/løyper/stier, vil man kunne hindre innsyn i ledningstraseen. Fjernvirkningen av kraftledninger knytter seg ofte til opplevelsen av skogryddingsbeltet. Der hvor vegetasjonen oppnår begrenset høyde, er det mulig å øke mastehøyden noe for å unngå rydding av skog i ledningsgaten. Det er lite behov for ryddebelte i dette prosjektet, og tiltaket vurderes ikke som spesielt aktuelt. side 120 av 149

121 9. VEDLEGG 1. Trasekart ny 132 kv forbindelse Bjerkreim transformatorstasjon - Kartavoll 2. Trasekart ny 132 kv forbindelse Kartavoll - Skjeret 3. Trasekart ny 132 kv forbindelse Skjeret - Småvarden 4. Trasekart ny 132 kv forbindelse Småvarden - Opstad 5. Situasjonsplan ny Opstad transformatorstasjon 6. Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Opstad 7. Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Opstad - Myrvoll 8. Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Myrvoll Kartavoll 9. Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Kartavoll - Stølsvatnet 10. Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Stølsvatnet Bjerkreim transformatorstasjon 11. Visualiseringer av ny 132 kv forbindelse Kartavoll Opstad 12. Fasadetegninger, ny Opstad transformatorstasjon 13. Grunneierliste 14. Nettbilde Jærnettet dagens situasjon (u.off.) 15. Nettbilde Jærnettet, etter gjennomføring av omsøkt tiltak (u.off) 16. Lastflytscenario Jærnettet 2023 (u.off) 17. Enlinjeskjema ny Bjerkreim transformatorstasjon (u.off) 18. Enlinjskjema ny Opstad transformatorstasjon (u.off) side 121 av 149

122 Vedlegg 1: Trasekart ny 132 kv forbindelse Bjerkreim transformatorstasjon - Kartavoll side 122 av 149

123 Vedlegg 2: Trasekart ny 132 kv forbindelse Kartavoll - Skjeret side 123 av 149

124 Vedlegg 3: Trasekart ny 132 kv forbindelse Skjeret Småvarden side 124 av 149

125 Vedlegg 4: Trasekart ny 132 kv forbindelse Småvarden - Opstad side 125 av 149

126 Vedlegg 5: Situasjonsplan ny Opstad transformatorstasjon side 126 av 149

127 Vedlegg 6: Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Opstad side 127 av 149

128 Vedlegg 7: Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Opstad - Myrvoll side 128 av 149

129 Vedlegg 8: Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Myrvoll Kartavoll side 129 av 149

130 Vedlegg 9: Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Kartavoll - Stølsvatnet side 130 av 149

131 Vedlegg 10: Lokalisering av omsøkte veier/ kjørespor og riggplasser, Stølsvatnet Bjerkreim transformatorstasjon side 131 av 149

132 Vedlegg 11: Visualiseringer av ny 132 kv forbindelse Kartavoll Opstad Fotostandpunkter og -retning Kartavoll Opstad side 132 av 149

133 Fra Fv 504 ved Mellomstrandvatnet. Storafjellet til høyre i bildet. Visualiseringen viser konsesjonssøkt trase, med avgreningsmast sentralt i bildet. Mast tilhørende eksisterende 300 kv forbindelse Kjelland Stokkeland på høyden til venstre, og ny enkeltkurs tremast for 132 kv til Måkaknuten vindkraftverk på høyden til høyre. Traseen føres videre mot venstre i bildet. side 133 av 149

134 Fra Fv 504 ved Mellomstrandvatnet. Visualiseringen viser konsesjonssøkt trase mot venstre i bildet fra avgreingsmast utenfor bildekanten til høyre. Linetråder tilhørende eksisterende 300 kv forbindelse Kjelland Stokkeland øverst i bildet og linetråder for dobbeltkurs forbindelse for 132 kv Bjerkreim transformatorstasjon - Måkaknuten vindkraftverk og 132 kv Bjerkreim transformatorstasjon Mellomstrand/Kartavoll noe lavere i terrenget. side 134 av 149

135 Fra Fv 504 ved Karlsbu mot øst/nordøst. Visualiseringen viser konsesjonssøkt trase i kryssingen av Litlamoset. Master tilhørende eksisterende 300 kv forbindelse Kjelland Stokkeland i siluett på de fjerneste toppene. side 135 av 149

136 Fra Fv 504 ved Karlsbu mot nordøst. Visualiseringen viser konsesjonssøkt trase i kryssingen av Litlamoset. Master tilhørende eksisterende 300 kv forbindelse Kjelland Stokkeland i siluett på de fjerneste toppene. side 136 av 149

137 Fra Fv 504 ved Karlsbu mot nord. Visualiseringen viser konsesjonssøkt trase i kryssingen av Undheimsvegen. side 137 av 149

138 Fra Fv 504 ved Elvarulla mot nordøst. Visualiseringen viser konsesjonssøkt trase mot Høg-Jæren vindkraftverk. Sveineskogen til venstre i bildet, og gården Småvarden til høyre. side 138 av 149

139 Fra Fv 504 ved Elvarulla mot nord. Visualiseringen viser konsesjonssøkt trase med gården Elvarulla til venstre i bildet. side 139 av 149

140 Fra Åna fengsel mot sør. Visualiseringen viser konsesjonssøkt trase mot Tvihaug/Tvihaugbekken. side 140 av 149

141 Fra Åna fengsel mot sørvest. Visualiseringen viser konsesjonssøkt trase mot Opstadveien. Fellesføring med ombygd 50 kv forbindelse Kjelland Opstad fra master i enden av nødvei og mot høyre i bildet ned mot en ny Opstad transformatorstasjon. side 141 av 149

142 Fra Rongaveien mot øst og en ny Opstad transformatorstasjon. Visualiseringen viser konsesjonssøkt trase inn mot en ny stasjon i fellesføring med ombygd 50 kv forbindelse Kjelland Opstad. Eksisterende transformatorstasjon til venstre i bildet. Denne vil rives når ny stasjon er satt i drift. side 142 av 149

143 Vedlegg 12: Fasadetegninger, ny Opstad transformatorstasjon Ny Opstad transformatorstasjon sett fra sørvest mot nordøst side 143 av 149

144 Ny Opstad transformatorstasjon sett fra øst mot vest. Eksisterende stasjon til høyre i bildet. side 144 av 149

145 Ny Opstad transformatorstasjon sett fra nordøst mot sørvest. Eksisterende stasjon nærmest i bildet. side 145 av 149

146 Ny Opstad transformatorstasjon sett fra sør mot nord. side 146 av 149