Miljøsaneringsbeskrivelse

Transkript

1 Sandefjord kommune Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord Tidligere Sandefjord sykehus

2 D For godkjennelse hos oppdragsgiver SAo MNHEG SAo Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 78

3 Innhold 1 Innledning Tiltaksbeskrivelse Miljøkartlegging Prøvetaking Usikkerhet på grunn av begrenset tilkomst bak asbestoluxplater på innsiden av ytterveggene 9 2 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer Asbest Om asbestplatene på innsiden av ytterveggene Om asbestholdig svart gulvlim under gulvbelegg Bly flammehemmere Etylenglykol Ftalater Vinylgulvbelegg Gulvlister Andre vinylforekomster Vinduer Fugemasse rundt vinduer KFK/HKFK/HFK-gass Kjølegass i kjøleanlegg Isolasjonsmaterialer Klorparafiner Isolerglassvinduer Fugemasse Kvikksølv Termostater og pressostater Kvikksølvholdig sykehusutstyr og kvikksølvrester etter bruk av slikt utstyr Olje og kjemikalier Oljetank Kjemikalier PAH PCB Lysarmaturer Isolerglassruter Fugemasse Maling Avrettingsmasse på gulv Pentaklorfenol EE-avfall Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer Forurensede tyngre rivemasser som ikke er farlig avfall 31 3 Miljøsaneringsbeskrivelse Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene Asbest Om asbestsanering av innsiden av ytterveggene i 1., 2. og 3. etasje Side 3 av 78

4 3.3 Bly Blyskjøter og blybeslag Flammehemmere Etylenglykol Ftalater Gulvbelegg og annen myk vinyl Vinduer KFK-/HKFK-/HFK-gass Kjøleanlegg PUR-isolerte kjøleromsdører, -vegger og tak XPS-plater Lecaisoblokker med PUR-isolasjon Klorparafiner Isolerglassruter Krom, kobber og arsen (CCA) Kvikksølv Termostater, pressostater og varmemengdemålere Vannlåser Sluk Olje og kjemikalier Oljetank Maling og kjemikalier PAH Fugemasse PCB Lysrørarmaturer Vinduer Maling Pentaklorfenol Elektrisk og elektronisk utstyr 40 4 Diskusjon og konklusjon 41 Vedlegg 1: Analyseresultater Vedlegg 2: Resultater fra målinger med miljøpistol Vedlegg 3: Analysebevis Vedlegg 4: Bilder av enkelte av forekomstene Vedlegg 5: Plantegninger asbestforekomster Vedlegg 6: Plantegninger vinduer farlige stoffer Vedlegg 7: Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall Side 4 av 78

5 Sammendrag I forbindelse med totalrehabilitering av tidligere Sandefjord sykehus i Sandefjord kommune har Norconsult foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningen. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Bygningen er oppført i 1959 i tre etasjer pluss kjeller. Grunnflaten er ca m 2. Hovedbyggematerialet er betong med røde teglfasader. Bygningen inneholder store mengder bygningsdeler som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste funnene i bygningen: Asbest: Plater på innsiden av alle yttervegger (1270 m 2 ) inkl. papp og stenullsisolasjon bak asbestplaten, himlinger i ca. 10 rom, linoleum gulvbelegg / gulvlim / huntonittplater under linoleumsbelegget ( gulvareal ca m 2 ), kitt mellom trelist og teglstein (alle vinduer), eternittkanaler (ca. 5 lm), rørisolasjon (ca. 50 bend), eksosrørisolasjon (ca. 15 lm), dilatasjonsfuge gjennom hele bygningskroppen Bly: Plater i vegger i røntgerom, skjøter i originale takvannrør og spillvannsrør, spacer i originale isolerglassruter i vinduer, Ftalater: Vinyl gulvbelegg (ca m 2 ), Vinduer (101 stk.) KFK/HKFK : ca. 15 kjøleanlegg, kjøleromsvegger i 4 kjølerom Klorparafiner: Vinduer (134 stk.) Kvikksølv: Vannlåser og sluk i alle rom (1., 2. og 3. etasje) Oljetanker nedgravde (to tanker) PCB: Vinduer (4 stk.), lysrørarmaturer (3 stk.) Miljøsanering gjøres som første del av en rehabiliteringsprosess. Omfanget av en slik sanering er diskutert i kapittel 4. Bygningsdeler med innehold av farlige stoffer må ikke fjernes uten grunn pga. sitt innhold av farlige stoffer, men dersom de fjernes pga. utskifting, oppussing, rehabilitering eller riving skal de fjernes spesielt og leveres som farlig avfall. Fotografier av de vanligste forekomstene er vist bakerst i denne rapporten, Vedlegg 4. Fotografier av asbestforekomstene vist på side 11 til 19. I tillegg er asbestforekomstene vist på skisser i Vedlegg 5. Plassering av vinduer med farlige stoffer er vist i Vedlegg 6. Det påpekes at bygningen inneholder svært mye asbest. Bygningen er oppført i en periode (1959) da bruk av asbestholdige bygningsmaterialer var svært vanlig. Selv om det er gjort en grundig asbestkartlegging, kan det derfor fremdeles finnes uoppdaget asbest i bygningen, kanskje særlig i lukkede konstruksjoner (inne i vegger mm., og under dagens/gårsdagens gulvbelegg/- materialer). Det må derfor utvises spesiell forsiktighet ved all form for riving i bygningen. Hvordan de forskjellige forekomstene av bygningsdeler med helse- og miljøfarlig stoff over grensen for farlig avfall skal fjernes er angitt i kapittel Side 5 av 78

6 Det er funnet lave konsentrasjoner av tungmetaller og PCB i en rekke malingsprøver fra hele bygningen. Konsentrasjonene er lavere enn grensen for farlig avfall men høyere enn forurensningsforskriftens normverdi. Det medfører at all betong, tegl, leca og murpuss som rives, må leveres til godkjent avfallsmottak som lavforurenset masse. Dette er omtalt i punkt 2.15 på side Side 6 av 78

7 1 Innledning 1.1 TILTAKSBESKRIVELSE Bygningen skal totalrehabiliteres innvendig. Det er da planlagt å rive «ned til betongen» og så bygge opp igjen. Legevakten fra 2001 berøres ikke av tiltaket. Tabell 1: Informasjon om bygningen Adresse: Sandefjord sykehus Sandefjord Byggeår: 1959 Legevakten er påbygd 2001 Berørt areal: Bildet viser bygningen slik den ble bygd i Det er nå bygd to store ventilasjonsrom på taket. Ved hovedinngangen er det bygd et tilbygg fra 2001 i èn etasje på ca. 300 m 2. Ca m 2 Legevaktsfløyen ble bygd på i Side 7 av 78

8 Beskrivelse: Bygningen er oppført i 1959 som Sandefjord sykehus har tre fløyer, alle med midtkorridor og sykerom/behandlingsrom/korridorer mot yttervegg. Den har totalt 4 etasjer. Det er benyttet plasstøpt betong trolig med betongsøyler i yttervegg. Bygningen har fra 1. til 3. etasje røde teglfasader. Korridorvegger er av betong mens vegger mellom to og to sykerom er i pusset tegl. På gulvene var det opprinnelig terrazzo eller linoleum. Terrazzoen er beholdt mens det oppå linoleumen er lagt et moderne vinylbelegg. Det ser ikke ut til at betongdekkene har vært avrettet. Under linoleumsbelegget ligger det derfor mange steder 2 lag huntonittplater av forskjellig type og farge. Det er himlinger i korridorer, kantine mm., men ikke i sykerommene. Enkelte himlinger er faste av asbestplater eller gipsplater mens enkelte er av T-profiltypene med mineralull, aluminiumsplater eller sponplater (kjeller). Bygningen har vannbåren varme med radiatorer under vinduene. Varmeproduksjon foregår med eleller oljekjeler. Tidligere ble det også benyttet damp, men dampkjelen er nå satt ut av drift. På taket var det opprinnelig 2 små ventilasjonsrom for avtrekksvifter. Det er i dag i tillegg to store nye ventilasjonsrom som huser til sammen tre moderne ventilasjonsaggregater. I 2001 ble bygningen påbygd ca. 300 m 2 i første etasje. Påbygget huser legevakten. Påbygget har kjeller kun under den innerste delen og er oppført i betong med teglfasader. I tillegg er det et lite tilbygg (for ventilasjonsanlegg og lagring av gassflasker mm.) ytterst på sydfløyen i kjeller. Dette tilbygget er anslagsvis år gammelt og oppført i Leca Side 8 av 78

9 1.2 MILJØKARTLEGGING Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse (iht. krav i TEK10). Norconsult er engasjert for å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med de forestående rivearbeidene. Miljøkartleggingen tar sikte på å registrere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som kan bli berørt av rive- og rehabiliteringsarbeider. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i denne beskrivelsen, hvor det er angitt hvordan forekomstene kan identifiseres, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av forekomstene. Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å få registrert alle forekomster. Dette kan skyldes begrensninger i forhold til adgang, at bygget er i drift, eller at forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ligger skjult i bygningskroppen eller på atypiske steder. Miljøkartleggingen er gjennomført av Steinar Amlo fra Norconsult AS, og befaring fant sted 5. juni og 3. juli Under kartleggingen fikk vi tilgang til omtrent alle rom som berøres av tiltaket. Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse av konstruksjonene som skal rives. Under kartleggingen ble det foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy som kniver, hammer, meisel, brekkjern, skrujern og liknende. Vedlegg 7 viser en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det generelt letes etter under en miljøkartlegging, hvor det er vanlig å finne disse stoffene og hvilke egenskaper som gjør at det er viktig at disse stoffene fjernes på en forsvarlig måte. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning, muggsopp og andre sopper, skadedyr eller biologiske forurensninger som dueekskrementer, døde dyr og biologiske smittekilder. 1.3 PRØVETAKING Under kartleggingen er det tatt ut materialprøver av en del materialer som er sendt til kjemisk analyse i laboratorium for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Analyseresultater er gjengitt i Vedlegg 1. Det er i tillegg brukt miljøpistol som benytter energidispersiv røntgenfluorescens (EDXRF) til på stedet å kunne undersøke innhold av tungmetaller, klor, brom og antimon i ulike bygningsmaterialer. Resultater fra målingen er gjengitt i tabell i Vedlegg 2. Enkelte forekomster finnes det så godt erfaringsgrunnlag på at er farlig avfall at det ikke blir vurdert som nødvendig med materialanalyser for å bekrefte dette. Disse forekomstene må håndteres som farlig avfall med mindre det kan vises med materialanalyser at konsentrasjonen av de aktuelle helse- og miljøfarlige stoffene er under stoffenes grense for farlig avfall som gitt av avfallsforskriften. 1.4 USIKKERHET PÅ GRUNN AV BEGRENSET TILKOMST BAK ASBESTOLUXPLATER PÅ INNSIDEN AV YTTERVEGGENE Det er asbestoluxplater på innsiden av alle yttervegger i 1., 2. og 3. etasje i bygget fra Vi har under kartleggingen naturlig nok ikke kommet til bak disse asbestplatene. Normalt skal det mellom betong/tegl-veggen og asbestoluxplatene være vindsperre, et stenderverk (som asbestoluxplatene er spikret fast til), isolasjonsplater (mineralull ell.) og en diffusjonssperre Side 9 av 78

10 Ifølge byggeskrivelsen (se Figur 2 under) er ovennevnte oppbygning også her valgt benyttet. Beskrivelsen sider at det på betong/teglveggen skal være lagt et lag forhudningspapp. Deretter festet trestendere (2» * 4»). Mellom trestenderne skal det være lagt «Elkem-plater». Deretter ett lag difusjonstett papp og til slutt asbestoluxplatene. Vi har undersøkt med Glava som produserer mineralull, og de mener «Elkem-plater» var et mineralullprodukt type steinull. Inne i dette hulrommet mellom betongveggen og asbestluxplastene ligger også rør til radiatorer over himling. Isolasjon på slike rør i lukkede konstruksjoner (både i denne bygnigen og i andre bygninger), altså på ikke-synlige steder, er vanligvis mineralull og svartpapp surret med ståltråd. Det er vanligvis ikke helse- eller miljøfarlige stoffer i denne type rørisolsjon. Konklusjon: Det er sannsynlig at i hvert fall den diffusjonstette pappen, men trolig også stenullplatene vil være forurenset med asbestfibre. Slike materialer er ikke mulig å rengjøre for asbestfibre, og de må derfor ansees som asbestforurenset Hvorvidt det er andre helse- og miljøfarlige stoffer bak asbestoluxplatene enn asbest er usikkert men lite trolig. Figur 1 Byggebeskrivelsen fra Utdraget beskriver oppbyggingen av innsiden av ytterveggen i 1., 2. og 3. etasje Side 10 av 78

11 2 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer Dette kapittelet inneholder en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som har blitt registrert under miljøkartleggingen. Dersom man under rivearbeidene skulle støte på helse- og miljøfarlige stoffer, må rivingen avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse / avkreftelse av om det faktisk er helse- og miljøfarlige stoffer. 2.1 ASBEST Tabell 2 viser en oversikt over forekomster av asbest avdekket under kartleggingen. Forekomstene er vist inntegnet på plantegninger i Vedlegg 5. Tabell 2: Oversikt over registrerte forekomster av asbest. Plassering Materiale Tonn Mengde Bilde av forekomst Vinduer utside, 1., 2. og 3. etasje Rød asbestholdig kitt mellom hvitmalt trelist og rød teglstein. 0,4 (Trelister på siden av vindu ene) Ca. 160 vinduer Kjeller nedsiden, utgangsdør fra vaskeri Rosa kitt rundt glass i dør (utside). 0,01 1 dør Side 11 av 78

12 Plassering Materiale Tonn Mengde Bilde av forekomst Yttervegger i 1., 2. og 3. etasje Asbestoluxplater på innsiden av yttervegger 30,6 ca.1270 m 2 (byggebeskrivelsen) 1 Nærbilde av asbestplaten. Yttervegger i 1., 2. og 3. etasje Diffusjonstett papp (Trolig forurenset med asbestfibre fra platene og sagingen av platene.) 2 Ca m 2 (byggebesk rivelsen) Bak asbestoluxplatene. Ikke mulig å komme til under befaringen. Yttervegger i 1., 2. og 3. etasje Stenullplater bak asbestoluxplater på yttevegger (Trolig forurenset med asbestfibre fra platene og sagingen av platene.) 2,3 Ca. 703 m 2 (byggebesk rivelsen) (netto) Bak asbestoluxplatene. Ikke mulig å komme til under befaringen. Baderom mm. i 1., 2. og 3. etasje Asbestoluxplater i himling 2 t 6 rom (ca. 80 m 2 ) Kjeller kapell, WC Asbestoluxplater i rørinnkassing 0,01 ca.1 m 2-1 Byggebeskrivelsens areal synes å stemme med det vi avdekket på befaringen i juni Side 12 av 78

13 Plassering Materiale Tonn Mengde Bilde av forekomst Kjeller, bårerom Asbestoluxplater i himling 0,15 Ca. 15 m 2 Kjeller, garderober mm. Asbestoluxplater i himling 0,35 Ca. 15 m 2 - Kjøkken, kompressorr om Veggplater 0,35 ca.20 m 2 Første etasje, resepsjon (korridor BEF 110) Himlingsforkant ved søyler 0,07 Ca. 7,5 lm Første etasje, resepsjon (ventehall BEF 109, postrom BEF 109a, Resepsjon BEF 108) Smalt himlingsfelt over vinduer 0,03 5 Ca. 0,5 * 7 m Side 13 av 78

14 Plassering Materiale Tonn Mengde Bilde av forekomst Hele bygget - Bøttekott Asbestvinylfliser på gulv 0,07 Ca. 5 bøttekott Kjeller, fyrrom m.fl. i fyrromsfløye n Rørisolasjon på rørbend 0,2 ca. 40 bend (hvorav kun ca. 15 rørbend i fyrrom) Kjeller, kjøkken, lagerrom ved siden av kompressorr om Rørisolasjon på rørbend 0,05 Ca. 10 rørbend - Kjeller, lite kontor innenfor vaktmesterk ontor, rom BEF 041 a Rørisolasjon på rørbend ifm. lite ventilasjonsanlegg over himling 0,02 5 Ca. 5 bend Side 14 av 78

15 Plassering Materiale Tonn Mengde Bilde av forekomst Kjeller, vaskeri mm Rørisolasjon på rørbend 0,05 Ca. 30 rørbend Kjeller: Over korridorhimli ng mm. Asbestholdig rørisolasjon (på både på rettstrekk og bend) på eksosrør fra nødstrømsaggregat (dieselmotor) over korridorhimling frem til søppelrom (rett innenfor branndør). (Delvis asbesttekstilstrømpe, delvis konvensjonell asbestholdig rørisolasjonsmasse:) 0,15 Ca. 20 lm Kjeller, fyrrom Pakning på luker på røykrør fra oljekjeler 0, luker Røroppstikk gjennom dekker (til radiator og lignende.) Asbesttråd rundt en del av slike rørgjennomføringer er observert over himling på kjøkken i kjeller Slike finnes trolig i hele bygningen, men neppe på alle rørgjennomføringer 0,1 Ca. 100 stk. (estimert) Side 15 av 78

16 Plassering Materiale Tonn Mengde Bilde av forekomst Takplan, lite ventilasjonsr om Eternittkanal (Det er usikkert hvorvidt denne eternittkanalen går videre nedover i bygget. Denne kan altså være lengre enn 5 lm.) 0,01 Ca. 5 lm Tvers over østfløyen, gjennom alle etasjer (For lokalisering se asbestskisse for plan 3 i Vedlegg bakerst i rapporten). Dilatasjonsfuge Ikke estimert (skal ikke fjernes før bygningen rives). Ca. 100 lm SUM (eksklusiv gulvbelegg (se neste side)) Ca. 44 tonn Side 16 av 78

17 Plassering Materiale Tonn Mengde Bilde av forekomst Hele bygningen (se punkt 2.1.2) Asbest i svart gulvlim sitter delvis fast på baksiden av gammelt linoleumsbelegg og delvis fast på huntonittplaten som ligger under linoleumsbelegget Dette gulvlimet ligger under linoleumsbelegg (originalbelegget) (enkelte steder blyholdig) som igjen ligger under et moderne vinylbelegg (ftalater). Det svarte limet henger delvis fast på undersiden av det (på bildet) grønne linoleumsbelegget og delvis fast på huntonittplaten slik at både linoleumsbelegget og huntonittplaten blir asbestholdig farlig avfall. Det svarte gulvlimet inneholder asbest. Limet henger fast på baksiden av linoleumsbelegg og på huntonittplaten. Linoleum 12 t 3000 m 2 Huntonitt 20 t 3000 m 2 SUM (alle asbestforekomster) 76 tonn Om asbestplatene på innsiden av ytterveggene At det er brukt asbestoluxplater på innsiden av ytterveggene er også beskrevet i byggebeskrivelsen fra 1959; se Figur 3. Figur 2 Byggebeskrivelsen fra 1959 beskriver 1270 m 2 1/2" asbestolux-plater på innsiden av ytterveggene. Det er priset til 26,- kr/m 2, totalt ,- kr Side 17 av 78

18 Vi har ikke kommet til bak disse asbestplatene. En oppsummering av hva Norconsult estimerer finnes bak asbestoluxplatene er gitt i punkt 1.4 på side Om asbestholdig svart gulvlim under gulvbelegg Etter at vi fra laben fikk konstatert asbest i svart gulvlim (prøve 12) under linoleumsbelegg, ble det gjort ytterligere en befaring med formål å avgrense de områder der det er asbestholdig gulvlim. Som regel er oppbygningen slik, ovenfra og nedover: Vinylbelegg (farlig avfall pga. FTALATER, se pkt ) Linoleumsbelegg (farlig avfall pga ASBEST pga. at det henger på asbestholdig svart lim på baksiden) Svart lim (farlig avfall pga. innhold av ASBEST) (prøve 12) Huntonitt brun (farlig avfall pga. ASBEST at det svarte asbestholdige limet henger fast på huntonittplater Lysebrune huntonittplater (OK) Betong (OK) Asbestholdige materialer er normalt altså både linoleumsbelegget, svartlimet og den brune huntonittplaten. Det var ikke mulig å finne noen systematikk i hvor det var brukt asbestholdig gulvlim og hvor det ikke var det. Norconsult antar at det har vært brukt asbestholdig lim i omtrent 70-80% av de arealer der det opprinnelig ble lagt banebelegg (linoleum eller vinyl), men at man senere har fjernet dette gulvbelegg/svartlimet/huntonittplatene i forbindelse med at det er lagt nytt belegg. De fleste steder er imidlertid ikke det gamle linoleumsbelegget (med svart asbestholdig lim under) fjernet, man har bare lagt et nytt vinylbelegg oppå. Man skal derfor alltid gå ut fra at det er asbestholdig lim under linoleumsbelegg på gulvene (linoleumsbelegget ligger ofte under et nyere vinylbelegg. For å begrense asbestsanering og mengde asbestholdige bygningsdeler bør imidlertid entreprenør undersøke dette rom for rom. Norconsults undersøkelse viste at følgende rom ikke hadde slikt svart asbestholdig gulvlim: Alle rom der det ligger terrazzo eller der det opprinnelig lå terrazzo (baderom, skyllerom, postkjøkken, hovedinngang, store deler av kjelleren, trapperommene) Korridor BEF 122A Korridor BEF 157 Korridor utenfor sengeom BEF 210 Korridor utenfor sengeom BEF 218 Korridor BEF 249 Korridor BEF Side 18 av 78

19 2.2 BLY Tabell 3 gir en oversikt over forekomster av bly registrert under kartleggingen. Tabell 3: Oversikt over registrerte forekomster av bly. Plassering Materiale Mengde Hele bygningen Blyskjøter i originale avløpsrør Ca.1000 stk Tak østfløy Blybeslag rundt røroppstikk 7 stk. Vinduer, alle fasader bortsett fra vestfasade Vinduene på sykehuset er todelt horisontalt. Det lave nederste isolerglasset har avstandsskinne (mellom glassene) av bly. Ca. 150 stk. Første etasje, røntgenlaboratorier Blyplater i vegger Ca. 150 m 2 BEF 115, BEF 117, BEF 118, BEF!20, BEF 135, BEF 138 Første etasje, røntgenlaboratorier Blyplater i dører. 10 dører Første etasje, røntgenlaboratorier Små vinduer med tykt antatt blyglass 3 stk. Kjeller, batterirom BEF 059 Blybatterier 12 volt 2 stk. Kjeller, nødstrømsaggregatrom BEF 010 Blybatterier 12 volt 2 stk. Første etasje, heisfoajè BEF 131, gulv Linoleumsbelegg grønt (under gult vinylbelegg.) Men, linoleumsbelegget skal håndteres som asbestholdig materiale da svartlimet på baksiden inneholder asbest. Linoleumsbelegget er derfor medtatt under pkt. 2.1 Asbest. Ca, 20 m FLAMMEHEMMERE Rørisolasjon av cellegummi inneholder så høy konsentrasjon av bromerte flammehemmere eller flammehemmeren antimontrioksid at rørisolasjonen må håndteres som farlig avfall. Det er særlig mye slik isolasjon i kjøkkenet i kjelleren. Det er estimert ca. 700 lm cellegummiisolasjon i bygningen. 2.4 ETYLENGLYKOL Ventilasjonsanleggene bruker etylenglykol ifm. varmegjenvinning mellom til- og fraluft. Det er 3 store ventilasjonsanlegg i ventilasjonsrommene på taket. I kjelleren er det ved siden av Side 19 av 78

20 nødstrømsaggregaterommet et ventilasjonsrom med ventilasjonsanlegg. På enden av sydfløyen er det i kjelleren et tilbygg med et stort ventilasjonsanlegg. Alle de 5 ventilasjonsanleggene estimeres hver å inneholde ca. 50 liter etylenglykol. Totalt ca. 250 liter etylenglykol. 2.5 FTALATER Vinylgulvbelegg Vinyl gulvbelegg inneholdt frem til ca. år 2000 ftalater i så stort omfang at gulvbelegget er farlig avfall. Det er slikt gulvbelegg i hele bygningen, der det da ikke er terrazzo. Totalt ca m 2. Under vinylbelegget ligger mange steder det opprinnelige linoleumsbelegget igjen. Linoleum inneholder ikke ftalater, men er likevel her svært ofte farlig avfall pga. at det svarte limet på baksiden av linoleumsbelegget inneholder asbest. Enkelte steder kan det være flere lag vinyl oppå hverandre, slik at det totalt er ca. ca m Gulvlister Svarte og grå myke vinyl gulvlister finnes langs veggene i store deler av bygningen. Denne typen gulvlister inneholder erfaringsmessig så høy konsentrasjon av ftalater at de må håndteres som farlig avfall. Total mengde ftalatholdige gulvlister i bygningen er estimert til ca lm Andre vinylforekomster I kjelleren ligger vaktmesterkontoret (rom BEF 043). Dør mot korridor er trukket med grå vinyl. Enkelte dusjrom har en liten integrert sittebenk. Benken er ofte trukket med (hvit) vinyl Vinduer Vestfasaden har vinduer fra Disse vinduene inneholder ftalater i isolerglasslimet og vil derfor, dersom de rives, være farlig avfall. Totalt er det 68 slike vinduer / vindusfelt på vestfasaden. Tilbygget fra 2001 (legeveakten og vestibyle/ventesal) har vinduer fra Disse vinduene inneholder ftalater i isolerglasslimet og vil derfor, dersom de rives, være farlig avfall. Totalt er det 19 slike vinduer / vindusfelt tilbygget. Det er ikke planlagt å rehabilitere tilbygget. Resten av 1. etasje har 14 ftalatvinduer. Hvilke vinduer som inneholder hvilket farlig stoff er vist på skisser i Vedlegg 6. Vinduene i 1., 2. og 3. etasje (bortsett fra vestfasaden) er todelt horisontalt med et lite glassfelt nede og et stort glassfelt oppe. Det lille glassfeltet nede inneholder det originale isolerglasset fra Det store glassfeltet er skiftet enten på 1970-tallet (til PCB-holdig isolerglass), på 1980-tallet (til klorparafinholdig isolerglass) eller på 1990-tallet (til ftalatholdig isolerglass). Ved utskifting av vinduer skal vinduene tas ut hele og behandles utfra hvilket miljøfarlig stoff det er i den øverste store glassruten Fugemasse rundt vinduer Vestfasaden har vinduer fra Det er fugemasse mellom vindusrammen (aluminium) og teglveggen. Det er tatt en prøve i fugemassen rundt disse vinduene i kafeteriaen i kjelleren Side 20 av 78

21 Fugemassen inneholdt ikke ftalater. Det ansees derfor ikke sannsynlig at fugemasse rundt vinduer på vestfasaden inneholder ftalater. 2.6 KFK/HKFK/HFK-GASS Kjølegass i kjøleanlegg Tabell 4 gir en oversikt over kjøleinstallasjoner som inneholder KFK/HKFK/HFK-gasser. Tabell 4: Kjøleinstallasjoner som inneholder KFK/HKFK/HFK-gasser. Plassering Type Mengde Hele bygningen. Se tegninger Kjølemaskiner Ca. 15 stk Isolasjonsmaterialer Isolasjonsmaterialer som stiv polyuretan (PUR) og XPS er oppskummet med HKFK-gass. Tabell 5 gir en oversikt over forekomster av isolasjonsmaterialer som inneholder KFK/HKFK/HFK som ble registrert under kartleggingen. Tabell 5: Isolasjonsmaterialer som inneholder KFK/HKFK/HFK. Plassering Type Mengde Kjeller, sydfløy, kjøkken Tilbygg fra 2001 (Legevakten), under betonggulvet i 1. etasje Tilbygg fra 2001 (Legevakten). Kjeller. Under betonggulvet grunnmur og bærevegg Tilbygg fra 2001 (Legevakten), første etasje, hovedinngang BEF181 Kjeller, kafeteria BEF012 Kjølerom med prefabrikkerte kjøleromsvegger, -gulv og tak som er isolert med PUR-skum som inneholder HKFK-gasser Ytterste del av fløyen er gulv på grunn. Det er sannsynlig at det er XPS-plater under betonggulvet. Det er sannsynlig at det er XPSplater under/ved grunnmur (27 lm) og under/ved sentral betong bærevegg (6 lm) Hovedinngang fra 2001 er en glassfasade (lengde ca. 7 m) fra 2001, der den nederste delen (ca. 0,6 m høy) er et isolert fastfelt (rødlakkerte plater). Isolasjonen i dette fastfeltet er trolig isolert med polyuretan med HKFK-gass. Yttervegg mot vest er en glassfasade (lengde ca. 15 m) 4 stk. kjølerom, ca. 120 m 2 plater Ca. 100 m 2 Ca. 50 m 2 Ca. 5 m 2 Ca. 10 m Side 21 av 78

22 Plassering Type Mengde fra 1996, der den nederste delen (ca. 0,6 m høy) er et isolert fastfelt (hvitlakkerte plater). Isolasjonen i dette fastfeltet er trolig isolert med polyuretan med HKFK-gass. Tilbygg kjeller syd Tilbygget er trolig bygd av Leca isoblokk med gul PUR-isolajon med HKFK-gasser Ca. 60 m 2 vegg 2.7 KLORPARAFINER Isolerglassvinduer I bygningen er det brukt flere ulike typer isolerglassvinduer, men vi har følgende mønster: Alle vinduer er fra 1980-tallet og inneholder klorparafiner, bortsett fra o o o o o Vinduene på vestfasaden, alle etasjer (til sammen 68 vinduer / vindusfelt) 4 stk. PCB-vinduer (se skisser i vedlegg angående hvilke 4 vinduer dette gjelder) Vinduene i legevaktstilbygget (1. etasje) Vinduene i 1. etasje østfløyens nordside Enkelte få andre vinduer Tabell 6 gir en oversikt over klorparafinholdige isolerglassvinduer i bygningen. Tabell 6: Klorparafinholdige isolerglassvinduer i bygningen. Plassering Antall klorparafinvinder / -vindusfelt Kjeller etasje etasje etasje 20 Sum 134 vinduer / vindusfelt Hvilke vinduer som inneholder hvilket farlig stoff er vist på skisser i Vedlegg Side 22 av 78

23 Vinduene i 1., 2. og 3. etasje (bortsett fra vestfasaden) er todelt horisontalt med et lite glassfelt ned og et stort glassfelt oppe. Det lille glassfeltet nede inneholder det originale isolerglasset fra Det store glassfeltet er skiftet enten på 1970-tallet (til PCB-holdig isolerglass), på 1980-tallet (til klorparafinholdig isolerglass) eller på 1990-tallet (til ftalatholdig isolerglass). Ved utskifting av vinduer skal vinduene tas ut hele og behandles utfra hvilket miljøfarlig stoff det er i den øverste store glassruten Fugemasse En rekke av fugemassene rundt vinduer mm. er undersøkt for innhold av klorparafiner. Ingen av de undersøkte fugemassene (3 rundt vinduer, 1 mellom bygningsfløer (dilatasjonsfuge)) inneholdt klorparafiner. Det ansees derfor ikke sannsynlig at det er klorparafiner i fugemasser brukt i/på bygningen. 2.8 KVIKKSØLV Termostater og pressostater Kvikksølv kan finnes inne i kapillærrør (av kobber eller messing) i eldre termostater og pressostater. Tabell 7: Oversikt over forekomster kvikksølv. Plassering Type Mengde Kjeller, fyrrom mm. Termostat med kapillærrør som sannsynligvis inneholder kvikksølv 3 stk Kjeller, bårerom BEF074 Termostat med kapillærrør som sannsynligvis inneholder kvikksølv 1 stk Kjeller, kantine, kompressorrom/kjølerom Termostater med kapillærrør som sannsynligvis inneholder kvikksølv 4 stk Kvikksølvholdig sykehusutstyr og kvikksølvrester etter bruk av slikt utstyr Det ble ikke funnet kvikksølvholdige fastmonterte termometre, blodtrykksmålere og lignende. Noe slikt utstyr vil trolig være en del av medisinsk elektrisk utstyr som det stod noen få eksempler på i lokalene. Slikt elektrisk utstyr skal når det kasseres leveres som EE-avfall. Slikt avfall videresendes til egne behandlingsanlegg som tar ut de miljøfarlige komponentene og væskene, og videresender disse til destruksjon. Termometre, blodtrykksmålere og en del annet sykehusutstyr inneholdt tidligere kvikksølv. Utstyret var delvis laget av glass, noe som gjorde at det av og til knuste. Kvikksølvet ble da gjerne helt i nærmeste vask, før utstyret ble kastet i søppelkassen. 2 Kvikksølv har ved 20 C en egenvekt på 2 Personlig meddelelse ca til Steinar Amlo fra flere sykehusansatte på det nedlagte Rikshospitalet i Oslo sentrum Side 23 av 78

24 13,55 kg/dm 3, men vanns egenvekt ved samme temperatur er ca. 1,0 kg/dm 3. Mye av kvikksølvet som på sykehus ble helt i håndvasker, utslagsvasker og lignende ble derfor liggende i vannlåsene. Ved rivingen på Rikshospitalet i Oslo ble det samlet opp nesten 6 kilo kvikksølv i vannlåser og sluk. 3 Vi finner det derfor sannsynlig at det også på Sandefjord sykehus, der lokalene har vært benyttet til liknende formål som på Rikshospitalet i samme tidsperiode også finnes kvikksølv i vannlåser og sluk. I områder der det er åpenbart at ikke har vært benyttet til pasientbehandling (for eksempel tekniske rom i kjeller) er det lite sannsynlig at det finnes kvikksølv i vannlåser og sluk. I det aktuelle bygget står vi altså igjen med følgende områder der det er svært sannsynlig at det er kvikksølv i enkelte vannlåser og sluk: Etasje og område Vannlåser i håndvasker, utslagsvasker og kjøkkenbenker Sluk i gulv 3. etasje hele Ca. 85 Ca etasje hele Ca. 85 Ca etasje hele, bortsett fra tilbygg fra 1991 Kjeller, gamle legevakten BEF 041 (nå vaktmesterkontor) med omliggende rom Ca. 75 Ca. 15 Ca. 10 Ca. 5 SUM Ca. 255 Ca. 60 Hvordan miljøsanering av vannlåser (håndvasker, utslagsvasker, kjøkkenbenker mm.) og sluk i gulv skal utføres står beskrevet i pkt og pkt OLJE OG KJEMIKALIER Oljetank På vestsiden av bygget er det to nedgravde oljetanker. Informasjon vaktmester er at fyringsoljetanken er på liter, mens dieseltanken for nødstrømsaggregeatet er på 3000 liter. Nødstrømsaggregatet har også en liten forbrukstank i aggregaterommet. Det er mulig å pumpe diesel fra den nedgravde dieseltanken og over til forbrukstanken. Mengde gjenværende olje og diesel på tankene er ukjent. OBS! Det svært vanlig at grunnen rundt gamle oljetanker kan være forurenset av olje fra tanken. Det må gjøres en miljøteknisk undersøkelse hvor dette undersøkes nærmere før det kan utføres gravearbeider Side 24 av 78

25 2.9.2 Kjemikalier Under befaringen stod det igjen en del malingsspann, oljerester og lignende i tekniske rom og i kjeller mm. Totalt ca kg PAH Dilatasjonsfugen tvers gjennom alle etasjer (innervegger, yttervegger og dekker) innerste del av østfløyen inneholder både PAH og asbest over grensen for farlig avfall. Denne er ført opp under punkt PCB Lysarmaturer Det er 3 stk. PCB-holdige lysarmaturer i rom BEF 173 Slike armaturer er ikke lenger tillatt å ha i drift (forskriftskrav) og de må derfor skiftes ut dersom bygget likevel ikke skal rives Isolerglassruter Gamle isolerglassruter kan inneholde PCB. Tabell 8 gir en oversikt over mengdene isolerglassruter som må håndteres som PCB-holdig. Tabell 8: Oversikt over PCB-holdige isolerglassruter i bygningen. Plassering Antall Fabrikasjonsår 2. etasje, Rom BEF stk etasje, Blodbanken, BEF stk i «teakkarnapp» 1975 Sum 4 stk Hvilke vinduer som inneholder hvilket farlig stoff er vist på skisser i Vedlegg 6. Vinduene i 1., 2. og 3. etasje (bortsett fra vestfasaden) er todelt horisontalt med et lite glassfelt ned og et stort glassfelt oppe. Det lille glassfeltet nede inneholder det originale isolerglasset fra Det store glassfeltet er skiftet enten på 1970-tallet (til PCB-holdig isolerglass), på 1980-tallet (til klorparafinholdig isolerglass) eller på 1990-tallet (til ftalatholdig isolerglass). Ved utskifting av vinduer skal vinduene tas ut hele og behandles utfra hvilket miljøfarlig stoff det er i den øverste store glassruten Side 25 av 78

26 Fugemasse En rekke av fugemassene rundt vinduer mm. er undersøkt for innhold av PCB. Ingen av de undersøkte fugemassene (3 rundt vinduer, 1 mellom bygningsfløyer (dilatasjonsfuge)) inneholdt PCB. Det ansees derfor ikke sannsynlig at det er PCB i fugemasser brukt i/på bygningen Maling Det har blitt tatt prøve av flere av de ulike malingstypene i bygget mht. PCB i tillegg til at tungmetallinnholdet har blitt undersøkt med miljøpistolen og med analyse av materialprøver. Det har ikke blitt registrert noen forekomster av maling hvor konsentrasjon av PCB er over grensen for farlig avfall. Derimot har det i en del av malingene blitt registrert verdier av PCB og/eller tungmetaller over forurensingsforskriftens normverdi, men under farlig avfallsgrensen. Dette er omtalt i kap som beskriver lav-forurensede masse i tiltaket. Dette gjelder kun for tyngre bygningsmasser som betong og tegl, samt Siporex/Leca Avrettingsmasse på gulv Det har blitt tatt prøve av avrettingsmasse på betonggulv. Prøvene inneholdt ikke PCB PENTAKLORFENOL I kjelleren ligger sykehusets kjøkken. Svært mange av veggene der er belagt med pentaklorfenolimpregnerte plater med marmorimitasjon.. Denne typen panel er farlig avfall. Panelet utgjør totalt ca. 200 m 2. I 3. etasje i forrom BEF341 er en dusjnisje kledd med pentaklorfenolimpregnerte plater med grønn marmorimitasjon, totalt ca. 18 m EE-AVFALL Elektrisk utstyr kan inneholde en rekke forskjellige helse- og miljøfarlige stoffer. Disse stoffene skal ikke separeres fra utstyret under miljøsaneringen, men utstyret skal leveres helt og uskadd til behandlingsanlegg for EE-avfall, som sørger for at de helse- og miljøfarlige komponentene fjernes på en forsvarlig måte. EE-produkter er alle produkter og komponenter som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte mm. disse produktene. EE-produkter er nærmere definert i avfallsforskriften 1-3. Eksempler på produkter som er EE-avfall er beskrevet under EE-avfall i Vedlegg 7. Alle EE-produkter skal leveres som EE-avfall når de kasseres. Estimert mengde EE-avfall er 7 tonn Side 26 av 78

27 2.14 SAMMENSTILLING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Asbest Alle Se Tabell 2 på side 11. Totalt ca. 76 tonn Asbestsanering. Leveres som egen fraksjon til godkjent avfallsmottak. Bly Alle Se Tabell 3 på side 19. ca. 3 tonn bly Se pkt. 3.3 side 33. Se pkt. 3.3 side 33. Flammehemmere Alle Hele bygningen Rørisolasjon av cellegummi på rør Totalt ca. 700 lm (sannsynlig at mer kan ligge skjult) Rives av rør og lignende og puttes i plastsekker el.l. Leveres som farlig avfall med innhold av BFH. Etylenglykol Tak, kjeller, tilbygg kjeller Ventilasjonsanlegg (5 anlegg) Varmegjenvinner el.. Ca 250 liter etylenglykol Tappes av til kanner eller sugebil. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med etylenglykol. Ftalater Alle Omtrent alle rom Vinyl gulvbelegg (se for øvrig pkt og pkt ) Totalt ca m 2 gulvbelegg Rives normalt, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. Alle De fleste korridorer og kontorer Gulvlister ca lm Kj. Vaktmesterkontor Vinylbeslått dør 1 dør Alle Dusjrom Vinylbelegg på benker Ca. 10 benker Alle Fasader Vinduer 101 vinduer Side 27 av 78

28 Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling KFK/HKFK/ HFK-gass til kjøling. Tak Tak nord Kjøleanlegg 5 stk. Enhetene må tappes for miljøskadelig gass av kjølemaskinist. Gassen leveres til Returgass-ordningen eller til godkjent avfallsmottak Fasader Fasader Kjøleanlegg Ca. 10 stk. KFK/HKFK/ HFK-gass i isolasjonsmaterialer 1. Ved kantine Kjølerom (4 rom) av prefabrikert kjøleromsvegger og - tak isolert med polyuretan Totalt ca. 120 m 2 vegg/tak-elementer Først rives kjøleanlegget, se punkt Deretter rives kjølerommene. Vegg/takpanelene legges i egen container. Vegg/tak/gulv-elementene leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med HKFK-gass. Første og kjeller Tilbygg Trolig under betonggulv ytterst og under fundamenter i kjeller 1. Tilbygg, inngangsparti Isolert nederste del av rødmalt glassfelt Totalt ca. 150 m 2 vegg/tak-elementer Ca. 5 m 2 Utsorteres ved eventuell riving Utsorteres ved eventuell riving Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med HKFK-gass. Se punkt 3.7. Kjeller Vestfasade kantine Isolert nederste del av hvitmalt glassfelt Ca. 10 m 2 Utsorteres ved eventuell riving Kjeller Tilbygg syd på sydfløy Leca isoblokk Ca. 60 m 2 vegg Utsorteres ved eventuell riving Klorparafiner Alle Fasader Se skisser i Vedlegg 6 Vinduer = 134 vinduer / vindusfelt Tas ut av veggen hele. Glasset må ikke knuse. Settes på bil eller i container. Under transport skal vinduene stå. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av klorparafiner. Kvikksølv Kj.: Fyrrom mm., bårerom BEF074, kompressor- Termostater og pressostater med 8 stk. Se punkt Leveres som EE-avfall til Side 28 av 78

29 Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling rom ved kjøkken kapillærrør fylt med kvikksølv Det er viktig at kapillærrøret ikke brekker! godkjent avfallsmottak Alle bortsett fra kjeller Alle Vannlåser i håndvasker, utslagsvasker og kjøkkenbenker Ca. 255 stk Se punkt Se punkt Sluk i gulv Ca. 60 stk. Se punkt Se punkt Olje Ute Nedgravd på vestsiden av bygget Oljetank 2 tanker (en på liten og en på liter) Olje hentes av sugebil. Tank rengjøres av tankrengjøringsfirma. Sertifisert rengjort tank kan leveres som metallavfall (ståltank), eller restavfall (plasttank). Olje må leveres som spillolje. Kjemikalier Kjeller Tekniske rom i kjeller Olje, maling, kjemikalier i flasker, bokser og kanner ca kg Samles sammen og leveres i originalemballasje. Viktig å ikke blande kjemikalier. Leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. PAH Østfløyen På tvers av fløyene gjennom alle yttervegger, dekker og innervegger i «snittet» Dilatasjonsfuge Fugen inneholder også asbest. Den er derfor medtatt under asbestholdige bygningsdeler Asbestsanering Leveres til godkjent mottak som farlig avfall med asbest. PCB 1. BEF 173 Lysarmaturer 3 stk. lys-armaturer Alle lysarmaturer leveres som EE-avfall "små enheter". Leveres som EE-avfall Side 29 av 78

30 Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Første og andre etasje BEF 142, BEF 246 Vinduer 4 stk. Tas ut hele med ramme. Transporteres stående Leveres til godkjent avfallsmottak som PCBvinduer. Pentaklorfenol Kjeller Kjøkken Veggplater ca. 200 m 2 plater Tas ned og legges i egen container evt. i container 3. BEF341 Marmorimitert baderomspanelplater ca. 18 m 2 plater sammen med CCAimpregnert treverk. Leveres til godkjent avfallsmottak som impregnert trevirke. Avfallsstoffnr EAL-kode: * EE-avfall Alle Hele bygningen Alt elektrisk og elektronisk utstyr og kabler etc., samt kabelkanaler av plast. Totalt ca. 7 tonn Utstyret demonteres forsiktig og sorteres i følgende fraksjoner: Lysrør Andre lyskilder Kabler/ ledninger Små enheter Store enheter Hvite- og brunevarer Regionalt mottak for EEavfall Det er viktig at komponentene i EE-avfallet ikke knuser. Dette kan føre til at de helse- og miljøfarlige stoffene frigjøres Side 30 av 78

31 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord 2.15 FORURENSEDE TYNGRE RIVEMASSER SOM IKKE ER FARLIG AVFALL Dersom innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer i eller på betong, tegl og leca er høyere enn forurensningsforskriftens normverdi, kan ikke massene fra rivningen disponeres som rene, selv om innholdet er under grensen for farlig avfall. Dette vil oftest være på grunn av at maling eller puss som er påført betong, tegl eller leca inneholder forhøyede konsentrasjoner av PCB eller tungmetaller. Dersom malingen og pussen som inneholder disse stoffene fjernes fra underlaget, kan massene disponeres som rene. I mange tilfeller vil dette imidlertid være så arbeidskrevende, at det er enklere og raskere, og dermed også rimeligere, å levere massene som lav-forurensede til godkjent avfallsmottak. Dette vil være avhengig mengden maling og puss som må saneres, pris for å transportere og levere lav-forurensede masser og om det er behov for gjenbruk og man slipper å tilføre masser. Det er også i enkelte tilfeller aktuelt å gjøre en risikovurdering for gjenbruk av massene uten sanering. Dette kan kreve tillatelse fra forurensningsmyndighet (i de fleste tilfeller Klif). Dersom risikovurderingen viser at bruken av massene ikke medfører nevneverdig forurensning, kan gjenbruk imidlertid finne sted uten tillatelse iht. forurensningslovens 8 tredje ledd. Mengde : Det er ca m 2 lettvegger i 3.etasje. Med lettvegger menes alle innervegger både mellom rom og mot korridor, bortsett fra trapperomsvegger. Hvis en antar tilsvarende i 2. og 1. etasje og ca m 2 i kjeller vil det totalt være 5350 m 2 slike vegger. Veggene har ulik tykkelse og noen vil nok være av betong og være bærende/avstivende slik at de ikke kan rives. Hvis vi, som et regneeksempel, bruker tallet 5350 m 2 og sier at gjennomsnittlig veggtykkelse er 12 cm vil dette gi ca tonn. Materialprøver og XRF-målinger viser høye verdier av tungmetaller i overflatesjiktet (i maling/murpuss), men veriene er under grensen for farlig avfall. Maling-/pusslaget er altså sterkt forurenset, men er ikke farlig avfall. Dette legger føringer for avhending av rivemassene. Slike masser kan ikke disponeres fritt til oppfylling og lignende. Dette enkleste er å levere massene til godkjent avfallsmottak for den type masser, men da det er store mengder bør man i samråd med entreprenør vurdere andre løsninger, slik beskrevet over. En skal gå ut fra at alle malte eller pussede flater av betong/tegl/leca/siporex i bygningen er forurenset som beskrevet over Side 31 av 78

32 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord 3 Miljøsaneringsbeskrivelse I dette kapittelet er saneringsmåte for de avdekkede forekomstene av helse- og miljøfarlige stoffer angitt. 3.1 DISPONERING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER SOM FJERNES FRA ANLEGGENE/BYGNINGENE Etter at forekomstene av farlig avfall er fjernet forsvarlig fra bygningene må de leveres inn til godkjent avfallsmottak for farlig avfall. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. I forbindelse med levering av sluttrapport når prosjektet er avsluttet er det krav om å dokumentere avfallshåndteringen. For ordinært avfall og lav-forurensede masser skal kvittering fra avfalls- og gjenvinningsanlegg eller andre lovlige mottak vedlegges sluttrapporten. For farlig avfall benyttes kopi av utfylte og signerte deklarasjonsskjemaer som dokumentasjon. Ved gjenbruk skal egenerklæring fylles ut. Dokumentasjonen skal generelt vise: Dato Bedriftsnavn på mottaker og avsender Avfallstype Mengde I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for farlig avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å deklarere alt farlig avfall, samt å skaffe dokumentasjon på levering av ordinært avfall og lav-forurensede masser. Riveentreprenøren skal oppbevare og systematisere dokumentasjonen, og sette opp en samlet oversikt over endelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt den systematiserte dokumentasjonen, overleveres prosjektleder når miljøsanerings-/rivningsarbeidet er ferdig. Dersom det er vesentlige avvik fra avfallsplanen, må entreprenøren redegjøre for disse. 3.2 ASBEST Asbest kan kun saneres av firma godkjent for dette av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet stiller strenge krav til håndtering av asbestholdige materialer. Alle arbeider som medfører fare for spredning av fibre er meldepliktige og underlagt krav til vernetiltak. Nedrivning eller bearbeiding av asbestholdige materialer skal derfor kun skje av godkjente virksomheter. Asbestholdige materialer skal pakkes forsvarlig og leveres til godkjent mottak Side 32 av 78

33 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7250 EAL-kode: * Asbestholdige isolasjonsmaterialer * Asbestholdige byggematerialer Om asbestsanering av innsiden av ytterveggene i 1., 2. og 3. etasje Det er sannsynlig at materialer bak asbestplatene er forurenset av asbestfibre fra asbestplatene eller fra sagingen av disse platene før montering. Asbestsaneringen vil derfor innebære fjerning av asbestoluxplatene og asbestholdige materialer innenfor som diffusjonstett papp og stenullplater. Når man kun sitter igjen med tegl/betong/ og trestenderverk vil det trolig være mulig å rengjøre flatene med asbeststøvsuger. 3.3 BLY Blyskjøter og blybeslag Avløpsrør av støpejern har bly i skjøten. Hvis de skal rives, så saneres de ikke særskilt, da metallmottaket vil fragmentere rør og skille bly fra jern. Blybeslag (fra tak) leveres som bly til godkjent avfallsmottak Blyplater i lettvegger plukkes ut ved å rive veggen. Det samme gjelder blydører. De små tykke vinduene i røntgenrommene inneholder blyglass. Blyet er her en del av glasset. Slike kan disponeres som ubrennbart restavfall. 3.4 FLAMMEHEMMERE Rørisolasjonen rives av rørene og legges i plastsekker el.l.. Sekkene leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7155 EAL-kode: * Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 3.5 ETYLENGLYKOL Etylenglykol tappes til sugebil eller til store plastkanner. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7152 EAL-kode: * annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer Side 33 av 78

34 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord 3.6 FTALATER Gulvbelegg og annen myk vinyl Gulvbelegg og gulvlister med ftalater rives på vanlig måte, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: Vinduer * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Vinduer med ftalater i isolerglasslimet eller i gummilister tas ut av veggen helt. Det er viktig at glasset ikke knuser! Ved transport til avfallsmottaket skal vinduet stå, ellers vil glasset knuse. Fremgangsmåten er som beskrevet i 3.8.1, men avfallsstoffnummer og EAL-kode er en annen. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 3.7 KFK-/HKFK-/HFK-GASS Kjøleanlegg Kjøleanlegg miljøsaneres og rives som følger. Nedenstående rekkefølge skal følges: 1. Gass i kjøleanlegg skal evakueres til egne spesialbeholdere. Dette skal gjøres av kjølemaskinist Gassen leveres inn som KFK-/HKFK/HFK-holdig gass til godkjent mottak for farlig avfall eller direkte til Returgass-systemet. 2. Cellegummiisolasjon tas av rørene og legges i plastsekker som leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Se pkt Rør kappes av og legges i container for metall. 4. Både anleggets innedeler og utedeler inneholder elektriske komponenter og er derfor å regne som elektrisk- og elektronisk avfall. Begge enheter skal derfor legges i egne oppsamlingsenheter for EE-avfall. Se pkt. 0. Ved deklarering av kjølegassen benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7240 EAL-kode: * gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer PUR-isolerte kjøleromsdører, -vegger og tak Selve kjøleanlegget rives som beskrevet i pkt Vegg-/tak-/gulvelementer demonteres og legges i egen container. Leveres til godkjent mottak som farlig avfall med HKFK. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Side 34 av 78

35 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord Avfallsstoffnr: 7157 EAL-kode: * andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer XPS-plater XPS-plater har gjerne farger som lyseblå, rosa, lysegrønn, lysbeige etc.. Platene sorteres ut ved riving og legges i egen container Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7157 EAL-kode: * andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer Lecaisoblokker med PUR-isolasjon Dersom man under rivearbeidene oppdager at det er benyttet lecaisoblokker fra før år 2001, må disse sorteres ut under rivingen og leveres til godkjent avfallsmottak som KFK/HKFK-holdig farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7157 EAL-kode: * andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 3.8 KLORPARAFINER Isolerglassruter Fremgangsmåten for miljøsanering av klorparafinholdige isolerglassvinduer og -balkongdører er som beskrevet under: Vinduene tas hele ut av veggen. Vanligvis settes vinduene stående på en trepall og spikres fast/til hverandre med trelekter på skrå. Dette for å gjøre opplasting og håndtering av vinduene under transport og på mottaket så enkelt som mulig. Vinduene settes i container eller rett på lastebil Glasset må ikke knuse under uttak eller transport Leveres til godkjent avfallsmottak som klorparafin-holdig isolerglassvindu Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7158 EAL-kode: * Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som innehlder farlige stoffer Side 35 av 78

36 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord Figur 3 Slik kan vinduer og balkongdører klargjøres for transport. 3.9 KROM, KOBBER OG ARSEN (CCA) Impregnert trevirke sorteres ut fra annet trevirke og leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7098 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 3.10 KVIKKSØLV Termostater, pressostater og varmemengdemålere Kobberrør mellom selve instrumentet og føleren kan inneholde kvikksølv. Kapillærrøret må derfor behandles ytterst forsiktig, slik at det ikke går hull på det. Det er viktig at kapillærrøret ikke brekker! Fremgangsmåte ved demontering: 1. Kople fra strøm og signal. 2. Føleren løsnes fra det den er festet til, og holdes slik at kapillærrøret ikke brekker. 3. Instrumentet frigjøres fra veggen. 4. Hvis instrumentet står i et annet rommet enn føleren, må nå kapillærrøret med føler trekkes forsiktig gjennom hullet i veggen Side 36 av 78

37 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord 5. Instrument med kobberrør og føler legges i en liten plast eske el.l. med lokk, slik at instrumentets ulike deler ikke skades. 6. Leveres som EE-avfall til godkjent mottak for EE-avfall Vannlåser Kvikksølv i vannlåser fjernes på to alternative måter: Alternativ A: Rive vannlåsene ved å skru dem opp 1. Bruk gummihansker, vernemaske og beskyttelsesbriller 2. Sett en bøtte under vannlåsen 3. Skru opp vannlåsen med hendene 4. Hell ut det flytende innholdet i vannlåsen i bøtten 5. Bruk en skje el. og skrap ut evt. bunnslam i vannlåsen. Bunnslammet skal også ned i bøtten 6. Innholdet i bøtten helles på for eksempel en 20-liters plastkanne. Brukt trakt. Gjenta prosedyren på alle vannlåsene. Avfallsdisponering: 20-liters kannen(e) leveres som farlig avfall med innhold av kvikksølv; EAL-kode Alternativ B: Rive vannlåsene hele 1. Bruk gummihansker, vernemaske og beskyttelsesbriller 2. Sett en bøtte under vannlåsen 3. Skjær av røret ovenfor vannlåsen med en vinkelsliper 4. Skjær over røret på siden av vannlåsen med en vinkelsliper. Vannlåsen faller nå ned i bøtten. 5. Tøm ut innholdet av vannlåsen i bøtten 6. Legg den tomme vannlåsen i en plastkasse el.l 7. Innholdet i bøtten helles på for eksempel en 20-liters plastkanne. Brukt trakt. Gjenta prosedyren på alle vannlåsene. Avfallsdiponering: 20-liters kannen(e) leveres som farlig avfall med innhold av kvikksølv; EAL-kode De tomme vannlåsene leveres som metallavfall som er forurenset av farlige stoffer; EAL-kode Sluk Kvikksølv i gulvsluk fjernes på følgende måte: 1. Bruk en vannsuger 2. Bruk personlig verneutstyr som gummihansker, vernemaske og beskyttelsesbriller 3. Ta av risten på sluket 4. Sug ut innholdet med vannsugeren 5. Gå videre til neste sluk og gjenta prosedyren 6. Når alle slukene er sugd tomme åpnes vannsugeren og det flytende innholdet helles over på en 20-liters kanne el.l. Bruk trakt. Avfallsdisponering: Side 37 av 78

38 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord 20-liters kannen(e) leveres som kvikksølvholdig avfall fra bygge- og rivningsarbeid; EAL-kode OLJE OG KJEMIKALIER Oljetank Tanken suges ren og renses av entreprenør med kompetanse og utstyr til utføre dette, og som kan utstede sertifikat på at tanken er rengjort. Innholdet i tanken leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Når gassfritt sertifikatet foreligger kan tanken deles opp dersom dette er nødvendig. Dersom det er en metalltank kan tanken leveres som metall til godkjent mottak. Dersom det er en plasttank leveres denne som brennbart restavfall. Ved deklarering av oljen benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7023 EAL-kode: * fyringsolje og dieselolje Maling og kjemikalier Maling og kjemikalier samles inn og settes i egne kasser. Leveres i originalemballasjen til godkjent avfallsmottak som farlig avfall. Ved deklarering av avfallet er avfallskodene avhengig av hvilke typer maling og kjemikalier som er gjensatt. Det vises til Tabell A i Norsas veileder for farlig avfall for deklarering av avfallet PAH Fugemasse Den PAH-holdige dilatasjonsfugemassen inneholder også asbest. Den skal derfor asbestsaneres og disponeres som asbestholdig avfall PCB Lysrørarmaturer Fremgangsmåten for miljøsanering av lysarmaturer er som beskrevet under. 1. Lysrør/sparepærer/kvikksølvdamplampepærer i armaturene tas forsiktig ut og legges i egen kasse. Det er viktig at lysrørene/sparepærene/kvikksølvdamplampepærene ikke knuses. 2. Etter demontering av lysrørene skrus armaturene ned og legges i container for EE-avfall Kondensator skal ikke klippes ut av lysrørarmaturen! Vinduer PCB-vinduer tas ut hele med ramme. Plasseres stående i container eller lastebil. Dette for at glasset ikke skal knuse, noe som er svært viktig for videre behandling. Leveres til godkjent avfallsmottak som PCB-holdig isolerglassvindu Side 38 av 78

39 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord Nøyaktig beskrivelse av uttak, håndtering, emballering for transport er beskrevet og vist med et fotografi i pkt Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7211 EAL-kode: Maling * avfall fra bygge- og rivingsarbeid som inneholder PCB Hvis man skal sanere malingen (altså separere den fra betongen), kan dette gjøres omtrent som følger. Sikkerhetstiltakene som er nødvendige overstiger til dels det som kreves ved asbestsanering. Dette skyldes at PCB er så vel helse- som miljøskadelig, og at malingssanering generer PCB-støv. 1. Etabler et helt lukket område, som ved asbestsanering 2. Området settes under undertrykk 3. Benytt lufttilførselsmasker, overtrekksdrakter og verneutstyr 4. Separer malingen fra betongen (sliping/fresin/kjemisk) 5. Alt avfall og alt støv skal tas vare på, og er definert som PCB-holdig farlig avfall 6. Da PCB trenger inn i tilliggende materiale må også de 2 øverste millimetrene av betongen fjernes For øvrig vises til publikasjon fra BNL/Fellesforbundet Sanering av PCB-holdig maling. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7211 EAL-kode: * avfall fra bygge- og rivingsarbeid som inneholder PCB 3.14 PENTAKLORFENOL Baderomspanel med pentaklorfenol rives på vanlig måte. Legges i egen container og leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med pentaklorfenol. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7151 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Side 39 av 78

40 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord 3.15 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK UTSTYR Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EEavfall. Se for øvrig liste i Vedlegg 7 under EE-avfall. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i fem klasser. Dette utstyret skal legges i oppsamlingsenhet av type som foreslått i tabellen: Nr. Innsamlingsgruppe Forslag til oppsamlingsutstyr 1 Lysrør Lysrørkasse / Lysrørstube 2 Andre lyskilder Tønne, kasse 3 Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods 4 Små enheter Pallebur, shelter, europall m/karmer 5 Store enheter Stykkgods, evt. container Alt EE-avfallet inklusive hvite- og brunevarer, leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Ved behandling av alle type kjølemøbler er det viktig at ikke kjøleribbene på baksiden av apparatet skades Side 40 av 78

41 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord 4 Diskusjon og konklusjon Bygningen inneholder svært store forekomster av bygningsdeler som er farlig avfall. Det er planlagt at bygningen innvendig «skal strippes til betongen», for deretter å gjenoppbygges. Hvis det gjennomføres vil det medføre en stor saneringsjobb, ikke minst når det gjelder asbesten, men også sanering av de andre helse- og miljøfarlige stoffene er en stor jobb. Det er vanskelig å se hvordan en rehabilitering kan gjennomføres uten en omfattende asbestsanering. I og med at asbestforekomster normalt sprer asbestfibre så fort man «gjør noe med dem» (rive, skru, spikre, sage, ta hull) er det svært vanskelig å beholde innendørs asbestforekomster ifm. en rehabilitering. Det samme gjelder en driftssituasjon. Det tenkes da spesielt på asbestolux-platene som finnes på innsiden av alle yttervegger og i mange himlinger. Asbestoluxplater er ved enhver form for mekanisk bearbeiding (rive, skru, spikre, sage, ta hull), svært asbestfiberavgivende. Det anbefales derfor å fjerne asbestoluxplatene fullstendig. Da dette griper inn i nesten alle rom, anbefales det også å fjerne de resterende asbestforekomstene når man likevel gjør en asbestsanering i rommene. Det er ikke slike asbestholdige plater på yttervegg i kjeller. Saneringsnivå i kjelleren kan eventuelt bestemmes utfra hva som berøres av tiltaket. Asbestholdig svart gulvlim finnes i bortimot alle rom på undersiden av originalt linoleumsbelegg og på huntonittplaten som ligger under linoleumsbelegget. Også disse asbestforekomstene anbefales fjernet, med begrunnelse som over. Se for øvrig punkt på side 18. Når det gjelder utvendige asbestforekomster som kitt mellom vinduslist og teglstein anbefales denne kun fjernet dersom vinduene skiftes. Det er også asbest i utvendig vertikal svart dilatasjonsfuge på utsiden av ytterveggen ved hovedinngangen. Fugen går tvers gjennom hele østfløyen, og kan også sees ti venstre for inngangen på nedsiden av bygget. Denne fugen er en del av bygningsfunksjonen og anbefales ikke fjernet dersom ikke bygget skal rives. Dersom man skulle velge å ikke sanere alle asbestforekomstene, må informasjon om hvor i bygget og i hvilken form de resterende asbestforekomstene finnes, tas inn i byggets FDV-dokumentasjon. Merking på stedet av resterende asbestforekomster er også vanligvis nødvendig for på den måten å unngå at håndverkere og andre ved sitt arbeid uforvarende skulle komme til «å åpne» asbestforekomster og derved spre asbestfibre. Andre forekomster av helse- og miljøfarlige forekomster må saneres dersom de omfattes av rehabiliteringen. Hvis de ikke omfattes av rehabiliteringen kan de stå. Sanering av alle de avdekkede typer forekomster av helse- og miljøstoffer i bygningen er beskrevet vi kapittel Side 41 av 78

42 Miljøsaneringsbeskrivelse LMS Sandefjord Omtrent all maling og murpuss inneholder lave konsentrasjoner av tungmetaller og PCB. Betongog teglvegger som rives vil derfor ikke i være helt rene, men de vil være såkalt «lavforurenset masse». Slik «lavforurenset masse» skal leveres til godkjent avfallsmottak som «lavforurenset masse». Annen disponering av slik masser krever tillatelse fra Fylkesmannen; se punkt 2.15 side 31. Forurensingsnivåene i denne bygningen er gjengitt i materialprøver, XRF-målinger og analysebevis (Vedlegg) Side 42 av 78

43 Vedlegg 1: Analyseresultater Nr. Et. Lokalisering Materiale Utseende Asbest PCB PAH DBP BBP DEHP SCCP MCCP Metaller mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg 1 Kj Verksted BEF 005, ved tak Rørbend isolasjon Grå isolasjonsmasse Amosit Kj. Korridor utenfor hovedtavlerom, himling Himlingsplate Hard og tung Ikke påvist Kj. Brannvegg mot kantine, ved dobbeltdør Veggplate Hard plate med spon og gips Ikke påvist Kj. Ventilasjonsrom BEF 011, vegg mot kafeteria BEF 012 Veggplate Hard plate med spon og gips Ikke påvist Kj. Salong BEF 034, sjaktvegg Veggplate i sjakt Hard plate med spon og gips Ikke påvist Kj. Kantine vegg mellom korridor og kafeteria 034 Veggplate Hard plate med spon og gips Ikke påvist Kj. Kantine, BEF 034, yttervegg innside Veggplate på yttervegg, under vinduer Hard plate med spon og gips Ikke påvist Rom 141, yttervegg innside Veggplate på yttervegg, ved vindu Grå plate Amosite I korridor, utenfor BEF 102 Gulvavretting Grå avrettingsmasse / betong Ikke påvist n.d Heisfoajé, gulv Det grønne linoleumsbelegget ligger Grønt linoleums- (Asbestholdig n.d As < 3, Side 43 av 78

44 Nr. Et. Lokalisering Materiale Utseende Asbest PCB PAH DBP BBP DEHP SCCP MCCP Metaller mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg under et gult vinylbelegg. belegg svart lim (prøve 12) sitter fast på undersid en av belegget. ) Cd = 4,02 Cr = 1180 Cu = 216 Hg < 1,00 Ni = 1,8 Pb = 5040 Zn = Heisfoajé Det svarte limet sitter under det grønne linoleumsbelegget (prøve 11). Svart lim Krysotil - n.d I korridor utenfor kontor BEF111 Maling på korridorvegg mot rom BEF 111 Beige maling - 0, As < 3,00 Cd = 0,72 Cr = 18,0 Cu = 25,1 Hg < 1,00 Ni = 8,9 Pb = 712 Zn = Korridor Gulvbelegg Lysegrønt linoleumsbelegg - n.d As < 3,00 Cd = 3,22 Cr = 57,2 Cu = 13,7 Hg < 1,00 Ni = 3,0 Pb = 813 Zn = Rom 242, himling Himlingsplate Grå inni Amosite Kj. Fyrrom, kortvegg mot Veggmaling Lyseblå - 0, As < 3, Side 44 av 78

45 Nr. Et. Lokalisering Materiale Utseende Asbest PCB PAH DBP BBP DEHP SCCP MCCP Metaller mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg syd maling Cd = 1,14 Cr = 13,8 Cu = 21,0 Hg < 1,00 Ni = 11,9 Pb = 331 Zn = Kj. Kantine, utv., vestfasade, kafeteriadør Fugemasse rundt dør / vindusfelt Grå silikonfugemasse <1000 < Kj. Ute, fasade vaktmesterkontor, rundt vindu, Fugemasse under trelist ved siden av vinduet Brun fugemasse - n.d. - <1000 <1000 <1000 < 100 < Utvendig. I yttervegg i nærheten av hovedinngangen Dilatasjonsfuge av svart fugemasse Svart fugemasse Krysotil n.d. 573 (Benzoa-pyren = 22,5) Rom 246, utside vindu Fugemasse rundt vinduet, bak den hvitmalte trelisten Grå fugemasse - n.d < 100 < Kj. Utsiden av fasaden utenfor syrom BEF069 Hvit maling på ytterveggens utside Hvit maling - 0, < 100 < 100 As = 3,59 Cd < 0,10 Cr = 57,7 Cu = 33,1 Hg < 1,00 Ni = 66,6 Pb = 190 Zn = Rom 224B, utside vindu Fugemasse rundt vinduet, bak den hvitmalte trelisten Grå fugemasse - n.d < 100 < Side 45 av 78

46 Nr. Et. Lokalisering Materiale Utseende Asbest PCB PAH DBP BBP DEHP SCCP MCCP Metaller mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg Vinduer utside, mellom hvitmalt trelist og rød teglstein Kitt Rødt hardt kitt Anthophy lite Sykerom mot øst Lim under original veggflis (hvit) bak håndvask Grått lim Ikke påvist Grense for farlig avfall (avfallsforskriften) Normverdi (forurensningsforskriftens kap. 2) - 0, n.d. : not detected. Prøven inneholder ikke stoffet det er analysert for. Rød skravur: Farlig avfall Gul skravur: Lav-forurensede masser (gjelder kun innhold i eller på tyngre bygningsmasser som betong, tegl og leca) Forskjellig Forskjellig Side 46 av 78

47 Vedlegg 2: Målinger med miljøpistol Stoff Sb Cd Pb Br As Hg Zn Cu Ni Cr Cl Grense for farlig avfall (avfallsforskriften) Normverdi (forurensningsforskriften) - 1, Måling Sted Beskrivelse mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg Heisfoajé i 1. Gulmaling på pusset etasje (BEF 131) teglvegg < LOD < LOD 584,47 < LOD < LOD < LOD 2450,06 < LOD < LOD < LOD < LOD Heisfoajé i 1. Gult vinyl etasje (BEF 131) gulvbelegg moderne < LOD < LOD 258,98 < LOD < LOD < LOD 1367,14 < LOD < LOD < LOD Gulvbelegg originalt grønt linoleumsbelegg Heisfoajé i 1. (tilsvarer etasje (BEF 131) materialprøve 11) < LOD < LOD 5678,84 57,33 < LOD < LOD 783,92 153,68 < LOD 443,84 < LOD Heisfoajé i 1. etasje (BEF 131) Gulvlist vinyl brun < LOD < LOD 1395,97 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD Tavlekott innenfor heisfoajé i 1. etasje (BEF 131) Gråmalt betonggulv < LOD < LOD < LOD 102,7 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD Første etasje, ved heisfoajè, tavlekott Hvitmalt murvegg inne i tavlekott < LOD < LOD 460,92 < LOD < LOD < LOD 3600,14 < LOD < LOD < LOD < LOD Grønngrå Korridor utenfor originalmaling på rom BEF 111 korridorvegg < LOD < LOD 1433,67 < LOD < LOD < LOD 6015,99 < LOD < LOD < LOD < LOD BEF132, WC, innervegg malt Beige maling < LOD < LOD 506,35 < LOD < LOD < LOD 1483,9 < LOD < LOD < LOD < LOD Dør inn til Tredør, trolig med røntgenrom blyplate inni < LOD < LOD 172,2 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD Pusset innervegg i rom BEF 114 Mørkegrå < LOD < LOD 818,37 < LOD < LOD < LOD 5910,22 < LOD < LOD < LOD < LOD Pusset innervegg i rom BEF 114 Mørkegrå < LOD < LOD 890,97 < LOD < LOD < LOD 6118,71 < LOD < LOD < LOD < LOD Korridorvegg, arkivside rom BEF 112 Gulmaling < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 317,69 < LOD < LOD < LOD < LOD Korridor utenfor rom BEF 111 Original beige veggmaling på korridorvegg < LOD < LOD 1055,76 < LOD < LOD < LOD 3427,93 < LOD < LOD < LOD < LOD Side 47 av 78

48 Stoff Sb Cd Pb Br As Hg Zn Cu Ni Cr Cl Grense for farlig avfall (avfallsforskriften) Normverdi (forurensningsforskriften) - 1, Måling Sted Beskrivelse mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg 28 Korridor utenfor skrivestue BEF 208 Korridor utenfor Korridorvegg. Lys beige maling < LOD < LOD 1192,8 < LOD < LOD < LOD 1474,04 < LOD < LOD < LOD < LOD 29 kontor BEF 207 Gulvbelegg grå vinyl < LOD < LOD 208,47 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD Grått linoleumsbelegg Korridor utenfor på gulv 30 kontor BEF 207 (under grå vinyl) < LOD < LOD 1516,5 30,99 < LOD < LOD 1467,2 < LOD < LOD < LOD < LOD Korridorvegg i Maling på 31 BEF 224 korridorvegg < LOD < LOD 1430,32 34,1 < LOD < LOD 1990,63 < LOD < LOD < LOD < LOD BEF 246, innervegg mot Gul maling på 32 BEF 245 innervegg < LOD < LOD 965,93 < LOD 100,7 < LOD 2793,79 < LOD < LOD < LOD < LOD Kjeller, korridor BEF010A, 33 Korridorvegg Korridorvegg < LOD < LOD 993,05 < LOD < LOD < LOD 891,64 < LOD < LOD < LOD < LOD Batterirom kjeller, 34 BEF 059, vegg Gråmaling < LOD < LOD < LOD 110,94 < LOD < LOD 828,78 < LOD < LOD < LOD Batterirom kjeller, 35 BEF 059, vegg Gulgråmaling < LOD < LOD < LOD 120,38 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD Kjeller, innervegg, ved garderobe 36 BEF 064 Hvit maling < LOD < LOD 775,21 < LOD < LOD < LOD 1154,41 < LOD < LOD < LOD < LOD 37 Yttervegg kjeller utside Hvit maling < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 334,17 < LOD < LOD Rød skravur = Farlig avfall Gul skravur = Konsentrasjonen overskrider normverdi (kun for tyngre bygningsmasser) Oransje skravur = Høy konsentrasjon, men kan ikke direkte sammenlignes med en grenseverdi Side 48 av 78

49 Vedlegg 3: Analysebevis Side 49 av 78

50 Side 50 av 78

51 Side 51 av 78

52 Side 52 av 78

53 Side 53 av 78

54 Side 54 av 78

55 Side 55 av 78

56 Side 56 av 78

57 Side 57 av 78

58 Side 58 av 78

59 Side 59 av 78

60 Side 60 av 78

61 Vedlegg 4: Bilder av enkelte av forekomstene Bilde 1: Rørisolasjon av cellegummi med bromerte flammehemmere. Bilde 2: Dieselgeneratorens dagtank med diesel. Bilde 3: Fem kjøleaggregater på tak. Det finnes i tillegg 10 kjøleaggregater andre steder på bygget (fasader, tak tilbygg sydfløy kjeller) Bilde 4: Avløpsrør som stikker opp gjennom taket («lufting over tak») er kledd med blyplater Side 61 av 78

62 Bilde 5: Vinyl gulvbelegg og vinyl gulvlister. Begge inneholder ftalater og er farlig avfall. Under vinylbelegget ligger det ofte et linoleumsbelegg med asbestholdig svart lim på baksiden. Under linoleumsbelegget ligger det en mørkebrun huntonittplate med asbestholdig svart lim oppå. (Under den mørkebrune huntonittplaten ligger det enkelte steder en lysebrun huntonittplaten (som ikke er farlig avfall). Under denne underste platen er det uavrettede betongdekket. Bilde 6: Avløpsrør og takvannsrør er av støpejern med bly i skjøtene. Bilde 8: Veggplatene på kjøkkenet i kjelleren inneholder pentaklorfenol og er farlig avfall. Bilde 7: Asbestvinylfliser på gulvet i bøttekottet og viinyl gulvbelegg med ftalater i korridoren Side 62 av 78

63 Bilde 9: I kjelleren ligger kjøkkenet. Det er der et lite kompressorrom med flere kompressorer med HKFK- /HFK-gass. Bilde 10: I kjelleren ligger kjøkkenet. Det er der fire kjølerom bygd av vegg-/takelementplater isolert med poyuretan med HKFK-/HFK-gass. Bilde 11: Etylenglykol finnes på flere av ventilasjonsanleggene i bygningen. Bilde 12: I sydfløyen er det flere røntgenrom med blyplater i vegger, skjermvegger og dører Side 63 av 78

64 Bilde 13: PCB-holdige lysarmaturer i rom BEF173. Bilde 14: Benker i dusjrom er kledd med vinyl med ftalater. Bilde 15: Alle vannlåser og sluk i 1., 2. og 3. etasje må håndteres som om de inneholder kvikksølv. Bilde 16: Bygningen inneholder noen svært få PCBvinduer. Det er angitt på egne vedlegg hvilket farlig stoff et enkelte vindu inneholder. Kjøleanlegg til høyre i bildet inneholder HFK-gass Side 64 av 78

65 Bilde 17: Alle vinduene på vestfasaden inneholder trolig ftalater i isolerglasslimet og vil ved eventuell utskifting være farlig avfall. Det er ikke tenkt å skifte vinduer på vestfasaden. Det er angitt på egne vedlegg hvilket farlig stoff et enkelte vindu inneholder. Bilde 18: Vinduene på alle de andre fasadene enn vestfasaden inneholder ftalater eller klorparafiner i isolerglasslimet og vil ved eventuell utskifting være farlig avfall. Det er angitt på egne vedlegg hvilket farlig stoff et enkelte vindu inneholder. Bilde 19: Vinduene er horisontaldelt med et lite glassfelt nede og et stort glassfelt oppe. Vinduet skal håndteres, behandles og disponeres ut fra det miljøfarlige stoffet som er i den øverste store isolerglassruten enten det er PCB, klorparafiner eller ftalater. Veggplatene på innsiden av ytterveggene (altså både over, under og på sidene av vinduene) inneholder asbestfibre. Bilde 20: Dilatasjonsfugene (PAH og asbestfibre) går tvers gjennom østfløyen. Fotografiet er tatt på nedsiden av bygningen Side 65 av 78

66 Vedlegg 5: Plantegninger av asbestforekomster Ikke inntegnet: Asbestisolasjon på rørgjennomføringer Side 66 av 78

67 Ikke inntegnet: Asbestisolasjon på rørgjennomføringer, samt asbestholdig dilatasjonsfuge. # = XRF-måling (nr.) = Materialprøve (nr.) Asbestholdig dilatasjonsfuge gjennom hele bygningen, tvers gjennom fløyen, gjennom alle etasjer Side 67 av 78

68 Ikke inntegnet: Asbestisolasjon på rørgjennomføringer, samt asbestholdig dilatasjonsfuge. # = XRF-måling (nr.) = Materialprøve (nr.) Side 68 av 78

69 Ikke inntegnet: Asbestisolasjon på rørgjennomføringer, samt asbestholdig dilatasjonsfuge. # = XRF-måling (nr.) = Materialprøve (nr.) Side 69 av 78