ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Støytland i Flekkefjord kommune, januar 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2176

Transkript

1 ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Støytland i Flekkefjord kommune, januar 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2176

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Støytland i Flekkefjord k ommune, januar FORFATTA R: OPPDRAGSG JEVAR : Thomas Tveit Furset Marine Harvest Norway AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: januar 2015 januar desember 2015 RAPPORT NR: ANTA L SIDER: ISBN NR: Ikkje nummerert EMNEORD: - Resipientgransking - Flekkefjord kommune - Vest Agder Fylke - ASC Standard KVALITETSOVERSIKT: Element Utført av Akkreditering/Test nr Prøvetaking Rådgivende B iologer AS Nei Thomas Tveit Furset Kjemiske analyser Eurofins Norsk Miljøanalyse AS TEST 003 ** Analysebevis vedlagt Sortering blautbotn fauna Havbrukstjenesten AS TEST 252 Rapport vedlagt Artsbestemming med vurdering og fortolking av blautbotn fauna Ha vbrukstjenesten AS Rapport vedlagt TEST 252 Diskusjon med v urdering og Rådgivende Biologer AS Nei fortolking av resultat Thomas Tveit Furset *Kontakt Rådgivende Biologer for adresse/kontaktinformasjon **Kornfordelingsanalyser er ikkje utført akkreditert Godkjent/kontrollert av Dato Stilling Signatur Bjarte Tveranger Fagansvarlig oppdrett RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N Bergen Foretaksnummer mva Internett : - biologer.no E - post: post@radgivende - biologer.no Telefon: Telefaks: Framsidebilete: Oversiktskart over sjøområda rundt l okaliteten Støytland, med lokaliteten markert med raud sirkel. Kartgrunnlag: kart.fiskeridir.no Rådgivende Biologer AS 1 Rapport 2176

4 R ådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen Bergen Organisasjonsnummer: ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Støytland i Flekkefjord kommune Informasjon oppdragsgiver : Rapport tittel: ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Støytland i Fle kkefjord kommune, januar 2015 Rapport - nummer: 2176 Lokalitetens navn: Støytland Lokalitetsnummer: GPS, senter i anlegg: 58 º N / 6 º Ø Fylke: Vest Agder Kommune: Flekkefjord MTB - tillatelse: 3120 Driftsleder: Arne Moland Dato undersøkel se: 27. januar 2015 Dato rapport: 28. desember 2015 Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS a n u a F + r te lta su (re Hovedresultater fra MOMC - undersøkelse (NS 9410:2007) : Stasjoner Stasjon 1, Stasjon 2, Parametre nærsone overgang s - sone GPS (prøvestasjoner): 58º 13, º 14, 009 6º 37, 689 6º 37, 622 ft- S ) se la sk d n tilsta Normal.TOC r te n e m le E + r te lta su (re ) se la sḵ d n ftṯilsta S Stasjon 3, nærsone Stasjon 4, overgangs - sone 58º 13, º 13, 757 6º 37, 733 6º 37, 812 Antall arter: Antall individer: Jevnhet (0-1): 0,071 0, 539 0,067 0,096 0,697 Shann.Wien. ( H` ) SW, tilst.klasse: Hurl.ind.( ES n=100 ) Hurl.,tilst.klasse: Miljøtilst. SFT: MOM - tilstand: TOC (mg/g): TOC, tilst.klasse: Zn, (mg/kg): Zn, tilst.klasse: P (g/kg): P, kommentar: Cu (mg/kg) Cu, tilst.klasse: C d (mg/kg) Cd, tilst.klasse: Oksygen Målt verdi (%): O 2, tilst.klasse: Sedimentkarakteristikk (MOMB- parameter): Sedimentkarakteristikk (MOMB- parameter): Ansvarlig feltarbeid / Signatur: 0,308 Svært dårlig 3,236 Svært dår lig - Dårlig 33 Moderat G od 3,244 God 15,970 Moderat - Meget god 59 Svært dårlig G od 0,173 Svært dårlig 2,335 Svært dårlig - Dårlig 5 5 Svært dårlig 200 God 0,519 Svært dårlig 5,249 D årlig - Dårlig 44 Svært dårlig 140 Svært god Stasjon 5, referanse - stasjon 58º 13, 689 6º 38, 384 3,761 God 22,050 God God Svært d årl ig G od 2,8 2,7 6,4 3,1 1, 9 33 Bakgrunn 62 Dårlig 78 D årlig 41 G od God Svært god Thomas Tveit Fu rset Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 2176

5 F Ø R E ORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag frå Marine H a rvest Norway AS utført ei MOM C - gransking på oppdrettslokalitet nr Støytland, i Flekkefjord kommune. Lokaliteten er godkjent for ein maksimalt tillaten b iomasse (MTB) på 3120 tonn. Bakgrunn en for MOM C granskinga på Støytland er at oppdragsgivar har behov for å kartlegge påverknaden frå oppdretts verksemda i resipienten i samband med sertifisering etter standard utarbeida av Aquaculture Stewardship Council (ASC). Denne rapporten presenter e r resultat og vurdering av tilstand i resipienten frå innsamling av sediment og botndyr den 27. januar, samt hydrografi profil den 28. januar Rådgivende Biologer AS takkar alle som har bidratt til denne rapporten. Analysar av sediment er utført av akkreditert laboratorium Eurofins Norsk Mil jøanal y se AS avd. Bergen. Sortering og arts b estemming av botnfauna er utført av akkreditert laboratorium Havbrukstjenesten AS. Rådgivende Biologer AS takkar Marine Harvest Norwa y ved Ingrid Lundamo for oppdraget, og personell på lokaliteten for assistanse ved feltarbeidet. Bergen, 28. desember 2015 INNH A LD Føreord Innhald Samandrag Områdeskildring Oppdrettslokalitet Støytland Metode og datagrunnlag Hydrografi Sedimentprøvar Blautbotnfauna ASC - standard Resultat Sjiktning og hydrografi Sedimentkvalitet Blautbotnfauna ASC - standard Vurdering av tilstand Sjikting og hydrografi Sedimentprøvar Blautbotnfauna Samanlikning med tidlegare granskingar Konklusjon Referansar Vedlegg Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2176

6 SA M A NDRAG Furset, T.T ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Støytland i Flekkefjord kommune, januar 2015 Rådgivende Biologer AS, rapport 2176, 65 sider. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag frå Marine Harvest Norway AS utført ei ASC - MOM C g ransking på oppdrettslokalitet nr Støytland i Flekkefjord kommune. Den 27. januar 2015 vart det samla inn prøvar av sediment og botnfauna på fem stasjonar frå nær lokaliteten og eit stykke ut i Strandsfjorden, samt hydrografiprofil i resipienten den 28. januar Av dei fire stasjonane låg to i nærsona, to i overgangssona, og ein var referansestasjon. Lokaliteten Støytland ligg i Flekkefjord kommune, nordvest i Strandsfjorden, nordaust for øya Hidra. Lokaliteten er mest eksponert for vind frå sør til aust og nord til nordvest. Støytland er tilknytt ein stor og uterskla resipient. Botnfauna frå alle stasjonar vart vurdert etter rettleiar 02:2013, men sidan diversitetsindeksar lite eigna for vurdering av miljøtilstand på stasjonar i nær - og over gangssona skal det i desse områda leggast vekt på vurderingane som er gjort i høve til NS 9410:2007. Klassifisert etter NS 9410:2007 hamna stasjon ane i nærsona i miljøtilstand 3 = " dårlig ", medan stasjonane i overgangssona nord og sør for lokaliteten hamna i høvesvis miljøtilstand 1 = "meget god" og miljøtilstand 3 = " dårlig ". Klassifisert etter rettleiar 02:2013 hamna referansestasjonen i tilstandsklasse " G od ". Granskinga syner gode og upåverka oksygentilhøv e i botnvatnet, med ei oksygenmetning på 88 % v ed botn. Ved analyse av kopar i sedimentet hamna stasjonen i nærsona nord for lokaliteten lokaliteten i beste tilstandsklasse. Stasjonen i overgangssona nord for lokaliteten og stasjonen nærsona sør for lokaliteten hamna i nest dårlegaste tilstandsklasse, medan stasjonen i overgangssona sør for lokaliteten og referansestasjonen hamna i nest beste tilstandsklasse. Med omsyn på innhald av sink i sedimentet hamna alle stasjonar i nest beste tilstandsklasse, med unntak av stasjonen i overgangssona mot sør som hamna i beste tilstandsklasse. Kjemiske analysar synte noko ulike tilhøve på dei to stasjonane i nærsona, og tyd e r på at det var mest påverknad i anleggets nærsone mot sør. I overgangssona mot nord kan det sjå ut til å vere påverknad av andre tilførslar, m edan det såg ut til å vere avtakande påverknad frå oppdrettsverksemda utover i overgangssona mot sør. Samanlikning med tidlegare granskingar tyd e r på at dei kjemiske tilhøva i sedimentet hadde blitt noko dårlegare sidan I nærsona synte analysane av fauna liten endring, og stasjonen låg innanfor same tilstandsklasse som ved tidlegare granskingar. I overgangssona nord for anlegget var biletet relativt likt som i nærsona, men ei gransking utført i 1996 synte dårlegare diversitet på denne stasjonen, og t ilhøva for fauna ser soleis ut til å kunne variere ein del i dette området. Tabell 1. Oppsummering av miljøtilstand for ulike målte parametrar på stasjon C1 - C5 ved Støytland 27. januar Gjeldande parametrar for miljøtilstand ved lokaliteten har ulike fargekodar. T ilstandsklassif isering etter rettleiar 02:2013: T ilstand I (blå), II (grøn), III (gul), IV (oransje) til V (raud). Miljøtilstand etter NS 9410 er her vist med følgjande fargekodar: 1 (blå), 2 (grøn), 3 (gul) og 4 (raud). NS 9410:2007 Rettleiar 02:2013 Stasjon neqr neqr Økologisk ph/eh MOM C MOM B TOC O 2 botn grabb stasjon tilstand C1 1 3 Meget god III - 0,148 0,153 Svært dårlig C2 1 1 Meget god V - 0,492 0,504 Moderat C3 1 3 Meget god V - 0,119 0,139 Svært dårlig C4 1 3 Meget god V - 0, 196 0, 220 Dårlig C5 1 - Meget god V I 0,645 0,665 God Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 2176

7 OMRÅDESKILDRING Lokalitet Støytland ligg på nord v est i Strandsfjorden, nordaust for øya Hidra i Flekkefjord kommune i Vest Agder. Strandsfjorden er ein nord og sørvendt fjo rdarm som møtar Hidrasundet i nordvest, om lag 1,1 km nordvest for lokaliteten. Strandsfjorden møter Stolsfjorden i nordaust og Listafjorden i sør ( figur 1 ). Fjorden er terskla mot Hidrasundet og Stolsfjorden, der terskelen mot Hidrasundet er rundt 70 m dj upne. Aust mot Stolsfjorden, ved Abelsnes, er sjøområdet dominert av fleire grunne tersklar blant små holmar og skjær. Strandsfjorden djupnast i sør ned mot vel 300 m djup og er uterskla ut mot Listafjorden. Lokaliteten er mest eksponert for sørlege til a ustlege, og nord til nordvestlege vindretningar. Figur 1. U tsnitt av sjøområd a rundt lokaliteten Støytland i Strand sfjorden. Terskeldjupner er markert med raudt, og djupa ste punkt er markert med svart. Lokaliteten er angitt med raud sirkel. Kartgrunnlaget er hent a fr å Strandsfjorden er omtrent 85 m djup ved den ytste delen av anlegget, og botnen skrånar nedover mot nord - til nordnordvest ved anleggets austlege del, og mot nord - til nord nordaust ved anleggets vestlege del. Vèl 200 m nord for anlegget er fjorden over 140 m djup, og det grunnast vidare mot nordvest til terskelen mot Hidrasundet. Sentralt und er anleggets sørlege langside er det ca 80 m djupt, og det grunnastil ca 63 m djup vèl 210 m lenger sør ( figur 2 ). Frå dette punktet grunnast det både mot land i vest og mot ei grunne i aust, og det ser soleis ut til at det går ei renne langs botn sørove r frå anlegget. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 2176

8 Vidare sørover kjem ein ut i ei lita djuphole på knapt 110 m djup, før det djupnast vidare søraustover i Strandsfjorden. Figur 2. U tsnitt av djupnekart for Strandsfjorden med omtrentleg plassring av anlegg e t på lokaliteten Støytland (svart rektangel). Djupaste punkt er markert med svart, tersklar og grunner er markert med raudt. Kartgrunnlaget er hent a fr å Det er målt straum på 5 og 15 m djup på loka liteten, og snittstraumen på dei to djupa var høvesvis 5,1 og 4,1 cm/s (Vangdal 2013). Målingane synte at straumen gjekk langs land i to retningar, mot søraust og nordvest ( figur 3 ). Målingar utført av Bioconsult i 2006 synte noko høgare strau mfart, men hovudstraumretninga ne var dei same på 5, 15 og 30 m djup ( Bioconsult 2006 ). Figur 3. Vannflux på 5 (raud) og 15 m djup ( blå ) ved Støytland. Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 2176

9 O PPDRETTSLOKALITET STØYTLAND Lokaliteten Støytland (nr ) har v ore i bruk sidan 2006, og er godkjent for en MTB på tonn. Under granskinga bestod anlegget av 14 bur à 24x24 m (indre mål), der bura låg i to parallelle rekker à 7 bur. Anlegget ligg i lengderetning vest sør vest aust nord aust. Vest for anlegget si ve stlege kortside ligg fôrflåten, med gangveg til anlegget. Det er noko variable djupnetilhøve i lokalitetsområdet, men i hovudsak djupnast det i nordleg retning. Under fôrflåten er det ca 60 m djupt, og det djupnast mot vest under den nordlege langsida a v anlegget. Under den sørlege delen er det grunnast inn mot land i vest, og det djupnast mot midten av denne langsida før det vert noko grunnare i aust. Lokaliteten Støytland er i dag godkjent for sambruk mellom følgjande sju konsesjonar: R/ F 00 30, R/ HM , VA/F 000 5, VA / F 00 13, VA / F S 001 1, VA/ LD og VA/ LD Figur 4. Utsnitt av 3D Olex - kart over lokaliteten Støytland. Kart et er mottatt frå Marine Harvest Norway AS. Granskinga vart gjort ved makismal produksjon på lokaliteten. Fôrforbruk og produsert mengde for kvart år sidan 2009 har vore som følgjer: Tabell 2. Anlegget sin driftshistorikk i perioden Januar 2015 Fôrmengde (tonn) Produksjon ( tonn) Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 2176

10 METODE OG DATAGRUNNL AG MOM C - granskinga er gjennomført i høve til Norsk Standard NS 9410:2007 og består av ei skildring av botntilhøva i området rundt oppdrettslokaliteten. Granskinga skal a vdekke miljøtilstanden i nærsona og overgangssona rundt anlegget i høve til hovudstraumretninga, samt på ein upåverka referansestasjon ( tabell 3 ). Det er utført analyser av sedimentkvalitet og bl autbotn fauna, i tillegg til hydrografisk profil på det djupas te i resipienten. Vurdering av resultat er gjort i høve til NS 9410:2007 og Vassforskrifta sin rettleiar 02:2013 (Direktoratsgruppa for vanndirektivet). I denne MOM C - granskinga er det og nytta element frå ASC - standarden, som vert omtalt i avsnittet nedanf or. Aquaculture Stewardship Council (ASC) er ein internasjonal organisasjon som mellom anna arbeider for å fremja berekraftig produksjon av sjømat. ASC har utarbeida ein miljøstandard for lakseoppdrett, og denne vert nytta for miljøsertifisering av anlegg. S tandarden skildrar mellom anna prøvetakingsmetodikk for prøver frå blautbotn, den har grenseverdiar for blautbotnfauna og kjemiske parametrar, og den opererer med ei grense for " allowable zone of effect " (AZE). Spesifikk AZE skal definerast for kvar enk elt lokalitet gjennom modellering, men inntil dette er gjort nyttar ein ei generell grense på 30 m frå anlegget. Etter standarden skal det takast prøva r frå fem stasjonar innanfor AZE, og frå tre stasjonar utanfor AZE. Plassering av stasjonane er avheng ig av utforming av anlegget og hovudstraumretning i området. I tillegg skal det takast prøva r frå ein til tre referansestasjonar som ikkje skal vere påverka av oppdrettsverksemda. Sjå ASC - standard for detaljar rundt prøvetaking og vurdering (ASC 2012). Tabel 3. O versyn over soneinndelinga i MOM - systemet. Tabellen skildrar påverknadskjelde og potensiell påverknad, samt kva type granskingar som inngår i overvakinga og kva slags miljøstandardtypar som vert brukt (frå NS 9410:2007). Nærsone Overgangssone Refer ansestasjon Definisjon Område under og i umiddelbar nærleik til eit anlegg der det meste av større partiklar vanlegvis sedimenterer. Område mellom nærsone og fjernsone der mindre partiklar sedimenterer. På djupe, strømsterke lokalitetar kan også større pa rtiklar sedimentere her. Område utanfor overgangssona som ikkje er påverka, men med om lag same djupne og botntype som i nær - og overgangssona. Påverknads - kjelde Akvakulturanlegget. Akvakulturanlegget er hovudpåverkar, men andre kjelder kan ha betydning. Alle kjelder i området, minst mogeleg påverknad frå ei spesifikk kjelde. Potensiell påverknad Endringar i fysiske, kjemiske og biologiske forhold i botnen. Vanlegvis mindre påverknad enn i nærsona. Auka primærproduksjon og oksygenforbruk i djupvatnet. Ok sygenmangel i resipientar med dårlig vassutskifting. Gransking Primært B Primært C C Miljøstandard Eigne grenseverdiar gitt i NS 9410:2007 Eigne grenseverdiar gitt i NS 9410:2007 Rettleiar va ss direktivet 02:2013 HYDROGRAFI Hydrografiske tilhøve vart målt med ein SAIV CTD/STD sonde modell SD204 i posisjon N 58 13, 689 ', Ø 6 38, 384 ' (WGS 84) ( figur 5 ). Det vart målt temperatur, salt innhald og oksygen i vassøyla ned til botn. Målingane vart utført den 28. januar Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 2176

11 S EDIMENT PRØVA R Den 27. januar 2015 vart det tatt prøva r av sediment og botndyr på fem stasjonar ved og om kring lokaliteten Støytland, jf. tabell 4, figur 5. Prøvetaking er utført i høve til Norsk Standard NS - EN ISO :2004 og NS - EN ISO 16665:2013. Tabell 4. P osisjonar (WGS 84) for stasjonane ved MOM C - granskinga ved lokaliteten Støytland i Strandsfjorden i Flekkefjord kommune, 27. januar Stasjon: C1 C2 C3 C4 C5 Posisjon nord 58º 13, º 14, º 13, º 13, º 13,689 Posisjon aust 6º 37, 689 6º 37, 622 6º 37, 733 6º 37, 812 6º 38,384 Djupne (m) Tidlegare har ein nytta ein avstand på 30 m ut frå anlegget som grense for utbreiinga til AZE, men det er no gjort ei vurdering av denne utbreiinga. Utbreiing av AZE er vur dert på bakgrunn av data mottatt frå oppdragsgjevar. Desse dataene omfattar straummålingar utført på 5 og 15 m djup, samt djupnekart i Olex - format. Ein tar forbehold om at utbreiing av AZE kan måtte vurderast på nytt ved evnetuell endring i dette vurdering sgrunnlaget, til dømes om nye målingar vert utført. Figur 5. Kartutsnitt som syner anleggsareal (svart firkant), vurdert grense for AZE (stipla sirkel), piler for hovudstraumretning på 5 (raud) og 15 m (blå) djup, samt prøvet akingsstasjonane rundt lokaliteten Støytland, 27. januar 2015 (gule firkantar). Tidlegare granska stasjonar er markert med blå kryss. Kart henta ut frå Olex. Ved gransking i 2014 vart det tatt prøve frå dei same stasjonane som ved granskinga i januar 2015 (Furset 2014) ( figur 2 & 5 ). Stasjon C1 ligg nær anlegget og innanfor AZE. Det går ein del straum i nordaustleg retning, men dette er hovudsakeleg overflatestraum, noko som i liten grad bidreg til å Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 2176

12 spreie tilførslar frå oppdrettsverksemda. I tillegg er o mrådet nord for anlegget stort og opent, og sidan straumen som går i nordaustleg retning truleg kjem frå kanalen sør for anlegget kan ein forvente at straumen vert bremsa noko når den kjem ut i dette opne området. Stasjon C2 ligg utanfor det som er vurdert til å vere utbreiinga til AZE i nordleg retning. Stasjon C3 ligg nær anlegget og innanfor AZE. Ved tidlegare granskingar har ein truffe fjellbotn på stasjonen, og det kan tenkjast at det er holer og groper i fjellet på stasjonen som der tilførslar frå opp drettsverksemda samlar seg opp. AZE er vurdert til å ha lengre utbreiing mot sør, enn nord. Grunnlaget for at AZE er vurdert til å ha nokså lang sørleg utstrekning er at vasstransportenede i vassøyla i hovudsak ser ut til å vere mot sørsøraustleg retning. Straumen vil då bli pressa gjennom kanalen som ligg sør for anlegget, og truleg vil straumfarten auke her. Om lag 220 m sørsøraust for anlegget opnar denne kanalen seg, og ein forventar at tilføslar frå oppdrettsverksemda vil kunne sedimentere i dette om rådet. Stasjon C4 ligg utanfor det som er vurdert til å vere utbreiinga til AZE. Referansestasjonen vart og nytta som referansestasjon ved gransking på lokaliteten Salvågvika ( Furset 2015 ). I analyserapporten frå Eurofins Norsk Miljøanalyse AS ( vedlegg 1 ) er denne stasjonen angitt som " Referansestasjon, Strandsfjorden " (prøvemerking), og i botndyrrapporten frå Havbrukstjenesten AS som føreligg som vedlegg 2 i denne rapporten er stasjonen angitt som "Ref". For gransking av blautbotnfauna vart det tatt to parallelle sediment prøva r med ein 0,1 m 2 stor vanveen - grabb på kvar av dei fem stasjonane ( figur 5 ). Sedimentet i prøva ne frå kvar av parallellane vart vaska gjennom ei rist med holdiameter på 1 mm, og att verande materiale vart fiksert med formalin til sett bengalrosa og borax. Boksar med silt og fiksert materiale vart merka med stasjonsnamn, dato, prøvestad og prøve id. Boksane vart sendt til Havbrukstjenesten AS for sorterin g og artsbestemming, samt for utrekning av indeksar og vurdering av resultat i høve til Vassforskrifta sin rettleiar 02:2013. KORNFORDELING OG KJE MI Det vart tatt eit grabbhogg på kvar av dei fem stasjonane med en 0,1 m 2 stor vanveen - grabb for uttak av sedimentprøve for vurdering av sedimentkvalitet, dvs kornfordelingsanalyse og k jemiske analyser (tørrstoff, glødetap, TOC, kopar, sink, nitrogen og fosfor i høve til NS 9410 ). Prøver for kjemiske analyse vart tatt frå den øvste centimeteren av grabb prøven, medan prøve r for kornfordelingsanalyse vart tatt frå dei øvste 5 centimetrane. Analysar er utført av Eurofins Norsk Miljøanalyse Norge AS avd. Bergen. Kornfordelingsanalysen måler den relative andelen av leire, silt, sand, og grus i sedimentet og vert utført gravimetrisk. Innh a ldet av organisk karbon (TOC) i sedimentet vart analys ert etter EN 13137, men for å kunne nytte klassifisering a i frå SFT rettleiar ( Molvær m. fl. 1997) skal konsentrasjonen av TOC i tillegg standardiserast for teoretisk 100 % finstoff etter følgande formel, der F = andel av finstoff (leire + silt) i prøva : Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1- F) Det vart og gjort sensoriske vurderingar av prøvematerialet og målt surleik (ph) og redokspotensial (Eh) i felt. Måling av ph i sediment prøva ne vart utført med ein WTW Multi 3420 med ein SenTix 980 ph - elektrode ti l måling av ph og ein SenTix ORP 900 platinaelektrode med intern referanseelektrode til måling av redokspotensial (Eh). ph - elektroden blir kalibrert med buffer ph 4 og 7 før kvar feltøkt. Eh - referanseelektroden gjev eit halvcellepotensial på +207 mv ved 25 C, +217 mv ved 10 C og +224 mv ved 0 C. Halvcellepotensial tilsvarande sedimenttemperaturen på feltdagen vart lagt til avlest verdi før innføring i "prøveskjema"( tabell 9 ). Litt ulike halvcellepotensial ved ulike temperaturar ligg innanfor presisjonsn ivået for denne type granskingar på ± 25 mv, som oppgitt i NS 9410:2007. Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 2176

13 BLAUTBOTNFAUNA Det vert utført ei kvantitativ og kvalitativ gransking av makrofauna (dyr større enn 1 mm) for kvar enkelt parallell, for middelverdien av dei t o parallellane og for kvar stasjon saml a. Dette for å kunne stadfeste ein fullstendig miljøtilstand. I nær - og overgangssona skal botnfauna klassifiserast etter grenseverdiar i NS 9410:2007, medan referansestasjonen skal klassifiserast etter rettleiar 02:2013 ( tabell 5 og 6 ). I denne granskinga er også stasjonar i nær - og overgangssona vurdert etter rettleiar 02:2013. Denne består av eit klassifiseringssystem basert på ein kombinasjon av indeksar som inkluderer diversitet og tettleik (antal artar og individ ) samt førekomst av sensitive og forureiningstolerante art a r. Det vert brukt seks ulike indeksar for å sikre best mogeleg vurdering av tilstanden på b otn dyr. Indeksverdien for kvar indeks vert vidare omrekna til neqr (normalisert ecological quality ratio), og vert gjeve ein talverdi fr å 0-1. Middelverdien av neqr verdien for samtl i ge indeksar vert brukt til å fastsetje den økologiske tilstanden på stasjonen. Sjå rettleiar 02:2013 for detaljar om dei ulike indeksane. Tabell 5. Klassifiseringssystem for blau tbotnfauna basert på ein kombinasjon av indeksar (Klassifisering av miljøtilstand i vann, veileder 02:2013). Indeks type Økologiske tilstandsklassar basert på observert verdi av indeks Kv alitetsklassar svært god god moderat dårlig svært dårlig NQI1 samans e tt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H artsmangfald 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 artsmangfald ISI 2012 ømfintl e gheit 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI ømfintle gheit DI individtett leik 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr tilstandsklasse 1-0,8 0,8-0,6 0,6-0,4 0,4-0,2 0,2-0,0 M OM C miljøtilstand for blautbotnfauna Frå heilt opp til eit utslepp og eit stykke utover i resipienten vil ein på grunn av den store lokale påverknaden ofte kunne finne få artar med ujamn individfordeling i prøvane. Følsame diversitetsindeksar blir då lite eigna til å angje miljøtilstand. Etter NS 9410:2007 vert bo tnfauna i nærsona og overgangssona til lokaliteten klassifisert på grunnlag av talet på artar og samansetnaden av artar etter grenseverdiar gjeve i denne standarden ( tabell 6 ). Tabell 6. Grenseverdiar nytta i nærsona til eit utslepp for vurdering av prøve stasjonen sin miljøtilstand (frå NS 9410:2007). Miljøtilstand 1 - Minst 20 artar av makrofauna (>1 mm) utanom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2 ; - Ingen av artane må utgjera meir enn 65 % av det totale individantalet. Miljøtilstand 2-5 til 19 artar a v makrofauna (>1 mm) utanom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2 ; - Meir enn 20 individ utanom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2 ; - Ingen av artane må utgjera meir enn 90 % av det totale individantalet. Miljøtilstand 3-1 til 4 artar av makrofauna (>1 mm ) utanom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2. Miljøtilstand 4 (uakseptabel) - Ingen makrofauna (>1 mm) utanom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2 Geometriske klassar Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 2176

14 Då botnfaunaen blir identifisert og kvantifisert, kan artane inndelast i geometriske klassar. Det vil seie at alle artane frå ein stasjon blir gruppert etter kor mange individ kvar art er representert med. Skalaen for dei geometriske klassane er I = 1 individ, II = 2-3 individ, III = 4-7 individ, IV = 8-15 individ per art, osv ( tabell 7 ). For ytterlegare informasjon kan ein vise til Gray og Mirza (1979), Pearson (1980) og Pearson et. al. (1983). Denne informasjonen kan setjast opp i ei kurve kor geometriske klassar er presentert i x - aksen og antal artar er presentert i y - aksen. Forma på k urva er eit mål på sunnheitsgraden til botndyrsamfunnet og kan dermed brukast til å vurdere miljøtilstanden i området. Ei krapp, jamt fallande kurve indikerer eit upåverka miljø, og forma på kurva kjem av at det er mange artar, med heller få individ. Eit m oderat påverka samfunn vil ha ei kurve som er meir avflata enn i eit upåverka miljø. I eit sterkt påverka miljø vil forma på kurva variere på grunn av dominerande artar som førekjem i store mengder, samt at kurva vil bli utvida med fleire geometriske klass ar. Tabell 7. Døme på inndeling i geometriske klassar. Geometrisk klasse Tal individ/art Tal artar I 1 15 II III IV V VI VII VIII IX ASC - STANDARD Stasjonsnettet som er skild ra i ASC - standarden gjev lite rom for flytting stasjonar, og sidan ein skal vurdere resultatet på bakgrunn av fauna frå blautbotn er det difor lite eigna på lokalitetar som ligg i område der ein har hardbotn. Denne granskinga er som nemnd utført etter stan dard MOM C - prøvetaking, og det er gjort ei vurdering av resultat som samsvarar med krava i ASC - standarden. Innanfor AZE Prøva r tekne innanfor AZE vert vurdert med omsyn på fauna. I standarden er det krav om at det på stasjonen skal førekome 2 eller flei re individrike artar som ikkje er forureiningsindikerande. For at ein art kan definerast som individrik skal det vere 100 individ eller meir per kvadratmeter, alternativt skal antalet av arten vere likt eller høgare enn det som førekom på referansestasjone n. I Norwegian Sensitivity Index (NSI) er dei ulike artane inndelt i fem økologiske grupper (I- V) med omsyn på sensitivitet, og her er gruppe V definert som forurein in gstolerante. Artar som ikkje er forureiningstoleranter dermed dei ein finn innanfor NSI - gruppe I - IV. Utanfor AZE Prøva r tekne utanfor AZE er vurdert med omsyn på fauna og redoks potensiale (Eh). Alle prøva r skal ha Eh - verdi over 0 mv. Fleire indeksar kan nyttast til vurdering av fauna, og i denne rapporten er Shannon - Wiener Index (H') pres entert. I høve til standarden sitt krav skal H' skal vere høgare enn 3. På lokalitetar der det er brukt koparbasert impregnering av nøter skal det og takast sediment prøva r for analyse av kopar på alle stasjonar utanfor AZE. Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 2176

15 SJIKTNING OG HYDR OGRAFI RESULTAT Målingar av vassøyla vart gjort ned til 160 meter djupne i Strandsfjorden. Det var noko straum då målingane vart gjort, og ein ser at det var djupare der sonden traff botn enn der grabbprøvene vart tatt. Profilen syner at overflatelaget var ferskv asspåverka. Det var små variasjonar i temperatur og oksygeninnhald nedover i vassøyla, og dei hydrografiske tilhøva var nokså homogene. Temperaturen var 5,2 C i overflata og steig gradvis til eit maksimum på 7, 6 C frå rundt 110 til 145 m djup. Vidare ne d mot botn sokk temperaturen til 7,4 C på 160 m djup ( figur 6 ). Profilen syner at vassøyla var lite ferskvasspåverka i overflata, med eit saltinnhald på 31,8 ned til 2 m djup. Vidare auka saltinnhaldet 33,1 på 5 m djup, og det var ein jamn auke ned t il botn på 160 m djup der saltinnhaldet var 35,9. Oksygeninnhaldet var høgt i heile vassøyla. I overflata var innhaldet 9,11 mg O/l, tilsvarande ei metting på ca 95 %. Vidare nedover fall konsentrasjonen jamt gjennom heile vassøyla. Ved botn på 160 m dj up var oksygeninnhaldet 7,78 mg O/l (tilsvarar 5,48 ml O/l), som tilsvarar ei metting på 88 %. Dette tils varar tilstandsklasse I = svært god. Figur 6. Måling av t emperatur ( C), oksygeninnhald (mg O/l) og saltinnhald ( ) i vassøyla ved referanse stasjon C 5 i Strandsfjorden 28. januar Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 2176

16 SEDIMENTKVALITET SKILDRING AV PRØVA NE Stasjon C1 ligg om lag 30 m nord for de n nord lege langsida av anlegget, og vart teken på 106 m djup. Det var enkelt å få opp representativ prøve. P røvene var nok så l ike i struktur og samansetjing, og prøvene var frå 8,5 til 12,5 cm tjukke. P røvene var grå og luktfrie med mjuk, men til dels kompakt, konsistens ( figur 7, tabell 8 ). Prøvane bestod i hovudsak av sand, med både skjelsand, grus og silt. Sedimentkarakteristikk (NS 9410:2007) for dei to parallellane gav tilstand 1 = "meget god" ( tabell 9 ). Stasjon C 2 ligg om lag 205 m nord for anlegget, og vart teken på 148 m djup. Det var enkelt å få opp representativ prøve. Prøvene var like i struktur o g samansetjing, og tjukk leiken på prøvene var frå 15 til 16,5 cm. Prøvene var grå og luktfri e med mjuk konsistens. Materialet v e rka i hovudsak å best å av silt, sand og skjelsand, men det var og ein del grus nede i prøven. Sedimentkarakteristikk for dei to parallellane gav tilstand 1 = "meget god". Stasjon C3 ligg om lag 35 m sør for den sørlege langsida av anlegget, og vart teken på 86 m djup. Grabbinga synte at det var noko fjellbotn i området, og ein hadde eit bomhugg. Prøvene var nokså like i struktur o g samansetjing, og tjukk leik på prøvene var frå 9 til 12 cm. Materialet var grått og luktfritt med mjuk til fast konsistens. Prøvane bestod i hovudsak av sand og silt, det var og ein del fin skjelsand. Sedimentkarakteristikk for dei to parallellane gav til stand 1 = "meget god". Stasjon C4 ligg om lag 215 m sør for anlegget, og vart teken på om lag 96 m djup. Grabbinga synte at det var noko fjellbotn i området, og ein hadde eit bomhugg. Prøvene var nokså like i struktur og samansetjing, og tjukk leik på prøv ene var frå 9 til 12 cm. Materialet var grått og luktfritt med mjuk til fast konsistens. Prøvane bestod i hovudsak av silt og grov skjelsand, men parallell b bestod av noko meir grus og småstein. I grabbprøven for kjemisk analyse var det med ein algeklase. Sedimentkarakteristikk for dei to parallellane gav tilstand 1 = "meget god". Stasjon C 5 ligg om lag 680 m s ø r aust for anlegget, og vart teken på 150 m djup. Det var enkelt å få opp representativ prøve. Prøvene var noko skeivt fordelt i grabben, men dei var nokså like i struktur og samansetjing, og tjukk leik på prøvene var frå 11 til 15 cm. Materialet var grått og luktfritt med mjuk konsistens. Prøvane bes tod i hovudsak av leire, med små mengder grovare substrat. Sedimentkarakteristikk for dei to paralle llane gav tilstand 1 = "meget god". Tabell 8. Feltskildring av sedimentprøvane som vart samla inn ved under granskinga på Støytland 27. januar Stasjon C1 a - b C2 a - b C3 a - b C4 a - b C5 a - b Prøvetjukkleik (cm) 10/8,5 15/16,5 9/12 9/9 13/15 Gassbobli ng i prøve Nei Nei Nei Nei Nei H 2 S lukt Nei Nei Nei Nei Nei Skjelsand 20 % 20 % 20 % 30 % Spor Primær - Grus 20 % 30 % 10/20 % sediment: Sand 40 % 20 % 40 % 30 /25 % 10 % Silt 20 % 30 % 40 % 30 /25 % 20 % Leire Litt % 70 % Mudder Oppgjeven prosentdel av dei ulike fraksjonane i prøvane i tabell 8 er basert på rein visuell observasjon og ikkje absolutte, målte verdiar. Dei prosentvise anslaga er meir ein indikasjon på kva for type sediment ein fann i prøvane. Resultat frå korn fordelingsanalyser presentert nedanfor. Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 2176

17 C1a, usilt C1a, silt C2b, usilt C2b, usilt C3b, usilt C3b, usilt C5a, usilt C5a og b, silt, og i prøveboksar Figur 7. Bilete av sediment før og etter siling frå stasjon C1 C3, og C5. Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 2176

18 Nedbrytingstilhøva i sedimentet kan beskrivast ved hjelp av både surleik (ph) og elektrodepotensial (E h). Ved høg grad av akkumulering av organisk materiale vil sedimentet verte surt og ha eit negativt elektrodepotensial. Sedimentet på alle stasjonane var lite belasta, med middels høge ph - verdiar og Eh - verdiar som var frå middels til høge. Alle stasjonar o g parallellar hamna i tilstand 1 ( tabell 9 ). Tabe l l 9. PRØVESKJEMA for granskingane i dei ulike parallellane frå dei fem stasjonane ved Støytland 27. januar Gr Parameter Poeng Prøve nr C1a C1b C2a C2b C3a C3b C4a C4b C5a C5b Dyr Ja=0 Nei= I Tilstand gruppe I A ph verdi 7,50 7,53 7,51 7,51 7,42 7,44 7,38 7,40 7,57 7,40 II Eh verdi ph/eh frå figur Tilstand prøve Buffertemp: 6 C Sjøvasstemp: 5,8 C Sedimenttemp: 7,0 C ph sjø: 7,93 Eh sjø: 204 mv Referanseelektrode: 221 mv III Gassbobler Ja=4 Nei= Farge Lys/grå= Brun/sv=2 Ingen= Lukt Noko=2 Sterk=4 Fast= Konsistens Mjuk= Laus=4 <1/4 =0 Grabb - 1/4-3/4 = volum > 3/4 = Tjukkelse 0-2 cm = på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM: Korrigert sum (*0,22) 0,66 0,66 0,88 0,88 0,44 0,66 0,44 0,44 0,88 0,88 Tilstand prøve II + Middelverdi gruppe II+III 0,33 0,33 0,44 0,44 0,72 0, 33 0,22 0,22 0,44 0,44 III Tilstand prøve Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 2176

19 KORNFORDELING OG KJEMI Resultatet frå kornfordel ingsanalysen syner at det er noko variasjon i sedimenterande til høve på stasjon ane ved lokaliteten Støytland. På stasjon ane i nærsona var sedimentsamansetinga nokså lik, men det var noko grovare sediment på stasjon C1 på anleggets nordside. På stasjon en i overgangssona mot sør (C4) var innhaldet av finstoff lågast av a lle stasjonane, medan stasjonen i overgangssona mot nord var meir lik referansestasjonen der leire og silt var den dominerande fraksjonen ( tabell 10, figur 8 ). Tabell 10. Tørrstoff, organisk innhald, kornfordeling og innhald av fosf or, nitrogen, kopar og sink i sedimentet frå fem stasjonar ved Støytland 27. januar Tilstand er markert med tal og farge, som tilsvarar tilstandsklassifiseringa etter rettleiar 02:2013, og TA :2007. Stasjon Eining C1 C2 C3 C4 C5 Leire & silt % 19,6 66,9 22,2 9,9 81,6 Sand % 75,8 32,8 77,5 62,3 17,8 Grus % 4,6 0,3 0,3 27,8 0,6 Tørrstoff % 66,4 34,7 55,3 58,4 35,1 Glødetap % 4,0 14,3 7,4 5,1 12,2 TOC mg/g Normalisert TOC mg/g 33 (III ) 59 (V) 55 (V) 44 ( V ) 50 (V) Total Fosfor mg/g 2,8 2, 7 6,4 3,1 1, 9 Total Nitrogen (N) mg/g 0,6 3,7 2,1 1,5 2,5 Kopar (Cu) mg/kg 33 (I) 62 (I V ) 78 ( I V) 41 ( I I) 42 ( I I) Sink (Zn) mg/kg 210 (I I ) 190 (II) 200 (II) 140 (I) 150 ( I I) Tørrstoffinnhaldet var frå middels lågt til høgt på dei u like stasjonane, med eit innhald frå ca %. Det var høgastørrstoffinnhald på stasjon C 1 ( tabell 10 ). Glødetapet var frå lågt til moderat høgt med verdiar frå 4,0 til 14, 3 %, og det var lågast på stasjon C 1 og høgast på s t asjon C 2. Glødetapet er e it indirekte mål på innhaldet av organisk materiale (TOC) i sedimentet. Målt direkte var i nnhaldet av TOC noko høgt på stasjon C 2, C3 og C5, og relativt lågt og moderat høgt på stasjon ane C1 og C4. Etter at det vart n ormalisert for innhald av finst off var innhaldet høgast på stasjon ane C2 C5, med verdiar frå 44 til 59 mg C/g. Dette tilsvarar tilstandsklasse V = svært dårlig ( rettleiar 02:2013 ). På stasjon C1 var innhaldet 33 mg C/g, og dette tilsvarar tilstandsklasse I II = " moderat ". Normal isert TOC ver t kun nytta som ein støtteparameter og supplementil vurdering av blautbotnfauna for å få informasjon om organisk belasting. D et var relativt stor variasjon i innhald av næringssalter på alle stasjonar, men innhaldet var høgast i nærsona, og hovudsakeleg sør for anlegget. Nivået av kopar var høgast på stasjon C 3, og nest høgast på stasjon C2. I høve til klassegrenser i TA :2007 hamna dei to stasjon ane i tilstandsklasse I V = " dårlig " men omsyn på kopar, og s tasjon C4 og C5 hamna i tilstandsklasse II = "god", medan stasjon C1 hamna i tilstandsklasse I = "bakgrunn". Det var liten samanheng mellom innhald av kopar og sink på dei ulike stasjonane, og innhaldet av sink varierte nokså lite. Stasjon C4 hamna i tilstandsklasse I = "bakgrunn" med omsyn på sink, medan dei fire andre stasjonane hamna i tilstandsklasse II = "god". Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 2176

20 Figur 8. Kornfordeling av sedimentet på stasjonane C1 C5 run dt S tøytland 27. januar Figuren syner kornstorleik i mm langs x - aksen og høvesvis akkumulert vektprosent (linje) og andel (stolper) i kvar storleikskategori langs y - aksen. Vertikale linjer indikerar grense mellom leire/silt og sand, og mellom sand og grus. Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 2176

21 BLAUTBOTNFAUNA Detaljar omkring artar og individ for dei ulike stasjonane finn ein i vedlegg 2. St C1 Artsantalet i de i to grabb a ne på stasjon C1 var relativt l åg t med 13 i grabb A og 15 i grabb B ( ta bell 11 ). Saml a verdi for artsantalå g på 20, medan middelverdien var 14. Individantalet i de i to grabb a ne på stasjon C1 var meg et hø g t med 5052 i grabb A og 5223 i grabb B. Saml a verdi for individantal lå g på 10275, me dan middelverdien var 5137,5. Hyppi g a st f ø rekom a nde taxa ved stasjonen var den forureiningsindikerande fle i rbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V) som utgjorde 96,3 % av det totale individantalet. Nest hyppig a st førekomande taxa ved stasjonen var den forureinings toler a nte fle i rbørst emarken Heteromastus filiformis (NSI- gruppe IV) som utgjorde 1,5 % av det totale individantalet. Tredje hyppig a st førekomande taxa var den forureiningsindikerande fle i rbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI- gruppe V) som utgjorde godt under 1,5 % av det totale individantalet. Basert på stasjonen sin saml a verdi ( middelverdi en av neqr og neqr = 0,156) vart stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen " svært dårlig ". Stasjonen synes t best representert ved denne tilstandsklassen og fr a mstår som påv e rk a av organisk materiale. Klassifisering av botnfauna i høve til grenseverdiar frå NS 9410:2007 syner at stasjon C1 hamna i nest dårlegaste tilstandsklasse ( miljøtilstand 3 = " dårlig " ) på grunnlag av talet på artar og samansetnaden av artar. Tab ell 11. A rtsantal (S), individantal (N), NQI1 - indeks, artsmangf a ld uttrykt ved Shannon - Wiener s (H ) og Hurlberts indeks (ES100), j amnsleiks indeks (J), H max, ISI - indeks, NSI - indeks og DI - indeks i grabb A og B på stasjon C1 ved S tøytland i S t r and sfjorden 27. januar Middel verdi for grabb A og B an g itt som, me dan stasjonsverdien er ang itt som. Til hø g re fo r begge sistnemnte kolonner står neqr - verdi a ne for de sse størrels a ne. Nedst i neqr - kolonnene står middelverdien for neqr - verdi a ne for samt le ge inde ks a r. I ruta nedst i tabellen sitt høgre hjørne står middelverdien av de i to berekningane av indeks a ne sin middel neqr som angjev saml a basis for stasjonen sin tilstandsklasse. Enkeltresultat er presentert i vedlegg 2. ST. C1 grabb A grabb B neqr n EQR S ,0 20 N , NQI1 0,295 0,309 0,302 0,324 0,195 (V) 0,216 (IV) H 0,286 0,324 0,305 0,308 0,068 (V) 0,068 (V) J 0,077 0,083 0,080 0,071 H max 3,700 3,907 3,804 4,322 ES 100 2,998 3,449 3,224 3,236 0,12 9 (V) 0,129 (V) ISI ,573 5,914 5,243 5,828 0,287 (IV) 0,356 (IV) NSI 7,166 7,207 7,187 7,187 0,144 (V) 0,144 (V) DI 1,653 1,668 1,661 1,661 0,065 (V) 0,065 (V) Sam la 0,148 (V) 0,163 (V) 0,156 (V) Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 2176

22 St C 2 Artsantalet i de i to grabb a ne på stasjon C2 var inn a nfor normalen med 54 i grabb A og 48 i grabb B ( tabell 12 ). Saml a verdi for artsantal lå g på 65, me dan middelverdien var 51. Individantalet i de i to grabb a ne på stasjon C2 var hø g t med 1938 i grabb A og 2205 i grabb B. Saml a verdi for in dividantal lå g på 4143, me dan middelverdien var 2071,5. Hyppig a st førekomande taxa ved stasjonen var den forureinings tol e r a nte og opportunistiske muslingen Abra nitida som utgjorde 25,7 % av det totale individantalet. Nest hyppig a st førekomande taxa ved s tasjonen var den forureinings toler a nte fle i rbørstemarken Heteromastus filiformis som kun utgjorde 22,8 % av det totale individantalet. Tredje hyppig a st førekomande taxa ved stasjonen var den forureinings toler a nte muslingen Thyasira sarsi som utgjorde 19,5 % av det totale individantalet Basert på stasjonen sin saml a verdi ( middelverdi en av neqr og neqr = 0,498) vart stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen " moderat ". Stasjonen synes t best representert ved denne tilstandsklassen og fr a mstå r som no ko påv e rk a av organisk materiale. Klassifisering av botnfauna i høve til grenseverdiar frå NS 9410:2007 syner at stasjon C1 hamna i xx tilstandsklasse ( miljøtilstand 1 = " meget god " ) på grunnlag av talet på artar og samansetnaden av artar. Tabell 12. Artsantal (S), individantal (N), NQI1 - indeks, artsmangfald uttrykt ved Shannon - Wieners (H ) og Hurlberts indeks (ES100), jamnsleiksindeks (J), H max, ISI - indeks, NSI - indeks og DI - indeks i grabb A og B på stasjon C 2 ved Støytland i Strandsfjorden 27. j anuar Enkeltresultat er presentert i vedlegg 2. Sjå også tabelltekst i tabell 11. ST. C2 grabb A grabb B neqr neqr S ,0 65 N , NQI1 0,636 0,595 0,615 0,621 0,579 (III) 0,587 (III) H 3,319 2,911 3,115 3,244 0,613 (II) 0,627 (II) J 0,577 0,521 0,549 0,539 H max 5,755 5,585 5,670 6,022 ES ,610 12,980 15,295 15,970 0,551 (III) 0,571 (III) ISI ,449 6,604 7,027 7,243 0,527 (III) 0,561 (III) NSI 20,232 17,287 18,760 18,664 0,550 (III) 0,547 (III) DI 1,237 1,293 1,265 1,265 0,131 (V) 0,131 (V) Samla 0,492 (III) 0,504 (III) 0,498 (III) Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 2176

23 St C 3 Artsantalet i de i to grabb a ne på stasjon C3 var l åg t med 5 i grabb A og 4 i grabb B ( tabell 13 ). Saml a verdi for artsantal lå g på 6, m e dan middelverdien var 4,5. Individantalet i de i to grabb a ne på stasjon C3 var inn a nfor normalen med 2643 i grabb A og 1998 i grabb B. Saml a verdi for individantal lå g på 4641, me dan middelverdien var 2320,5. Hyppig a st førekomande art ved stasjon en var den forureiningsindikerande fle i rbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V) som utgjorde 98,0 % av det totale individantalet. Nest hyppig a st førekomande art ved stasjonen var den forureiningsindikerande fle i rbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI- gruppe V) som kun utgjorde 1,3 % av det totale individantalet. Tredje hyppig a st førekomande art ved stasjonen var fåbørstemarkslekt a Tubificoides sp. (NSI- gruppe ikke oppgitt) som kun utgjorde 0,8 % av det totale individantalet. Basert på stasjonen s in sam l a verdi ( middelverdi en av neqr og neqr = 0,129) vart stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen " svært dårlig ". S tasjonen synes t best representert ved denne tilstandsklassen og fr a mstår som påv e rk a av organisk materiale. Klassifisering av botnfauna i høve til g renseverdiar frå NS 9410:2007 syner at stasjon C1 hamna i nest dårlegaste tilstandsklasse ( miljøtilstand 3 = " dårlig " ) på grunnlag av talet på artar og samansetnaden av artar. Tabell 13. Artsantal (S), individantal (N), NQI1 - indeks, artsmangfald uttrykt v ed Shannon - Wieners (H ) og Hurlberts indeks (ES100), jamnsleiksindeks (J), H max, ISI - indeks, NSI - indeks og DI - indeks i grabb A og B på stasjon C 3 ved Støytland i St r andsfjorden 27. januar Enkeltresultat er presentert i vedlegg 2. Sjå også tabellteks t i tabell 11. ST. C3 grabb A grabb B neqr neqr S 5 4 4,5 6 N , NQI1 0,216 0,198 0,207 0,227 0,133 (V) 0,146 (V) H 0,158 0,190 0,174 0,173 0,039 (V) 0,038 (V) J 0,068 0,095 0,081 0,067 H max 2,322 2,000 2,16 1 2,585 ES 100 2,257 2,440 2,349 2,335 0,094 (V) 0,093 (V) ISI ,073 3,367 4,220 5,294 0,188 (V) 0,293 (IV) NSI 6,962 6,952 6,957 6,958 0,139 (V) 0,139 (V) DI 1,372 1,251 1,311 1,311 0,123 (V) 0,123 (V) Samla 0,119 (V) 0,139 (V) 0,129 (V) Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 2176

24 St C 4 Artsantalet i de i to grabb a ne på stasjon C4 var inn a nfor normalen med 24 i grabb A og 39 i grabb B ( tabell 14 ). Saml a verdi for artsantalå g på 43, me dan middelverdien var 31,5. Individantalet i de i to grabb a ne på stasjon C4 var hø g t med 5464 i grabb A og 7335 i grabb B. Saml a verdi for individantal lå g på 12799, me dan middelverdien var 6399,5. Hyppig a st førekomande art ved stasjonen var den forureiningsindikerande fle i rbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V) som utgjorde 94,4 % av det totale individantalet. Nest hyppig a st førekomande art ved stasjonen var den forureinings tolerante og opportunistiske fle i rbørstemarken Heteromastus filiformis (NSI- gruppe IV) som kun utgjorde 1,3 % av det totale individantalet. Tredje hyppig a st fø rekomande art ved stasjonen var den forureinings tolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI- gruppe IV) som kun utgjorde 0,9 % av det totale individantalet. Basert på stasjonen sin saml a verdi ( middelverdi av neqr og neqr = 0,208) vart s tasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen " dårlig ". neqr - verdien lå g nært tilstandsklassen «svært dårlig». Stasjonen synes t best representert ved denne tilstandsklassen og fr a mstår som påv e rk a av organisk materiale. Klassifisering av botnfaun a i høve til grenseverdiar frå NS 9410:2007 syner at stasjon C1 hamna i nest dårlegaste tilstandsklasse ( miljøtilstand 3 = " dårlig " ) på grunnlag av talet på artar og samansetnaden av artar. Tabell 14. Artsantal (S), individantal (N), NQI1 - indeks, artsmang fald uttrykt ved Shannon - Wieners (H ) og Hurlberts indeks (ES100), jamnsleiksindeks (J), H max, ISI - indeks, NSI - indeks og DI - indeks i grabb A og B på stasjon C 4 ved Støytland i St r andsfjorden 27. januar Enkeltresultat er presentert i vedlegg 2. Sjå o gså tabelltekst i tabell 11. ST. C 4 grabb A grabb B neqr neqr S ,5 43 N , NQI1 0,354 0,394 0,374 0,393 0,271 (IV) 0,292 (IV) H 0,420 0,577 0,499 0,519 0,111 (V) 0,115 (V) J 0,092 0,109 0,100 0,096 H max 4,585 5,285 4,935 5,426 ES 100 4,583 5,572 5, 078 5,249 0,203 (IV) 0,210 (IV) ISI ,620 6,557 6,088 6,838 0,387 (IV) 0,498 (III) NSI 7,498 7,693 7,596 7,610 0,152 (V) 0,152 (V) DI 1,688 1,815 1,751 1,751 0,050 (V) 0,050 (V) Samla 0,196 (V) 0,220 (IV) 0,208 (IV) Rådgivende Biologer AS 22 Rapport 2176

25 St C 5 Artsan talet i de i to grabb a ne på stasjon C5 var inn a nfor normalen med 23 i grabb A og 37 i grabb B ( tabell 15 ). Saml a verdi for artsantal lå g på 42, me dan middelverdien var 30. Individantalet i de i to grabb a ne på stasjon C5 var og inn a nfor normalen med 165 i gra bb A og 287 i grabb B. Saml a verdi for individantal lå g på 452, me dan middelverdien var 226,0. Hyppig a st førekomande art ved stasjonen var den forureinings nøytrale fle i rbørstemarkslekt a Aphelochaeta sp. (NSI- gruppe II) som utgjorde 25,4 % av det totale in dividantalet. Nest hyppig a st førekomande art ved stasjonen var den forureinings tolerante og opportunistiske fle i rbørstemarken Heteromastus filiformis (NSI- gruppe IV) som kun utgjorde 20,1 % av det totale individantalet. Tredje hyppig a st førekomande art ved stasjonen var den forureinings tolerante og opportunistiske fle i rbørstemarken Chaetozone setosa (NSI- gruppe IV) som kun utgjorde 10,2 % av det totale individantalet. Basert på stasjonen sin saml a verdi ( middelverdien av neqr og neqr = 0,655) vart stas jonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «god». Stasjonen synes t best representert ved denne tilstandsklassen og fr a mstår som upåv e rk a av organisk materiale. Tabell 15. Artsantal (S), individantal (N), NQI1 - indeks, artsmangfald uttrykt ved Shan non - Wieners (H ) og Hurlberts indeks (ES100), jamnsleiksindeks (J), H max, ISI - indeks, NSI - indeks og DI - indeks i grabb A og B på stasjon C 5 ved Støytland i St r andsfjorden 27. januar Tilstandsklassar er angitt med farge, der blå = klasse I, grøn = II, gul = III, oransje = IV og raud = V (jf. tabell 5 ). Enkeltresultat er presentert i vedlegg 2. Sjå også tabelltekst i tabell 11. ST. C5 grabb A grabb B neqr neqr S ,0 42 N ,0 452 NQI1 0,583 0,629 0,606 0,623 0,566 (II I) 0,590 (III) H 3,495 1,726 3,610 3,761 0,668 (II) 0,685 (II) J 0,773 0,715 0,744 0,697 H max 4,524 5,209 4,867 5,392 ES ,880 23,140 21,010 22,050 0,647 (II) 0,659 (II) ISI ,333 7,659 6,996 7,415 0,522 (III) 0,587 (III) NSI 21,000 21,910 21,455 21,576 0,658 (II) 0,663 (II) DI 0,167 0,408 0,288 0,288 0,808 (I) 0,808 (I) Samla 0,645 (II) 0,665 (II) 0,655 (II) Rådgivende Biologer AS 23 Rapport 2176

26 Fleirbørstemakken Capitella capitata var mest dominerande på dei to stasjonane i nærsona, samt på ein stasjon i overgangssona, og arten var den einaste som ein fann på alle stasjonar i nær og overgangssona ( tabell 16 ). På den andre stasjonen i overgangssona var muslingen Abra nitida mest dominerande. Ingen artar gjekk igjen på alle stasjonar. På dei to sta sjonane i overgangssona, og på stasjon C4 i overgangssona mot sør utgjorde den mest dominerande arten over 94 % av antal individ på stasjonen. Fordelinga av individ frå ulike artar var nokså lik på stasjon C2 i overgangssona mot nord og referansestasjonen C5, den dominerande arten utgjorde i overkant av 25 % av antal individ på stasjonen. Tabell 16. D ei ti mest dominerande artane av botndyr tekne på stasjon C1 C5 ved S tøytland i S trands fjorden 27. januar St C1 St C2 Taxa % Kum % Taxa % Kum % C apitella capitata 96,25 % 99,89 % Abra nitida 25,68 % 92,35 % Heteromastus filiformis 1,54 % 3,64 % Heteromastus filiformis 22,79 % 66,67 % Malacoceros fuliginosus 1,49 % 2,10 % Thyasira sarsi 19,50 % 43,88 % Thyasira sarsi 0,29 % 0,61 % Paramphinom e jeffreysii 6,11 % 24,38 % Eteone flava 0,17 % 0,32 % Capitella capitata 5,65 % 18,27 % Paramphinome jeffreysii 0,05 % 0,16 % Galathowenia oculata 4,95 % 12,62 % Kurtiella bidentata 0,04 % 0,11 % Chaetozone setosa 2,85 % 7,68 % Pholoe baltica 0,03 % 0,07 % Ennucula tenuis 1,93 % 4,83 % Chaetozone setosa 0,02 % 0,04 % Diplocirrus glaucus 1,81 % 2,90 % Amphictene auricoma 0,02 % 0,02 % Aphelochaeta sp. 1,09 % 1,09 % St C3 St C4 Taxa % Kum % Taxa % Kum % Capitella capitata 97,89 % 100,00 % C apitella capitata 94,44 % 99,16 % Malacoceros fuliginosus 1,27 % 2,11 % Heteromastus filiformis 1,30 % 4,72 % Tubificoides sp. 0,78 % 0,84 % Thyasira sarsi 0,85 % 3,42 % Eteone flava 0,02 % 0,06 % Abra nitida 0,63 % 2,57 % Aphelochaeta sp. 0,02 % 0, 04 % Kurtiella bidentata 0,42 % 1,94 % Mytilus edulis 0,02 % 0,02 % Macoma calcarea 0,38 % 1,52 % Scoloplos armiger 0,36 % 1,14 % Pholoe baltica 0,29 % 0,78 % Galathowenia oculata 0,28 % 0,49 % Eteone flava 0,21 % 0,21 % St C5 Taxa % Kum % Aphelochaeta sp. 25,44 % 83,41 % Heteromastus filiformis 20,13 % 57,96 % Chaetozone setosa 10,18 % 37,83 % Abra nitida 5,31 % 27,65 % Spiophanes kroyeri 5,09 % 22,35 % Ceratocephale loveni 4,65 % 17,26 % Melinn a cristata 3,76 % 12,61 % Ennucula tenuis 3,10 % 8,85 % Paramphinome jeffreysii 3,10 % 5,75 % Lumbrineris sp. 2,65 % 2,65 % Rådgivende Biologer AS 24 Rapport 2176

27 Figur 9. Faunastruktur uttrykt i geometriske klassar for stasjonane C1 C 5 tekne 27. januar 2015 ved op pdrettslokaliteten Støytland. Antal artar langs y aksen og geometriske klassar langs x - aksen. Kurva til dei geometriske klassane ha r eit noko ulik t forløp på dei fem stasjonane ( figur 9 ). På referansestasjon C5 er kurva fallande gjennom dei første kla ssane før den flatar meir ut, og dette indikerer eit upåverka miljø der mange artar er representert. På stasjonane C1 og C3 i nærsona fe ll kurvene relativt rask, dei har eit flatt forløp og strekkjer seg gjennom fleire geometriske klassar enn for dei andre stasjonene, og viser at miljøet her er påverka. Kurveforløpet for stasjonane i overgangssona syner ein mellomting av det ein ser på referansestasjonen og i nærsona, og det ser soleis ut til at graden av påverknad avtar utover i overgangssona. ASC - STANDAR D Utbreiinga av påverknadssona (AZE) er avhengig av straumtilhøve og botntopografi. Straumtilhøva på Støytland syner at vasstransportenede i vassøyla hovudsakele går mot sørsøraust. I dette området er botn forma som ein kanal, og truleg medfører dette at straumfarten aukar og transporterer tilførslar frå oppdrettsverksemda eit godt stykke sørover. Ein vurderer utbreiinga til AZE til å gå om lag 125 m nord for lokaliteten. Mot sør vurderer ein utbreiinga til AZE til å strekkje seg ut i det flate området der kanalen sør for anlegget munnar ut, til om lag 340 m sør for lokaliteten ( figur 5 ). Stasjon C1 ligg nært anlegget og innanfor AZE. Stasjon C2 ligg i eit djupområde nord for lokaliteten, og ut frå avstand til anlegget, og tilgjengelege straumdata ligg stasjonen utanfor det ein vurderer som utstrekninga til AZE. Stasjon C3 ligg nær anleget og innanfor AZE. Posisjonen til stasjon C4 ligg innanfor det som er vurdert til å vere utbreiinga til AZE mot sør, i akkumuleringsområdet ved sørleg ende av kanalen sø r for lokaliteten. Resultat for vurdering i høve til ASC.standard er oppgitt i tabell 17. For botndyr er resultat for begge parallellane oppgitt samla. Verdiane frå måling av Eh er oppgitt for kvar enkelt parallell. Tabell 17. Resultat i høve til krava i ASC - standarden. For stasjon a n e innanfor AZE, C 1, C3 og C4, vert kun fauna vurdert og antal individrike artar som ikkje er forureiningsindikerande ( NSI - gruppe I - IV ) oppgitt. For stasjonar utanfor AZE er redokspotensiale t (Eh) i sedi mentet, og Shannon - Wiene r Index (H') oppgitt. Støytland C1 C3 C 2 C 4 C5 NSI - gruppe I V 6 2 * 9 Eh (mv) 156/ /166 H' 3,244 3,761 *NSI- gruppe ikkje oppgitt for Tubificoides sp. Rådgivende Biologer AS 25 Rapport 2176

28 På stasjon C1 var det totalt 20 artar. Av desse var det to artar som var indivi drike (meir enn 100 individ/m 2 ) og som ikkje er forureiningsindikerande. I tillegg var det blant dei 10 mest førekomande artane på stasjonen 4 andre artar som ikkje er forureiningsindikerande, og som var meir individrike enn det dei var på referansestasjon en. På stasjon C3 var det ein art som ikkje er forureiningsindikerande, og som var individrik. I tillegg var det ein ikkje forureiningsindikerande art som var like individrik som det den var på referansestasjonen. På stasjon C4 var det 9 artar som ikkje va r forureiningsindikerande, og som alle var individrike. På alle stasjonar utanfor AZE var H' over 3, og redokspotensialet var positivt i alle parallellar. Rådgivende Biologer AS 26 Rapport 2176

29 SJIKTING OG HYDROGRA FI VURDERING AV TILSTAN D Hydro grafiprofil søraust for lokaliteten Støytland syner eit høgt oksygeninnhald gjennom heile vassøyla. Oksygeninnhaldet i botnvatnetilsvarar beste tilst andsklasse, I = " svært god". SEDIMENTPRØVAR Kornfordelingsanalysar synte at sedimentet var relativt gr ovt på stasjonane C1 og C3 i nærsona, i form av nokså høg andel av sand. Andelen sand var og nokså høg på stasjon C4 i overgangssona mot sør, men stasjonen hadde og høgast andel grus av alle stasjonane, samt lågast andel finsediment. På stasjon C2 i overga ngssona mot nord synte kornfordelingsanalysane at finsediment dominerte, men også her var det ein del sand. Feltskildringa av denne prøven skildra at det var ein del grus lenger nede i prøvematerialet på denne stasjonen, og det var ein god del materiale ig jen etter siling av prøven. Til kornfordelingsanalyse vert det tatt ut prøve frå 0 til 4 cm ned i prøvematerialet (jf. NS - EN ISO 16665:2013), og grus som l ig g lenger nede i sedimentet k je m difor ikkje med i kornforde l ingsanalysane. R eferansestasjonen hadde høgast andel finstoff av alle stasjonane, men også her var det litt sand. Innhaldet av organisk stoff i sedimentet varierte litt på dei ulike stasjonane. Det var relativt liten skilnad i mengd e normalisert TOC på stasjonane C2 C5. Innhaldet var lågast på stasjon C1, og høgast på stasjon C2. Det låge innhaldet av TOC på stasjon C1 kjem truleg av at det er mest sørgåande straum litt nede i vassøyla, noko innhaldet av TOC på stasjonane sør for anlegget også tydar på, der innhaldet minka i aukande avstand til anlegget. Det høge innhaldet av TOC på stasjon C2 tydar på at denne stasjonen har andre påverknadskjelder enn lokaliteten Støytland, og dette kan og vere tilfelle for referansestasjonen. Desse to stasjonane hadde nokså høg andel finstoff, noko som indi kerer at botnstraumen er lågare her enn på dei andre stasjonane, som då vil medføre høgare grad av sedimentering av partiklar. Når ein ser på innhaldet av metall i sedimentet er biletet i nokon grad det same som for TOC. Innhaldet av kopar var lågast på s tasjon C1, og nest høgast på stasjon C2. Vidare var det høgast på stasjon C3, og stasjonane C4 og C5 var nesten identiske med nest lågast innhald av kopar. I nærsona ser det også her ut til at straumretninga fører til at lite materiale frå oppdrettsverksem da sedimenterer på anlegget si nordside, og som for normalisert TOC ser det ut til at stasjon C2 er påverka av andre tilførslar enn lokaliteten Støytland. Innhaldet av sink varierte i nokon grad på dei fem stasjonane, men skilnaden var nokså liten, og ein såg ikkje same tendens som ein såg for organisk innhald og kopar. BLAUTBOTNFAUNA Ut frå klassifisering etter grenseverdiar for artsantal og artssamansetnad i NS 9410:2007 hamnar stasjonane C1 og C3 i nærsona i miljøtilstand 3 = "dårlig". I overgangssona hamnar stasjon C2 i miljøtilstand 1 = "meget god", medan stasjon C4 hamnar i miljøtilstand 3 = " dårlig ". Referansestasjonen hamnar innanfor nedre halvdel av tilstandsklasse "god" ut frå klassifisering etter rettleiar 02:2013. Vurdering av blautbotnfauna i høve til rettleiar 02:2013 synte at stasjon ane C1 og C 3 låg i tilstandsklasse V = " svært dårlig". Børstemakken Capitella capitata var sterkt dominer ande på begge stasjonar, og dei framstod begge som sterkt påverka. Dette er som er som ein kan forvent e i n ærsona til eit oppdrettsanlegg, men det høge antalet individ tydar på høg grad av o msetjing av organisk materiale. På stasjon C4 i overgangssona mot sør var tilstanden IV = "dårlig", og også her var C. capitata nokså dominerande. Ute i overgangssona mot no rd var tilstanden III = "moderat" på stasjon C2, og det var lite dominans av enkeltartar då dei tre mest individrike artane utgjorde frå knapt 20 % til knapt 26 % av det totale individantalet. Rådgivende Biologer AS 27 Rapport 2176

30 SAMANLIKNING MED TIDLEGARE GRANSKINGAR Ved gransking i april 2014 (Furset 2014) vart det målt hydrografi i same posisjon som i Målingane av synte noko høgare oksygeninnhald i 2015 enn i 2014, men resultatet frå begge granskingane hamna innanfor beste tilstandsklasse. Sidan granskinga i 2014 var gjort tidlegare på året kan det tenkjast at det endå ikkje hadde skjedd fullstendig utskifting av botnvatnet, noko som ofte skjer årleg om våren og forsommaren (Gade& Furevik 1994). I 2014 vart dei same stasjonane som i 2015 granska ( tabell 18 ). Analysar av kornfordeli ng synte nokså likt resultat på stasjonane C1, C3 og C5. På stasjon C2 var det i 2014 eit mykje høgare innslag av grus, medan det på stasjon C4 var høgare innslag av finsediment. Dette tydar på at det er noko varierande botntilhøve i området rundt dei to s tasjonane. Kjemiske analysar frå dei to granskingane synte i stor grad nokså like tilhøve med omsyn på normalisert TOC, med unntak av sta sjon C4 der innhaldet var betrakteleg lågare i Analysane for innhald av kopar synte og eit betrakteleg lågare niv å på stasjon C4 og høgare på stasjon C3 i 2014, medan det var mindre skilnadar på dei øvr i ge stasjonane. For fauna var resultatet i hovudsak nokså likt i 2014 og 2015, med unntak av stasjon C4 som hadde gått ned ein tilstandsklasse i 2015, etter klassifis eringa i NS 9410:2007. Det var liten skilnad i antal artar på stasjonane, men individantalet var i hovudsak høgast i Stasjon C1 og C4, og til dels stasjon C2 skilde seg merkbart ut med høgare antal individ i Antal individ på stasjonen vil norma lt svinge i løpet av sesongen, og i nærsona og overgangssona til oppdrettslokalitetar vil endring i produksjonen ha stor innverknad på individantal av botnfauna. Skilnaden i individantal har hatt liten innverknad på tilstanden vurdert etter rettleiar 02:2013, og alle stasjonar hamna temmeleg likt innanfor same tilstandsklasse under dei to granskingane, både med omsyn på rettleiar 02:2013 og NS 9410:2007. Tabell 18. Eit utval av resultat frå analyse av fauna på stasjonane rundt Støytland frå granskingane i 1996, 2009, 2014 og I 1996 vart det tatt tre grabbh o gg med grabb areal på 0,2 m 2 (totalt 0,6 m 2 ), mot to grabbhugg med grabb areal på 0,1 m 2 (totalt 0,2 m 2 ) i dei andre granskingane. Antal individ for 1996 er difor delt på tre. Sjå figur 5 for plasseri ng av stasjonar. Parameter Stasjon C1 S N H' - - 0,34 0,31 J - - 0,08 0,07 Stasjon C2 (tilsvarar Hid3 frå 1996 og ) Stasjon C3 (tilsvarar Hid21a frå ) S N H' 2,86 4,45 3,47 3,24 J 0,47 0,70 0,62 0,54 S N H' - 0,57 0,27 0,17 J - 0,29 0,08 0,07 Stasjon C4 S N H' - - 1,92 0,52 J - - 0,37 0,10 Stasjon C5 S N H' - - 3,66 3,76 J - - 0,61 0,70 Rådgivende Biologer AS 28 Rapport 2176

31 I 1996 vart det utført ei MOM C - gransking ved fleire lokalitetar i Flekkefjord (Tvedten m. fl. 1997), og fleire av stasjonane frå denne granskinga vart granska på nytt i 2009 (Johansen& Heggøy 2009). Stasjon Hid 21 a frå 2009 vart tatt langs sørleg langside av dåverande anlegg på Støytland, på 72 m djup ( figur 5 ). Posisjon til stasjon Hid21a skil seg noko frå posisjon til stasjon C3. Prøvevolumet var nokså lite i 2009, og kornfordelinga synte eit nokså høgt innhald av grus, s amt at stasjonen er noko grunnare enn stasjon C3. Dette kan tyde på at det er dårlegare tilhøve for sedimentering av finpartikulært materiale på stasjon Hid21a enn på stasjon C3, og dette må takast med i betraktninga, men ei samanlikning kan gje ein indika sjon på endring i nærsona på lokaliteten. Kjemiske analysar frå 2009 syner jamt over lågare verdiar for metall og organisk materiale samanlikna med verdiane frå 2014 og Ein fann fire artar og i overkant av 1000 individ på stasjonen i 2009, og C. capi tata var dominerande. Resultata frå faunaanalysar i 2009 synte noko høgare verdiar for H' og J enn i 2014 og 2015, men resultata for H' var innanfor same tils t andsklasse i høve til NS 9410:2007 og rettleiar 02:2013, og dei tre granskingane syner i hovudsak det same biletet med omsyn på fauna. Skilnaden i kjemiske tilhøve må sjåast i samanheng med at det truleg er lågare grad av sedimentering på stasjon Hid21a. I overgangssona nord for anlegget vart stasjon Hid3 tatt på 148 m djup i 1996, og på 140 m djup i Stasjonen ligg i overkant av 100 m aust for stasjon C2, men truleg er alle posisjonane representative for dette området, og samanliknbare. Også på denne stasjonen syner kjemiske analysar jamt over lågare verdiar i 2009 enn i 2014 og Analysar a v fauna synte høgare verdiar for H' og J i 2009, men H' ligg innanfor same tilstandsklasse alle år. Det var eit høgare antal artar på stasjonen i 2009, men 4 av dei 10 mest førekomande artane, samt 2 av dei 4 mest førekomande artane, var dei same ved alle tre granskingane. Stasjon Hid3 frå 1996 overlappar med Hid3a frå 2009, og i 1996 var H' lågare enn ved alle seinare granskingar, og ein tilstandsklasse lågare. Det ser soleis ut til å ha vore nokre endringar i overg angssona med omsyn på kjemi sidan 2009, o g endringane i tilhøvet for fauna ser ut til å ha variert ein del sidan den første granskinga i Frå fem MOM B - granskingar i perioden har lokaliteten fått tilstand 1 = "meget god" ved tre høve, og tilstand 2 = "god" ved to høve (Skaar 2009, 2011, 2012, 2013 og 2014 ). Granskingan er gjort i ulike tidspunkt av produksjonssyklusen. KONKLUSJON Oppdrettslokaliteten Støytland ligg i ein open og uterskla fjord med gode vassutskiftingstilhøve. Djupnetilhøva på lokaliteten er noko variert e, og det ser ut til å vere varierande sedimenteringstilhøve på dei ulike stasjonane. Resultatet frå grankinga tydar på at området sør for anlegget er mest utsatt for påverknad, og dette kjem truleg av at hovudstaumretninga er mot sør litt nede i vassøyla. Saman likning av stasjonane nord for anleggetyda r på at overgangssona mot nord kunne vere påverka av andre tilførslar enn produksjonen på lokaliteten Støytland. I høve til grenseverdiar for vurderinga av botnfauna etter NS 9410:2007 vert stasjonane i nærsona k lassifisert til miljøtilstand 3 = "dårlig", medan stasjonane i overgangssona nord og sør for anlegget vert klassifisert til høvesvis miljøtilstand 1 = " meget god" og miljøtilstand 3 = " dårlig ". Referansestasjonen vert klassifisert til tilstand "god" i høve til rettleiar 02:2013. Rådgivende Biologer AS 29 Rapport 2176

32 REFERANSAR BAKKE, T., G. BREEDVELD, T. KÄLLQVIST, A. OEN, E. EEK, A. RUUS, A. KIBSGAARD, A. HELLAND & K. HYLLAND Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. S FT Veileder. TA / sider. BIOCONSULT Strømmålinger Støytland. Rapport mottatt frå Marine Harvest Norway AS DIREKTORATGRUPPA VANNDIREKTIVET Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. DIREKTORATGRUPPA VANNDIREKTIVET Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. FURSET, T. T ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Salvågvika i Flekkefjord kommune, januar 2015 Rådgivende Biologer AS, rapport nr 2175, 65 sider GADE, H & T. FUREVIK Hydrigrafi og strøm. Geofysisk institutt, Universitetet I Bergen, 34 sider. Delrapport I Lie, U. & T. Mag nesen (red.) Riksvegsamband Sveio Stord Bømlo: Konsekvenser for det marine miljø. GRAY, J.S., F.B MIRZA A possible method for the detection of pollution - induced disturbance on marine benthic communities. Marine Pollution Bulletin 10: HANSEN, P.K., A. ERVIK, J. AURE, P. JOHANNESSEN, T. JAHNSEN, A. STIGEBRANDT & M. SCHAANNING MOM - Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet Fisken og Havet nr 5, 55 sider. JOHANSEN, P.O. & HEGGØY, E MOM - C undersøkelse fra fire oppdrettslokaliteter ved Hidra, Flekkefjord Kommune i Unifob Seksjon for anvendt miljøforskning. SAM e - Rapport nr s. MOLVÆR, J., J. KNUTZEN, J. MAGNUSSON, B. RYGG, J. SKEI & J. SØRENSEN Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT Veiledning 97:03. TA /1997. NORSK STANDARD NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge, 23 sider. NORSK STANDARD NS - EN ISO :2004 Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Standard Norge, 14 sider Rådgivende Biologer AS 30 Rapport 2176

33 NORSK STANDARD NS - EN ISO 16665:2005 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbu nnsfauna Standard Norge, 21 sider PEARSON, T.H Macrobenthos of fjords. In: Freeland, H.J., Farmer, D.M., Levings, C.D. (Eds.), NATO Conf. Ser., Ser. 4. Mar. Sci. Nato Conference on fjord Oceanography, New York, pp PEARSON, T.H., J.S. GRAY, P.J. JOHANNESSEN Objective selection of sensitive species indicative of pollution induced change in benthic communities. 2. Data analyses. Marine Ecology Progress Series 12: SKAAR, A Miljøundersøkels etter MOM - konseptet av Lokalitet Støytland Rapport nr. 7009, 31 sider. SKAAR, A Miljøundersøkels etter MOM - konseptet av Lokalitet Støytland Rapport nr. 8311, 32 sider. SKAAR, A Miljøundersøkels etter MOM - konseptet av Lokalitet Støytland Rapport nr. 9412, 30 sider. SKAAR, A Miljøundersøkels etter MOM - konseptet av Lokalitet Støytland Rapport nr , 36 sider. SKAAR, A Miljøundersøkels etter MOM - konseptet av Lokalitet Støytland Rapport nr , 31 sider. TVEDTEN, Ø. F., P. JOHANNE SSEN & HELGE BOTNEN Miljøundersøkelse av Lafjord Aqua Group sine oppdrettslokaliteter ved Hidra, Flekkefjord kommune. Unifob Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM). Rapport nr. 19, sider. Rådgivende Biologer AS 31 Rapport 2176

34 Analyserapport, Eurofins Norsk Milj øanalyse AS Bunndyrsrapport, Havbrukstjenesten AS VEDLEGG Rådgivende Biologer AS 32 Rapport 2176

35

36

37

38 Bløtbunns faunaundersøkelse NS - EN ISO :2013 Foto: Phyllodoce groenlandica L okalitet: Støytland Dato: Oppdragsgiver : Rådgivende B iologer AS Bredsgården 5003 Berge n

39 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Rapport Tittel Rapportnr. Bløtbunnsfaunaundersøkelse for Støytland MCR - M S tøytland Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse: - Lokalitet Lokalitet Støytland, Flekkefjo rd, Vest - Agder Lokalitetsnummer Oppragsgiver Selskap Kontakt person Oppdragsansvarlig Selskap Adr esse Rapport ansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Rådgivende Biologer AS Bredsgården, 5003 Bergen Thomas Tveit Furset radgivende - biologer.no Tlf: Havbrukstjenesten AS Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjo nr Ingrid Kjerstad ingrid@havbrukstjenesten.no Tlf: Therese S. Løkken Øystein Stokland Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf:

40 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Innholdsfortegnelse 1 Forord Metode og datagrunnlag Resultater Stasjon C Stasjon C Stasjon C Stasjon C Stasjon Ref Tolkning og konklusjon Referanser V. Vedlegg V.1. Artsliste V.2. Beskrivelse av metodikk V.3. Referansetilstander og klassegrenser

41 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 1 Forord Havbrukstjenesten AS har på oppdrag fra Rådgivende Biologer AS utført arts i d ent ifisering i henhold til NS - EN ISO 16665:2013 på lokalitet Støytland. Denne rapporten tar for seg alle funn; artsantall, individantall og kalkulerte indekser for hver prøve, samt gjennomsnitt og stasjonsverdi for hver stasjon. Firmaet er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT - V eileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 ( Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Havbrukstjenesten AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS - EN ISO/IEC Trondheim, 10. august

42 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 2 Metode og datagrunnlag Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS - EN ISO 16665:2013 (T abell 2.1) Tabell 2.1. Oversikt over utført arbeid. Leverandør Arbeid Personell Akkreditert arbeid Rådgivende Biologer Prøvetaking felt Rådgivende Biologer - Havbrukstjenesten AS Grov sortering Migle Mickunaite Ja, ( Test 252 : P21) Andrius Jagminiene Havbrukstjenesten AS Artsidentifisering Øystein Stokland Therese S. Løkken Charlotte Hallerud Ja, (Test 252: P21 ) Havbrukstjenesten AS Statistiske beregninger Therese S. Løkken Ja, (Test 252: P32) Havbrukstjenesten AS Vurdering og tolkning Øystein Stokland Therese S. Løkken Ja, (Test 252: P32) Artsmangfold (ESl 00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER, versjon fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetindekse n AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI - Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon - Wieners indeks og Jenvnetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold t il Shannon & W e a ver, 1949 og Veileder 02:2013. ISI - og NSI - indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI - indeks, NQI1 - indeks og DI - indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013 ). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, Alle utregni nger er beskrevet med formler i ( vedlegg V.2). Tabell 2.2 viser en forklaring av de ulike forkortels er og indekser som er benyttet i denne rapporte n. Dersom en prøve inneholder store menger sediment åpner standarden (ISO 16665:2014) for at det kan tas ut en delprøve for identifisering. Havbrukstjenesten AS praktiserer dette når det totale volumet av en grabb - prøve er større enn 2 L. Alle beholdere fra samme grabb blandes sammen og store dyr plukkes ut. Den gjenværende prøven deles i fire, og en av disse fjerdedelene grovsorteres og dyrene identifiseres. Alle taxa fra denne fjerdedelen ganges med fire i den endelige artslisten. Ved lokaliteten Støytland ble det tatt delprøver ved stasjon C1 og C2 (begge grabber). 5

43 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell 2.2. Forklaringer på forkortelse r og indekser benyttet i rapporten. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI 1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon- Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S ) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Spe cies Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) Stasjonsverdi neqr Norma liserte verdier (Normalised Ecological Quality R atio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr - verdi 6

44 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 3 Resultat er Avsn itt tar for seg resultatene (arts- og individantall samt utregnede indekser) for Stasjon C1, Stasjon C2, St asjon C3, Stasjon C4 og Stasjon C5. Komplett artslite for alle prøver er oppgitt i vedlegg V. 1. 7

45 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 3.1. Stasjon C1 Artsantallet i de to grabbene på st asjon C1 var relativt lavt med 13 i grabb A og 15 i grabb B (Tab.3.1). Saml et verdi for artsantallå p å 20, mens gjennomsnittet ble 14. Individantallet i de to grabbene på stasjon C1 var meget høyt med 5052 i grabb A og 5223 i grabb B. Samlet verdi for individantall lå på 10275, mens gjennomsnittet ble 5137,5. Hyppigst forekommende taxa ved stasjonen var d en forurensningsindikernede flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V) som utgjorde 96,3 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende taxa ved stasjonen var den forurensnings tolerente flerbørstemarken Heteromastus filiformis (NSI- gru ppe IV) som utgjorde 1,5 % av det totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende taxa var den forurensnings indikerende flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI- gruppe V) som utgjorde godt under 1,5 % av det totale individantallet. Ved stasjonen ble det registrert 19 ikke - forurensningsindikerende taxa (NSI- gruppe I IV eller NSI - gruppe ikke oppgitt ), og av disse var det 2 som forekom med mer enn 100 ind. /m 2 (se Tabell 3.1.1). Figur 3.1 viser en oversikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjonen. Tabell viser en oversikt over a ntall arter og individer funnet ved stasjonen samt de utregnede indeksene. Pholoe baltica Thyasira sarsi Malacoceros fuliginosus Heteromastus filiformis Eteone flava Paramphinome jeffreysii Øvrige arter Rissoidae indet. Kurtiella bidentata Chaetozone setosa C1 Capitella capitata Figur 3.1.Oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen C1. 8

46 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell Oversikt over de ti hyppigst f oreko mmende taxa ved stasjon C1; art, NSI - gruppe, antall registrerte individer, prosent av totalt individantall og antall individer per kvadratmeter (ind./m 2 ). C1 NSI Antall Prosent ind./m 2 Capitella capitata V , Heteromastus filiformis IV 158 1, Malacoceros fuliginosus V 153 1, Thyasira sarsi IV 30 0, Eteone flava IV 17 0,17 85 Paramphinome jeffreysii III 5 0,05 25 Kurtiella bidentata IV 4 0,04 20 Pholoe baltica III 3 0,03 15 Rissoidae indet ,02 10 Chaetozone setosa IV 2 0,02 10 Øvrige arter ,11 - Tabell Resultater for stasjon C1, grabb A og grabb B. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Sha nnon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for st asjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svæ rt dårlig». C1 Grabb A Grabb B neqr neqr S ,0 20 N , NQI1 0,295 0,309 0,302 0,324 0,195 0,216 H' 0,286 0,324 0,305 0,308 0,068 0,068 J 0,077 0,083 0,080 0,071 H'max 3,700 3,907 3,804 4,322 ES100 2,998 3,449 3,224 3,236 0,129 0,129 ISI 4,573 5,914 5,243 5,828 0,287 0,356 NSI 7,166 7,207 7,187 7,187 0,144 0,144 DI 1,653 1,668 1,661 1,661 0,065 0,065 Samlet verdi: 0,156 0,148 0,163 9

47 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Stasjon C2 Artsantalle t i de to grabbene på stasjon C2 var innenfor normalen (jf. Veileder 02:2013) med 54 i grabb A og 48 i grabb B. Samlet verdi for artsantallå på 65, mens gjennomsnittet ble 51. Individantallet i de to grabbene på stasj on C2 var høyt med 1938 i grabb A og 2205 i gra bb B. Samlet verdi for individantall lå på 4143, mens gjennomsnittet ble 2071,5. Hyppigst forekommende taxa ved stasjonen var den forurensnings tolerente og opportunistiske muslingen Abra nitida som utgjorde 25,7 % av det totale individantallet. Nest hyppig st forekommende taxa ved stasjonen var den forurensnings tolerente flerbørstemarken Heteromastus filiformis som kun utgjorde 22,8 % av det totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende taxa ved stasjonen var den forurensningstolerente muslingen Thyas ira sarsi som utgjorde 19,5 % av det totale individantallet Ved stasjonen ble det registrert 63 ikke - forurensningsindikerende taxa (NSI- gruppe I IV eller NSI - gruppe ikke oppgitt) og 13 av disse forekom med mer enn 100 ind./m 2 (se Tabell 3.2.1). Figur 3. 2 viser en oversikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjonen. Tabell viser en oversikt over a ntall arter og individer funnet ved stasjonen samt de utregnede indeksene. Galathowenia oculata Diplocirrus glaucus Ennucula tenuis Chaetozone setosa Aphelochaeta sp. Øvrigearter C2 Abra nitida Capitella capitata Thyasira sarsi Heteromastus filiformis Paramphinome jeffreysii Figur Oversikt over de ti hyppigst forekommende arte r ved stasjo nen C2. 10

48 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell Oversikt over de ti hyppigst forekommende taxa ved stasjon C2 ; art, NSI - gruppe, antall registrerte individer, prosent av totalt individantall og antall individer per kvadratmeter (ind./m 2 ). C2 NSI Antall Prosent ind./m 2 Abra n itida III , Heteromastus filiformis IV , Thyasira sarsi IV , Paramphinome jeffreysii III 253 6, Capitella capitata V 234 5, Galathowenia oculata III 205 4, Chaetozone setosa IV 118 2, Ennucula tenuis II 80 1, Diplocirrus glaucus II 75 1, Aphelochaeta sp. II 45 1, Øvrige arter ,65 - Tabell Resultater for stasjon C 2, grabb A og grabb B. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner g runnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på nor ske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstands klasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». C2 Grabb A Grabb B neqr neqr S ,0 65 N , NQI1 0,636 0,595 0,615 0,621 0,579 0,587 H' 3,319 2,911 3,115 3,244 0,613 0,627 J 0,577 0,521 0,549 0,539 H'max 5,755 5,585 5,670 6,022 ES100 17,610 12,980 15,295 15,970 0,551 0,571 ISI 7,449 6,604 7,027 7,243 0,527 0,561 NSI 20,232 17,287 18,760 18,664 0,550 0,547 DI 1,237 1,293 1,265 1,265 0,131 0,131 Samlet verdi: 0,498 0,492 0,504 11

49 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 3.3. Stasjon C3 Artsantallet i de to grabbene på stasjon C3 var lavt med 5 i grabb A og 4 i grabb B (Tab.3.1). Samlet verdi for artsantallå på 6, mens gjennomsnittet ble 4,5. Individantallet i de to grab bene på stasjon C 3 var innenfor normalen med 2643 i grabb A og 1998 i grabb B. Samlet verdi for individantall lå på 4641, mens gjennomsnittet ble 2320,5. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensnings indikerende flerbørstemarken Capitella ca pitata (NSI- gruppe V) som utgjorde 98,0 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningsindikerende flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI- gruppe V) som kun utgjorde 1,3 % av det totale individantalet. Tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var fåbørstemarkslekten Tubificoides sp. (NSI- gruppe ikke oppgitt) som kun utgjorde 0,8 % av det totale individantallet. Ved stasjonen ble det registrert 4 ikke - forurensningsindikerende taxa (NSI- gruppe I IV eller NSI - gruppe ikke oppgitt) og av disse var det kun Tubificoides sp. som forekom med mer enn 100 ind./m 2 (se Tabell 3.3.1). Figur 3. 3 viser en oversikt over alle forekommende arter ved stasjonen. Tabell viser en oversikt over a ntall arter o g individer funnet ved stasjonen samt de utregnede indeksene. Tubificoides sp. Aphelochaeta sp. Mytilus edulis Øvrige arter C3 Malacoceros fuliginosus Eteone flava Capitella capitata Figur 3.3.Oversikt over alle forekommende taxa ved stasjonen C3. 12

50 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell Oversikt over alle forekommende taxa ved stasjon C3 ; art, NSI - gruppe, antall registrerte individer, prosent av totalt individantall og antall individer per kvadratmeter (ind./m 2 ). C3 NSI Antall Prosent ind./m 2 Capitella capitata V , Malacoceros fuliginosus V 59 1, Tubificoides sp , Aphelochaeta sp. II 1 0,02 5 Eteone fla va IV 1 0,02 5 Mytilus edulis IV 1 0,02 5 Øvrige taxa - 0 0,00 - Tabell Resultater for stasjon C3, grabb A og grabb B. Antall taxa (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømf intlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total til standsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». C3 Grabb A Grabb B neqr neqr S 5 4 4,5 6 N , NQI1 0,216 0,198 0,207 0,227 0,133 0,146 H' 0,158 0,190 0,174 0,173 0,039 0,038 J 0,068 0,095 0,081 0,067 H'max 2,322 2,000 2,161 2,585 ES100 2,257 2,440 2,349 2,335 0,094 0,093 ISI 5,073 3,367 4,220 5,294 0,188 0,293 NSI 6,962 6,952 6,957 6,958 0,139 0,139 DI 1,372 1,251 1,311 1,311 0,123 0,123 Samlet verdi : 0,129 0,119 0,139 13

51 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 3.4. Stasjon C4 Artsantalet i de to grabbene på stasjon C4 var innenfor normalen med 24 i grabb A og 39 i grabb B. Samlet verdi for artsantall lå på 43, mens gjennomsnittet ble 31,5. Individantallet i de to grabben e på stasjon C4 høyt med 5464 i grabb A og 7335 i grabb B. Samlet verdi for individantall lå på , mens gjennomsnittet ble 6399,5. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningsindikernede flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V) som utgjorde 94, 4 % av det totale individantallet. Nest hyppig st forekommende art ved stasjonen var den forurensnings tolerante og opportunistiske flerbørstemarken Heteromastus filiformis (NSI- gruppe I V) som kun utgjorde 1,3 % av det totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forure nsningstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI- gruppe IV ) som kun utgjorde 0, 9 % av det totale individantallet. Ved stasjonen ble det registrert 42 forurensningsindikerende taxa (NSI- gruppe I IV eller NSI - gruppe ikke oppgitt ) og 9 av di sse forekom med mer enn 100 ind./m 2 (se Tabell 3.4.1). Figur 3.4 viser en oversikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjonen. Tabell viser en oversikt over a ntall arter og individer funnet ved stasjonen samt de utregnede indeksene. Kurtiella bidentata Abra nitida Thyasira sarsi Heteromastus filiformis Scoloplos armiger Macoma calcarea Pholoe baltica Galathowenia oculata Eteone flava Øvrige arter C4 Capitella capitata Figur 3.4.Oversikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjonen C 4. 14

52 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell Oversikt over de hyppigst forekommende taxa ved stasjon C4 ; art, NSI - gruppe, antall registrerte individer, prosent av totalt individantall og antall individer per kvadrat meter (ind./m 2 ). C4 NSI Antall Prosent ind./m 2 Capitella capitata , Heteromastus filiformis , Thyasira sarsi , Abra nitida , Kurtiella bidentata , Macoma calcarea , S coloplos armiger , Pholoe baltica , Galathowenia oculata , Eteone flava , Øvrige arter ,84 - Tabell Resultater for stasjon C4, grabb A og grabb B. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indika tor arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». C4 Grabb A Grabb B neqr neqr S ,5 43 N , NQI1 0,354 0,394 0,374 0,393 0,271 0,292 H' 0,420 0,577 0,499 0,519 0,111 0,115 J 0,092 0,109 0,100 0,096 H'max 4,585 5,285 4,935 5,426 ES100 4,583 5,572 5,078 5,249 0,203 0,210 ISI 5,620 6,557 6,088 6,838 0,387 0,498 NSI 7,498 7,693 7,596 7,610 0,152 0,152 DI 1,688 1,815 1,751 1,751 0,050 0,050 Samlet verdi: 0,208 0,196 0,220 15

53 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 3.5. Stasjon Ref Artsantallet i de to grabbene på stasjon Ref var innenfor normalen med 23 i grabb A og 37 i grabb B. Samlet verdi for artsantall lå på 42, mens gjennomsnittet ble 30. Individ antallet i de to grabbene på stasjon Ref også innenfor normalen med 165 i grabb A og 287 i grabb B. Samlet v erdi for individantall lå på 452, mens gjennomsnittet ble 226,0. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningsnøytrale flerbørstemar kslekten Aphelochaeta sp. (NSI- gruppe II) som utgjorde 25,4 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Heteromastus filiformis (NSI- gruppe IV) som kun utg jorde 20,1 % av det totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Chaetozone setosa (NSI- gruppe IV) som kun utgjorde 10,2 % av det totale individantallet. Ved stasj onen ble det registrert 40 ikke - forurensningsindikerende taxa (NSI- gruppe I IV eller NSI - gruppe ikke oppgitt ) og av d isse forekom 6 med mer enn 100 ind./m 2 (se Tabell ). Figur 3.5 viser en oversikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjonen. Tabell viser en oversikt over a ntall arter og individer funnet ved stasjonen samt de utregnede indeksene. Lumbrineris sp. Ref Ennucula tenuis Paramphinome jeffreysii Øvrige arter Aphelochaeta sp. Melinna cristata Heteromastus filiformis Ceratocephale loveni Chaetozone setosa Spiophanes kroyeri Abra nitida Figur 3.5. Oversikt over de ti hyppigst fore kommende artene ved stasjon Ref. 16

54 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell Oversikt over de ti hyppigst forekommende taxa ved stasjon Ref; art, NSI - gruppe, antall registrerte individer, prosent av totalt individantall og antall individer per kvadratmeter (ind./m 2 ). Ref NSI Antall Prosent ind./m 2 Aphelochaeta sp. II , Heteromastus filiformis IV 91 20, C haetozone setosa IV 46 10, Abra nitida III 24 5, Spiophanes kroyeri III 23 5, Ceratocephale loveni III 21 4, Melinna cristata II 17 3,76 85 Paramphinome jeffreysii III 14 3,10 70 Ennucula tenuis II 14 3,10 70 Lumbrineris sp. II 12 2,65 60 Øvrige arter ,59 - Tabell Resultater for stasjon C5, grabb A og grabb B. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon W iener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjone n og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dår lig». Ref Grabb A Grabb B neqr neqr S ,0 42 N ,0 452 NQI1 0,583 0,629 0,606 0,623 0,566 0,590 H' 3,495 3,726 3,610 3,761 0,668 0,685 J 0,773 0,715 0,744 0,697 H'max 4,524 5,209 4,867 5,392 ES100 18,880 23,140 21,010 22,050 0,647 0,659 ISI 6,333 7,659 6,996 7,415 0,522 0,587 NSI 21,000 21,910 21,455 21,576 0,658 0,663 DI 0,167 0,408 0,288 0,288 0,808 0,808 Samlet verdi: 0,655 0,645 0,665 17

55 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 4 Tolkning og konklusjon 4.1. Stasjon C1 Artsantallet ved stasjonen var noe lavt (20 arter) og individsantallet var meget høyt (10275 individer). Alle indekser falt innenfor tilstandsklassen «dårlig» eller «svært dårlig». Basert på stasjonensamlede verdi (gjennomsnitt av neqr og neqr = 0,156) ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «svært dårlig» (Jf. Veileder 02:2013). Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som på virket av organisk materiale Stasjon C2 Artsantallet ved stasjonen var høyt (65 arter) og individsantallet var høyt (4143 individer). Alle indekser falt innenfor tilstandsklassen «moderat» eller «god», utenom DI - indeksen som falt innenfor tilstands klassen «svært dårlig». Basert på stasjonensamlede verdi (gjennomsnitt av neqr og neqr = 0,498) ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «moderat»(jf. Veileder 02:2013). Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som noe påv irket av organisk materiale Stasjon C3 Artsantallet ved stasjonen var lavt (6 arter) og individsantallet var høyt (4641 individer). Alle indekser falt innenfor tilstandsklassen «dårlig» eller «meget dårlig». Basert på stasjonensamlede verdi (gje nnomsnitt av neqr og neqr = 0,129) ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «svært dårlig» (Jf. Veileder 02:2013). Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som påvirket av organisk materiale. 4.4 Sta sjon C4 Artsantallet ved stasjonen var innenfor normalen (43 arter) og individsantallet var meget høyt (12799 individer). Alle indekser falt innenfor tilstandsklassen «moderat», «dårlig» eller «meget dårlig». Basert på stasjonensamlede verdi (gjennomsni tt av neqr og neqr = 0,208) ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «dårlig» (Jf. Veileder 02:2013). neqr - verdien lå nært tilstandsklassen «svært dårlig». Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som påvirket av organisk materiale. 18

56 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 4.5. Stasjon C5 Artsantallet ved stasjonen innenfor normalen (42 arter) og individsantallet var noe høyt (452 individer). Alle indekser falt innenfor tilstandsklassen «moderat»,«god» og «svært god». Basert på stasjo nens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr og neqr = 0,655) ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «god» (Jf. Veileder 02:2013). Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som upåvirket av organisk mater iale. 19

57 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 5 Referanser 1. Anon, Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vannd irektivet/miljøtilstandsprosjektet. 263 s. 2. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecologi cal quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarva nn. Kortversjon. SFT - veiledning nr. 97: s. 5. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Norges Standardiseringsforbund. 6. Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg, B., & K. Norling, Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVAS - rapport pp. 8. Shannon CE, Weaver, W The mat hemat ical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. 20

58 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS V. V edlegg V.1. Artsliste Tabell V 1.1. og Tabell V1.2. viser komplett artsliste for alle grabber ved alle stasjoner. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert ), men som ikke er statistisk gjeldende ( i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arte r, jf. NS - E N ISO 16665:2013 ). Tabell V Komplett a rtsliste for stasjon C1 - C3 ved Støytland. St. C1 St. C1 St. C2 St. C2 St. C3 TAXA Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B Gr. A HEXACORALLIA Cerianthus lloydii 2 1 Edwardsiidae indet. 1 PLA TYHELMINTHES Turbellaria indet. 1 NEMERTEA Nemertea indet. 5 2 PRIAPULIDA Priapulus caudatus 1 2 POLYCHAETA Ampharete finmarchica 1 Amphictene auricoma Aphelochaeta sp St. C3 Gr. B Arenicola ma rina 1 Capitella capitata Ceratocephale loveni 5 Chaetozone setosa Diplocirrus glaucus Eteone flava Galathowenia oculata Glycera alb a 1 3 Glycera lapidum 1 1 Goniada maculata 1 Heteromastus filiformis Jasmineira sp. 3 Laetmonice hystrix 1 Lagis koreni 1 Laonice sp. 1 Lipobranchiu s jeffreysii 1 Lumbrineris sp Malacoceros fuliginosus Melinna cristata 2 1 Nephtys caeca 1 Nereimyra punctata 1 Notomastus latericeus 1 21

59 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS St. C1 St. C1 St. C2 St. C2 St. C3 St. C3 TAXA Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B POLYCHAETA Ophelina abranchiata 1 Ophelina acuminata 4 Owenia fusiformis 7 4 Oxydromus flexuosus 3 Paradoneis lyra 1 Paramphinome jeffreysii Pherusa plumosa 4 Pholoe baltica Phyllodoce groenlandica 2 2 Phyllodoce sp. 1 Pista cristata 5 Praxillella praetermissa 2 Prionospio cirrifera 4 1 Rhodine loveni 9 6 Scalibregma inflatum 5 9 Scoloplos armiger Sige fusigera 2 1 Sphaerodorum gracilis 1 Spiophanes kroyeri 3 2 Spiophanes wigleyi 1 Syllidae ind et. 2 Syllis cornuta 11 8 Trichobranchus roseus 3 OLIGOCHAETA Oligochaeta indet. 1 Tubificoides sp AMPHIPODA Tryphosites longipes 1 PROSOBRANCIA Rissoidae indet. 2 HETER OBRANCHIA Philine scabra 3 3 BIVALVIA Abra nitida Ennucula tenuis Kurtiella bidentata Mendicula ferruginosa 3 1 Mytilus edulis 1 1 Nucula sulcata 4 4 Nucula tumid ula Thyasira equalis 1 Thyasira sarsi ASTEROIDEA Astropecten irregularis 2 3 OPHIUROIDEA Amphiura chiajei Amphiura filiformis 23 1 ECHINOIDEA Echinocardium flavescens 1 22

60 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS St. C1 St. C1 St. C2 St. C2 St. C3 St. C3 TAXA Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B VARIA Hydrozoa indet 1 2 Nematoda indet Calanoida indet. 1 23

61 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell V Komplett artsliste for stasjon C4 og Ref ved Støytland. St. C4 St. C4 Ref Ref TAXA Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B PLATYHELMINTHES Turbellaria indet. 1 1 NEMERTEA Nemertea indet. 5 3 POLYCHAETA Ampharete finmarchica 1 Anobothrus gracilis 1 Aphelochaeta sp Aphrodita aculeata 1 Capitella capitata Ceratocephale loveni 5 16 Chaetozone setosa Eteone flava Galathowenia oculata Glycera alba Harmothoe sp. 1 Heteromastus fili formis Levinsenia gracilis 1 Lipobranchius jeffreysii 1 Lumbriclymene cylindricauda 1 Lumbrineris sp Malacoceros fuliginosus 4 Melinna cristata 6 11 Nephtys paradoxa 1 Notomast us latericeus 6 2 Ophelina acuminata Ophryotrocha sp. 1 Oxydromus flexuosus 1 Paramphinome jeffreysii Pectinaria belgica 1 Pholoe baltica Phyllodoce groenlandica Phylo norvegi cus 3 Pista cristata 4 Praxillella praetermissa 1 Prionospio cirrifera Rhodine loveni 1 5 Scalibregma inflatum 1 2 Scoloplos armiger Sige fusigera 1 1 Spio filicornis 1 Spioph anes kroyeri

62 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS St. C4 St. C4 Ref Ref TAXA Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B POLYCHAETA Spiophanes wigleyi 1 Syllis cornuta 1 3 Terebellides stroemii 2 OLIGOCHAETA Oligochaeta indet. 1 Tubificoides sp. 3 4 SIPUNCULA Pha scolion strombus 1 CUMACEA Diastylis lucifera 2 Eudorella sp. 1 1 AMPHIPODA Harpinia sp. 1 Tryphosites longipes 1 PROSOBRANCIA Eulimidae indet. 1 Euspira nitida 1 Lunatia pallida 1 Rissoidae i ndet. 1 1 HETEROBRANCHIA Philine scabra 11 BIVALVIA Abra alba 1 1 Abra nitida Corbula gibba 3 Ennucula tenuis 12 2 Kurtiella bidentata Macoma calcarea Mendicula ferruginosa 1 Nucula tumidula 2 Tellimya sp. 5 Thyasira equalis 5 4 Thyasira sarsi ASTEROIDEA Asteroidea indet. 1 OPHIUROIDEA Amphilepis norvegica 4 VARIA Nematoda indet Calanoida indet. 1 F oraminifera indet. 1 Cirripedia indet. 1 Crustacea larvae 1 25

63 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS V. 2. Beskrivelse av metodikk Bløtbunnsfauna domineres av flerbørstemark, krepsdyr, muslinger og pigghuder, men også flere andre dyregrupper forekommer. Sammensetn ingen av dyrearter i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet. De fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og vil dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjø rende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest foreko mme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstoleren te flerbørestemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvalitet en i marine områder ( Veileder 02:2013 ) Når bløt bunn sfauna brukes i klassifisering, benyttes Shannon - Wieners diversitetsindeks (H ) og den sammensatte indeksen NQI1 (beskrevet i vedlegg V.2.1). Tilstandsklassene ( vedlegg V.3) kan gi et godt inntrykk av de reele miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Shannon - Wieners diversitet er beregnet ut fra individfordelingen mellom artene. NQI1 tar i tillegg til artsmangfoldet også hensyn til hvilke forurensingstolerante arter som e r tilstede i prøvene (sensitivitet). De univariate metodene (Shannon- Wieners indeks (H ), Jevnhetsindeksen (J) ISI, NSI, AM BI og NQI1, forklart i vedlegg V.2.1) reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artslis te til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom og påvirkningsgrad i bløtbunnsfaunasamfunnet. Utfra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konk lus jonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløt bunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013 ). V.2.1. Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene ) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen 26

64 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra ufo rurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100er beskrevet som hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. V Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregni ng av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA - rapport F ormelen for utregning av en prøves ISI - verdi er gitt ved hvor ISIi e r verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves ISI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. 27

65 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sen sitivitetsverdi (NSI- verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. F ormelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - IV: opportunistiske, EG - V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI - verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI - ve rdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppe ne (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I - V, respektivt) og NAMBI er antall art er tilordnet en AMBI - verdi. DI (diversity index)er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013 ) DI = abs [ log 10( N0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigend e verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.2.3. Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). 28

66 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS NQI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AM BI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.2.4. Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne de m. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstand sklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstansklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien lig ger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God»(Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel Žƒ Ž ƒ Þ Žƒ Žƒ ƒ Tabell V.2. Hver tilstandsklasses neqr - basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårli g Klasse V 0 Svært då r lig 29

67 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Støytland, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS V.3. Referansetilstand er og klassegrenser Tabell V.3.1. Oversikt over klassegrenser og referansetilst and for de ulike indeksene i henhold til V eileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært d årlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 30