Tilsvar på Konsekvensutredning vedrørende eventuell sammenslåing mellom Trefoldighet og Barbu sokn, samt soknegrensevurdering

Transkript

1 Prost Kolbjørn Gunnarson Arendal 29. sept Sam Eydes plass Arendal Tilsvar på Konsekvensutredning vedrørende eventuell sammenslåing mellom Trefoldighet og Barbu sokn, samt soknegrensevurdering Barbu menighetsråd oversender med dette sine kommentarer til overnevnte, heretter kaldt rapporten. Barbu menighetsråd behandlet rapporten første gang 15. juni d.å., deretter 24. august. Etter dette møtet, med frist 7. september har menighetsrådets medlemmer og to varamedlemmer med møte- og talerett hatt anledning til å levere inn skriftlige kommentarer. Disse, samt drøftingene forut, dannet bakgrunn for siste drøfting og saksbehandling 28. september. Det har ikke vært mulig for menighetsrådet å komme fram til et enstemmig primærstandpunkt i saken. En merker seg imidlertid, i forord til rapporten, at: «Det vil være en ressurs dersom eventuelle ulike oppfatninger i menighetsrådet framkommer i uttalelsen, slik at bispedømmeadministrasjonen får et så bredt som mulig bilde av de ulike synspunkter. I uttalelsen skal det også gis uttrykk for hvorvidt menighetsrådet ønsker sammenslåing og soknegrense-endring..» Generelle kommentarer til rapporten I et felles møte for menighetsrådene i Barbu og Trefoldighet den 16. mars d.å. ble benyttet en såkalt SWOT-analyse som redskap for å få fram et tenkt situasjonsbilde ved en evt. sammenslåing av menighetene slik at medlemmene kunne rubrisere etter det de anså som styrker, svakheter, trusler eller muligheter. Barbu menighetsråd ser på dette som primært et arbeidsredskap i en prosess, og derfor ikke helt hensiktsmessig som mønster for selve rapporten slik den er blitt utformet. En savner noe mer sammenhengende resonnement som drøfter de ulike momentene som er nevnt relatert til for eller mot en sammenslåing. Dette ville ha styrket verdien av rapporten. Det oppleves som en utfordring at mange viktige rammebetingelser ikke er avklart. Det gjelder for eksempel bruken av begge kirker, presteressurser og evt. konsekvenser av grensejusteringer som vil endre soknestørrelser. Det har også blitt presisert at det ikke er kirkens økonomi som skal være styrende for prosessen. En kan i noen grad se at elementer som rubriseres som henholdsvis styrke eller svakhet i enkelte tilfelle kan være det motsatte, alt avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Noen vil hevde at mange elementer som oppgis å være en mulighet ved

2 sammenslåing, er muligheter som også er tilstede ved nåværende soknestruktur. Menighetsrådets flertall, som er imot sammenslåing, er derfor opptatt av at det først og fremst er samarbeidet som bør styrkes på flere områder. Mindretallet, som tenker at sammenslåing er riktig vei å gå, vil påpeke at samarbeid erfaringsmessig, i mange tilfelle har vist seg krevende og utfordrende da det ikke er forankret i en felles strategi. Heretter kommenteres de enkelte punkter i rapporten, - noen steder er punkter satt sammen. Menighetsråd og utvalg. Menighetsprofil Flertallet mener det er fare for at kirkens medlemmer vil miste opplevelse av tilknytning til sin menighet og at denne vil smuldre opp. Flertallet er også usikker på rekruttering til menighetsråd og at frivillige ellers mister «spirit» og vil antakelig ikke påta seg arbeidsoppgaver. «Når enheten blir for stor, vil ansvarsfølelsen minke». Mindretallet mener det ikke er gitt at dette vil bli resultatet, men at det er et spørsmål om folks innstilling. En endring kan også føre til positiv fornyelse og at flere gis muligheter. Rekruttering til menighetsråd og annet frivillig arbeid er en løpende og stor utfordring i de fleste menigheter. Ved en sammenslåing av Barbu og Trefoldighet menigheter vil både ett nytt menighetsråd, og frivillig arbeid for øvrig, få et større og bredere rekrutteringsgrunnlag. Mindretallet ser eksempelvis også gode muligheter for en rasjonell og ressurseffektiv innsats på viktige arbeidsoppgaver som barne- og ungdomsarbeid, diakoni og menighetsblad. En felles strategiplan er da en selvfølge og vil gi bedre muligheter for et overordnet blikk for ressursbehov og for bruken av dem enten det gjelder ansatte eller økonomiske midler. Stab og lokalisering Flertallet har forståelse for at det kan være positivt å ha flere å spille på, men peker også her på en samarbeidsmodell som løsningen. Det påpekes at det ikke er gitt lovnad om en daglig leder, ei heller økte stabsressurser. Tvert imot ser en heller for seg at staben kan bli redusert. Flertallet mener dessuten at ansattes arbeidstid lettere vil bli bundet opp i møter. Dette gjelder særlig dem med redusert stillingsprosent. Flertallet er videre fornøyd med kontorplassene i Barbu, er opptatt av samspillet med barnehagen, og minner om at samspillet mellom stab og barnehage, mellom ansatte og frivillige, engang var et hovedargument for ikke å samlokalisere Barbustaben med de andre menighetsstabene, prosten og kirkevergen i et kirkens hus i Arendal sentrum. Mindretallet har stor tro på et større kontorfellesskap som ved en eventuell sammenslåing uansett ikke blir for stort. Her kan en bruke hverandres kompetanse og avlaste/støtte hverandre. Slik kan det bli lettere å oppnå synergieffekter og økt kreativitet. Mindretallet mener en bør tenke prinsipielt rundt dette med fordeler av kontorfellesskap for staben, uavhengig av dagens stillingsstruktur og sammensetning. Mindretallet ser at en god felles kontorlokalisering er en utfordring å få til og kan være kostnadskrevende, men ser det likevel som ønskelig å arbeide for ved en evt. sammenslåing. Mindretallet mener også poenget med samlokalisering barnehage/stab ikke lenger er et godt nok argument. Barnehagen er meget veldrevet, står på egne bein og vil ha all mulighet til fortsatt være en god menighets-barnehage uansett hvor menighetens stab sitter.

3 Mindretallet mener tilgjengeligheten til publikum vil økes ytterligere ved større bynærhet Mindretallet mener også at en daglig leder er nødvendig, og er optimistisk med hensyn til å få det til. Det er en forutsetning at dette prioriteres i tilrettelegging av en evt. felles menighet. Det er også behov for en avklaring med hensyn til administrativ og/eller strategisk ledelse i denne sammenheng. Gudstjenesteliv og bruk av kirkene. Kultur og musikk Flertallet er bekymret for avskalling av menighetens medlemmer og tilbud, og flere mener det vil bli færre på gudstjenestene. Det uttrykkes bekymring for svekket oppslutning omkring dåp og konfirmasjon, særlig i tilfelle mindre bruk av kirken vår som nærkirke. Mindretallet er mer opptatt av mulighet for økt fleksibilitet i bruk av kirker og lokaler, og mener det er overveiende sannsynlighet for at begge kirkene vil være ofte i bruk. Kulturforskjell oppfattes som en fordel og bør sees som styrke og variasjonsmulighet. Både flertall og mindretall er opptatt av å bevare mangfoldet i musikklivet i de to kirkene. Mindretallet mener felles strategisk tenkning og planlegging bedre kan sikre flest mulig anledning til å oppleve diversiteten i for eksempel musikktilbudene. Barn og trosopplæring. Ungdom og konfirmanter Flertall og mindretall er enig i betydningen av tilhørighet og oversiktlighet i arbeidet med barn. Det kan imidlertid være ulikt syn på hvordan, eller om dette kan ivaretas ved en sammenslåing. Det samme gjelder konfirmantene. Konfirmantkullet vil samlet bli større. Mindretallet framholder mulighet for at kullet både kan undervises samlet, men også bør/kan deles i større og mindre grupper tilhørende de ulike kirker. Slik gjøres også i dag, og det kan utvikles videre. Øvrig ungdomsarbeid trenger et løft i begge menigheter og kan med fordel samordnes bedre. Diakon De diakonale utfordringene er på mange måter like for de to bymenighetene, noe som burde fordre mer felles satsing. Flertallet peker på betydningen av samarbeid, - uavhengig av sammenslåing. Mindretallet mener sammenslåing vil gi beste plattform for samarbeid gitt en felles strategisk tenking. Prestetjenesten Her er argumentene de samme fra flertall og mindretall, slik som relatert til drøftingen vedrørende stab-lokalisering. Økonomi og eiendom Flertallet uttrykker usikkerhet med hensyn til felles økonomi. Ikke minst gjelder det forvaltning og bruk av fonds. Mindretallet er enig i at det siste er et uklart felt som antakelig trenger juridisk klargjøring.

4 Flertall og mindretall peker på betydning av leieinntekter for Barbu menighetshus. Mindretallet framholder at det ikke er noe som tilsier nødvendig endring her. Eventuelle felles kontorer i byens sentrum kan aktualisere utleie av nåværende kontorlokaler på Nyli. Soknegrensejusteringer Menighetsrådet støtter at Gullsmedhaven og Joåsen i Sprøkilen grunnkrets overføres til Barbu sogn. Avsluttende bemerkninger Sammenslåingsprosesser skaper ofte sterke følelser. Som nevnt i rapporten er det ikke lett å vite om en sammenslåing på sikt vil føre til vekst for kirken innen våre menighetsgrenser. Betydning av avstand innen det nye soknets grenser og størrelse målt i antall menighetsmedlemmer oppleves forskjellig for medlemmene i menighetsrådet. Der noen er bekymret vil andre være mer optimistiske. Når motstanden er stor, slik vi opplever det i Barbu menighetsråd, kan en undres om tvang på nåværende tidspunkt vil makte å mobilisere de krefter og engasjement som en slik prosess krever. Menighetene vil uansett trenge tid og menighetsrådet vil derfor anbefale følgende: Bispedømmerådet bør tilrettelegge for et lokalt ledet forsøk med utvikling av mer omfattende samarbeid på tvers av de to soknene i de sentrale deler av Arendal. Det kan bl.a. gjøres ved at prosten, som prestenes lokale arbeidsgiverrepresentant, gis de nødvendige fullmakter til å samordne prestetjenesten med fellesrådets daglige leder, som arbeidsgiver for de øvrige tilsatte i de to menighetene. Denne samordningen forutsetter felles elementer i begge menigheters strategiplaner, i nær kommunikasjon med de to menighetsrådene. En slik eventuell samordning forventes evaluert innen en nærmere fastsatt dato i 2018 og det må settes av midler til dette. Evalueringen bør inngå i bispedømmerådets behandling av spørsmålet om de to soknene skal slås sammen. Bispedømmerådet må i tilfelle legge til rette for at spørsmålet om ett eller to menighetsråd skal velges for perioden er avklart i tide i forhold til tidsplan for nominasjon og kirkevalg. Et slikt forsøk bør ikke være til hinder for at bispedømmerådet kan vedta evt. Grensejusteringer som berører Barbu og/eller Trefoldighet sokn. Med vennlig hilsen Barbu menighetsråd Aud Findal Dahl leder

5