ISRAELS HELLIGDOMMER. Av Torolf Karlsen

Transkript

1 ISRAELS HELLIGDOMMER Av Torolf Karlsen I flere artikler i vil vi skrive om Israel helligdommer, eller om du vil, deres templer. Kilden til denne kunnskapen finner vi først og fremst i Guds ord, Bibelen Men i tillegg til det vil vi prøve å tegne det historiske bakteppet som utfolder seg samtidig med den bibelske beretningen. For beretningen om Israel er innvevd i historien om de nasjoner og hendelser som er samtidig med Israel. Menneskets evige søken etter Gud Mennesker til alle tider har vært religiøse og har behov for tro på en gud. Dette ser vi i Paulus tale til athenerne på Areopagos i Aten: - Så sto da Paulus fram midt på Areopagos og sa: Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse. For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere. Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender. Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte til noe. For det er han selv som gir alle liv og ånde og alle ting. Apg 17:22-25 NB De aller første altre De første som bygde enkel helligdom for Herren, var brødrene Kain og Abel. Kain ofret av jorden grøde mens Abel ofret et levende dyr på sitt alter. Vi kjenner til utfallet av disse to offertjenestene. Det var blodsofferet som behaget Herren. Siden ble dette malen for alle andre offer. Forståelsen av hva som var det rette offer gikk utvilsom tilbake til historien om Gud Herren som i Edens hage utøste blod for å lage kapper av skinn til Adam og Eva. - Da en tid var gått, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde. Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lammene i flokken og deres fett. Og Herren så til Abel og hans offer, men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg. 1Mos 4:3-5 NB - Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem. 1Mos 3:21NB Mennesket faller fra Gud Bibelen forteller oss at menneskene etter hvert falt bort fra Gud og mistet kjennskapen til ham. Etter hvert som gudsbildet forsvant fra bevisstheten, opphørte likevel ikke den religiøse lengsel etter det guddommelige. Men i stedet for å følge og tilbe den sanne Gud begynte menneskene å tilbe avguder. Med den demoniske avgudsdyrkelsen fulgte alle typer synder og denne perioden ført til slutt til vannflommen. - For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et

2 forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. Rom 1:21-25 NB Etter vannflommen De bibelske personene i GT hadde også sine hellige steder hvor de tilba Gud. Vi leser om Noa at han bygde et alter hvor han ofret til Gud. - Og Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle rene dyr og av alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 1Mos 8:20 NB Jeg tror likevel at den største helligdommen for Noa var arken. Her møtte han virkelig Gud som ville frelse ham og hans familie. Arken var møteplassen hvor han fikk be og tilbe Herren som hadde kalt ham. Vi må huske at all kunnskap om Gud fra generasjonene før vannflommen, var nå integrert i mannen Noa. Alle andre mennesker som hadde hatt med Gud Herren å gjøre, var nå borte. Den siste av de gamle som gikk bort var hans far Metusalem. Han døde det året vannflommen kom. (Metusalem = når han dør skal det komme). Han trengte visdom om hvordan han og menneskeheten skulle leve videre på en ny jord i tiden etter vannflommen. Noa var 600 år da han gikk inn i arken. Etter flommen levde han enda 300 år. Han fikk sønnene Sem, Kam og Jafet. Frafallet fra Gud øker igjen Etter vannflommen bredte menneskene seg ut over landet mellom de to store elvene, Eufrat og Tigris. Disse fruktbare områdene ble sivilisasjonens vugge i oldtiden. Store byer ble bygget og kunnskapen økte. Alle talte ett språk og organiserte seg i bystater med hver sin konge. På denne tiden kom Nimrod til makten. Det sies lite om han i Bibelen bortsett fra at han var sønn av Kusj, sønn av Kam, sønn av Noa. - Hele jorden hadde ett språk og samme ord. Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der. De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel. 1Mos 11:1-3 NB Historien om Nimrod Bibelen har ikke så mye å fortelle om Nimrod. Hans navn er kun nevnt fire ganger i GT. Vi får vite at han var en stor jeger på jorden og at han var den store herskeren på jorden. Vi ser videre at han var den første som bygget Babel, hersket over andre mektige byer som Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear. Han drog ut til Assur (Assyria). Ninive var bygd av Nimrod med andre byer som vi ser av skriftstedet. Vi får ikke vite så mye mer om Nimrod og hans gjerninger. Et interessant faktum er at Nimrod levde samtidig med Nakor, far til Tarah og bestefar til Abraham. De bodde i byen Ur i Kaldea i Mesopotamia. Interessant er også at Sem, Noas sønn, fremdeles levde og ble så gammel at han kunne sitte i Abrahams telt og fortelle om tiden før og etter Vannflommen. Dette med Isak og Jakob til stede!

3 - Kusj fikk sønnen Nimrod, som var den første store hersker på jorden. Han var en mektig jeger for Herren. Derfor heter det: En mektig jeger for Herren som Nimrod. Begynnelsen til hans rike var Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear. Fra dette landet dro han ut til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah, og Resen mellom Ninive og Kalah dette er den store byen. 1Mos 10:8-12 NB Bibelen sier ikke mye om Nimrod men det sies adskillig mer om han og hans gjerninger i en av de meste bemerkelsesverdige apokryfiske bøkene fra GT, Jashers Bok eller "Den rettskafnes Bok". (Se Josva 10:13-2 Sam 1:19). Han la de omkringliggende bystatene under seg og innførte avgudsdyrkelsen slik det hadde vært før vannflommen. Det er i denne konteksten vi må forstå ordene fra Josva 24:2 - Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Fedrene deres, blant dem Tarah, Abrahams og Nakors far, bodde i gammel tid på den andre siden av elven. De dyrket fremmede guder. Jos 24:2 NB Her leser vi at Abrahams familie dessverre ble korrupt og oppslukt av fremmede og falske guder. Deet skjedde under Nimrods regjeringstid. Men Abraham ble ikke oppslukt av avgudsdyrkelsen. Han ble bevart for Gud hadde en stor oppgave og en stor fremtid for ham. Han skulle bli far til et nytt folk, Israels folk. Ja, han skulle bli far til mange folkeslag. Abraham før loven Abraham hadde lært av den gudfryktige Sem, Noas sønn. Han bygget sine helligdommer på alle steder hvor han kom og til forskjellige tider i sitt rike liv. -Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham. Derfra flyttet han til fjellet øst for Betel, og han slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai i øst. Han bygde der et alter for Herren og påkalte Herrens navn. 1Mos 12:7-8 NB Det er klart at Abraham levde før loven ble gitt. Den tidshusholdning som eksisterte på hans tid, kalles "patriarkenes tidsalder". Her finner vi de store menn og deres familier, begynnelsen til det jødiske folk eller bare "hebreerne". Disse patriarkene er Abraham, Isak og Jakob. Jakobs 12 sønner regnes også som "patriarker". Beretningen om deres liv er rent sagt fantastisk. Deres liv var preget av tro og ved troen på Gud, ble de gjort rettferdige og kunne kommunisere med Herren. Fra Guds side fikk de oppleve både nåden og løftene. Disse løftene var store og håpefulle. De fikk løfte om et stort folk, et stort land og løfte om en stor forløser, en frelser som ble kalt for "ætten" i entall. Denne ætt er Kristus. Gud bor ikke i hus Det er viktig å forstå at Gud bor ikke i hus gjort med hender. Hans størrelse er ufattelig og han kan ikke få plass i noe hus eller helligdom bygd av mennesker. - Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette huset som jeg har bygd. 1Kong 8:27 NB

4 Men likevel ser vi at for himmelens Gud, den evige skaper, har Herren tillatt møtesteder dere mennesket skal kunne treffe Gud og tilbe ham. Dette er de templer som Bibelen taler om. I neste del om Israels helligdommer, skal vi se på Israels første helligdom, det vi kaller for "tabernaklet i ørkenen". toppen Israels helligdommer - del 2 Her fortsetter bibelstudiet om Israels helligdommer slik vi finner dem i Bibelen. Når vi i del 2 kommer til tabernaklet, helligdommen Moses fikk beskjed om å reise, berører vi den aller første bolig hvor Gud ville møte Israel og bo midt i blant dem. Det første tempel - Tabernaklet i ørkenen Fordi Israel på dette tidspunktet fremdeles var på vandring og ennå ikke kommet frem til løfteslandet, måtte denne helligdommen kunne flyttes fra sted til sted. Derfor var tabernaklet tet telt og ble også omtalt som "sammenkomstens telt". - Dem skal Aron og hans sønner ha på seg når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de trer fram til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over seg og dø. Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt etter ham. 2Mos 28:43 NB Israel i Egypt Jakobs familie med tjenere var i alt 75 mennesker da de kom til Egypt under den store hungersnøden. Der fikk de møte Josef tidligere var blitt forrådt og solgt til Egypt for 20 sekel sølv (1 Mos 37:28). Men Josef som var blitt viseregent i Egypt og nest etter Farao, hadde ikke tanker om å hevne seg. Han så den guddommelige plan som endelig oppfylt, at han var sendt foran sin familie til Egypt for at både Israels hus og mange andre folk skulle bli frelst fra en forferdelig død. Han ble frelseren som vel ble forkastet av sine egne men som i enden ble anerkjent som deres redningsmann. Vi forstår at historien om Josef er en profetisk beretning om Jesus som kom til sitt eget men som ikke tok imot ham. Likevel vil han i endens tid bli anerkjent av Israel som deres Messias og redningsmann. - Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Joh 1:10-12 NB Redningsmannen Moses Det har blitt sagt at Moses er verdenshistoriens største personlighet - nest etter Jesus. Det er mye sant i det. Tiden var i ferd med å renne ut og Israels barns slavetid i Egypt nærmet seg en slutt. Farao så at hebreerne tok til å bli mange og ville utgjøre en trussel mot den bestående orden. Han befalte at alle guttebarn skulle drepes og kastes på Nilen. Dette var et folkemord og

5 den første antisemittiske handling i verdenshistorien. På dette tidspunktet ble Moses født og han var et spesielt vakkert barn. Han foreldre Amram og Jokebed (2 Mos 6:20) ville berge gutten og satte ham ut på Nilen i en sivbåt nær badestedet til Faraos datter. De er unødvendig å gjenta historien her, vi kjenner alle til Bibelens ord om Moses. Det er likevel interessant å lese hva Hebreerbrevets forfatter sier om Moses i troskapitelet i Hebreerne 11: - Ved tro holdt Moses' foreldre barnet skjult i tre måneder etter hans fødsel. For de så at han var så fagert et barn, og de fryktet ikke for kongens bud. Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. Ved tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut som om han så den usynlige. Heb 11:23-27 NB Moses er også et forbilde på Jesus Kristus. Som Moses ble forkastet av sitt folk ble også Jesus fra Nasaret forkastet av det samme folket. Likevel, i nødens tid, da løftene om frelse skulle oppfylles, kommer denne Moses tilbake og redder Israels barn. Det samme skjer med jødene i endens tid når de møter sin spesielle trengselstid. Jesus fra Nasaret, deres Messias og Konge, kommer tilbake og frelser dem. Moses, loven og helligdommen Moses er også lovgiveren. Ikke slik at han selv var opphavet til Mose-loven. Men han var mellommann mellom Gud Herren og folket. Han ble kalt opp på fjellet med de to steintavlene hvor loven skulle innskrives. Han gikk opp og ble værende der i 40 dager. Hva han så på fjellet har vi ikke full kunnskap om bortsett fra at han så originalen av det som senere skulle bli Israels første virkelige helligdom, tabernaklet med alle de guddommelige gjenstandene som var der. Se nå til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet! 2Mos 25:40 NB - De gjør tjeneste ved en helligdom som er et avbilde og en skygge av den himmelske, slik som Moses fikk beskjed om da han skulle bygge tabernaklet: Se til at du gjør alt etter det bildet som ble vist deg på fjellet! Heb 8:5 NB Hebreerbrevet gir oss en forklaring på det som skjedde på fjellet. Forfatteren skriver at den jordiske helligdom (tabernaklet) er et avbilde av den himmelske helligdom. Det vil si at originalen eksisterer i himmelen og det jordiske tabernaklet med alle sine gjenstander er kopien. Tabernaklet blir satt opp Denne helligdommen ble først satt opp i ørkenen etter at Israels folk hadde forlatt slaveriet i Egypt. Det skjedde da Israel hadde leiret seg ved Sinai og etter at loven ble gitt. Tabernaklet ble et møtepunkt mellom Gud og Israel som først og fremst fortalte jødene om Guds hellighet og folkets synd. Det dreide seg om Herren hellighet og Israels syn men samtidig hvordan man kunne forsone seg med Gud ved blodoffer som ble gitt. En ny tidshusholdning begynte: Lovens tidshusholdning. Disse virkeligheter ble legemliggjort ved gudstjenesteforordningen med stadige blodsoffer som ble bragt til Gud i et systems som Gud Herren selv hadde bestemt.

6 Samtidig ble det tydelig demonstrert at synden kunne sones og kontakten med Gud kunne gjenopprettes ved et stedfortredende offer. Spesielt ble dette synlig på den store forsoningsdagen Yom Kippur, da syndofferoksen ble slaktet og blodet ble bragt inn i det aller helligste og sprinklet på nådestolen ved ypperstepresten etter Arons vis. Alt dette krevde et ordnet system hvor ypperstepresten og hans tjeneste var helt sentral. Det ble satt til side en hel stamme som skulle være tjenere i dette gudstjenestesystemet, Levi stamme. Fra denne kom også yppersteprestene, et kall og en tjeneste som ble nedarvet fra far til sønn i generasjoner. - La dem bygge en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem. Tabernaklet og alt som hører til det, skal dere i alle måter lage etter det bildet jeg vil vise deg. De skal lage en ark av akasietre, to og en halv alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høy. Den skal du kle med rent gull, både innvendig og utvendig skal du kle den med gull. Og du skal lage en gullkrans på den rundt omkring. 2Mos 25:8-11 NB Tabernaklet i Kanaan Dette teltet med alle sine gjenstander, kobberalteret, tvettekaret, lysestaken, skuebrødsbordet, røykofferalteret og paktens ark, ble båret av prestene gjennom de 40 årene Israel var i ørkenen. - Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. For det var reist et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene. Det blir kalt Det hellige. Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det aller helligste, som hadde et røkofferalter av gull og paktens ark, som var helt kledd med gull. Den inneholdt en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler. Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter. Heb 9:1-5 NB Etter at Israel drog over Jordan og kom inn i Kanaans land, ble tabernaklet satt opp i Sjilo på vestsiden av Jordan. Her sto det i 369 år (kilde: Talmud) under forskjellige tider med seire og nederlag. Stedet for Sjilo Stedet er navn i både i Dommernes bok og i Josvas bok: - Så sa de: År for år holdes det jo en høytid for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, øst for allfarveien som fører fra Betel opp til Sikem, og sør for Lebona. Dom 21:19 NB Det er ikke mulig å gå i detaljer om denne helligdommen bortsett fra å si at den var beregnet på å flyttes og at den var temporær. Det var derfor nødvendig med en annen permanent helligdom nå som Israel var blitt vell etablert som nasjon i sitt eget land, det vi kjenner som Israel. David flyttet arken til Kirjat Reahim etter at filistrene hadde slått Israel og ville ødelegge hele helligdommen. På dette stedet sto arken i 60 år. Senere flyttet David arken til et sted utenfor sitt eget palass i Jerusalem hvor han bygget et telt for arken. Dette stedet ble plassen

7 for Salomos tempel og stedet hvor i dag tempelplassen ligger med Klippemoskeen. I del 3 skal vi se kort på de hellige gjenstandene som var å finne i tabernaklet, både i det hellige og i det aller helligste og prøve å få tak i det profetiske budskapet disse underfulle ting representerer Fortsettes...