1. Fylkesutvalet legg utkast til Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane

Transkript

1 Side 1 av 9 Saksframlegg Saksbehandlar: Merete Farstad, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 14/ Utkast til Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion utlegging til offentleg høyring Fylkesdirektøren rår Hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet legg utkast til Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion , datert , med tilhøyrande tiltaksprogram, ut på høyring. 2. Planen ligg ute på høyring i perioden Fylkesutvalet oppmodar statlege sektorstyresmakter til å levere fråsegn tidleg i høyringsperioden. Vedlegg: 1. Framlegg til høyringsutgåve av Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion med vedlegg 2. Framlegg til høyringsutgåve av Tiltaksprogram for Sogn og Fjordane vassregion med vedlegg 3. Referat frå møtet i vassregionutvalet med 2 vedlegg Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Vassforskrifta set krav om at kvar vassregion utarbeider ein regional plan for vassforvaltning med eit tilhøyrande tiltaksprogram. Utkast til Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion med tilhøyrande tiltaksprogram vert fremja for å bli lagt ut til offentleg høyring. Høyringsfristen er forskriftsfesta til å vere på 6 månader (jf. vassforskrifta 28). Planen følgjer opp vassforskrifta og EU sitt vassdirektivet. Formålet med planen er å utarbeide miljømål for elvar, innsjøar, grunnvatn og kystvatn. Aktuelle tiltak for å nå miljømåla er skissert i tiltaksprogrammet. Føremålet med planen er å få ein heilskapleg forvaltning av vassresursane som vernar om vassførekomstane og sikrar ei berekraftig bruk av dei. Planen skal reviderast kvart 6 år. Til saman er det 3 planperiodar kvar på 6 år. Det er stor trong for å styrke kunnskapsgrunnlaget, både for å vurdere om påverknadar er så store at det er naudsynt å sette i verk tiltak og kva for type tiltak som er best eigna. Offentlege forvaltningsorgan er ansvarlege for at miljømåla vert nådd gjennom konkrete tiltak.

2 Side 2 av 9 Framlegg til plandokument har vore handsama av VRU (Vassregionutvalet). Mindre vesentlege merknadar frå VRU er innarbeida i saka. Framlegg som ikkje vart realitetshandsama i vassregionutvalet er tatt inn i saksframlegget og vurdert av fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen gjer framlegg om å legge planen på høyring slik den ligg føre. 2. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Vassforskrifta set krav om at kvar vassregion utarbeidet ein regional plan for vassforvaltning med eit tilhøyrande tiltaksprogram. Utarbeiding av regional plan for vassforvaltning er initiert av staten i medhald av plan- og bygningslova 8-1, 2. ledd. Vassdirektivet er eit rammedirektiv som EU gjorde gjeldande 22. desember Vassdirektivet vart gjort til ein del av EØS-avtalen i 2007 og legg råmer for all vassressursforvaltning i EØSområdet. For å følgje opp direktivet vedtok Noreg i 2007 «Forskrift om rammer for vannforvaltningen» (Vassforskrifta) som er heimla i forureiningslova, plan- og bygningslova og vassressurslova. Denne forskrifta gjev føringar for korleis Noreg skal gjennomføre arbeidet med heilskapleg vassforvaltning. Formålet er å gi råmer for å sette miljømål som best sikrar eit heilskapleg vern og berekraftig bruk av vassførekomstane. Den regionale planen med tilhøyrande tiltaksprogram er utarbeida med sikte på å oppfylle miljømåla og sørgje for at naudsynt kunnskapsgrunnlag vert skaffa til vege. Fylkeskommunen er vassregionmynde og skal arbeide for å få alle aktuelle aktørar med i planlegginga og søkje å oppnå størst mogleg grad av semje i vassregionutvalet. I samband med dette arbeidet er det utarbeidd fleire dokument på ulike nivå. Ei oversikt er gitt i tabellen under: Vassområdeutvalet (Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn) Vassregionutvalet (VRU) Fylkeskommune Regjeringa (kongeleg resolusjon) Planprogram Innstilling Vedtak (FU) Tiltaksanalyse for kvart Godkjenning vassområde grunnlag til forvaltningsplan og tiltaksprogram Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Godkjenning for Vassregion Sogn og Fjordane Overvakingsprogram for Godkjenning Sogn og Fjordane vassregion Regional plan for Innstilling Vedtak (FT) Godkjenning vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Tiltaksprogram for Sogn Innstilling Vedtak (FT) og Fjordane vassregion Handlingsprogram for Sogn og Fjordane vassregion Innstilling (AU til VRU) Vedtak (FT) Planen og tilhøyrande tiltaksprogram har status som regional plan. Respektive fylkesting i vassregionen skal vedta planen seinast i juni Den regionale planen frå vassregionen skal leggjast fram for Kongen for godkjenning jf. 8-1 andre ledd og vil bli godkjent gjennom ein Kongeleg resolusjon innan utgongen av Til saman er det 3 planperiodar, kvar på 6 år. Planane vert revidert/rullert kvart 6. år Den første planperioden strekker seg frå Den siste planperioden vert avslutta i Om lag 30 vassområde i Noreg var med i ein pilotperiode der planperioden er frå Stryn vassområde var med i denne pilotperioden. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for Stryn er no revidert og inkludert i planen for heile vassregionen. Stryn inngår no i Nordfjord vassområde.

3 Side 3 av 9 Regional plan for vassforvaltning Formålet med regionale vassforvaltningsplanar er å sette miljømål for elvar, innsjøar, grunnvatn og kystvatn i vassregionen. Miljømåla skal verne om vassførekomstane og sikre ein mest mogleg heilskapleg og berekraftig bruk av vassførekomstane i ferskvatn, grunnvatn og kystvatn. Alle involverte mynde er plikta til å følgje opp miljømåla ved å leggje desse til grunn for si planlegging og verksemd. Tiltaksprogram Tiltaksprogrammet gir ei oversikt over aktuelle/moglege tiltak som kan bidra til å nå miljømåla for den einskilde vassførekomst. Tiltaka skal førebyggje, forbetre og/eller få tilbake god miljøtilstand der det er naudsynt. Tiltaksprogrammet bygger på tiltaksanalysane gjennomført for kvart vassområde. Tiltaka skal starta opp innan 3 år etter godkjenning av planen dvs. i Overvakingsprogram Fylkesmannen har det faglege ansvaret for å utarbeide eit overvakingsprogram for vassregionen. Overvakingsprogrammet følgjer planperioden Operative stasjonar skal rapporterast til ESA innan 1. august Fylkesmannen har delt overvakingsprogrammet inn i 2 delar. Del 1 bygger på finansieringa slik den ligg i budsjettet for Del 2 manglar førebels finansiering. Det vil vere trong for å revidere overvakingsprogrammet ein eller fleire gonger i planperioden. Vassregionutvalet slutta seg til overvakingsprogrammet i møtet Samandrag av overvakingsprogrammet inngår i forvaltningsplanen. Oversikt over behov for problemkartlegging i overvakingsprogrammet, er lagt inn i tiltaksprogrammet. Det er ikkje lagt opp til formell høyringsrunde av overvakingsprogrammet utover det som ligg inne i vassforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Handlingsprogram Vassregionmynda og planstyresmaktene vedtek årlege handlingsprogram som konkretiserer oppfølging av planen i samarbeid med kommunane og statlige organ. Dei økonomiske resursane er i mange tilfelle knytt til årlege budsjettvedtak. Programmet gir eit overslag over trong for resursar og peiker ut ansvarlege organ og samarbeidspartnare for gjennomføring av planen. Eit handlingsprogram for den regionale planen vil bli utarbeidd i løpet av høyringsperioden. Høyringsperioden for handlingsprogrammet følgjer av plan- og bygningslova, dvs. min. 6 veker høyring. Vassregionmynde og planarbeid Sogn og Fjordane fylkeskommune er peika ut som vassregionmynde for Sogn og Fjordane vassregion, jf. 20 i vassforskrifta. Vassregionmynda har ansvar for å koordinere arbeidet med og gjennomføre oppgåver innanfor gjevne fristar, definert i vassforskrifta. Regional plan for Sogn og Fjordane er utført i samarbeid med vassregionutvalet. Mange ulike aktørar har bidrege inn i planarbeidet. Fylkesmannen har det fagleg ansvaret for å vurdere miljøtilstanden i vassførekomstane og vurdere om det er risiko for at vassførekostane ikkje når miljømålet for vatnet. Kommunar, sektormynde og forskingsmiljø har bidrege i arbeidet. Organisering av arbeidet Noreg er inndelt i 11 vassregionar der Sogn og Fjordane vassregion er ein av dei. Sogn og Fjordane vassregionutval vart skipa Vassregionutvalet er sett saman av ein representant frå kvar kommune og frå dei regionale sektormyndigheitene. Eit arbeidsutval er knytt til vassregionutvalet. Det er etablert fire vassområde (delområde); Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn. Eit vassområdeutval er etablert i kvart vassområde. Ein prosjektleiar har hatt ansvaret for arbeidet lokalt i vassområdet og har vore sekretær for vassområdeutvalet. Vassområdeutvalet har hatt ansvar for å utarbeide ein tiltaksanalyse for vassområdet og leggje til rette for lokal medverknad. Eit spleiselag mellom fylkesmann, fylkeskommune og alle kommunane har finansiert drifta i vassområdet (fyrst og fremst løn til prosjektleiar). Under arbeidet med forvaltningsplanen er det arrangert 3 temaseminar for vassregionen: - Scenariokonferanse, , 58 deltakarar. - Landbruk og spreidde avløp, , 45 deltakarar. - Påverknad frå akvakultur lakselus og rømt oppdrettsfisk, , 80 deltakarar. I høyringsperioden for forvaltningsplanen er det planlagd eit seminar om vasskraftsreguleringar. Historikk - tidlegare vedtak

4 Side 4 av 9 Planprogrammet vart vedteke i fylkesutvalet i Sogn og Fjordane Sjå I prosessen fram til regional plan har det vore ei midtvegshøyring der vesentlege vassforvaltingsspørsmål i regionen vart drøfta. Dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål for Sogn og Fjordane vassregion vart godkjent av Sogn og Fjordane vassregionutval , sjå Dokumentet vesentlege vassforvaltningsspørsmål er, saman med dei lokale tiltaksanalysane for dei einskilde vassområda, det viktigaste grunnlaget for den regionale planen og tiltaksprogrammet. Tiltaksanalysane bygger på tilstandsvurdering utført av Fylkesmannen. Datagrunnlaget for desse dokumenta er lagt inn i databasen Vann-Nett. Dei lokale tiltaksanalysane ligg på nettsida Sogn og Fjordane vassregionutval slutta seg i møte til at framlegget til Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion og tilhøyrande tiltaksprogram , vert send til fylkesutvala, med innstilling om å legge utkast til plan ut på høyring. Framlegg til endringar som ikkje vart realitetsvurdert er gitt ei omtale under fylkesrådmannen si vurdering og i eige vedlegg. Sentrale problemstillingar i planen Sentralt i høyringsproesessen er høyring av miljømål for dei ulike vassførekomstane. Kva for vassførekomstar skal nå standard miljømål om «god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand» og kven som skal få unntak anten i form av utsatt frist til å nå miljømålet eller å få eit lågare miljømål. Strengare miljømål kan og settast for t.d. verneområde, drikkevasskjelder, nasjonale laksevassdrag etc. Nærare 60 % av alle vassførekomstar er satt i risiko for ikkje å nå miljømålet. Om lag 2000 vassførekostar er vurdert. For vassførekomstar som ikkje har god nok miljøtilstand, må tiltak gjennomførast for å rette opp miljøtilstandane i utgangspunktet innan Mangelfullt kunnskapsgrunnlag gjer at det er behov for å hente inn meir kunnskap før ein tek avgjerd om tiltak. I praksis vert tiltak for vassførekomstar med manglande kunnskapsgrunnlag, utsett til neste planperiode. Det er sektorstyresmaktar som er ansvarleg for legge premissar for miljømål og leggje fram tiltak for å nå miljømålet. Arbeidet med å vurdere kostnader og nytte ved ulike tiltak er i mange tilfelle kome kort. Vassregionmynda oppmodar ansvarlege partar til å utarbeide grunnlaget betre. Det vil ofte vere behov for å greie ut tiltaket nærmare før dei gjennomfører tiltaket. Kva for tiltak som skal gjennomførast for å nå miljømålet kan endrast undervegs i planperioden. Vassregionmynda må få melding om endringar i planperioden. Det viktige er at miljømåla vert nådde. Andre opplysningar Fiskeridirektoratet og Aurland kommune kom med endringsforslag i møtet i vassregionutvalet på utkast til høyringsframlegg. Deira framlegg til endringar går fram av vedlegga til referatet frå vassregionutvalet Ingen av innspela vart realitetshandsama i vassregionutvalet. Regional plan for vassforvaltning er utarbeida etter rettleiar for arbeidet Veileder 01:2013 regional vannforvaltningsplan etter vassforskrifta og plan- og bygningslova. Tiltaksprogrammet er utarbeid etter ein Mal for regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften (datert ). 3. Vurderingar og konsekvensar Økonomi- og budsjettkonsekvensar Planen med tilhøyrande tiltaksprogram skal gjennomførast av ansvarleg sektorstyresmakt (statlege etatar, kommunar og fylkeskommunar). Årleg vedteke handlingsprogram vil kople saman tiltak og økonomi. Rettslege konsekvensar

5 Side 5 av 9 Dersom retningslinjene i den regionale planen ikkje vert fylgt gir dette grunnlag for å fremme motsegn etter plan- og bygningslova. Plankonsekvensar Godkjente regionale forvaltningsplaner skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i vassregionen jf. plan- og bygningslova 8-2. Planen er sektorovergripande og skal bidra til å styre og samordne vassforvalting og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommunar, regionale organ og statlege etatar er gjennom planen forplikta til å leggje miljømåla til grunn for planlegging og verksemd. Sektorstyresmaktar vil gjennom si sakshandsaming avklare og vurdere fordeler og ulemper ved dei enkelte tiltak før endeleg avgjerd om å gjennomføre tiltak vert tekne. Ev. endring av tiltak skal meldast til fylkeskommunen. Klima- og miljøkonsekvensar Oppfølging av planen vil føre til eit betre vassmiljø og ei betre heilskapleg forvaltning. Erfaring med planarbeidet Arbeidet er ei komplisert og ny form for plansamarbeid. Planane går på tvers av dei fleste forvaltningsnivå og geografiske inndelingar. Målet er å få til ein meir heilskapleg forvaltning av vassmiljøet. Dette har stilt store krav til planprosessen og planutarbeidinga. Alle aktørar har vore avhengige av kvarandre for å kunne utarbeide planen. Vassforskrifta legg opp til at kvar sektor skal bringe inn kunnskap om vassførekomstane og skissere aktuelle tiltak innanfor sine ansvarsområde. Fylkesmennene har hatt hovudansvaret for den samla miljøfaglege vurderinga. Fylkeskommunen har hatt rolla som plan- og prosessleiar. Grunnlaget for planen er utarbeida i vassområda gjennom arbeidet med tiltaksanalysane. Kommunar og andre har gjennom dette fått ei lokal tilnærming av planarbeidet. Planarbeidet er avhengig av at alle aktørar leverer inn sine bidrag innafor gitte tidsfristar. Mange aktørar har levert sine bidrag til dels lenge etter fristar som har vore satt, noko som har ført til seinkingar i planarbeidet. Mangelfulle kostnadsoverslag og nyttevurderingar gjer det vanskeleg å vurdere kost-nytte av ein del tiltak. Vurdering av innspel i vassregionutvalet Framlegga under frå Fiskeridirektoratet og Aurland kommune vart ikkje realitetsvurdert under møtet i vassregionutvalet Saka vart sendt vidare til fylkesutvalet. Sidetal i avsnitta under viser til dokumenta Utkast til Regional plan for vassforvaltning og Utkast til Tiltaksprogram lagt fram for Sogn og Fjordane vassregionutval Innspel frå Fiskeridirektoratet v/paul Helgesen Fiskeridirektoratet har gjort framlegg om å endre punktet i Utkast til tiltaksprogram frå - Akvakultur (gjeld uklar metodikk og tiltak mot rømt oppdrettsfisk og lakselus) over til: Akvakultur få avklart risikovurdering og påverknad frå rømt oppdrettsfisk (og lakselus) i elvar og vassdrag (jf. nasjonal prosess omkring desse utfordringane). Vurdering: I tiltaksprogrammet skal eit kort samandrag av dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål vere med. Oppsummeringa i det aktuelle avsnittet er overskriftene i samandraget til dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål. I punktet om akvakultur er innhaldet i parentes/ etter bindestrek ei presisering av kva problematikken gjeld. For å balansere denne teksten med dei andre punkta i avsnittet rår fylkesrådmannen til å endre punktet til: - - Akvakultur (gjeld lakselus og rømt oppdrettsfisk). Denne teksten er no lagt inn i planframlegget. Innspel frå Aurland kommune v/noralv Distad Innspela frå Aurland kommune er nummerert og fylkesrådmannen har vurdert dei einskilde punkta etter kvart. 1. Utkast til forvaltningsplan : Kap Prioriteringar i vassregionen, vert føreslege endra, ved at fyrste avsnitt side 8 med tabell om vassdragsregulering går ut og nytt framlegg vert då: Kap 2 Vassdrag regulert til vasskraft (overskrift). Vassdragsreguleringar påverkar svært mange vassdrag i stor grad. Vasskraftproduksjon er samfunnsnyttig samtidig som den gir miljømessige utfordringar. Vassregionen har mange regulerte vassdrag. For fleire utbyggingar kan det vere aktuelt å justere vilkåra, mellom anna manøvreringsreglementa. Dette skjer gjennom revisjon av vilkår etter vassdragsreguleringslova.

6 Side 6 av 9 Vurdering frå Fylkesrådmannen Målet for kapittelet om «Prioriteringar i vassregionen prioriterte tiltaksgrupper i første planfase» er å tydeleg å få fram kva som krevst av nasjonale og regionale tiltak for å nå miljømåla fastsatt i planperioden. Kapitlet gir ei oversikt over dei viktigaste hovudtypar av nasjonale, regionale og lokale tiltak som bør gjennomførast for å nå miljømåla set for vassførekomstane. Vassdragsreguleringar er ei tung problemstilling i regionen. Gjennom høyringsperioden vonar vi det kjem inn gode innspel som kan betre forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Forvaltningsplanen er retningsgjevande, også for sentrale styresmaktar. Dersom nasjonale styresmaktar er ueinige i verkemidlane regionen rår til for å nå miljømåla i vassførekomstane, bør dei synleggjere dette i høyringsuttalene. Teksten i avsnittet Aurland kommune har gjort framlegg om å slette er tilpassa tabellen som står under. Dersom tabellen skal gå ut i høyringsdokumentet, er det behov for å slette setning nr. 3 til 5; Det er trong for å bruke eksisterande regelverk meir aktivt og legge til rette lovverket betre. Det er og trong for å samkjøre vassforskrifta med vassresurslova. Sogn og Fjordane vassregion prioriterer: Å ta ut tabellen over for regulerte vassdrag slik Aurland kommune tilrår, gjer at avsnittet om regulerte vassdrag skil seg ut ved å ikkje tilrå konkrete tiltak. Under følgjer ei grunngjeving for kvart punkt i tabellen som omhandlar vassdrag regulert til vasskraftformål. Punkta under viser punkta i tabellen Aurland kommune ønskjer å slette med Kommentar frå fylkesrådmannen. A. Leggje til rette lovverket slik at standard miljøvilkår kan innførast for alle vasskraftverk før dei kan reviderast. Kommentar: Lovverket er ikkje utforma slik at standard miljøvilkår kan innførast før vassdrag vert kalla inn til revisjon. Desse vilkåra vert no gitt alle konsesjonar som vert kalla inn til revisjon. Ei innføring av standard miljøvilkår før dei ev. vert kalla inn til revidering gjer at miljømål i regulerte vassdrag kan bli nådd raskare. Ei lovendring vil og føre til ei forenkling av byråkratiet. For nærmare omtale av «standard vilkår», sjå punkt 8 i tabellen over. B. Ta i bruk 28 og 66 i Vassressursloven. Paragrafane gir heimel til innkalling av kraftverk til konsesjonshandsaming, når det lokalt og regionalt blir foreslått tiltak som er i konflikt med gjeldande konsesjon. Kommentar: 28 og 66 har vore sovande paragrafar i vassressurslova som bør takast meir aktivt i bruk for å nå miljømåla i forvaltningsplanen. I brev frå KLD og OED er det presisert at innkalling og omgjering etter desse paragrafane berre kan gjerast i «særlege tilfelle». Det er vidare presisert at miljømål etter vassforskrifta kan kvalifisere som «særlege tilfelle». C. Innkalling til konsesjonshandsaming etter 66 av kraftverk utan konsesjon. Kommentar: Innkalling av eldre konsesjonsfrie vasskraftutbyggingar til konsesjonshandsaming ved bruk av 66, kan gje redusert produksjon. I brev frå KLD og OED av er det presisert at vassregionane skal vurdere miljøforbetringar i vassdrag med konsesjonsfrie anlegg basert på kost-nytte av ev. tiltak. Kraftverk av eldre dato har ikkje konsesjon. Dei har heller ikkje fått fastsett miljøvilkår. Lovverket gir ein moglegheit til å kalle kraftverka utan konsesjon inn, slik at dei kan få konsesjon med gitte vilkår. Dette har fram til i dag vore lite nytta. D. Ta opp reviderbare konsesjonar til handsaming når dei vert meldt inn, ikkje berre etter ei nasjonal prioritert liste. Kommentar: I rapporten «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022» er det gitt ein nasjonal gjennomgang og forslag til kva for vassdrag som bør prioriterast ved revisjon. Hovudmålet har vore å gje ei samfunnsmessige avveging av gevinstane av moglege forbetringar i vassdraga. Punktet er ei påpeiking om at også vassdrag som ikkje er kome med i den prioriterte lista må bli vurdert for revisjon dersom kostnadseffektive tiltak og miljømål i forvaltningsplanen skulle tilsei dette.

7 Side 7 av 9 E. Utgreiing av miljøtiltak inkludert miljøbasert vassføring i regulerte vassdrag. Vektleggje kost-nytte perspektivet. Kommentar: Det er behov for å greie ut ulike tiltak i regulerte vassdrag både før (i høyringsperioden) og i planperioden. Det er sektorstyresmaktar sitt ansvar å gjere dette. Kost-nytte perspektivet av tiltaka ved avveging av ulike samfunnsinteresser (t.d. energitap versus nytte av miljøtiltaket) skal leggjast til grunn. F. Harmonisering av vassforskrifta og vassressurslova, vassdragsreguleringslova. Kommentar: Fleire har peika på eit gap mellom ulike lovverk (lov og forskrifter), m.a. peikar vassforskrifta på at miljømål og tiltak skal reviderast kvart 6. år. Vassdragskonsesjonar kan kallast inn til vilkårsrevisjon kvart 30. år (/ 50 år). ESA har bede norske styresmaktar om m.a. å klargjere dette tilhøve. På regionalt nivå er det behov for ei betre klårgjering og ev. ei harmonisering av regelverk slik at vilkåra i ulike regelverk ikkje står mot kvarande. 2. Utkast til forvaltningsplan: Framlegg om å endre presisering i underpunkt om Nasjonalt prioriterte vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022 (s. 10). Framlegget er å endre regional prioritering for Aurlandsvassdraget (Rev ID 502), frå 1.1 til 2.1. Nasjonal prioritering er 1.1. Aurland kommune har ikkje grunngjeve kvifor dei ynskjer å endre prioriteringa. Den nasjonale prioriteringa av vassdragskonsesjonar har ikkje vore på høyring. Fylkesrådmannen ynskjer å sende innstillinga ut på høyring. Den regionale prioriteringa er satt opp i samsvar med den nasjonale prioriteringa. Etter høyringsperioden vonar vi at saka/dei ulike vassdraga vert betre opplyst. Det er trong for eit betre grunnlag før vassregionen tek endeleg stilling til kva for vassdrag som treng auka vassføring i ei kortare eller lengre tid på året for å nå miljømåla. 3. Utkast til forvaltningsplan: Framlegg om at punktet om «Effektkøyring» (s. 41) i forvaltningsplanen må gå ut. Ut ifrå det munnlege framstillinga under møtet i vassregionutvalet, forstår vi merknaden dit hen at dei meiner avsnittet må slettast eller skrivast om. Kapittel 2. 3 er eit samandrag av Trendanalysen for vassregionen. Omtalen av effektkjøring på s. 41 er lik teksten i Trendanalysen. Trendanalysen er forankra i vassregionutvalet der m.a. Aurland kommune sit. Trendanalysen er lagt med som vedlegg til dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål. Fylkesrådmannen ser at teksten kunne bli oppfatta som uklar og har endra teksten i forvaltningsplanen på dette punktet, i samråd med NVE. 4. Utkast til forvaltningsplan: Framlegg om å stryke 3 avsnitt om konkretisering av miljømål for SMVF, side 124. Hovudformålet for forvaltningsplanen er å sende miljømåla for vassførekomstane ut på høyring. I vedlegg 1 i forvaltningsplanen er alle miljømiljø for alle svært modifiserte vassførekomstar (SMVF) spesifisert. Punkta som Aurland kommune ønskjer å slette er oppsummering av miljømåla i vedlegg 1. Mange miljømål for svært modifiserte vassførekomstar er føreslege i tiltaksanalysane for vassområda. I rettleiingsmateriale for arbeidet er det presisert at eigne miljømål skal utarbeidast for alle vassførekomstar som får statusen som SMVF (svært modifiserte vassdrag). Planarbeidet er gjennomført i samsvar med dette, og fylkesrådmannen meiner det er eit drastisk framlegg å slette alle miljømåla for SMVF. Fylkesrådmannen meiner at framlegga til miljømål bør ligge til grunn for høyringa. 5. Utkast til tiltaksprogram: Framlegg om endringar i Kap Hydrologiske endringar, side 50, om tiltak i vassdrag regulert til vasskraft. Framlegget er at det i fyrste avsnitt andre setning vert presisert følgjande:

8 Side 8 av 9 Det vert føreset at tiltak knytt til dei ulike vassdragsreguleringane skal vurderast ut frå fullstendige kostnads- og nyttevurderingar der samfunnsnytten skal vegast opp mot kostnaden med tiltaket. Det er sektorstyresmaktene sitt ansvar å greie ut tiltak slik at miljømålet for vassførekomsten vert nådd. For alle typar tiltak (både i og utafor regulerte vassdrag) gjeld at dei mest kostnadseffektive tiltaka skal veljast. Kostnader for alle tiltak i svært modifiserte vassførekomstar skal vegast opp mot samfunnsnytte og miljøeffekt. Dette står m.a. omtalt på side 11 og i tiltaksprogrammet og i punkt. 4.3 i forvaltningsplanen. Arbeidet med vurdering av kostnadar og konkretisering av tiltak har i mange tilfelle kome kort. Sektorstyresmaktar er oppmoda om å konkretisere dette nærmare i høyringsdokumenta. Fylkeskommunen meiner at punktet fremma av Aurland kommune er tilstrekkeleg belyst i andre deler av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. 6. Utkast til tiltaksprogram: Framlegg om å stryke frå og med 3. setning avsnitt 3, side 51, Det er ein fordel om ei slik innføring----.» I tillegg er det framlegg om at heile 4 avsnitt bør gå ut. Sjå vurdering om «standard naturforvaltningsvilkår» i punkt 8. Formuleringane Aurland kommune ønskjer å slette heng saman med trong for nye verkemidlar i kap. 6.3, s. 66. Avsnitt 4 er opplysing om fakta om eldre konsesjonar. Avsnittet er no nærare presisert/ oppdatert etter innspel under møtet i vassregionutvalet frå prosjektleiaren i Ytre Sogn vassområde. Vurderinga er at formuleringane i 3. og 4. avsnitt på s. 51 bør stå. Formuleringa i 3. avsnitt er gitt som bakgrunn til kap Fylkesrådmannen har endra teksten i høyringsdokumentet til: Dersom lov/ forskrift vert endra, vil ei slik innføring kunne gjerast utan at det krevst handsaming og enkeltvedtak for kvar enkelt revisjon. 7. Utkast til tiltaksprogram: I punktet om Nasjonale prioriteringar (s. 52) er det framlegg om at Aurlandsvassdraget får endra prioritet frå 1.1 til 2.1 (jf. framlegg pkt. 2). Fylkesrådmannen ønskjer ikkje å gjere framlegg til endringar i nasjonale prioriteringar før det ligg føre eit betre grunnlag for endringane. Framlegg til endingar bør grunngjevast i høyringsuttaler. I denne spesifikke tabellen var det ikkje sett inn regional prioritering for nokre av vassdraga. Fylkesrådmannen har difor tatt bort kolonna i høyringsframlegget, og vil kome tilbake med ei eiga drøfting om den regionale prioriteringa i høyringsperioden. 8. Utkast til tiltaksprogram: I kapitlet om Trong for nye verkemiddel, kap. 6.3, er det framlegg om å stryke avsnittet som er utheva og startar med: Vassregion Sogn og Fjordane foreslår: at standardvilkår bør innførast i alle konsesjonar. Dette bør gjerast ved lov/forskriftsendring.. Gjeldande konsesjonsvilkår frå før 1973 har i liten grad heimlar for å påleggje konsesjonæren kompenserande tiltak for skader på naturmiljøet. Nyare konsesjonar har ei rad standardvilkår som gir heimel for å kunne påleggje miljøundersøkingar, fiskeutsettingar m. v. Mange av dei skader og ulemper som kjem fram i revisjonssaker vil kunne handterast av slike standardvilkår. Innføringa av standard vilkår i regulerte vassdrag vil innebere ei modernisering eller ajourføring av konsesjonsvilkåra. I tillegg vil det vere ei vesentleg enklare sakshandsaming. Ved alle framtidige revisjonar vil dei til ei kvar tid gjeldande standardvilkåra bli innført. Desse vil gje relevante fagetatar fullmakt til å fastsette avbøtande tiltak. Dette er tiltak som m.a.: NVE: erosjonssikring, terskelbygging, biotopjustering, Miljødirektoratet/Fylkesmannen: naturfaglege undersøkingar, NVE/Riksantikvaren; bidrag til kulturminnevern i vassdraget. Også slike tiltak skal vurderast nøye med omsyn til kostnad og nytte. Pålegga må skje innafor dei føresetnader og råmer som ligg i sjølve konsesjonen.

9 Side 9 av 9 Fylkesrådmannen si vurdering er at innføring av standardvilkår i alle regulerte vassdrag før dei ev. vert kalla inn til vilkårsrevisjon, vil føre til raskare tiltak og eit betre vassmiljø med mindre byråkrati (/enklare og raskare sakshandsaming). Fylkesrådmannen meiner at formuleringane i 3. og 4. avsnitt bør stå, men med justering av ei setning av avsnitt 3. Denne justeringa er gjort i høyringsframlegget. Fylkesrådmannen legg vekt på at framlegget om å innføre standard konsesjonsvilkår og er fremja i utkast til forvaltningsplan for alle vassregionane i landet, med unntak av Troms. 4. Konklusjon Fylkesrådmannen rår til at Vassregionutvalet sitt framlegg til Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion og tilhøyrande tiltaksprogram, vert lagt ut på høyring i perioden Fylkesrådmannen meiner Regional plan for Sogn og Fjordane følgjer opp vassforskrifta og at arbeidet er gjennomført i samsvar med i planprogrammet og byggjer på eksisterande kunnskapsgrunnlag. Fylkesrådmannen meiner det er viktig at sektorstyresmakter kjem tidleg på banen med sine høyringsuttalar for å få ein god prosess før planen skal til endeleg handsaming. Fylkesrådmannen meiner og det er viktig at det i høyringsperioden vert jobba meir med kostnadar og kost/nytte vurderingar. Fylkesrådmannen legg til grunn at dei andre fylkeskommunane i vassregionen (Hordaland, Buskerud, Oppland og Møre- og Romsdal) legg planen ut på høyring i same periode. Innspela frå Fiskeridirektoratet og Aurland kommune vert ikkje teke til følgje, ut over dei punkta som alt er justert og innarbeida i plandokumentet. Fylkesrådmannen meiner at det er viktig at innspela frå Aurland kommune kjem på høyring og rår til at dei vert lagt ved høyringsdokumenta.