«Et svar på nesten alt» om elevers bruk av Wikipedia som faglig kilde i videregående skole

Transkript

1 FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL «Et svar på nesten alt» om elevers bruk av Wikipedia som faglig kilde i videregående skole Tidligere har skoleelevers tilgang til ulike kilder vært relativt begrenset, da kildevalget har vært avhengig av hvilke tekster som var fysisk tilgjengelig til enhver tid. Tilstanden på skolebiblioteket, hvor omfattende bokhylla hjemme var, og ikke minst hvilken lærebok som ble brukt på skolen, var det som langt på vei avgjorde hvilke kilder elevene kunne ta i bruk. I dagens digitaliserte skole har elevene tilgang til en uendelig mengde informasjon og potensielle kilder via Internett og dette er en tilgang de skal og vil benytte seg av. Hvordan elever bruker internett i en skolesammenheng, er et helt sentralt didaktisk spørsmål. Dette er også et omfattende spørsmål, så denne artikkelen tar utgangspunkt i Wikipedia. MARTE BLIKSTAD-BALAS I denne artikkelen presenteres en studie av hvordan et utvalg norske elever forholder seg til det nettbaserte leksikonet Wikipedia i skolesammenheng. Det empiriske materialet som ligger til grunn for artikkelen, er fra en digital spørreundersøkelse gjennomført på åtte skoler i Oslo og Akershus. Til sammen har 168 elever i sitt siste år på studieforberedende utdanningsprogram deltatt. Disse elevene har alle tilgang til pc og Internett på skolen. Elevene har besvart spørsmål både om hvordan de selv bruker Wikipedia til skolearbeid, og hva de selv anser som de største fordelene og ulempene ved leksikonet i en slik kontekst. I motsetning til mye av det som skrives om Wikipedia, er ikke denne artikkelen et forsøk på hverken å legitimere eller sverte Wikipedias stilling i skolen. Snarere er den et forsøk på å gi noen systematiske innblikk i hvordan et utvalg elever selv definerer og forholder seg til det som er et av verdens mest populære nettsteder og som dermed angår alle norsklærere. Jeg vil starte med å rette oppmerksomhet mot det vi vet om bruk av Wikipedia i skolen. Deretter presenterer jeg de mest sentrale funnene fra min egen undersøkelse. Disse resultatene vil så brukes som et utgangspunkt for å diskutere didaktiske implikasjoner for skolen. Det er flere grunner til at diskusjonene som tas opp i artikkelen, er spesielt relevante for norsklærere. Ikke bare er det å orientere seg i både tradisjonelle og elektroniske tekster fremhevet i flere kompetansemål på ulike trinn, det blir også beskrevet eksplisitt i formålet med faget. I tillegg blir elevenes bruk av kilder vurdert på både muntlig og skriftlig avgangseksamen i norsk. HVA VET VI OM WIKIPEDIA I SKOLEN? Wikipedia er til enhver tid en av verdens mest besøkte nettsider. Innenfor kategorien av websider som omfatter referanse- og utdanningsinnhold, er Wikipedia ikke bare det klart foretrukne nettstedet, det har omtrent seks ganger så mye trafikk som det nest mest populære nettstedet (Raine og Tancer 2007). Wikipedias popularitet er dessuten stadig økende (Zickuhr og Raine 2011). I en amerikansk studie fra 2009 fant Sook Lim at en tredjedel av studentene i høyere utdanning bruker Wikipedia til akademiske formål. Alison Head og Michael Eisenbergs (2010) studie antyder at student er 34 Norsklæreren 1 I 13

2 i høyere utdanning som ikke benytter seg av Wikipedia, faktisk er i et klart mindretall. I den omfattende britiske undersøkelsen UK Children Go Online Survey oppga 60 prosent av elevene mellom 9 og 19 år at de foretrekker å bruke Internett fremfor skoleboken i det aktuelle faget når de leter etter konkret informasjon til lekser (Livingstone og Bober 2004). Når en elev velger å bruke Internett for å søke etter informasjon uten å ha en klar idé om hvilket nettsted som skal benyttes, er sannsynligheten for å ende opp på Wikipedia svært høy. Dette henger sammen med at mye brukte søkemotorer som for eksempel Google bidrar direkte til Wikipedias popularitet ved å plassere nettstedet høyt oppe gjerne øverst på listen over relevante søkeresultater. Forskning på ungdommers nettadferd antyder at mange elever benytter seg av ett søkeord, og at deres påfølgende handlinger er en direkte konsekvens av det søkemotoren måtte finne på å gi dem (Shenton og Dixon 2004). Det er heller regelen enn unntaket at søkemotorens «svar» er nettopp Wikipedia. Om informasjon på nett vurderes som «god» av eleven selv, eller om mange nøyer seg med det de selv anser som «god nok» informasjon der og da, er et vesentlig spørsmål. Mye tyder på at elever flest er nokså pragmatiske og sier seg fornøyde med «god nok» informasjon. For eksempel viser Miriam Metzger (2007) at nettbrukere ikke vurderer troverdig heten ved kildene sine kontinuerlig. I Lims (2009) nevnte studie var mange studenter villige til å fire på kravene til troverdighet dersom de fikk rask og tilgjengelig informasjon. De antok ikke at de ville få den aller beste informasjonen om et emne ved å ta i bruk Wikipedia, men vurderte informasjonen de fant her, som «god nok». Tilsvarende avdekker den norske Monitor-undersøkelsen fra 2011 følgende paradoks: Den digitale kilden ungdomsskoleelever anser som minst troverdig, Wikipedia, benyttes betydelig mer enn den digitale kilden de stoler mest på, nemlig lærebokforlagets nettsted som faktisk er den kilden de benytter aller minst (Gunstein et al. 2012). Som nevnt innledningsvis vil jeg i denne artikkelen forsøke å avstå fra normative oppfordringer for eller i mot Wikipedia. Uavhengig av hvor korrekt og presist innholdet på Wikipedia måtte være, må det likevel kunne påpekes at i motsetning til for eksempel elevenes lærebøker er ikke innholdet på Wikipedia pedagogisk kvalitetssikret. Mens elevenes lærebøker er skrevet av forfattere som har elevens klassetrinn i mente, med en klar forventning om tidligere gjennomgått skolegang og en ambisjon om å bidra til oppnåelsen av konkrete kompetansemål, har ikke Wikipedia en konkret elev på et konkret sted i sitt utdanningsløp som intendert mottaker. En elev som leser norskboken sin for å jobbe med oppgaver gitt av en norsklærer, kan anta, sannsynligvis med rette, at det hun leser, er både troverdig og relevant. Dersom den samme eleven leser Wikipedia med samme formål, er hun helt avhengig av å vurdere relevansen og troverdighet en på alt som står der. Dette er ingen enkel oppgave. Også mange voksne mangler evnen til å identifisere troverdige nettsteder (Walton og Archer 2004). Sonia Livingstone (2009) påpeker at barn og unge gjerne henviser til visuelle aspekter og muligheten til å være interaktive når de blir bedt om å vurdere et nettsteds troverdighet. Studien til Kaisa Leino (2006) avdekker at finske femtenåringer ser på tilgang til informasjon som den store fordelen med Internett, men at under ti prosent anser upålitelig og irrelevant informasjon som en utfordring. Dette er definitivt en utfordring i skolen, da mange elever ofte befinner seg i en situasjon der de må finne informasjon om et tema de ikke kan så mye om og dermed i realiteten kanskje ikke er fullstendig i stand til å vurdere kritisk. OM SPØRREUNDERSØKELSEN «WIKIPEDIA I SKOLESAMMENHENG» Dataene som presenteres i denne artikkelen, er hentet inn i første halvdel av Åtte skoler fra Oslo og Akershus har gjennomført en digital, anonym spørreundersøkelse blant elever som går sitt siste år på studiespesialiserende utdanningsprogram. Utvalget utgjør ikke et statistisk representativt utvalg av norske elever i videregående skole, fordi sammensetningen av respondentene er et resultat både av strategiske valg (som variert opptakskrav på de ulike skolene og geografisk spredning) og noen mer pragmatiske valg (hvilke skoler som har lyst og mulighet til å gjøre undersøkelsen tilgjengelig for elevene i skoletiden, og hvilke elever som så sier ja). Til tross for at dataene ikke er statistisk representative, er de ulike skolene altså valgt for til sammen å kunne speile den sammensatte elevmassen i Oslo og Akershus. Som forventet når slike undersøkelser gjennomføres i en skolekontekst, er svarprosenten nær hundre prosent på alle skolene. Totalt er det 168 elever som har besvart undersøkelsen. Til tross for noe ujevn kjønnsfordeling i enkelte klasser er det totalt 85 jenter og 83 gutter blant respondentene. Elevene har fått tilgang til undersøkelsen via en av sine faglærere, som har gitt dem en lenke til det digitale spørreskjemaet. Hver skole har fått sin egen lenke, og lenkene ble deaktivert etter at elevene deltok i undersøkelsen. I det digitale nettskjemaet opplyses elevene før de starter om at undersøkelsen er både frivillig og Norsklæreren 1 I 13 35

3 anonym, samt at undersøkelsen handler om elevers bruk av Wikipedia i skolesammenheng. Spørsmålene i undersøkelsen er i utgangspunktet tverrfaglige og ikke knyttet til norskfaget spesielt, men det ene fagspesifikke spørsmålet i undersøkelsen er knyttet til faget norsk. Det er et spørsmål der elevene blir bedt om å vurdere i hvilken grad norsklæreren deres liker at de benytter Wikipedia. Bortsett fra det første spørsmålet der elevene ble bedt om å identifisere seg som gutt eller jente, er alle spørsmålene i undersøkelsen direkte rettet mot elevenes bruk av og holdning er til nettleksikonet Wikipedia. Totalt er det 36 spørsmål i undersøkelsen. De første 33 er av typen «multiple choice», der elevene blir bedt om å gradere påstander på skalaer (om Lickert scales, se for eksempel Crocker og Algina 1986: 79) der de skal angi hvor enige de er i påstander og hvor ofte de gjør ulike aktiviteter. Dette er den samme type skalaer som benyttes for eksempel i PISA-undersøkelsene. På skalaene der elevene skal si seg enige eller uenige i ulike påstander, har jeg valgt å ikke inkludere nøytrale middelverdier som «både enig og uenig» eller «vet ikke». Dette er rett og slett for å få alle til å ta et standpunkt og uttrykke enten enighet eller uenighet (Kulas, Stachowski og Haynes 2008). De to siste spørsmålene er åpne spørsmål, der elevene selv skriver inn svar på hva de anser som de største fordelene og de største ulempene med Wikipedia i skolesammenheng. Åpne spørsmål kan være nyttige både fordi de kan gi uventet informasjon som forskeren ikke hadde forutsett, og fordi de antas å gi en mer detaljert beskrivelse av respondentens holdninger, når respondenten kan bruke sine egne ord (Fowler 2009). At det gjennomgående er snakk om Wikipedia brukt i en skolekontekst, gjøres eksplisitt før spørsmålene starter, og det fremgår også tydelig underveis. 1 Det digitale spørreskjemaet ble dessuten prøvd ut i sin helhet i forkant av selve undersøkelsen av en samarbeidsvillig klasse som kom med konstruktive innspill på hvordan de forsto de ulike spørsmålene, og hva de opplevde som eventuelle uklarheter i ordlyden eller i svaralternativene. vi kan forvente at norskspråklige elever forstår relativt godt. Svarene til elevene fordeler seg på denne måten (figur 1): Figur 1: Hvilket språk har du brukt Wikipedia på? Alle elevene oppgir at de har brukt den norske versjonen av Wikipedia, og alle unntatt én elev har også brukt de engelske sidene. Videre har 39 prosent brukt Wikipedia på spansk, 30 prosent på svensk og 28 prosent på dansk. Både de franske og de tyske sidene oppgis som brukt av 17 prosent, og 9 prosent av elevene oppgir at de har benyttet Wikipedia i kategorien «andre språk». At den engelske versjonen av Wikipedia er så mye besøkt, er ikke spesielt overraskende. De fleste norske elever behersker engelsk relativt godt, samtidig som engelske Wikipedia er den største og mest omfattende versjonen av nettleksikonet. I det åpne spørsmålet der elevene selv kan beskrive fordeler med Wikipedia i skolesammenheng, fremheves nettopp de engelske sidene av flere elever. At den danske og svenske versjonen av leksikonet er såpass mye brukt, er derimot noe overraskende. På spørsmål om hvor ofte elevene har besøkt Wikipedia den siste uken (siste syv dager), fordeler svarene seg slik (figur 2): Figur 2: Hvor ofte har du besøkt Wikipedia den siste uken (siste syv dager)? HVORDAN BRUKER ELEVENE WIKIPEDIA? Ikke overraskende bekrefter alle elevene i undersøkelsen at de har besøkt nettstedet Wikipedia Leksikonet har sider på hele 285 språk, og elevene ble bedt om å krysse av for hvilke språk de har brukt Wikipedia på. I svaralternativene kunne de utover norsk velge mellom engelsk og de vanligste alternativene for fremmedspråk, altså spansk, fransk og tysk. I tillegg kunne elevene krysse av for dansk og svensk, nabospråk Som det fremgår av figuren, er det variasjon i hvor ofte elevene oppgir at de har besøkt Wikipedia de siste syv dagene. Til 36 Norsklæreren 1 I 13

4 sammen 88 prosent av elevene har besøkt siden minst én gang, men elevsvarene er langt fra entydige når det gjelder hvor hyppig de har besøkt siden. Variasjonen i hvor ofte hver elev oppgir å ha brukt Wikipedia den siste uken, ser ikke ut til å være knyttet til forskjeller mellom skolene, men individuelle forskjeller mellom elevene. På alle skolene er det noen elever som bruker Wikipedia relativt mye, mens andre bruker det relativt lite. Et sentralt kjennetegn ved Wikipedia er at hvem som helst i utgangspunktet har mulighet til å være med på å skrive innholdet på sidene. Dersom en leser oppdager feil eller mangler i leksikonet, har en mulighet til enten å endre dette selv eller varsle Wikipedia om mangelen. På spørsmålet om elevene noen gang selv har lagt inn tekst på Wikipedia, fordeler svarene seg slik (figur 3): Figur 3: Har du noen gang lagt inn tekst i Wikipedia? På spørsmål om elevene noen gang har rapportert feil påvirker innholdet på sidene i liten grad. Ikke overraskende brukes Wikipedia til mange formål, og her er det store individuelle forskjeller mellom elevene. De fleste elevene oppgir at de bruker Wikipedia flere ganger i uken eller flere ganger i måneden til å finne informasjon til oppgaver fra læreboken, korte oppgaver fra læreren, innleveringsoppgaver, prosjektarbeid og muntlige fremføringer. Å forberede seg på prøver virker som det eneste formålet elevene ikke bruker Wikipedia like mye til, da 53 prosent svarer at de aldri eller nesten aldri bruker Wikipedia til dette. 85 prosent av elevene sier at de ofte eller nesten alltid skriv er et søkeord i Google og får opp en lenke som tar dem videre til Wikipedia, hvilket ikke er overraskende. Til påstand en «Jeg vurderer om informasjonen jeg finner på Wikipedia, er riktig» sier 77 prosent at de gjør dette ofte eller nesten alltid. Det er også et klart flertall, 74 prosent, som oppgir at de ofte eller nesten alltid sammenligner informasjonen fra Wikipedia med andre kilder for å vurdere om den er til å stole på. Dersom de henter informasjon fra Wikipedia i sin egen tekst, oppgir 71 prosent av elevene at de ofte eller nesten alltid oppgir Wikipedia som kilde. eller mangelfullt innhold til Wikipedia, er fordelingen i svarene slik (figur 4): Figur 4: Har du noen gang rapportert feil eller mangelfullt innhold til Wikipedia? Som det fremgår av dette, er elevene først og fremst konsumenter av Wikipedia, og elevene i denne undersøkelsen HVILKE HOLDNINGER HAR ELEVENE TIL WIKIPEDIA? Elevenes holdninger til Wikipedia blir forsøkt avdekket både gjennom påstander de skal si seg svært enige, enige, uenige eller svært uenige i, og åpne spørsmål der de oppfordres til å nevne det de anser som fordelene og ulempene ved Wikipedia i skolesammenheng. I det følgende skal vi se på de tydeligste tendensene i hvilke holdninger elevene har til å bruke Wikipedia i en skolesetting. Det er sterk konsensus blant elevene om at det er enkelt å finne informasjon på Wikipedia, som vi kan se av den grafiske fremstillingen av resultatene til påstanden «Jeg synes det er enkelt å finne informasjon på Wikipedia» (figur 5). Ingen av elevene er uenige i at dette er enkelt. Dette samsvarer for øvrig med forskning som viser videregåendeelevers holdning til digitale læremidler. Her svarer to tredjedeler av elevene at de anser både Wikipedia og Google som veldig enkle å bruke, mens den resterende tredjedelen finner sidene enkle å bruke (Rye og Rye 2011). Norsklæreren 1 I 13 37

5 Figur 5: Respons på påstanden «Jeg synes det er enkelt å». annen ulempe av mange, nemlig at lærere ofte er negative til Wikipedia, hvilket jeg vil komme tilbake til. Enkelte elever skriver også at det ikke finnes en eneste ulempe ved å bruke Wikipedia i skolesammenheng. Til tross for at elevene er kjent med at Wikipedia kan inneholde informasjon som er feil, og at de avviser at leksikonet er skrevet av eksperter, er elevene svært positive til å bruke Wikipedia til skolearbeid. Dette fremgår av figur 7, som viser hvor enige elevene er i påstanden «Jeg liker å bruke Wikipedia til skolearbeid». Det er også stor oppslutning om påstanden «Informasjonen på Wikipedia kan være feil»: Hele 96 prosent av respondentene er svært enige eller enige (se figur 6). Dette samsvarer godt med at elevene avviser at «Wikipedia er til å stole på fordi det er skrevet av eksperter», som 81 prosent er uenig eller svært uenig i. Figur 6: Respons på påstanden «Informasjonen på Wikipedia kan være feil» At Wikipedia kan inneholde feil, er det som gjentas flest gang er i det åpne spørsmålet om ulemper ved å bruke nettleksikonet i skolesammenheng. Her skriver så å si alle elevene at kilden ansees som lite pålitelig fordi hvem som helst kan redigere den. Potensiell feilinformasjon og medfølgende mangel på troverdighet fremheves altså som den klare ulempen med Wikipedia. Mens mange elever nevner at informasjonen i seg selv kan være feil, er andre inne på at Wikipedia er kjent for å kunne ha feil informasjon. Det virker altså som et vel så stort problem for enkelte av elevene, om ikke større, at Wikipedia har et omdømmeproblem enn at informasjonen faktisk kan være feilaktig. Wikipedias dårlige anseelse nevnes av flere elever som den største ulempen. I tillegg nevnes en Figur 7: Respons på påstanden «Jeg liker å bruke Wikipedia til skolearbeid» Som vi ser, uttrykker til sammen 83 prosent av elevene at de er enige eller svært enige i at de liker å bruke Wikipedia til skolearbeid. De som er uenige eller svært uenige i at de liker dette, utgjør til sammen 17 prosent. At et klart flertall av elevene oppgir at de liker å bruke Wikipedia til skolearbeid, samsvarer med funn fra andre undersøkelser og er derfor lite overraskende. At Wikipedia er lett å bruke, og at du enkelt og raskt finner det du trenger, blir listet opp som de største fordelene ved Wikipedia i skolesammenheng. Dette fremgår av det åpne spørsmålet der elevene selv kan formulere det de anser som fordeler. Ordene som går igjen flest ganger i beskrivelsene, er «lett», «enkelt», «raskt» og «kjapt». Flere elever trekker frem «konkrete fakta» som noe Wikipedia er god på, med eksempler som årstall, biografisk informasjon, konkrete historiske hendelser, «oversikt» og «det store bildet». Et slående fellestrekk i beskrivelsene av fordeler er hvor positive mange elever er til nettleksikonet. Elevenes beskrivelser av fordeler er fulle av honnørord til Wikipedia, blant annet omtales det av en elev som «verdens største og beste informasjonskilde». Mange av elevene hevder at «Wikipedia gir svar på nesten alt», og at «du får vite det du lurer på». En elev oppsummerer fordelene slik: «svar på spørsmål, kun ved et klikk». I tillegg er det fire elever (i samme klasse) som skriver at de blir provosert av hele undersøkelsen, fordi de 38 Norsklæreren 1 I 13

6 mener enkelte av spørsmålene er kritiske til Wikipedia, 2 noe disse elevene mener er uberettiget. At enkelte elever lar seg provosere av å få spørsmål som går direkte på Wikipedias troverdighet, avdekker om ikke annet et stort engasjement for nettstedet. WIKIPEDIA SAMMENLIGNET MED SKOLEBØKER En påstand elevene blir bedt om å vurdere, er at Wikipedia er like troverdig som skolebøker. Dette er en påstand 10 prosent av elevene er svært enig eller enige i, mens de resterende 90 prosentene er uenige eller svært uenige. På det åpne spørsmål et om fordeler ved Wikipedia i skolen er det mange elever som selv velger å sammenligne Wikipedia med skolebøkene sine, alltid i Wikipedias favør. Mens noen av svarene vektlegger at Wikipedia er enklere i sin saksfremstilling enn bøkene, peker andre svar på det motsatte. Elevene som mener Wikipedia er enklere i innholdet, skriver for eksempel at Wikipedia er «lett ere å forstå enn lengre tekster i lærebøkene», «betydelig mer rett på sak enn i læreboken», «Wikipedia gir et klarere svar på hva noe er, mens bøkene og andre artikler bruker lengere tid på å komme til et klart svar», eller «På Wikipedia får man opp definisjonene på saken man har søkt på. I lærebøkene går de ofte rundt i ring og man må lese hele teksten for å skjønne». Elevene som mener at Wikipedia er mer omfattende enn bøkene, skriver for eksempel at tekstene på Wikipedia er «dypere» samt «mer detaljerte» og at Wikipedia i motsetning til lærebøkene ikke forsøker å «forenkle ting». Felles for sammenligningene er at elevene foretrekker Wikipedia fremfor bøkene sine. Denne tvetydigheten i at Wikipedia omtales som både enklere og mer omfattende enn lærebøkene kan ha en relativt enkel forklaring. Å finne et gitt emne på Wikipedia går fort siden informasjonen er søkbar og det er enkelt å finne ut hvorvidt Wikipedia inneholder informasjon om det du søker. Samtidig har du alltid muligheten til å fordype deg i temaet du leser om dersom du vil. Hvor enkelt eller komplekst Wikipedia blir brukt, er alltid opp til den som søker informasjon. Et eksempel kan illustrere dette. Det tar betydelig mindre tid å skrive «rettskriving 1938» i søkefeltet og trykke «Enter» enn å åpne norskboken, finne rett kapittel, bla seg forbi sidene som skumleses på leting etter rett tekstparti for så å lese den delen der 1938-reformen forhåpentligvis forklares. Samtidig har norskboken et begrenset antall sider, mens Wikipedias mange linker mellom innleggene gjør at du kan lese svært mye informasjon med utgangspunkt i ett gitt tema. Dersom du vil ha detaljert informasjon på Wikipedia, kan du ofte få det. Er det 1938-reformen du er interessert i (eller er nødt til å sette deg inn i, alt ettersom), kan du for eksempel fordype deg i hva «riksmålshold» innebærer, hvilket igjen åpner for lesning om både Moltke Moe, Danmark, samnorsk, Aftenposten og Helene Uri, for å nevne noen av mulighetene. Om du ikke er interessert i all denne tilleggsinformasjonen, kan du la være å trykke på alle mulige ekstra lenker, og på den måten vil du ofte få en relativt enkel versjon av det du har søkt på. Som en elev sier: «om du trenger det kan du lese utdypende om stoffet, eller bare [lese] sammendrag om det er det du trenger». Dersom du vil styre unna det du opplever som unødvendig fyllstoff mens du leser norskboken, er det verre. At du på Wikipedia lett kan «luke ut den informasjonen som er interessant», er noe flere elever fremhever som en klar fordel. Dette ser ut til å være en fordel både for elevene som verdsetter muligheten til å fordype seg i tilleggstemaer, og de som unngår det som best de kan og er ute etter raske svar. Det er heller ikke utenkelig at samme elev benytter seg at både Wikipedias evne til levere raske fakta og Wikipedias muligheter til mer utdypende informasjon, avhengig av hva slags informasjonsbehov eleven har der og da. LÆRERSKEPSIS TIL WIKIPEDIA? Hvordan lærere som skal vurdere elevenes arbeid, forholder seg til elevens kildebruk, vil alltid påvirke hvilke kilder som benyttes. Det er varierende praksis blant lærere når det gjelder hvorvidt Wikipedia innvilges status som troverdig og «godkjent» kilde i skoleoppgaver. I denne studien er ingen norsklærere spurt om hva de synes om Wikipedia, da målet for undersøkelsen er elevens holdninger. Elevene ble imidlertid bedt om å ta stilling til påstanden «Norsklæreren min liker at jeg bruker Wikipedia til skolearbeid». Resultatene fordeler seg slik (figur 8): Figur 8: Respons på påstanden «Norsklæreren min liker at jeg bruker Wikipedia til skoleoppgaver» Norsklæreren 1 I 13 39

7 40 Norsklæreren 1 I 13 Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

8 Det fremgår av figuren at til sammen 73 prosent av elevene sier seg uenige eller svært uenige i at deres norsklærere liker at de bruker Wikipedia i skoleoppgaver. Samtidig oppgir en fjerdedel av elevene at de er enige i at deres norsklærer liker slik bruk av Wikipedia. Et interessant funn her er at det ikke er varierende praksis mellom skoler som ser ut til å føre til spredningen i elevsvarene. Det er altså ikke slik at mange elever på en skole svarer at norsklæreren er positiv til Wikipedia i skoleoppgaver, mens samtlige på en annen skole sier det motsatte, og at dette dermed gir et noe spredt totalbilde. Snarere er det slik at elevene på samme skole, som har samme norsklærer, svarer ulikt på det samme spørsmålet. På alle skolene er det noe variasjon i hvordan elevene forholder seg til denne påstanden, selv om to tredjedeler altså gir svar som antyder at norsklæreren ikke liker at Wikipedia benyttes som kilde. Dette kan tyde på at elevene ikke helt vet hvor norsklæreren står når det gjelder Wikipedia som kilde, eller rett og slett at det varierer avhengig av oppgavetype. Jeg tolker dette dithen at lærerne ofte kan være med på å minske bruken av Wikipedia, både gjennom å mislike at kilden benyttes, og gjennom å aktivt fraråde bruken. En alternativ tolkning er at denne lærerskepsisen til Wikipedia fører til at elevene som faktisk bruker nettleksikonet, ikke alltid oppgir Wikipedia som direkte og synlig kilde. I den åpne oppgaven om ulemper ved å bruke Wikipedia til skolearbeid skriver flere elever at det kan straffe seg å benytte Wikipedia dersom lærerne er svært kritiske til nettsiden. Mange elever nevner at lærere reagerer negativt hvis de ser Wikipedia på kildelista, og enkelte av elevene går langt i å uttrykke at de mangler et bedre alternativ enn Wikipedia: «Læreren synes det er en dårlig kilde fordi det er skrevet av hvem som helst, men da synes jeg de skal komme med en like enkel kilde å forstå som Wikipedia er.» KLIPP-OG-LIM-PRAKSISER? Om du høyreklikker på et parti med markert vanlig tekst på nett, er de to første forslagene du får, «klipp» og «lim». Det er en kjensgjerning at pc og internettilgang gjør det enklere å klippe inn andres informasjon i sin egen tekst. Dette er også grunnen til at mange skoler og høyere utdanningsinstitusjon er har valgt å investere i ulike elektroniske plagieringskontroll er, som filtrerer elevtekstene på jakt etter deler som kan være hentet fra en annen tekst. I min undersøkelse kommer vi inn på hvordan elevene forholder seg til det å kopiere fra andres tekster i flere av spørsmålene. Bare 20 prosent av elevene i denne studien samtykker i påstanden «Det er greit å kopiere informasjon fra Wikipedia i små skoleoppgaver». Det er verdt å merke seg at dette er en påstand der det klart «korrekte» eller «skoleflinke» svaret er nettopp å si seg uenig, så det kan være vanskelig å vite hva det sier om elevenes faktiske praksis at de ikke anser det som greit å kopiere. I det åpne spørsmålet om ulemper ved Wikipedia er det flere elever som kommer inn på at det er «lett å kopiere rett av», og at elever blir mindre selvstendige i eget arbeid av alltid å sjekke Wikipedia. En elev beskriver hvordan Wikipedia er skrevet på en så enkel måte at mange har lett for å skrive direkte av nettstedet, ved at man «finner svaret og klipper og limer litt». En annen elev forklarer denne ulempen ved Wikipedia slik: «mye av det man finner der er veldig konsist og velskrevet, og det kan være svært fristende å kopiere rett av. Dette er en felle man må unngå å falle i». Hvorvidt dette er en felle mange elever unngår å falle i eller ei, er det ikke grunnlag for å si noe om i denne undersøkelsen. Det er likevel interessant at flere elever hevder Wikipedias tilgjengelighet og språklige stil gjør innholdet ekstra fristende som klipp-oglim-materiale i skoleoppgaver. KONKLUDERENDE DIDAKTISKE REFLEKSJONER Mange norsklærere nikker sannsynligvis gjenkjennende til hovedfunnet i denne undersøkelsen, nemlig at elevene er svært positive til Wikipedia og gjerne benytter Wikipedia til skolearbeid. Dette samsvarer med både norsk og internasjonal forskning (Lim 2009, Head og Eisenberg 2010, Rye og Rye 2011). Det digitale leksikonet oppfattes som både enkelt å bruke, lett tilgjengelig og relevant av de fleste elevene. Det virker som at Wikipedia stort sett har den informasjonen elevene selv mener de har behov for. Det elevene anser som den største ulempen, at informasjonen på Wikipedia kan være misvisende eller direkte feil, er en velkjent innvending mot nettstedet. Denne ulempen ser imidlertid ikke ut til å holde elevene unna Wikipedia. Enkelte elever ser ut til å mene at Wikipedias omdømmeproblemer, spesielt blant lærere, er en større ulempe enn muligheten for å bli feilinformert. Denne undersøkelsen antyder altså at selv om elevene er godt kjent med at Wikipedia innebærer en viss mangel på pålitelighet, er det en sjanse de mer enn gjerne tar. Når jeg innledningsvis erklærte at jeg ikke vil være normativ og komme med en klar dom over hvorvidt Wikipedia «er en god nok kilde» for skolen, henger det sammen med en genuin overbevisning om at hver enkelt lærer må kunne avgjøre hva som er de gode kildene til de oppgavene han eller hun har laget til sine elever. Med andre ord vet jeg at det finnes Norsklæreren 1 I 13 41

9 Er det uforståelig at elever er begeistret for Wikipedia? Slett es ikke. Det er langt i fra merkelig at elever liker et nettsted de opplever som enkelt, tilgjengelig og som kan levere både raske svar på «alt de trenger». fantastiske lærere som sier til elevene sine at de kan finne langt bedre kilder enn Wikipedia, og det finnes fantastiske lærere som oppfordrer elevene til å bruke Wikipedia, og som selv bruker det i undervisningen på en briljant måte. Dette ser jeg på som helt uproblematisk. Noe som derimot er problematisk, og som jeg derfor vier stor plass i denne diskusjonsdelen, er kombinasjonen av elevenes svært positive forhold til Wikipedia og deres mangel på gode alternativer. Er det uforståelig at elever er begeistret for Wikipedia? Slett es ikke. Det er langt i fra merkelig at elever liker et nettsted de opplever som enkelt, tilgjengelig og som kan levere både raske svar på «alt de trenger», og som gir muligheter for nærmest uendelig fordypning dersom de vil. Elever i dagens skole opplever Internett som en naturlig og integrert del av skolen (Rye og Rye 2011), de har stor frihet til å velge hvordan de benytter internettilgangen sin (Blikstad-Balas 2012). Wikipedia ser ut til å være den mest sentrale læringsressursen på Internett. Kan elevene velge, velger de ofte Wikipedia. Det går selvfølgelig ikke an, ei heller er det ønskelig, å få elever til å lete seg igjennom uendelige tekstmengder på nett for å finne flest mulige ulike kilder på hvert eneste tema for variasjonens skyld. Tidlige teknologientusiaster som antok at Internett skulle bryte ned skoleveggene, og at elevene fritt skulle velge informasjon fra hele verden, fremstår i dagens etterpåklokskap som noe naive. Det er nemlig ikke slik at elevene benytter seg av mulighetene Internett gir, dersom de «velger» den samme kilden hver eneste gang. Da kan en spørre seg om lærebokens mye kritiserte hegemoni kun har blitt videreført til en annen instans, altså Wikipedia. Det er like lite kildekritikk involvert i å finne alle svar i læreboken som det er i å finne alle svarene på Wikipedia. Altså er målet om å øke elevenes kompetanse i å finne og vurdere kilder lite oppnåelig dersom elevens praksis kun består i automatisk å oppsøke den samme enkeltkilden hver gang, uavhengig av denne kildens kvaliteter. Slik mange elever tidligere alltid gikk til læreboken for å jakte på svar, ser det ut til at mange elever nå alltid går rett på Wikipedia med samme formål. Praksisen med å jakte på korrekte faktasvar er ingen ny praksis, men det er mye som tyder på at det «naturlige» valget av tekst i en slik praksis ikke lenger er læreboken, men Wikipedia. En slik utvikling er paradoksal da et mangfold at tekst er noe Kunnskapsløftet fremhever, både gjennom sine krav til kildekompetanse og sine mange kompetansemål som nevner «ulike tekster» Det er en utfordring dersom elevene oppfatter at Wikipedia har relevant informasjon om det meste, og at alle svarene de trenger, finnes ferdig nedskrevet på Wikipedia. Det antyd er et kunnskapssyn som synes å divergere med sentrale mål for opplæringen i norskfaget, der blant annet eleven som en aktiv bidragsyter med evne til kritisk tenkning fremheves. Under beskrivelsene av formål med faget kan vi i K06 lese at det er ment å «hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering». Wikipedia er og blir et leksikon, og det kan maksimalt inneholde den informasjonen en kan forvente å finne i et omfattende digitalt leksikon. Det er fakta i massevis, men hvordan du skal bruke disse faktaene, kan ikke Wikipedia hjelpe deg med. Dersom Wikipedia virkelig har svaret på alle skoleoppgavene elevene møter, er det god grunn til å vurdere hva slags oppgaver som blir gitt, og hvilke formål disse skal ha. Det kan tenkes at mange oppgaver som kun krever Wikipedia-bruk, er like kunnskapsreproduserende oppgaver som de typiske «oppsummeringsoppgavene» en finner i de fleste lærebøker. At dette leksikonet er digitalt og lett tilgjengelig, ser ut til å være hovedårsaken til at det blir brukt langt mer enn noe fysisk leksikon har blitt brukt i skolen tidligere. Er det noe som gjør at vi i dagens skole har et større behov for leksikon enn før? Dersom dette er et vanskelig spørsmål å svare et klart «JA!» på, er det god grunn til å vurdere hvor 42 Norsklæreren 1 I 13

10 stor plass Wikipedia og andre leksikon bør få i klasserommet. Flere elever i denne undersøkelsen fremhever at Wikipedia er det naturlige valget blant internettkilder til skoleoppgaver. Det i seg selv gjør det viktig å snakke med elevene om hva Wikipedia er og hvordan leksikonet fungerer. At innholdet ikke er redaksjonelt kvalitetssikret, er noe de aller fleste ser ut til å vite. Men vet alle elever at det er automatikk i at Wikipedia kommer høyt på Googles søkeresultat, og at dette ikke nødvendigvis er en relevant kvalitetsvurdering fra Google sin side? Siden kompetanse til å vurdere kilders troverdighet er stadig mer essensielt, virker det som et steg i feil retning å gå tilbake til tiden da læreren, skolebiblioteket og foreldrenes bokhylle definerte hvilke kilder en elev kunne benytte. At læreren skal dele ut kvalitetssikrede digitale kilder til alle tenkelige temaer, virker både urealistisk og lite hensiktsmessig. Å finne frem til relevante og gode kilder er en ferdighet det er ønskelig at elevene skal erverve seg gjennom skolegangen, og som de derfor må få anledning til å utvikle. Samtidig er det uheldig om elevene nøyer seg med å sette likhetstegn mellom internettkilde og Wikipedia, i mangelen på bedre alternativer. Denne mangelen på bedre alternativer kan løses på ulike måter, men alle vil måtte innebære at elevene må forholde seg til andre kilder enn bare Wikipedia. Flere elever forholder seg allerede til et slikt krav, fordi de har en eller flere lærere som ikke er begeistret for Wikipedia som kilde. Dette virker imidlertid ikke som noe elevene har reell forståelse for, snarere uttrykker flere elever i min undersøkelse at de opplever lærerens negativitet til Wikipedia som svært frustrerende. At lærere fraråder Wikipedia, vil ikke i seg selv gi eleven noe bedre alternativ, det tvinger i beste fall elevene til å finne andre kilder. I verste fall vil det kunne innebære at elevene bruker Wikipedia uten å synliggjøre kildebruken sin. Mange elever i min studie fremstår som mer opptatt av hva de finner, enn av hva de trenger. Kanskje er det nettopp her det ligger en stor didaktisk mulighet, fordi vi som lærere kan være med på å endre fokuset fra hva som finnes av informasjon, til hvilket informasjonsbehov vi står overfor i hver enkelt situasjon. Jeg tror det vil være en fordel om elever kan få erfaring med å vurdere selv hva de tror de trenger av informasjon, og hvem som sannsynligvis er en god formidler av denne, før de sjekker hva Google anbefaler, og jakter på raske svar. At kildenes troverdighet også bidrar til elevens troverdighet som tekstforfatter, kan gjerne understrekes igjen og igjen. Dersom vi ønsker kildekritiske elever som tilpasser søkene sine etter formål og behov, er vi nemlig helt avhengige av at hverken læreboken eller Wikipedia anses som ubetinget troverdige kilder. Referanser Blikstad-Balas, M Digital Literacy in Upper Secondary School What Do Students Use Their Laptops for During Teacher Instruction? Nordic Journal of Digital Literacy, 2. Crocker, L. og Algina, J Introduction to classical and modern test theory. Fort Worth, Tex.: Holt, Rinehart, and Winston. Fowler, F.J Survey research methods. 4th ed. Los Angeles: Sage. Gunstein, E. et al Monitor Skolens digitale tilstand. Oslo. Senter for IKT i utdanningen. Head, A. og Eisenberg, M How todays college students use Wikipedia for course-related research. First Monday 15(3). Kulas, J.T., Stachowski, A.A, og Haynes, B.A Middle Response Functioning in Likert-responses to Personality Items. Journal of Business and Phsychology, 22, Kunnskapsdepartementet Kunnskapsløftet. Hentet fra Lareplaner/ Leino, K Reading the Web Students Perceptions about the Internet. Scandinavian Journal of Educational Research, 50 (5), Lim, S How and why do college students use Wikipedia? Journal of the American Society for Information Science and Technology 60 (11), Livingstone, S. og Bober, M Taking up opportunities? Children s uses of the internet for education, communication and participation. E-Learning, 1 (3), Livingstone, S.M Children and the internet: great expectations, challenging realities. Cambridge: Polity. Metzger, M.J Making sense of credibility on the Web: Models for evaluating online information and recommendations for future research. Journal of the American Society for Information Science and Technology, 58 (13), Raine, L. og Tancer, B Wikipedia users. Washington, DC: Pew Internet & American Life Project. Hentet fra Wikipedia-users.aspx Rye, S.A. og Rye, J.F Ungdom, Internett og samfunnsengasjement. Tidsskrift for ungdomsforskning, 2, Shenton, A.K. og Dixon, P Issues arising from youngsters informationseeking behavior. Library & Information Science Research, 26 (2), Walton, M. og Archer, A The Web and information literacy: scaffolding the use of web sources in a project-based curriculum. British Journal of Educational Technology, 35 (2), Zickuhr, K. og Raine, L Wikipedia, past and present. Pew Research Center s Internet & American Life Project. Hentet fra Reports/2011/PIP_Wikipedia Undersøkelsen er utformet i tråd med klassiske anbefalinger for spørreundersøkelser, der en gjør det en kan for å forsøke å unngå tvetydighet i spørsmålsformuleringene (se for eksempel Crocker og Algina 1986, Fowler 2009). 2 Siden undersøkelsen forsøker å avdekke elevenes holdninger, består undersøkelsen av påstander som er både positive til og negative til Wikipedia, som eleven så sier seg svært enig, enig, uenig eller svært uenig i. Norsklæreren 1 I 13 43