MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Tynset opplæringssenter (Sparebanken Hedmark-bygget) Møtedato: Tid: Kl

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Tynset opplæringssenter (Sparebanken Hedmark-bygget) Møtedato: Tid: Kl Kort orientering om situasjonen for barnehagene. SAKLISTE Saksnr. Tittel 33/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM DEL AV GNR / BNR 44/42 LILLEBEKKMOEN 35/12 DELING AV GRUNNEIENDOM. FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT OG TO ANDRE HYTTETOMTER FRA NESODDEN HYTTEFELT I «STUBSJØTIGEN» 36/12 SØKNAD OM DISP FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK 37/12 KRULLHAUGEN BOLIGOMRÅDE PÅ YSET - PLANAVGRENSNING 38/12 LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP 39/12 ENDRINGER I ROVVILTFORSKRIFTEN - HØRING TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 33

2 Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 33

3 TYNSET KOMMUNE Sak 33/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/243 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 33/12 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken Inger Lise Stubsjøen Martinsen Signe Marit Lium Berit Nordseth Moen Forfall: Merknad: Varamedlemmer: Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 33

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 30/12 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /12 32/12 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM DEL AV GNR/BNR 71/88 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. 71 BNR 64 M.FL. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 33

5 Sak 33/12 30/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /12 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM DEL AV GNR/BNR 71/88 SØKER: MORTEN HAUGEN Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Morten Haugen konsesjon på erverv av del av gnr. 71 bnr. 88 i Tynset, 67 dekar fulldyrka mark og 115 dekar skogsmark på Åsan i Tynset kommune, inklusive tilhørende jakt og utmarksrettigheter, for pris kr Det er et vilkår for konsesjon at arealet legges til og drives sammen med søkerens øvrige landbrukseiendom i Tynset, gnr. 71 bnr. 77 og Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet vil bidra til en styrking av eksisterende gardsbruk i drift, og vil gi en driftsmessig god løsning. Avtalt pris er i tråd med gjeldende retningslinjer for verdsetting av landbrukseiendom. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Morten Haugen konsesjon på erverv av del av gnr. 71 bnr. 88 i Tynset, 67 dekar fulldyrka mark og 115 dekar skogsmark på Åsan i Tynset kommune, inklusive tilhørende jakt og utmarksrettigheter, for pris kr Det er et vilkår for konsesjon at arealet legges til og drives sammen med søkerens øvrige landbrukseiendom i Tynset, gnr. 71 bnr. 77 og Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet vil bidra til en styrking av eksisterende gardsbruk i drift, og vil gi en driftsmessig TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 33

6 Sak 33/12 god løsning. Avtalt pris er i tråd med gjeldende retningslinjer for verdsetting av landbrukseiendom. 32/12 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. 71 BNR 64 M.FL. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ola Steen samtykke til deling av driftsenheten Steen, gnr./bnr. 45/3, 45/49-6, 71/49, 71/64, 71/66, 71/67, 71/109, 71/174, 71/212, 71/236, 71/312, 71/67 i Tynset. a. Gardsbebyggelsen på inntil 4,0 dekar tomt deles fra og omdisponeres til boligformål. Boligtomta skal gis nytt gnr./bnr., og sikres vegrett på gnr.71 bnr. 64. b. 314 dekar fulldyrka jord og annet areal ved gardstunet deles fra og selges som tillegg til gardsbruk i drift. c. De øvrige skog- og utmarksteigene selges som tillegg til gardsbruk i drift. 2. Eiendommens rettigheter følger landbruksarealene (jord og skog/utmark) ved salget. 3. Det er et vilkår for delingen at salg av de ulike delene gjennomføres innen 1. juni 2012, og til en pris som landbruksmyndighetene kan godkjenne. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes ut fra samfunnsinteresser av stor vekt. Behandling: Forslag fra Stein Tronsmoen, SP: Saken utsettes. Forslaget fra Tronsmoen falt med 2 mot 5 stemmer. Rådmannens innstilling vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ola Steen samtykke til deling av driftsenheten Steen, gnr./bnr. 45/3, 45/49-6, 71/49, 71/64, 71/66, 71/67, 71/109, 71/174, 71/212, 71/236, 71/312, 71/67 i Tynset. a. Gardsbebyggelsen på inntil 4,0 dekar tomt deles fra og omdisponeres til boligformål. Boligtomta skal gis nytt gnr./bnr., og sikres vegrett på gnr.71 bnr. 64. b. 314 dekar fulldyrka jord og annet areal ved gardstunet deles fra og selges som tillegg til gardsbruk i drift. c. De øvrige skog- og utmarksteigene selges som tillegg til gardsbruk i drift. 2. Eiendommens rettigheter følger landbruksarealene (jord og skog/utmark) ved salget. 3. Det er et vilkår for delingen at salg av de ulike delene gjennomføres innen 1. juni 2012, og til en pris som landbruksmyndighetene kan godkjenne. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 33

7 Sak 33/12 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes ut fra samfunnsinteresser av stor vekt. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 33

8 Sak 34/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM DEL AV GNR / BNR 44/42 LILLEBEKKMOEN SØKER: OLA LILLEMOE, TYNSET Arkiv: GAR 44/42 Arkivsaksnr.: 11/1276 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 34/12 Formannskapet Vedlegg Kart M 1: og 1: som viser eiendommens arealer Andre dokumenter i saken 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM DEL AV GNR / BNR LILLEBEKKMOEN SØKER: INGUNN STØEN GOTFREDSEN, datert Melding om vedtak sendes til Ola Lillemoe, 2500 Tynset Ingunn Støen Gotfredsen, Majorstuveien 25, 0367 Oslo SAKSOPPLYSNINGER Ola Lillemoe har søkt om konsesjon på erverv av del av eiendommen gnr. 44 bnr. 42 med flere i Tynset. Selger er Ingunn Støen Gotfredsen, Oslo Kjøpesummen er avtalt til kr Konsesjonseiendommen erverves som tilleggsareal til landbrukseiendom i drift. Det er ikke varslet naboer i forbindelse med saken for å kartlegge ønske om tilleggsareal. Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen utgjør landbruksarealene under eiendommen Lillebekkmoen, som ble tillatt delt og rasjonalisert i F-sak 107/11, med følgende vilkår: Det er et vilkår for delingen at resterende av eiendommens bebyggelse, jord-, skog- og utmarksarealer samt eventuelle rettigheter, selges som boligeiendom og som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. Salget skal gi driftsmessige gode løsninger. Salg skal være gjennomført innen 1. juni I kjøpekontrakten datert opplyses det om at fiskerettigheter i Brydalstjønna som følger gnr/bnr 59/7 og 59/8 skal følge den eiendommen som blir omregulert til fritidsformål. Dette er i strid med det jordlovsvedtaket som er fattet, og som videre konsesjonsbehandling vil måtte basere seg på. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 33

9 Sak 34/12 Eiendommen består av flere teiger, i følge Gardskart på nett (skog og landskap) består eiendommen av 64,5 dekar fulldyrket mark fordelt på tre teiger med til sammen ca 56 dekar nede ved gardstunet, og ca 8,5 dekar ved setra på Hugudalsvangen. Ca 243 dekar produktiv skog er fordelt på tre teiger i Hugudalen og Grønnfjellia. 95,3 dekar er ikke produktiv skog, myr og annen jorddekt fastmark øverst i skogteigen i Grønnjellia, samt en utmarksteig mot Lauvåskletten mot Brydalen. I tillegg kommer jakt- og eventuelle utmarksrettigheter. Om konsesjonssøker: Ola Lillemoe, født eier og driver i dag eiendommen gnr. 57 bnr. 5, Støen øvre, i Tynset. Ervervet begrunnes med ønske om å styrke eiendommen ressursgrunnlag. I følge Gårdskart på nett består Støen øvre av 267 dekar fulldyrka jord, 3,4 dekar innmarksbeite, 715 dekar produktiv skog og 741 dekar ikke produktiv skog og utmark, totalt dekar. Driftsformen er mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Lillemoe er i dag leietaker på ca 30 dekar av det dyrkede arealet som han nå søker konsesjon på. Konsesjonssøkerens formål med ervervet er i tråd med de vilkårene som ble satt i vedtak om deling i henhold til jordloven, F-sak 107/11, SAKSVURDERING Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Loven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. Rådmannens verdivurdering av eiendommen: Areal Pris/daa Verdi + 25 % tilleggsjord 2 løer pr stk ,9 dekar fulldyrka jord (egnet kr til grovforproduksjon) 8.6 dekar fulldyrka jord på Kr setereiendommen 243 dekar produktiv skog / dekar utmarksareal Til sammen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 33

10 Sak 34/12 Ervervet vil bidra til et styrket driftsgrunnlag på konsesjonssøkerens eiendom for framtidig drift. Ervervet er i tråd med de formål som konsesjonsloven skal fremme. Den avtalte prisen er i tråd med gjeldende retningslinjer for verdsetting av landbrukseiendom. Det kan godtas inntil 50 % tillegg i pris for tilleggsareal der salget gir en gunstig løsning. I dette tilfellet vil det være gunstig at Lillemoe får styrket sin landbrukseiendom, med det arealet som han delvis driver allerede gjennom leieavtale. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ola Lillemoe konsesjon på erverv av del av gnr. 44 bnr. 42 i Tynset; 44/42-1, 44/2-2, 44/42-3, 44/296, 48/11, og 55/7 i Tynset kommune, inklusive eiendommens jakt og utmarksrettigheter, for pris kr Det er et vilkår for konsesjon at arealet legges til og drives sammen med søkerens øvrige landbrukseiendom i Tynset, gnr. 57 bnr. 5 mfl. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet vil bidra til en styrking av eksisterende gardsbruk i drift, og vil gi en driftsmessig god løsning. Avtalt pris er også i tråd med gjeldende retningslinjer for verdsetting av landbrukseiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 33

11 Sak 34/12 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 33

12 Sak 35/12 DELING AV GRUNNEIENDOM FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT OG TO ANDRE HYTTETOMTER FRA NESODDEN HYTTEFELT I «STUBSJØTIGEN» SØKER: HENRY STØENS DØDSBO V/HANNE STØEN, KAPP Arkiv: GID 155/1 Arkivsaksnr.: 11/1354 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 35/12 Formannskapet Vedlegg 1. Særutskrift sak 10/1470 Søknad om deling (rasjonalisering) av landbrukseiendommen gnr 155 bnr 1 Frankstøa og gnr 148 bnr 1,2 Ormsletta 2. Grunnkart «Stubsjøteigen» M: 1: Kommuneplanens arealdel M: 1: Andre dokumenter i saken 1. DELING AV GRUNNEIENDOM, 3 HYTTETOMTER GNR/BNR 155/1, datert BOSTYREATTEST, datert DELING AV GRUNNEIENDOM, datert FORELØPGIG SVAR - DELING AV GRUNNEIENDOM, datert DELING AV GRUNNEIENDOM FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT OG TO ANDRE HYTTETOMTER, datert Melding om vedtak sendes til Henry Støens dødsbo v/ Hanne Støen, Bjørkebakken 2, 2849 Kapp Lars Sevillhaug, Brattholen 13, 2380 Brumunddal Enhet for plan, bygg og geodata, Tynset Saksopplysninger Henry Støen s dødsbo v/ Hanne Støen søkte allerede i november 2010 om deling av landbrukseiendommene Ormsletten gnr. 148 bnr. 1 og Frankstøa gnr. 155 bnr. 1 på Kvikneskogen i Tynset. Tillatelse til denne delingen ble gitt i formannskap , i F-sak 16/11: 1. Tynset kommune, formannskapet, innvilger søknad om deling av landbrukseiendommen gnr. 148 bnr. 1,2 og Ormsletta og gnr. 155 bnr. 1 Frankstøa i Tynset kommune på følgende vilkår: Tunet på Ormsletta gnr 148 bnr 1, 2 deles fra som fritidseiendom med inntil 2 dekar tomt Tunet på Frankstøa gnr 155 bnr. 1, deles fra som selvstendig enhet (bolig eller fritidseiendom) med inntil 6 dekar tomt Eiendommens jord, skog, utmark og rettigheter selges til landbrukseiendommer med aktiv drift, og i henhold til sameielovens bestemmelser innen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 33

13 Sak 35/12 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 1 og 12, og begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresser av større verdi. To av skogteigene er solgt til Geir Atle Bobakk, som tilleggsareal landbrukseiendom i drift, og det er skrevet kjøpekontrakter på det meste av det resterende av landbruksarealet. Dødsboet ved Hanne Støen søker nå om å få dele fra ei festet tomt som ligger i «Stubsjøteigen», samt to andre hyttetomter i denne teigen, før salg av denne skogteigen. Dette er etter avtale med aktuell kjøper av denne teigen, Sigurd Stølan, som da vil kjøpe de tre resterende / gjenværende hyttetomtene. Arealet som omfattes av delingssøknaden er i kommuneplanens arealdel gitt arealkategorien LNF med underkategorien «områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt.» Jordloven er her fremdeles gjeldende, noe som tilsier at søknaden må behandles etter jordloven før den kan tillates fradelt, samt naturmangfoldsloven. Saksvurdering Jordlovens formål er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at det tas hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Deling kan likevel tillates dersom delingen er - forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller - dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til: - drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området - godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven - kulturlandskapet Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1: Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. I vurderingen er det eiendommen vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 33

14 Sak 35/12 Henry Støens dødsbo v/ Hanne Støen søker om fradeling av totalt 4 dekar til fritidsformål fra «Stubsjøteigen» på Kvikneskogen. Ei bebygd festetomt på 1,0 dekar, og to ubebygde tomter på 1,5 dekar hver. Kjøper er Lars Sevilhaug, Brumunddal (festetomta) og Hanne Støen, Kapp. Eiendommen er allerede i forrige sak 10/1470 tillatt delt etter jordlovens 12 med begrunnelse av at det foreligger samfunnsinteresser av større verdi gjennom delingen. Spørsmålet som dukker opp her gjennom denne konkrete delingssøknaden vil være om selger skal kunne redusere verdien av det som selges, og sitte igjen med de to hyttetomtene selv fremfor at kjøper får disse med for å styrke verdien av sin landbrukseiendom. Vi oppfatter at den omsøkte delingen synes å være en bra løsning for både selger og kjøper. Fradeling av hytta/tomtene er i tråd med kommunedelplanens arealdel da de ligger innenfor «områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt.» Ut fra dette er det tidligere vurdert at det ikke er sannsynlige drifts- og miljømessige ulemper for landbruket med fritidsbebyggelse i dette området. Fradeling av bebygd festetomt har ingen betydning for kulturlandskapet, og de to ubebygde hyttetomtene vil heller ikke ha negativ betydning for landskapet. Dette vil reguleres gjennom plan- og bygningsloven bestemmelser for fritidsbebyggelse. Fradeling av tidligere festet tomt er i utgangspunktet kurant dersom det ikke medfører driftsmessige ulemper for den eiendommen den er festet til. Vanligvis er det små eller begrensede leieinntekter det er snakk om. Vurdering etter naturmangfoldsloven Naturmangfoldslovens kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 6 pålegger enhver å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for på unngå skader på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten som oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er tilstede. 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Området hvor det er søkt om deling ligger innenfor område som er klassifisert som registrert viltområde, der viltinteressene bør tillegges normal vekt i arealplanleggingen. Det er ikke kjent at det spesielle viltarter, eller naturtyper i dette området. Området ligger ikke langt unna Sørsjøen naturreservat, som er vernet blant annet pga sitt rike fugleliv. Her er det tilrettelagt med fugletårn for at man skal kunne se på fuglene på sikker avstand. Fradeling av fritidseiendommene betraktes ikke å kunne påvirke dette området negativt. Det er ikke registrert spesielle/sårbare naturtyper eller plantearter i området. Området er også kontrollert opp mot kulturminnekartet som har flere registreringer i området, men ikke innenfor området avsatt til spredt fritidsbebyggelse. 9. (føre-var-prinsippet) Det er ikke nødvendig å iverksette tiltak i forbindelse med fradeling av fritidseiendommer i området. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 33

15 Sak 35/ (økosystemtilnærming og samlet belastning) Omsøkt fritidseiendommer vil ikke påvirke økosystemet negativt. 11 og 12 er ikke aktuelle. Ut fra denne vurderingen er det grunnlag for å tillate fradeling av areal til fritidsformål i dette området. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, rådmannen, innvilger søknad fra Henry Støens dødsbo v/ Hanne Støen, 2849 Kapp, om deling av landbrukseiendommen gnr 148 bnr 1,2 Ormsletta og gnr. 155 bnr. 1 Frankstøa ved Stubsjøen på Kvikneskogen i Tynset kommune. 2. Tillatelsen gjelder fradeling av bebygd fritidseiendom på festetomt gnr/bnr 155/1/2 med 1,0 dekar tomt, samt tomt for to fritidseiendommer med inntil 1,5 dekar tomt hver. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen har en samfunnsmessig betydning, og med at det er i tråd med kommuneplanens arealdel om tillatelse til spredt fritidsbebyggelse i området. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 33

16 Sak 35/12 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 33

17 Sak 36/12 SØKNAD OM DISP FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK SØKER: TRON HANGGLIDERKLUBB V/ TOR KÅRE SANNES, TYNSET Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 12/215 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 36/12 Formannskapet Vedlegg Kart over kjøretrasse opp mot Flattron Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM DISP FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK, datert SØKNAD OM DISP FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK TRON HANGGLIDERKLUBB V/ TOR KÅRE SANNES, TYNSET, datert Melding om vedtak sendes til Tron Hanggliderklubb v/ Tor Kåre Sannes, Solbakken, 2500 TYNSET Lensmannen i Tynset, 2500 Tynset Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen, pb 4034, 2306 Hamar Saksopplysninger: Ved søknad datert 20. februar søker Tron Hanggliderklubb v/ Tor Kåre Sannes om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark for kjøring med snøscooter langs veien fra Tronsvangen opp til Flattron. Formålet med kjøringen er transport av utstyr og folk i forbindelse med kurs i regi av Tron hanggliderklubb. I utgangspunktet er det snakk om et par dager, og kurset betinger godt flyvevær. Det søkes derfor for en periode fra til i perioden Søknaden må behandles etter naturmangfoldsloven, og som en dispensasjonssak fra forbudet mot motorferdsel i utmark etter Lov om motorferdsel i utmark. Tron hanggliderklubb søkte om tilsvarende i 2010, da ble det kjørt bare én tur pga værforholdene. Kjørebok er levert. I 2011 ble søknaden behandlet av Alvdal kommune, som startkommune, men det korrekte er at søknaden blir behandlet av begge kommuner gjerne for flere år av gangen. Vegen gjør en sving innom i Tynset, det øvrige av kjøreruta går på Alvdalsgrunn. Saksvurdering: Vurdering etter naturmangfoldsloven Naturmangfoldslovens kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 6 pålegger enhver å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for på unngå skader på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 33

18 Sak 36/12 av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten som oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Området hvor transporten skal foregå ligger i et område hvor viltet er kartlagt. Området er klassifisert som registrert viltområde, der vanlige vilthensyn skal vises. Tronfjell er registrert som særlig viktig naturtype med svært kalkkrevende arter. Disse vil ikke bli berørt da transporten vil foregå etter eksisterende veg på snødekket mark. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Transporten vil skje i forkant av den mest sårbare yngleperioden for vilt i fjellet. Unntaket kan være rovfugl, og hekkeaktivitet, men det er ikke registrert slike arter i dette området. Dersom det blir oppdaget rovfugl i området må det vises stor aktsomhet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Aktuell trase følger eksisterende veg, og det er ikke registrert spesielt rikt eller sårbart dyreliv i Tronfjellet. Derimot er området regelmessig besøkt i forbindelse med ettersyn / kontroll av radiomaster / link på fjellet, og den økte ferdselen vil ikke påvirke økosystemet ytterligere. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaver er bedt om å stoppe all form for transport dersom det oppdages sårbare arter i området. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 33

19 Sak 36/12 nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Dispensasjonen kan gis for perioden frem til påske da det normalt er lite folk i terrenget. Dispensasjonen gis før yngleperiode i fjellet, i et område der det er registrert lite vilt / fugler. Vurdering etter lov om motorferdsel i utmark Formålet med Lov om motorferdsel i utmark er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen ( 1) I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. ( 3). Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) etter skriftlig søknad kan gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov. Behovet må ikke knytte seg til turkjøring. Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte. Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Vurdering etter Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: Begrepet særlig behov skal gis en skjønnsmessig vurdering. Det skal vurderes om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål, eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det skal ikke tillates kjøring for turens del, det vil si fornøyelses eller rekreasjonskjøring. Det skal heller ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Hanggliding kan neppe fremstå som et særskilt nytteformål, men er heller ikke ren turkjøring som for eksempel snøscooterforeningenes turer. Det er også en begrenset aktivitet, som ikke lett vil medføre presedens. Transporten skal følge eksisterende vei opp til Flattron, mens bakken fremdeles er snødekket og frosset. Dette vil forhindre kjøreskader. Støy og forurensing vil være beskjedent etter denne ferdselen. Kursdeltakerne må kjøres opp (4 elever + 2 instruktører), men deretter vil de oppholde seg på bakken eller i lufta inntil neste tur. Transporten anses ikke å være en trussel overfor planter, dyr eller landskap, jf. vurdering i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 33

20 Sak 36/12 henhold til naturmangfoldsloven. Påsken kommer innenfor søknadsperioden, noe som tilsier at det eventuelt kan oppstå konflikter med folk på ski i området.. Rådmannen finner etter ei totalvurdering av naturmangfoldsloven og Lov om motorferdsel i utmark og at det bør kunne tillates transport med snøscooter langs eksisterende vegtrase fra grense mot Alvdal kommune og videre opp til Flattron langs eksisterende bilveg da ferdselen ikke vil påvirke sårbart vilt eller vegetasjon i området. Rådmannens innstilling: Tynset kommune, formannskapet, gir Tron Hanggliderklubb v/ Tor Kåre Sannes, 2500 Tynset, dispensasjon fra forbud mot motorisert ferdsel i utmark for kjøring med snøscooter på Tynset kommunes grunn langs eksisterende vegtrase fra Tronsvangen opp til Flattron på følgende vilkår: 1. Dispensasjon gjelder for kjøring på Tynset kommunes del av vegen fra Tronsvangen til Flattron. 2. Dispensasjonen gjelder fra i perioden Følgende kan benyttes som sjåfører: Tor Kåre Sannes, Roy Andre Sannes og Erlend Kalbækken. 4. Dispensasjonen må medbringes ved all kjøring, i tilfelle kontroll. 5. Det skal føres kjørebok som skal være utfylt med sted og tid før start. Kjørebok skal returneres Tynset kommune innen 1. juni. 6. Kjøringen skal foregå aktsomt ovenfor naturen, planter og dyr og mennesker. 7. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake og ny dispensasjon kan ikke påregnes. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldslovens bestemmelser 8-12, samt i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 6, og begrunnes med at transporten ikke medfører noen trussel eller ulemper overfor dyr, vegetasjon eller mennesker i området, samt at søker har et særlig behov for motorferdsel som ikke knytter seg direkte til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Forholdet til grunneier: Kommunens tillatelse innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldene rettsregler TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 33

21 Sak 36/12 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 33

22 Sak 37/12 KRULLHAUGEN BOLIGOMRÅDE PÅ YSET- PLANAVGRENSNING Arkiv: PLA R111 Arkivsaksnr.: 11/1616 Saksbehandler: Inger Stubsjøen/TØK Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 37/12 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Kvikne bygdeutvalg v/ Jan Haugan, 2512 Kvikne. Saksopplysninger I tilknytning til arbeidet med boligutvikling på Kvikne er det nå avklart at Krullhaugen boligområde skal prioriteres regulert for utbygging. Det har vært flere arbeidsmøter med bygdeutvalget og arbeidsgruppa for boligutvikling slutter seg til dette. Området ligger på Yset i Kvikne-bygda har en avstand på 45 km fra Tynset sentrum. Det er et mål å legge til rette for tilflytting til bygda og boligutvikling er sentralt i denne sammenheng. De siste 5 årene har befolkningsutviklingen i bygda vært positiv med økning i folketallet. Lokalt næringsliv med bedriften VisBook antyder å øke med 2 4 ansatte pr. år i de nærmeste 10 årene. Dette indikerer at folketallet også i framtiden vil øke. VisBook har kursvirksomhet i egne lokaler på Kvikne. Dette har synergieffekt for lokalt næringsliv og bidrar til at virksomheter som hotell, PlusCamp Kvikne, Hogstad Camp og butikk vil trygge sitt eksistens grunnlag og kunne utvikle seg videre. Arkiv-etablering på Tynset vil også kunne innebære tilflytting og bosetting på Kvikne. Krullhaugen boligområde ligger i sentrum av bygda nært til ny skole/barnehage og samfunnshus. På den nye skolen finner vi også treningssenter og innendørs skytebane. Boligområdet ligger nært til butikk, hotell med svømmebasseng og bensinstasjon. Samfunnshuset ligger et stykke unna (5 km). Infrastruktur med gang og sykkelvei til skole og barnehage er ferdig regulert fra Statens vegvesen. Byggestart er planlagt allerede sommeren I regi av «Småsamfunnsprosjektet» er det gjennomført en landskapsanalyse/ stedsutviklingsplan med fokus på Rv. 3 gjennom bygda. Boligområdet ligger nært kommunalt vann- og avløpsnett. I kommuneplanens arealdel , delplan for Yset, ligger boligområdet inne som B 802 med totalt 10 tomter. Figur 1. Området B08 slik det er avgrenset i kommuneplanens arealdel, delplan for Yset. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 33

23 Sak 37/12 Det er både fra bygdeutvalget og fra planfaglig side gode argumenter for å utvide plangrensa: Nord-vest: Sør-øst: Nord-øst: For å få med hele kommunens eiendom og dermed utvide arealet for nye boliger. For å ta inn eksisterende boliger. For å få med tidligere regulerte områder for bolig/fritidsbolig og se helhetlig på området i forhold til vei- og adkomstløsninger og friområder. Figur 2: Viser gjeldene reguleringsplaner i området. Den nye foreslåtte planavgrensningen er vist med stiplet linje. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 33

24 Sak 37/12 Tilleggsarealet i nord-vestlig retning er i dag definert som LNF-område. Planområdet vil da få et samlet areal på 148 daa. SAKSVURDERING Innregulering av hele teigen som er eid av kommunen vil gi planområdet en naturlig avslutning. I dagens kommuneplan ligger dette arealet definert som LNF-formål. Arealet utgjør ca. 13 daa. En utvidelse vil gi flere tomter og også være en god helhetsløsning for området. Rådmannen er av den oppfatning at innregulering av tilleggsareal på ca. 13 daa utgjør ingen prinsipielle endringer i forhold til kommunedelplanens mål og intensjoner om utvikling av gode og hesiktsmessige boområder i dette området. Rådmann mener det er riktig at en ser på hele området for å få gode løsninger i forhold til veiog adkomstløsning til tomtene, samt det området som i dag er regulert til fritidsboliger. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen formannskapet å slutte seg til en utvidet plangrense slik som vist i figur 2 Rådmannens innstilling: Formannskapet tilråder kommunestyret å slutte seg til en utvidet plangrense for Krullhaugen boligområde på Yset, slik som vist i figur 2. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 33

25 Sak 38/12 LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP Arkiv: M45 Arkivsaksnr.: 11/606 Saksbehandler: Bård Kjønsberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 68/11 Formannskapet /11 Formannskapet /12 Formannskapet Vedlegg 1. Forskrift med kommentarer og vedlegg 2. Høringsuttalelser Andre dokumenter i saken 1. LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP, datert LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP, datert LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP, datert LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP, datert OFFENTLIG HØRING AV LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP, datert OFFENTLIG HØRING AV LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP, datert OFFENTLIG HØRING AV LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP, datert OFFENTLIG HØRING AV LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP, datert LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP - HØRINGSUTTALELSE, datert LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP, datert Saksopplysninger Forurensningsforskriften 12-6 tillater kommunen å fastsette lokal forskrift som erstatning av kravene i forurensningsforskriftens 12-7 til I formannskapets møte ble det informert om oppstart av utarbeidelse av en slik forskrift i samarbeid med kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tolga og Os. Arbeidet med forskriften er gjort gjennom møter med Driftsassistansen i Hedmark som da har hatt sekretærfunksjonen i saken. Forslag til forskrift gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i de områdene i Alvdal, Folldal, Os, Rendalen Tolga, Tynset kommuner som ikke er tilkoplet offentlige avløpsledninger, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 33

26 Sak 38/12 I korte trekk vil forslag til forskrift definere faguttrykk, forby tette tanker, prioritere infiltrasjon der det er mulig, samt stille krav til oppfølging og vedlikehold. Forskriften vil med dette ivareta både brukerinteresser og miljøresipienter. Forslag til forskrift er nå ferdig fra faglig hold med vedlegg og kommentarer, og har vært ut på offentlig høring i 6 uker. Det har kommet inn 4 høringsuttalelser som i korte trekk er følgende: Fra Fylkesmannen i Hedmark: Uttalelsen går for det meste ut på juridiske korreksjoner av teksten slik at forskriften ikke skal kunne misforstås. Ellers så har ikke fylkesmannen noen vesentlige merknader til forskriften. Fra FIAS: Har ingen kommentarer til forskriftsdelen, men ønsker seg en noe mer konkret beskrivelse av «kjørbar adkomst». De foreslår følgende tekst: For alle typer anlegg som skal tømmes med tankbil/avvanningsbil, gjelder at det må være kjørbar adkomst hele året. Dette innebærer også at vegen har fri bredde på minimum 3 meter og fri høyde 4 meter. Kumlokk skal aldri være tildekket av jord, busker, blomsterpotter og lignende. Fra Maskinentreprenørenes forbund MEF: Mef har mange medlemmer med lang erfaring i planlegging og bygging av mindre avløpsanlegg. Bedrifter som tidligere har hatt ansvarsrett på dette fagområdet, bør etter MEFs mening være kvalifisert for ansvarsrett for både prosjektering og utførelse av mindre avløpsanlegg etter denne forskriften. Fra Alvdal kommune: Har spørsmål til om forskriften kan brukes som hjemmel for å kreve oppgradering av avløpsanlegg der en ser at anleggene ikke fungerer og en må tømme ekstra. Ihht 10 er avfallskvern ikke tillatt tilknyttet private anlegg. Det er også like viktig at dette ikke tillates der det er tilknyttet offentlig anlegg. Saksvurdering Formålet med forskriften har vært å gi klare kjøreregler for søkere og raskere og enklere behandling av sakene. Dette med bakgrunn i at det ofte kommer inn saker hvor behandlingen blir omfattende, langvarig og komplisert. I flere av kommunene finnes mange anlegg som er av eldre dato og varierende forfatning. En vil gjennom forskriften vise til rensekrav. For anleggene som ikke oppfyller disse kravene kan det da kreves ny søknad om utslippstillatelse og at anlegget oppgraderes. I de kommunene det finnes mange anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende, vil et oppryddingsprosjekt kunne gå smidigere. En ser det som en stor fordel at det er et samarbeid på dette fagområdet på tvers av kommunegrensene, og at forskriften blir lik i kommunene i regionen. Da vil det bli enklere og mer forutsigbart for aktørene som søker, prosjekterer og bygger anlegg i regionen. Ved utarbeidelse av forslaget til forskrift er det tatt utgangspunkt i andre kommuners allerede vedtatte forskrifter på Østlandet. Dagens regelverk har noen gråsoner som det er viktig og kunne klarlegge i en slik forskrift, dette gjelder bl.a. avløp fra driftsbygninger i landbruket. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 33

27 Sak 38/12 En ser også ut fra erfaringer, at det er tradisjonelle infiltrasjonsanlegg som er å foretrekke. Dette med bakgrunn i driftssikkerhet, kostnad ved bygging og ikke minst rensegrad. Derfor er forskriften bygd opp slik at infiltrasjonsanlegg blir foretrukket der det er mulig. Forskriften forbyr tette tanker med bakgrunn i at det er begrenset kapasitet på kommunale renseanlegg for mottak av denne type avløp. Konsistensen i avløp fra tette tanker virker forstyrrende på flere av renseprosessene på de kommunale avløpsrenseanleggene. Fare for lekkasje og overflomming med påfølgende forurensing. Normalt vil det også være behov for større tømmevolum årlig fra tette tanker, sammenlignet med andre løsninger. Forskriften tar også for seg en del definisjoner innen fagområdet å klarlegge disse. Rådmannen ser positivt på at det er utarbeidet en felles forskrift for kommunene i regionen. Denne vil bidra til felles forståelse og forvaltning på dette fagområdet. Rådmannen mener felles forskrift vil ha en positiv miljøeffekt og samtidig styrke kompetansen på gode avløpsløsninger De fire høringsuttalelsene som er kommet inn er vedlagt og forskriften er endret for å ivareta disse i best mulig grad. Fylkesmannen i Hedmark: Forskriften er justert på de områdene fylkesmannen påpeker i uttalelsen slik at forskriften ikke skal kunne misforstås. FIAS: Det er tatt inn i 5 pkt. 5 at vegen fram til kum skal ha fri bredde på minimum 3m og fri høyde på 4m. Det samme er gjort i vedlegg 1 Slamavskiller. Ellers så mener rådmannen at resten av uttalelsen er ivaretatt i 11 pkt. 3 Kumlokk skal alltid være utildekket og lett tilgjengelig for inspeksjon slik at kontroll av anlegg kan utføres. Pga. sikkerhetsmessige grunner må alle kumlokk være tunge eller sikres på annen forsvarlig måte. MEF: Vurdering av kompetansen til et foretak vil bli gjort i enhver søknad om utslippstillatelse. Rådmannen mener at uttalelsen fra MEF er ivaretatt i 6 hvor det står i alle pkt. at tilsvarende kompetanse kan godkjennes. Alvdal Kommune: Som svar på spørsmålet om forskriften gir hjemmel for å kreve oppgradering av eksisterende avløpsanlegg, så er det ja. Ut fra forskriftens 3 så står det følgende: Alle eldre anlegg som ikke oppfyller disse kravene kan etter kreves rehabilitert, evt. at det bygges nytt anlegg eller at eiendommen knyttes til offentlig/privat avløpsanlegg, dersom slikt finnes i rimelig nærhet. Dette i henhold til forurensningsforskriftens 12-16, andre ledd siste setning Rådmannens innstilling: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 27 av 33

28 Sak 38/12 Formannskapet tilrår kommunestyret å vedta Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (bolighus, hytter og lignende), Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommune, Hedmark, som vedlagt. Dette under forutsetning av at alle kommunene som er med i samarbeidet vedtar likelydende. Dersom dette ikke skjer, gis rådmannen delegert myndighet til å endre forskriftens virkeområde. Vedtaket hjemles i Forurensningsforskriften 12-6 som tillater kommunen å fastsette lokal forskrift som erstatter kravene i forurensningsforskriftens 12-7 til TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 28 av 33

29 Sak 39/12 ENDRINGER I ROVVILTFORSKRIFTEN - HØRING Arkiv: K46 &00 Arkivsaksnr.: 12/283 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/12 Formannskapet Vedlegg: 1. Høringsbrev, datert Høringsuttalelse fra Utmarkskommunene sammenslutning (USS) om forslag til endringer av rovviltforskriften Andre dokumenter i saken 1. ENDRINGER I ROVVILTFORSKRIFTEN HØRING, datert ENDRINGER I ROVVILTFORSKRIFTEN - HØRING, datert FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I ROVVILTFORSKRIFTEN, datert Melding om vedtak sendes til: Miljøverndepartementet, avd. for naturforvaltning, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo USS, Akersgaten 30, Pb 1148 Sentrum, 0104 Oslo Saksopplysninger: Miljøverndepartementet har sendt ut forslag til endringer i forskrift Rovviltforskriften av 18.mars 2005 nr 242 til høring. Høringsfristen er 1.april. Bakgrunnen for endringsforslagene er Rovviltforliket 2011, behandlet av Stortinget 17. juni Oppfølging av forliket krever endringer i naturmangfoldloven, i rovviltforskriften og i kommentarene til rovviltforskriften. Departementet tar sikte på å fremme forslag til lovvendring innen 1. april I høringsforslaget foreslås det endringer i rovviltforskriftens bestemmelser om bestandsmål for bjørn forvaltningsmyndigheten for bjørn vurdering av måloppnåelse for bjørn Bestandsmål for bjørn Det fremgår av rovviltforliket at bestandsmålet for bjørn skal settes til 13 årlige ynglinger. Dette er en reduksjon på 2 ynglinger i forhold til dagens målsetting. Stortinget har ikke tatt stilling til hvilken region eller regioner som skal få redusert regionalt bestandsmål for bjørn. Departementet foreslår at bestandsmålet for bjørn reduseres med én yngling i region 7 (Nordland)og én yngling i region 8 (Troms og Finnmark). TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 29 av 33

30 Sak 39/12 Departementet har da lagt vesentlig vekt på hvor lang tid det er beregnet til måloppnåelse av de regionale bestandsmålene. Antall ynglinger År til måloppnåelse Område 2009 Mål 16% årlig vekst 14% årlig vekst Region 5 1, Hedmark Region 6 2, Møre og Romsdal/ Trøndelag Region Nordland Region 8 2, Troms og Finnmark Region 8 2, Troms og Finnmark (2008) NORGE 5, Kilde: Rapport fra Det skandinaviske bjørneprosjektet. Bjørnens status og økologi i Skandinavia. Rapporten er fra for rovviltforliket 2011 og tar utgangspunkt i et nasjonalt bestandsmål på 15 ynglinger, ikke 13. ( Departementets høringsbrev.) Det viktigste motargumentet mot denne fordelingen er at det er påvist og erstattet et langt større antall sau som er drept av bjørn i forvaltningsregion 5 (Hedmark) og 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) enn i region 7 og 8. Departementet finner ikke grunn til å gi skadeomfanget avgjørende betydning i denne saken, da saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarkbeite skal tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Hoveddelen av bjørneskadene i disse regionene er ikke koblet til binner med unger i yngleområdene, men skyldes streifende hannbjørn som i all hovedsak er født utenfor regionens yngleområder. Konkret forslår departementet følgende endringer i rovviltforskriften: 3 første punktum skal lyde: «I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 13 ynglinger av bjørn.» 4 skal lyde: «4. Forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene» Det skal være åtte forvaltningsregioner med tilhørende nasjonale mål for antall årlige ynglinger innenfor regionens grenser. (.) g) Region 7 Nordland: 10 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 1 yngling av bjørn (reduksjon på én bjørneyngling fra dagens nivå.) TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 30 av 33

31 Sak 39/12 h) Region 8 Troms og Finnmark: 10 ynglinger av gaupe, hvorav 4 i Finnmark, 10 ynglinger av jerv hvorav 3 i Finnmark og 5 ynglinger av bjørn (reduksjon på én bjørneyngling fra dagens nivå.). Forvaltningsmyndighet for bjørn Det fremgår av rovviltforliket at i tillegg til at rovviltnemndene skal ha forvaltningsmyndighet når de regionale bestandsmålene er nådd, skal nemdene få slik myndighet for bjørn når antallet ynglinger på nasjonalt nivå når 10 eller mer. Dette gjelder imidlertid ikke dersom det foreligger særskilte grunner for noe annet. Dette betyr at når antallet ynglinger på nasjonalt nivå blir 10 eller mer, skal en rovviltnemnd få forvaltningsmyndighet for bjørn selv om bestandsmålet for bjørn ikke er nådd i vedkommende forvaltningsregion. Hva som er ment med særskilte grunner er ikke nærmere angitt i forliksteksten, men kan f.eks være at bjørnebestanden i en region ligger svært langt under det regionale bestandsmålet. Konkret forslår departementet følgende endringer i rovviltforskriften 7 første ledd: Roviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og kvote for jakt etter 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf forskriften 4. Videre har rovviltnemnden vedtaksmyndighet for bjørn når det er 10 ynglinger eller mer av bjørn i Norge. Miljøverndepartementet kan beslutte unntak fra bestemmelsen om vedtaksmyndighet for bjørn dersom det foreligger særskilte grunner. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 3, tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.» Vurdering av måloppnåelse for bjørn Rovviltforliket fra 2004 la dokumenterte ynglinger av brunbjørn til grunn for vurderingen av måloppnåelsen av bestandsmålet for arten. Dette har vist seg å være en utfordring, med muligheter for både over- og underestimering av bestanden. Etter innføring av innsamling og analyse av DNA-materiale fra bjørn i 2006 er det blitt mulig å finne et minimumstall for hvor mange bjørner som har vært i Norge i løpet av en sesong. Det skandinaviske bjørneprosjektet leverte i 2010 en simuleringsmodell for å beregne antall ynglinger ut fra antall registrerte binner. Modellen benytter data fra DNA-analysene og parametre fra den svenske bjørnestammen som er studert over lang tid. Miljøverndepartementet legger den nye modellen til grunn for vurderingen av måloppnåelse for brunbjørn. I rovviltforliket sier Stortinget at antall binner settes til 6,5 per yngling. Dette betyr at med 13 ynglinger vil antall binner være 85. Dersom estimeringen i modellen basert på DNAresultatene viser at det kreves mer enn 85 binner for at bestandsmålet skal nås, vil faktoren 6,5 binner per yngling ikke kunne overstyre slik at 13 ynglinger ikke nås. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 31 av 33