Føremålet med dette brevet er såleis høyre eit framlegg om å opprette dei to naturreservata Rodeholene og Breidesete på Kaupanger i Sogndal kommune.

Transkript

1 Sakshandsamar: Tom Dybwad Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Dykkar dato Dykkar referanse Til adressatar i følgje liste Rodeholene naturreservat og Breidesete naturreservat (tidlegare kalla Kaupanger vest og Kaupanger Aust) - høyring av framlegg om oppretting i medhald av naturmangfaldlova etter prosedyren for frivillig vern Fylkesmannen sender med dette eit framlegg om oppretting av dei to naturreservata Rodeholene naturreservat og Breidesete naturreservat på Kaupanger i Sogndal kommune, om vern etter naturmangfaldlova etter prosedyre for frivillig vern. Frist for å kome med fråsegn til høyringsframlegget er 22. juni Bakgrunn Sidan St.meld. 25 ( ) har frivillig vern, saman med vern på statsgrunn, vore ein av hovudstrategiane for vidare vern av skog i Noreg. Frivillig vern inneber at det er grunneigarane, i samarbeid med skogeigarlaget, som tilbyr staten areal for mogleg vern. Dersom verneverdiane er så store at miljøvernstyresmaktene finn det interessant, vert det så starta forhandlingar mellom staten og grunneigarane. Det vert då forhandla både om avgrensing, verneforskrift og pris, og det vert ikkje inngått avtale om vern med mindre partane vert samde. Områdevern er likevel ikkje ei sak berre mellom grunneigarar og miljøstyresmakter. Som for tradisjonelle verneprosessar er det difor viktig med ei offentleg høyring der også andre instansar og samfunnsinteresser kan kome med merknader. at alle som vernet vedkjem vert informerte og får saka på høyring, slik at dei kan kome med fråsegn og ta vare på sine interesser. Dette er ikkje mindre viktig ved frivillig vern, der forhandlingane med grunneigarane allereie har kome langt når den formelle delen av prosessen startar opp. Føremålet med dette brevet er såleis høyre eit framlegg om å opprette dei to naturreservata Rodeholene og Breidesete på Kaupanger i Sogndal kommune. Aktuelt verneområde Dei to føreslåtte naturreservata (sjå vedlagt kart) ligg på Kaupanger i Sogndal kommune. Grunneigar i området har underskrive avtale om vern som naturreservat (sjå vedlagte kart). Grunneigar dei to områda på Kaupanger i Sogndal kommune er Rodeholene naturreservat: Gnr/bnr 105/1, Nils J. Knagenhjelm Breidesete naturreservat: Gnr/bnr 105/2, Nils J. Knagenhjelm Dei to verneområda omfattar i alt ca. høvesvis ca da (Rodeholene) og 7500 da (Breidesete). Telefon Organisasjonsnummer N Nettstad fylkesmannen.no/sfj E-post fmsfpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Postadresse Hovudkontor: Njøsavegen, Leikanger Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde

2 2/16 Verneverdiar i området Verneverdiane i dei to naturreservatområda er godt kartlagde. I kartleggingsrapporten som Rådgivende Biologer utarbeidde (februar 2017) vart verneverdiane i områda omtala slik: Rodeholene naturreservat (Kaupanger Vest) «Topografisk er undersøkelsesområdet variert og består av en bratt sørvest-, sør- og delvis sørøstvendt li. Tørr furuskog med innslag av bjørk, selje og osp dominerer arealmessig, men det finnes også noe blåbærskog, særlig i mer fuktige, nedre deler av området. En stor del av skogen har en høy alder og de største naturverdiene finnes også her. Potensialet for ytterligere funn av rødlistede og sjeldne arter er stort. Området har lite spor etter plukkhogst, men utgjør et godt arrondert skogsområde. Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 6. Samlet er det undersøkte området vurdert til nasjonalt verdifullt (***), og det er da lagt særlig vekt på parameteren gamle trær siden det er store forekomster med dette innenfor det tilbudte området. Det er knyttet relativt lite usikkerhet til verdivurderingen.» T.o. så ligg kjerneområde 1 vest for vegen til Storehaugen, medan kjerneområde 2 dekkjer det meste av området aust for vegen til Storehaugen. Området fekk til saman verneverdien Nasjonalt verneverdig (***). Breidesete naturreservat (Kaupanger Aust) «Området er topografisk sett variert og består av bratte skogkledde lier, kuperte åser, daler, store og små vann og flate områder. Skog med dominans av furu og bjørk dominerer arealmessig. Det er noe innslag av osp og gran. En stor del av skogen har en høy alder og de største naturverdiene finnes også her. Skogen rundt sætrene er yngre og preget av at de er i en gjengroingsfase på grunn av redusert beitetrykk. Potensialet for ytterligere funn av rødlistede og sjeldne arter, spesielt på død ved, er stort. Området har noe spor etter plukkhogst, og utgjør et middels godt arrondert skogsområde. Verdisettingen av viktige parametere for naturfaglige registreringer i skog er oppsummert i tabell 8. Samlet er det undersøkte området vurdert til regionalt verdifullt (**). Det er knyttet relativt lite usikkerhet til verdivurderingen, da det aller meste av tilgjengelige områder er undersøkt.»

3 3/16 T.o. ligg kjerneområde 1 nord og vest for Breidesetevatnet, kjerneområdet 2 sørvest for Vassløysa og kjerneområde 3 sørvest for Helebrandseggi og Brureskardet. Området fekk til saman verneverdien Regionalt verneverdig (**). Verneform Naturreservat er den aktuelle verneforma i området. Naturreservat er ei streng verneform etter naturmangfaldlova, og 37 i lova seier kva som er grunnlaget for eit naturreservat: «37.(naturreservater) Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjeldan eller sårbar natur b) representerer en bestemt type natur c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskaplig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.» Verneforskrift Ved oppretting av eit naturreservat vert det utarbeidd særskilde verneforskrifter som fortel kva for restriksjonar som vert lagde på aktivitetar i området. Framlegg til verneforskrifter for dei to naturreservata er lagt ved dette brevet. Det er teke utgangspunkt i standard mal for skogområde som blir verna som naturreservat og teke inn grunneigar sine og andre innspel så langt det har late seg gjere. Felles for dei to naturreservata er at det vil bli forbod mot tekniske inngrep, hogst og motorferdsel. På grunn av påvist stor slitasje på stiar og hjortetråkk vert det forbod mot sykling utanom på vegar i dei to naturreservata. Rodeholene naturreservat Motorferdsel på bilvegen til Storehaugfjellet er unnateke frå forbodet mot motorferdsel for grunneigar og for drift og vedlikehald av masta her. Det går ei kraftlinje gjennom Rodeholene, og omsyn til dette er lagt inn etter standard for kraftlinjer i naturreservat.

4 4/16 Breidesete naturreservat Sogndal kommune har innspel om forbod mot m.a. telting og fisking kring og i drikkevasskjelda i Breidesetevatnet. Slike forbod har ikkje heimel i naturmangfaldlova, og må vedtakast av Sogndal kommune sjølv dersom dei ønskjer slike forbod for drikkevasskjelda. Uansett meiner vi drikkevasskjelda vil vere betre beskytta med eit naturreservat omkring enn utan vern etter naturmangfaldlova. Det er lagt inn opning for å gjennomføre vedlikehald av drikkevasskjelda i Breidesetevatnet som forsyner Sogndal sentrum m.m. med vatn, og for å kunne gjennomføre tiltak som er naudsynte for drikkevasskjelda. Grunneigarar og rettshavarane på stølane Vassløysa og Breidesete har kome med innspel om at dei må ha tilkomst via vegane til desse stølane, og det er teke inn i verneforskrifta. Vegen til Breidesetedammen er bilveg og er planlagd oppgradert til bilveg fram til stølen Breidesete (start på arbeidet med oppgradering er planlagd i 2017). I og med det er traktorveg til Vassløysa, må motorferdsel hit knytast til landbruksnæring dersom ferdsla skal ha unntak frå verneforskrifta, for å vere i tråd med lov om motorferdsel utmark og vassdrag. Naudsynt transport til dam og vatningsanlegg på Vatnasete er også teke i verneforskrifta som eit tiltak det kan gjevast løyve til. Grenser Rodeholene naturreservat Grunneigarane på Fimreite har rettar på Lingesete og ber om at landbruksvegen til Lingesete vert halden utanfor naturreservatet. Statnett ber om det same av omsyn til tilgang til 300 kv kraftlinje til Fardal vest for naturreservatet og eventuell utskifting av denne. Framlegget til grense for naturreservatet er i framlegget lagt slik at vegen til Lingesete vert utanfor ved at grensa følgjer vegen om lag 5 meter frå grøftekanten på vegen, dvs. ein mindre reduksjon av verneområdet i høve til oppstartmeldinga. Framlegget til vernegrense er elles som vist på kartet i oppstartmeldinga. Breidesete naturreservat Stølane Breidesete (gnr/bnr 105/2(, Vassløysa (gnr/bnr 105/2) og Vatnasete med demninga/vatningsanlegget på Vatnasete (gnr/bnr 106/1) vil liggje utanfor naturreservatet. Framlegget til vernegrense er endra i høve til oppstartmeldinga ved at - opp mot Vardaheii (895) frå sør følgjer grensa eigedomsgrensa mellom gnr/bnr 105/2 og gnr/bnr 106/1 (utviding) - grensa går i rett linje frå Vardaheii (895) til Helebrandseggi (920) og vidare til neste grensepunkt i nord (utviding) - Heile Storhaugen ned til ca kote 600 er med for å få med heile naturtypelokaliteten (A-verdi) med gamal barskog her (utviding) NB! For ordens skuld nemner vi at vi har ikkje motteke shapefil på grensa mellom gnr/bnr 105/2 og 106/1, slik at det kan vere ein mindre feil på det vedlagte kartet her. Framlegget til vern som naturreservat gjeld m.a.o. ikkje noko av gnr/bnr 106/1 sin eigedom, dvs. at vernegrensa følgjer eigedomsgrensa i området. Eigedomstilhøve Vi gjer merksam på at eigedomstilhøva vert ikkje endra ved oppretting av naturreservat. Erstatning Etter 50 i naturmangfaldlova har eigar eller rettshavar i område som vert verna som naturreservat rett til erstatning for økonomisk tap når vernet fører til vanskeleggjering av igangverande bruk. Ved

5 5/16 frivillig vern følgjer ein derimot ikkje den ordinære framgangsmåten ved fastsetjing av erstatning som er omtalt i 51. Frivillig vern er basert på at partane har vorte samde, også om erstatninga. Difor kan erstatningssummane utbetalast så snart området er verna, utan å vente på dei fristane som er omtalte i 51. Namn Namn på verneområda vil vere ein del av verneplanprosessen og høyringa. Arbeidsnamna på dei to verneområda var Kaupanger Vest og Kaupanger Aust. Etter oppstartmeldinga har grunneigar kome med framlegg om følgjande namn: Rodeholene naturreservat for Kaupanger vest Breidesete naturreservat for Kaupanger aust Statens namnekonsulent kan også ha tungtvegande merknader om namnet. Saksgang vidare For å følgje opp Stortinget si satsing på frivillig vern i budsjettet for i år, og for at ikkje grunneigar skal måtte vente unødig på erstatningsutbetalingane, er det sterkt ønskjeleg at dei to naturreservata Rodeholene og Breidesete kan vedtakast ved kgl.res. i år. Dette føreset ein relativt stram tidsplan, og høyringsfristen vert difor sett til 6 veker. Fylkesmannen reknar med å sende si tilråding til Miljødirektoratet innan 1. august. Dette er naudsynt sidan Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet vil få eit stort tal saker frå heile landet, og som det vil ta tid å handsame i dei ulike departementa og andre sentrale instansane som skogreservata vedkjem. Frist for å kome med fråsegn til oppretting av naturreservata Rodeholene og Breidesete vert sett til 22. juni Fylkesmannen legg opp til å arrangere opne møte eller synfaringar i det omfanget grunneigar og andre interesserte ønskjer. Dette framlegget vert sendt på høyring til alle grunneigarar, organisasjonar og organ på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå som på ulike måtar har interesse i saka og det arealet som er tenkt. Andre som ønskjer det kan også kome med fråsegn. Etter at planen har vore på høyring, vil Fylkesmannen oppsummere alle lokale innspel og sende si tilråding innan 1. august i år over til sentrale styresmakter, som vil leggje planen fram til endeleg avgjerd i Regjeringa (Kgl. res.). Adresselister Dette brevet er sendt ut til alle grunneigarar og rettshavarar innanfor det aktuelle området, lokale, regionale og nasjonale organ og organisasjonar som kan ha interesse av planarbeidet. Vi ber om forståing og orsaking for om det skulle vere feil og manglar ved adresselistene, og ber om tilbakemelding på manglar eller feil adresse o.l. til Fylkesmannen ved sakshandsamar. Informasjon Spørsmål om planarbeidet kan rettast til - seniorrådgivar Tom Dybwad, tlf , e-post fmsftd@fylkesmannen.no

6 6/16 Fråsegn Alle som ønskjer det kan kome med fråsegn til verneframlegget. Skriftlege uttalar skal sendast til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger eller på e-post fmsfpostmottak@fylkesmannen.no Med helsing Nils Erling Yndesdal fylkesmiljøvernsjef Tom Dybwad seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Kart over framlegg til Rodeholene naturreservat Framlegg til verneforskrift for Rodeholene naturreservat Kart over framlegg til Breidesete naturreservat Framlegg til verneforskrift for Breidesete naturreservat Adresseliste: Grunneigar: Nils Joachim Knagenhjelm (105/1 og 105/2), Kaupanger Hovedgård, 6854 Kaupanger Andre: Jomar Haukås, Porsmyrvegen 2, 6854 Kaupanger Bjørn Bjørkum, Kvernavegen 26, 6854 Kaupanger Åshild Øyre, 6858 Fardal Magne Selseng, Hovland, 6854 Kaupanger Gunnar Dalaker, Dalaker, 6854 Kaupanger Helge Ruud, Dalaker, 6854 Kaupanger Torbjørn Olstad, Skogen, 6854 Kaupanger Kjellaug Olstad, 6854 Kaupanger Tommy Olstad, 6854 Kaupanger Oddbjørn Hauståker, 6854 Kaupanger Tommy Skjerven, Einevegen 3, 6854 Kaupanger Steinar Bødal, Skogen, 6854 Kaupanger Mette Marie Heiberg, Øvre Amla 14, 6854 Kaupanger Grunneigarar på Fimreite: Nils Evald Loftesnes, nils.loftesnes@hotmail.com Helge Stadheim, hestadheim@gmail.com Magni Haug Sims, Fimreite, 6856 Sogndal Jørgen Binningsbø, jorgen.binningsbo@difi.no Gyril Fimreite og Arne Kristian Borger, Fimreite, 6856 Sogndal Per Magne Fimreite, Fimreite, 6856 Sogndal Jens Fimreite, Fimreite, 6856 Sogndal Leif Norvald Fimreite, lnf@fsanlegg.no Ingmar Fimreite, ingmar@fimreite.as

7 7/16 Sogndal kommune, Sogndal Bondelag v/ Jostein Flatland, Sogndal Bonde- og Småbrukarlag v/ Olav Nesse, Kaupanger idrettslag v/ Bjarte Ramstad, Sogndal jeger- og sportsfiskarlag v/ Finn Stedje, Sogndal Turlag v/ Anne Skaar, Sogn Terrengsykkel, Bratt Moro, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Sognekraft, Sogn og Fjordane Politidistrikt, Høgskulen på Vestlandet v/ avd. for naturforvaltning, Sogn og Fjordane, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, l-hjelme@online.no Norges Jeger- og Fiskerforbund NJFF Sogn og Fjordane, sognogfjordane@njff.org Norges vassdrags- og energiverk, region vest, rv@nve.no Sogn og Fjordane Bondelag, sogn.fjordane@bondelaget.no Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag v/fylkessekretær, roror01@hotmail.com Sogn og Fjordane Skogeigarlag, post@sfskog.no Sogn og Fjordane Skogselskap, brandsoyplanteskule@gmail.com Sogn og Fjordane Turlag, sogturla@online.no Forum for natur og friluftsliv Sogn og Fjordane, sognogfjordane@fnf-nett.no Sogn og Fjordane avd. NOF v/anders Braanaas, anders.braanaas@enivest.net Visit Sognefjord, info@sognefjord.no Statens vegvesen region vest, firmapost-vest@vegvesen.no Forsvarsbygg, post@forsvarsbygg.no Norges jeger- og fiskerforbund, njff@njff.no Technogarden (nødnett), firmapost@technogarden.no NOTS, kontakt@nots.no Stadnamntenesta på Vestlandet, post@sprakradet.no Statnett, firmapost@statnett.no Avinor, post@avinor.no Direktoratet for mineralforvaltning, mail@dirmin.no Universitetsmuseet i Bergen, post@um.uib.no Den Norske Turistforening, DNT, info@turistforeningen.no Det Norske Skogselskap, info@skogselskapet.no Fortidsminneforeningen, post@fortidsminneforeningen.no Luftfartstilsynet, postmottak@caa.no Norges geologiske undersøkelse (NGU), ngu@ngu.no Norges Naturvernforbund, naturvern@naturvernforbundet.no Norges Skogeierforbund, post@skogeier.no Norsk institutt for Naturforsking NINA, firmapost@nina.no Norsk ornitologisk forening (NOF), nof@birdlife.no Norsk Skogbruksforening NORSKOG, firmapost@norskog.no Riksantikvaren, postmottak@ra.no SABIMA, sabima@sabima.no Universitetet i Bergen, Geologisk institutt, post@geo.uib.no Verdens Naturfond (WWF Norge), wwf@wwf.no

8 8/16 Kopi pr. e-post m/vedlegg: Miljødirektoratet Norskog Klima- og miljødepartementet

9 9/16 Vedlegg: Kart over framlegg til Rodeholene naturreservat

10 10/16 Vedlegg: Framlegg til verneforskrift for Rodeholene naturreservat Forskrift om vern av Rodeholene naturreservat i Sogndal kommune.. Fastsett ved kongeleg resolusjon med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldlova) 34 jf. 37 og 62. Fremja av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Føremålet med naturreservatet er å sikre eit stort og lite rørt skogområde i Indre Sogn med området sitt naturlege biologiske og geologiske mangfald. Området har eit stort mangfald av skogs- og vegetasjonstypar, der større delar har areal med urskogprega skog. Området inneheld mykje daud ved. Målet er å ta vare på området i mest mogleg naturleg tilstand, med stadeigne artar og naturtypar, og skogdynamikk styrt av naturlege prosessar. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet vedkjem følgjande gnr./bnr. i Sogndal kommune: 105/1 Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet xx.xx Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Sogndal kommune, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernereglar) I naturreservatet må ingen gjere noko som forringar verneverdiane som går fram av føremålet med vernet. I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av dyr er forbode. c) Det må ikkje iverksetjast tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygningar, anlegg, gjerder, andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av veger, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert ureining, etterlating av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømande. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. e) Bålbrenning er forbode. 4. (generelle unntak frå vernereglane) Vernereglane i 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Beiting b) Sanking av bær og matsopp. c) Bålbrenning med tørrkvist frå bakken eller ved ein bringer med seg etter retningslinjer i forvaltningsplan. d) Jakt og fangst i samsvar med gjeldande lovverk. e) Oppsetting av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. f) Rydding av skotfelt ved jaktpostar slik at feltet er fri for vegetasjon g) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk.

11 11/16 h) Utplassering av saltstein for husdyr og storvilt. i) Vedlikehald av eksisterande bygningar, gapahukar, jakttårn,, stiar, bruer og andre anlegg og innretningar i samsvar med tilstand på vernetidspunktet. Eksisterande vegar er avmerkt på vernekartet. j) Merking og rydding av eksisterande stiar og skiløyper i medhald av forvaltningsplan. k) Rydding av stiar for ferdsel og sanking av beitedyr etter retningslinjer i forvaltningsplan slik at dei kan haldast opne etter vindfall og liknande l) Drift og vedlikehald, og istandsetting ved akutt utfall av eksisterande energi- og kraftanlegg og linjer. m) Naudsynt linjerydding for kraftleidning gjennom området. n) Oppgradering og fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linjetverrsnitt når dette ikkje føreset vesentlege fysiske endringar i høve til verneformålet. o) Ringbarking og felling av gran i medhald av forvaltningsplan 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. For naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a) Motorferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna landing og start med luftfartøy. b) Utanom eksisterande bilveg til Storehaugfjellet som vist på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre, og riding forbode. 6. (generelle unntak frå ferdselsreglane) Ferdselsreglane i 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsaugemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje øvingsverksemd. Ferdselsreglane i 5 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Naudsynt motorferdsel for transport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som vert nytta skal være skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet i forkant av køyring. b) Naudsynt motorferdsel på bilveg til Storehaugen for tilsyn av beitedyr. c) Naudsynt motorferdsel på vegen til tårnet på Storehaugen for vedlikehald av mast og anlegg her. d) Motorferdsel for grunneigar på bilvegen til Storehaugfjellet. e) Naudsynt uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget, og med traktor eller lett terrengkøyretøy på eksisterande traktorvegar vist på vernekartet. f) Naudsynt motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendast melding til forvaltningsstyresmakta. g) Landing og start med Forsvaret sine luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsreglar unntak det kan gjevast løyve til) Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Oppgradering og fornying av kraftleidningar som ikkje fell inn under 4. b) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk. c) Istandsetjing av bygningar, steinmurar, bruer og andre kulturminne etter samråd med kulturminnestyresmaktene d) Oppsetting av nye jakttårn dersom viltet (hjortedyr) endrar trekk. e) Bruk av naturreservatet i miljøbasert reiseliv etter plan godkjend av forvaltningsstyresmakta f) Naudsynt transport av ved, material og utstyr til hytter innanfor verneområdet med beltekøyretøy på snødekt mark og med luftfartøy. g) Naudsynt motorferdsel for transport av saltslikkestein.

12 12/16 h) Naudsynt uttransport av elg og hjort med andre køyretøy enn lett beltekøyretøy som nemnd i 6 e). i) Naudsynt motorferdsel i samband med drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornying av kraftleidningar. j) Naudsynt motorferdsel for å fjerne gran felt i samsvar med 4 o). k) Gjenoppføring av bygningar, anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade, og naudsynt motorferdsel for dette. l) Merking av nye stiar og oppsetting av turpostar i samsvar med forvaltningsplan. 8. (generelle dispensasjonsreglar) Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova (skjøtsel) Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan iverksetje tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova (forvaltningsplan) Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsstyresmakt) Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta. 12. (ikrafttreding) Denne forskrifta trer i kraft straks.

13 13/16 Vedlegg: Kart over framlegg til Breidesete naturreservat

14 14/16 Vedlegg: Framlegg til verneforskrift for Breidesete naturreservat Forskrift om vern av Breidesete naturreservat i Sogndal kommune Fastsett ved kongeleg resolusjon med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldlova) 34 jf. 37 og 62. Fremja av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Føremålet med naturreservatet er å sikre eit stort og lite rørt skogområde i Indre Sogn med området sitt naturlege biologiske og geologiske mangfald. Området har eit stort mangfald av skogs- og vegetasjonstypar, der større delar har areal med urskogprega skog. Området inneheld mykje daud ved. Målet er å ta vare på området i mest mogleg naturleg tilstand, med stadeigne artar og naturtypar, og skogdynamikk styrt av naturlege prosessar. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet vedkjem følgjande gnr./bnr. i Sogndal kommune: 105/2 Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet xx.xx Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Sogndal kommune, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernereglar) I naturreservatet må ingen gjere noko som forringar verneverdiane som går fram av føremålet med vernet. I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: f) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. g) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av dyr er forbode. h) Det må ikkje iverksetjast tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygningar, anlegg, gjerder, andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av veger, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert ureining, etterlating av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømande. i) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. j) Bålbrenning er forbode. 4. (generelle unntak frå vernereglane) Vernereglane i 3 andre ledd er ikkje til hinder for: p) Beiting q) Sanking av bær og matsopp. r) Bålbrenning med tørrkvist frå bakken eller ved ein bringer med seg, på stader som er vist til i forvaltningsplan. s) Jakt og fangst i samsvar med gjeldande lovverk. t) Oppsetting av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. u) Rydding av skotfelt ved jaktpostar slik at feltet er fri for vegetasjon v) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk.

15 15/16 w) Utplassering av saltstein for husdyr og storvilt. x) Vedlikehald av eksisterande bygningar, gapahukar, jakttårn, stiar, bruer og andre anlegg og innretningar i samsvar med tilstand på vernetidspunktet. Eksisterande vegar er avmerkt på vernekartet. y) Merking og rydding av eksisterande stiar og skiløyper i medhald av forvaltningsplan. z) Rydding av stiar for ferdsel og sanking av beitedyr i medhald av forvaltningsplan slik at dei kan haldast opne etter vindfall og liknande. aa) Vedlikehald av eksisterande damanlegg i Breidesetevatnet med tilhøyrande bygning og anlegg for vassforsyninga til Sogndal bb) Vedlikehald av driftsveg inn til Breidesete og traktorveg til Vassløysa slik det går fram av vernekartet cc) Uttak av tre med diameter < 20cm til bruk som ved på stølane Breidesete og Vassløysa i medhald av forvaltningsplan. dd) Ringbarking og felling av innplanta gran i medhald av i medhald av forvaltningsplan 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. For naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: c) Motorferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna landing og start med luftfartøy. d) Utanom eksisterande vegar til Breidesete og Vassløysa som vist på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre, og riding forbode. 6. (generelle unntak frå ferdselsreglane) Ferdselsreglane i 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsaugemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje øvingsverksemd. Ferdselsreglane i 5 andre ledd er ikkje til hinder for: h) Naudsynt motorferdsel for uttransport av sjuke og skadde bufe. Køyretøy som vert nytta skal være skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet i forkant av køyring. i) Naudsynt motorferdsel på driftsveg (bilveg) til Breidesete og på traktorveg til Vassløysa for tilsyn av beitedyr og utkøyring av saltstein og liknande i landbruksnæring. j) Motorferdsel på driftsvegen(bilveg) til Breidesete for grunneigar og rettshavarane på stølen Breidesete. k) Naudsynt motorferdsel for transport av ved, material og utstyr til stølshus, hytter, gjerde på driftsveg (bilveg) til stølen Breidesete. l) Naudsynt uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget, og med traktor eller lett terrengkøyretøy på eksisterande traktorvegar vist på vernekartet. m) Naudsynt motorferdsel på driftsveg (bilveg) for vedlikehald av damanlegg for vassforsyninga til Sogndal. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendast melding til forvaltningsstyresmakta. n) Naudsynt motorferdsel for oppkøyring av skiløyper i medhald av forvaltningsplan. o) Landing og start med Forsvaret sine luftfartøy. p) Oppkøyring av skiløype på/langs driftsvegen til Breidesete og røyrtrase frå Breidesetedammen i medhald av forvaltningsplan. 7. (spesifiserte dispensasjonsreglar unntak det kan gjevast løyve til) Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gi dispensasjon til: m) Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk. n) Istandsetjing av bygningar, steinmurar, bruer og andre kulturminne etter samråd med kulturminnestyresmaktene.

16 16/16 o) Oppsetting av nye jakttårn dersom viltet (hjortedyr) endrar trekk. p) Gjennomføring av tiltak ved og i Breidesetevatnet og på demninga her og som er naudsynte for vassforsyninga i Sogndal. q) Oppgradering av traktorvegen mellom Breidesetedammen og Breidesete til same standard som bilvegen til Breidesetedammen r) Bruk av naturreservatet i miljøbasert reiseliv etter plan godkjend av forvaltningsstyresmakta. s) Naudsynt motorferdsel for transport av ved, material og utstyr til stølshus, hytter, gjerde til stølen Vassløysa. Løyve til motorferdsel kan gjevast for beltekøyretøy på snødekt mark og med traktor på traktorvegen til Vassløysa. t) Naudsynt motorferdsel for transport av ved, material og utstyr til stølshus, hytter, gjerde til stølen Vatnasete og til demning og vatningsanlegg på Vatnasete med beltekøyretøy på snødekt mark og med traktor og liknande køyretøy. u) Naudsynt motorferdsel for transport av saltslikkestein og liknande i landbruksnæring. v) Naudsynt uttransport av elg og hjort med andre køyretøy enn lett beltekøyretøy som nemnd i 6 e). w) Naudsynt motorferdsel for å fjerne gran felt i samsvar med 4o). x) Gjenoppføring av bygningar, anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade, og naudsynt motorferdsel for dette. y) Merking av nye stiar og oppsetting av turpostar i medhald av forvaltningsplan. 8. (generelle dispensasjonsreglar) Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova (skjøtsel) Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan iverksetje tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova (forvaltningsplan) Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta. 12. (ikrafttreding) Denne forskrifta trer i kraft straks.