En håndbok til årets kampanje
|
|
|
- Petter Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En håndbok til årets kampanje
2 Vær litt kompis 2
3 I Røde Kors Ungdom tror vi på at alle kan være litt kompis. Det skal ikke så mye til for å være litt vennligere med andre. I hver eneste lille Kompis-gjerning ligg er det en sterk kraft som kan utgjøre en stor forskjell. Både for deg som er litt kompis og for den du er litt kompis med. Å være litt kompis koster så lite, men gir så mye! Det er derfor vi liker denne kampanjen så godt og har valgt å forlenge den med enda et år er altså året Røde Kors Ungdom skal jobbe for et Norge fullt av kompiser! Røde Kors Ungdom sin målgruppe er de mellom 13 og 30 år. Alle aktivitetene i Vær litt kompis er laget for å passe denne målgruppen. Vi har imidlertid lagt hoved fokus på elever i den videregående skolen. Dette er fordi vi mener at denne målgruppen har størst behov for en slik kampanje, da det er det segmentet innenfor målgruppen som ikke har noe særlig opplegg eller seminarer innenfor dette på skolen sin. Denne håndboka er laget for deg og ditt lokallag, slik at dere sammen kan spre det gode og viktige kampanjebudskapet! Som frivillig i Røde Kors har du en sentral rolle i kampanjen. Tusen takk for at du er litt kompis! 3
4 4
5 6Hvorfor være litt kompis? 8Hvorfor er denne kampanjen så viktig? 18 SoMe: Instagram og Facebook Ukens kompisutfordring og Kompistips Publisering i sosiale medier 22 Kompis-materiell 10 Dette er en handlingskampanje, ikke en holdningskampanje 24 FriFond 12 Aktiviteter 25 Take it to another level! 16 Arena 5
6 Hvorfor være litt kompis? La oss spørre på en annen måte: Hvordan hadde miljøet rundt oss vært dersom folk ikke var litt kompis med hverandre? Tenk litt på det. Ingen som sier hei. Ingen som spør hvordan det går. Ingen som bryr seg. Er det slik vi vil ha det? Husk at Vær litt kompis ikke handler om at alle skal være bestevenn med alle, men rett og slett at alle kan være litt vennligere med alle. 6
7 Smil til renholdspersonalet! Spør en som ikke kom på skolen hvordan det går. Se og smil til de rundt deg! Gi et kompliment! VÆR LITT KOMPIS = Si hei til bussjåføren! Fyll ut selv! 7
8 Hvorfor er denne kampanjen så viktig? «Jeg er han som sitter på bakerste rad i klasserommet, som ingen legger merke til. Jeg er redd for å trenge meg på. Jeg er redd for å bli avvist.» Gutt 16 år Det er viktig å understreke at ung dommen stort sett er flinke til å være kompiser, men det begrenses til egen krets. Kampanjen fokuserer på å fortsette de gode vanene - men med flere. 13 % av VGS elevene føler at de ikke passer inn blant de andre på skolen. 26 % av VGS elever har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert den siste uken. Kilde: Ungdata.no Ungdommer tilbringer mesteparten av tiden sin på skolen, men det er ikke alltid slik at alle i klassen ser hverandre. På skolen er det mange elever som føler seg oversett, ekskludert og ubetydelige. 8
9 «Jeg er et perfekt eksempel på hvor sykt og misvisende sosiale medier er. På facebook har jeg over 1500 venner og ser lykkelig ut, men det er jeg ikke i virkeligheten. I virkeligheten sitter jeg og gråter hver dag og natt. Jeg er så ensom og føler meg så mislykket på grunn av det.» Jente 21 år «På skolen er det som oftest jeg som sitter alene. Læreren er nødt til å be meg om å bli med i en gruppe, siden ingen vil være i gruppe med meg.» Gutt 18 år løse alle ungdommens problemer, men vi er overbevist om at det er et godt sted å starte. Med de små dagligdagse tingene: Et blikk, - jeg ser deg. Et smil, - jeg anerkjenner deg. En liten hilsen - jeg bryr meg om deg. Denne kampanjen er nødvendig for å sette temaet på dagsordenen. Vi må bevisst gjøre ungdommen og få de til å løfte blikket og se utover sin egen venne krets. Vi må engasjere til handling. Inspirere til å være litt kompis med flere. Det skal faktisk ikke så mye til. Vi tror ikke at det å være litt kompis vil 9
10 Dette er en handlingskampanje, ikke en holdningskampanje Vær litt kompis er en kampanje som fokuserer på handling. Dette kan overbevise om at tidligere holdninger ikke har vært riktige. Nettopp derfor er det viktig å få folk med på handl inger som gjør at de kan (og ønsker) å forandre sine holdninger. Vi mener at det er lettere å forandre holdninger når en handling først er utført. Det er derfor viktig å understreke at denne kampanjen fokuserer på lavterskelshandlinger. Altså er det ikke meningen at du skal be hele klassen hjem på middag. Begynn heller med å løfte blikket fra mobilen og smil til noen på din vei. Dét er å være litt kompis! 10
11 11
12 Aktiviteter: Kompis-timen og Kompis-stand Kompistimen Kompis-timen er et opplegg med aktiviteter som går over 45 minutter og er egnet til skoleklasser, lag, organisasjoner og temakvelder. Formålet med Kompistimen er å belyse problemstillingen og få deltakerne til selv å komme med løsninger til hvordan de kan være litt kompis. Det hele gjøres på en interaktiv, reflekterende og morsom måte. Kompistimen kan arrangeres når som helst, men er spesielt effektiv i en startfase når grupper ikke kjenner hverandre. Som ved skolestart. Programmet starter med at gruppen får se Vær litt kompis sin kampanjefilm. Denne skal gi en innføring i budskapet og problemstillingen vår. Gruppen får så jobbe videre med å dele tanker og erfaringer parvis/gruppevis. Deretter utfordres de til selv å tenke ut løsninger i henhold til problemstillingen gjennom sosiale og interaktive øvelser. På slutten skal alle sitte igjen med en personlig utfordring som skal gjøres: #kompischallenge. Alle deltakere oppfordres til å følge kampanjen videre på Instagram og Facebook for å få ukentlige kompis-utfordringer og tips til hvordan de kan være litt kompis i etterkant av timen. For å arrangere Kompis-timen, laster du ned PowerPoint-presentasjonen og manualen på Røde Kors Ungdom sin nettside. Den inneholder det du trenger for å gjennomføre en Kompis- time. Kompis-timen kan holdes av frivillige i 12
13 Røde Kors Ungdom,, lærere, trenere, og andre ledere. Kompis-timen: ȘȘ ȘȘ Om Røde Kors ȘȘ Røde Kors Ungdom ȘȘ Vær litt kompis ȘȘ For deg som skal drive kampanje. For å gjennomføre Kompis-timen, kreves det en hovedperson. I tillegg anbefales en assistent. Hovedpersonen sin rolle vil være å følge gruppen gjennom programmet (beregnet for opptil 30 deltakere). Varigheten er på omtrent 45 minutter, men vil variere fra gruppe til gruppe. Frivillige oppfordres til å arrangere Kompis- timen på de lokale skolene, idrettslagene, organisasjonene, rådhuset og liknende. For å skape en langtidseffekt oppfordres alle deltakere til å følge oss videre på sosiale medier for ukentlige lavterskels kompis-utfordringer og kompis-tips. 13
14 Aktiviteter: Kompis-timen og Kompis-stand Kompisstand 14
15 Ved å stå på stand på et folksomt område kan vi synliggjøre kampanjen for mange. Her er det viktig å være tydelig på at vi ikke er ute etter å rekruttere flere frivillige eller be om pengestøtte. Vi har derimot et vennlig budskap/oppfordring til forbipasserende. Merchandise kan kjøpes i nettbutikken. Del ut Kompis-sjokolade for å fange folks oppmerksomhet og få folks velvilje. Gi en utfordring som de selv kan velge (snakkebobler i tykk papp): #kompischallenge: Jeg skal gi noen et kompliment Jeg skal smile og si hei til en jeg ikke kjenner Jeg skal fortelle en person at jeg sitter pris på han/henne Jeg skal få noen til å le Jeg skal spandere en sjokolade på en jeg ikke kjenner Jeg skal holde døra oppe for den bak meg Oppfordre videre til å: 1. Ta bilde av utfordringen (med eller uten seg selv i bildet). 2. Laste opp bilde på Instagram/ Facebook med #kompischallenge. 3. Tagg en venn for å sende utfordringen videre. Gi en brosjyre for mer informasjon og for å spre budskapet videre. Personen oppfordres til å følge oss på Instagram/Facebook for flere Kompistips og Kompis-utfordringer. Under neste kapittel følger flere forslag til aktiviteter. 15
16 Arena - hvor skal vi nå målgruppen og hva kan vi gjøre der? Ungdommen nåes best der de er. De tilbringer store deler av dagen sin på skolen og deler av fritiden sin innenfor idrett, organisasjoner, og andre fritidsaktiviteter. Vi må være synlige og jevnlig påminne de om kampanjen, slik at budskapet ikke blir glemt. Repetisjon er derfor et viktig grep. Skolen Skolen er en viktig arena for å nå ut til målgruppen og Vær litt kompis er viktig for skolemiljøet. Det kan være lurt å være synlige spesielt ved skolestart. Da kjenner ikke ungdommen hverandre, og grunnlaget legges for skolemiljøet resten av året. Konkrete handlinger på skolen: Prat med elevrådet, lærere og rektoren for å påvirke og få Vær litt kompis på dagsordenen. Sett i gang et skolelag under temaet Vær litt kompis som arrangerer Kompis-timen for andre skolelag, lærere, elevrådet, etc. Sett opp en stand for å gjøre kampanjen synlig. Arranger Kompis-kvelder etter skoletid med ulike aktiviteter (sjakk, andre brettspill, sport, baking eller lignende) og skap en sosialt møteplass for elevene på skolen. Idrettslag, organisasjoner og andre fritidsarenaer Ungdommer tilbringer fritiden sin på ulike arenaer og det er viktig at de er litt kompis uansett hvor de er. Det er lurt å være ekstra synlige på høsten, når det kommer nye deltakere. 16
17 Konkrete handlinger: Snakk med trenere og andre ledere om viktigheten med Vær litt kompis for miljøet på deres arena. Arranger Kompis-timen for deltakerne og få de med på kompis-laget. Når det er store arrangementer, som for eksempel turneringer og samlinger, sett opp en stand for å nå ut til nye kompiser og påminne gamle kompiser om vårt vennlige budskap. Se side 24 for informasjon om hvordan søke støtte til aktiviteter fra Frifond. Det offentlige rom På byen eller bygdas møteplass kan vi nå ut til mange, både de som er innenfor og utenfor målgruppen. Husk at vi kan nå mange via via, og det er bare fint at så mange som mulig kjenner til kampanjen. Se side 14 for informasjon om stand. 17
18 SoMe: Instagram & Facebook Som nevnt i forrige kapittel: for å treffe målgruppen må vi møte dem der de er. Ungdommen er å treffe på Instagram og Facebook. Uansett hvordan en person hører om kampanjen for første gang, enten det er gjennom kampanjefilmen, via Røde Kors Ungdom-stand eller Kompis- timen, skal vi hjelpe vedkommende videre med kompis-tankegangen. Dette gjøres via sosiale medier, gjennom ukens kompisutfordring og ukens kompis-tips. For å få med flest mulig er det derfor viktig at vi får følgere på sosiale medier (SoMe). Ukens kompis-utfordring og kompis-tips Hver uke postes et bilde/film hashtagget med #kompischallenge og #kompistips på Instagram og Facebook. Vi oppfordrer våre følgere til å tagge venner de vil utfordre. Utfordringene og tipsene bør, så langt det er mulig, gis av en kjendis. På den måten blir de mer attraktive og vi involverer enda flere i Vær litt kompis (tagging). En utfordring initierer til handling som er i tråd med vårt kampanjefokus. Eksempel på #kompischallenge: «Smil til en du ser hver dag men sjeldent snakker til!» Eksempel på #kompistips: «Visste du at det å spørre noen om å hjelpe deg eller vise deg noe, ofte medfører at den andre personen føler seg bedre? - Det er så lite som skal til!» Det er viktig at terskelen så legges lavt som mulig. Vi må understreke at det skal ikke så mye til for å være litt kompis. Igjen, hensikten er ikke at alle skal være 18
19 bestevenn med alle, eller at du skal invitere naboen hjem på middag. Dersom dét blir en effekt er det supert, men kampanjen skal fokusere på de små daglige kompisgjerningene. Publisering i sosiale medier Alt som skal publiseres på hovedkontoene til Røde Kors Ungdom på Instagram og Facebook skal være av allmenn interesse (altså ikke lokal interesse). Det skal publiseres maks 2 poster per uke (for å unngå spamming). Postene skal være ukens #kompischallenge og ukens #kompistips. Les «Hva skal publiseres» for mer informasjon. Kampanjeansvarlig i landsrådet har ansvaret for å poste på disse kontoene. Frivillige kan sende forslag til innlegg på hovedkontoene til [email protected]. Målgruppe: Alle Vi ønsker ikke at lokallagene oppretter egne Vær litt kompis kontoer da dette er en nasjonal handlingskampanje. Hva skal publiseres Publisering på hovedkontoene 1. Ukentlige tips til følgere #kompistips. 2. Ukentlige utfordringer til følgere #kompischallenge 3. Appeller fra nasjonale kjendiser. 4. Personlige historier i form av bilder eller film, som mange kan kjenne seg igjen i. 19
20 Publisering på profilen til målgruppen Vi oppfordrer målgruppen til å poste følgende på sine profiler: Bilder/film av sin #kompis challenge: Snakkebobler på stand (se side 14) Ballongen fra Kompistimen (se side 12) For å involvere flere oppfordrer vi dem til å tagge noen som de sender utfordringen videre til. Alle publiseringer bør inneholde en tekst som skaper dialog og handling Oppfordring til å tagge en venn Spørsmål/påstand som skaper respons. Oppfordring til at følgerne kommenterer i kommentarfeltet. Husk å følge med på kommentarene og besvar de Retningslinjer for bruk av hashtags Hashtager som skal brukes i denne kampanjen er: 1. #værlittkompis 2. #kompischallenge 3. #kompistips 4. #rødekorsungdom Dette gjelder alle poster som er relevant til kampanjen. Hashtagen til lokallag skal kun brukes på lokale poster. Oppgavefordeling innen SoMe: Frivillige: Skaffer følgere på SoMe Sender inn forslag til ukens #kompischallenge og #kompistips Benytter sitt nettverk for å få kjendiser til innleggene. Kampanjeambassadører: Følger opp de frivillige Kampanjeansvarlig i landsrådet: Poster ukens #kompischallenge og #kompistips Har det overordnede ansvaret for SoMe Oppmerksomhet Å komme i media er en effektiv måte for lokallaget å spre kampanjebudskapet på. Det kan i tillegg skape engasjement. Vi oppfordrer dere til å kontakte både de lokale og de nasjonale avisene. Her er noen forslag til konkrete handlinger: Sett problemstillingen på dagsorden og skriv et avisinnlegg, for eksempel i Si;D (Aftenposten) eller i lokalavisen. Få avis- og radiodekning på gjennomføringen av en Kompis-time. Både på skole og for et idrettslag eller en 20
21 organisasjon/fritidsklubb er dette relevant. Få avis- og radiodekning på Kompiskvelder Som en PR-aktivitet kan dere holde Kompis-timen for (lokal)politikere Når det gjelder kontakt med journalister er det viktig å være pågående inntil du får respons. Et tips er å bruke nettverket deres. Kanskje noen i lokallaget kjenner noen som jobber i lokalavisen? Da er terskelen lavere for å både ta kontakt og få svar! Det kan også være lurt å finne journalister som tidligere har dekket lignende/humanitære saker. Da kan sannsynligheten for å fange deres interesse være større. 21
22 Kompismerch Alt materiell til kampanjen bestilles via Røde Kors sin nettbutikk. Mange av kampanjeproduktene er nye for Se hjemmesiden: Kompis-sjokolade Vær litt kompis og del ut TO sjokolader. Den ene kan han/hun nyte selv, den andre gir han/hun videre i ren vær litt kompis-ånd! 22
23 23
24 Frifond Du kan søke om støtte til aktiviteter gjennom Frifond. Røde Kors ungdom er en del av en organisasjon som støtter ulike foreninger og organisasjoner rundt om i Norge. De har derfor mulighet til å sponse store og små aktiviteter som dere i lokallaget ønsker å arrangere. Tidligere år har Røde Kors Ungdom dessverre blitt nødt til å levere tilbake store deler av summen fra FriFond, da det ikke er nok søkere. Derfor ønsker vi at nettopp du og ditt lokallag søker om støtte til FriFond for å løfte deres kommende arrangementer! Informasjon om Frifond og søknadsskjema: ȘȘ ȘȘ Om Røde Kors ȘȘ Røde Kors Ungdom ȘȘ Søk penger til lokal aktivitet 24
25 Take it to another level! Dersom det er interesse for å gjøre en større innsats, kan vi henvise til lokal laget for informasjon om andre aktiviteter i Røde Kors: Flyktningkompis, På Flukt, og Møteplasser for unge, for å nevne noe! 25
26 Det er ikke så mye som skal til Røde Kors
Manual til kompis-timen
Manual til kompis-timen Kompis-timen De aller fleste av oss er flinke til å være kompiser, men ofte begrenser vi oss til vår egen krets. Kompis-timen fokuserer på at vi skal fortsette våre gode vaner -
Velkommen til kurs i sosiale medier
Velkommen til kurs i sosiale medier PROGRAM SiO Foreninger Ulike sosiale medier Facebook Arrangement Boosting Innsikt Instagram Innhold Følgere Innsikt Hvem er dere? Hvem er du? Litt om din forening Ditt
Vervehåndboka. I denne håndboka finner du svar på: - Hva er verving - Hvordan verve - Verveaktiviteter - Premier
Vervehåndboka I denne håndboka finner du svar på: - Hva er verving - Hvordan verve - Verveaktiviteter - Premier Kontakt Om du har spørsmål om vervekampanjen eller trenger hjelp med ideer eller praktisk
Facebook-kurs For FNF Akershus, FNF Oslo og Oslo og Omland Friluftsråd
Facebook-kurs 17.01.18 For FNF Akershus, FNF Oslo og Oslo og Omland Friluftsråd Agenda for dagen Organisasjonens Facebook-side: Hvorfor, hva, hvem og hvordan Få en proff Facebook-side: Innstillinger og
Enkelt å få inn mere penger til laget/ foreningen! Gjennom Huseiernes Landsforbunds støttekampanje. Gå inn på #stottditt
Enkelt å få inn mere penger til laget/ foreningen! Gjennom Huseiernes Landsforbunds støttekampanje Tips alle b olig Tips dem o eiere? m å bli me dlem! Gå inn på huseierne.no, og les mer. #stottditt facebook.c
Kapittel 8: Valgkamp KAPITTEL 8: SENTERUNGDOMMENS. Senterungdommens Organisasjonshåndbok / 45
KAPITTEL 8: VALGKAMP SENTERUNGDOMMENS ORGANISASJONSHÅNDBOK Senterungdommens Organisasjonshåndbok / 45 Valgkamp i Senterungdommen Valgkamp handler i stor grad av kartlegging og organisering av hvilke ressurser
Hvordan få omtale i media?
Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og
Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1
Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra
Vervehåndboka. I denne håndboka finner du svar på: - Hva er verving - Hvordan verve - Verveaktiviteter - Premier
Vervehåndboka I denne håndboka finner du svar på: - Hva er verving - Hvordan verve - Verveaktiviteter - Premier Kontakt Om du har spørsmål om vervekampanjen eller trenger hjelp med ideer eller praktisk
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine
Ungdomsskoleelever i Levanger kommune
Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter
8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
Medlemsstrategi For Troms Arbeiderparti
Medlemsstrategi For Troms Arbeiderparti Troms Arbeiderparti har per Oktober 2018 2082 medlemmer. Oppslutning fra sist fylkestingsvalg var på 32,8 % og vi fikk totalt 22093 stemmer. Dette viser at vi har
Oppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.
Oppgave 1. Sosiale nettverk Begrepet sosialt nettverk referer til forholdet og forbindelser mellom mennesker, og samhandlingen dem imellom. I et nettverk er det både sterke og svake bånd mellom de ulike
Hvit jul En kampanje fra Juba, Juvente og IOGT. Hvit jul. Rapport 2013
Hvit jul Rapport 2013 1. Innledning Hvit jul er en kampanje som er vel etablert i Norge. Dette er nå sjette året på rad vi arrangerte Hvit jul. Voksne skriver under på Hvit jul-kontrakten og gir dermed
Hvit jul En kampanje fra Juba, Juvente og IOGT. Hvit jul. Rapport 2013
Hvit jul Rapport 2013 1. Innledning Hvit jul er en kampanje som er vel etablert i Norge. Dette er nå sjette året på rad vi arrangerte Hvit jul. Voksne skriver under på Hvit jul-kontrakten og gir dermed
VELKOMMEN TIL KURS I SOSIALE MEDIER #SIOKURS
VELKOMMEN TIL KURS I SOSIALE MEDIER #SIOKURS #FORENINGER @FORENINGER SiO Foreninger Facebook Arrangement Boosting Innsikt Instagram Innhold Innsikt Program 3 05.11.2018 SiO 4 5 6 7 Relevante kurs: Grafisk
Caseoppgaver og bruk av veiviser
Caseoppgaver og bruk av veiviser Her skal du som workshopleder dele inn i grupper med maks 4 deltakere på hver gruppe. Gruppene eller hver deltaker får utdelt hver sin oppgave enten på et ark som du skriver
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
Trendrapport Aust-Agder og Vest-Agder 2019
Aust-Agder og Vest-Agder 2019 Foto: Colourbox Foto: Skjalg Bøhmer Vold Ungdata Aust-Agder og Vest-Agder 2019 - Trend (US + VGS).xlsx 1 andel som er enig i følgende utsagn om skolen Jeg trives på skolen
St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap
TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER
KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører
KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt
Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike
Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema
Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som
Videregåendeelever i Holmestrand kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i Holmestrand kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema
Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som
Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema
Sunne forhold på nettet
Sunne forhold på nettet Deltakere skal utforske kvaliteter som utgjør sunne og vennlige forhold, og hvordan oppførselen på nett spiller en rolle i både sunne og usunne forhold. Deltakerne skal også undersøke
Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer
Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter
Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42
Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig
Skal skal ikke. Barnet mitt på sosiale medier dette trenger du å vite
Skal skal ikke Barnet mitt på sosiale medier dette trenger du å vite Hva bør du tenke på, vite og snakke med barna dine om før de begynner å bruke sosiale medier? Denne veilederen gir deg noen råd på veien.
VELKOMMEN TIL KURS I SOSIALE MEDIER #SIOKURS
VELKOMMEN TIL KURS I SOSIALE MEDIER #SIOKURS #FORENINGER @FORENINGER SiO Foreninger Facebook Arrangement Boosting Innsikt Instagram Innhold Innsikt Program 5 Relevante kurs: Grafisk design Grafisk design
JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år
JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet
En veiledning til sosiale medier
En veiledning til sosiale medier Øk inntekten med sosiale medier 66% * av forbrukere sier de oppsøker en restaurant på sosiale medier før de eventuelt spiser der. For å hjelpe deg med å få flere gjester,
Saksframlegg LØTEN KOMMUNE
Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen
Ungdommer i Verdal kommune
Ungdommer i Verdal kommune Formannskapet 18. januar 2018 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Hvem står bak Ungdata? Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sju
Innføring i personvern
Innføring i personvern Deltakere kommer til å utforske sine individuelle oppfatninger av personvern og virkningen dette har på livene deres. Deltakerne vil vurdere hvilke opplysninger de ønsker å beholde
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over
AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon
AIR Selvbestemmelsesskala ELEVSKJEMA Tilpasset versjon Elevens navn Dato Skole Klasse Fødselsdato HVORDAN FYLLE UT DETTE SKJEMAET Svar på disse spørsmålene om hvordan du får til det du vil eller trenger.
Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.
Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.
Tren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
www.frp.no Telefonguide
www.frp.no Telefonguide Hvorfor FrP har valgt å lage dette hjelpeverktøyet du leser nå: FrP må mobilisere blant medlemsmassen i dens fulle bredde. I den sammenheng er det viktig at det foretas kartlegging
Margit Tangen Visit Fredrikstad & Hvaler/ Visit Østfold. Hedda Takle
Tema Facebook Margit Tangen Visit Fredrikstad & Hvaler/ Visit Østfold Hedda Takle Visit Fredrikstad & Hvaler/ Visit Østfold Agenda 09.30 12:00 Facebook & Facebook Ads 12:00 13:00 Lunsj 13:00 14:30 Instagram
Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:
Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:
Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalgte. Et oppdrag for hele organisasjonen
Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalgte Et oppdrag for hele organisasjonen Innhold Viktigheten av å rekruttere ATV-er 3 Arbeidsoppgaver på alle nivå 4 5 Konkrete tips i arbeidet 5 6 10 gode grunner til
En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook?
En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook? Klikk for å dele Denne e-boken er inspirert av og delvis oversatt fra Facebook sin utgivelse «Page Publishing Best Practices». 2 Facebook beste praksis
HÅNBOK FOR DEG SOM ER UNGDOMS- TILLITSVALGT
HÅNBOK FOR DEG SOM ER UNGDOMS- TILLITSVALGT INDUSTRI ENERGI ungdom JEG HAR BLITT UNGDOMSTILLITSVALGT HVA NÅ? Du er kanskje nettopp blitt valgt som ungdomstillitsvalgt eller vurderer å stille til vervet
En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport
Overvinn epilepsiens makt, bli mer aktiv! En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport 2013 1 Forord Helse og rehabiliteringsprosjektet (M)aktiv, en aktivitetsleir, ble arrangert i løpet av februar
God fortsettelse i 7. skoleår?
God fortsettelse i 7. skoleår? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de
Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar
Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur
Veileder for kommunikasjon i Nmf
Veileder for kommunikasjon i Nmf Vedtatt: 20.03.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Fire oppsummerende punkter 1) Når det er aktivitet som er innenfor ditt verv har du ansvar for å få
Mål for prosjektet. Evaluering
Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige
Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal
HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?
BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? De fleste driver idrett primært for lekens og aktivitetens skyld, og for felleskapet man opplever i et idrettslag. Men vi kan vel også være enige om at
Rollebeskrivelse klassekontakter (Sist oppdatert, august 2016)
Rollebeskrivelse klassekontakter (Sist oppdatert, august 2016) Innledning Denne rollebeskrivelsen gir en beskrivelse av oppgaver til klassekontakten. På vårens foreldremøter velges klassekontakt og FAU-representant
UNG I NAMSOS. Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe
INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FOR NAMSOS KOMMUNE 2020-2032 WORKSHOP OG SPØRREUNDERSØKELSE FOR OG MED UNGDOM UNG I NAMSOS Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe Rapport, mars 2019 Innhold 1. Innledning...
Økonomiblekke for lokallag i PRESS
Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle
Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler
Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen?
Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen? Hvorfor er det så vanskelig å lære seg å huske gangetabellen? I høst har vi arbeidet en god del med gangetabellen. Selv om vi arbeidet
H a rd u b arn på. dette trenger du å vite
H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker
LITT OM HVORFOR VI LURER
LITT OM HVORFOR VI LURER Mange på vår skole sier at de synes at skole er kjedelig. Vi ønsket å finne ut om det er sant eller om det bare er noe de sier. Vi lurte også på om det er forskjell mellom trinnene
