INF1300 Introduksjon til databaser
|
|
|
- Linda Paulsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker INF Ellen Munthe-Kaas 1
2 Et eksempel fra virkeligheten La oss se på setningen «På Blindern klokken 8 var det 9 grader» De tre spørsmålene vi alltid må stille oss, er: Hvilke begreper har vi? Hvilken representasjon bruker vi for disse begrepene? Er setningen elementær i vårt UoD, og hvis den ikke er det, hvordan kan den splittes opp? INF Ellen Munthe-Kaas 2
3 Et eksempel fra virkeligheten «På Blindern klokken 8 var det 9 grader» Blindern er et sted med representasjon stedsnavn 8 er et tidspunkt med representasjon dato og klokkeslett 9 er en temperatur med representasjon C For å avgjøre om setningen er elementær, tyr vi til et forekomstdiagram INF Ellen Munthe-Kaas 3
4 Et eksempel fra virkeligheten Er det noen av forekomstene som må strykes? INF Ellen Munthe-Kaas 4
5 Et eksempel fra virkeligheten Hvor skal entydighetsskranken(e) stå? INF Ellen Munthe-Kaas 5
6 Et eksempel fra virkeligheten Dette er en entydighetsskranke over de to begrepene «Tid» og «Sted» Den gjør at setningen er elementær INF Ellen Munthe-Kaas 6
7 n-1-regelen En setning med aritet n er aldri elementær hvis det tilhørende forekomstdiagrammet har en entydighetsskranke som er kortere enn n-1 Hvis korteste entydighetsskranke har lengde n-1, er setningen elementær Hvis det ikke finnes noen entydighetsskranke kortere enn n, er setningen nesten alltid elementær Unntakene forekommer svært sjelden i praksis, og de er ikke pensum i INF1300 (men i INF3100) INF Ellen Munthe-Kaas 7
8 Et eksempel fra virkeligheten Vi har nå et skjema for elementære ternære setninger med en entydighetsskranke av lengde to Entydighetsskranken sier at Tid og Sted sammen bestemmer Temperatur. Hva hvis vi ønsker å ha med informasjon om den som foretok målingen? «På Blindern klokken 8 målte Jens 9 grader» INF Ellen Munthe-Kaas 8
9 Et eksempel fra virkeligheten «På Blindern klokken 8 målte Jens 9 grader» Denne setningen er ikke elementær, den kan splittes opp i to elementære setninger slik: «På Blindern klokken 8 var det 9 grader.» «På Blindern klokken 8 målte Jens (temperaturen).» De to setningene har til felles at Tid og Sted sammen bestemmer en tredje verdi ORM-diagrammet til venstre er korrekt, men tydeliggjør ikke at for både Temperatur og Person er forekomster bestemt av en og samme kombinasjon av Tid og Sted INF Ellen Munthe-Kaas 9
10 Et eksempel fra virkeligheten Vi kan tydeliggjøre dette ved å lage et nytt begrep av kombinasjonen av begrepene Tid og Sted. Det nye begrepet kan vi i vårt UoD kalle Måling. Deretter kan vi knytte forekomster av Temperatur og Person til det nye begrepet. Entydighetsskrankene på rollene med_resultat og gjort_av uttrykker at én forekomst av Måling maksimalt har én forekomst av Temperatur og må være gjort av maksimalt én Person. Dette svarer til entydighetsskrankene over tid+sted i modellen til venstre. INF Ellen Munthe-Kaas 10
11 Begrepsdannelse Et problem er at begrepene Tid og Sted ble borte fra modellen Hvorvidt vi kan tillate det, avhenger av UoD Hvis Tid eller Sted har andre roller enn å være tid og sted for Måling, kan vi ikke fjerne dem fra modellen La oss se nærmere på sammenhengen mellom Tid, Sted og Måling: Entydighetsskrankene og de totale rollene uttrykker at én forekomst av Måling må være utført på eksakt ett Sted og én Tid INF Ellen Munthe-Kaas 11
12 Begrepsdannelse Modellen er fortsatt ikke god nok: Den utelukker ikke at to forskjellige målinger (av samme fenomen) kan være foretatt på nøyaktig samme tid og sted INF Ellen Munthe-Kaas 12
13 Begrepsdannelse Modellen er fortsatt ikke god nok: Den utelukker ikke at to forskjellige målinger (av samme fenomen) kan være foretatt på nøyaktig samme tid og sted Vi trenger en entydighetsskranke på tvers av faktatypene INF Ellen Munthe-Kaas 13
14 Eksterne entydighetsskranker Entydighet på tvers av faktatyper indikerer vi med en ekstern entydighetsskranke på de involverte rollene tid og sted INF Ellen Munthe-Kaas 14
15 Eksterne entydighetsskranker I storm er eksterne entydighetsskranker betegnet med symbolet : INF Ellen Munthe-Kaas 15
16 Begrepsdannelse alternativ notasjon INF Ellen Munthe-Kaas 16
17 Eksterne entydighetsskranker Vi kan også uttrykke at en person ikke kan foreta mer enn én måling av gangen Dette gjøres med en ekstern entydighetsskranke på rollene foretok og tid INF Ellen Munthe-Kaas 17
18 Eksempel med aritet 4 På en gitt dag låner en person, kalt debitor, et beløp fra en annen person, kalt kreditor Det nye begrepet, Lån, består av én dag og to personer Hvordan vi modellerer «en annen person», kommer vi tilbake til. Forøvrig ser modellen slik ut: INF Ellen Munthe-Kaas 18
19 Verdiskranker INF Ellen Munthe-Kaas 19
20 Verdiskranker Begrenser mulige forekomster av et begrep I praksis: Angir en mengde verdier som er lovlige representasjoner f.eks. ved direkte opprams av verdiene, angivelse av en nedre og/eller øvre grense, innebygde kontrollsifre (eks. fødselsnumre) INF Ellen Munthe-Kaas 20
21 Populasjoner Populasjon for en rolle: Hvis r er en rolle, betegner pop(r) mengden av forekomster i kolonnen for r i forekomsttabellen Populasjon for et begrep: Begreper har egentlig ikke forekomster løsrevet fra roller, men vi definerer likevel populasjonen til et begrep A som har roller r 1, r 2,..., r n ved pop(a) = pop(r 1 ) pop(r 2 )... pop(r n ) Merk: Populasjonen til en rolle/et begrep varierer med tiden INF Ellen Munthe-Kaas 21
22 Populasjoner - eksempel pop(land som vinnerland) = {Tyskland, USA, Østerrike} pop(land som har_deltaker) = {Norge, USA, Frankrike} pop(land) = {Tyskland, USA, Østerrike, Norge, Frankrike} INF Ellen Munthe-Kaas 22
23 Mengdeskranker Mengdeskrankene begrenser mengden av forekomster i en eller flere roller i forhold til forekomstene i andre roller Finnes i følgende varianter: Likhetsskranke Ulikhetsskranke Delmengdeskranke INF Ellen Munthe-Kaas 23
24 Mengdelikhetsskranken A skal ha rollen r1 hvis og bare hvis A har rollen r2. pop(r1) = pop(r2) for alle tilstander INF Ellen Munthe-Kaas 24
25 Mengdelikhetsskranken, eksempel Konsekvens: Oppdatering av har lønn krever oppdatering av har lønnstrekk og omvendt INF Ellen Munthe-Kaas 25
26 Mengdeulikhetsskranken A skal ikke ha både rollen r1 og r2. pop(r1) pop(r2) = for alle tilstander INF Ellen Munthe-Kaas 26
27 Mengdeulikhetsskranken, eksempel INF Ellen Munthe-Kaas 27
28 Mengdeulikhetsskranken A skal ikke ha både rollen r1 og r2. Det kan være forekomster av A som hverken er i r1 eller r2 A skal ha en og bare en av rollene r1 og r2 INF Ellen Munthe-Kaas 28
29 Mengdeulikhetsskranke over to roller Det skal ikke være forekomster av A og B som er relatert gjennom begge faktatypene INF Ellen Munthe-Kaas 29
30 Mengdeulikhetsskranken, eksempel Sag ikke av en gren når du sitter på en annen gren Sag ikke av en gren som noen andre sitter på Sag ikke av den grenen du selv sitter på INF Ellen Munthe-Kaas 30
31 Den generelle mengdeulikhetsskranken pop(r i ) pop(r j ) = for alle i j (1 i k, 1 j k) INF Ellen Munthe-Kaas 31
32 Delmengdeskranken Hvis A har rollen r2, så skal A også ha rollen r1. pop(r2) pop(r1) for alle tilstander INF Ellen Munthe-Kaas 32
33 Delmengdeskranken, eksempel INF Ellen Munthe-Kaas 33
34 Eksempel med aritet 4 forts. På en gitt dag låner en person debitoren - et beløp fra en annen person - kreditoren Oppgave: Hvilken skranke mangler? Hvor skal den plasseres? INF Ellen Munthe-Kaas 34
35 ?????? INF Ellen Munthe-Kaas 35
36 Oppgaver Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt Kast ikke stein når du sitter i glasshus INF Ellen Munthe-Kaas 36
37 Impliserte skranker skal ikke tegnes Implisert likhetsskranke skal ikke tegnes Implisert delmengdeskranke skal ikke tegnes INF Ellen Munthe-Kaas 37
38 Impliserte skranker skal ikke tegnes Impliserte delmengdeskranker skal ikke tegnes Implisert ulikhetsskranke skal ikke tegnes INF Ellen Munthe-Kaas 38
39 Mengdelikhetsskranke over flere roller er vanligvis ikke lov INF Ellen Munthe-Kaas 39
40 Mengdeskranker i storm Mengdelikhetsskranke: Mengdeulikhetsskranke: En og bare en rolle: Delmengdeskranke: INF Ellen Munthe-Kaas 40
Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 29.08.2017 Mathias Stang
Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Verdiskranker Underbegreper Underbegrepsskranker Mengdeskranker Delmengdeskranker INF1300-10.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Verdiskranker
Flere skranker i ORM Integritetsregler med «CHECK» i SQL
IN2090 Databaser og datamodellering Flere skranker i ORM Integritetsregler med «CHECK» i SQL Mathias Stang ([email protected]) 10. oktober 2018 1 Agenda Verdiskranker Mengdeskranker Ekstern påkrevd rolle
Forelesning INF1300. Simen Buodd. Plenumstime 8. September 2015
Forelesning INF1300 Simen Buodd Plenumstime 8. September 2015 Agenda Gjennomgå Oblig 3 Realisere Oblig 3 Gjennomgå oppgave side 8 på ORM-slide 3 Gjennomgå oppgave side 33 på ORM-slide 33 Oppgaver med eksterne
Informasjonsbærende representasjoner
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 21. november 2016 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsforklaringer Kombinerte påkrevde roller Undertrykking av begreper Ekvivalente stier og joinskranker Behandling
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 21. november 2017 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
Notater: INF1300. Veronika Heimsbakk 8. januar 2013
Notater: INF1300 Veronika Heimsbakk [email protected] 8. januar 2013 Innhold 1 ORM 3 1.1 Setningers aritet......................... 3 1.2 Faktatyper og broer i ORM................... 3 1.3
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
Realiseringsalgoritmen fra ORM til relasjoner Intro til mengdeskranker i ORM
IN2090 Databaser og datamodellering Realiseringsalgoritmen fra ORM til relasjoner Intro til mengdeskranker i ORM Mathias Stang ([email protected]) 3. oktober 2018 1 Repetisjon: Relasjoner relasjonsskjema
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
IN2090 Databaser og datamodellering Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 19. november 2018 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonsbærende referansemåter Resten av realiseringsalgoritmen Sterk realisering Realisering versus modellering INF1300-31.10.2016
Språk for dataorientert modellering
Språk for dataorientert modellering Hva forvirrer studentene minst, ORM/NIAM eller UML-stereotyper? (Omkamp mellom «Rundinger» og «Firkanter») Ragnar Normann (med god støtte av Gerhard Skagestein) 1 Bakgrunn
IN2090 Databaser og datamodellering ORM 1
IN2090 Databaser og datamodellering ORM 1 Modellere for obliger og eksamen Digital eksamen, men modeller tegnes med penn og papir Det er like greit å tegne for hand også på obligene 2 Dagens tema: Grunnuttrykkene
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og
Dataorientert modellering
INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 1. mars 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill
INF Introduksjon til databaser ORM I
INF1300 - Introduksjon til databaser ORM I Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og påkrevde roller
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonssystemer 100%-prinsippet: Fra virkelighet til informasjonsmodell Forretningsregler, skranker og integritetsregler: Fra modell
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300-17.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Stier Dette er en sti
INF1300. Grunnbegrepene i ORM: fakta, begreper, roller, faktatyper, broer, entydighetsskranker, totale roller, funksjonelle avhengigheter
INF1300 Grunnbegrepene i ORM: fakta, begreper, roller, faktatyper, broer, entydighetsskranker, totale roller, funksjonelle avhengigheter Ogdens trekant begrep representasjon fenomen i UoD [email protected]
Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler ORM som analysemetode
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Fra skranker til integritetsregler (restriksjoner) Klassifisering av integritetsregler Forekomstrestriksjoner Realisering av integritetsregler
Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler Institutt for informatikk INF1300 21.09.2015
Dataorientert modellering
INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 9. mars 2005 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Fra skranker til integritetsregler (restriksjoner) Klassifisering av integritetsregler Forekomstrestriksjoner Realisering av integritetsregler
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Data versus informasjon Beskrivelse av interesseområdet Begreper og representasjon av
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i : INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: leveringsfrist 11. november 2016 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:
Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk [email protected]
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet
Skranker og avledninger
Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet) Skranker og avledninger registrering påvirkning jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn
IN2090 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO IN2090 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk IN2090 26.9.2018!1 Relasjonsmodellen
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: INF1300 Introduksjon til databaser Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk INF1300 12.9.2016 1 Relasjonsmodellen
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Klisjéer Tommelfingerregler ORM og normalisering Denormalisering og splitting ORM som metode INF1300 7.11.2016 Ellen Munthe-Kaas
Datamodellering med ORM
Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesset Datamodellering med ORM registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen
Dagens tema: Realiseringsalgoritmen (også kalt "grupperingsalgoritmen") fra ORM-diagram til relasjonsskjema
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Realiseringsalgoritmen (også kalt "grupperingsalgoritmen") fra ORM-diagram til relasjonsskjema Institutt for informatikk INF1300 15.9.2016
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehånteringssystemer Data versus informasjon Beskrivelse av interesseområdet 100%-prinsippet og det begrepsmessige
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-26.1.2012 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter Flerverdiavhengigheter gir
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-25.1.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Normalformer Normalformer er et uttrykk for hvor godt vi har lykkes i en dekomposisjon
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-1.2.2011 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter Generalisering av FDer Flerverdiavhengigheter
PENSUM H2012 INF1300. Joakim Myrvoll Johansen. Pensum fra forelesnings-foilere
PENSUM INF1300 H2012 Pensum fra forelesnings-foilere Joakim Myrvoll Johansen Innhold DATA... 6 DATABASE OG DBMS... 6 TRANSAKSJONER... 6 INFORMASJONSMODELLER... 6 SKRANKER... 7 DET BEGREPSMESSIGE SKJEMA...
INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6
INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 Løsningsforslag Mer avansert datamodellering med UML Oppgave 1 Her følger noen eksempler på opplysninger som brukeren ønsker å kunne trekke ut av informasjonssystemer. Foreslå
Oppdateringsanomalier Normalformer
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 26.0.2009 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 2. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1300
UNIVERSITETET. Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-31.1.2011 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt et relasjonsskjema R(XYZ) med FDer
INF1300 Introduksjon til databaser
INF1300 Introduksjon til databaser Data (transiente, persistente) DBMS databser informasjon interesseområdet informasjonsmodeller informasjonssystemer Transiente og persistente data Når vi programmerer,
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-24.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter Flerverdiavhengigheter brukes
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-20.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt en relasjon R(XYZ) med FDer F.
Gruppeøvelse 20/ Dagens tema: - Gruppering/realisering
Gruppeøvelse 20/9-2010 Dagens tema: - Gruppering/realisering Gruppering, regler - I Lange piler fjernes før grupperingen begynner Stikkord: Begrepsdannelse, ekstern entydighet September 20, 2010 2 Gruppering,
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-27.1.2015 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter Flerverdiavhengigheter brukes
Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.
Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 6. Ugruppert og gruppert modell Et mindre bilutleiefirma ønsker å få
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-22.1.2013 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt en relasjon R(XYZ) med FDer F.
INF1300 14. september 2011. Relasjonsmodellen funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner
INF1300 14. september 2011 Relasjonsmodellen funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Relasjoner og relasjonsdatabaser 10 9 8 12 Iziz Ehab Bjørn Liv 290264 131172 39201
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-26.1.2015 Ellen Munthe-Kaas 1 Normalformer Normalformer er et uttrykk for hvor godt vi har lykkes i en dekomposisjon
UNIVERSITETET I OSLO. Relasjonsmodellen. Relasjoner og funksjonelle avhengigheter. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsmodellen Relasjoner og funksjonelle avhengigheter Institutt for Informatikk INF3100-23.1.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for
IN2090 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO IN2090 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Hva er data? Hva er informasjon? Fra idé til informasjonssystem Litt om modellering: Begreper
Informasjonssystemer, DBMSer og databaser
UNIVERSITETET I OSLO Informasjonssystemer, DBMSer og databaser Institutt for Informatikk INF3100-21.1.2008 Ellen Munthe-Kaas 1 Interesseområdet (UoD = Universe of Discourse) Interesseområdet er en del
Sensorveiledning for IN2090 og INF desember :30 18:30 (4 timer)
Sensorveiledning for IN2090 og INF1300 6. desember 2018 14:30 18:30 (4 timer) 1. Eksterne skranker (5%) I modellene nedenfor (ORM2) skal du anta at alle begreper har en unik representasjon. Er plasseringen
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Hva er data? Hva er informasjon? Fra idé til informasjonssystem Litt om modellering:
INF212 - Databaseteori. Kursinnhold
INF212 - Databaseteori Forelesere: Naci Akkök Ellen Munthe-Kaas Mål: Kjennskap til databasesystemer Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF212 v2003 1 Kursinnhold Databasedesign
Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk Evgenij Thorstensen
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-1.2.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter FDer uttrykker "en Y for hver
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF300-6..00 Ellen Munthe-Kaas Definisjon av nøkler Gitt et relasjonsskjema
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: 1. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET IOSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner INF1300 7.9.2009 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsmodellen
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF3100-17.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Definisjon av nøkler Gitt en
Matchinger i ikke-bipartite grafer
Matchinger i ikke-bipartite grafer Stein Krogdahl, Notat til INF 3/4130 Sist revidert september 2006 Vi skal i dette notatet se på det å finne matchinger i generelle grafer, uten noe krav om at grafen
INF1300 Introduksjon til databaser
INF1300 Introduksjon til databaser INF1300 Introduksjon til databaser INF1300 Introduksjon til databaser INF1300 Introduksjon til databaser databaser data (transiente, persistente) informasjon interesseområdet
Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.
Utsagnslogikk. Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Eksempler: Avgjør om følgende setninger er et utsagn, og i så fall;
Transaksjonsstandard for virkesomsetningen i Norge. Business Acknowledge. Versjon 2.0. Desember 2007 SKOG-DATA AS
Transaksjonsstandard for virkesomsetningen i Norge Versjon 2.0 Desember 2007 SKOG-DATA AS Innhold 1 Innledning 3 2 Dokumentasjon av 3 2.1 Oversikt 3 2.1.1 Meldingstyper/funksjoner 3 2.1.2 BusinessAcknowledge
Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant
Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant
Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
IN2090: Ukeoppgaver uke 1 ( august)
IN2090: Ukeoppgaver uke 1 (23.-29. august) For hver av setningene nedenfor, gjør følgende: a. Avgjør om setningen er elementær. Hvis setningen ikke elementær, så del den opp i elementære setninger. b.
BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
Lineære likningssett.
Lineære likningssett. Forelesningsnotater i matematikk. Lineære likningssystemer. Side 1. 1. Innledning. La x 1, x, x n være n ukjente størrelser. La disse størrelsene være forbundet med m lineære likninger,
Intermesso. Visjonen... samling av trådene. Veivalget. Et bedre bilde av visjonen?
Visjonen... Intermesso samling av trådene jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel INF02-Intermesso- Theodor Kittelsen: Og i det fjerne, langt, langt borte så han noe lyse og
