INF1300 Introduksjon til databaser
|
|
|
- Ingvar Corneliussen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk INF [email protected] 1
2 Relasjonsmodellen Datamodell Mengde av begreper for å beskrive strukturen til en database Relasjonsmodellen Databasen kan betraktes som en samling av tabeller 2
3 Relasjoner og relasjonsdatabaser Personale Ans# Navn Fdato Pers# Avd Gro Berit Bjørn Liv nil Knøttene Knøttene nil Relasjon: Et matematisk begrep som kan tolkes som en tabell med verdier Relasjonsdatabase: En samling relasjoner nil indikerer at ingen verdi ligger lagret i denne posisjonen INF [email protected] 3
4 Matematisk relasjon 90cm x 55cm x x x 45cm x x x 35cm x x 25cm x x Trådkurv Hyllerist Flaskehylle Hattehylle En matematisk relasjon er en mengde av ordnede tupler. I diagrammet over utgjør x-ene en matematisk relasjon. I dette tilfellet består den av 2-tupler og kalles en binærrelasjon. Den kan også skrives f.eks. slik: {<trådkurv, 25cm>, <trådkurv, 35cm>,..., <Hattehylle, 90cm>} INF [email protected] 4
5 Relasjoner terminologi relasjonsskjema relasjonsnavn attributt Personale Ans# Navn Fdato Pers# Avd Gro Berit Bjørn Liv nil Knøttene Knøttene nil instans/forekomster tuppel/forekomst INF [email protected] 5
6 Relasjoner terminologi Personale dom(fdato) = {sekssifrede tall med begrensninger på hvilke tall som er lovlige} dom(avd) = {Knøttene, Rosa pantern, Tommeliten, Trollungene} Ans# Navn Fdato Pers# Avd Gro Berit Bjørn Liv nil Knøttene Knøttene nil INF [email protected] 6
7 Formelle definisjoner Domene: En mengde atomære verdier. (At elementene i et domene er atomære, betyr at elementene ikke selv kan være mengder.) Attributt: Et navn på en rolle spilt av et domene («kolonnenavn»). Hvis A er et attributt, skriver vi dom(a) = D for å uttrykke at A er en rolle spilt av domenet D. Relasjonsskjema R(A1,A2,,An): En navngitt mengde attributter R = {A1,A2,,An} der R er relasjonsnavnet. n kalles relasjonens grad eller aritet. INF [email protected] 7
8 Formelle definisjoner Instans av et relasjonsskjema R(A1,A2,,An): En mengde {t1,t2,,tm} («rader») der hver tk er et n-tuppel av verdier fra domenene til A1,A2,,An. (Noen av verdiene kan være nil, f.eks. fordi verdien for et attributt ikke er lagt inn ennå, fordi verdien er ukjent eller fordi den ikke er relevant.) Dersom t er et tuppel i en instans av R(A1,A2,,An) og t = <v1,v2,,vn>, så er f.eks. t[a2] = <v2> og t[a3,a1,a5] = <v3,v1,v5>. INF [email protected] 8
9 Formelle definisjoner Relasjon: Et relasjonsskjema med en tilhørende instans. Relasjonsskjemaet kalles relasjonens intensjon. Instansen kalles relasjonens ekstensjon. 9
10 Merk: Tuplenes rekkefølge i en instans er vilkårlig Verdienes rekkefølge i et tuppel er i utgangspunktet ikke vilkårlig (dette er mest for at notasjonen skal bli enklere) I en instans kan det ikke finnes to like tupler Et domene kan være endelig eller uendelig To attributter i et relasjonsskjema kan ha samme domene, men ikke samme navn INF [email protected] 10
11 Nøkler og nøkkelattributter Personale Ans# Navn Fdato Pers# Avd Gro Berit Bjørn Liv nil Knøttene Knøttene nil Vi ønsker ikke at to ansatte skal kunne ha samme Ans# To personer kan aldri ha samme fødselsnummer = Fdato + Pers# INF [email protected] 11
12 Nøkler og nøkkelattributter Supernøkkel: En kombinasjon (delmengde) X av attributtene {A1,A2,,An} som er slik at hvis t og u er to tupler hvor t u, så er t[x] u[x]. Merk: Relasjonsskjemaet er alltid selv en supernøkkel Kandidatnøkkel: En minimal supernøkkel Dvs: Fjerning av et hvilket som helst attributt fører til at de gjenværende attributtene ikke lenger utgjør en supernøkkel. Supernøkler benyttes til å uttrykke integritetsregler INF [email protected] 12
13 Nøkler og nøkkelattributter Primærnøkkel: En utvalgt blant kandidatnøklene. Alle relasjoner skal ha nøyaktig én primærnøkkel. Nøkkelattributt: Attributt som er med i (minst) en kandidatnøkkel. INF [email protected] 13
14 Nøkler og nøkkelattributter Personale To ansatte skal ikke kunne ha samme Ans# To personer kan aldri ha samme fødselsnummer Ans# Navn Fdato Pers# Avd Primærnøkkelen blir gjerne markert med én strek Andre kandidatnøkler er i dette tilfellet markert med to streker Merk likheten mellom kandidatnøkler og entydighetsskranker i ORM: Begge angir at forekomster under skranken bare kan forekomme én gang INF [email protected] 14
15 Funksjonelle avhengigheter Personale Ans# Navn Fdato Pers# Avd Det at en person har høyst ett Ans#, gjør at hvis vi vet hvilken person det er snakk om (dvs. vi kjenner personens Ans#), så vet vi også navnet, fødselsnummeret og avdelingen til personen. Primærnøkkelen definerer altså en funksjon fra forekomstene av Ans# til forekomstene av Navn, Fdato, Pers# og Avd. Det samme gjelder andre kandidatnøkler: Hvis vi kjenner forekomstene for attributtene Fdato og Pers#, så har vi bare én mulig verdi for hver av Ans#, Navn og Avd. Vi sier at Navn, Fdato, Pers#, Avd er funksjonelt avhengig av Ans#, eller at vi har en FD (Functional Dependency) fra Ans# til Navn, Fdato, Pers#, Avd. Den vanlige notasjonen for en FD er: Ans# Navn, Fdato, Pers#, Avd 15
16 Fremmednøkler Barn Løpe# Navn Fdato Avd TilknPers Lisa Trym Anne Anne Rosa Pantern Knøttene Tommeliten Knøttene nil 9 nil 8 Vi vil at TilknPers skal referere til forekomster i Personaletabellen INF [email protected] 16
17 Fremmednøkler Fremmednøkkel: Ett eller flere attributter som peker ut/refererer et tuppel i en annen relasjon. Barn Personale Ans# Navn Fdato Pers# Avd Gro Berit Bjørn Liv nil Knøttene Knøttene nil Løpe# Navn Fdato Avd TilknPers Lisa Trym Anne Anne Rosa Pantern Knøttene Tommeliten Knøttene nil 9 nil 8 INF [email protected] 17
18 Fremmednøkler Fremmednøkkelen må ha samme antall attributter som primærnøkkelen i den relasjonen den peker ut, og attributtene må ha parvis samme domener. Noen databasesystemer tillater også fremmednøkler til kandidatnøkler som ikke er primærnøkler. Korresponderende attributter behøver ikke å ha samme navn. Det er lov å ha fremmednøkler til «seg selv» Fremmednøkler benyttes til å uttrykke integritetsregler INF [email protected] 18
19 Påkrevde integritetsregler i relasjonsdatabaser Entitetsintegritet: Alle relasjonsskjemaer skal ha en og bare en primærnøkkel. Ingen av attributtene i primærnøkkelen får være nil. Referanseintegritet: Hvis fremmednøkkelen ikke er nil, så skal det finnes et tuppel i den refererte relasjonen hvor primærnøkkelen har samme verdi som fremmednøkkelen (dvs. at det refererte tuppelet skal eksistere). I tillegg kan databasen ha andre integritetsregler, for eksempel kandidatnøkler utover primærnøklene. INF [email protected] 19
20 Relasjonsdatabaser - definisjoner Relasjonsdatabaseskjema: Samling av relasjonsskjemaer + integritetsregler Relasjonsdatabaseinstans: Samling av relasjonsinstanser Relasjonsdatabase = Relasjonsdatabaseskjema + relasjonsdatabaseinstans INF [email protected] 20
21 Merk: I forskjellige relasjonsskjemaer kan attributtnavn gjenbrukes Notasjon for å skille mellom attributter med like navn: R.A i INF [email protected] 21
22 Realiseringsalgoritmen Fra ORM-diagram til relasjonsdatabaseskjema 22
23 Underliggende idé (forenklet) For hvert begrep: lag en tabell For hver faktatype: lag en tabell Perfekte broer brukes til å bestemme hvordan begrepene skal representeres Entydighetspiler brukes til å bestemme primærnøkler For å få en penere database: slå sammen tabeller med samme primærnøkkel Person( ), Bil( ) eier/eies_av(, ) Person(PersonId) Bil(RegNr) eier/eies_av(personid, RegNr) Person(PersonId) Bil(RegNr) eier/eies_av(personid, RegNr) Person(PersonId) Bil(RegNr, PersonId) INF [email protected] 23
24 Setningstyper (repetisjon) Bro Perfekt bro Minst én entydighetsskranke Faktatype (vi viser bare en binær faktatype her) Minst én entydighetsskranke 24
25 Forutsetninger/forberedelser A. Alle lange piler må gjøres til gjenstand for begrepsdannelse (og gis et navn) B. ORM-diagrammet må være refererbart C. Diagrammet må ikke inneholde synonyme broer: alle broer må ha en entydig begrepsrolle 25
26 A. Begrepsdannelse av «lange» piler En lang pil er en ekstern entydighet i forkledning erstattes av (samme som ) INF [email protected] 26
27 B. Refererbare ORM-diagrammer Intuitivt er et ORM-diagram refererbart hvis alle begreper kan representeres entydig (via perfekte broer) Vi kommer tilbake til hva som skal til for å gjøre et ORM-diagram refererbart under realiseringsalgoritmen 27
28 Bro: C. Eliminasjon av synonyme broer Etter begrepsdannelsene: alltid én eller to korte entydighetsskranker Synonym bro: erstattes av entydighetsskranke mangler 28
29 Realiseringsalgoritmen 1. Hvert begrep gir opphav til en relasjon (basistabell) med samme navn som begrepet 2. Finn referansemåte for alle begreper og marker alle prefererte referansetyper som brukt (Referansemåtene blir primærnøkler) 3. Grupper resterende broer til sine respektive begreper (Hver bro gir ett attributt i tabellen) 4. Grupper resterende faktatyper (Hver faktatype blir en fremmednøkkel) 5. Overfør skrankene til relasjonsskjemaet 6. Bestem hvilke referanserelasjoner som skal fjernes INF [email protected] 29
30 Eksempel 30
31 Eksempel med eksplisitte perfekte broer 31
32 Steg 1: Fra begrep til relasjon 1. Hvert begrep gir opphav til en relasjon (basistabell) med samme navn som begrepet Relasjoner: Person, Dag, Klokkeslett, Postkode, Sted, Måling, Temperatur 32
33 Steg 2: Valg av referansemåter 2. Finn referansemåte for alle begreper og marker alle prefererte referansetyper som brukt (Referansemåtene blir primærnøkler) Referansemåten til et begrep er enten: navnet på en representasjon knyttet til begrepet med en perfekt bro eller: referansemåten til en 1:1-faktatype hvor begrepet har en total rolle eller: for begrepsdannelser, samlingen av referansemåtene til de begrepene som utgjør grunnlaget for begrepsdannelsen (detaljer følger) Hvis et begrep mangler referansemåte, er ORMdiagrammet ikke refererbart og kan ikke realiseres 33
34 Referansemåte via perfekt bro Referansemåten til Person er PersonId Referansemåten til Postkode er Zip 34
35 Referansemåte via 1:1-faktatype For begrepet Sted har vi to mulige referansemåter: Via en perfekt bro til Stedsnavn Via en 1:1-faktatype med total rolle til Postkode Vi velger f.eks. den perfekte broen; referansemåten til Sted blir da Stedsnavn Alternativt kan vi velge 1:1-faktatypen; da arver Sted referansemåte fra Postkode og får referansemåten Zip 35
36 Referansemåte via begrepsdannelse Begrepet Måling er en begrepsdannelse basert på begrepene Dag, Klokkeslett og Sted Måling har entydige totale roller på dag, på klokkeslett, på sted Det er en ekstern entydighetsskranke over rollene til Dag, Klokkeslett og Sted Referansemåten til Dag er Dato Referansemåten til Klokkeslett er TimeMinuttSekund Referansemåten til Sted er valgt til Stedsnavn En referansemåte til Måling er derfor (Dato, TimeMinuttSekund, Stedsnavn) 36
37 Referansemåte via begrepsdannelse Alternativt kunne vi valgt referansemåte til Måling basert på begrepene Dag, Klokkeslett og Person; syntaktisk er det ikke noe i veien for dette, men begrepsmessig er det ikke like naturlig INF [email protected] 37
38 Referansemåtene blir primærnøkler Referansemåtene blir primærnøkler i de tilhørende relasjonene: Person(PersonId) Dag(Dato) Klokkeslett(TimeMinuttSekund) Postkode(Zip) Sted(Stedsnavn) Måling(Dato, TimeMinuttSekund, Stedsnavn) Temperatur( C) INF [email protected] 38
39 Status etter steg 2 Alle gjenværende faktatyper er unære eller binære og har minst én kort entydighetsskranke Alle gjenværende broer har kort entydighetsskranke på begrepsrollen I ORM kan man, hvis det er flere alternativer, angi valg av referansemåte med dobbel entydighetsskranke. Under er i tillegg de brukte setningstypene markert med blått (de gjenværende er fortsatt svarte): INF [email protected] 39
40 Steg 3: Gruppering av broer 3. Grupper resterende broer til sine respektive begreper (Hver bro gir ett attributt i tabellen) Relasjonen Person får attributtet Navn_for: Person(PersonId, Navn_for) Hvis begrepsrollen hadde vært total, ville nullverdier ikke vært tillatt i Navn_for INF [email protected] 40
41 Steg 4: Gruppering av faktatyper 4. Grupper resterende faktatyper (Hver faktatype blir en fremmednøkkel) I binære faktatyper velges en entydig rolle som gruppererrolle; den andre kalles referanserollen Hvis begge rollene er entydige og en av dem er total, velges den totale rollen som gruppererrolle Relasjonen til gruppererrollens begrep får en fremmednøkkel til det refererte begrepets relasjon INF [email protected] 41
42 Gruppering av binære faktatyper Relasjonen Måling får et attributt Person_foretok Attributtet Person_foretok blir fremmednøkkel til relasjonen Person Tilsvarende får Måling attributtet Temperatur_er_resultat_av som er fremmednøkkel til relasjonen Temperatur Måling(Dato, TimeMinuttSekund, Zip, Temperatur_er_resultat_av, Person_foretok) 42
43 Gruppering av 1:1-faktatyper Med to entydige roller kan begge velges som gruppererrolle Hvis én av rollene er total (som tilfellet er for med kode), bør denne velges På grunn av entydighetsskranken over referanserollen er fremmednøkkelen Postkode_for entydig. I dette tilfellet blir Postkode_for derfor en kandidatnøkkel for Sted Sted(Stedsnavn, Postkode_for) INF [email protected] 43
44 Gruppering av unære faktatyper Relasjonen Person får et Boolesk attributt har_sertifikat: Person(personId, Navn_for, har_sertifikat) Nullverdier er aldri tillatt for Booleske attributter som stammer fra unære faktatyper Rollen i en unær faktatype kan aldri være total Vi kan klare oss uten unære faktatyper: INF [email protected] 44
45 Status etter steg 4 Etter steg 4 ser relasjonsdatabaseskjemaet slik ut (i tillegg kommer fremmednøkler): Person(PersonId, Navn_for, har_sertifikat) Dag(Dato) Klokkeslett(TimeMinuttSekund) Postkode(Zip) Sted(Stedsnavn, Postkode_for) Måling(Dato, TimeMinuttSekund, Stedsnavn, Temperatur_er_resultat_av, Person_foretok) Temperatur( C) INF [email protected] 45
46 Fremmednøkler Person(PersonId, Navn_for, har_sertifikat) Dag(Dato) Klokkeslett(TimeMinuttSekund) Postkode(Zip) Sted(Stedsnavn, Postkode_for) Måling(Dato, TimeMinuttSekund, Stedsnavn, Temperatur_er_resultat_av, Person_foretok) Temperatur( C) 46
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: INF1300 Introduksjon til databaser Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk INF1300 12.9.2016 1 Relasjonsmodellen
IN2090 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO IN2090 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk IN2090 26.9.2018!1 Relasjonsmodellen
Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET IOSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner INF1300 7.9.2009 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsmodellen
INF1300 14. september 2011. Relasjonsmodellen funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner
INF1300 14. september 2011 Relasjonsmodellen funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Relasjoner og relasjonsdatabaser 10 9 8 12 Iziz Ehab Bjørn Liv 290264 131172 39201
INF3100 Databasesystemer
INF3100 Databasesystemer Relasjonsmodellen INF3100-18.1.2005 - Ragnar Normann 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for å beskrive strukturen til en database Relasjonsmodellen Databasen
Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk Evgenij Thorstensen
UNIVERSITETET I OSLO. Relasjonsmodellen. Relasjoner og funksjonelle avhengigheter. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsmodellen Relasjoner og funksjonelle avhengigheter Institutt for Informatikk INF3100-23.1.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for
Dagens tema: Realiseringsalgoritmen (også kalt "grupperingsalgoritmen") fra ORM-diagram til relasjonsskjema
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Realiseringsalgoritmen (også kalt "grupperingsalgoritmen") fra ORM-diagram til relasjonsskjema Institutt for informatikk INF1300 15.9.2016
INF212 - Databaseteori. Kursinnhold
INF212 - Databaseteori Forelesere: Naci Akkök Ellen Munthe-Kaas Mål: Kjennskap til databasesystemer Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF212 v2003 1 Kursinnhold Databasedesign
INF3100 Databasesystemer
INF3100 Databasesystemer Forelesere: Naci Akkök Ragnar Normann Mål: Kjennskap til databasesystemer Oppgaver og moduler Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF3100-19-20.1.2004 -
Realiseringsalgoritmen fra ORM til relasjoner Intro til mengdeskranker i ORM
IN2090 Databaser og datamodellering Realiseringsalgoritmen fra ORM til relasjoner Intro til mengdeskranker i ORM Mathias Stang ([email protected]) 3. oktober 2018 1 Repetisjon: Relasjoner relasjonsskjema
Gruppeøvelse 20/ Dagens tema: - Gruppering/realisering
Gruppeøvelse 20/9-2010 Dagens tema: - Gruppering/realisering Gruppering, regler - I Lange piler fjernes før grupperingen begynner Stikkord: Begrepsdannelse, ekstern entydighet September 20, 2010 2 Gruppering,
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonsbærende referansemåter Resten av realiseringsalgoritmen Sterk realisering Realisering versus modellering INF1300-31.10.2016
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 21. november 2017 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
Oppdateringsanomalier Normalformer
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 26.0.2009 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF300-6..00 Ellen Munthe-Kaas Definisjon av nøkler Gitt et relasjonsskjema
Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 08..0 [email protected] Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF3100-17.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Definisjon av nøkler Gitt en
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 21. november 2016 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF3100-20.1.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Definisjon av nøkler Gitt en
Notater: INF1300. Veronika Heimsbakk 8. januar 2013
Notater: INF1300 Veronika Heimsbakk [email protected] 8. januar 2013 Innhold 1 ORM 3 1.1 Setningers aritet......................... 3 1.2 Faktatyper og broer i ORM................... 3 1.3
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsforklaringer Kombinerte påkrevde roller Undertrykking av begreper Ekvivalente stier og joinskranker Behandling
SQL Structured Query Language. Definere tabeller Skranker Fylle tabeller med data
SQL Structured Query Language Definere tabeller Skranker Fylle tabeller med data Lage en tabell med SQL create table R (A 1 D 1 [S 1 ],... A n D n [S n ], [liste av skranker] R er navnet på relasjonen/tabellen
PENSUM H2012 INF1300. Joakim Myrvoll Johansen. Pensum fra forelesnings-foilere
PENSUM INF1300 H2012 Pensum fra forelesnings-foilere Joakim Myrvoll Johansen Innhold DATA... 6 DATABASE OG DBMS... 6 TRANSAKSJONER... 6 INFORMASJONSMODELLER... 6 SKRANKER... 7 DET BEGREPSMESSIGE SKJEMA...
Oppdateringsanomalier. Normalformer. Institutt for informatikk INF
Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 7.0.04 Relasjonene samler beslektet informasjon Så lite dobbeltlagring som mulig Så få glisne relasjoner som mulig Korrekt totalinformasjon
Relasjonsdatabaseteori
Relasjonsdatabaseteori Nøkler, funksjonelle avhengigheter og normalformer Arash Khorram [email protected] Lana Vu [email protected] Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
IN2090 Databaser og datamodellering Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 19. november 2018 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonssystemer 100%-prinsippet: Fra virkelighet til informasjonsmodell Forretningsregler, skranker og integritetsregler: Fra modell
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
Databaser: Relasjonsmodellen, del I
LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Databaser: Relasjonsmodellen, del I En relasjon er en matematisk mengde side 2 Egenskaper ved relasjoner side 3 Entitetsintegritet side 4-5 Referanseintegritet
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: 30. november 2012 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:
Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 29.08.2017 Mathias Stang
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-26.1.2012 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter Flerverdiavhengigheter gir
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsdatabasedesign Tapsfri dekomposisjon Normalformer INF3100-26.1.2009 Ragnhild Kobro Runde 1 Repetisjon: funksjonell avhengighet Gitt et relasjonsskjema R(A1,A2,,An) og la X,
IN2090 Databaser og datamodellering ORM 1
IN2090 Databaser og datamodellering ORM 1 Modellere for obliger og eksamen Digital eksamen, men modeller tegnes med penn og papir Det er like greit å tegne for hand også på obligene 2 Dagens tema: Grunnuttrykkene
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale
INF3100 Databasesystemer
UNIVERSITETET I OSLO INF3100 Databasesystemer Dagens tema: Databaser og informasjonssystemer; datamodeller, databasemodeller og informasjonsmodeller 100%-prinsippet Litt databasehistorie 3-skjemaarkitekturen
UNIVERSITETET. Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-31.1.2011 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt et relasjonsskjema R(XYZ) med FDer
INF3100. Databasesystemer
UNIVERSITETET IOSLO INF3100 Dagens tema: Databasesystemer Databaser og informasjonssystemer; datamodeller, databasemodeller og informasjonsmodeller 100%-prinsippet Litt databasehistorie 3-skjemaarkitekturen
Plenum: Nøkler, normalformer og funksjonelle avhengigheter
Plenum: Nøkler, normalformer og funksjonelle avhengigheter Mathias Stang 14. november 2017 1 Agenda Hva er god databasedesign? Atomære verdier Nøkler: Supernøkler, kandidatnøkler, primærnøkler, nøkkelattributter
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i : INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: leveringsfrist 11. november 2016 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-1.2.2011 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter Generalisering av FDer Flerverdiavhengigheter
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: 1. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:
Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Eksempel: Grossistdatabase versjon 1
Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Skjemaene samler beslektet informasjon: Tekstlig nærhet (samlokalisering i skjema) gjenspeiler logisk nærhet Brudd på dette har en tendens til å påtvinge dobbeltlagring
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-22.1.2013 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt en relasjon R(XYZ) med FDer F.
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
Historisk tidslinje. Resource Description Framework (RDF) Web Ontology Language (OWL) Object-Role Modeling (ORM) Entity Relationship Model (ER)
Historisk tidslinje Natural Language Information Analysis Method (NIAM) 1960 1970 Object-Role Modeling (ORM) Entity Relationship Model (ER) 1980 Unified Modeling Language (UML) 1990 Resource Description
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-26.1.2015 Ellen Munthe-Kaas 1 Normalformer Normalformer er et uttrykk for hvor godt vi har lykkes i en dekomposisjon
Databaser. - Normalisering -
Databaser - Normalisering - Innholdsfortegnelse 1. Normalisering... 2 1.1. Redundans... 2 1.2. Anomalier (uregelmessigheter etter oppdateringer i databasen)... 2 1.2.1. Innsettingsanomalier (Insertion
INF Introduksjon til databaser ORM I
INF1300 - Introduksjon til databaser ORM I Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og påkrevde roller
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-24.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter Flerverdiavhengigheter brukes
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Normalformer Institutt for Informatikk INF3100-20.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Hvordan dekomponere tapsfritt Fagins teorem Gitt en relasjon R(XYZ) med FDer F.
Informasjonsbærende representasjoner
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-27.1.2015 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter Flerverdiavhengigheter brukes
Normalisering. Hva er normalisering?
LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 2. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1300
Relasjonsalgebraen. Algebra
Relasjonsalgebraen Definerer en mengde av operasjoner på relasjoner Gir oss et språk til å beskrive spørsmål om innholdet i relasjonene Språket er prosedyralt: Vi sier hvordan svaret skal beregnes. Alternativet
Normalisering. Hva er normalisering?
LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform
Normalformer utover 4NF (ikke pensum)
UNIVERSITETET I OSLO Normalformer utover 4NF (ikke pensum) Institutt for Informatikk INF3100 - Ellen Munthe-Kaas 1 Høyere normalformer, oversikt 1NF BCNF 4NF ETNF RFNF = KCNF SKNF 5NF INF3100 - Ellen Munthe-Kaas
INF3100 Databasesystemer
UNIVERSITETET I OSLO INF3100 Databasesystemer Dagens tema: Databaser og informasjonssystemer; datamodeller, databasemodeller og informasjonsmodeller 100%-prinsippet Litt databasehistorie 3-skjemaarkitekturen
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-1.2.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter FDer uttrykker "en Y for hver
Normalformer or Normalisering 1NF, 2NF, 3NF, BCNF
Normalformer or Normalisering 1NF, 2NF, 3NF, BCNF Martin Giese 7. november 2018 1 Agenda Nytt eksempel Med funksjonelle avhengigheter 1NF (veldig kort) 2NF, Grundig Hva er vitsen? anomalier Få eksemplet
Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen
Databaser Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Tema for dagen Relasjonsmodellen Hvorfor relasjoner? Fra ER diagram til relasjoner 22.09.2008
Relasjonsdatabasedesign. Ekstramateriale: Normalformer utover 4NF (ikke pensum)
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Ekstramateriale: Normalformer utover 4NF (ikke pensum) Institutt for Informatikk INF3100-26.1.2012 Ellen Munthe-Kaas 1 Høyere normalformer, oversikt 1NF BCNF
INF1300. Grunnbegrepene i ORM: fakta, begreper, roller, faktatyper, broer, entydighetsskranker, totale roller, funksjonelle avhengigheter
INF1300 Grunnbegrepene i ORM: fakta, begreper, roller, faktatyper, broer, entydighetsskranker, totale roller, funksjonelle avhengigheter Ogdens trekant begrep representasjon fenomen i UoD [email protected]
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 1.9.2008 Ellen Munthe-Kaas 1 Et eksempel fra virkeligheten
Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1. Relasjonsmodellen og -databaser
Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 Relasjonsmodellen og -databaser Tine L. Frost Relasjonsmodellen 17.09.2014 Dagens forelesning Pensum Berget, G. (2010). Relasjonsdatabaser og datamodellering (3.
Relasjonsdatabasedesign
Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-26-27..2004 - Ragnar Normann Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Skjemaene samler beslektet informasjon: Tekstlig
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Fra skranker til integritetsregler (restriksjoner) Klassifisering av integritetsregler Forekomstrestriksjoner Realisering av integritetsregler
Normalisering. Hva er normalisering?
LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform
Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller
Integritetsregler i SQL. Primærnøkler
Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler skranker på attributter og tupler Interrelasjonsskranker assertions Triggere INF212
Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler Institutt for informatikk INF1300 21.09.2015
Datamodellering med ORM
Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesset Datamodellering med ORM registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen
Integritetsregler i SQL
UNIVERSITETET I OSLO Integritetsregler i SQL INF3100 8.2.2005 Ragnar Normann 1 Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler
Relasjonsdatabasedesign (forts.)
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign (forts.) Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer INF3100-29.1.2008 Ragnar Normann Institutt for Informatikk 1 Flerverdiavhengigheter Generalisering av FDer
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare det.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : IN 212 - Databaseteori Eksamensdag : Onsdag 8. juni 1994 Tid for eksamen : 09.00-15.00 Oppgavesettet er på : 5 sider Vedlegg
1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort
UNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA. Regning med relasjoner. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1
UNIVERSITETET I OSLO RELASJONSALGEBRA Regning med relasjoner Institutt for Informatikk INF3100-8.2.2010 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsalgebraen definerer en mengde av operasjoner på relasjoner gir oss et
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 9. juni 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF3100 Databasesystemer
