INF1300 Introduksjon til databaser
|
|
|
- Anette Holte
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Verdiskranker Underbegreper Underbegrepsskranker Mengdeskranker Delmengdeskranker INF Ellen Munthe-Kaas 1
2 Verdiskranker INF Ellen Munthe-Kaas 2
3 Verdiskranker Begrenser mulige forekomster av et begrep I praksis: Angir en mengde verdier som er lovlige representasjoner f.eks. ved direkte opprams av verdiene, angivelse av en nedre og/eller øvre grense, innebygde kontrollsifre (eks. fødselsnumre) INF Ellen Munthe-Kaas 3
4 Populasjoner Populasjon for en rolle: Hvis r er en rolle, betegner pop(r) mengden av forekomster i kolonnen for r i forekomsttabellen Populasjon for et begrep: Begreper har egentlig ikke forekomster løsrevet fra roller, men vi definerer likevel populasjonen til et begrep A som har roller r 1, r 2,..., r n ved pop(a) = pop(r 1 ) pop(r 2 )... pop(r n ) Merk: Populasjonen til en rolle/et begrep varierer med tiden INF Ellen Munthe-Kaas 4
5 Populasjoner - eksempel pop(land.vinnerland) = {Tyskland, USA, Østerrike} pop(land.har_deltaker) = {Norge, USA, Frankrike} pop(land) = {Tyskland, USA, Østerrike, Norge, Frankrike} INF Ellen Munthe-Kaas 5
6 Underbegreper Kjernespørsmål: Kan alle tenkelige forekomster av et begrep spille alle roller som er knyttet til begrepet? Hvis nei: Kan få en mer presis modell ved å innføre underbegreper B er et underbegrep av A hvis vi alltid har at pop(b) pop(a) Notasjon: INF Ellen Munthe-Kaas 6
7 Underbegrepsskranke INF Ellen Munthe-Kaas 7
8 Underbegreper Underbegreper arver representasjon og roller fra superbegrepet. I tillegg har de sine egne roller Underbegrepsskranker brukes til å bestemme hvilket underbegrep hver enkelt forekomst tilhører Underbegreper kan overlappe eller være disjunkte Underbegrepene kan, men må ikke, være uttømmende mhp sitt superbegrep Resonnementer over entydighetsskranker, påkrevde roller og underbegrepsskrankene avslører om underbegrepene er overlappende og/eller uttømmende INF Ellen Munthe-Kaas 8
9 Eksempel på overlappende og ikke-uttømmende underbegreper INF Ellen Munthe-Kaas 9
10 Underbegreper i flere nivåer Det transitive underbegrepet tegnes ikke inn! INF Ellen Munthe-Kaas 10
11 Påkrevd rollekombinasjon A skal ha enten rollen r1 eller rollen r2. pop(r1) pop(r2) = pop(a) for alle tilstander INF Ellen Munthe-Kaas 11
12 Eksempel på påkrevd rollekombinasjon og underbegrep INF Ellen Munthe-Kaas 12
13 Generell påkrevd rollekombinasjon pop(r1) pop(r2)... pop(rk) = pop(a) INF Ellen Munthe-Kaas 13
14 Se opp for manglende påkrevde roller Mangel på påkrevde roller kan indikere et underbegrep INF Ellen Munthe-Kaas 14
15 Spesialisering og generalisering INF Ellen Munthe-Kaas 15
16 Mengdeskranker Mengdeskrankene begrenser mengden av forekomster i en eller flere roller i forhold til forekomstene i andre roller Finnes i følgende varianter: Likhetsskranke Ulikhetsskranke Delmengdeskranke INF Ellen Munthe-Kaas 16
17 Mengdelikhetsskranken A skal ha rollen r1 hvis og bare hvis A har rollen r2. pop(r1) = pop(r2) for alle tilstander INF Ellen Munthe-Kaas 17
18 Mengdelikhetsskranken, eksempel Konsekvens: Oppdatering av har lønn krever oppdatering av har lønnstrekk og omvendt INF Ellen Munthe-Kaas 18
19 Mengdeulikhetsskranken A skal ikke ha både rollen r1 og r2. pop(r1) pop(r2) = for alle tilstander INF Ellen Munthe-Kaas 19
20 Mengdeulikhetsskranken, eksempel INF Ellen Munthe-Kaas 20
21 Mengdeulikhetsskranken A skal ikke ha både rollen r1 og r2. Det kan være forekomster av A som verken er i r1 eller r2 A skal ha en og bare en av rollene r1 og r2 - samme som INF Ellen Munthe-Kaas 21
22 Mengdeulikhetsskranke over to roller Det skal ikke være forekomster av A og B som er relatert gjennom begge assosiasjonene INF Ellen Munthe-Kaas 22
23 Mengdeulikhetsskranken, eksempel Sag ikke av en gren når du sitter på en annen gren Sag ikke av en gren som noen sitter på Sag ikke av den grenen du selv sitter på INF Ellen Munthe-Kaas 23
24 Den generelle mengdeulikhetsskranken pop(r i ) pop(r j ) = for alle i j (1 i k, 1 j k) INF Ellen Munthe-Kaas 24
25 Delmengdeskranken Hvis A har rollen r2, så skal A også ha rollen r1. pop(r2) pop(r1) for alle tilstander INF Ellen Munthe-Kaas 25
26 Delmengdeskranken, eksempel INF Ellen Munthe-Kaas 26
27 Eksempel fra forrige forelesning På en gitt dag låner en person debitoren - et beløp fra en annen person - kreditoren Oppgave: Hvilken skranke mangler? Hvor skal den plasseres? INF Ellen Munthe-Kaas 27
28 <<equal>>? <<unequal>>? <<subset>>???? INF Ellen Munthe-Kaas 28
29 Oppgaver Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt Kast ikke stein når du sitter i glasshus INF Ellen Munthe-Kaas 29
30 Impliserte skranker skal ikke tegnes Implisert likhetsskranke skal ikke tegnes Implisert delmengdeskranke skal ikke tegnes INF Ellen Munthe-Kaas 30
31 Impliserte skranker skal ikke tegnes Impliserte delmengdeskranker skal ikke tegnes Implisert ulikhetsskranke skal ikke tegnes INF Ellen Munthe-Kaas 31
32 Mengdelikhetsskranke over flere roller er vanligvis ikke lov INF Ellen Munthe-Kaas 32
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 1.9.2008 Ellen Munthe-Kaas 1 Et eksempel fra virkeligheten
Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Verdiskranker Mengdeskranker Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller
Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 29.08.2017 Mathias Stang
Flere skranker i ORM Integritetsregler med «CHECK» i SQL
IN2090 Databaser og datamodellering Flere skranker i ORM Integritetsregler med «CHECK» i SQL Mathias Stang ([email protected]) 10. oktober 2018 1 Agenda Verdiskranker Mengdeskranker Ekstern påkrevd rolle
Informasjonsbærende representasjoner
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsforklaringer Kombinerte påkrevde roller Undertrykking av begreper Ekvivalente stier og joinskranker Behandling
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
Notater: INF1300. Veronika Heimsbakk 8. januar 2013
Notater: INF1300 Veronika Heimsbakk [email protected] 8. januar 2013 Innhold 1 ORM 3 1.1 Setningers aritet......................... 3 1.2 Faktatyper og broer i ORM................... 3 1.3
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 21. november 2016 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 21. november 2017 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonsbærende referansemåter Resten av realiseringsalgoritmen Sterk realisering Realisering versus modellering INF1300-31.10.2016
Forelesning INF1300. Simen Buodd. Plenumstime 8. September 2015
Forelesning INF1300 Simen Buodd Plenumstime 8. September 2015 Agenda Gjennomgå Oblig 3 Realisere Oblig 3 Gjennomgå oppgave side 8 på ORM-slide 3 Gjennomgå oppgave side 33 på ORM-slide 33 Oppgaver med eksterne
Realiseringsalgoritmen fra ORM til relasjoner Intro til mengdeskranker i ORM
IN2090 Databaser og datamodellering Realiseringsalgoritmen fra ORM til relasjoner Intro til mengdeskranker i ORM Mathias Stang ([email protected]) 3. oktober 2018 1 Repetisjon: Relasjoner relasjonsskjema
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
IN2090 Databaser og datamodellering Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 19. november 2018 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
Språk for dataorientert modellering
Språk for dataorientert modellering Hva forvirrer studentene minst, ORM/NIAM eller UML-stereotyper? (Omkamp mellom «Rundinger» og «Firkanter») Ragnar Normann (med god støtte av Gerhard Skagestein) 1 Bakgrunn
Dataorientert modellering
INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 1. mars 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill
Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler Institutt for informatikk INF1300 21.09.2015
Skranker og avledninger
Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet) Skranker og avledninger registrering påvirkning jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300-17.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Stier Dette er en sti
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonssystemer 100%-prinsippet: Fra virkelighet til informasjonsmodell Forretningsregler, skranker og integritetsregler: Fra modell
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Fra skranker til integritetsregler (restriksjoner) Klassifisering av integritetsregler Forekomstrestriksjoner Realisering av integritetsregler
Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler ORM som analysemetode
INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6
INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 Løsningsforslag Mer avansert datamodellering med UML Oppgave 1 Her følger noen eksempler på opplysninger som brukeren ønsker å kunne trekke ut av informasjonssystemer. Foreslå
PENSUM H2012 INF1300. Joakim Myrvoll Johansen. Pensum fra forelesnings-foilere
PENSUM INF1300 H2012 Pensum fra forelesnings-foilere Joakim Myrvoll Johansen Innhold DATA... 6 DATABASE OG DBMS... 6 TRANSAKSJONER... 6 INFORMASJONSMODELLER... 6 SKRANKER... 7 DET BEGREPSMESSIGE SKJEMA...
Datamodellering med UML (forts.)
Datamodellering med UML (forts.) jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2- Modellenes to formål Interesseområdet
Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant
Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant
Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
IN2090 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO IN2090 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk IN2090 26.9.2018!1 Relasjonsmodellen
Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.
Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 6. Ugruppert og gruppert modell Et mindre bilutleiefirma ønsker å få
Dataorientert modellering
INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 9. mars 2005 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Fra skranker til integritetsregler (restriksjoner) Klassifisering av integritetsregler Forekomstrestriksjoner Realisering av integritetsregler
UNIVERSITETET I OSLO. Relasjonsmodellen. Relasjoner og funksjonelle avhengigheter. Institutt for Informatikk. INF Ellen Munthe-Kaas 1
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsmodellen Relasjoner og funksjonelle avhengigheter Institutt for Informatikk INF3100-23.1.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for
Datamodellering med ORM
Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesset Datamodellering med ORM registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: INF1300 Introduksjon til databaser Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk INF1300 12.9.2016 1 Relasjonsmodellen
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale
INF Introduksjon til databaser ORM I
INF1300 - Introduksjon til databaser ORM I Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og påkrevde roller
IN2090 Databaser og datamodellering ORM 1
IN2090 Databaser og datamodellering ORM 1 Modellere for obliger og eksamen Digital eksamen, men modeller tegnes med penn og papir Det er like greit å tegne for hand også på obligene 2 Dagens tema: Grunnuttrykkene
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF300-6..00 Ellen Munthe-Kaas Definisjon av nøkler Gitt et relasjonsskjema
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF3100-17.1.2014 Ellen Munthe-Kaas 1 Definisjon av nøkler Gitt en
LO118D Forelesning 5 (DM)
LO118D Forelesning 5 (DM) Relasjoner 03.09.2007 1 Relasjoner 2 Ekvivalensrelasjoner 3 Matriser av relasjoner 4 Relasjonsdatabaser Relasjon Relasjoner er en generalisering av funksjoner En relasjon er en
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 3: MENGDELÆRE, RELASJONER, FUNKSJONER Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 26. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-05 12:55) Repetisjon
Repetisjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 3: MENGDELÆRE, RELASJONER, FUNKSJONER. Mengder. Multimengder og tupler.
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 3: MENGDELÆRE, RELASJONER, FUNKSJONER Roger Antonsen Repetisjon Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 26. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-05 12:55)
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ringskranker Klisjéer Tommelfingerregler ORM og normalisering Denormalisering og splitting ORM som metode INF1300 7.11.2016 Ellen Munthe-Kaas
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet
Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk
Oppdateringsanomalier Normalformer
UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 26.0.2009 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?
INF1300. Grunnbegrepene i ORM: fakta, begreper, roller, faktatyper, broer, entydighetsskranker, totale roller, funksjonelle avhengigheter
INF1300 Grunnbegrepene i ORM: fakta, begreper, roller, faktatyper, broer, entydighetsskranker, totale roller, funksjonelle avhengigheter Ogdens trekant begrep representasjon fenomen i UoD [email protected]
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Data versus informasjon Beskrivelse av interesseområdet Begreper og representasjon av
Objektorientering i ER-modeller EER-modeller Enhanced Entity Relationship Models
LC238D Datamodellering og databaser http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Objektorientering i ER-modeller EER-modeller Enhanced Entity Relationship Models Oppsummering: Å oversette fra ER- til relasjonsmodell
Datamodellering med UML
Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 (og litt fra kapittel 6 og 7) dmuml-1 Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten
LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 9. desember 2010 Tid for eksamen: 09:00 13:00 INF1080 Logiske metoder for informatikk Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17 22:38) Forelesning 29: Kompleksitetsteori
R for alle a A. (, så er a, En relasjon R på en mengde A er en Ekvivalensrelasjon hvis den er refleksiv, symmetrisk og transitiv.
Repetisjon fra siste uke: Relasjoner En relasjon R på en mengde A er en delmengde av produktmengden A A. La R være en relasjon på en mengde A. R er refleksiv hvis R er symmetrisk hvis R er antisymmetrisk
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i : INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: leveringsfrist 11. november 2016 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:
Normalisering. Partielle avhengigheter Transitive avhengigheter Normalformer: 1NF, 2NF, 3NF, BCNF Normaliseringsstegene Denormalisering
Normalisering Motivasjon Redundans Funksjonelle avhengigheter Determinanter Partielle avhengigheter Transitive avhengigheter Normalformer: 1NF, 2NF, 3NF, BCNF Normaliseringsstegene Denormalisering Pensum:
Forelesning 29: Kompleksitetsteori
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 29: Kompleksitetsteori 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17
INF2080 Logikk og beregninger
INF2080 Logikk og beregninger Forelesning 22: Fliser Sist oppdatert: 2012-04-16 20:32 22.1 Fliser Beregne med fliser 22.1 Fliser Beregne med fliser INF2080 Logikk og beregninger Forelesning 22 Side 3 /
Systemutfikling Revisited. Rolf Borgen Guescini, Heidi-Christin Bernhoff-Jacobsen. Fikling for Examen. Studentrapport
Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Systemutfikling Revisited Fikling for Examen Rolf Borgen Guescini, Heidi-Christin Bernhoff-Jacobsen Studentrapport 16. juni 2002 Innhold 1 INNLEDNING 4 1.1
The Unified Modeling Language - UML
Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Modellenes to formål Interesseområdet Beskrivelse Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Relasjoner. Relasjoner. Forelesning 11: Relasjoner
Oppsummering MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 11: Relasjoner Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 18. februar 2008 Vi har gjort oss ferdige med innføringen av Boolesk mengdelære.
BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 11: Relasjoner Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 25. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-03 11:37) Kapittel 5: Relasjoner MAT1030 Diskret
Kapittel 5: Relasjoner
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 11: Relasjoner Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 5: Relasjoner 25. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-03 11:37) MAT1030 Diskret
Relasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign Funksjonelle avhengigheter Oppdateringsanomalier Dekomponering Institutt for Informatikk INF3100-20.1.2016 Ellen Munthe-Kaas 1 Definisjon av nøkler Gitt en
INF3100 Databasesystemer
INF3100 Databasesystemer Relasjonsmodellen INF3100-18.1.2005 - Ragnar Normann 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for å beskrive strukturen til en database Relasjonsmodellen Databasen
Retningslinjer for aggregering av risiko. Ketil Stølen
Retningslinjer for aggregering av risiko 1 Ketil Stølen 04.04 2017 Noen presiseringer Det er ikke alle risker det meningsfylt å aggregere Vårt fokus er på store virksomheter/bedrifter Målsetningen er i
INF3170 Forelesning 1
INF3170 Forelesning 1 Introduksjon og mengdelære Roger Antonsen - 26. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-26 14:58) Dagens plan Innhold Velkommen til INF3710 Logikk 1 Litt praktisk informasjon...................................
Spesifikasjon av Lag emne
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
