Ranaelva fylling. Aas-Jakobsen Trondheim AS. Numerisk modellering. MIKE 11-model

Transkript

1 Ranaelva fylling Numerisk modellering MIKE 11-model Aas-Jakobsen Trondheim AS Rapport August 2016

2 This report has been prepared under the DHI Business Management System certified by Bureau Veritas to comply with ISO 9001 (Quality Management) g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

3 Ranaelva fylling Numerisk modellering MIKE 11-modell Utarbeidet for Aas-Jakobsen Trondheim AS Representert ved Hans-Petter Hansen Illustrasjon fra Aas-Jakobsen Prosjektleder Kvalitetsansvarlig Tomas Eidsmo Søren Tjerry Prosjektnummer Godkjennelsesdato 19. august 2016 Revisjon Final 2.0 Klassifikasjon Konfidensiell DHI AS Abels gate 5 NO-7030 Trondheim Norway Telephone: dhi@dhi.no

4 g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

5 INNHOLD 1 Introduksjon Mål og metode Datainnsamling Projeksjonssystem og vertikalt datum Eksisterende tverrsnitt fra tidligere studie Nye tverrsnitt innsamlet av Aas-Jakobsen LiDAR-data Forsterkning av den nye veien Grensebetingelser Vannføringer Vannføringskurve for Reinfossen Etablering av modellen MIKE 11-nettverk Hydrauliske parametre Grensebetingelser Generering av tidsserier til modellen Modell over framtidig situasjon Alternativ bakevjeberegning Resultater og diskusjon Resultater av grunnlinje- og forsterkningsmodellen Konsekvens av anleggsarbeid Strømningshastigheter Sensitivitet for strømningsmotstand Sensitivitet for vannføring i Langvassåga Bakevje oppstrøms anleggsområdet Foreslåtte avbøtende tiltak Konklusjon Referanser FIGURER Figur 1 E6 (Google Maps)... 1 Figur 2 Plassering av tverrsnitt C, D, E og F, tverrsnitt B befinner seg oppstrøms samløpet i Langvassåga og er derfor ikke benyttet i denne studien Figur 3 Eksisterende tverrsnitt C, D, E og F dekker samløpet mellom Ranaelva og Langvassåga fram til Reinfossen demning Figur 4 Tverrsnittundersøkelse forespurt av DHI Figur 5 Feltdata innsamlet av Aas-Jakobsen Figur 6 LiDAR-data Figur 7 Laget FyllingSkråning i GIS Figur 8 Illustrasjon av hvordan forsterkningen blir innlemmet i det eksisterende tverrsnittet Figur 9 Logaritmisk kurvetilpasning til Q(T)-kurver fra NVE (2011) i

6 Figur 10 Q-H kurven til Reinfossen demning Figur 11 MIKE 11-nettverk Figur 12 MIKE 11-nettverk. Zoom langs forsterkningen som viser MIKE 11-nettverket og plassering av tverrsnittene Figur 13 Grensebetingelser som funksjon av returperiode Figur 14 Simulert vannstandprofil i Ranaelva fra Reinfossen til oppstrøms for eksisterende forhold (baseline) og 200-årsvannføring Figur 15 Simulert vannstandprofil i Ranaelva langs forsterkningen for en 200-årsvannføring ved eksisterende forhold (baseline) og med forsterkning (revetment) Figur 16 Simulert Q-H-kurve ved grensen oppstrøms, for eksisterende forhold (baseline) og med forsterkning (revetment) Figur 17 Bakevjeberegninger for 200-årsvannføring ved dagens situasjon (baseline) og modellen inkludert forsterkninger (revetment) Figur 18 Simulert indusert profil over vannstandsøkning langs Ranaleva for en dimensjonerende 200-årsflom, hydraulisk modell og bakevjeberegninger Figur 19 Simulert Q-ΔH kurve ved grensen oppstrøms Figur 20 Beregnet gjennomsnittshastighet langs den aktuelle strekningen for returperiode 200 år, for modellen over grunnlinjen (baseline) og forsterkningen (revetment) Figur 21 Simulerte strømningsarealer langs den aktuelle strekningen for vannstandprofilen til grunnlinjen (dvs. at det er antatt uendret vannstand) og forsterkningsmodellen Figur 22 Bakevjeberegning: Simulert indusert profil over økt vannstand langs Ranaelva for returperiode 200 år, med tre ulike Manning-verdier Figur 23 Beregnede profiler over vannstand fra Reinfossen brukt til å modellere oppstrøms med 200-årsflom eller nullstrøm i Langvassåga Figur 24 Bakevjemodellen med påvirkning av vannføringen i Langvassåga: Beregnet indusert profil over vannstandsøkning TABELLER Tabell 1 Vannføring som funksjon av returperiode (NVE 2011) Tabell 2 Verdier for Manning n ( 13 ii g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

7 Introduksjon 1 Introduksjon I forbindelse med anleggsarbeid ved E6 Helgeland er det nødvendig å forlenge veibanen 2 4 m ut i Ranaelva over en strekning på m. Figur 1 E6 (Google Maps). Denne rapporten har som mål evaluere konsekvensen av inngrepet fra E6 inn i Ranaelva langs den valgte strekningen. 1

8 2 Mål og metode Målsettingene i denne studien er: Kvantifisere de hydrauliske konsekvensene av anleggsarbeidet. Foreslå avbøtende tiltak. Metode for å nå målene: Etablere en MIKE 11-modell for eksisterende forhold. Etablere en MIKE 11-modell for framtidig situasjon, basert på modellen i punktet over og ved å tilføye inngrepene ved E6. Kjøre de to modellene for å deretter å angi de hydrauliske forholdene i Ranaelva. Kvantifisere hvilken konsekvens anleggsarbeidene har på vannstanden i Ranaelva. Evaluere sensitiviteten av inngrepet for å kunne modellere usikkerheten i parametere. Foreslå avbøtende tiltak dersom det ansees som nødvendig. 2 g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

9 Datainnsamling 3 Datainnsamling Datainnsamlingen er beskrevet i dette kapitlet. 3.1 Projeksjonssystem og vertikalt datum AAS-Jakobsen informerte DHI om at projeksjonen er: Euref89 NTM sone 14 Det vertikale datumet er: N Eksisterende tverrsnitt fra tidligere studie På strekningen mellom Ranaleva og Langvassåga til Reinfossen demning benyttet vi tverrsnitt allerede innsamlet av Aas-Jakobsen. Figur 2 Plassering av tverrsnitt C, D, E og F, tverrsnitt B befinner seg oppstrøms samløpet i Langvassåga og er derfor ikke benyttet i denne studien. 3

10 Figur 3 Eksisterende tverrsnitt C, D, E og F dekker samløpet mellom Ranaelva og Langvassåga fram til Reinfossen demning. 3.3 Nye tverrsnitt innsamlet av Aas-Jakobsen DHI forespurte tverrsnitt i Ranaelva. Figur 4 Tverrsnittundersøkelse forespurt av DHI. 4 g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

11 Datainnsamling Figur 5 Feltdata innsamlet av Aas-Jakobsen. De feltinnsamlede dataene var i noen tilfeller ulike dem som ble forespurt av DHI. De faktiske tverrsnittene som er benyttet i modellen er ikke de samme som de opprinnelige forespurte. Dette har ingen betydning for anvendelsen av modellen. 3.4 LiDAR-data I tillegg til de feltinnsamlede dataene forespurt av DHI, framskaffet Aas-Jakobsen LiDAR-data. Dataene innsamlet i felt ble brukt til å definere elvebunnens tverrsnitt, og LiDAR-dataene til å forlenge tverrsnittene utover elvebredden. LiDAR-dataene er vist i Figur 6. 5

12 Figur 6 LiDAR-data. 3.5 Forsterkning av den nye veien Aas-Jakobsen framskaffet AutoCAD-profiler over veien. DHI påpekte at disse ikke er egnet til bruk i modellen ettersom profilene ikke inneholder geografiske koordinater. Isteden inkluderte Aas-Jakobsen i AutoCAD geometrien, som ble konvertert til GIS og brukt til å angi veiskulderen. Vi etablerte forsterkningen slik den er representert i tverrsnittene. Med denne informasjonen er den hydrauliske modellen enkel å revidere til å representere framtidige situasjoner, med den eneste forskjellen at tverrsnittene er erstattet. 6 g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

13 Datainnsamling Figur 7 Laget FyllingSkråning i GIS. GIS-laget FyllingSkråning ble brukt til å generere forsterkningen. Figur 8 Illustrasjon av hvordan forsterkningen blir innlemmet i det eksisterende tverrsnittet. I tverrsnittene er forsterkningen representert ved å innlemme den i de eksisterende XZtabellene, som illustrert i Figur 8. 7

14 Følgende bemerkninger gjelder i denne sammenheng: Forsterkningen er generert av de to linjene ved foten og skulderen, dvs. i tverrsnittet går helningen fra skulderen til foten. AutoCAD-filen opererer ikke med de nøyaktig samme tverrsnittene som vi bruker i MIKE 11, og det er derfor mulig at foten til forsterkningen ikke stopper ved tverrsnittet, i hvilket tilfelle er forsterkningens rette linje brukt for å bestemme skjæringspunktet mellom forsterkningen og MIKE 11-tverrsnittet. Angående skulderen er det ingen problem ettersom den er inkludert i tverrsnittet som en økning i høyde ved skulderpunktet (x, y). Effekten som vi anslår er relativt liten grunnet inngrepet på 4-6 m tilknyttet forsterkningen. Forsterkningen trenger derfor å bli nøyaktig representert i modellen ettersom unøyaktigheter kan bli av samme størrelsesorden som inngrepet forbundet med forsterkningen. 3.6 Grensebetingelser MIKE 11-modellen ble etablert med tre grensebetingelser: Ranaelva oppstrøms QR Langvassåga QL (punktkilde for å unngå «looped network») Reinfossens Q-H-forhold. Forhåndskalkulert H = f(ql+qr) Vannføringer Vannføringsstatistikker er oppgitt i Tabell 1 (NVE 2011). Tabell 1 Vannføring som funksjon av returperiode (NVE 2011). Plassering/re turperiode Snitt [m 3 /s] 10 år [m 3 /s] 20 år [m 3 /s] 50 år [m 3 /s] 100 år [m 3 /s] 200 år [m 3 /s] 500 år [m 3 /s] Ranelva Langvassåga Reinfossen g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

15 Datainnsamling Figur 9 Logaritmisk kurvetilpasning til Q(T)-kurver fra NVE (2011). Beregninger ble utført med returperioder år, mens dataene fra NVE (2011) kun dekker returperioder år. De logaritmiske kurvetilpasningene ble derfor brukt til å estimere 1-års vannføringene, som illustrert i Figur 9. Verdiene var 858 m 3 /s for Ranaelva, og 214 m 3 /s for Langvassåga. Verdiene er ikke nødvendigvis nøyaktige, men det er de høye vannføringene som er viktigst Vannføringskurve for Reinfossen Vannføringskurven (Q-H-kurven) er gitt av NVE (2003): Q [m (H 39.5 m) /s] = { 1.5, H < 43.7 m (H 39.5 m) (H 43.7 m) 1.5, H > 43.7 m NVE (2003) oppgir ikke usikkerheten til uttrykket over, men det er den eneste tilgjengelige uttrykket i denne studien. Høyeste regulerte vannstand (HRV) er m. Q-H-kurven er vist i Figur 10. 9

16 Figur 10 Q-H kurven til Reinfossen demning. NVE (2003) oppgir følgende informasjon: Det er to bunnluker i demningen, hver med en kapasitet på 150 m 3 /s. Ifølge reguleringer skal det så vidt mulig hindres at vannstanden overskrider høyeste regulerte vannstand (HRV). Reinfossen demning er i drift opp til en 50-årsflom (2000 m 3 /s). Konsekvenser for denne studien: Det interessante er vannstanden i Ranaelva langs den innsnevrede delen av E6. Vannføringen i Ranaelva er hoveddrivkraften for vannstanden i elva. Vannstanden blir påvirket Q-H-kurven i mindre grad. Langvassåga påvirker også vannstanden i Ranaelva indirekte ved å påvirke vannstanden i Reinfossen via Q-H-kurven. I beregningene er det antatt at returperioden er lik i de to elvene. 10 g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

17 Etablering av modellen 4 Etablering av modellen Etablering av modellen er kort dokumentert i denne seksjonen. To modeller ble etablert, en over den nåværende situasjonen og en inkludert forsterkningen. Det er kun tverrsnittene som skiller de to modellene. 4.1 MIKE 11-nettverk MIKE 11-nettverket strekker seg fra Reinfossen til oppstrøms den prosjekterte elvestrekningen. Tverrsnittene starter ved 0 m i enden oppstrøms. Figur 11 MIKE 11-nettverk. 11

18 Figur 12 MIKE 11-nettverk. Zoom langs forsterkningen som viser MIKE 11-nettverket og plassering av tverrsnittene. 4.2 Hydrauliske parametre Ingen data er tilgjengelig for elvebunnen. E-postkorrespondanse med Aas-Jakobsen har bekreftet at elvebunnen består av mye grovere materiale enn dataene som er tilgjengelige for Langvassåga. Tatt i betraktning at Langvassåga er mer utsatt for bakevje og Ranaelva har frie strømningsforhold, er informasjonen fornuftig. Etter hva vi er kjent med, finnes det ingen aktuelle observasjoner av vannstanden tilgjengelig for modellkalibrering. Det er likevel ikke vanskelig å estimere et fornuftig Manning-tall for en elv som Ranaelva, se Tabell g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

19 Etablering av modellen Tabell 2 Verdier for Manning n ( 4.3 Grensebetingelser Det er tre grensebetingelser: Oppstrøms vannføring i Ranaelva Oppstrøms vannføring i Langvassåga Reinfossen Q-H 4.4 Generering av tidsserier til modellen Beregningene er utført med antagelsene: Returperiode år Stabile forhold (steady state) (med tidsvarierende grensebetingelser) Returperioden er lik i de to elvene Nedstrøms vannføring følger Q-H-kurven til Reinfossen 13

20 Figur 13 Grensebetingelser som funksjon av returperiode. Med disse tidsseriene er det enkelt å kjøre en modell for alle returperioder mellom år. 4.5 Modell over framtidig situasjon Modellen over den framtidige situasjonen ble etablert ved hjelp av grunnlinjemodellen ved å erstatte tverrsnittene med tverrsnitt hvor forsterkningen er inkludert. 4.6 Alternativ bakevjeberegning For å kunne ha en enklere beregning som referanse, inkluderte vi en enkel bakevjeberegning av vannstanden kun på den aktuelle strekningen, dvs m med vannstanden ved 679 m som grensebetingelse. Vannstanden ved neste stasjon ble deretter beregnet ved hjelp av Mannings formel: H(i + 1) = H(i) + (x(i) x(i + 1)) Q 2 M 2 A 2 R 4/3 Grunnen til å bruke denne beregningen i tillegg til mer komplekse dynamiske MIKE 11- strømningsbergeninger, er at beregninger av bakevje alltid vil heve vannstanden ved inngrep i tverrsnittene. Dette er ikke alltid tilfelle for en hydraulisk modell som også tar hensyn til treghetsmoment, som er høy på den aktuelle elvestrekningen. 14 g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

21 Resultater og diskusjon 5 Resultater og diskusjon Dette kapitlet inneholder resultater med diskusjon. 5.1 Resultater av grunnlinje- og forsterkningsmodellen Vannstandprofil med returperiode 200 år samt oppstrøms Q-H-kurve vil bli vist. Dimensjonerende forhold er 200 år, mens Q-H-kurven er nyttig for å se variasjonen i tid. De faktiske hydrauliske forholdene med forsterkningen vil også bli vist med dagens situasjon som referanse. Forskjellen mellom de to modellene angir konsekvensen av inngrepet, og vil bli analysert i den neste seksjonen Figur 14 Simulert vannstandprofil i Ranaelva fra Reinfossen til oppstrøms for eksisterende forhold (baseline) og 200-årsvannføring. 15

22 Figur 15 Simulert vannstandprofil i Ranaelva langs forsterkningen for en 200-årsvannføring ved eksisterende forhold (baseline) og med forsterkning (revetment). De beregnede vannstandprofilene viser at inngrepet ikke alltid fører til en økning i vannstand. Dette er typisk for små endringer i elvetverrsnitt i tilfeller med høye strømningshastigheter. Figur 16 Simulert Q-H-kurve ved grensen oppstrøms, for eksisterende forhold (baseline) og med forsterkning (revetment). 16 g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

23 Resultater og diskusjon Figur 17 Bakevjeberegninger for 200-årsvannføring ved dagens situasjon (baseline) og modellen inkludert forsterkninger (revetment). Resultatene av bakevjeberegningene er vist i Figur 17: Bakevjeberegningene er til referanse. Inngrepet fører alltid til en økning i vannstand i bakevjeberegningene. Vannstandprofilene er ganske ulike, mens økningen i vannstanden på den aktuelle strekningen er lik i de to beregningene. 5.2 Konsekvens av anleggsarbeid Konsekvensen anleggsarbeidet er kvantifisert ved å benytte forskjellen mellom forsterkning- og grunnlinjemodellen, basert på følgende definisjon: Indusert vannstandsøkning = vannstand ved framtidig situasjon minus vannstand ved eksisterende forhold Merk at den induserte vannstangsøkningen kun er et resultat av endringer i tverrsnittene, ettersom vannføringer, vannstanden ved Reinfossen og alle øvrige parametere er uendrede. 17

24 Figur 18 Simulert indusert profil over vannstandsøkning langs Ranaleva for en dimensjonerende 200- årsflom, hydraulisk modell og bakevjeberegninger. Den induserte økningen i vannstandprofil for en dimensjonerende 200-årssituasjon er vist i Figur 19: Størrelsen på økningen i vannstand er lik i de to beregningene. Bakevjeberegningen øker alltid vannstanden grunnet innsnevringen av strømningsområde. Figur 19 Simulert Q-ΔH kurve ved grensen oppstrøms. Variasjonen i vannstand mot returperiode er illustrert i Figur 19: Økningen i vannstand er rundt 9-10 cm for alle variasjoner av vannføring. Oppsummert vil anleggsarbeidet føre til endringer i vannstand på rundt 10 cm. 5.3 Strømningshastigheter Strømningshastighetene er analysert i dette avsnittet for returperiode 200 år. Både bakevjeberegningene og den hydrauliske modellen blir vurdert. 18 g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

25 Resultater og diskusjon Figur 20 Beregnet gjennomsnittshastighet langs den aktuelle strekningen for returperiode 200 år, for modellen over grunnlinjen (baseline) og forsterkningen (revetment). Strømningshastighetene langs den aktuelle strekninger er vist i Figur 20: Effekten er mye større enn effekten på vannstanden. Intuitivt virker ikke dette logisk, ettersom vannstanden ikke endres mye. Likevel bør man huske at sammenlikningen mellom resultatene fra modellene over grunnlinjen og forsterkningen viser at hastighetene øker grunnet reduksjon i strømningsarealet. Denne effekten er mye mindre for endringer i vannstand. Noen hastighetsverdier (til bruk ved f.eks. erosjonsbeskyttelse): Grunnlinje: maksimal hastighet langs stekningen er 3,48 m/s Forsterkning: maksimal hastighet langs stekningen er 4,07 m/s Figur 21 Simulerte strømningsarealer langs den aktuelle strekningen for vannstandprofilen til grunnlinjen (dvs. at det er antatt uendret vannstand) og forsterkningsmodellen. 19

26 For å kunne illustrere hvordan hastighetene er drevet av strømningsareal, ble også strømningsarealene på strekningen beregnet, se Figur 21: Reduksjonen i strømningsareal er svært betydningsfull, opptil 14 % ved 350 m. Tverrsnittene viser at inngrepet i elven i enkelte tverrsnitt er 2-4 m mer enn hva som er skissert i forslaget. Det reduserte strømningsarealet er drivkraften til økningen i strømningshastigheten. 5.4 Sensitivitet for strømningsmotstand Her tester vi sensitiviteten ved bruk av bakevjemodellen. Strømningsmotstanden reguleres som følgende: Valgt M = 30 m 1/3 /s Lav motstand M = 40 m 1/3 /s Høy motstand M = 20 m 1/3 /s Figur 22 Bakevjeberegning: Simulert indusert profil over økt vannstand langs Ranaelva for returperiode 200 år, med tre ulike Manning-verdier. Analysen viser at den induserte økningen I vannstand er høyere for høyere motstand. Det er konsistent med forventningene. Indusert vannstandsøkning er opp til 14 cm. 5.5 Sensitivitet for vannføring i Langvassåga De to elvene er ikke godt korrelert når det gjelder returperiode, noe som ikke er uvanlig. Det er usikkert hvordan de korrelerer. Vi vet likevel at systemet oppfører seg slik at under den første vårflommen i Ranaelva blir vannstanden i Langvatnet, oppstrøms Langvassåga, redusert til 41 m (DHI 2016). Nedenfor blir konklusjonene sammenliknet med nullstrøm i Langvassåga. Ingen strøm i Langvassåga vil føre til en lavere vannstand via Q-H-kurven. Den lavere vannstanden vil i noen grad påvirke plasseringen av inngrepet, selv om det ikke er forventet at Reinfossen vil ha stor innflytelse. 20 g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

27 Resultater og diskusjon Figur 23 Beregnede profiler over vannstand fra Reinfossen brukt til å modellere oppstrøms med 200- årsflom eller nullstrøm i Langvassåga. Vannstandprofiler er vist i Figur 23. Vannstanden er redusert ved Reinfossen grunnet fraværet av vannføringen på 450 m 3 /s i Langvassåga. Effekten forsvinner retning oppstrøms. Ved Reinfossen er vannstanden redusert med 73 cm, og med 9 cm oppstrøms. Figur 24 Bakevjemodellen med påvirkning av vannføringen i Langvassåga: Beregnet indusert profil over vannstandsøkning. Korrelasjonen mellom vannføringen i Langvassåga og Ranaelva er en stor usikkerhet, men har likevel liten betydning for konklusjonene i denne studien. 5.6 Bakevje oppstrøms anleggsområdet Bakevje oppstrøms prosjektområdet blir ikke nevnt i forslaget. Det bør likevel nevnes at økt vannstand på den aktuelle strekningen vil avta mot uforhindrede forhold over en gitt lengde retning oppstrøms. 21

28 Dette betyr at den potensielle flomrisikoen vil være høyest i anleggsområdet (i en bakevjeberegning vil risikoen være høyest oppstrøms inngrepet), og avta mot ingen vannstandsøkning i en avstand oppstrøms. Bakevjekurven oppstrøms anleggsområdet er ikke beregnet, ettersom det ikke ble foreslått. 5.7 Foreslåtte avbøtende tiltak Ettersom vannstandsøkningen er svært liten, ser vi ingen grunn til å foreslå avbøtende tiltak. Følgende standardmetoder kan likevel benyttes: Økte dybden på vassdraget Åpning på den andre siden (uvisst om det er praktisk). Økningen i strømningshastighet er mye mer betydningsfull og bør inkluderes i beregninger av erosjonsbeskyttelse av forsterkningen. Økningen i hastighet er i seg selv likevel ikke et problem. 22 g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /

29 Konklusjon 6 Konklusjon Oppsummert viser beregningene at man kan forvente en økning i dimensjonerende vannstand på 8 14 cm på grunn av den planlagte vegforsterkningen. Det vil være enkelt å kompensere for denne lille vannstandsøkningen ved avbøtende tiltak. Dimensjonerende hastighet ved en 200-års flom vil øke fra 3,5 m/s til 4,1 m/s. Dette vil man ta hensyn til under dimensjonering av erosjonsbeskyttelse. Under normale vannføringer vil man ikke oppleve noen vesentlige endringer i strømningshastighetene i området. Konstruksjon av forsterkningen vil føre til at strømningshastigheter under en dimensjonerende 200-års flom øker. Den maksimale (tverrsnittgjennomsnitt) strømningshastigheten med returperiode 200 år øker fra 3,48 m/s til 4,07 m/s. Dette vil være av betydning for dimensjoneringen av erosjonsbeskyttelsen. Påvirkningen på vannstanden er ikke entydig grunnet sterke treghetseffekter. Den hydrauliske modellen viser at vannstanden kan øke med opp mot 10 cm, men at den også kan reduseres med opp mot 15 cm enkelte steder. Bakevjeberegninger ble utført for å kontrollere resultatene, og for å demonstrere hvordan bakevjeberegninger alltid øker vannstanden når inngrepet er inkludert i tverrsnittene. Bakevjeberegningene viser en indusert vannstandsøkning oppstrøms tiltaket på rundt 8 cm. Sensitivitetstester viser at økningen i vannstand er sensitiv mot strømningsmotstand, slik at økningen i vannstand bør antas å bli på mellom 8 14 cm under dimensjonerende flom. I beregningene har vi benyttet standard antagelse om at 200-årsflomtoppen forekommer samtidig i begge elvene, noe som ikke nødvendigvis er en god antagelse. Resultatene er likevel ikke sensitive mot vannføringen i Langvassåga på grunn av den avtagende effekten ved anleggsområdet fra Reinfossen demning. Merk av prosjektet ble planlagt slik at vannstandprofilen ble beregnet fra Reinfossen demning til anleggsområdet, ettersom vannstanden ved Reinfossen er en passende grensebetingelse i modellen. Resultatene er ikke sensitive mot vannstanden ved Reinfossen. 23

30 7 Referanser /1/ NVE (2003) Flomsonekart, Delprosjekt Røssvoll, NVE /2/ NVE (2011) Hydrologiske vurderinger i forbindelse med ny bru over Langvassåga i Rana i Nordland, NVE g1etx1pd.kiv.doc / RSB-SNT /